Driftskomité LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING. TID: Kl. 15:00 STED: Kantina, Rådhuset

Transkript

1 LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Driftskomité TID: Kl. 15:00 STED: Kantina, Rådhuset Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: reidun.johansen@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE: Sak nr. Sakstittel 033/03 GODKJENNING AV MØTEBOK 034/03 DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN - KULTURREFORM, PLAN OG ØKONOMI 035/03 KVALITETSUTVALGETS INNSTILLING NOU 2003:16 I FØRSTE REKKE, FORSTERKET GRUNNOPPLÆRING FOR ALLE. HØRING Etter møtet blir det middag på en av byens restauranter. Levanger, Edvard Øfsti Komitèleder

2 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR GODKJENNING AV MØTEBOK Saksansvarlig: Reidun Johansen Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité RJR 033/03 Forslag til vedtak: Protokoll fra Driftskomiteens møte den 3. september 2003 godkjennes. Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste side 2 av 16

3 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN - KULTURREFORM, PLAN OG ØKONOMI Saksansvarlig: Odd Håpnes Arkiv: K1-223, K2-C00 Arkivsaknr: Objekt: Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité OHP 009/03 Driftskomité OHP 034/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Kommunal plan for Den kulturelle skolesekken i Levanger- Kultursekken vedtas. 2. Det forutsettes at tiltakene beskrevet i planen søkes innbakt i framtidige budsjett. Vedlegg: 1. Den kommunale planen Kultursekken. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 2. Sak 09/03 i Driftskomiteen 3. Stortingsmelding 38 ( ) Den kulturelle skolesekken Saksopplysninger: Den kulturelle skolesekken ble innført som et nasjonalt tiltak i 2001 og er en omfattende kulturreform i skolen i et samarbeid mellom kultur og skole. Den kulturelle skolesekken (DKS) forutsetter et nært faglig samarbeid mellom skole- og kultursektor og er nasjonalt et samarbeid mellom Kultur og kirkedepartementet (KKD) og Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) Overordna mål for DKS er: Å medvirke til at alle elever i grunnskolen får et profesjonelt kulturtilbud Å legge til rette for at elever i grunnskolen skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag Å medvirke til å utvikle en helhetlig integrering av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål. Satsingen er forankret i Stortingsmelding 38 ( ) Den kulturelle skolesekken, i Læreplanen for grunnskolen (L-97) og i Stortingsmelding 38 (2003) Kulturmeldingen. Bakgrunnen for satsingen er en forståelse for at kunst og kultur har stor betydning for barns helhetlige utvikling, både som bidrag til kunnskap, i forhold til opplevelse, trivsel og helse. Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste side 3 av 16

4 Den kulturelle skolesekken dekker store deler av kulturfeltet: Sang og musikk, bilde og arkitektur, film; scenekunst, litteratur og bibliotek, museum, kulturarv og kulturminne. Statlig økonomisk opptrappingplan. Den kulturelle skolesekken finansieres via omfordeling av spillemidlene og den økonomiske opptrappingsplanen ser slik ut: mill 12 mill *) 36 mill/60 mill 120 mill 160 mill *) Kr 36 mill er fordelt til fylkeskommune. Reste av beløpet er prosjektmidler som fordeles av Norsk Kultruråd i samarbeid med andre statlige kulturinstanser. Nord-Trøndelag fylke har mottatt følgende beløp: Disse midlene har for 2001 og 2002 gått til fordeling til kommuner/skoler som deltar i ordninga Fra høsten 2003 er det meningen at det fylkeskommunale tilskuddet skal deles mellom tilskudd til en fylkeskommunal turnetjeneste og tilskudd til kommuner. På nasjonalt nivå er sekretariatet for DKS lagt til Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM) På fylkeskommunalt nivå er det etablert ei styringsgruppe der både fylkeskultursjef og Utdanningsdirektøren deltar. Høsten 2002 ble det utarbeidd en fylkeskommunal plan for DKS. I dette arbeidet deltok representanter fra fylket, Statens Utdanningskontor, Høgskolen I N-Trøndelag (Musikkseksjonen) samt kultursjef i Namsos og Levanger kommune. I Levanger kommune ble satsingen igangsatt høsten pilotskoler, Skogn ungdomsskole, Nesheim og Levanger skole deltok i utviklingsarbeidet i et samarbeid mellom skoleansvarlig og kulturenheten (musikk- og kulturskolen og allmennkultur). Kommunen mottok kr til forsøksvirksomhet i skolene. Dette var statsmidler fordelt via fylkeskommunen. For skoleråret mottok 7 skoler tilskudd på kr til tiltak. For 2004 søkes DKS å bli en del av virksomhet for alle grunnskoler i Levanger. Kommunal plan Det er gitt klare signaler både fra statlig og fylkeskommunalt hold om at for å motta statsmidler innenfor reformen, kreves en godkjent kommunal plan. Statsmidlene tilføres kommunene gjennom en todeling: Et direkte tilskudd via fylkeskommunen til de kommunene som deltar i DKS. (kr for 2003) Deltakelse i en subsidiert fylkespakke der teater, musikk, dans, litteratur, kulturminne/museum inngår. Samordning mellom fylkesnivået og de enkelte skolene skjer via en kommunal koordinator, en funksjon som i Levanger legges til skoleansvarlig i samarbeid med kulturenheten. Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste side 4 av 16

