Høringsdokument organisasjonspolitikk

Transkript

1 Høringsdokument organisasjonspolitikk Innledning Organisasjonsutvalget ble oppnevnt og fikk sitt mandat av hovedstyret(hs) i februar Mandatet gir utvalget i hovedoppdrag å gjennomgå dagens politiske struktur, samt foreslå eventuelle endringer. I 2007 ble utvalgets arbeid drøftet i møte med lederne for regionpolitiske utvalg(rpu) og representanter for sektorutvalgene. Videre gjennom fremlegg og innspillsrunder på regionsmøtene høsten 2007, og gjennom hovedstyrets behandlinger Til representantskapet 2007 ble det utarbeidet et diskusjonsnotat basert på utvalgets arbeid. Notatet ble ikke formelt behandlet på representantskapet men de enkelte RS-delegatene har hatt anledning til å gi innspill på diskusjonsnotatet til RPU som på sin side har sammenfattet eventuelle innspill og underlagt notatet egen behandling. Utvalget har fått innspill på diskusjonsnotatet fra RPU i alle regionene. Flere av innspillene fra RPU inneholdt betraktninger og forslag rundt de administrative regionskontorene. Uavhengig av alle forslag som organisasjonsutvalget fremmer i denne rapporten, har ikke organisasjonsutvalget sett på det som et alternativ at det administrative leddet i regionene skal påvirkes av forslagene. Vi har sett deres funksjon som viktig og noe som må opprettholdes uavhengig av den politiske strukturen i Parat. Vår oppgave er å se på den politiske strukturen - ikke den administrative 1

2 Alle innspillene er nå behandlet videre og utvalget har lagt frem en rapport til hovedstyret som oppsummerer forslagene fra utvalget så langt. Nå er det tid for medlemmer og tillitsvalgte til å si sin mening om dette. Dette høringsdokumentet gjøres tilgjengelig på våre websider og alle som måtte ønske det er invitert til å gi tilbakemelding/høringssvar. I tillegg presenteres høringsdokumentet på regionskonferansene i vår der deltakerne får anledning til å jobbe mer inngående med forslagene, debattere disse og gi sine innspill. Videre behandling Etter denne høringsrunden vil organisasjonsutvalget bearbeide høringssvarene og på bakgrunn av disse, og sitt arbeid for øvrig, lage en innstilling til hovedstyret, som vil behandle dette på sitt møte i juni. På samme møte i hovedstyret vil det bli nedsatt et hurtigarbeidene vedtektsutvalg som skal utarbeide et forslag på vedtektsendringer med bakgrunn i de forslagene som legges frem i dette høringsdokumentet, høringssvarene deres og hovedstyrets behandling av disse. Vedtektsutvalgets forslag skal presenteres, drøftes og debatteres på regionsmøtene til høsten før forslag på vedtektsendringer og innspill vi eventuelt får på dette behandles av hovedstyret i forkant av representantskapet Hovedstyrets anbefaling legges frem for og behandles av Representantskapet(RS) Vedtektsendringene vil mest sannsynlig foreslås gjeldene fra og med RS

3 Forslag ute til høring Regioner Forslag 1: Regionene skal bestå som del av den organisasjonspolitiske strukturen(vedtektsfestes). Den klareste begrunnelsen for dette er at på samme måte som administrativ nærhet til medlemmene er viktig, er også en organisasjonspolitisk nærhet viktig. Det geografiske momentet skal ikke undervurderes og deler av organisasjonen vil kanskje si at organisasjonen ikke er nær nok slik situasjonen er i dag. Parat kunne valgt å ikke hatt regioner i sin organisasjonspolitiske struktur og heller utelukkende bygget videre på sektorene. Argumentet for dette kan være at regionene ikke har klare oppgaver eller at de ikke har en politisk rolle som forsvarer opprettholdelsen av strukturen. Konsekvensen av å ikke videreføre regionene ville allikevel være en videre sentralisering av den politisk strukturen. Noe som ikke er naturlig med tanke på at Parat har medlemmer spredd over hele landet. Forslag 2: Regionpolitiske utvalg(rpu) skal ha en styrket posisjon i Parat. Utfordringen er å fylle de regionale organisasjonspolitiske rammene. I dag er disse dels for utydelig, uklar og lite aktivitetsstimulerende. Siden det foreslås å videreføre regionene i den organisasjonspolitiske strukturen er det derfor nødvendig med en styrking av oppgavene til 3

