NOTAT AKU-01 UTKAST Rev 2

Transkript

1 NOTAT AKU-01 Rev 2 Til: Riksteateret v/ Stian Lindquist Fra: Brekke & Strand akustikk as v/ Anders Buen Dato: 5. september 2008 Oppdragsnr Riksteateret Sammendrag Vi viser resultater fra målinger og kalibrert modell samt beregnede effekter av tiltak som drøftet i møte 20/6: en reflektor over sceneåpningen reflektorer på hver side av sceneåpningen 30 % reflekterende sidevegger og bakvegg Reflekterende felt i midtfelt av taket Viktigste bidrag gir reflektoren over sceneåpningen. Lydnivået og taletydeligheten øker og blir bedre, mens etterklangen forventes å gå litt ned selv om man dekker sideveggene og bakveggen ca 30 % med en reflekterende plate. Man kunne gjerne ha tatt litt mer av bassen i rommet, noe man kunne ha gjort i takflaten eventuelt ved å dekke mer av veggflatene og samtidig fått løftet etterklangstiden litt. Salen er i tørreste laget. Gangbroene kunne med fordel vært lydreflekterende Brekke & Strand akustikk as Postadresse: Postboks 1024, 0218 Oslo Besøksadresse: Hovfaret 17B, 0275 Oslo Tlf: Faks: Fnr MVA Aku-01 Rev 2 N Riksteateret Store sal lydforhold.doc Datterselskap av ÅF Ingemansson AB

2 Innhold Innhold Innledning Grenseverdier Bakgrunn Materialer i salen Målinger av etterklangstid Vurderinger basert på målingene Romakustisk modell av eksisterende sal Kalibrering av modellen Resultater som salen er i dag Lydstyrke Etterklangstid Tydelighet, Deutlichkeit, D og Speech Transmission Index, STI Støtte for utøvere Effekten av scenetekstiler og publikum Beregning av lydforhold med alternative utbedringer Modellalternativer Refleksjonsveier Resultater Etterklangstid Lydstyrke G-faktor og lydnivå fra talekilde opp mot bakgrunnsstøyen Tydelighet, Deutlichkeit, D og Speech Transmission Index, STI Vedlegg 1: Beregnede absorpsjonsdata Vedlegg 2: Refleksjoner...20 Side 2 av 27

3 1 Innledning Brekke & Strand akustikk as er engasjert av Riksteateret v/stian Lindkvist for å bistå med lydtekniske beregninger og råd for forbedringer av Store Sal. Dette arbeidet gjøres i samarbeide med Tor Halmrast. 2 Grenseverdier Det finnes retningslinjer for ønskelig etterklangstid i saler for teater blant annet i Norges Byggtekniske Institutts Håndbok 20. Der hevdes det at for en sal med ca 6000m 3 volum vil en etterklangstid i området 1-1,2sekunder være gunstig. Videre er det ønskelig med lavt bakgrunnsstøynivå, gjerne ned mot 25 dba. Taletydelighet er gunstig at er høy. Lydstyrken i rommet bør ikke være for lav, her har vi ikke gode retningslinjer for teater. Vi regner med at gode saler for teater har lydstyrke (G faktor) i området 4-7dB se eksempler i Tabell 2. Tabell 1: Noen målte verdier fra kultursaler og teatre. Teater/sal Etterklangstid T 30 [s] Romforsterkning G 500-1kHz [db] Taletydelighet STI* Støtte for utøvere ST Early [db] Nordland teater 1,1 5,9 0,68-12,4 Oeraens Scene II ( tørr ) 1,3 3, ,8 Nes kulturhus 1,1 6,6 0,61 - Ridehuset med tepper 1,1 7,2 0,66-12,9 * Disse verdiene er målt uten bidrag fra bakgrunnsstøynivået. Støtte for utøvere vet vi relativt lite om for teatre. Tabell 2 viser målte gjennomsnittsverdier fra noen kulturog teatersaler. Målingene fra Ridehuset er fra etter at Riksteateret flyttet ut. Men det var hengt inn ulltepper omkring scenen som trolig gir en sammenlignbar situasjon til den Riksteateret hadde uten kulisser på scenen. 3 Bakgrunn Salen oppleves som tung å snakke i for utøverne, men er også lydsvak for tilhørerne. Salen er i sin ytre form opprinnelig et TV-studio. Salen har ca 290 plasser i amfi med klappstoler. I tillegg settes det ut noen rekker med stoler på gulvet foran amfiet. Samlet setetall kan være i størrelsesorden 350. Salens volum er ca 6020m 3 og dens totale mål er: Lengde = 31,5m, Bredde = 18,7m og Høyde = 11,1m Side 3 av 27

