Rapport fra akustikkmåling Krokelvdalen skole, Bomberommet Tromsø kommune i Troms

Transkript

1 Utvalg for musikklokaler Rapport fra akustikkmåling Krokelvdalen skole, Bomberommet Tromsø kommune i Troms Troms musikkråd, rapport dato: Krokelvdalen skole er en barneskole som ligger i bydelen Kroken i Tromsø kommune. Skolen huser Skittenelv musikkorps, et generasjonskops stiftet i Korpset har en jevn blanding av medlemmer under og over 16 år, og har et stort fokus på rekruttering. De har de siste årene også satset på å få inn flere voksne aspiranter. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no

2 (ØNSKET) BRUKSOMRÅDE FOR ROMMET Målingen er bestilt for å få en vurdering av rommet til bruk som øvingslokale for Skittenelv musikkorps. NORSK MUSIKKRÅDS NORMER Om rommets volum og størrelse: Norsk musikkråds norm for øverom for lydsterke grupper (korps med over 25 utøvere, storband) og symfoniorkestre med blåsere) er 25 m3 romvolum per person, dog minimum 750 m3. Dersom de akustiske forholdene er spesielt tilrettelagt for korpsøving (øving med lydsterke grupper) kan volumet være noe mindre. Minimum netto takhøyde er 5,5 meter. Netto riggplass (tilgjengelig areal for å sette opp korpset under øving) skal være minimum 80 m2, dette er viktig for å unngå at musikere sitter for tett på hverandre eller vegger. Om etterklang og bakgrunnsstøy: For et korps på denne størrelsen bør rommet ha et romvolum på 1000m3. Et øverom på 1000m3 skal i følge normen ha en etterklangstid på 0,9-1,2 sekunder. Bassfaktoren (Forholdet mellom etterklang i bassområdet og mellomtoneområdet), bør være 1,3 eller høyere for lydsterk akustisk musikk. Bakgrunnsstøyen skal ikke overstige 30 dba. SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Rommet har en lav bagrunnstøyverdi, 23dB, under anbefalt nivå for lydsterk musikk (korps). Med et ventilasjonsanlegg påslått vil støyen kunne komme over anbefalt nivå. Frekvenskurven viser en lengre etterklangstid i bassen (0,98 sekunder ved 125Hz) og diskanten (0,91 sekunder ved 2kHz), enn i mellomtonen hvor det er nesten halvparten så kort etterklangstid (0,55 sekunder ved 500Hz). Denne variasjonen er større enn anbefalt. Spredningen over de forskjellige målepunktene er størst i de mørke frekvensene, med et sprik på ca 0,5 sekunder ved 125 og 200Hz, men samler seg fra 250Hz og oppover. Bassfaktoren er rundt anbefalt nivå med 1,3 og 1,28. Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Side 2 av 12 Akustikkrapport NMR1902_06

3 KONKLUSJON Som øverom for korps er dette rommet ikke egnet. Takhøyden skal i følge normen være minst 5,5 meter, mens dette rommet har en høyde på 2,4m. Volumet er derfor mindre, og etterklangstiden kortere enn anbefalt. Volumet er under halvparten av anbefalt. Det er tilsynelatende gjort noen grep for å bedre akustikken, med plater på tak og vegger. Dette har ikke ført til tilfredstillende akustikk for lydsterk musikk. Den lave takhøyden vil reflektere mye av lyden uten at den mister mye energi, noe som fører til et opplevd høyere lydtrykk for musikere og dirigent enn det ville vært med høyere takhøyde. Som vi ser i fremstillingen under er rommet innenfor rammene til forsterket musikk hva angår gjennomsnitts etterklangstid. Med en jevnere frekvenskurve og lavere bassfaktor ville dette rommet egne seg bedre til denne typen musikk. For at dette rommet skal være innenfor de anbefalte verdiene for lydsterke grupper må volumet økes, noe som ikke er praktisk gjennomførbart. En jevnere frekvenskurve i mellomtone og diskant vil komme alle grupper til gode. Bakgrunnstøynivået uten ventilasjonsanlegg påslått er godt. Slik plasseres denne salen i forhold til Norsk musikkråds normer og anbefalinger for musikklokaler (NB Normene er for konsertlokaler, for øvingsformål reduseres anbefalt etterklangstid med 0,2-0,4 sek): Akustikkrapport NMR1902_06 Side 3 av 12