4 RPU. Når det er sagt er det imidlertid ikke signalisert fra noen deler av organisasjonen at det er ønskelig at RPU skal være et besluttende ledd i den politiske styringsstrukturen. Forslaget er derfor basert på at RPU skal være nettverksstimulerende, og ha en rådgivende funksjon for hovedstyret i saker hvor dette kan være naturlig. Det foreslås en nærmere knytning mellom hovedstyret og RPU. I saker, hvor dette er naturlig, kan RPU inviteres til å gi innspill til hovedstyret. Videre at hovedstyrets arbeidsplan gjøres kjent for RPU. På denne måten kan RPU påvirke HS saksbehandling og HS kan få nyttig innspill til sin saksbehandling. Det er imidlertid utfordrende sider ved dette også. For eksempel vil dette fort oppleves som en drøftingsrunde av RPU. Dersom innspill fra disse ikke tas hensyn til av HS vil det kunne oppleves problematisk og at de er deltakere i et skinndemokrati. RPU skal bidra som nettverksbygger i regionene, i samarbeid med regionskontorene, hvor de er med i planlegging og gjennomføring av aktiviteter som stimulerer til møtepunkter for medlemmer i byer. RPU vil ha formelle oppgaver i forbindelse med: - forberedelse av saker til representantskapet fra regionsmøtene - arrangering av de årlige regionsmøtene * Disse oppgavene vedtektsfestes Øvrige oppgaver for RPU: - gis gjennom mandat fra hovedstyret * Oppgaver som i dag er nevnt i vedtektene tas ut for å ivareta behovet for større fleksibilitet til å justere disse. Regionpolitiske utvalg(rpu) skal fortsatt være vedtektsfestet 4

5 Sektorer Forslag 3: Sektorene skal ikke være en del av den organisasjonspolitiske strukturen(vedtektsfestes ikke). Parats behov må være styrende for hvilken struktur organisasjonen har. Sektorene i Parat er i dag koblet mot flere av vedtektenes bestemmelser. Parat kunne valgt å bygge videre på sektorstrukturen fremfor regioner. Erfaringene så langt peker imidlertid i retning av at sektorinndelingen bidrar til unaturlige skiller i organisasjonen. For eksempel når det gjelder utvalgsarbeid og valgordning. Sektorbegrepet vil allikevel alltid være relevant i en organisasjons som Parat på grunn av tariffstrukturen. Det betyr imidlertid ikke at sektorbegrepet behøver å prege vedtektene og Parats struktur. En nedbygging av sektorstrukturen vil underbygge helhetstenkningen i Parat, dempe behovet for råd og utvalg, og bidra til en betydelig forenkling av valgordningen. 5

6 Forslag 4: Sektorutvalg og tariffutvalg slås sammen til et avtaleutvalg for hver sektor. Parat vil alltid måtte forholde seg til tariffsektorene og avtaleverket for øvrig i de forskjellige sektorene. Dette er fellesnevneren, ikke fellesskapet i de forskjellige sektorene. En omlegging, som foreslått ovenfor, vil være økonomisk besparende ved at det innebærer en reduksjon på fire utvalg. Noe som selvfølgelig også innebærer en tidsbesparelse da flere av de samme personene i dag sitter i både sektorutvalget og tariff(forhandlings)utvalget. Oppgaver for avtaleutvalgene: - tariffavtaler, særavtaler og hovedavtaler - bistå i forberedelse og gjennomføring av tariffkonferanser. Forslag 5: Avtaleutvalgene vedtektsfestes Avtaleutvalgene vedtektsfestes, men at de kan tilpasses de forskjellige sektorenes særpreg. Ved å vedtektsfeste utvalgene vil det understreke betydningen, men kunne hindre fleksibiliteten. Det foreslås derfor at avtaleutvalgenes oppgaver gis gjennom mandat fra hovedstyret. På denne måten ivaretas behovet for endringer under eventuelle skiftende forhold. Av samme årsak foreslås det at hovedstyret har fullmakt til å utpeke representantene i utvalgene. Nettopp for å kunne supplere ved frafall underveis. 6

