Sportslig plan. Surnadal IL Fotball. Surnadal fotball Sportslig plan Side 1 av 22

Transkript

1 Sportslig plan Surnadal IL Fotball Surnadal fotball Sportslig plan Side 1 av 22

2 Vedtatt av styret i Surnadal IL Fotball våren 2013 Sportslig plan SURNADAL IL FOTBALL Barnefotball 6 12 år Ungdomsfotball år Voksenfotball 17 + Surnadal IL Fotball holder til i Surnadal og Syltøran stadion er vårt samlingspunkt. Surnadal IL Fotball skal være den naturlige tilhørighet for barn og unge fra hele regionen Surnadal. Klubben skal være en organisasjon for hele fotballfamilien; spillere, ledere/trenere, foreldre, dommere og dessuten befolkningen i Surnadal kommune. Dette er viktig for å skaffe den entusiasme og tilhørighet som vi trenger rundt våre lag. Surnadal IL Fotball skal tilstrebe samarbeid og kontakt mellom de forskjellige avdelinger internt i klubben, men også samarbeid med nærklubbene (Søya/Todalen, Bøfjord/Bæverfjord, Rindal og Halsa). Dette vil på sikt hjelpe fotballen i kommunen opp og frem. Tiller Fotball Sportslig plan Side 4 Målsetninger - Å tilby ALLE en mulighet for å spille fotball og utvikle seg som fotballspillere i ett sunt, trygt og utviklende fotballmiljø - Surnadal fotball skal være en utviklingsarena for alle som er involvert i fotball - Det skal være morsomt å spille fotball for Surnadal, uansett kjønn og alder - Vi skal utvikle individuelle ferdigheter som tjener både personen og laget - Vi er en breddeklubb som skal tilstrebe å stille lag i alle klasser for gutter og jenter. Ra Surnadal fotball Sportslig plan Side 2 av 22

3 Sportslig utvalg m Fotball Sportslig plan Side 2 Innholdsfortegnelse Forord Surnadal IL Fotball Kapittel 1 Kapittel 2 1. Holdning 2. Motivasjon 3. Miljø Sportslig plan Holdning Kapittel 3 a. Ferdighetsutvikling b. Hospitering Kapittel 4 Ferdighetsutvikling i Surnadal Fotball Lag og lagsammensetting a. Lagsammensetting i barnefotball b. Lagsammensetting i ungdomsfotball c. Begrepsavklaring topping Kapittel 5 Trenerfunksjonen i Surnadal Fotball 1. Barnetreneren i Surnadal Fotball 2. Hva ønsker vi med barnefotballen? 3. Ungdomstreneren i Surnadal Fotball 4. Den pedagogiske profilen i Surnadal Fotball 5. Treningsarbeidet i barne- og ungdomsfotballen 6. Sportslig forum 7. Rekruttering av nye spillere Surnadal fotball Sportslig plan Side 3 av 22

4 Forord Hensikt med sportsplanen Hensikten med sportsplanen er å ha en samlet plan for fotballaktiviteten i Surnadal fotball. Dette er en langsiktig plan og hjelpemiddel for alle trenere på aldersbestemte lag helt opp til seniornivå. Den gir noen klare retningslinjer og rammebetingelser for treneren på de forskjellige lagene og en masse praktiske opplysninger om spillet, treninger, treningsplaner og et minimumsopplegg for den sportslige utviklingen av hver enkelt spiller og laget. Kapittel 1 Sportslig plan Sportsplan skal være et verktøy for hele klubben: Rammeverk ved rekruttering av nye aktivitetsledere og trenere Kunne gi presis og tydelig informasjon til våre samarbeidspartnere om klubbens visjon, verdier og sportslige målsettinger Gi viktig informasjon til trenere om treningsmengde, prioriteringer, lagsammensetting, hospitering og kompetansekrav Gi klubbens medlemmer viktig informasjon om hvilke krav til holdninger og verdier vi stiller. Gi oss følgende profil i nærmiljøet: Vi skal gi alle i Surnadal et tilbud om å spille fotball innenfor de rammebetingelser vi rår over, det vil si antall trenere/ledere, anlegg og en sunn økonomi. Vi ønsker gjennom vårt arbeid å gi alle en positiv opplevelse av fotballen, som igjen fører til trivsel, trygghet og om mulig et varig engasjement innenfor fotballsporten. Vi vil påvirke våre spillere til å ta ansvar overfor seg selv og andre i og utenfor fotballmiljøet. Gjennom den sportslige plan ønsker vi å holde en høy kvalitet på spillerutviklingen og dermed øke muligheten for å få frem gode spillere til fotball Norge. Surnadal fotball Sportslig plan Side 4 av 22

5 Kapittel 2 Holdning, motivasjon og miljø Det hjelper lite at aktivitetene er gode, instruksjonen presis, kampoppsettet fornuftig og miljøet er tilpasset den enkeltes forutsetninger for læring hvis ikke spilleres og lederes holdninger holder mål. Dette gjelder: Holdninger som angår krav til seg selv Holdninger som gjelder forholdet til andre Ledere/ trenere som viser at de er opptatt av holdningsskapende arbeid bidrar til å øke fotballens anseelse i vårt nærmiljø. Det holdningsskapende arbeidet starter fra spillerens første dag i klubben. Sentrale begreper for hver enkelt spiller, leder og trener i denne sammenheng vil være ansvar, respekt, disiplin og toleranse. Vi vil se litt nærmere på hvordan disse bør vektlegges i ulike sammenhenger. Holdninger overfor seg selv Punktlighet i en hver sammenheng. Vær forberedt til trening og kamp; materiell (sko, tøy osv), fysisk og psykisk. Positivt forhold til riktig kosthold. Forståelse for nok hvile og søvn i kombinasjon med trening/ kamp. Unngå røyking, alkohol og andre rusmidler. Ansvar for egen utvikling, møte på trening for å trene, ikke for å bli trent. Ta skolegangen på alvor. Tåle seier og tap. Holdninger overfor medspiller Vær positiv, vær "kompis" i alle sammenhenger Gi ros/ oppmuntring Unngå kjeftbruk - godta at andre gjør feil Betydningen av fair play Holdninger overfor motspillere Vis god sportsånd Vis respekt Fair play Surnadal fotball Sportslig plan Side 5 av 22

