Innkomne resolusjoner til fylkesårsmøtet 2016
|
|
- Selma Løken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SAK 8. Resolusjoner Innkomne resolusjoner til fylkesårsmøtet 2016 Res nr: Tittel: Fra: 1 Flyktningar -fridom, fred og demokrati Trondheim Senterparti 2 Oppvekst og utdanning Trondheim Senterparti 3 Fylkesreisekort Ola Husa Risan Åfjord, Bjugn, Rissa, Osen 4 Kommuneøkonomi og Roan Senterparti 5 Meldal Senterparti sitt innspill i forbindelse med høringen av Trøndelagsutredningen Meldal Senterparti 6 Tunell Malvik Senterparti 7 Oppbygging av fond til nydyrking Hemne Senterparti 8 Kollektivtransport i distriktet Selbu Senterparti 9 Selvforsyning Oppdal Senterparti 10 Tilskudd til nydyrking og grøfting Oppdal Senterparti 11 Investeringstilskudd Oppdal Senterparti 12 Fjellregionen Oppdal Senterparti 13 Økt melkeproduksjon Bra for klimaet Trondheim Senterparti 1
2 Flyktningar -fridom, fred og demokrati Trondheim Senterparti vil ta ansvar lokalt i den flyktningekrisa vi no ser. Vi vil jobba for at universelle menneskerettar vert dekka for dei menneska som treng vern i lokalmiljøet vårt. Utover dei grunnleggjande behova er det trong for meiningsfulle aktivitetar i eit menneskeliv. Vi i Trondheim Senterparti vil vera pådrivarar for at dei som skal vera her får oppleva høg livskvalitet, mellom anna gjennom gode norskopplæringsprogram, aktivitetar som skapar medvit om fred, fridom og demokrati og meir praktisk retta oppgåver og jobb tilbod. Slik vil vi unngå at liv vert sett på vent og i staden leggja grunnlag for godt samfunnsengasjement Oppvekst og utdannig Trondheim Senterparti vil jobba for auka pedagogtettleik og at fleire har fagbrev innan barne- og ungdomsarbeid i skulen og barnehagane. Vi vil og syta for at skule og barnehage i større grad legg vekt på å utvikla praktisk og estetisk kompetanse i opplæringa av barn og unge. Det krev tilsette som sjølv har brei praktisk kompetanse Fylkesreisekort Det er i Sør-Trøndelag en utfordring å få et godt nok kollektivtilbud i distriktene. For det første er tilbudet for dårlig slik at det vanskeliggjør bruken, og for det andre så er det for få som benytter seg av tilbudet. Senterpartiet ser at dette har en sammenheng og vi er avhengige av å arbeide med denne utfordringen for å bedre tilbudet. Vi må gjøre det mer hensiktsmessig og lettvint å bruke kollektivtransport og gjennom å øke bruken muliggjøre et bedre tilbud. Pendlere, studenter og andre i distriktet er avhengig av at det arbeides med et bedre tilrettelagt tilbud. Det er også helt avgjørende for videre utvikling i distriktene at et bedre kollektivtilbud kommer på plass. Et tiltak som vil medføre enklere bruk er et felles reisekort for AtBs og NSBs avganger i fylket. Innenfor sonen Stor-Trondheim eksisterer det i dag en slik ordning der man betaler for et periodekort og har dermed adgang til å bruke dette kortet på alle avganger hos AtB og NSB - trønderbanen. Gjennom å sørge for et fylkeskort der også beboere utenom Stor-Trondheim kan reise på denne måten, vil man gjøre det langt mer lettvint å benytte seg av kollektivtransport. Dette vil forhåpentligvis føre med seg økt bruk og, et større og bedre tilbud. Fylkeskommunen må også gå i dialog med NSB for at reisekortet kan brukes på regionrutene. Kommunene i utkanten opplever at det satses litte på trønderbanen derfor må regionrutene inn i en slik ordning. Arbeide for større bruk og et bedre kollektivtilbud gjennom etablering av et fylkesreisekort for hele Sør-Trøndelag
3 Kommuneøkonomi En god kommuneøkonomi er viktig for å opprettholde gode tjenester for innbyggerne i hele Norge og at kommunene er med på å styre sitt eget inntektsgrunnlag er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Det forutsetter at det finnes rom innenfor rammene til kommunene til å gjøre økonomiske prioriteringer. De økonomiske virkemidlene er også en viktig forutsetning for å skape vekst i kommunene. Uten mulighetene til å få kompensasjon når kommuner velger å bruke areal til næringsformål fremfor andre formål, vil det sannsynligvis bli mindre næringsutvikling og færre muligheter til å benytte seg av naturressurser. Sør-Trøndelag Senterparti mener derfor det er viktig at kommunene sitter igjen med sin del av inntektene når næringslivet benytter seg av naturressurser i kommunen. På dette grunnlaget sier Sør-Trøndelag Senterparti nei til bruk av økonomiske tvangsmidler i forbindelse med kommunereformen, ja til innføring av en kommunal arealbeskatning for havbruksområder og ja til en videreføring av dagens system for eiendomsskatten. Nei til økonomiske tvangsmidler i forbindelse med kommunereformen Den siste tiden har det blitt tydelig at regjeringens snakk om at kommunereformen skulle gjennomføres frivillig kun var tomprat. Det