7 Valgordning Forslag 6: Alle valg gjøres sektoruavhengig Foredelen er en åpenbar forenkling av valgordningen. En mulig ulempe er at vi taper eventuelt pre ved en matrisestruktur for våre valg. Medlemsgrupper i virksomhetene sektor/etat/bransje/yrke vil naturlig nok være et naturlig moment som den regionale valgkomiteen tar hensyn til selv om det her foreslås en sektorfri valgordning. Et sektorløst Parat og en frittstående valgordning vil måtte gjenspeiles i vedtekter og valgkomiteenes retningslinjer. Forslag 7: Alle valg etter innstilling fra valgkomiteer Ved å ta i bruk valgkomiteer i større grad enn nå er det et mål at de valgene som skal gjennomføres vil være kvalitetssikret i større grad enn tidligere. En slik ordning vil også stimulere til fremheving og valg på grunnlag av egnethet, engasjement og kompetanse fremfor sektortilhørighet, slik det er i dag. Det foreslås at det nedsettes/velges en sentral valgkomite og fem regionale valgkomiteer. Videre at den sentrale valgkomiteen består av lederne/en representant fra hver av de regionale valgkomiteene. Sentral valgkomite: - innstiller ovenfor RS 7

8 - innstiller på kandidater til hovedstyret, leder og nestleder - innstiller på sentral valgkomite. Regionale valgkomiteer: - innstiller ovenfor regionsmøtene - innstiller til valg på regionenes RS-delegater - innstiller til RPU-medlemmer - innstiller til ny valgkomite. Alle valgkomiteer arbeider etter retningslinjer/mandat gitt av RS. Forslag 8: Treårig valgperiode Treårig valgperiode innebærer at alle valg gjøres hvert tredje år. Det har vært diskutert behovet for å ivareta kontinuitet i politisk ledelse. Det kan være flere måter å ivareta dette på. Blant annet ved hyppigere valg, der deler av HS eller politisk ledelse ble valgt på forskjellige tidspunkter. Ulempene med en slik løsning kan imidlertid være flere. Blant annet kan for hyppige utskiftninger innebære at for mye tid går med på å finne riktig form. Et annet moment kan være at valg på forskjellige tidspunkter innebærer enten for korte eller for lange valgperioder. Det foreslås at kontinuitetsbehov ivaretas gjennom retningslinjer til valgkomiteen og at disse legger tilgrunn hensynet til å ivareta kontinuiteten. Med andre ord innebærer dette at ikke hele HS eller politisk ledelse skiftes samtidig. I praksis er det meget sjelden et helt hovedstyre skiftes samtidig, og at dersom det er behov for en slik totalutskiftning, vil det også mest sannsynlig være gode grunner for det. 8

9 Forslag 9: Kun benkeforslag på allerede foreslåtte kandidater som er vurdert av valgkomiteen Det skal fortsatt være anledning til å fremme benkeforslag, men da kun på tidligere foreslåtte kandidater som valgkomiteen har hatt anledning til å kartlegge. På denne måten vil det være et minimum av kvalitetssikring tilstede selv om dette innebærer at valgkomiteens innstilling eventuelt ikke følges. Dersom det ikke legges inn en slik klausul vil det kunne oppstå uoversiktlige tilstander på valgmøtene. Hovedstyret Forslag 10: Hovedstyret skal bestå av 9 personer De høringssvarene vi har fått peker i retning av et mindre hovedstyre enn det vi har i dag. Det er klare erfaringer knyttet til effektiviteten til et så stort styre som Parat har i dag. Videre består HS i dag av representanter som er linket til noen, for eksempel regioner, sektorer, ansatte og ung. Når hovedstyret først skal reduseres er det viktig å finne riktig antall, noe som antakeligvis ligger mellom 7 og 10 personer. Det er fremholdt viktigheten av å ha et ujevnt antall, noe som vil unødiggjøre møteleders dobbelstemme som har negative sider ved seg. I så fall er det aktuelle antallet 7 eller 9 personer. Siden 7 personer innebærer en radikal endring i forhold til i dag er det endelige forslaget satt til 9 personer inkludert leder og nestleder. 9