6 Holdninger overfor trener/ lagleder Lytt! (kanskje noe å lære) Vær gjerne uenig, men vurder tidspunkt for å ta det opp Vær samarbeidsvillig Ikke snakk bak ryggen ved uenighet Gi beskjed ved forfall til trening og kamp Tilstreb lojalitet overfor treners/ leders beslutninger Holdninger overfor dommer/ regelverk Godta dommerens avgjørelser Unngå negative reaksjoner - vær positiv Holdninger overfor klubben Vær stolt av klubben din Tilstreb klubbfølelse og samhold Si ja når klubben ber deg om en tjeneste Tenk på at det er mange som jobber for at du skal ha det gøy med fotballen Samspillet mellom holdninger og fotballferdighet vil være helt avgjørende for Ens egen utvikling som spiller Hvor godt miljøet på laget kan bli Hvor gode lagkameratene kan bli Hvor godt laget kan bli Treners holdninger Husk du er et forbilde for spillerne dine Lytt til spillerne dine, når de prøver å si deg noe! (kanskje noe å lære) Vær gjerne uenig, men vurder tidspunkt for å ta det opp (under 4 øyne) Vær samarbeidsvillig ovenfor medtrenere og andre Ikke snakk bak ryggen ved uenighet Gi beskjed ved forfall til trening og kamp Ikke forskjellsbehandle spillerne Surnadal fotball Sportslig plan Side 6 av 22

7 Det å lykkes Det er mange måter å lykkes på i fotball. Ingenting gir oss mer lyst til å trene videre enn å ha lyktes med en finte, en scoring, en takling, en gjennombruddspasning osv. Dette virker positivt både på motivasjonen og på læringen, og spillerne synes det er moro å trene. Det er viktig å innrette treningene slik at "det å lykkes" oppleves så ofte som mulig gjennom det å få utfordringer som tar hensyn til spillernes eget ferdighetsnivå. Feilretting Sørg for at all feilretting skjer ved positiv omformulering. Ved å påpeke det negative og kun dette, vil læringseffekten av feilrettingen bli minimal på lang sikt. Man ender opp med redde og utrygge fotballspillere som binder seg i frykt for å gjøre feil. Det er viktig at man alltid sørger for å kommentere det positive først. Mange glemmer dette i iveren etter å rette feilen som kanskje egentlig var uvesentlig i forhold til helheten. Det er viktig å huske at det går an å påpeke feil i en positiv tone! Miljø "I de senere årene har man fått en stadig større forståelse for at et godt lag ikke nødvendigvis er summen av de individuelt beste utøverne. Det gjelder i stor grad å finne utøvere som er i stand til å handle sammen og påvirke hverandre positivt". I arbeidet med barn og unge ser en stadig hvor viktig det er at det skjer samhandling også utenfor fotballbanen. Det å skape en kameratgjeng gir positiv effekt på mange måter. Mange svært gode lag i aldersbestemt fotball og seniorfotball har profitert på denne modellen. g plan Side 5 Motivasjon Motivasjon er i idrett selve bærebjelken. Motivasjon er kilden til sosiale og sportslige framganger i enhver fotballklubb. Kjennetegn på at motivasjon er til stede er blant annet høy innsats, utholdenhet, engasjement, vilje, og tro samt entusiasme. Alle vet hvor mye lettere det er å arbeide med en gruppe som med liv og lyst går inn for trening og aktivitet. Man snakker på den ene siden om ytre motivasjon, det vil si at spilleren spiller fotball for å oppnå en ytre belønning som for eksempel sosial anerkjennelse, suksess, premie og lignende. På den Surnadal fotball Sportslig plan Side 7 av 22

8 andre siden om indre motivasjon, det vil si spilleren driver med fotball for dens egens skyld, for den gleden som følger med fotballspillet og miljøet. Den indre motivasjon har best langtidsvirkning, og stimulering av følelser hos utøverne for fotballspillets egenverdi blir derfor en forutsetning i all spillerutvikling. Noen faktorer som påvirker spesielt den indre motivasjonen: Konkurranse: Er det noe barn og unge liker, så er det ulike former for konkurranse. I fotball vil selve kampen mellom to motstandere være konkurransesituasjonen å være årsaken til iver og engasjement. En ting er kampen mellom lagene, noe annet er kampen mellom én og én spiller, to mot én osv. i selve kampsituasjonen. Det utkjempes ikke så rent få "innbyrdesoppgjør" i løpet av en fotballkamp. Vi tror dette har en meget positiv innvirkning på læringssituasjonen i fotball, og bør minne oss om at vi lager kamplike situasjoner også på trening som ungene kan stimuleres av. Tiller Fotball Sportslig plan Side 8 Positiv tilnærming i fokus! I treningsarbeidet er det viktig at man så ofte som mulig sørger for å kommentere det positive først. Mange glemmer dette i iveren etter å rette feilen som kanskje egentlig var uvesentlig i forhold til helheten. Det er viktig å huske at det går an å påpeke feil i en positiv tone. Noe som vi trenere også bør tenke på, er at mye feilretting og negativ kritikk i aldersbestemt fotball, kommer fordi vi trenere selv kanskje har en dårlig dag. Det bør selvsagt spillerne slippe å ta del i. Det må være et klart mål å skape den nødvendige trygghet for hver enkelt spiller slik at han eller hun til en hver tid streber etter nye utfordringer. Trygghet og mestringsfølelse fører til trivsel, som igjen er en viktig forutsetning for læring. Miljø En av de viktigste grunnene til at barn og unge driver med idrett er å kunne oppleve glede. Betydningen av å ha det gøy i treningssammenheng har av mange toppidrettsutøvere blitt framhevet som en viktig faktor i forhold til det å lykkes som utøver. Samtidig vet vi at hovedgrunnen til at mange barn og ungdom slutter med idrett, er at de ikke føler glede av å holde på lenger. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at det ikke er noen motsetning mellom å ha det gøy og være seriøs. Miljøet hvor utvikling foregår er også viktig for den enkelte. Railo; "Trenings- og konkurransepsykologi", sier: "I de senere årene har man fått en stadig større forståelse for at et godt lag ikke nødvendigvis er summen av de individuelt beste utøverne. Det gjelder i sto grad å finne utøvere som er i stand til å handle sammen og påvirke hverandre positivt". Surnadal fotball Sportslig plan Side 8 av 22