5 Levanger startet planarbeidet høsten 2002 i et samarbeid mellom skole og kultur. I plangruppen deltok representanter fra Levanger Bibliotek, Levanger Museum, Skogn ungdomsskole, Nesheim skole, Levanger skole, musikk- og kulturskolerektor, skoleansvarlig og kultursjef. Sekretær for plangruppen var Astrid Saure som har stått for hovedarbeidet med planen. Det er etablert en styringsgruppe bestående av Hans Jakob Krabseth, Oddbjørn Hagen og Odd Håpnes. Det ble gjennomført en åpen høring i april I planens forord står det: Vi har tro på at kunstopplevelser gjennom praktisk arbeid vil utvikle fantasi og kreativitet for framtiden Videre står det Vi tror at kunnskap om og kjennskap til vår lokale kulturhistorie vil styrke den oppvoksende generasjons identitet og følelse av tilhørighet Planen omfatter tiltak på alle årstrinn fra klasse. Noen tiltak er obligatoriske og finansieres helt ut gjennom ordningen. For andre, valgfrie tiltak gis det støtte til busstransport. Egenandelen til hver skole er å administrere ordningen ved egen skole. Dette skjer f.eks ved å oppnevne en kulturkontakt eller teamleder som blir bindeledd mellom Kultursekken på skolen og kommunens koordinator. Økonomi. Den kulturelle skolesekken i kommunen finaniseres gjennom et statlig tilskudd- (kr for 2003), deltakelse i den subsidierte fylkespakken samt en egenandel. Deltakelse i den fylkeskommunale turnepakken koste kr 70.- pr elev. Fordi Levanger kommune ikke er med i Rikskonsertordningen, kan vi heller ikke benytte oss atv musikktilbudene i fylkespakken. Dermed betaler vi kr 70.- minus kr 18.- er kr 52.- pr elev. Det må presiseres at Levanger har søkt om opptak i Rikskonsertordningen igjen og at vi står på venteliste. Budsjett 2004 Utgifter: 1. Skoleskyss: Kjøp av fylkespakke kr * 2600 elever Kjøp av kulturtjenester, kunstnere, prosjekt m.v Kompetanseheving Sum utgifter Inntekter Tilskudd fra statsmidler via fylket Egenandel kommunen Sum inntekter Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste side 5 av 16

6 Vurdering: Gjennom L-97 er det slått fast at eleven i grunnskolen skal ha mulighet til å møte både lokal, nasjonal og internasjonal kunst og kultur. Den kulturelle skolesekken vil bidra til å realisere denne målsettingen. Som nasjonalt satsingsområde er det naturlig at Levanger følger opp de statlige føringene med tilhørende ressurstildeling. Den kommunale planen Kultursekken vil bli et nødvendig redskap for gjennomføringen av denne reformen i Levanger og vil bidra til å synliggjøre kommunens ambisjoner og praktiske tiltak. Det legges inn økonomiske midler i budsjettet for 2004 til gjennomføring av planen. Planen innpasses i Pedagisk plattform for grunnskolen og i den kommende kulturplanen for Levanger. Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste side 6 av 16

