Oppstartkonferanse By- og tettstedsprogrammet sør Arendal oktober Oppsummering

Transkript

1 Oppstartkonferanse By- og tettstedsprogrammet sør Arendal oktober Oppsummering Deltakere fra: Kristiansand kommune Tønsberg kommune Ringerike kommune Øvre Eiker kommune Lier kommune Horten kommune Nøtterøy og Tjøme kommuner Bamble kommune Kragerø kommune Grimstad kommune Østregionen (Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og Åmli. Risør forfall) Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder IMDi region sør Kriminalomsorgen region sørvest Innledning Den nasjonale strategien «Bolig for velferd » er overbygningen for alt Husbanken gjør de neste årene. Strategien handler om hvordan ulike sektorer og forvaltningsnivåer kan arbeide målrettet og samarbeide om boligsosialt arbeid for å skaffer boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet samt styrke den enkeltes mulighet til å mestre boforholdet. En viktig føring er at samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er avgjørende for å lykkes. «Kommuneprogrammet» er Husbankens viktigste innsats for å realisere «Bolig for velferd» og skal heve kvaliteten på kommunesamarbeidet. «Kommuneprogrammet» består av et grunntilbud til alle kommuner og i tillegg tilbud om deltagelse i to delprogrammer rettet mot storbykommuner og by- og tettstedskommuner. Kommunene er Husbankens viktigste samarbeidspartner og gjennom «Kommuneprogrammet» har Husbanken tilbud til alle kommuner. Kommunene med de største boligsosiale utfordringene blir prioritert. «By- og tettstedsprogrammet» er for mellomstore kommuner med store og sammensatte boligsosiale utfordringer (mellomstore kommuner defineres her som kommuner med over 1

2 innbyggere som ikke faller inn i kategorien storby). Et utvalg av disse vil få tilbud om deltagelse i delprogram 2, «By- og tettstedsprogrammet». Her inngår Husbanken og kommunene et langsiktig og forpliktende programsamarbeid. I sør har vi i tillegg invitert inn «Østregionen» som en geografisk kommuneklynge. Hver for seg faller ingen av disse fem kommuner inn i kategorien by- og tettstedsprogrammet. «Østregionen» har etablert, og har erfaring med, interkommunalt samarbeid på flere områder. Kommunene i «Østregionen» har en samlet befolkning på ca Flere av kommunene har store boligsosiale utfordringer. Åpning av By- og tettstedsprogrammet i sør Regiondirektør i Husbanken sør, Margot Telnes, åpnet oppstartsamlingen med å ønske alle representanter fra kommuner og regionale samarbeidspartnere velkommen til denne første samling, som er startskuddet for «By- og tettstedsprogrammet i sør». Margot ga et oversiktsbilde over trender og utfordringer fremover, overordnede mål og retninger vi innretter arbeidet vårt etter og hva som forventes av resultater. Som et ledd i å gjøre det boligsosiale arbeidet mer forutsigbart for kommunene vil Husbanken fra 2017 innføre en modell vi kaller for «Felles behovsmelding». For kommuner som er med i «By- og tettstedsprogrammet», samt kommuner som var med i det forrige kommuneprogrammet (Boligsosialt utviklingsprogram) vil Husbanken invitere til dialog der vi ber kommunene om en oversikt over behov for aktuelle låne- og tilskuddsordninger det kommende år. Husbanken vil gi en samlet tilbakemelding til den enkelte kommune på hva de da kan forvente å få kommende år. En viktig hensikt med dette er å gi kommunene større forutsigbarhet i sin boligsosiale planlegging. Figuren nedenfor gir en oversikt over hvordan de ulike ordninger kan utnyttes og ses i sammenheng med kommunens arbeid. Kommuner som er med i By- og tettstedsprogrammet vil ha prioritet på Husbankens boligsosiale virkemidler. 2