9 Kapittel 3 Ferdighetsutvikling i Surnadal Fotball a. Ferdighetsutvikling I Surnadal Fotball skal vi tilby ferdighetsutvikling for våre spillere. Vi mener at vi gjør det best ved å legge til rette aktiviteten slik at hver enkelt spiller får oppleve følelsen av mestring så ofte som mulig. Trenerne har således et særskilt ansvar for å tilrettelegge treningen slik at hver enkelt spiller får utfordringer som er i stil med dens ferdigheter. Det kan ikke være slik at kun de med høyest ferdighet opplever mestring og det å lykkes, men at også de med lavere ferdighetsnivå stimuleres mest mulig. Dersom en i treningen organiserer øvelser slik at spillere med relativt likt ferdighetsnivå øver sammen, vil en sikre raskere individuell framgang og best ferdighetsutvikling på alle nivå som igjen er sentrale forutsetninger for å øke selvtillit og motivasjon. Gjennom en slik differensiert aktivitet kan en tilpasse utfordringer og kvalitetskrav til hver enkelt spiller, slik at en både opplever det å lykkes og det å få testet ut sine grenser (jf. Flytsonemodellen). På denne måten ønsker vår klubb å bidra til at spillerne både i barne- og ungdomsfotballen blir værende i fotballmiljøet lengst mulig. Dette innebærer at trenerne i valg av øvelser påser at spillere med tilsvarende ferdighetsnivå øver sammen i en del av treningen (9-10 år). I års alderen utvikles dette mer for å øke selvtillit og skape god selvfølelse for enkeltspilleren uavhengig av ferdighetsnivå. I ungdomsfotballen må dette praktiseres fullt ut. Eksempel: Ferdighetsøvelser mellom to eller flere spillere. Føring -fintingdribling gir liten treningseffekt for spilleren med lavt ferdighetsnivå når motstander er spiller med høyt ferdighetsnivå. Eksempel: I spilløvelser i små grupper vil ferdighetslikhet sikre mer ballkontakt for alle, enn om gruppene var sammensatt med store ferdighetsforskjeller. Mye ballkontakt er en forutsetning for å øke selvtilliten hos spillerne. Flytsonemodellen illustrerer at forholdet mellom utfordringer og ferdigheter må stå i stil slik at ikke spilleren opplever aktiviteten som angstfylt eller kjedelig. I gruppene med høyest ferdighetsnivå kan for eksempel tilslagsbegrensninger innføres, mens de på lavere ferdighetsnivå kan spille fritt. På denne måten tilpasses utfordringene til de individuelle behov og læringseffekten blir størst. Metoden bidrar til at spillere med høyere ferdighetsnivå skjerper seg optimalt hele tiden og de på lavere ferdighetsnivå blir mer involvert og dermed mer aktive i treningen. m Fotball Sp Surnadal fotball Sportslig plan Side 9 av 22

10 b. Hospitering I Surnadal Fotball søker vi å optimalisere trenings- og kamphverdagen for våre spillere. For de aller fleste spillerne betyr det treninger og kamper på sitt eget lag. Men for enkeltspillere, som er helt i toppen i sin egen årsklasse når det gjelder holdninger, innstilling og ferdigheter, må klubben se på andre løsninger i enkelttreninger og enkeltkamper på nivå over det de spiller og trener på til daglig. Det kan ikke være fødselsåret alene som avgjør hvilken klasse/nivå man skal spille fotball i, men også ferdighetsnivået. I Surnadal Fotball står den individuelle spillerens framgang sentralt det vil si at vi som trenere til en hver tid holder spilleren i sentrum. Det er ikke ønskelig at noen av trenerne våre har spesielle eierforhold spillerne. Dersom spilleren åpenbart er på feil nivå i forhold til flytsonen, forplikter vi oss i forhold til rammeverket å utvide spillerens arena. Dette er en kontinuerlig prosess mellom trenerkoordinator/sportslig leder, trener i moderlag og hospiteringslag, samt spilleren og hans/hennes foresatte. Med hospiteringsspiller i Surnadal Fotball mener vi spillere som ut fra et faglig ståsted har behov for utfordringer utover det man klarer å gi i spillerens eget lag. Det er viktig å se forskjellen på hospitering og det å flytte opp spillere med bakgrunn i antallsproblematikk. Det er ikke å anses som hospitering dersom man av årsaker knyttet til å fylle opp spillerstaller i årsklasser over på grunn av mangel på spillere, flytter opp spillere som i utgangspunktet ikke ville være ansett for å være gode nok og modne nok for klassen over. Er man i tvil om en spiller skal hospitere eller ikke, så skal han/hun ikke hospitere. Hospitering foregår normalt sett kun i ungdomsfotballen og i ungdomsfotball opp til junior, men man kan ikke utelukke at det i enkelte tilfeller med enkelte spillere kan være behov også i barnefotballen for å gi en enkeltspiller ekstra stimulering. Spesielt kan dette gjelde i 12- årsklassen. Normalt sett vil 1-2 spillere i en årsklasse være aktuell for hospitering. Det kan ikke være slik at trenerne seg i mellom flytter spillere opp og ned i årsklassene. Det er klubbens sportslige utvalg som formelt er ansvarlig for hospiteringsordninger gjennom sine to utøvende funksjoner, trenerkoordinator og sportslig leder. Det er viktig at disse kontaktes angående hospiteringsordninger da dette krever god styring ifht. totalmengde og totalbelastning for spilleren. For spillere tilhørende barnefotballen og de første år i ungdomsfotballen, må også foreldrene være involvert. Utviklingsklubb-, sone-, krets- og toppklubbtiltak Med jevne mellomrom har klubben spillere som er uttatt på spillerutviklingstiltak som i nivå ligger over klubbtreningen. Dette kan være utviklingsklubbsamlinger arrangert av vår egen klubb, sonesamlinger/soneturnering eller kretssamlinger i regi av Nordmøre og Romsdal Fotballkrets. Slike spillere må få ekstra oppfølging i egen klubb for å optimalisere trenings- og kamphverdagen slik at spilleren er Surnadal fotball Sportslig plan Side 10 av 22