4 REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 1902_06 Dato for målingen Oppdragsgiver Skittenelv musikkorps Utarbeidet av Håkon Elias Pettersen Sign Kontrollert av Jon G. Olsen Sign Godkjent av Anne Grete Seljebakk Sign Kommune, fylke Tromsø, Troms Hus, rom Krokelvdalen skole, Bomberommet Type Øverom for korps Publikumskapasitet Antall konserter sist år Sjanger Hovedbruksformål Øverom for korps, og musikkrom for skolen. Volum 431 m 3 Lengde/bredde/høyde Total 16,3 x 10,8 x 2,4 m Scene 4,6 x 2,3 x 2,3 m Beskrivelse av lokalet Svakt rektangulært rom i betong med lavt tak. Det er en firkantig søyle omtrent midt i rommet. Skap og reoler langs bakveggen. Det er et sceneområde langs den ene kortveggen, med sceneteppe. Scenen er en 15cm høy trekonstruksjon. På venstre side av scenen er det en utgangsdør, på høyre side er det bygget et utstyrsrom. Sceneteppe i tung fløyel dekker hele bredden unntatt utgangsdøren. Bakvegg i ren betong. Overflate Tak og vegger av betong. Flis på gulvet. Tverrgående perforerte gipsplater i taket, 5cm dype med 0,7mm hull. Platene er 1 meter brede, og det er 1 meter med ren betong mellom hver plate. Langveggene har 10cm tykke treplater på veggen, også de med 1 meters mellomrom. Etterklangstid, tom sal 0,62 sek Bassfaktor 1: 01,30 Bassfaktor 2: 01,28 Kommentar til etterklangtid Hard og lys etterklang. Ikke spesielt langvarig, men tydelig tilstedeværelse. Bakgrunnstøy 23 dba Kommentar til bakgrunnstøy Helt stille med ventialsjonen av. Det kan forekomme lyd fra rom i etasjen over, samt ute fra skolegården, særlig hvis det må luftes. Kommentarer vedr målingen Målt med 34 plaststoler ute på gulvet. 7 stabler med 36 stoler på siden. Sceneteppet er ikke trekt for. Øvrige kommentarer Ventilasjonen var bekreftet som påskrudd, men den virket ikke. Ventilasjonen var derfor ikke på. Brukerne sier de lufter med gjennomtrekk når de har øving. Side 4 av 12 Akustikkrapport NMR1902_06

5 TEGNINGER AV ROMMET Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling BR = målepunkt for bakgrunnsstøy H = høyttalerplassering Akustikkrapport NMR1902_06 Side 5 av 12

6 FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 6 av 12 Akustikkrapport NMR1902_06

7 FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens Etterklang 0,89 0,69 0,79 0,98 0,93 0,97 0,82 0,69 0,59 0,55 0,53 0,57 0,68 0,77 0,85 0,91 0,89 0,84 0,76 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens dba Akustikkrapport NMR1902_06 Side 7 av 12

8 BILDER Fra scenen Mot scenen Side 8 av 12 Akustikkrapport NMR1902_06

9 Detalj veggplate Detalj takplate Akustikkrapport NMR1902_06 Side 9 av 12

10 Detalj sceneteppe Side 10 av 12 Akustikkrapport NMR1902_06

11 Akustikkrapport NMR1902_06 Side 11 av 12

12 Utvalg for musikklokaler Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Etterklangstid Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangstiden dersom øvrige forhold er like. Den gjennomsnittlige etterklangstiden i et rom regnes normalt mellom 400 og 1250 hz. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. Lydsvake grupper Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Lydsterke grupper Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over musikanter, symfoniorkestre og storband. Forsterket musikk Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Titteskapscene Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. For mer informasjon, se Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no