Sportslig plan. J13 Kretsmester Aldersbestemt avdeling Barnefotball 7 12 år Ungdomsfotball år Miljøfotball fra 17 år

Transkript

1 Sportslig plan J13 Kretsmester 2013 Aldersbestemt avdeling Barnefotball 7 12 år Ungdomsfotball år Miljøfotball fra 17 år RANHEIM IL BREDDEFOTBALL Versjon 2014

2 Innholdsfortegnelse Forord Ranheim IL breddefotball bydels- og utviklingsklubb 3 Ranheim IL Breddefotball visjon og grunnverdier 4 Kapittel 1 Sportslig plan hensikt og mål 5 Kapittel 2 Holdning, motivasjon og miljø 6 1. Holdning 6 2. Motivasjon 7 3. Miljø 8 Kapittel 3 Ferdighetsutvikling i Ranheim IL Breddefotball 9 1. Ferdighetsutvikling 9 2. Differensiering Hospitering Utviklingsklubb-, sone-, krets- og toppklubbtiltak 12 Kapittel 4 Lag og lagsammensetting Lagsammensetting i barnefotball Lagsammensetting i ungdomsfotball Begrepsavklaring topping 16 Kapittel 5 Funksjoner og praktiske spørsmål i Ranheim IL Breddefotball Barnetreneren i Ranheim IL Breddefotball Hva ønsker vi med barnefotballen? Ungdomstreneren i Ranheim IL Breddefotball Den pedagogiske profilen i Ranheim IL Breddefotball Treningsarbeidet i barne- og ungdomsfotballen Sportslig forum Rekruttering av nye spillere 8. Regler for deltagelse i cuper 9. Oppmelding av lag 10. Juniorlag jenter og gutter fra sesongen Organisatorisk modeller og oppgaver for det enkelte utvalg 25 Tillegg Supplement til Sportslig plan Side 2

3 Forord Ranheim IL Breddefotball bydels- og utviklingsklubb Ranheim IL har alltid hatt en sentral plass som idrettsklubb i midtnorsk og nasjonal sammenheng. Fotball, håndball og friidrett har vært og er fortsatt hovedgrenene, med fotball som den aller største gren. Ranheim IL Breddefotball holder til midt i hjertet av Ranheim på vårt flotte idrettsanlegg. I tillegg har vi en flott kunsgressbane på Vikåsen. Ranheim IL er et naturlig midtpunkt, som engasjerer gammel og ung i et godt og trivelig miljø, med en solid forankring i nærmiljøet. Ranheim IL Breddefotball skal være den naturlige tilhørighet for barn og unge fra Ranheim, Væretrøa, Reppe, Olderdalen og Vikåsen. Ranheim IL Breddefotball skal være en organisasjon for hele fotballfamilien; spillere, ledere/trenere, foreldre, dommere og dessuten befolkningen på Ranheim. Dette for å skaffe den entusiasme og tilhørighet som vi trenger rundt våre lag. Ranheim IL Breddefotball skal tilstrebe samarbeid og kontakt mellom de forskjellige avdelinger i klubben slik at kravet om idrettslig allsidighet i vår bydel ivaretas på best mulig måte. Ranheim IL Breddefotball skal være en ledende utviklingsklubb sportslig som administrativt. I en god miks av gammelt og nytt, av tradisjon og nye impulser, søker vi å gå nye veier for å utvikle oss som klubb. For Sportslig utvalg v/ Sportslig leder Ivar Arnljot Sandvik Side 3

4 Ranheim Fotball Visjon og grunnverdier Vår visjon Vi vil vite at vi har nådd våre mål når våre medlemmer er glade og stolte over å tilhøre Ranheim Fotball, og fordi vi gjennom sportslige, sosiale og økonomiske fremganger blir oppfattet som en ledende klubb i vår region. Våre grunnverdier Ranheim IL Breddefotball skal være et utviklingssted for alle som er involvert i fotball. Det skal være morsomt å spille fotball for Ranheim, uansett kjønn og alder. Vi skal utvikle individuelle ferdigheter som tjener både personen og laget. Vi prioriterer jente-/damefotball og gutte-/herrefotball likt, det vil si i henhold til Trøndelag Fotballkrets og NFFs regler og retningslinjer. Vår virksomhet skal ta utgangspunkt i det verdigrunnlaget som gjelder for idretten. I Ranheim er vi stolte over å kunne si at Vi gir oss aldri! Side 4