4 Figur 1: Salen sett fra scenen. Riksteaterets nye oppsetninger blir først vist i denne salen for presse og kritikere. Salen benyttes også som øvingslokale for nye oppsetninger. 3.1 Materialer i salen Omkring scenen er det spaltepanel antatt oppbygget slik: 21 x 95mm glattkant bord med spaltebredde varierende fra 10mm-25m. Bomullsduk ca 250g/m 2 70mm mineralull 100mm luft Ute i salen er det perforert metall med mineralull bak antatt oppbygget slik: Perforert metall, ca 19% perforeringsgrad (Ø 2,5mm hull, 5mm mellom hullene i et diamantmønster) Antatt en duk, samme som bak spaltepanelet 100mm mineralull 50mm luft Gips eller betongvegg I takflaten er det minerlaullplater i et T-profilsystem oppbygget slik: Side 4 av 27

5 20mm lydabsorberende mineralull 100mm mineralull (antatt av bygningsisoalsjonskvalitet) 100mm luftrom Betong Det er beregnet lydabsorpsjonsverdier for disse flatene med verktøyet Zorba fra Marshall Day Acoustics og WinFlag v 2.0. Beregningenes verdier er vist i vedlegg. Der er det også tatt med data på noen fritthengende tepper fra verktøyet AbsTex laget av Magnus Ognedal. Gulvet er tykt teatergulv på tilfarere med høy egentone, amfiet er bygget opp av et aluminiums bæreverk med MDF plater på og er i noen grad lydtransparent. I taket er det lysbroer langs periferi og midt over salen i lengderetningen av en lydtransparent stålgrid. 3.2 Målinger av etterklangstid Vi har målt de romakustiske forholdene i salen ved hjelp av romakustikkverktøyet WinMLS 2004 samt ved hjelp av en håndholdt lydopptaker og ballonger som kilde. Tabellen under viser målt gjennomsnittlig etterklangstid i salen med ett velur bakteppe og inndekning hengende oppe. Det var ikke bein og kapper på scenen da vi målte. Tabell 2: Målte etterklangstider i Riksteaterets Store sal. Det var ingen kulisser, kapper og bein på scenen. Etterklangstid k 2k 4k 8k Tidlig etterklangstid EDT[s] Etterklangstid, T30[s] Vurderinger basert på målingene Målt etterklangstid og lydstyrke er lav. Etterklangstiden er omtrent halvparten av det som anbefales for et rom av denne størrelsen. Den vil også synke når alle scenetekstilene og publikum kommer inn i salen. Lydstyrken er også flere db under det vi ønsker i en slik sal, ca 1-2dB i forhold til gunstigere 4-7 db. Vi har ikke målt bakgrunnsstøyen, men vet av rommets fortid som TV-studio og ved lytting at den er tilfredsstillende fra ventilasjon og vanlig belysing. Teater/scenelys og scrollere gir trolig et støynivå i området ca 40 dba under bruk 1. Vi har også målt en støtteparameter St Early på scenen i et punkt som vist i etterfølgende tabell. Tabell 3: Målt støtteparameter ST Early på scenen uten kulisser k 2k 4k 8k Stage support ST Early [db] Antatt gunstige verdier db Også denne verdien er lav i forhold til det vi kan anta at er gunstig for en teaterscene. Denne verdien vil endre seg mye med hvilket teatersett man har på scenen, nære lydreflekterende flater vil kunne øke denne verdien. I et teater vil også det typisk bratte amfiet gi lite lyd tilbake til utøveren fra salen. Man spiller og snakker rett inn i en lydabsorbent. 1 Man også hører av og til dumpe drønn fra en presse eller lignende fra et nærliggende industrilokale, men dette er lyder man ikke kan gjøre noe med uten omfattende tiltak. Det er ikke aktuelt å gjøre noe med dette i denne omgang. Side 5 av 27