11 godt forberedt på å møte et nivå som er over klubbtreningen. Trenerkoordinatoren/sportslig leder og trener for spilleren har ansvaret for at disse spillerne blir fulgt opp i egen klubb både internt og på eksterne samlinger. Det er derfor viktig med en kontinuerlig dialog mellom trener og trenerkoordinator/sportslig leder. Skulle klubben få et regions-/distrikts- /forbundstalent er det særs viktig at trenerkoordinator/sportslig leder kommer inn i bildet på et tidlig tidspunkt. Konkrete retningslinjer for hospitering: Treningshverdag består av minimum 50 % av treningene på laget over. Treneren på laget over dikterer kamphverdag. Kretslagsspillere skal matches jevnlig på laget over åringer kan spille 2 kamper i uka. A-lagsspillere skal spille minimum en omgang på junior dersom a-kamp går tre dager eller senere. Dette er uavhengig av kollisjon med a-trening samme dag. For 2014 skal a-keeper stå ca. 50 % av kampene på junior. Tiller Fotball Sportslig plan Side 11 Surnadal fotball Sportslig plan Side 11 av 22

12 Kapittel 4 Lag og lagsammensetting a. Lagsammensetting i barnefotball Det er viktig ikke å tenke for kortsiktig i forhold til dette. I 13-årsklassen skal alle disse lagene etterhvert slås sammen til én enhet og spille 11 er fotball. Slike sammenslåinger kan oppfattes som smertefulle prosesser både for spillerne, foreldrene og trenerne. Disse gruppene kan kjenne hverandre lite fra før og det kan virke krevende å smelte miljøene sammen. Dette må søkes å unngås ved at de forskjellige klasselagene allerede tidlig i barnefotballen søker sammen for å finne felles plattformer. Dette kan være felles treningstid, samarbeid på turneringer, samarbeid mellom trenere på samme trinn. Slike tiltak er ment å forebygge ulempene ved sammenslåingsprosessene når 11'erfotballen begynner. Spesielt viktig blir dette i årsalderen da det bør være en stor grad av integrering mellom lagenhetene i samme årsklasse. I seriespillet bør lagene i 11- og 12-årsklassen settes sammen i forhold til antatt styrke hos motstander. Det innebærer at for eksempel resultatene fra vårsesongens kamper danner grunnlaget for sammensetningen på høstsesongen. Med dette menes at trenere skal ta hensyn til differensiering for å stimulere til best mulig spillerutvikling, også i kamper. Siktemålet med disse to aldersklassene bør være å tilstrebe jevnest mulig kamper. Det er ikke ønskelig å vinne eller tape kamper med Med treningsgrupper på spillere vil alle lagsammensetninger være mulige hvor både spillere med høyere ferdighetsnivå spiller sammen og da tilsvarende hvor de med laveste ferdighetsnivå spiller sammen. Det spilles altså kun seriekamper og en del enkeltkamper i diverse klubbarrangement. Det å vinne kamper "betyr" dermed ikke like mye lenger. Dette vil åpne for at trenere lettere vil praktisere lik spilletid i kampene. Dette gir best effekt når det settes sammen lag etter forventet styrke hos motstander. Dette må selvfølgelig reguleres etter hvor mange spillere en har. b. Lagsammensetting i ungdomsfotball Hovedsakelig består modellen av å tilpasse den enkelte spillers og lagets ferdigheter opp mot motstanderen. I et lag vil det alltid være ulike ferdighetsnivå på spillerne, og dermed laget. I Surnadal søker vi å tilpasse oss situasjonen på en slik måte at spillerne og laget som helhet føler seg trygg. Dette for å skape en best mulig og bredest mulig spillerutvikling (mestringsevne som igjen fører til utvikling). Modellen kan brukes opp mot den enkelte spiller, lagdeler (forsvar, angrep, midtbane) og laget som enhet. For å eksemplifisere dette nærmere: Surnadal fotball Sportslig plan Side 12 av 22