5 Side 5

6 Kapittel 1 Sportslig plan hensikt og mål Hensikten med sportslig plan er å ha et felles rammeverk for den sportslige virksomheten i klubben. Sportslig plan skal tydeliggjøre klubbens sjel, visjoner og grunnverdier, og sikre kontinuitet og faglig struktur på det arbeidet som gjøres. Sportslig plan skal gi trenere, ledere, foreldre og spillere retningslinjer og føringer for hvordan Ranheim ønsker å drive den sportslige aktiviteten i klubben. Sportslig plan skal være et verktøy for klubben: Rammeverk ved rekruttering av nye aktivitetsledere og trenere Kunne gi presis og tydelig informasjon til våre samarbeidspartnere om klubbens visjon, verdier og sportslige målsettinger Gi viktig informasjon til trenere om treningsmengde, prioriteringer, lagsammensetting, hospitering og kompetansekrav Gi klubbens medlemmer viktig informasjon om hvilke krav til holdninger og verdier vi stiller Målsettingen for barne- og ungdomsfotballen i Ranheim Fotball skal være: Vi skal gi alle i vår bydel et tilbud om å spille fotball innenfor de rammebetingelser vi rår over, det vil si antall trenere/ledere, anlegg og en sunn økonomi. Vi ønsker gjennom vårt arbeid å gi alle en positiv opplevelse av fotballen, som igjen fører til trivsel, trygghet og om mulig et varig engasjement innenfor fotballsporten. Vi vil påvirke våre spillere til å ta ansvar overfor seg selv og andre i og utenfor fotballmiljøet. Gjennom den sportslige plan ønsker vi å holde en høy kvalitet på spillerutviklingen og dermed øke muligheten for å få frem gode spillere til våre A-lag, damer og herrer. Side 6

7 Kapittel 2 Holdning, motivasjon og miljø 1. Holdning Det hjelper lite at aktivitetene er gode, instruksjonen presis, kampoppsettet fornuftig og miljøet er tilpasset den enkeltes forutsetninger for læring hvis ikke spillernes holdninger holder mål. Dette gjelder både Holdninger som angår krav til seg selv Holdninger som gjelder forholdet til andre Vi som klubb ønsker at dette skal prioriteres høyt hos våre ledere og trenere. Det holdningsskapende arbeidet skal starte fra spillerens første dag i klubben. Sentrale begreper for hver enkelt spiller, leder og trener i denne sammenheng vil være Ansvar Respekt Disiplin Toleranse Siden dette, sammen med den spesifikke fotballaktiviteten, skal prioriteres, vil vi se litt nærmere på hvordan disse holdningene bør vektlegges i ulike sammenhenger: Holdninger overfor seg selv: Punktlighet i enhver sammenheng Vær forberedt til trening og kamp; Utstyr (sko, tøy osv.), fysisk og psykisk Positivt forhold til riktig kosthold Forståelse for nok hvile og søvn i kombinasjon med trening/kamp Unngå røyking, alkohol og andre rusmidler Ansvar for egen utvikling, møte på trening for å trene, ikke for å bli trent Ta skolegangen på alvor Tåle seier og tap Holdninger overfor medspillere: Vær positiv, vær "kompis" i alle sammenhenger Gi ros/oppmuntring Unngå kjeftbruk - godta at andre gjør feil Betydningen av fair-play Holdninger overfor motspillere: Side 7

8 Vis god sportsånd Vis respekt Holdninger overfor trener/lagleder: Lytte Vær gjerne uenig, men vurder tidspunkt for å ta det opp Vær samarbeidsvillig Ikke snakk bak ryggen ved uenighet Gi beskjed ved forfall til trening og kamp Tilstreb lojalitet overfor trener/leders beslutninger Holdninger overfor dommer/regelverk: Godta dommerens avgjørelser "ikke tøft å få kort" Unngå negative reaksjoner - vær positiv Holdninger overfor klubben: Vær stolt av klubben din Tilstreb klubbfølelse og samhold Si ja når klubben ber deg om en tjeneste Tenk på at det er mange som jobber for at du skal ha det gøy med fotballen Samspillet mellom holdninger og fotballferdighet vil være helt avgjørende for: Ens egen utvikling som spiller Hvor godt miljøet på laget kan bli Hvor gode lagkameratene kan bli Hvor godt laget kan bli 2. Motivasjon Motivasjon er i idrett selve bærebjelken. Motivasjon er kilden til sosiale og sportslige framganger i en hver fotballklubb. Kjennetegn på at motivasjon er til stede er blant annet høy innsats, utholdenhet, engasjement, vilje, og tro samt entusiasme. Alle vet hvor mye lettere det er å arbeide med en gruppe som med liv og lyst går inn for trening og aktivitet. Man snakker på den ene siden om ytre motivasjon, det vil si at spilleren spiller fotball for å oppnå en ytre belønning som for eksempel sosial anerkjennelse, suksess, premie og lignende. På den andre siden om indre motivasjon, det vil si spilleren driver med fotball for dens egens skyld, for den gleden som følger med fotballspillet og miljøet. Den indre motivasjon har best langtidsvirkning, og stimulering av følelser hos utøverne for fotballspillets egenverdi blir derfor en forutsetning i all spillerutvikling. Noen faktorer som påvirker spesielt den indre motivasjonen: Side 8

