Rapport fra Akustikk-måling Kleivehallen, Konsertsal Molde kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Musikkråd

Transkript

1 Rapport fra Akustikk-måling Kleivehallen, Konsertsal Molde kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Musikkråd Grendahuset er samlokalisert med barneskole og en del av Kleivehallen, og benyttes til mange forskjellige typer begivenheter. Lokalet på 290 kvm egner seg godt til selskaper, konserter, møter og store og små arrangement. Grendahuset kan deles opp i mindre enheter etter behov. Det er godt utstyrt med hensyn til kjøkken, lyd og lys, bord og stoler og har en scene på 50 kvm. Lokalet ble totalrenovert i Grendahuset har lydanlegg med trådløse mikrofoner og er også utstyrt med teleslynge. NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no

2 REGISTRERINGSRAPPORT Idnr 1502_006 Dato for målingen Oppdragsgiver Utarbeidet av Kontrollert av Frank Stenløs v/grendahuset Kleivehallen Joachim Orvik Jonas Høgset Sign Sign Godkjent av Else Marie Outzen Sign Kommune, fylke Høyttaler type Mikrofon type Hus Rom Type Publikumskapasitet Antall konserter sist år (ca) Sjanger Hovedbruksformål Arne- Dag Gjerde Sign Molde, Møre og Romsdal NORSONIC Nor 250 Egen basshøytaler? m/forsterker Nor 280 BSWA 201 Kleivehallen Konsertsal Konsert Konsertvirksomhet, korøvinger og flerbruk innen kultur og konsert. Mest aktivitet er det hos koret som øver der. Ja X Nei Volum 1320 m 3 Lengde/bredde/høyde Rom 21,7 x 11,7 x 5,2 m Scene 5 x 10m (H:1m) Beskrivelse av lokalet Lokalet er skoeskeformet, og med skråtak. Scenen består av treplattinger m/ ben som står permanent. Scenen er 1 m høy. Overflate Betonggulv med linoleumsbelegg. Vegger av enkelt lag gips med strie, unntatt bakvegg på scene som er av sponplater. Tak er aluminiumsplater (bølgeblekk). Vinduer langs halve ene langvegg og kortvegg. Tynne tyllgardiner på vinduene. Etterklangstid, tom sal 0,82 sek Bassfaktor 1: 1,19 Bassfaktor 2: 0,95 Side 2 av 12

3 Kommentar til etterklangtid Bakgrunnstøy Kommentar til bakgrunnstøy Kommentarer vedr målingen Øvrige kommentarer Flutterekko(brrr- lyd) oppstår enkelte plasser i salen. Ekko oppstår også når lyd produseres fra scenen. Det er usikkert hva som forårsaker dette, men to mulige årsaker er at det kan være fra bakvegg i salen (sett fra scene) eller fra takbjelke som stikker 1 meter ned fra tak ca midt i salen. 28 dba Bakgrunnsstøyen er i grunn nokså lav i det hørbare området for øret. Derimot er den litt høy i de lave frekvensene (ikke hørbart frekvensområde- infralyd ), og det er det som gjør at snittet blir 28 dba. Målingen ble gjort i helt tomt lokale, og med ventilasjonen på middels styrke. Som vist på bilde så er det montert opp 20 absorbenter (240x180 cm hver) som er fordelt utover taket i hele salen. Siderom bakerst i salen har himlingsplater i tak. SAMMENFATNING AV MÅLEDATA Frekvenskurven er nokså jevn og det er ikke så store spredninger i frekvensene. Den gjennomsnittlige kurven er 0,96 sekund ved 63Hz, synker deretter til 0,73 ved ca. 160Hz, og stiger opp til 0,81 sekund ved ca. 200 Hz, og er stort sett jevn frem til 4000kHz. KONKLUSJON Forsterket musikk: Et fint konsertlokale med stor og fin scene og ryddige løsninger. Etterklangstiden i salen er kort og salen egner seg derfor til forsterket musikk. Dette på grunnlag av sammenheng mellom størrelse(m 3 ) og etterklangstid i salen. NMRs normer tilsier at om salen skal fungere godt til forsterket musikk så bør etterklangstiden ligge innenfor 0,6 0,8 sekunder, også bassfaktor bør være lav, noe som den er i denne salen. Lydsvak gruppe: (kor, strykeorkester, solister, kammergrupper/orkestre og mindre blåsegrupper opp til ca.10 utøvere): Salen er lite egnet for lydsvake grupper. Etterklangstiden bør ligge på mellom 1,5-1,7 sekunder i snitt og med en jevnest mulig frekvenskurve. Bassfaktor 1 og 2 bør være høyere, helst med en verdi på 1,3 sekunder eller mer for å kunne gi tilstrekkelig med støtte/fyldighet i frekvensområder fra 63 Hz til 250 Hz. Det ble gjort 3 målinger med lydkilde ute i sal, ved posisjon for kor, der man etterprøvde akustikken når sceneteppe var trukket for og ikke. Som vist lengre ned i rapporten så er det lite utslag i etterklangstiden om teppe er trukket igjen eller ikke. (forts. neste side) Side 3 av 12