blir blant annet foreslått endringer i basistilskuddet, hvorav en av de foreslåtte scenarioene vil innebære at 320 kommuner mister en samlet inntekt gjennom basistilskuddet på 2,4 milliarder, og en omdisponering av veimidlene til fylkeskommunene på 50 millioner til infrastrukturtiltak i de kommunene som velger å slå seg sammen. En god kommuneøkonomi, uavhengig av størrelsen på kommunen, er nødvendig for å gi innbyggerne gode tjenester. Sør-Trøndelag Senterparti støtter derfor ikke disse endringene i tildelingene til kommunene som regjeringen foreslår. Arealbeskatning for naturressurser Det er avgjørende å gi kommunene muligheter til å skattlegge bruk av naturressurser for at det skal være interessant for kommunene å tilrettelegge for dette. Å gjøre naturressurser og areal tilgjengelig for næringslivet båndlegger ofte disse områdene over lang tid og det har vært en utvikling der arbeidsplassene i stadig større grad er lokalisert utenfor kommunene. Sør-Trøndelag Senterparti vil kompensere for dette ved å gi kommunene mulighet til å ha arealbeskatning på naturressurser. Et eksempel på dette er havbruk. Vertskommunene for lokaliseringen av oppdrettsanlegg avstår til dels store områder av sitt sjøareal til dette, og har lite eller ingen ting igjen for dette. På grunn av at eierselskapene med sine hovedkontorer lokaliseres bare enkelte steder i landet, stort sett langt unna selve merdene og vertskommunene til disse, er det i dag en stor grad av tilfeldighet hvilke av vertskommunene for oppdrettsanlegg som får ta del i verdiskapingen. Sør Trøndelag Senterparti vil at alle vertskommuner for oppdrettsnæring skal få en større andel og prinsipielt lik og rettferdig del av verdiskapingen som skapes i våre kystnære farvann. Systemet bør ha en beregningsmodell der produsert kvantum fisk og antall stykker smolt legges til grunn. Eiendomsskatten Eiendomsskatten er et viktig virkemiddel for lokaldemokratiet. Den gir kommunene muligheten til å påvirke skattenivået til sine innbyggere og kommunes inntekter innenfor rammene satt av staten. 3
4 Sør-Trøndelag Senterparti er positiv til det handlingsrommet dette gir kommunene, ved at de kan velge å ha fritak fra eiendomsskatten eller ha skatten i ulike varianter. Derfor mener Sør-Trøndelag Senterparti at kommunene fremdeles må stå fritt til å vedta eiendomsskatt innenfor de gjeldende rammene. Sommeren 2015 sendte Finansdepartementet et forslag om å endre reglene for eiendomsskatt på verk og bruk for å unngå skattelegging på maskiner der det ene forslaget var at produksjonsutstyr og installasjoner skulle fritas fra eiendomsskatten, mens det andre gikk på å fjerne verk og bruk som egen kategori. Sør-Trøndelag Senterparti er negative til dette forslaget, fordi dette innebærer en stor innskrenkning av det lokalpolitiske handlingsrommet og vil innebære en betydelig svikt i inntektene til mange kommuner. En slik endring i rammene for eiendomsskatten vil derfor være uaktuelt så lenge kommunene ikke blir kompensert for inntektstapet gjennom andre ordninger. Sør-Trøndelag Senterparti vil: - opprettholde dagens ordning for den kommunale eiendomsskatten - videreføre dagens ordning for skattelegging av verker og bruk Meldal Senterparti sitt innspill i forbindelse med høringen av Trøndelagsutredningen. Meldal Senterparti mener det er gjort et bra stykke arbeid og at Trøndelagsutredningen er utarbeidet i god mening, men kan ikke fri seg fra å mene at den passer godt inn i den sentraliseringsprosessen som gjennomsyrer alt, både politisk og Statlig arbeid pt. Meldal Senterparti mener at hvis en sammenslåing av fylkene kan sikre Fylkeskommunen som politisk nivå, er det et argument for. Vi mener at folket må få være med og si sin mening gjennom en folkeavstemming. Hvis folket mener det er best med et Fylke, så kan Meldal Senterparti være med på det. Ved evt. fylkessammenslåing, mener Meldal Senterparti at det må være samlokalisering av politiskog administrativt nivå, gjerne Steinkjer. Meldal Senterparti mener helt klart at Fylkeskommunen må tillegges flere oppgaver Tunell Sør-Trøndelag Senterparti krever at to spor i tunell mellom Ranheim og Hommelvik prioriteres i planene for utvikling av trønderbanen. To spor i tunell vil redusere reisetida mellom byene i Nord-Trøndelag og Trondheim vesentlig og binde sammen de befolkningstette områdene i Trøndelag til ett arbeidsmarked. Det vil sørge for at Trondheim får en flytogløsning som er raskere og mer miljøvennlig enn både flybuss og flytaxi. Det vil sørge for at strandlinja gjennom Malvik kan frigjøres til friluftsaktiviteter og for boligbygging i landlige men sentrumsnære områder uten å bygge ned matjord. To spor i tunell er et sjumilssteg for trøndersk livskvalitet og trøndersk konkurranseevne. 4