9 Konkurranse Er det noe barn og unge liker, så er det ulike former for konkurranse. I fotball vil selve kampen mellom to motstandere være konkurransesituasjonen å være årsaken til iver og engasjement. En ting er kampen mellom lagene, noe annet er kampen mellom én og én spiller, to mot én osv. i selve kampsituasjonen. Det utkjempes ikke så rent få "innbyrdesoppgjør" i løpet av en fotballkamp. Vi tror dette har en meget positiv innvirkning på læringssituasjonen i fotball, og bør minne oss om at vi lager kamplike situasjoner også på trening som ungene kan stimuleres av. Det å lykkes Det er mange måter å lykkes på i fotball. Ingenting gir oss mer lyst til å trene videre enn å ha lyktes med en finte, en scoring, tackling, gjennombruddspasning osv. Dette virker positivt både på motivasjonen og på læringen, og spillerne synes det er moro å trene. Det er viktig å innrette treningene slik at "det å lykkes" oppleves så ofte som mulig for så mange som mulig, gjennom det å få utfordringer som tar hensyn til spillernes eget ferdighetsnivå (differensiering). Positiv tilnærming i fokus! I treningsarbeidet er det viktig at man så ofte som mulig sørger for å kommentere det positive først. Mange glemmer dette i iveren etter å rette feilen som kanskje egentlig var uvesentlig i forhold til helheten. Det er viktig å huske at det går an å påpeke feil i en positiv tone. Noe som trenerne også bør tenke på, er at mye feilretting og negativ kritikk i aldersbestemt fotball, kommer fordi trenerne selv kanskje har en dårlig dag. Det bør selvsagt spillerne slippe å ta del i. Det må være et klart mål å skape den nødvendige trygghet for hver enkelt spiller slik at han eller hun til en hver tid streber etter nye utfordringer. Trygghet og mestringsfølelse fører til trivsel, som igjen er en lviktig forutsetning for læring. 3. Miljø Betydningen av å ha det gøy i treningssammenheng har av mange toppidrettsutøvere blitt framhevet som en viktig faktor i forhold til det å lykkes som utøver. Samtidig vet vi at hovedgrunnen til at mange barn og ungdom slutter med idrett, er at de ikke føler glede av å holde på lenger. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at det ikke er noen motsetning mellom å ha det gøy og være seriøs. Miljøet hvor utvikling foregår er også viktig for den enkelte. "Trenings- og konkurransepsykologi", sier: "I de senere årene har man fått en stadig større forståelse for at et godt lag ikke nødvendigvis er summen av de individuelt beste utøverne. Det gjelder i stor grad å finne utøvere som er i stand til å handle sammen og påvirke hverandre positivt". I arbeidet med barn og unge ser en stadig hvor viktig det er at det skjer samhandling også utenfor fotballbanen. Det å skape en kameratgjeng gir positiv effekt på mange måter. Mange svært gode lag i aldersbestemt fotball og seniorfotball har profitert på denne modellen. Side 9

10 I Ranheim skal vi ta miljøet på alvor for å skape den nødvendige trygge arenaen hvor utvikling skal foregå. Samtidig skal vi sikre oss at barn og ungdom får tilført best mulig kvalitet i treningsarbeidet som er nødvendig for den enkeltes utvikling. Dette innebærer også kompetanse tilføring til alle klubbens barne- og ungdomstrenere. Side 10