3 Bolig for velferd og Kommuneprogrammet Bjørn Notto Eppeland tok kort for seg strategien «Bolig for velferd» med hovedmål og innsatsområder, og «Kommuneprogrammet» som Husbankens viktigste arbeid for å realisere strategien. «Veiviseren Bolig for velferd» lanseres på Boligsosial lederkonferanse i Oslo 1. november. Målet er at kommuner og andre aktører som jobber med vanskeligstilte på boligmarkedet, skal få et verktøy til å utøve godt boligsosialt arbeid; god planlegging, fremskaffelse av boliger og utøvelse av tjenester. Det ble videre vist til to hefter som var utarbeidet til denne oppstartsamlingen: Husbankens kommuneprogram Statistikk Husbankens boligsosiale virkemidler (for programkommuner i sør) Status og utfordringer Hermund Urstad, fra Husbanken øst, presenterte status og utfordringer for programkommunene. Hvordan styringsinformasjon kan gi innsikt i sammenheng mellom ressursinnsats og resultater. Han presenterte hovedkonklusjoner fra tidligere boligsosiale strategier og viste til de 15 målsettingene som er sortert under de tre hovedmålene i strategien. Med SSB som kilde hadde han satt sammen en rekke tabeller med nøkkeltall innenfor området «Bolig» for programkommunene. Programkommunene har ordet. Utfordringer og forventninger I forkant av konferansen hadde Husbanken utfordret kommunene til å nevne de tre viktigste utfordringer/mål med deltakelse i programmet og hvilke forventninger de har til Husbanken og de statlige aktører i «By- og tettstedsprogrammet». Kommunene presenterte dette. Sammendrag for alle kommuner legges ved. Regionale statlige aktørers bidrag Husbanken hadde utfordret IMDi region sør, Kriminalomsorgen region sørvest og Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder til å si noe om hva de kan bidra med i strategien og i byog tettstedsprogrammet. Regiondirektør Ingrid Sætre i IMDi sør, seniorrådgiver Jorun Molvær i Kriminalomsorgen region sørvest og seniorrådgiver Knut Kleven hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder holdt korte innlegg. Samtlige aktører gir uttrykk for at de ser nytten av et tett og godt samarbeid med Husbanken slik at kommunen blir bedre i stand til å kunne nå målene i «Bolig for velferd». Gruppearbeid Dagen ble avsluttet med gruppearbeid der hver gruppe fikk i oppgave å ta for seg ett eller to innsatsområder i strategien med overskrift; hvordan realisere målene i Bolig for Velferd? Hver gruppe bestod av fem eller seks deltakere fra kommunene samt en vert fra Husbanken. Gruppe 1. Vert: Stein-Roger Westby Kristiansand Trond Stray Leder Boligavdelingen Horten Anne Margrethe Johnsen Avdelingsleder Boligkontoret Tønsberg Geir Martin Viksand Rådmann Bamble Birgit Sannes Kommunalsjef Helse- og omsorg Grimstad Marte Almås Leder boligkontoret Østregionen. Gjerstad Torill Neset Rådmann 3

4 Innsatsområde 1: Hjelp fra midlertidig til varig bolig Vanskeligstilte som er i en overgangsfase sikres en varig bolig Ingen skal bo i midlertidige botilbud i mer enn tre måneder Ingen barnefamilier eller unge skal tilbringe tid i midlertidig botilbud Rask bosetting av flyktninger i kommunene Hvordan realisere målene? Hvilke aktører (virksomheter, brukere m.fl.) bør involveres i arbeidet? Oppsummering fra gruppearbeid Selve begrepet midlertidig bolig ble diskutert i gruppa. Hva legger vi i begrepet midlertidig? Hvor lang tid er greit? Hvem er brukerne som kommer i en situasjon der man har et behov for midlertidig bolig? Det ble snakket litt om forskjellen på midlertidig bolig og ordinære boliger. På den ene siden har vi den midlertidige innkvartering og den oppgave som ligger i å gi tak over hodet til personer som er i en akutt og vanskelig situasjon. Her blir det viktig å finne en best mulig løsning for en veldig kort periode. Det synes å være slik at denne oppgaven helt og fullt ligger hos NAV. I forhold til at lovkravet ligger i NAV sitt ansvarsområde vil tiltakene for det meste boliger avsatt til dette formål (men også hospits/hotell/natthjem mm) håndteres fullt ut innenfor dette system uten mye samarbeid internt mot boligkontor/administrasjon. På den annen side har vi den mer ordinære boligadministrasjonen. Midlertidig og akutt behov for et tak over hodet faller på denne måten litt utenfor det ordinære boligarbeidet i kommunen. Det ble videre snakket om at vi kanskje ikke kan organisere arbeidet og tjenestene med en slik kvalitet at dette fenomenet blir helt borte. Kanskje må vi akseptere at det vil være en viss andel som til enhver tid bor i et midlertidig botilbud. Det er videre et inntrykk av at de fleste som kommer i en slik situasjon at man har behov for midlertidig bolig ofte har utfordringer knyttet til rus og psykiatri og at det er en overvekt av gjengangere på dette området. Det er stor enighet om at målsettingene mht at barnefamilier ikke skal bo i disse midlertidige botiltakene. Gruppen mener også at det er svært sjelden at dette skjer i dag. Som regel finner man andre løsninger når barnefamilier rammes av boligakutte hendelser. Det finnes videre erfaringer som tilsier at en del av de med de største rusproblemene ikke ønsker fast bolig (med tilhørende trekk i trygd) på sommertid, disse kommer imidlertid fort tilbake i mange tilfeller. Løsningen på utfordringene med midlertidig bolig vil slik gruppa ser det være et differensiert bolig og tjenestetilbud, der det er mulig å møte den enkelte med riktig oppfølging og boalternativ så raskt som mulig. Dette vil være den største utfordringen vi har på boligsiden. Blant annet kan disse punkter være med å bidra til en bedring på utfordringen med midlertidig bolig: - Øke gjennomstrømmingen i den kommunale boligmassen. - Forebygge utkastelser og følge opp fravikelser - Bruke de økonomiske virkemidler på en bevisst måte 4