13 Hvis en back møter en kantspiller med høyt ferdighetsnivå og fart og ikke klarer å stoppe denne, vil det kunne skape usikkerhet hos spilleren. Følelsen av å mestre situasjonen er ikke til stede, og følgelig vil spilleren kvie seg for å gjøre feil, mer enn å tørre å gjøre de riktige tingene. Hvis laget spiller ut motstanderen fullstendig, vil det være riktig å søke å jevne ut dette, for eksempel ved å la spillere med høyt ferdighetsnivå spille mindre. Tiller Fotball Sportslig plan Side 12 Differensiering og jevnbyrdighet har alltid vært NFF sin intensjon, men vi i Surnadal bør nå prøve å sette dette i et system. Det å kjempe om kretsmesterskap i ungdomsfotballen skal komme som en naturlig konsekvens av vårt fokus på miljø og spillerutvikling, og er derfor ikke et mål i seg selv. 13/14 års klassen I Surnadal slår vi sammen 13/14-årsklassen og vi får flere lagenheter fra barnefotballen sammen til én treningsgruppe. Dette innebærer en del sosiale utfordringer. Det er derfor viktig for trenerne og laglederne å prioritere å få på plass et læringsmiljø som skal danne grunnlaget for at spillerne skal oppleve trygghet og mestring, og dermed trivsel, som er en viktig forutsetning for læring. Viktigheten av sosial struktur og trivsel i 13-årsklassen må ikke undervurderes. I kamp skal en tilstrebe jevnbyrdighet i kamper. Det bør derfor settes sammen lag ut fra antatt styrke på motstanderlaget. Dette for å skape jevne kamper som igjen er et viktig virkemiddel i ferdighetsutviklingen. For spillere man ikke klarer å ivareta en god nok kamparena for innad i klassen, må man søke til hospiteringsordningen (jf. kap.3, del 2). I disse to klassene er det fortsatt én treningsgruppe men man søker i større grad å drive differensiert aktivitet på treningene. For å sikre at man ivaretar den enkeltes spillers behov for riktig kamparena, meldes det i denne klassen opp et førstelag i 1.divisjon og respektive lag i 2 divisjon. Med denne modellen vil man kunne ivareta en differensiert kamparena som er tilpasset den enkeltes motivasjon, holdning, innstilling og ferdighet. I Surnadal har vi pr dags dato ett lag, og vi forsøker så langt det lar seg gjøre (og er utvikingsmessig det beste) å melde laget på i 1 divisjon. Tiller Fotball Sportslig plan Side års klassen I Surnadal Fotball opererer vi ikke med 15-årsklasse. Spillere som er 15 og 16 år anses i vår klubb for å være én årsklasse. I denne klassen blir skillene mellom spillerne når det gjelder interesse, ambisjoner og motivasjon vesentlig tydeligere. På trening inndeles derfor spillerne etter ferdigheter i treningsgrupper som er tilpasset deres ferdigheter, interesse, ambisjoner og motivasjon. Dette for å lettere kunne holde spilleren i flytsonen og ivareta hans/hennes behov og ønsker. På dette nivået kan man vurdere en tredeling av spillergruppa. Det meldes på ett lag til kvalifisering til 1.divisjon i denne klassen. Spillerne som er aktuelle ferdighets- og holdningsinnstillingsmessig på dette laget bør danne en treningsgruppe. Det Surnadal fotball Sportslig plan Side 13 av 22

14 etableres også en tilsvarende utfordrergruppe, hvor spillere som har ambisjoner om å kjempe til seg en plass på øverste nivå bør få spille og trene sammen for å utvikle seg videre. Man bør også vurdere å ha et tredje nivå et miljøtilbud. Dette skal være et tilbud for de som ikke ønsker å satse like mye på fotball, men snarere ønsker å ha fotballen som en arena for å holde seg i form og ha det artig 1-2 ganger i uka sammen med venner. Sosialt sett bør alle spillerne i denne klassen anses som én enhet. Dette stiller krav til at klubben både faglig og sosialt har én sportslig ansvarlig for hele klassen som klarer å se helheten i modellen. Dette vil ofte være samme person som er hovedtrener for det øverste guttenivået. I Surnadal har vi pr dags dato ikke nok spillere til å kjøre denne modellen, men vil tilstrebe en slik tankegang der og når det er mulig. Jentelagene i ungdomsfotballen Det har vist seg å være vanskelig å etablere sterke jentemiljø i ungdomsfotballen. Det har variert fra år til år hvor mange lag Surnadal har klart å stille. Klubben har som mål å stille jentelag i alle klasser, men vi ser store utfordringer rundt dette slik det er i dag. I utgangspunktet gjelder Surnadal sine retningslinjer for laguttak hos guttene i de ulike årsklassene, også for jentene. Imidlertid må trenere og lagledere kanskje i enda større grad enn på guttesiden fokusere sterkt på å bygge gode miljø i årsklassene for å beholde jentene i fotballen. En årsklasse som består av 13 til 15 spillere vil være sårbar, og til tider slite med å stille lag. Dette pga skader og andre utenforliggende faktorer. Samarbeid mellom årsklassene, les også hospitering, vil være et viktig bidrag for å løse enkeltsituasjoner i så måte. De siste årene har seriespillet i Jenter 13, Jenter 14 og Jenter 16 vært svært varierende. Dette har Surnadal fotball som mål å gjøre noe med. På grunn av antall spillere, og i fall divisjonsspill i jenteklassene, vil det være det en årlig vurdering fra trenere og klubbens sportslige ledelse, hva som blir målsetting og fokus for det enkelte lag. For vår klubb vil det også være et mål å søke samarbeid med klubbene i nærområdet dersom det i årganger er få spillere. Et slikt samarbeid mellom klubber vil virke naturlig og positivt for å kunne sikre at flest mulig spillere får et faglig og tilpasset tilbud. Surnadal Fotball skal jobbe aktivt med å etablere sunne og gode jentemiljø i alle årsklasser, allerede fra tidlig i barnefotballen. For vår klubb skal målet være å stille med egne lag i alle årsklasser. Surnadal fotball Sportslig plan Side 14 av 22