7 LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR KVALITETSUTVALGETS INNSTILLING NOU 2003:16 I FØRSTE REKKE, FORSTERKET GRUNNOPPLÆRING FOR ALLE. HØRING Saksansvarlig: Hans Jakob Krabseth Arkiv: K1- Objekt: Arkivsaknr: Saken avgjøres av: DK Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Driftskomité HJK 035/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Høring fra Levanger kommune: A: Driftskomiteen i Levanger vil legge følgende 4 premisser til grunn for sin høring: 1. Driftskomiteen i Levanger er fornøyd med at Kvalitetsutvalget nå foreslår å styrke helheten i det norske utdanningssystemet. Dette vil kunne gi god sammenheng i innhold og overganger og øke kvaliteten og læringsutbyttet for den enkelte elev. 2. Driftskomiteen i Levanger vil videre understreke at en er bekymret for at satsingen på kjernefagene i ungdomsskole går på bekostning av kravet om tilpassa opplæring for alle.. 3. Driftskomiteen i Levanger er videre betenk over at 2. fremmedspråk gjøres obligatorisk for alle elever i ungdomsskolen. Det kan føre til sviktende motivasjonen hos mange elever, særlig de som ikke har spesiell interesse for teorifag. 4. Driftskomiteen i Levanger vil understreke at de økonomiske rammebetingelser fra staten må sikre kommunene nødvendige ressurser til grunnopplæringen. Det kommer for dårlig fram i innstillingen hvordan dette blir i varetatt i og med at innføringa av Kvalitetsutvalgets innstilling vil bli en kostbar reform. En ny skolereform uten klar sikring av midler er i utgangspunktet en dødfødt skolereform hvis kommunene skal bære utgiftene. B: Når det gjelder de enkelte punkt i Kvalitetsutvalgets innstilling, vil Driftskomiteen i Levanger uttale følgende: TILPASSA OPPLÆRING Driftskomiteen i Levanger er enig i at nåværende bestemmelse om spesialundervisning utgår og at opplæringslovens bestemmelse om tilpassa opplæring forsterkes. En klar Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste side 7 av 16

8 forutsetning for dette er at alle med situasjonsbestemt behov får lovfesta rett til spesiell tilrettelegging og at det utvikles et kvalitetssikringssystem for å dokumentere hvordan skolene løser dette. Det må sikres at de ressurser som brukes i dag fortsatt står til disposisjon for skolene slik at dette ikke blir et nytt fordekt sparetiltak i norsk skole. Det er uklart hvilken rolle spesialpedagogen skal ha i det nye systemet. Dette må komme bedre fram før en slik reform vedtas. MODULBASERT BASISKOMPETANSE Ved å utvikle modulbaserte læreplaner for hele grunnopplæringen vil muligheten for valg på tvers av årstrinn kunne bli vesentlig bedre, særlig i ungdomsskolen. Dette er en utvikling Levanger kommune hilser med glede. Imidlertid må det sikres at lærere i grunnskolen (utrinnet) får den kompetanse som trengs i fagmoduler på videregående skoles nivå. NYE FAG/STYRKING AV FAG En har merket seg at de gamle basisfagene styrkes. Dette er bra for mange, men en er redd for at dette kan bli en for teoretisk skole for noen. Innstillingen er uklar på hva som skal tas bort når det satses så sterkt på enkelte teorifag. F.eks er det uklart i innstillingen hvilke valgmuligheter som fins på ungdomstrinnet. VURDERING OG DOKUMENTASJON Driftskomiteen er enig i at fokuset nå vris fra resultatvurdering til prosessvurdering og at karakterer som overgangsmarkør mellom grunnskole og videregående skole faller bort. Her vil systemet med læringsstøttende prøver og mappevurdering kunne bli en forbedring. LIVSVID LÆRING Det er positivt å ta i bruk elevenes kompetanse som oppnås gjennom aktiviteter utenom skolen. På denne måten tror vi arbeidslivets plass i opplæringen styrkes og gjøres mer forpliktende og gjennomgående. Faren her er at dette bare blir et nytt pedagogisk begrep som bærer i seg noe positivt som i praksis ikke blir forpliktende for skolen. HEIM/SKOLE SAMARBEID Det er lite nytt i det som er foreslått. De fleste skoler har allerede utviklet et foreldresamarbeid etter denne malen. Vi savner at det nå legges opp til et mer forpliktende samarbeid. SKOLELEDERE Driftskomiteen er enig i at lov- og regelverk endres slik at det åpnes for ulike tilsettingsmodeller for skoleledere, inkludert åremål. Det er også svært positivt at det blir en gjennomgående satsing på skoleledere og at skoleledere/lærere gis tilbud om lederutdanning på masternivå. En savner i forslaget at dette(i lovs form) blir gjort forpliktende for arbeidsgiver. BARNEHAGENE Driftskomiteen støtter at barnehagene får tettere tilknytning til grunnopplæringen gjennom rammeplanen og ved politisk og administrativ tilhørighet i Utdannings- og forskningsdepartementet. Det er også positivt at alle barn skal ha en lovfestet rett til heldags barnehagetilbud.og at alle barn får gratis kjernetid fra det året barnet fyller fem år. En Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste side 8 av 16