11 Kapittel 3 Ferdighetsutvikling i Ranheim Fotball 1. Ferdighetsutvikling I Ranheim Fotball tilbyr vi ferdighetsutvikling for våre spillere. Vi mener at vi gjør det best ved å legge til rette aktiviteten slik at hver enkelt spiller får oppleve følelsen av mestring så ofte som mulig. Trenerne har således et særskilt ansvar for å tilrettelegge treningen slik at hver enkelt spiller får utfordringer som er i stil med dens ferdigheter. Det kan ikke være slik at kun de med høyest ferdighet opplever mestring og det å lykkes, men at også de med lavere ferdighetsnivå stimuleres mest mulig. Dersom en i treningen organiserer øvelser slik at spillere med relativt likt ferdighetsnivå øver sammen, vil en sikre raskere individuell framgang og best ferdighetsutvikling på alle nivå som igjen er sentrale forutsetninger for å øke selvtillit og motivasjon. Gjennom en slik differensiert aktivitet kan en tilpasse utfordringer og kvalitetskrav til hver enkelt spiller, slik at en både opplever det å lykkes og det å få testet ut sine grenser (jf. Flytsone-modellen). På denne måten ønsker vår klubb å bidra til at spillerne både i barne- og ungdomsfotballen blir værende i fotballmiljøet lengst mulig. Dette innebærer at trenerne i valg av øvelser påser at spillere med tilsvarende ferdighetsnivå øver sammen i en del av treningen 7-10 år). I årsalderen utvikles dette mer for å øke selvtillit og skape god selvfølelse for enkeltspilleren uavhengig av ferdighetsnivå. I ungdomsfotballen praktiseres dette fullt ut. Flytsone-modellen illustrerer at forholdet mellom utfordringer og ferdigheter må stå i stil slik at ikke spilleren opplever aktiviteten som angstfylt eller kjedelig. Eksempel: Ferdighetsøvelser mellom to eller flere spillere. Føring -finting- dribling gir liten treningseffekt for spilleren med lavt ferdighetsnivå når motstander er spiller med høyt ferdighetsnivå. Eksempel: I spilløvelser i små grupper vil ferdighetslikhet sikre mer ballkontakt for alle, enn om gruppene var sammensatt med store ferdighetsforskjeller. Mye ballkontakt er en forutsetning for å øke selvtilliten hos spillerne. I gruppene med høyest ferdighetsnivå kan for eksempel tilslagsbegrensninger innføres, mens de på lavere ferdighetsnivå kan spille fritt. På denne måten tilpasses utfordringene til de individuelle behov og læringseffekten blir størst. Side 11

12 Metoden bidrar til at spillere med høyere ferdighetsnivå skjerper seg optimalt hele tiden og de på lavere ferdighetsnivå blir mer involvert og dermed mer aktive i treningen. 3. Differensiering: Differensiering betyr at trenings- og kamptilbudet i størst mulig grad er tilpasset enkeltspilleres ferdigheter, motivasjon, modenhet og behov. Med differensiering mener vi at spillergruppa blir delt etter ferdigheter i øvelsessekvens. I spillesekvens kan/bør det differensieres i deler av økta. Differensiering har ikke noe med topping å gjøre. God praktisering av differensiering gjør at vi får jevn motstand i både kamp og trening. All erfaring viser at spillere utvikler seg best når de får drive øvelser med andre på eget nivå. Følelsen av å lykkes gjør at selvtilliten øker, som igjen gjør at spillerne prøver nye ting. Vi anbefaler å starte differensiering det året spillerne starter med fotball. Hvordan organisere? (eksempler følger under) Felles oppvarming Del gruppa etter ferdigheter i øvelsessekvens Spill med de samme gruppene på små flater Samle gruppene og del opp i jevne lag. Felles uttøyning Hvor ofte? Kan med fordel brukes på hver trening. Differensiering i kamp: Gjennom sesongen skal spillerne på laget ha tilnærmet lik spilletid. Er laget vårt bedre enn motstanderlaget, bruker vi mer spillere som ikke har kommet så langt i sin ferdighetsutvikling. Er motstanderlaget bedre, bruk de som har kommet lengst i ferdighetsutviklingen. Side 12

13 2. Hospitering Hospitering er spillerutvikling ved å la de spillerne som har kommet lengst i sin gruppe mulighet til å få trene med spillere som er på et høyere nivå. Spillere som hospiterer må minimum holde nivået til gruppen han/hun hospiterer hos. Vi ønsker å gi disse spillerne i Ranheim muligheten til å utvikle seg i egen klubb. Vi ønsker på den måten å sikre at våre spillere ikke forsvinner på grunn av manglende sportslig utvikling og utfordring. Hospitering i Ranheim kan starte det året spilleren fyller 10 år. Det vil si hospitering opp til lag som spiller 7èr fotball for første gang (11 år). Hoved tilhørigheten til en spiller ved hospitering vil alltid være det laget den aldersmessig tilhører, dette laget har også 1. prioritet mht. kamp og trening. Kriteriene som skal legges til grunn for å vurdere om en spiller skal hospitere er: Holdninger Treningsvilje Ferdigheter I Ranheim vil også kriteriene indre motivasjon, disiplin, positivitet og fair play bli vektlagt. * En sesong er lang og i løpet av en sesong kan mye skje med enkeltspillere. Derfor skal trenerteamene på de aktuelle lagene hele tiden ha et øye på alle i sin spillergruppe, ikke bare de som har kommet lengst tidlig i sesongen. Dette gjør at flere spillere kan hospitere i løpet av en sesong. * Alle lag fra gutter/jenter 11 år og oppover skal kunne ta i mot 2-4 spillere fra lavere årsklasse i en hospiteringsperiode. * Det er treneren for det overårige laget som avgjør om antallet er 2 eller flere, i samråd med sportslig leder ved tvil. * Hovedtreneren fra det overårige laget kan avvise spillere, dersom de ikke holder nivået som er nødvendig, eller de ikke har de rette holdningene. Konferer gjerne med sportslig leder i klubben ved tvil. Side 13