5 Oppbygging av fond til nydyrking Dyrket mark er en ressurs vi må ta vare på i Norge. Når vi tenker på befolkningsøkningen på verdensplan og Norges selvforsyningsgrad, er det bekymringsfullt at deler av matjorda tas til andre formål. SP er imot nedbygging av dyrket mark, men av erfaring vet vi at nedbygging også vil skje i tiden fremover. Det er vanskelig å stå imot når krav om infrastruktur som veier og boligfelt dukker opp, trykket er spesielt stort i sentrale strøk. Fondet vi foreslår å bygge opp vil bidra til å erstatte de arealene som blir nedbygd. De som kjøper dyrka mark til andre formål enn matproduksjon, blir belastet med en ekstra kostnad. Dette beløpet settes inn på nevnte fond. Kjøper vil da vurdere tomteprisen, opp mot alternativer som ikke er dyrket mark. Tomteprisen er bare en del av kjøpers totalkostnad ved utnytting av arealet. Verdien av dyrket mark i forhold til annet areal vil bli synliggjort. Fondet kan for eks benyttes fylkesvis/ regionalt, til fordeling etter søknad. Målet med støtte til nydyrking, vil være å beholde / øke det totale arealet av dyrket mark i Norge Kollektivtransport i distriktet Distrikta har behov for et godt transport tilbud. Alle har ikke mulighet til å kjøre egen bil. Det kan være ungdom og eldre, sykdom og andre årsaker til at bilkjøring ikke er aktuelt. De aller fleste av oss ønsker å være selvhjulpne, og dersom det ikke finnes et tilbud om kollektivtransport så vil mange måtte vurdere om hvor de kan bo. Dårlig tilbud innen kollektivtransport vil føre til sterkere sentralisering. Ved bosetting av flykninger blir også transport muligheter en viktig faktor som blir vurdert når bosted skal velges. Senterpartiet ønsker å ta i bruk mer bestillingstransport. Disse kollektivtilbudene deles inn i to typer transport: Tilbringertransport: En tjeneste hvor kunden kan bli transportert til andre kollektivruter til og fra hjemmet eller bussholdeplass. Servicetransport: ruter som går til faste punkter med fast avgangstid med en bestemt hensikt, for eksempel handleturer. Bestillingstransporten er styrt av etterspørsel. Bestillingene samordnes for å utnytte ressursene best mulig. Transportmiddelet (taxi, maxi-taxi eller buss) blir tilpasset etter antall reisende. Du betaler det samme som en bussbillett. Bestillingstransport kjører kun når noen har bestilt. Derfor kan man med et slikt tilbud gi et bedre kollektivtilbud i distriktene. Skolebussen har blitt brukt til slik transport ute i distriktet, men ved skolefri blir det ingen tilbud. 5
6 Det er meget viktig at personer med lokalkunnskap blir tatt med på råd når endringer av rutetilbudet blir planlagt Selvforsyning Den norskproduserte delen av matforbruket, selvforsyningsgraden, er nå mindre enn 40 %. Både jordbruksvarer og fisk er med. Det er ikke tatt hensyn til eksport av mat eller import av fôr. Korrigert for import av fôr - råvarer til dyr alene går selvforsyningsgraden ned ytterligere prosentpoeng. Lav forsyningsgrad gjør oss sårbare ved nasjonale og internasjonale kriseår i landbruket. I vinterhalvåret har Norge store begrensninger i å produsere ekstra mat. Når matvarekjedene signaliserer at vi i Norge kun har 30 dagers matvarelager vil en eventuell matkrise i vinterhalvåret kunne skape ekstreme utfordringer for Norge. Verdens befolkning vokser, samtidig som klimaendringer gjør matproduksjon vanskeligere. I tillegg til forventet befolkningsvekst vil innvandringen til Norge etter all sannsynlighet bare fortsette. Vi har ingen anelse om hvor stor befolkningsøkningen vil bli i årene som kommer. Med bakgrunn i de opplysningene ser vi det som nødvendig å øke selvforsyningsgraden til over 50 % Tilskudd til nydyrking og grøfting Kun 3 % av Norge er dyrket landbruksareal. I henhold til framtidens behov for økt matproduksjon er det nødvendig å stimulere landbrukssektoren til å dyrke mer areal i Norge. Ved å innføre tilskudd til nydyrking på pr. daa vil det være større sannsynlighet for at mer areal dyrkes og vi produserer mer mat, slik det anbefales i FN`s klimarapport Investeringstilskudd Kravet om løsdrift etter 7 sjette ledd trer i kraft 1. januar 2024 for husdyrrom som ble bygget før 1. januar 1995, og som var i bruk til storfe 22. april 2004 og har vært i sammenhengende bruk siden. Kravet vil kreve store investeringer for matprodusenter i hele landet. For å unngå at matprodusenter legger ned drifta vil det bli nødvendig med investeringstilskudd for å sikre at matprodusentene derimot investerer og iverksetter ombygging av sine driftsbygninger for å imøtekomme løsdriftskravet. Innovasjon Norge har i flere år tilbudt et investeringstilskudd på maksimum 30 % av investeringskostnaden med et tak på maksimalt kr kr. Dette investeringstilskudd har stimulert til investeringer, men vi ser at 30 % ikke er tilstrekkelig for å omorganisere drifta innen Vår påstand er derfor at investeringstilskuddet er for lite til at matprodusentene på mindre og mellomstore bruk tar risikoen til å investere. 6