9 frykter likevel at dette er en ny stor reform som det ikke følger penger med. Det er derfor svært viktig at en slik reform blir finansiert gjennom overføringer av midler til kommunene slik at kommunene får mulighet til å gjennomføre den uten å skjære ned på annen lovpålagt virksomhet. RÅDGIVINGSTJENESTEN/YRKESVEILEDNING Rådgivningstjenesten deles i en sosialpedagogisk del og en del for utdannings- og yrkesrådgivning. Fylkeskommunen får ansvaret for utdannings- og yrkesveiledningen på ungdomstrinnet. Dette er et nytt prinsipp som støttes. Basislærer får ansvaret for den sosialpedagogiske rådgivningen i samarbeid med rådgiver. Dette er egentlig tilnærma det vi har i dag, men det er greit at basislærers ansvar blir formalisert. SKOLEFRITIDSORDNINGEN SFO er i dag blitt en dyr tjeneste i de fleste kommuner. Dette er en uheldig utvikling som ikke er tatt opp i forslaget. Vi savner en debatt om hvordan vi skal unngå at SFO utvikler seg til å bli et eksklusivt tilbud til de med god økonomi. En er ellers enig i at kontakten mellom det kommunale hjelpeapparatet og SFO sikres i forskrift til opplæringsloven. Men dette er en kostbar reform som også må sikres rent økonomisk gjennom overføringer til kommunen LÆREPLANEN En revisjon av læreplanene bør føre fram til gjennomgående læreplaner for hele grunnopplæringen. En er derfor enig i at læreplanene i hele grunnopplæringen modulbaseres. LÆRERUTDANNINGEN En er ikke uenig i at det innføres en differensiert lærerutdanning ved at det kreves faglig fordypning i forhold til det trinnet en ønsker å undervise på. Videre må digital utdanning sikres i lærerutdanninga. Den praktiskpedagogiske utdanninga må også styrkes. Den er kommet noe i skyggen i utredningen. EN SAMLET UTVIKLINGSSTRATEGI Opplegget for en samlet utviklingsstrategi for grunnopplæringen ser spennende ut. En er likevel redd for at dette kan bli en noe tungrodd og byråkratisk ordning Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Utredningen: (Hele utredningen finnes her) 2. 0pplæringsloven: LOV (Den nye loven som gjelder fra ) Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste side 9 av 16