15 c. Begrepsavklaring topping "Topping" er et begrep som lett vil kunne misbrukes i en slik modell som vi bruker i Surnadal Fotball. I Surnadal vil vi med nevnte modell for lagsammensetning måtte definere begrepet "topping": "Når det innenfor samme treningsgruppe og miljø av og til skjer lagsammensetning der de med høyest ferdighetsnivå får spille sammen i kamp, er det ikke "topping", men dersom de beste spillerne fra ulike treningsgrupper og miljø settes sammen til et lag, så kaller vi dette for "topping". Eksempel: Dersom man i et lag i barnefotball hvor man opererer med forskjellige lagenheter plukker de beste spillerne fra hver av enhetene/miljøene og setter de sammen til ett lag, så vil det være topping. Eksempel: Dersom man i 13-årsklassen deler inn i faste lag gjennom sesongen hvor én av lagene består av de spillerne med høyest ferdighetsnivå, så vil det være topping. Eksempel: Dersom man i 14-årsklassen der det er divisjonsspill bruker spillere på riktig kamparena ifht. hans/hennes ferdighetsnivå, så vil det ikke kunne defineres som topping, men vil være å legge tilrette for hver enkelt i form av differensiering. Modellen for spillerdisponering i Surnadal Fotball kan bidra til å forsterke synliggjøringen av ferdighetsskillene i treningsgruppa. I det lange løp vil det være en fordel at ikke minst foreldrene er klar over de faktiske forhold. Hvis det er skapt trygghet og trivsel i gruppa, vil de fleste akseptere at spillerne står på ulike utviklingstrinn ferdighetsmessig. Surnadal fotball Sportslig plan Side 15 av 22

16 Kapittel 5 Trenerfunksjonen i Surnadal Fotball 1. Barnetreneren i Surnadal Fotball I Surnadal er trenerne i barnefotballen hovedsakelig rekruttert fra foreldregruppen. Hvert lag skal minst ha én trener tilknyttet seg. Denne skal primært ha sportslig ansvar. Det bør tilstrebes å ha en trener pr. tiende spiller, dette for å sikre god kvalitet og oppfølging under treningene. Treneren i barnefotball må forholde seg til de føringer og retningslinjer gitt av klubben gjennom Sportslig plan. Her BØR klubben også lage en utviklingsplan, som er konkret for trenere å forholde seg til. For treneren i barnefotball er det viktig å være klar over at det sosiale og sportslig miljøet i laget betyr svært mye for trygghet og trivsel for barnespilleren. Vi ønsker derfor at treneren i stor grad skal legge til rette for sosial og sportslig utvikling. Vi mener at ved å sette enkeltspilleren i sentrum legge til rett for hver enkelt innenfor et trygt og godt lagmiljø vil beholde flere lengst mulig i et miljø som preges av aktivitet, trygghet, trivsel og mestring. I tillegg til å drive riktig og god påvirkning av fotballfaglige ferdigheter, ønsker vi derfor at våre trenere også evner å skape sosiale enheter, utvikle gode og sunne holdninger hos utøverne både i forhold til seg selv og til andre aktører i fotballfamilien (foreldre, publikum, dommere, motspillere osv.), samt i tillegg evner å skape reflekterte, selvstendige og sosialt kompetente individer, som også er en viktig rolle for en sosial institusjon som et idrettslag er. Vi ønsker også at våre trenere setter fokus på egenutvikling til det beste for spillerne, og derfor anbefaler klubben at alle gjennomfører et aktivitetslederkurs for barnefotballen. I den grad det er mulig ønsker vi å kjøre denne typen tiltak innad i klubben slik at det kan tilpasses til våre visjoner og grunnverdier. Alle trenerne i barnefotball vil kunne benytte seg av det fagpersonellet som klubben har tilsatt. Klubbens trenerkoordinator/sportslig leder og andre trenere vil kunne stå til disposisjon for hverandre. Klubben har sammen ansvar for oppfølging av trenerne. 2. Hva ønsker vi med barnefotballen? I barnefotballen i Surnadal Fotball ønsker vi å gi et organisert tilbud til alle som vil delta. Barna skal ha det gøy, utvikle sine evner, anlegg, grunnleggende ferdighet med ball. Aktiviteten skal være med å dekke barns behov for fysisk og psykisk fostring, for lek og samvær, og mestring og spenning. Følelsen av mestring og det å lykkes bør forekomme så ofte som mulig, viktig for trivsel og motivasjon, som igjen er kilde til framgang og læring. Vær bevisst på venners betydning og hvordan en deler inn lag. Miljøet i et lag er viktig, og det trygge miljøet er helt avgjørende for at det skal skje læring. Miljøet vil ha betydning for barns trivsel og ønske om å bli værende i fotballen. Trenere og ledere i barnefotballen skal tilstrebe et samarbeid med de andre aktivitetene i idrettslaget, slik at barna kan delta i forskjellige aktiviteter. Det Surnadal fotball Sportslig plan Side 16 av 22