5 - Tett oppfølging av ulike grupper - Etablere egne tiltak med boveiledning og boligskole - Strukturert samarbeid internt mellom boligkontor og NAV. - Ha ett tilstrekkelig antall egnede boliger. Gruppe 2 Vert: Roy Bendiksen Ringerike Geir Johansen Eiendomsforvaltningen Tønsberg Trond Frøyen Programleder Nøtterøy Hans Petter Olsen Arbeidslagsleder Bamble Maria Rebekka Nilsen Programleder boligsosialt arbeid Østregionen. Vegårshei Anita Stiansen NAV-leder Østregionen. Tvedestrand Helene Tveide Enhetsleder Oppfølging Innsatsområde 2: Hjelp til å skaffe egnet bolig Det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene Utleieboliger skal være av god kvalitet i et godt bomiljø Vanskeligstilte får veiledning om det private leiemarkedet Vanskeligstilte får hjelp til å kjøpe bolig Vanskeligstilte som bor i en eid bolig skal ha en god og trygg bosituasjon Hvordan realisere målene? Hvilke aktører (virksomheter, brukere m.fl.) bør involveres i arbeidet? Det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunen Det må arbeides for at ulike faggrupper har en felles forståelse av at dette er nødvendig. Den felles forståelsen må forankres hos rådmann/ledelse De boligsosiale utfordringene (bl. annet fremskaffelse av egnede boliger) må inn i by- og arealplanleggingen. Avsette en % vis del av tomter/boliger til kommunal bruk ved utarbeidelse av nye boligfelt. Utleieboliger skal være av god kvalitet i et godt bomiljø Erstatte/selge ut gammel boligmasse (leie til eie) bygge nye, gjerne med bruk av HB øk. virkemidler. Legge vekt på bomiljø ved utarbeidelse av nye boligfelt (antall, hvem, møteplasser mellom husene). Vanskeligstilte får veiledning om det private leiemarkedet Noen i kommunen må ha dette som ansvarsområde spesifikt - eller som spesifikt del av arbeid. Vanskeligstilte får hjelp til å, kjøpe bolig Potensial i å bruke HB virkemidler bedre Rutiner for gjennomgang av utleiekontrakter kommunal bolig potensiale for kjøp « av enkelte målgrupper hvem har potensiale for kjøp Utvikle en bevissthet rundt dette blant ansatte Bo-megler person som hjelper i prosessen ved kjøp Vanskeligstilte som bor i egen eid bolig skal ha en god og trygg bosituasjon Må få nødvendig og brukertilpasset tjeneste 5