10 Saksopplysninger: Utredningen: Kvalitetsutvalget for grunnopplæringen ble oppnevnt i Kongelig resolusjon 5. oktober Utvalget avga en delutredning NOU 2002: 10 Førsteklasses fra første klasse 14. juni Driftskomiteen har tidligere i sak nr. 38/02: saksutredning uttalt seg om denne delutredninga 5. juni 2003 avga utvalget sin hovedutredning NOU 2003: 16 I første rekke. Utvalget har utarbeidet en oppsummering av sin analyse og sine forslag (jfr. Vedlagte utredning). Oppsummeringen fins i kapittel 2 i utredningen og er på 12 sider. Det er til sammen 117 forslag til endringer i utredningen. Her konsentrerer vi oss om de viktigste endringer som har betydning for grunnskolen. Høringsprosessen: Departementet vil gjennomføre en bredt anlagt høringsprosess slik at flest mulig får anledning til å uttale seg om og engasjere seg i utviklingen av en framtidig grunnopplæring. Departementet vil legge opp til et særskilt høringsopplegg for foreldre og elever, og det vil også bli etablert et eget nettsted der alle har anledning til å gi sitt syn. Departementet skal, blant annet på grunnlag av Kvalitetsutvalgets utredning og evalueringen av Reform 97, utarbeide en melding til Stortinget om innhold, struktur, regelverk og finansiering i grunnopplæringen. Høringsprosessen vil være et særlig viktig innspill til dette arbeidet. KS har i samarbeid med departementet påtatt seg å oppsummere høringssvarene for kommunal sektor. KS i fylkene har fått i oppdrag å oppsummere høringsuttalelsene for det enkelte fylke i samarbeid med Fylkesmannens opplæringsavdeling. Høringsuttalelsene fra den enkelte kommune skal altså sendes KS i fylket innen 15. oktober. Uttalelsene samordnes på fylkesplan og videresendes KS sentralt. KS sentralt vil lage en særskilt oppsummering av fylkeskommunenes uttalelser. Slik vil vi kunne ha oversikt over medlemmenes synspunkter når saken skal behandles i KS sentralstyre. En del endringsforslag i utredningen: Gjennom denne utredningen fremmer utvalget en lang rekke forslag for å bedre kvaliteten i norsk grunnopplæring. Alle forslagene er forankret i det mandatet utvalget fikk tildelt, og alle forslagene henger sammen innbyrdes. Det skal likevel være mulig å gjennomføre mange av forslagene uavhengig av hverandre og til ulikt tidspunkt. Forslagene kan deles i to hovedgrupper. Den første er konkrete forslag til endringer i fokus, organisering og innretning i grunnopplæringen, hvor kjernen i forslagene er den enkelte elev og dennes læring, mestring og utvikling. Disse forbedringstiltakene skal ha effekt for elevenes daglige læring gjennomgående i grunnopplæringen. Den andre typen forslag kan beskrives som et hovedgrep eller et rammeverk for kontinuerlig kvalitetsforbedring. Disse forslagene retter seg mot læreren som profesjon, skolen som organisasjon og grunnopplæringen som system og sikter mot å endre kulturer, bedre samhandlingen og heve kompetansen. Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste side 10 av 16