6 4 Romakustisk modell av eksisterende sal Salen er forenkelt målt opp og med støtte i foto er det laget en utbrettskisse av salen som nå er bygget inn i en 3D modell i romaksutikk-verktøyet Odeon v9.0. Figur 2: Sikt mot salen fra bakerst på scenen i modellen. Mørke flater absorberer mer lyd enn de lyse. Vi ser at det er veldig få flater i salen som gir lydreflekser bortsett fra gulvet. Z X O Y Figur 3: Trådmodell av Store Sal Side 6 av 27

7 Figur 4: Detaljer fra lagerhyller bak scenen. Det er forøkt å gi en tilstrekkelig realistisk gjengivelse av geometrien i salen. Figur 5: Salen og scenen sett fra miksepulten. Boksene i taket er luftdon. Lysere fiolette flater er spaltepanel, de mørkere fiolette perforert metall med mineralull bak. I taket er det mineralullplater med tykk mineralull og luft bak. Teppene er som vi ser lysebrune og modelleres som vi ser litt lydtransparente. Lyse flater er lydreflekterende. Gangbroene er lydtransparente 4.1 Kalibrering av modellen Modellen er kaliberet opp mot målingene av etterklangstid fra salen. Absorbenten i takflaten og den perforerte metallabsorbenten på veggene ute i salen er benyttet til å skru seg fram til en tilpasset modell for salen basert på etterklangstiden. Målt og beregnet kurve er vist i Figur 6. Side 7 av 27

8 Sammenlign ber og målt 1 Etterklangstid T30 [s] Målt Beste tilpasning rom som målt k 2k 4k 8k Oktavbånd [Hz] Figur 6: Sammenligning av målt og beregnet etterklangstid i salen. Målt kurve ligger under den beregnede. Tilpasningen er meget god. Beregnet verdi er snitt av 144 posisjoner fordelt over publikumsflaten Tilpasset absorpsjonsfaktor Absorpsjonsfaktor [1] Ny alpha himl Ny alpha perf met k 2k 4k 8k Oktavbånd [Hz] Figur 7: Absorpsjonsfaktorer man har iterert seg fram til for tak og veggabsorbentene i salen. Det var ca 522m 2 av absorbenten i taket og ca 518m 2 av perforert metall med mineralull bak. Disse utgjør de største arealene med absorbenter ved siden av spaltepanelet, setene og teppene. Se en samlet oppstilling av lydabsorpsjonen i Figur 8. Tak og veggflaten ute i salen har blitt valgt å tilpasses. Side 8 av 27

9 Absorption area distributed on materials m² Sabine Frequency (Hz) Air absorption 500 Wooden f 102 Smooth c 2678 Ecophon 805 Steel tr 101 Smooth u 603 Solid w o 2680 Ullsevio mm 502 Parquet 910 Lightly 2705 Spaltepa 2708 Perforer mm min Figur 8: Materialbudsjett for lydabsorbenter i kalibrert modell av Store sal. Vi ser at takflaten, spaltepanelet og veggabsorbentene i salen utgjør de største arealene absorbentene i salen. Den tilpassede modellen er såpass god at vi nå kan gjøre tiltak på den og få ut virkningen av tiltakene vi ønsker å vurdere. 4.2 Resultater som salen er i dag Vi gir resultater fra modellen uten å henge inn fullt sett av kapper og bein. Det er ikke tatt med bidrag fra publikum. Dette representerer forholdene man hadde under målingene våre Lydstyrke Lydstyrken (G-faktor) angir lydnivået i forhold til om vi hadde vært i fritt felt på 10m avstand. I praksis forholdet mellom den lyden vi hører i salen i forhold til det vi hadde hørt utendørs på en lydabsorberende overfalte, som for eksempel en tørr myr. 0dB tilsvarer den situasjonen. SPL at 1000 Hz > < 0.1 Figur 9: Lydstyrke (G-faktor) fordelt over publikumsflaten. Side 9 av 27