10 Forslag 11: Hovedstyret velges fritt av representantskapet etter innstilling fra sentral valgkomite Det er tidligere foreslått å gjøre alle valg sektoruavhengige. Når det gjelder valg av hovedstyre foreslås det også at valget er regionuavhengig. Bakgrunnen er den samme, nemlig helhetstenkning, egnethet, engasjement og kompetanse. Det foreslås derfor at hovedstyret velges på fritt grunnlag etter innstilling fra den sentrale valgkomiteen. Valgkomiteen må ha retningslinjer som gjør at de tilstreber ivaretakelse av kjønn, alder, geografi, sektor, kompetanse m.v. Når det her er foreslått et hovedstyre bestående av 9 personer, en betydelig reduksjon fra dagens antall, er det samtidig naturlig å diskutere både ung og ansattrepresentasjon. Når det gjelder ungrepresentasjon i HS gir dette en åpenbar signaleffekt. Det problematiske er imidlertid skal -bestemmelsen en slik ordning gir som kan sette organisasjonen i en knipe dersom det viser seg umulig å få en slik representant. Det foreslås derfor å overlate dette til valgkomiteen gjennom retningslinjer til denne der det vil være naturlig å legge inn en føring om at ungrepresentasjon skal tilstrebes så langt som mulig eller lignende. Når det gjelder ansattrepresentasjon er det av samme årsak som ovenfor naturlig også å diskutere dette. I den forbindelse er det naturlig å påpeke at det må være et rimelig forhold mellom det totale antall hovedstyremedlemmer og ansattrepresentanter. På den andre siden må Parat gå foran som et godt eksempel for etterfølgelse. Vi kan ikke på den ene siden kjempe saker i de virksomhetene vi har medlemmer og samtidig ikke ivareta bedriftsdemokratiet. Det er 10

11 selvfølgelig også slik at ansatte i hovedstyre ofte representerer kontinuitet og erfaring, som er nyttig for organisasjonen. Det er derfor både nødvendig og ønskelig med ansattrepresentasjon i hovedstyret. Politisk ledelse Forslag 12: Politisk ledelse(leder og nestleder) velges på fritt grunnlag, av og blant medlemmer, uavhengig av sektor og regionstilhørighet. Høringssvarene peker i retning av at det er naturlig med 100% frikjøp av to politikere i en så vidt stor organisasjon som Parat. Forslaget her følger opp foreslått prinsipper og innebærer at også leder og nestleder velges på fritt grunnlag av og blant medlemmene i Parat, uavhengig av sektor eller regionstilhørighet. Retningslinjer til valgkomite ivaretar kjønn, bredde, kompetanse og bakgrunn m.v. Årsaken for dette er best person på riktig plass, noe som også er belyst tidligere. Parat har tidligere diskutert hvorvidt vi burde ha begrensning i antall perioder for frikjøpt leder og nestleder. En slik begrensning kan i gitte tilfeller legge begrensninger på organisasjonen som kan være uønskelig. For å motvirke at ledere blir sittende for lenge, må Parat i stede for begrensninger i vedtektene stimulere til ettervekst av tillitsvalgte og på den måten bringe frem kandidater som utfordrer sittende ledelse. En konkurranse om posisjoner kan være til det gode for organisasjonen 11

12 Et annet forhold som har vært tematisert er hensynet til kontinuitet. Dette gjelder for så vidt også andre valg, for eksempel til hovedstyre. I denne forbindelsen er det fra noen foreslått å velge på forskjellige tidspunkter. I dette tilfellet at leder og nestleder ikke velges samtidig. Det er imidlertid erfaringer hos andre forbund som tyder på at en slik løsning er uheldig. Da kan det være en bedre løsning, noe som også vil være i overensstemmelse med prinsipper lagt til grunn her, at også dette kan overlates til en valgkomite som gjennom retningslinjer har som oppgave å tilstrebe kontinuiteten i ledelsen. Et annet argument er en tendens til at leder og nestleder i organisasjoner ofte fungerer som team, noe som også sannsynliggjør at disse fratrer samtidig. Noe som vil vanskeliggjøres med forskjellige valgtidspunkter. 12