11 I det følgende blir det gjort kort greie for de endringsforslag som er vesentlige for barnehage og grunnskole. En tilpasset opplæring for alle: Kravet om tilpasset opplæring for alle etter opplæringslovens bestemmelser forsterkes ( 1-2), og nåværende bestemmelser om spesialundervisning utgår. Forsterket tilpasset opplæring for alle gjennom organisatorisk tilrettelegging, differensiering og kvalitetssikringssystemer. Atferdsproblemer må løses gjennom utvikling av læringsmiljøet, samarbeid med foreldrene og eventuelt andre hjelpeinstanser. Atferdsproblemer er en pedagogisk og organisatorisk utfordring for skolen og skolens ledelse. Alle elevene skal tilhøre en basisgruppe. Størrelsen på denne skal i prinsippet gjenspeile forholdstallet mellom lærere og elever ved skolen, og til vanlig ikke være større enn 12. Sammensetningen skal gjenspeile mangfoldet i elevgruppen. Basisgruppen skal sikre den enkelte elev en individuelt tilpasset oppfølging. En basislærer skal ha ansvaret for gruppen. Elever/lærlinger med situasjonsbestemte behov vil ha rett til spesiell tilrettelegging av opplæringen. Slik tilrettelegging kan være bruk av assistent, IKT-verktøy, tilrettelagt tilgjengelighet til lærestedet, fysiske hjelpemidler eller andre spesielt tilrettelagte læremidler. Skoleeier skal ha et kvalitetssikringssystem som kan dokumentere hvordan skolene iverksetter et inkluderende læringsmiljø og gir tilpasset opplæring til alle. Tilpasset opplæring for alle forutsetter som et minimum at ressursnivået i dagens grunnopplæring opprettholdes inkludert ressursene som brukes til spesialundervisning. Modulbasert basiskompetanse: Basiskompetansen skal nedfelles innenfor de enkelte læreplanene i fag og formuleres som kompetanser som eleven skal nå på ulike trinn. Basiskompetansen består av følgende delkompetanser: 1. lese- og skriveferdigheter samt regneferdigheter og tallforståelse 2. ferdigheter i engelsk 3. digital kompetanse 4. læringsstrategier og motivasjon (innsats og utholdenhet) 5. sosial kompetanse Utvalget legger vekt på at basiskompetansen skal være et gjennomgående element i hele grunnopplæringen, og at alle fag skal være øvingsfelt for denne fra første dag. Utvalget foreslår følgende gjennomgående grep: Gjennomgående og modulbaserte læreplaner for hele grunnopplæringen. Basiskompetanse som er gjennomgående i alle læreplaner på alle trinn og nivå. Tettere kobling mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring, både i form av programfag og valg av moduler fra videregående opplæring på ungdomstrinnet. Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste side 11 av 16

12 Nye fag, styrking av fag: Utvalget foreslår en gjennomgående satsing på realfag, språkfag og IKT som basiskompetanse. Dette fordrer tilgang på datautstyr for både elever og lærere. Timetallet i matematikk økes med 38 årstimer på ungdomstrinnet. 2. fremmedspråk blir obligatorisk de tre siste årene i grunnskolen og skal dermed telle ved inntak til videregående opplæring. Det legges til rette for at 2. fremmedspråk kan introduseres på grunnskolens mellomtrinn innenfor ordinær fag- og timefordeling. Fylkeskommunen får ansvaret for yrkesveiledningen på ungdomstrinnet. Digital kompetanse, som en del av basiskompetansen, må konkretiseres og bygges inn i læreplaner for fag Teknologi og design opprettes som et fag på ungdomstrinnet. Faget skal kombinere teori og praksis. Elever på ungdomstrinnet kan velge moduler fra videregående opplæring i tillegg til obligatorisk fag- og timefordeling. Vurdering og dokumentasjon: Bortfall av avgangsprøven i grunnskolen som overgangsmarkør mellom grunnskolen og videregående opplæring. Nasjonale prøver og mappe som gjennomgående vurderingsverktøy. Nytt karaktersystem med karakterskalaen A-F erstatter dagens karaktersystem. Den sentralt gitte avgangsprøven i grunnskolen avvikles når de nasjonale prøvene innføres. Ordningen med lokalt gitte muntlige prøver videreføres. Mappe tas i bruk som en del av grunnlaget for underveis- og standpunktvurderingen. Benevnelsen elevsamtalen endres til utviklingssamtalen og bygger på elevenes dokumentasjon (mappe/elevbok), resultat av nasjonale prøver og egenvurdering. Påføring av omfanget av fravær på vitnemål/kompetansebevis erstattes med påføring av fremmøte i opplæringen på ulike læringsarenaer. Arbeidet med å utvikle karakter- og læringsstøttende prøver videreføres og utvides til også å gjelde videregående opplæring. Livsvid læring: Begrepet livsvid læring og begrepet realkompetanse tas i bruk på ungdomstrinnet gjennom aktiv bruk av elevenes kompetanse som oppnås gjennom aktiviteter utenom skolen. Arbeidslivets plass i opplæringen styrkes og gjøres mer forpliktende og gjennomgående. Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste side 12 av 16