6 Hvilke aktører bør involveres i arbeidet? Avhengig av utfordring, MEN krever et forpliktende, tverrfaglig samarbeid over tid kontinuitet. Gruppe 3 Vert: Jarle Knutsen Ringerike Stine Lien Leder boligkontor fra Øvre Eiker Irene Reiersen Prosjektleder Nøtterøy Bente Bergseng Rådgiver helse og omsorg Kragerø Stein Ove Sannes Avdelingsleder Service- og informasjonsavdelingen Østregionen. Vegårshei Gunn Karin Songedal Psykiatrisk sykepleier/ruskonsulent Østregionen. Tvedestrand Lisa Hegland Konsulent Boligkontoret Innsatsområde 3: Forhindre utkastelser Kommunene har internkontrollsystemer for husstander som står i fare for å bli kastet ut av boligen Hvordan realisere målet? Hvilke aktører (virksomheter, brukere m.fl.) bør involveres i arbeidet? Gruppa drøftet først at dette kan gjelde både leietakere i kommunale og private boliger, samt de som eier sin egen bolig. Et velfungerende internkontrollsystem bør dekke hele prosessen fra tildeling t.o.m. situasjonen hvor en står foran en utkastelse. Systemet må inneholde rutinebeskrivelser hvor rollene til aktørene som følger opp brukeren er definert, og oppgavene klart beskrevet. Prosessen beskrives trinn for trinn, og det kvitteres ut for gjennomførte aktiviteter. Særlig sentralt er rutine for å fange opp restanser på husleie eller innbetaling av termin på lån. Tilbud om frivillig trekk, hvor leia trekkes før trygd lønn, evt transport av bostøtte bør med. Rutine for oppfølging av bruker sikrer nødvendig oppfølging. God relasjon for å sikre dialogene mellom bruker og kommunen underveis er viktig. Det samme er brukers mulighet for å delta under utvelgelse av bolig, slik at den er egnet. Flere kommunale aktører må på banen under oppfølgingen. Nav, miljøtjeneste, teknisk avdeling i kommunen, økonomirådgiver, helsetjenesten psykisk helse, spesialisthelsetjenesten, Namsmann. Innsatsområde 4: Gi oppfølging og tjenester i hjemmet Alle med behov skal motta tilstrekkelig med tjenester til å opprettholde en trygg og god bosituasjon Hvordan realisere målet? Hvilke aktører (virksomheter, brukere m.fl.) bør involveres i arbeidet? Spørsmål 3 og 4 overlappet hverandre, og gruppa var innom begge i sin diskusjon. For å gi bruker muligheten til å klare seg selvstendig og ha kontroll over eget liv, var vi først inne på tilrettelegging av boligen. I tillegg hverdagsrehabilitering. Bruk av velferdsteknologi kan også være sentralt. En god kartlegging av behovet til de enkelte må på plass, og nok ressurser 6

7 til de sentrale tjenestene i kommunen. Dette kan være hjemmetjenesten med praktisk bistand og hjemmesykepleie. Miljøarbeider kan være viktig. Så bør en samarbeide med pårørende og brukers nettverk. Frivillige organisasjoner kan være nyttige samarbeidspartnere. Boligskole mente gruppa var et godt tiltak. Gruppe 4 Vert: Anita Pettersen Lier Stine Riser Programleder Øvre Eiker Kjersti Eide Leder av tjenestetildeling og samordning Nøtterøy Hilde Kari Maugesten Kommunaldirektør helse- og omsorg Grimstad Guri Ulltveit-Moe Kommunalsjef samfunns- og miljøsektoren Østregionen. Gjerstad Trond Fjell NAV-leder Østregionen. Åmli Heidi Kristine Ruenes Boligkonsulent Innsatsområde 5: Sikre god styring og målretting av arbeidet Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert og godt organisert på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer Boligtilbud og tjenester utvikles i dialog med brukerne Hvordan realisere målene? Hvilke aktører bør involveres i arbeidet? Forslag: Må forankres; ledelsen/adm., plan, politikk Bra med fakta-ark eks. en gang i året slik Fylkesmannen gjør, kunnskap «Best practice» Bruke Jobbsentral til å arrangere boligskole, eks. som en del av Introprogrammet Hva skal vi ha kunnskap om? Hva fungerer? Hvem har ansvar? God dialog i organisasjonen + forankring «nedover» Prosjektorganisere arbeidet Benytte Boligreise/flytskjema fra behov til bolig Brukerundersøkelse og erfaringskonsulenter Husbanken som kunnskapsbase vite hva som har fungert i andre kommuner Boligsosialt arbeid tema via KS på rådmann/ordfører møter Sammendrag: 1) Fakta/kunnskap - Hva er kunnskap; FOU, kommunal statistikk/faktaark, «hva virker» - Om hva, for hvem - Husbanken som kunnskapsbase 2) Forankring - Politisk og administrativ ledelse - Bruke KS 3) Erfaringsbasert kunnskap 4) Gode ideer - Boligreise/ - flytskjema - LEAN-metodikk - Erfaringskonsulenter - Brukerundersøkelser 7