10 Vi ser av figuren at lydnivået på de fremste plassene er ca 8 db mens man bakerst er nede under 0dB. Lydnivået i rommet synker raskt med avstanden og vi har forhold som kan minne om det man har ute (-6dB dempning pr dobling av avstanden). Neste figur viser lydnivået fordelt over publikumsplassene fra en hevet talestemme. Vi har da tatt hensyn til at stemmen er direktiv med mer lyd forover enn til siden og bakover. Vi ser omtrent samme effekten med at fremre plass har ca 55dBA mens den bakre har ca 45 dba. 10dB forskjell oppleves som en halvering av subjektivt opplevd lydnivå. Til sammenligning vil lydnivået i en god konsertsal falle omtrent 1dB for hver 10m metres SPL(A) > metres P < 45.6 Figur 10: Lydnivå fra hevet normal talestemme Etterklangstid Figur 10 viser fordelingen av beregnet etterklangstid over publikumsplassene. Den varierer en del, og synes å øke litt mot de bakre plassene. Dette kan skyldes ekko, sene refleksjoner fra fremre del av scenen som bidrar til en salgs klangvirkning. Dette vil svekkes når det kommer kulisser på scenen. T30 at 1000 Hz > < 0.01 Figur 11: Beregnet etterklangstid i 1kHz fordelt over publikumsflaten. Side 10 av 27

11 4.2.3 Tydelighet, Deutlichkeit, D og Speech Transmission Index, STI Tydeligheten er høy som vi ser i figur 11, der tallene er typisk over 80%. Verdier over ca 60% er høyt og det burde med andre ord ikke være vanskelig å skjønne hva som blir sagt på scenen selv om lydnivået blir svakt bak i salen. Talen vil imidlertid kunne maskeres av støynivået i salen, antatt ca 40 dba fra lys scrollere og muligens dimmere. D50 at 1000 Hz > < 0.01 Figur 12: Tydelighet D (Deutlichkeit). Verdier over ca 60% er høye metres STI > metres P < 0.01 Figur 13: Taletydelighet STI fra en kilde med hevet røst. Verdier høyere enn ca 0,7 er gode. Her er det tatt med effekten av 40dBA bakgrunnsstøynivå. Taletydeligheten, Speech Transmission Index, STI, er moderat når man tar med effekten av relativt høyt bakgrunnsstøynivå 40 dba. Side 11 av 27

12 4.2.4 Støtte for utøvere Vi har beregnet og målt såkalt støtte for en utøver. Refleksjonsveiene innefor de første to refleksjonene tilbake til utøveren er vist i figurene 13 og 14. Det kommer ikke noe tilbake fra salen av tidlige refleksjoner når man bare ser på to mulige refleksjoner metres 1 metres 1 2 Source: 1 Surface: *Receiver* Refl.: 2 Path <m>: Time <ms>: 111 Figur 14: Refleksjonsveier innenfor 2 ordens lydrefleksjoner som gir lyd tilbake til utøverne metres 1 metres 2 Source: 1 Surface: *Receiver* Refl.: 2 Path <m>: Time <ms>: 111 Figur 15: Refleksjoner tilbake til utøverne innenfor 2. ordens refleksjoner sett i tverrsnitt fra salen. Beregnede og målte verdier for støtte, ST Early, er vist i tabellen under. Tabell 4: Beregnet og målt støtte ST Early [db] k 2k 4k 8k Målt ST Early [db] Beregnet ST Early [db] Antatt gunstige verdier db Side 12 av 27