13 GRUNNOPPLÆRINGENS LENGDE Utvalgets flertall, medlemmene Fossland, Grøndahl, Huitfeldt, Karlsen, Lied, Nielsen, Søgnen, Veierød og Vårdal foreslår at grunnopplæringens lengde skal være bygd på en normalmodell på 13 år. Utvalgets mindretall, medlemmene Andreassen, Holden, Høgaas, Johansen, Lie, Ommundsen og Seim foreslår at grunnopplæringens lengde skal være bygd på en normalmodell på 12 år. Stasråden har i ettertid sagt, bla. på konferansen i Trondheim den at regjeringen vil gå inn for at det skal være en 13-årig grunnopplæring i Norge. SAMARBEIDET HJEM - SKOLE I grunnskolen styrkes foreldrenes rolle i elevens opplæring ved følgende tiltak: Foreldresamtaler skal tilbys 3 ganger i året. Det tilbys foreldrekurs for å klarlegge gjensidige forventninger og forpliktelser mellom hjem og skole. Foreldrene skal få kunnskap om hvordan de kan følge opp sine barns læring. Elevens mappe(r) brukes i foreldresamtalene. Det lages et program for foreldresamarbeidet ved den enkelte skole hvor strategier for å forebygge og løse konflikter inngår. Hjem - skole-samarbeidet i grunnskolen knyttes til elevens basislærer. Samarbeidet bør reflektere gjensidige forpliktelser. Foreldrene gis en sentral rolle i den skolebaserte vurderingen i grunnskolen, for eksempel gjennom brukerundersøkelser. Skole - skoleleder skoleeier - kompetanseutvikling Lov-og regelverk endres slik at det åpnes for ulike tilsettingsmodeller for skoleledere, inkludert åremål Skoleledere gis tilbud om lederutdanning på masternivå Lærere gis tilbud om lederutdanning på masternivå Kompetanseutvikling for lærere på alle nivå i fag som matematikk, norsk og engelsk med tilhørende fagdidaktikk. Gjennomgående satsning på ledelse. Barnehagene: Alle barn skal ha en lovfestet rett til heldags barnehagetilbud. Prisen for barnehageplass må være så lav at foreldrenes økonomi ikke blir utslagsgivende for om tilbudet benyttes eller ikke. Alle barn får gratis kjernetid fra det året barnet fyller fem år. Barn i familier der begge foreldrene er minoritetsspråklige, får gratis kjernetid i barnehagen fra det året barnet fyller tre år. Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste side 13 av 16

14 Ansvaret for barnehagene flyttes til Utdannings- og forskningsdepartementet slik at barnehagene og grunnopplæringen samles i ett departement. Opplæringsloven 2-1 videreføres slik den står i dag når det gjelder skolestart. Skoleeierne oppfordres til å vurdere organiseringen av skolestarten. I dette arbeidet må foreldrene tas med på råd. Rådgivningstjenesten: Utvalget ønsker at tidsressursen til utdannings- og yrkesrådgivning styrkes. Rådgivningstjenesten deles i en sosialpedagogisk del og en del for utdannings- og yrkesrådgivning. Fylkeskommunene får det overordnede faglige ansvaret for utdannings- og yrkesveiledningen på ungdomstrinnet og tilføres ressurser for å utvikle tjenesten.. Basislærer får ansvaret for den sosialpedagogiske rådgivningen i samarbeid med rådgiver. Det utarbeides kompetansekrav til rådgivere innenfor sosialpedagogisk- og utdanningsog yrkesrådgivning. Skolefritidsordningen: Skolefritidsordningen blir en integrert del av skoledagen ved at skolen og SFO har felles standarder for et godt lærings- og samhandlingsmiljø. Det stilles kompetansekrav til ansatte i SFO. Kontakten mellom det kommunale hjelpeapparatet og SFO sikres i forskrift til opplæringsloven. Læreplanen: Det utvikles en ny læreplanstruktur bygd på følgende elementer: Læreplanens generelle del Prinsipper for realisering av målene for elevenes kompetanse Læreplaner i fag: formål med faget fagets trinn og moduler fagets innhold, kvalifikasjoner og kunnskapskrav uttrykkes gjennom mål for elevenes basiskompetanse og fagkompetanse Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste side 14 av 16