4 Prioritering av for mange bruksområder vil gi mindre gode løsninger for alle, men det bør gjøres tiltak for og enklere kunne variere akustikken i salen slik at den passer for noen bestemte bruksområder. Les mer i dokumentet LOKALER TIL MUSIKKFORMÅL hvor normene og anbefalingene står beskrevet. Side 4 av 12

5 FIGURER / DIAGRAMMER 1. Etterklang Fig 1.1: Gjennomsnitt etterklang pr frekvens Fig 1.2: Alle målekurver viser spredning pr frekvens Side 5 av 12

6 Viser etterklangstid i salen når sceneteppe er trukket for. Måling foretatt ute i salen med høyttalerplassering i posisjon hvor kor står under øving Rød kurve = Sceneteppe trukket for Blå kurve = Sceneteppe åpent Svart kurve= Sceneteppe åpent (Ny posisjon måleenhet) Side 6 av 12

7 FIGURER / DIAGRAMMER 2. Bakgrunnsstøy Fig 2.1: Gjennomsnitt bakgrunnsstøy pr frekvens 3a. Tabell etterklangstid Frekvens Etterklang 0,96 0,87 0,83 0,81 0,73 0,82 0,81 0,78 0,78 0,79 0,83 0,86 0,85 0,82 0,85 0,85 0,85 0,81 0,77 3b. Tabell bakgrunnsstøy Frekvens dba Side 7 av 12

8 Utvalg for musikklokaler BILDER Side 8 av 12

9 Utvalg for musikklokaler BILDER Sal sett fra Scene Sal sett fra scene Side 9 av 12

10 Utvalg for musikklokaler Lite siderom Lysrigg i scenerom Absorbenter i tak. Side 10 av 12

11 Tegninger Angivelse av målepunkter. TR = etterklangmåling, BR = målepunkt for bakgrunnsstøy, HT= høytalerplassering Side 11 av 12

12 Om rapporten Rapporten er utarbeidet i tråd med retningslinjer utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler. Rapportene er beskrivende rapporter, og utarbeides ofte som trinn 2 i et lokalt arbeid med musikklokaler. Hele prosessen består av følgende 6 faser: 1. Registrering av lokaler som brukes til musikk i kommunen 2. Måling av romakustikk 3. Vurdering av hvilke lokaler som bør brukes til hvilke formål 4. Vurdering av utbedring av de akustiske forholdene 5. Prioritering av tiltak lage helhetlig plan for kommunen 6. Framskaffe økonomi og gjennomføre tiltak Målingene er gjort med WinMLS2004 Professional Level 7, med målemikrofon BSWA type 201 (IEC61672 Class 1), samt høyttaler Norsonic NOR275 og måleforsterker NOR280. For rom over 500 m 3 er det i tillegg brukt db Technologies Opera Sub 12 basshøyttaler. Noen sentrale begreper og generelle kommentarer Bakgrunnsstøy Etterklangstid Støynivå under 30 dba anses ofte som akseptabelt, til lydsvake grupper anbefales 25 dba som grense for konsertlokaler. Støynivå over 35 dba er uakseptabelt. Hvor lenge lyden henger igjen i rommet, dvs den tid det tar før lydnivået er redusert med 60 db. Jo større rommet er, jo lengre blir etterklangtiden dersom øvrige forhold er like. Bassfaktor 1 og 2 Forholdet mellom etterklang i bassområdet (faktor1: 63 Hz og faktor 2: 125 Hz) og mellomtoneområdet (500 Hz 2000 Hz). Til forsterket musikk bør begge disse være under 1,3. Til lydsvake og lydsterke grupper kan den gjerne være høyere. dba Lydsvake grupper Lydsterke grupper Forsterket musikk Titteskapscene For mer informasjon, se Er en måleenhet som beskriver lydtrykksnivå innenfor det menneskelige ørets respons på lyd. Grupper hvor det er en overvekt av lydsvake instrumenter/stemmer. Typiske grupper er kor, strykeorkester, solister. Kammergrupper og mindre blåsegrupper (opp til 10 personer) Akustiske musikkgrupper som produserer mye lyd. Typiske grupper er skolekorps (40-50 musikanter), amatørkorps over musikanter, symfoniorkestre og storband. Alle typer sang og musikk som formidles via forsterkeranlegg, pop- og rockegrupper, revyer og musikaler der lyden hovedsakelig spres ved hjelp av forsterkeranlegg (PA-anlegg) Opphøyd scene av tradisjonell type, med en forholdsvis liten sceneåpning (proscenium). Sceneåpningen omkranses av fast materiale både over og på begge sider. Veiledning for lokale musikkråd i arbeid med registrering, vurdering og utbedring av lokaler i kommunen utarbeidet av Norsk musikkråds utvalg for musikklokaler mai 2009 Norsk musikkråds normer og anbefalinger for lokaler til musikkformål utarbeidet av Norsk musikkråds anleggsutvalg januar Norsk musikkråds nettsted for musikklokaler, med informasjon om musikkrådets arbeid med lokaler, fagartikler og annet nyttig stoff om akustikk, kjøp og vedlikehold av teknisk utstyr, bygging og ombygging av lokaler etc. Pengestøtte til akustiske tiltak- se: NORSK MUSIKKRÅDS UTVALG FOR MUSIKKLOKALER Norsk musikkråd Pb 4651 Sofienberg 0506 OSLO - Tlf nmr@musikk.no