17 stiller spesielle krav til planlegging av trenings- og konkurransetider (terminliste). Tiller Fotball Sportslig plan Side Ungdomstreneren i Surnadal Fotball Ungdomstreneren i Surnadal Fotball skal være både faglig og pedagogisk dyktig. Kravet til å drive god ferdighetsutvikling blir stadig større, og vi må utvikle trenere i tråd med dette økende kompetansekravet. Treneren må kunne tenke helhetlig for å skape et godt miljø og utvikle spillernes ferdigheter. Treneren skal ikke bare være opptatt av å utvikle gode fotballspillere, men også sette fokus på grunnleggende verdier og holdninger. Et læringsmiljø med god trivsel er nøkkelen til dette, og treneren er en viktig ressurs i den forbindelse. Treneren i ungdomsfotball må være bevisst på at spillerne har ulike motiv, behov og målsettinger. Her står medbestemmelse, differensiering og trivsel/trygghet sentralt: Medbestemmelse: involvere spillerne i planlegging av aktiviteter Differensiering: legge forholdene til rette for enkeltspilleren ifht. ambisjoner/interesse/satsing (antall treninger, treningsinnhold, krav til kvalitet). Med andre ord et opplegg skreddersydd for den enkelte spillers ønsker og behov. Trygghet + mestring = trivsel: skap trygghet i gruppa. Legg opp aktiviteten slik at spillerne får følelsen av mestring så ofte som mulig. Da kommer trivselen. Ungdomstreneren bør også vite en del om spillernes ulike arenaer og hvilke krav, utfordringer og oppgaver som holder den enkelte spilleren og laget i flytsonen. For å bidra til at spillernes fotballferdighet skal bli bedre, må treneren ha kunnskap om fotballspillet og fotballtrening, kunnskap om formidling og kunnskap om spillerne han/hun skal påvirke. Vi ønsker også at våre trenere i tråd med spillerne ønsker å utvikle seg selv til det beste for spillerne, og derfor anbefaler klubben at alle trenere i ungdomsfotball minst er utdannet Trener I. I den grad det er mulig ønsker vi å gi tilbud om Trener I-kurs internt i klubben slik at det kan tilpasses til våre visjoner og grunnverdier. Alle trenerne i ungdomsfotball vil kunne benytte seg av det fagpersonellet som klubben har tilsatt. Klubbens trenerkoordinator vil kjøre trenerforum, og gjennom dette kunne stå til disposisjon for trenerne. Klubben har ansvar for oppfølging av trenerne. 4. Den pedagogiske profilen i Surnadal Fotball Vi ønsker at trenerne bruker en involverende og veiledende tilnærmingsmåte opp mot spillerne. Trenerne bør kunne veksle mellom å stille spørsmål til spillerne, og komme med svar. Å fryse spillet for å synliggjøre valgalternativer i situasjoner, kan være en måte å få spillerne til å tenke selv. Det er liten tvil om at spillerne lærer best og blir mer engasjerte når de får være med på å utforme Surnadal fotball Sportslig plan Side 17 av 22

18 løsninger. Hvis du som trener stiller spørsmål og tar hensyn til de svarene du får, vil du involvere spillerne på en god måte. Undersøkelser viser at medbestemmelse, differensiering og trivsel er de tre nøkkelfaktorene for å hindre frafall i ungdomsfotballen. Klubben mener at spillerne blir bedre fotballspillere og lærer mer effektivt gjennom en slik involverende og veiledende tilnærmingsmåte. ler Fotball S plan Side Treningsarbeidet i barne- og ungdomsfotballen Nedenfor er det satt opp en modell som kan følges. Dette er muligens for lite trening (jeg mener det, men dette avhenger litt av interesse pr dags dato og hva klubben gjør for å skape interesse). Det er ikke hensiktsmessig å pøse på med treninger, så sant interessen ikke er deretter. Da er det bedre å starte med få, men kvalitetsmessig gode og ARTIGE treninger som på kort og lang sikt skaper mer interesse. Dette er noe trenere bør se på. Det aller beste ville selvfølgelig vært å trent 3 økter (eller mer). Barnefotballen Generelt for alle aldersklasser i barnefotballen gjelder det at man i en hver trening bør tilstrebe så mye ballberøring per spiller som mulig. Det er derfor et klart mål for vår klubb at all trening i treningstida skjer med ball. I tillegg ønsker vi at trenerne barnefotballen setter fokus på ferdigheter som pasningsferdighet, avslutningsferdighet og mottak-/medtaksferdigheter. I de eldste klassene i barnefotball bør en øke bevisstgjøringen av den relasjonelle dimensjonen, for eksempel pasning i forhold til bevegelse. Treningsmodell for 6 8 åringer i sesong: Denne aldersklassen trener 1 gang per uke. Tid: ca. 1 time og 15 minutter 1. Oppvarming Enkle øvinger med ball Varighet: ca. 10 minutter 2. Lek med ball og enkel ferdighetstrening (enkle tekniske øvelser) Trening av pasningsferdighet, mottak av ballen og føring av ballen. Varighet: ca. 15 minutter 3. Spilløvelser Grupper fra 1 mot 1 til 3 mot 3 i første del og deretter femmerfotball. Varighet: Resten av treningen. Surnadal fotball Sportslig plan Side 18 av 22

19 Treningsmodell for 9-10 åringer: Denne aldersgruppen trener 1-2 ganger per uke. Tid: ca. 1 time og 15 minutter 1. Oppvarming Enkle øvinger med ball Varighet: ca. 10 minutter 2. Lek med ball og enkel ferdighetstrening (enkle tekniske øvelser) Trening av pasningsferdighet, mottak av ballen og føring av ballen, dribling og takling. Varighet: ca. 20 minutter 3. Spilløvelser Grupper fra 1 mot 1 til 5 mot 5 Varighet: Resten av treningen Tiller Fotball Sportslig plan Side 17 Treningsmodell for åringer: Denne aldersgruppen trener 2 ganger per uke. Tid: ca. 1 time og 30 minutter 1. Oppvarming Enkle øvinger med ball Varighet: ca. 15 minutter 2. Lek med ball og enkel ferdighetstrening (enkle tekniske øvelser) Trening av pasningsferdighet, mottak av ballen og føring av ballen, dribling og takling. Gradvis overgang til å sette de individuelle ferdighetene inn i relasjoner med medspillere. Trene på det å forsvare seg som førsteforsvarer, lede motstander og sette inn tackling i RETT tidspunkt (Dette går mye på å tenke og forstå spillets prinsipper). Varighet: ca. 30 minutter 3. Spilløvelser Grupper fra 1 mot 1 til 7 mot 7 Varighet: Resten av treningen Ungdomsfotballen Boka Ferdighetsutvikling i FOTBALL sier at: Som trener bør du jevnlig gi spillerne feedback. Det virker motiverende og stimulerende. Bruk ofte positiv forsterkning, og vær lærings- og prestasjonsorientert når du gir feedback! Målet er å bevisstgjøre spillerne, slik at de kan gi feedback til seg selv. Treneren bør variere mellom feedback og feedforward, mellom å fryse spillet og å gi løpende tilbakemeldinger, og mellom å snakke til enkeltspillere, deler av laget og hele laget. Dette må danne grunnlaget for hvordan trenerne i ungdomsfotball jobber ute på treningsfeltet. Generelt for ungdomsfotballen gjelder det fortsatt mye Surnadal fotball Sportslig plan Side 19 av 22