8 - Jobbsentral - boligskole Innsatsområde 6: Stimulere til nytekning og sosial innovasjon Innovasjon og utvikling av det boligsosiale arbeidet gjøres i samarbeid og samhandling mellom ulike involverte aktører. Hvordan realisere målet? Hvilke aktører ((brukere, innbyggere, organisasjoner, private utbyggere, sosiale entreprenører m.fl.) bør involveres i arbeidet? Forslag: Avtaler med utbyggere i planer er innovativt hvis det blir realisert Bruke tid fra kunnskap til tiltak. Involverende prosesser Kjenne til hverandres virkemidler Kommunen setter føringer for hvilke boliger som skal bygges. Frivillige organisasjoner gode eksempler Gruppe 5 Vert: Siv Kløvfjell Lier Synnøve Tovsrud Kommunalsjef tjenester Horten Stein Evensen Kommunalsjef Helse og velferd Tjøme Rune Mikkelsen Rådgiver Grimstad Tina Fabricius Enhetsleder sosialtjenesten Østregionen. Gjerstad Astrid H Gustavson Saksbehandler teknisk drift Innsatsområde 7: Stimulere til nytekning og sosial innovasjon Innovasjon og utvikling av det boligsosiale arbeidet gjøres i samarbeid og samhandling mellom ulike involverte aktører. Kommunene tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen. Kommunene planlegger for mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet. Hvordan realisere målet? Hvilke aktører (virksomheter, utbyggere m.fl.) bør involveres i arbeidet? Bruke kommuneplan o Krever at alle er med. Planleggingen bør være integrert bedre sammen med tjenestestedene / -yterne o BSH må være forankret i overordnet planverk o Viktig å komme inn i planprosessen kommunens planstrategi o Si noen om hvor en vil bygge og hvor mye, samt å ha med en konsekvensutredning Statistikkgrunnlaget bør se folkehelseindikatorer opp mot geografi og demografi o Hvordan ser skolene ut? o Hvem bor hvor? o Hvor kommer de fra (flykninger / innvandrere) o Hvilke nærmiljø fremmer integrering - Differensielt bomiljø ut fra bakgrunn Bruke utbyggingsavtale og Plan- og bygningsloven 8

9 o Krever bystyrevedtak o Det er begrenset hva man kan ta inn i en utbyggingsavtale, men det er viktig å benytte mulighetene som finnes Se helhetsbilde! Kort presentasjon fra gruppearbeid Utvalgte grupper ga en kort presentasjon fra gårsdagens gruppearbeid. Det vises til oppsummering av gruppearbeidet ovenfor. Hvordan ta boligsosiale hensyn i planleggingen Anita Pettersen tok for seg planarbeid i kommunen. Det boligsosiale arbeidet og strategien Bolig for Velferd bør ha en sentral plass i dette planarbeidet. Formålet med en boligplan bør ta utgangspunkt i at alle skal bo godt og trygt. Både i samfunns- og arealdelen ser en det som viktig at det boligsosiale er hensyntatt og er en del av planen. Fra plan til handling - Larvik kommune Tidligere programleder for Boligsosialt utviklingsprogram i Larvik, Per Olaf Skogshagen, hadde forberedt seg på å fortelle hvordan de hadde klart å få det boligsosiale inn i kommunens overordnede planarbeid. Dessverre hadde Per Olaf blitt matforgiftet dagen før og måtte gi seg underveis i sitt foredrag. Flere ga uttrykk for at denne presentasjonen ville de gjerne ha fått i sin helhet. Han har lovt å stille på neste samling for å ta presentasjonen i sin helhet. Erfaringer og suksesskriterier - Skien kommune. Tidligere programleder for Boligsosialt utviklingsprogram i Skien, Ann-Beate Myhra, dro oss gjennom sentrale deler av det arbeidet Skien hadde gjennomført ved deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram i sør. Viktigheten av forankring i administrativ ledelse ble fremhevet som et suksesskriterie. Det er viktig å se sammenheng mellom ulike typer kunnskap og hvordan disse møter hverandre. Avslutning Ut fra de muntlige tilbakemeldingene som ble gitt var dette en vellykket oppstartsamling for Byog tettstedsprogrammet. Det ble ikke foretatt en skriftlig evaluering av samlingen men Husbanken vil gjerne ha tilbakemeldinger på form og innhold. På den måten kan vi gjøre fremtidige samlinger bedre. Vi tar sikte på å ha to samlinger pr år. For 2017 planlegges det en samling i mars og en i september. Vi vil komme tilbake til dato i mars så fort det er klart. Alle presentasjoner finner dere her: Vedlegg: Kommunenes utfordringer Kommunenes forventninger til Husbanken/regionale statlige aktører Deltakerliste 9