15 vurdering i faget Læreplanene revideres i samsvar med rammene for ny læreplanstruktur. Revisjon av læreplanene bør føre fram til gjennomgående læreplaner for hele grunnopplæringen. Læreplanene i hele grunnopplæringen modulbaseres. Finansiering: Grunnopplæringens økonomiske rammebetingelser gjennomgås med sikte på å utarbeide et finansieringssystem som: sikrer nødvendige ressurser til grunnopplæringen ikke favoriserer private skoler stimulerer skoleeierne, skolene og lærebedriftene til kontinuerlig forbedring av kvaliteten i opplæringen stimulerer skoleeierne, skolene og lærebedriftene til å tilby opplæring med god kvalitet og god gjennomstrømning sikrer rasjonelle løsninger mellom forvaltningsnivåene sikrer elever og lærlinger et likeverdig tilbud uavhengig av bosted Lærerutdanningen: Profesjonskunnskap innføres som obligatorisk i lærerutdanningen. Systemkunnskap bør gå inn som en del av dette faget. Det innføres en differensiert lærerutdanning ved at det kreves faglig fordypning i forhold til det trinnet en ønsker å undervise på. Det utarbeides fag- og fagdidaktiske masterprogram for lærere innenfor fagene norsk, matematikk og engelsk med fordypning i de ulike trinnenes egenart og utfordringer. En samlet utviklingsstrategi En samlet utviklingsstrategi for grunnopplæringen ved at: Det etableres et permanent partnerskap for kvalitetsutvikling. Læringssenteret tar et hovedansvar for å få systemet organisert samt for å være sekretariat for Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste side 15 av 16

16 partnerskapet. Skoleeierne, lærerne, arbeidslivets organisasjoner og staten skal være de sentrale premissleverandørene i partnerskapet. Staten skal finansiere det. Kvalitetsstrategien har en tilstandsdel og en utviklingsdel. Utviklingsdelen består av fem hovedelementer: Forskning: Praksisrettet forskning der temaene springer ut fra behov i grunnopplæringen. Kompetanseutvikling: Lærernes og instruktørenes kompetansebehov dekkes gjennom langsiktig og systematisk kompetanseutvikling og utvikling av organisasjon og arbeidsformer. Lederskap: En fremheving og satsing på lederskap som en nøkkelfaktor for suksessrik skoleutvikling. Kompetanseutvikling av skoleledere er et sentralt tiltak. Forsøks-og utviklingsarbeid: Samordnet innsats innenfor store nasjonale forsøks-og utprøvingsaktiviteter og reformarbeid. IKT: Samordnet innsats for å realisere målsettinger innenfor infrastruktur og kompetanse.. Vurdering: Grunnopplæringen skal tjene flere formål. Den skal først og fremst gi kunnskaper og ruste den enkelte til et meningsfullt liv som individ og samfunnsborger. Opplæringen skal videre bidra til at barn og unge får et godt grunnlag for å mestre eget liv og realisere ønsker og framtidsdrømmer, både som yrkesaktiv og som sosialt individ. Skolen må derfor aldri svikte sin rolle som lærested for grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og holdninger. I løpet av 1990 tallet skjedde det gjennomgående reformer i hele utdanningssystemet i Norge. Reformene omfattet både opplæring for voksne (Kompetansereformen), videregående opplæring (Reform94) og grunnskolen med 6-åringene fra barnehagen (Reform 97). Disse reformene ble satt i verk på ulike tidspunkt og det ble derfor en utfordring å få god flyt og sammenheng i innhold og overganger. Dette preger opplæringen i dag og utvalget foreslår derfor noen innholdsmessige, organisatoriske og administrative grep som samlet sett etter rådmannens syn vil øke kvaliteten på læringsutbyttet og ikke minst gir mer helhet, bedre flyt og smidigere overganger oppover i utdanningssystemet helt fra barnehage til høyere utdanning. Dette helhetsperspektivet er etter rådmannens syn godt ivaretatt i innstillingen og vil gi en bedre samlet kvalitet i norsk grunnutdanning. Rådmannen har videre valgt å ta ut de endringsforslagene som har størst aktualitet for grunnopplæringa og kommentere disse i forslag til høring under hvert punkt. Levanger kommune Driftskomiteen Sakliste side 16 av 16