7 Vi foreslår at investeringstilskuddet økes til 50 % med et investeringstak på med mål om å øke brukenes størrelse. Vi foreslår i tillegg at investeringstilskudd legges utenom jordbruksoppgjøret, gjerne via Innovasjon Norge Fjellregionen Fjellregionen er et begrep som allerede er etablert og forankret i flere kommuner. Landbruksorganisasjonene og fagmiljøene i Oppdal og Rennebu kommune har i flere år vært del i et samarbeid under paraplyen Fjellandbruket i Oppdal og Rennebu. Dette samarbeidet har knyttet fagmiljø sammen og bidratt til at mange utviklingstiltak er iverksatt i Oppdal og Rennebu. Det vil være naturlig at Oppdal (og Rennebu) blir en del av fjellregionen i tiden framover. Vi foreslår at fjellregionen tildeles økonomisk støtte for å utvikle: Landbruket Turisme Kollektivtransport, herunder tog og buss Annen næringsutvikling ØKT MELKEPRODUKSJON BRA FOR KLIMAET Den mest klimasmarte måten å produsere rødt kjøtt på er i kombinasjon med melkeproduksjon. I Norge gir det et utslipp på 15 kg CO2 ekvivalenter per kg kjøtt, mens kjøtt produsert med ammekyr gir rundt 30 kg. Rundt 75 % av norsk storfekjøtt kommer fra kombinasjonen melk og kjøtt slik at utslippet i snitt er på knapt 18 kg. Norge importerer 20 % av storfekjøttet vi spiser. I snitt har dette kjøttet et utslipp på hele 42 kilo CO2-ekvivalentar per kilo kjøtt Dersom det importerte kjøttet ble erstattet fra kombinasjonen melk og kjøtt, ville det gi betydelig reduksjon i klimautslippet. Dessverre er det det motsatte som er i ferd med å skje når eksportstøtten for Jarlsbergost avvikles. Uten tiltak fra myndighetene kan det bety en nedgang i melkeproduksjonen på opp mot 8 %, slik at en større del av kjøttet må produseres med ammekyr eller importeres, noe som vil øke klimagassutslippet Men det finnes løsninger. Norge importerer mer ost enn vi eksporterer. Vår import av melk til produksjon av syrna drikkeprodukter er like stor som melka vi bruker til produksjon av Jarlsberg ost for eksport, og vi importerer betydelige mengder med yoghurt. Vi importerer altså melk og melkeprodukter som tilsvarer et volum av melk som er mer enn dobbelt så stort som det som brukes til å produsere Jarlsberg for eksport. Selv om bortfall av eksportstøtten til Jarlsberg ost faller bort og produksjonen av Jarlsberg ost for eksport da kan gå mot null, er det derfor rom for økt norsk melkeproduksjon om vi kutter betydelig i importen. 7
8 Også for klimaets skyld ber derfor Sør-Trøndelag Senterparti myndighetene om å legge til rette for økt produksjon av kombinasjon melk og kjøtt basert på norske resurser
Innkomne resolusjoner til fylkesårsmøtet 2016
SAK 8. Resolusjoner Innkomne resolusjoner til fylkesårsmøtet 2016 Res nr: Tittel: Fra: 1 Ja til Trøndelag 2 3 Fylkesreisekort for bedre kollektivtilbud Øk sjølforsyningsgraden Media, Stortingsgruppe, Nord
DetaljerBestillingstransport i Verran kommune
Bestillingstransport i Verran kommune Det skal være et godt utbygd kollektivtilbud for alle innbyggere i Nord-Trøndelag. Derfor opprettes tilbud med bestillingstransport i hele fylket. Nå er turen kommet
DetaljerUngdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen
Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten
DetaljerMuligheter og utfordringer
Fortsatt egen kommune (0-alt.) Muligheter og utfordringer 1 : Agenda Hvorfor kommunesammenslåinger? Demografisk utvikling Økonomi Ekspertutvalgets kriterier Nye oppgaver for kommunene Interkommunale løsninger
DetaljerAure som egen kommune. «Null-alternativet»
Aure som egen kommune «Null-alternativet» Sentrale mål for kommunereformen Bærekraftig og økonomisk robust kommune Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati
DetaljerLørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019
Lørenskog Senterparti Program for valgperioden 2015-2019 Et aktivt og inkluderende lokalsamfunn gir trygghet og trivsel, og mulighet for et godt liv for den enkelte. Lørenskog er en flott kommune å bo
DetaljerKommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag
Kommunereformen prosessen i Sør-Trøndelag Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord Konferanse «kultur i nye kommuner», Frøya 29-30. september Kultur Film Musikk Frivillighet Attraktivitet medier Litteratur Demokrati
DetaljerKommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg. Foto: Geir Hageskal
Kommunereformen rådmannens forslag - oppgaver og retningsvalg Foto: Geir Hageskal Rådmannen, januar 2015 Rådmannens forslag Hva er grunnlaget for å gå videre med TK+4 og TK+6? Hvorfor ønsker TK flere oppgaver?
DetaljerUTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK (RPBA) I VESTFOLD
1 av 5 Til Vestfold Fylkeskommune Regionalsektoren Svend Foynsgate 9 3126 TØNSBERG Vår saksbehandler Amund Kind Deres dato Deres referanse UTTALELSE TIL MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER FOR REGIONAL PLAN
DetaljerAURE KOMMUNE. Rutetabell gyldig frå 05.01.2015 BESTILLINGSTRANSPORT
KOMMUNE Rutetabell gyldig frå 05.01.2015 BESTILLINGSTRANSPORT OM FRAM FLEXX FRAM FLEXX BESTÅR AV DESSE TILBODA: FRAM Flexx er bestillingstrafikk og inngår som ein del av det ordinære kollektivtilbodet
DetaljerSør-Odal. - Kommunesammenslåing
Sør-Odal - Kommunesammenslåing Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på telefon. Det er intervjuet 2200 personer i Glåmdalsregionen: 300 personer fra Sør-Odal 300 personer fra Nord-Odal 300 personer
DetaljerFOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015
FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN Leinesfjord 12. Mai 2015 AGENDA 1) Innledning om reformen 2) Alternativer for Steigen 3) Salten Regionråd, Mulighetsstudier for Salten (BDO) 4) Viktige temaer for Steigen
DetaljerKommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016. Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler
Kommunereformen Dialogmøte nr 1 den 25.april 2016 Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner Tema : Kommunen som samfunnsutvikler Felles arbeidsgruppe v/ Sidsel Haugen seniorrådgiver rådmannens stab, Sandnes
DetaljerFylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag
Foto: Eskild Haugum Fylkesbildet Oversikt og konsekvenser for kommunene i Sør-Trøndelag Vårkonferansen 2016 Frode Rabben og Stule Lund Kommunal- og samordningsstaben 2 Befolkningsutviklingen i 2015 1,07
DetaljerFoto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange
Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerRegionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag
Regionale tyngdepunkt i Sør-Trøndelag Presentasjon for Orkdal regionråd, Børsa, 13.12.2013 NIBR-rapport 2013:13 Frants Gundersen Bjørg Langset Kjetil Sørlie Vidar Vanberg Norskehavet Kyrksæterøra Brekstad
DetaljerSør Odal R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker. Deres ref:
Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 02.12.2015 Deres ref: Sør Odal Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen
DetaljerKommunestyret i Rindal kommune, Onsdag 25. juni 2014 Resyme av gruppeoppgave angående kommunereformen.
Kommunestyret i Rindal kommune, Onsdag 25. juni 2014 Resyme av gruppeoppgave angående kommunereformen. Vedlegg 1: Innspill til gruppearbeid Vedlegg 2: Spørsmål Vedlegg 3: Svar fra gruppene 1 Resyme av
DetaljerPartiprogram for perioden 2015 2019
Partiprogram for perioden 2015 2019 Skape og dele Framtidas lokalsamfunn Nærmiljøet og lokalsamfunnene er rammene for livene våre. Arbeiderpartiet tror på sterke fellesskapsløsninger, fordi vi får til
Detaljer2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?
2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for
DetaljerValget 2015 er et retningsvalg
Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet
DetaljerFremtidig behov for ingeniører 2016
Fremtidig behov for ingeniører 06.0. 06 Utarbeidet for: NITO v/ Petter Teigen Utarbeidet av: Lise Campbell Lehne Innhold s. s. Oppsummering Bakgrunn og Prosjektinformasjon s.8 Dagens situasjon s. Ansettelse
DetaljerSør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling
Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting
DetaljerUlike mennesker. Like muligheter.
Nord-Odal SVs program for perioden 2008-2011 Ulike mennesker. Like muligheter. Skal mennesker trives og ha det bra, trenger vi andre verdimål enn bare kroner og øre! 1 Ulike mennesker. Like muligheter.
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
Detaljer-Kontroll på at inntekter i kommunen vert brukt på OSTERØY. -Sjølvstendig prioritering av investeringar.