13 Vi beregner litt (1-2dB) høyere verdier enn vi har målt, noe som trolig skyldes at vi i modellen ikke har tatt med de objektene som stod lagret i hjørnene i salen da vi målte. Likevel forventer vi at modellen vil kunne beregne effekten av endringer av forholdene på en god måte. Et scenedekk av litt lydreflekterende flater vil normalt bedre på forholdene på en scene. Det vil også kunne bidra til at lyden reflekteres tilbake og ut i salen, også hvis utøverne vender seg til siden eller bakover på scenen. Dette er nyttig å kjenne til også når man skal planlegge kulisser uansett rom man skal spille i. De nærmeste flatene til utøverne er de viktigste Effekten av scenetekstiler og publikum Vi har ikke tatt med effekten av publikum og et normalt sett med scenetekstiler i resultatene. Begge vil bidra til ytterligere å senke etterklangstiden og lydnivået i rommet. Fordi rommet er så dempet fra før vil trolig den effekten være relativt liten. Det såpass godt dempede rommet gjør det velegnet til å kjøres lyd i. 5 Beregning av lydforhold med alternative utbedringer Basert på Tor Halmasts anbefalinger i hans notat er det lagt inn en tredelt reflektor over scenen, og på hver side av sceneåpningen som vist i figuren under. P2 P3 Figur 16: Trådmodell av salen med en reflektor over scenen og på hver side. Proscenietårnene er lagt inn ved bruk av en ferdig funksjon for en konisk sylinder. Dette gjør dem lette å endre på: vinkler, størrelse og radiuser. De ser ikke helt ut som Tor skisserte dem, men de har de grunnleggende egenskapene vi er ute etter. Side 13 av 27

14 Reflektor Prosceneietårn Prosceneietårn Figur 17: Reflektor og prosceneietårn sett omtrent fra mikseplass. Prosceneietårn Reflektor Prosceneietårn Figur 18: Reflektor og kanvas prosceneitårn sett fra scenen. 5.1 Modellalternativer Det er sett på følgende tiltak: Reflektor over scenen Prosceniumstårn på her side i høyde slik at man kan gå under dem 30 % reflekterende side- og bakvegger i salen Reflekterende midtfelt i taket og 30 % reflekterende sidevegger Reflekterende gips i hele taket og 30 % reflekterende sidevegger (mest som en kuriositet) Side 14 av 27

15 Figur 19: Modell med reflekterende gips med mineralull over (bassabsorbent) i taket og 30% reflekterende vegger i salen. 5.2 Refleksjonsveier Det sees nøyere på veien lyden kan gå via reflektorene og noen flater i rommet i vedlegg 2. Reflektoren over scenen blir liggende nokså flat for å dekke bakre plass når man er framme på scenen. 5.3 Resultater Det sees på etterklangstid, lydstyrke, taletydelighet og fordelingen av disse slik at man kan sammenligne med dagens situasjon Etterklangstid Beregnet etterklangstid med ulike tiltak er vist i Figur 20. Etterklangstid T30 [s] Beregnet etterklangstid Beste tilpasning rom som målt Kun reflektor over publikum Reflektor over publikum og på sidene Refl over og på sidene + 30% refl sidevegger og bak i sal Tett gips i midtfelt i tak og 30% refl side- og bakvegg k 2k 4k 8k Oktavbånd [Hz] Figur 20: Beregnet etterklangstid i modellene med ulike tiltak. Generelt ser vi at klangen vil gå litt ned med reflektorene. Dette skyldes at de sender lyd rett ned i den absorberende publikumsflaten. Dekker man over absorbentene i taket vil etterklangen øke litt, blå kurve. Etterklangstiden er en del lavere enn det man har i normale kulturhus og teatersaler, se tabell 1. Side 15 av 27