20 ballkontakt for hver enkelt spiller. I tillegg er det viktig å sette spillerne ofte i situasjoner hvor de både må foreta et handlingsvalg og en handling. For trenerne blir det derfor viktig å få opp et øvingsbildet for spillerne, og deretter la de få mange repetisjoner for å automatisere sine ferdigheter. Ti Viktige holdepunkter for opplæringen i vår klubb for ungdomsfotball er: Kreativitet skal fortsatt ha høy prioritet Mer fokusering på individuelle og relasjonelle ferdigheter, det vil si øving av handling og handlingsvalg ut fra situasjon på banen Vektlegge holdningsdelen til trening og kamp. (jf. kap.3 Holdning, motivasjon og miljø) Vi ønsker å utvikle spillere som tar ansvar, viser initiativ og bestemmer spillet Spillere som tør influere både i kamp og trening Vi ønsker å utvikle spillere som har gode ferdigheter og som kan arbeide raskt med ballen i trange situasjoner under press Spillere som er hurtige med og uten ball Spillere som har de rette holdninger til så vel trening som kamp. Spillere som tar ansvar for egen utvikling - trene, ikke bli trent. Ofte vil det vise seg at fysisk styrke er teknikken overlegen i de yngre årsklassene. Den som er sterk i duellene, kan sparke langt og løpe fort vinner som regel kampene mot mer tekniske, men fysisk svakere spillere. Dette gir oss klare holdepunkter: Vi må ikke være for opptatt av resultater Vi må gi ferdighetstreningen tid og muligheter - og ha tålmodighet til å la den utvikle seg. Vårt arbeid skal være utviklingsorientert Surnadal Fotball skal så langt klubbens ressurser (trener, ledere, banekapasitet, økonomi) strekker til, gi tilbud om fotballtrening til ungdom i vår kommune. Altså både bredde og dessuten fotballopplæring for den ambisiøse spiller. Treninger for ungdomsfotball: Treningens varighet ca. 90 minutter Spillerne har sammen ansvar for vester/kjegler/baller etc. Fortsatt mye spill i små grupper 3:3, 4:4, men gradvis mer spill i større grupper for eksempel 7:7 og på større baner. Hensikten er etter hvert å utvikle forståelsen av bruk av rom når det gjelder handling og handlingsvalg ut fra situasjon. Gradvis innarbeidelse av høyere effektivitet og kvalitet på selve treningen. Dette gjelder spesielt ved skifte av øvelse og kravet om hurtig igangsettelse. Surnadal fotball Sportslig plan Side 20 av 22

21 Restitusjon I ungdomsfotball trener lagene 2-3 ganger per uke i tillegg til kamp.(nok,riktig??) 6. Trenerforum Trenerne i barne- og ungdomsfotball er pliktig til å stille i klubbens sportslige fora for sin respektive avdeling. Dette er et faglig forum hvor man diskuterer fotballfaglige utfordringer. Trenerkoordinator har (sammen med sportslig leder og trenerne i klubben) programansvar for forumet, og skal sende ut innkalling i god tid før møtet slik at trenerne har mulighet for å forberede seg ifht. forumets innhold. Tiller 7. Rekruttering av nye spillere Surnadal Fotball skal ikke drive oppsøkende rekruttering i ungdomsfotball. Vårt prinsipielle standpunkt er at spillere under 16 år bør aktiviseres i sin nærklubb av sosiale og tilhørighetsmessige årsaker. Dette så sant nivået er tilfredstillende. Dersom slike henvendelser kommer fra spiller som sterkt ønsker å spille for oss, benytter vi følgende prosedyre: spiller samtaler med sportslig leder og hovedtrener for laget som det er aktuelt med overgang til, spiller oppfordres, om så ikke allerede er gjort, om å drøfte saken grundig med sine foresatte. Sportslig leder/styret sender brev til gammel klubb for å meddele at spiller har tatt kontakt med Surnadal Fotball Spiller og foresatte bes kontakte gammel klubb for å orientere om ønsket om klubbskifte, og evt. årsak Sportslig leder og hovedtrener bør følge opp at denne kontakt har funnet sted før videre saksgang Det er til syvende og sist hovedtrener og sportslig leder som avgjør om vi kan ta imot spilleren. Overgangspapirer fylles ut i henhold til forskriftene, signeres og sendes. Spiller er spilleklar når spilletillatelse mottas fra Nordmøre og Romsdal fotballkrets. Det er sportslig leder som står for de formelle prosedyrene i en overgangssak i ungdomsfotball. Sportslig leder skal derfor alltid kontaktes når overgang er aktuelt - også i tilfeller når spiller fra vår klubb ønsker overgang til annen klubb. Vi benytter da følgende prosedyre: spiller samtaler med sin hovedtrener, og om nødvendig sportslig leder grunn til overgang bør kartlegges dersom spiller er åpen for det, ingen spillere skal forlate oss uten at de føler at vi har vært imøtekommende og vist interesse overfor spiller Surnadal fotball Sportslig plan Side 21 av 22

22 Vi skal ikke hindre overgang til annen klubb for våre spillere, så lenge forpliktelsene i forhold til vår klubb er oppfylt (innlevering av utstyr, økonomiske forpliktelser etc.) Styret i Surnadal fotball Tiller Fotball Sportslig plan Side 20 Surnadal fotball Sportslig plan Side 22 av 22