Framtidig kommunestruktur Gruppearbeid Valestrand barneskule 02.05.2016 Lokaldemokrati Økonomi Tenestetilbod Identitet Samfunnsutvikling Andre/generelle FORDELAR ÅLEINE -Innflytelse på politikarane. -Eigarskap
DetaljerTELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011
TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011 LANDBRUKSMELDINGA EINAR FROGNER STYREMEDLEM NORGES BONDELAG MJØLKEBONDE OG KORNBONDE Landbrukets utfordringer Fø folk nær 7 mrd mennesker - mat I overkant av 1 mrd
DetaljerTil: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette
DetaljerHvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?
Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene? Kollektivtrafikkonferansen 03.11.15 Elisabeth Enger Jernbanedirektør
DetaljerFORORD... 3. 2. POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7
Pr. juni 2005 Sel kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 VISJON OG HOVEDMÅL... 4 VISJON... 4 HOVEDMÅL... 4 HOVEDUTFORDRINGER... 5 1. VIDEREUTVIKLE OTTA SOM BY, KOMMUNE- OG REGIONSENTER... 5 Mål - Næringsutvikling...
DetaljerHandlingsplan for økologisk landbruk
Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.
DetaljerTil kommunestyrene Ørland og Bjugn
Til kommunestyrene Ørland og Bjugn Videre arbeid med kommunereformen Ørland og Bjugn kommuner felles kommunestyresamling 2 og 3. mars 1. Bakgrunn Bjugn og Ørland kommuner har deltatt i kommunereformen
DetaljerHvorfor regionalt samarbeid?
Hvorfor regionalt samarbeid? Sett fra Fylkesmannen fylkesmann Kåre Gjønnes Landskonferansen for regionråd 29-30. august 2011 Rådmann i kommune med Sør-Trøndelag med ca 3000 innbyggere: Det er ingen vei
DetaljerEndring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato
DetaljerØstre Agder Verktøykasse
Østre Agder Verktøykasse Sentrale mål og føringer Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende for kommunens arbeid: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne
DetaljerHvorfor produsere mat i Norge?
Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk
DetaljerSamarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold
Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 50959/2014 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.08.2014 Eldrerådet 29.08.2014 Fylkesrådet
DetaljerKornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
DetaljerStatus for bruken av norske jordbruksarealer
Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp
DetaljerPolitisk program for Jølster KrF 2015-2019
Politisk program for Jølster KrF 2015-2019 Jølster har vakker og særmerkt natur; vatn og elv, daler og lier, fjell og bre. Jølster er strategisk plassert i fylket der Skei er eit naturleg knutepunkt for
DetaljerNotat fra arbeidsgruppe kollektivtransport
Notat fra arbeidsgruppe kollektivtransport Arbeidsgruppe kollektivtransport har bestått av: Jostein Brå Vardehaug, Kjell Moa, Håvard Vannebo og Susanne Bratli. Espen Aasen fra samferdselsavdelinga til
DetaljerVenstre gjør Randaberg grønnere.
Randaberg Venstre Venstre gjør Randaberg grønnere. Om 100 år kan vi være blant norges fremste matprodusenter......hvis vi tar vare på matjorda. Det er en forutsetning for fremtidig norsk matproduksjon
DetaljerINNBYGGERPANELENE I FORSAND, HJELMELAND OG STRAND DOKUMENTASJON FRA MØTET 19. MAI 2015
INNBYGGERPANELENE I FORSAND, HJELMELAND OG STRAND DOKUMENTASJON FRA MØTET 19. MAI 2015 AGENDA 19.5 Informasjon fra møtet i styringsgruppen 13.5 Ta opp tråden fra forrige møte: Kommentarer/spørsmål til
DetaljerFlesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL
Utfordringer i næringen fremover Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL Verdens sjømatbehov 250 9 8 200 7 6 150 100 5 4 3 Millioner tonnn Milliarder personer 50 2 1 0 0 1970 1975 1980 1985 1990
DetaljerLandbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,
DetaljerBoområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser
Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i
DetaljerHvordan har pendlerne det? 2009: 2013:
Hvordan har pendlerne det? 2009: 2013: Noen har fått det bedre: Dal-Drammen: 2 togavganger i timen! Eidsvoll-Kongsberg: Går på Gardermobanen og fungerer godt for pendlerne fra Eidsvoll. Flere korte togsett
DetaljerPLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009
KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009
DetaljerBodø kirkelige fellesråd behandlet i møte 18.september d.å. BKF sak 22/2014 NOU2014:2 "Lik og likskap" og vedtok å avgi slik høringsuttalese:
DEN NORSKE KIRKE Bodø kirkelige fellesråd Det kongelige Kulturdepartement Dato: 29.09.2014 postboks 8030 Dep Saksbehandler: Jan Stavrum 0030 OSLO Deres ref.: 14/1686- Journalnr.: 2014/277 Saksnr./vår ref.:
DetaljerKollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor?
Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Innlegg på kollektivkonferanse i Kristiansand 19.04.12 v/torbjørn Finstad,, leder av kollektivgruppen i Miljøpakken Ansvarsdeling,
DetaljerRegional planstrategi for Trøndelag 2016-2020
Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune
DetaljerStatens vegvesen. Vedlagt følger også søknadsskjema for utfylling av aktuelle trafikksikkerhetsprosjekter.
Statens vegvesen Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon:
DetaljerROGALAND. best i jordvern? ROGALAND
best i jordvern? Kva er Rogalands overordna strategi for jordvern? Planar om ny E39 Ålgård-Søgne Planar om Bybåndet Sør Planar om Sandnes Øst Planlegg dobbeltspor Sandnes Nærbø Langsiktig grense for landbruk
DetaljerFriluftsliv i framtiden fra statlig myndighet. Terje Qvam, Miljødirektoratet
Friluftsliv i framtiden fra statlig myndighet Terje Qvam, Miljødirektoratet Bakgrunn/fakta fysisk aktivitetsnivå i befolkningen går ned deltagelsen i friluftslivsaktiviteter er stabil/økende friluftsliv
Detaljeri Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på
i Lillesand Program 2015-2019 I år stemmer vi på Våre kandidater ved kommunevalget 2015 1. Tor Olav Tønnessen 2. Arnt Helleren 3. Agnete F. Knudsen STEM PÅ 4. Leiv Per Olsen 5. Thor Olav Govertsen 6. Sissel
DetaljerInnkomne forslag til resolusjoner:
Innkomne forslag til resolusjoner: Nr Fra Tema Forslag til Nr behandling 1 Aglen og Borten Moe Helseforetakene må utvikles Styremøtet 1602 2 Aglen og Borten Moe Ny helsereform nå Styremøtet 1602 3 Aglen
DetaljerTakk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag. Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting"
Takk for at jeg ble spurt om å komme hit i dag Hvis jeg skal oppsummere mitt innlegg med ett ord må det være "ressursutnytting" Jeg vil gjerne starte med å vise hvordan bygdeutvikling i Steinkjer henger
DetaljerHjorteforvaltning i Jølster. Finn Olav Myhren
Hjorteforvaltning i Jølster Finn Olav Myhren Om Jølster Ca 3000 innbyggere Viktigste næringen er landbruk. 11 millioner liter melk. 8 9000 sau på beite 196 000 dekar tellendeareal. Årlig kvote på ca500
DetaljerVi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk
Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet
DetaljerHøring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Høring: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene fra 1. januar 2017 2 Nytt inntektssystem i en urolig tid Usikkerhet om utvikling i norsk økonomi Fall i oljepris Veksten
DetaljerStatus for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune
Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;
DetaljerOppsummering av nabopraten med Saltenkommunene + Rødøy, Røst, Tysfjord og Værøy den 5.6.15. Salten» ttraktiv hovedstad i Nord
Oppsummering av nabopraten med Saltenkommunene + Rødøy, Røst, Tysfjord og Værøy den 5.6.15. Salten» ttraktiv hovedstad i Nord Havørn på jakt Foto: Audun Rikardsen Ny storkommune i Salten: Rik på ressurser
DetaljerPartiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar
Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine
DetaljerVekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Vekst og utvikling er målet kommunereform verktøyet Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Alf-Petter Tenfjord, prosjektleder for kommunereformen Folk
DetaljerLevende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet
Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket
DetaljerVåler. - Kommunesammenslåing
Våler - Kommunesammenslåing Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på telefon. Det er intervjuet 2200 personer i Glåmdalsregionen: 300 personer fra Sør-Odal 300 personer fra Nord-Odal 300 personer
DetaljerØrland kommune Arkiv: 020-2014/2568
Ørland kommune Arkiv: 020-2014/2568 Dato: 12.06.2015 Saksbehandler: Snorre Glørstad SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret - Ørland kommune Kommunereformen - status pr 01.07.2015 Vedlegg: 1
DetaljerSaksframlegg. Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015
Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Bjarte Madland FE - 026 15/104 Saksnr Utvalg Type Dato 012/15 Plan- og økonomiutvalget PS 29.01.2015 009/15 Kommunestyret PS 02.02.2015 Høyring - overføring
DetaljerHøring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015
Journalpost:14/39669 Saksnummer Utvalg/komite Dato 124/2014 Fylkestinget 13.10.2014 215/2014 Fylkesrådet 19.09.2014 Høring - Utkast til forskrift om kapasitetsøkning i lakse- og ørretoppdrett i 2015 Sammendrag
DetaljerINTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET
Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerFrihet uten egoisme. Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre
Frihet uten egoisme Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre Til velgerne! Venstres program vil vise Venstres grunntenkning om å sette Mennesket i sentrum Vi vil i denne folderen få presentere hva vi står
DetaljerNæringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri
Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller
DetaljerReintallet etter at reintallstilpasningen er gjennomført
Dato 07.07.2015 et etter at reintallstilpasningen er gjennomført Noen sentrale spørsmål som besvares i notatet: Hva kan distriktet og siidaen gjøre selv? Hva skjer om reintallet i en siida igjen øker utover
DetaljerHøringsuttalelser på nett kommunereformen Resultater. 44 besvarelser
Høringsuttalelser på nett kommunereformen Resultater 44 besvarelser Oppgi andre kommuner Hemne (3) Rennebu (1) Halve Skaun (fra Børsa og vestover) (1) Surnadal (2) Hva er viktigst for deg/dere når
DetaljerBestillingstransport i Levanger kommune
Bestillingstransport i Levanger kommune Det skal være et godt utbygd kollektivtilbud for alle innbyggere i Nord-Trøndelag. Derfor opprettes tilbud med bestillingstransport i hele fylket. Nå er turen kommet
DetaljerBente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser
Bente Wold Wigum 06.11.15 Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Perspektiv = ca 100 000 personer NAV, 16.11.2015 Side 2 Perspektiv Barn/ungdom = ca 100 000 personer NAV,
DetaljerKS Høstkonferansen, Sør Trøndelag
( 1 ) KS Høstkonferansen, Sør Trøndelag Røros 4 nov. 2015 Berit Tyldum, seniorrådgiver Agenda Ankomstsituasjonen/mottakssituasjonen Innkjøp av plasser Kommunenes rolle Oppgaver og finansiering Mottakssituasjonen
Detaljer// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013
Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.
DetaljerHØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN
Saksframlegg HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN Arkivsaksnr.: 10/32778 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim
DetaljerRegional planstrategi for Trøndelag 2016-2020
Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi - er ikke en plantype men et felles arbeidsredskap for prioritering Regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk
DetaljerFor vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.
Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en
DetaljerParallelle parallellprosesser for å øke attraksjonskraften
Parallelle parallellprosesser for å øke attraksjonskraften Heidi Fossland Samfunnsutvikler Ørland Prosjektleder utviklingsprosjektet vertskommunen Bakgrunn Kampflybaseetableringen Mål og strategier for
DetaljerNSB informerer om: Ringeriksbanen NSB
NSB informerer om: Ringeriksbanen NSB Kjøretid og konkurranse Det raskeste ekspresstoget mellom Oslo og Bergen har i dag en kjøretid på 6 timer og 18 minutter. Nærmere fjerdeparten av denne tiden - 84
DetaljerSTRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016
Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog
DetaljerHØRINGSUTTALELSE MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK VESTFOLD (RPBA)
Vestfold Fylkeskommune Svend Foyns gate 9 3126 Tønsberg Stokke, 23.04.2012 HØRINGSUTTALELSE MÅL, STRATEGIER OG RETNINGSLINJER I REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK VESTFOLD (RPBA) Jordvernforeningen
DetaljerKommunereform, utredningens fase 1. status i arbeidet
Kommunereform, utredningens fase 1 Orientering om status i arbeidet 26/2-15 Opplegg for kvelden 18.00 Presentasjon av oppdrag, funn og status i arbeidet (v Rådmann Dag W. Eriksen) 18.45 Dette er vi opptatt
DetaljerKollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse
Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere
DetaljerLINDESNES KOMMUNE Servicekontoret
LINDESNES KOMMUNE Servicekontoret Finansdepartementet Melding om vedtak Nr.: DERES REF:: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: ARKIVKODE: DATO: 10109/2015-2015/11 Margrethe Engeland 000 04.09.2015 MELDING OM VEDTAK,
DetaljerOrkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015
Orkdalsregionen sett fra Nordmøre JAN-ERIK LARSEN, JUNI 2015 Orkdalsregionen sett fra Nordmøre Den generelle utviklingen i Norge Siden 1970 har 85 prosent av befolkningsveksten skjedd i de 20 største byregionene.
DetaljerVaramedlemar får særskilt melding når dei skal møte.
VESTNES KOMMUNE Eldrerådet Innkalling til møte i Eldrerådet Møtestad: Dato: Kommunestyresalen, Rådhuset, 03.11.2009 Kl.13:30 Varamedlemar får særskilt melding når dei skal møte. Saksdokumenta ligg frå
DetaljerSpørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst
Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerMÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen
DetaljerKommunekampen og folkehelse
Kommunekampen og folkehelse - Hva gir et godt liv i Snillfjord Kommunestyremøte i Snillfjord 16. desember 2010 Samfunnet har endret seg Jæger & samler Moderne menneske Inaktive Skritt/dag 23 000 10 000
DetaljerKollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik
Kollektivtrafikkutfordringer i små og mellomstore byer Rolf Stavik Møre og Romsdal Fylke 261 530 innbyggere (5,1 % av landets befolkning) 65 157 i alderen 0-20 år (5,1 %) 157 902 i alderen 20-66 år (4,9%)
DetaljerHandlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017
Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan
DetaljerFroland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019
Froland Sosialistiske Venstreparti Program 2015-2019 Froland SV skal være en sterk pådriver for politisk samfunnsendring og arbeider langsiktig for et sosialistisk folkestyre. Vi ønsker et samfunn som
DetaljerFylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:
Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.
Detaljer