16 5.3.2 Lydstyrke G-faktor og lydnivå fra talekilde opp mot bakgrunnsstøyen Gjennomsnittlig lydstyrke øker som følge av at mer av lyden sendes ned i publikumsflaten. Som vi ser av figur 21 blir nivået oppunder 5 db allerede med reflektoren over sceneåpningen. Denne har mest effekt. 7 Beregnet romforsterkning G faktor (romforsterkning) [db] Beste tilpasning rom som målt Kun reflektor over publikum Reflektor over publikum og på sidene Refl over og på sidene + 30% refl sidevegger og bak i sal Tett gips i midtfelt i tak og 30% refl side- og bakvegg k 2k 4k 8k Oktavbånd [Hz] Figur 21: Beregnet gjennomsnittlig romforsterkning med de ulike tiltakene. Lydnivået blir da på nivå med det man har målt i noen kulturhussaler, se Tabell 1. Men nivået blir ikke like høyt som for eksempel i Riksteaterets tidligere sal i Ridehuset metres SPL at 1000 Hz > metres < 0.1 Figur 22: Beregnet G faktor fordelt over publikumsflaten i modell med reflektorer og 30 % reflekterende sidevegger og bakvegg. Lydnivået på bakerste plass har øket ca 0.7dB. Mulig vi kan optimere reflektoren litt bedre. Se figurer i vedlegg. Setene bakerst i salen er fremdeles noe svake i forhold til bakgrunnsstøynivået på ca 40dBA. Man kan optimere reflektorposisjonen litt bedre. Men det bør også vurderes om det er mulig å redusere støynivået i salen. Det vil øke mengden lyd utøverne hører at kommer tilbake to dem. Støyen setter grenser for dynamikken i rommet! Side 16 av 27

17 metres 1 metres 1 P2 SPL(A) > < 45.6 Figur 23: Beregnet lydnivå fra en talekilde fordelt over publikum. De bakre plassene er fremdeles i svakeste laget, kun 46dB bakerst i øvre hjørne, men s bakgrunnsstøynivået er 40dBA Tydelighet, Deutlichkeit, D og Speech Transmission Index, STI Tydeligheten er fremdeles høy med reflektorer inne. Den er trolig noe jevnere enn uten reflektorer som vist i figur metres D50 at 1000 Hz > metres < 0.01 Figur 24: Deutlichkeit med rundtstrålende kilde framme på scenen. Deutlichkeit tar ikke hensyn til bakgrunnsstøynivået slik STI gjør. Figur 25 viser hva vi får med 40dBA i bakgrunnen. Det ser litt bedre ut enn det gjør i figur 13, men ikke veldig mye. 40dBA er et høyt bakgrunsstøynivå. Side 17 av 27

18 metres STI > metres P < 0.01 Figur 25: Beregnet taletydelighet STI som inkluderer virkningen av bakgrunnsstøyen. Verdier over ca 0,6 er gode. Tabell 5 oppsummerer de viktigste beregnede romakustiske nøkkeltallene. Disse kan sammenlignes med målinger fra blant annet Ridehuset som vist i Tabell 2. Tabell 5: Beregne gjennomsnittlig etterklangstid, T30 [s], romforsterkning, G [db] og taletydelighet, STI Modell T 30 [s] G [db] STI ST Early [db] Dagens situasjon 0,57 3,5 0, Reflektor over scenen 0,44 5,1 0, Som over men med sidereflektorer 0,44 4,9 0, Som over men med 30 % reflekterende sidevegger 0,50 5,2 0,58-16,0 Reflekterende gipsfelt i tak og 30 % refl. Sidevegger 0,65 4,4 0,53-15,9 Hele taket reflekterende gips og 30 % refl. sidevegger 1,37 4,9 0,52-15,2 Vi ser at taletydeligheten og romforsterkningen går litt opp med reflektorene inne. Etterklangstiden går litt ned mens støtten utøverne opplever blir nesten uendret hvis man ikke gjør noen av flatene omkring scenen reflekterende. Med vennlig hilsen for Brekke & Strand akustikk as Anders Buen Side 18 av 27

19 6 Vedlegg 1: Beregnede absorpsjonsdata Side 19 av 27

20 7 Vedlegg 2: Refleksjoner metres Reflector coverage: 1. order reflections included 1 metres 1 Figur 26: Første ordens refleksjoner fra prosceniumstårn fra kilde framme på scenen metres Reflector coverage: 1. order reflections included 1 metres 1 Figur 27: Andre ordens refleksjoner fra prosceniumstårn fra kilde framme på scenen metres Reflector coverage: 3. order reflections included 1 metres 1 Figur 28: Tredje ordens refleksjoner fra prosceniumstårn fra kilde framme på scenen Side 20 av 27

21 metres Reflector coverage: 1. order reflections included 1 metres 1 P3 Figur 29: Første ordens refleksjoner via prosceniumstårn fra kilde bak på scenen metres Reflector coverage: 2. order reflections included 1 metres 1 P3 Figur 30: Andre ordens refleksjoner inkludert via prosceniumstårn fra kilde bak på scenen metres Reflector coverage: 3. order reflections included 1 metres 1 P3 Figur 31: Tredje ordens refleksjoner inkludert via prosceniumstårn fra kilde bak på scenen. Side 21 av 27

22 metres Reflector coverage: 1. order reflections included 1 metres 1 Figur 32: Reflektordekning første ordens refleksjoner fra kilde framme på scenen metres Reflector coverage: 2. order reflections included 1 metres 1 Figur 33: Andre ordens refleksjoner inkludert fra kilde framme på scenen metres Reflector coverage: 3. order reflections included 1 metres 1 Figur 34: Tredje ordens refleksjoner inkludert fra kilde framme på scenen. Side 22 av 27

23 metres Reflector coverage: 1. order reflections included 1 metres 1 P3 Figur 35: Første ordens refleks fra kilde bak på scenen metres Reflector coverage: 2. order reflections included 1 metres 1 P3 Figur 36: Andre ordens refleks fra kilde bak på scenen er inkludert metres Reflector coverage: 3. order reflections included 1 metres 1 P3 Figur 37: Tredje ordens refleks fra kilde bak på scenen er inkludert Side 23 av 27

24 metres Reflector coverage: 2. order reflections included 1 metres P3 Figur 38: Reflektoren står relativt flatt for å gi dekning bak. 2. ordens reflekser kommer via taket ovenifra og er uinteressante. Reflector coverage: 1. order reflections included Figur 39: Dekning 1 ordens refleksjon fra reflekterende felt i taket. Vi ser skyggene fra gangbroen og fra inndekningen over scenen Reflector coverage: 3. order reflections included Figur 40: Dekning via reflekterende felt i taket inkludert opp til 3. ordens refleksjoner. Vi ser fremdeles litt skygger. Kunne derfor utnytte undersiden av gangbroen. Side 24 av 27

25 Reflector coverage: 3. order reflections included P3 Figur 41: Som i figur 17, men kilden er lenger bak på scenen. Ser også her skyggen fra inndekningen. Men ved en litt smartere og levere inndekning ville man kunnet utnyttet takflaten som reflektor også for de bakre plassene. Reflector coverage: 1. order reflections included Figur 42: Refleksjoner fra sideveggene (kun 1. orden) kilde fremst på scenen. Reflector coverage: 3. order reflections included Figur 43: Som i figur 42 men inkluderer opp til 3. ordens refleksjoner. Kilden fremst på scenen. Side 25 av 27

26 Reflector coverage: 3. order reflections included P3 Figur 44: Som i figur 43 men kilden er lengre bak på scenen metres Reflector coverage: 2. order reflections included 1 metres Figur 45: Andre ordens refleksjoner fra undersiden av gangen. Dette er såkalt cue ball refleksjoner. 1 1 metres Reflector coverage: 2. order reflections included 1 metres Figur 46: Som i figur 45 men sett fra salen. Side 26 av 27

27 metres Reflector coverage: 2. order reflections included 1 metres 1 Figur 47: Cue ball refleksjoner fra ganbroene. Reflekterende plater på gangbroene ville også øke støtten som opplevd av utøverne metres Reflector coverage: 2. order reflections included 1 metres 1 P3 Figur 48: Som i figur 47 men kilden er lengre bak på scenen. Man får fremdeles litt støtte til hjørnene bak i amfiet der det er svakest lyd. Side 27 av 27