14 * Det skal aldri tas kontakt direkte med spillere. Dialogen skal foregå mellom trenerteamet på de berørte lagene, Sportslig Utvalg v/sportslig Leder og foreldrene. Eget skjema skal også fylles ut. * Spilleren kan hospitere 1-2 ganger pr uke og skal i tillegg trene med egen årsklasse. * Hvis et lag opererer med ulike treningsgrupper, skal spilleren først hospitere i den nest høyeste treningsgruppen. Den øverste treningsgruppen blir en naturlig progresjon. * I kampsituasjon er 1 kamp i uka det ideelle, fokuset må være på en god treningshverdag. Spilleren bør få spille på det høyeste nivået den behersker. * De spillerne som vi unntaksvis ser holder et MYE høyere nivå enn sin egen treningsgruppe kan flyttes opp permanent, men da kun i samråd med trenerne, foreldre, spilleren selv og sportslig leder. Dette skal ikke gjennomføres i barnefotballen (tidligst G13/J13) * Tilsvarende i jentefotballen, men de skal også kunne hospitere med gutter. Hvis spilleren selv ønsker det. * I Ranheim har vi et hospiteringsskjema som alle skal følge. Skjemaet skal signeres av hospiteringslagets trenerteam, primærlagets trenerteam og sportslig leder. * All hospitering skal avklares gjennom sportslig leder for Ranheim breddefotball. * Det er svært viktig at det mottakende laget, både trenere og spillere, tar godt imot disse spillerne. Man må tenke på enkeltspillerens beste framfor eget lags resultater spillerutvikling. 3. Utviklingsklubb-, sone-, krets- og toppklubbtiltak Med jevne mellomrom har klubben spillere som er uttatt på spillerutviklingstiltak som i nivå ligger over klubbtreningen. Dette kan være utviklingsklubbsamlinger arrangert av vår egen klubb, sonesamlinger/soneturnering eller kretssamlinger i regi av Trøndelag Fotballkrets, eller toppklubbsamlinger i regi av toppklubben og kretsen. Slike spillere må få ekstra oppfølging i egen klubb for å optimalisere trenings- og kamphverdagen slik at spilleren er godt forberedt på å møte et nivå som er over klubbtreningen. Trenerkoordinatoren har ansvaret for at disse spillerne blir fulgt opp i egen klubb både internt og på eksterne samlinger. Det er derfor viktig med en kontinuerlig dialog mellom treneren og trenerkoordinatoren. Skulle klubben få et regions-/distrikts-/forbundstalent er det særs viktig at trenerkoordinatoren kommer inn i bildet på et tidlig tidspunkt. Side 14

15 Kapittel 4 Lag og lagsammensetting 1. Lagsammensetting i barnefotball Historisk har det vært vanlig å dele inn treningsgrupper og lag i forhold til geografisk tilhørighet på Ranheims området. Sonelag eller klasselag har vært kjente inndelingskriterier. Man har nå kommet frem til at en slik tankegang er for kortsiktig, spesielt med tanke på at i 12-årsklassen skal alle disse sonelagene uansett slåes sammen til én enhet og spille 7 er, 9 er og 11 er fotball. Slike sammenslåinger har vært smertefulle prosesser både for spillere, foreldre og trenere. Disse gruppene har kjent hverandre lite fra før og det har vært veldig krevende å forsøke å smelte miljøene sammen og det er ikke alltid dette har fungert i det hele tatt. Når man har slått sammen treningsgrupper tidligere har dette fungert veldig bra. Nå er det bestemt at man skal unngå denne unødvendige utfordringen ved å lage en felles treningsgruppe allerede fra oppstartsåret. Det betyr i praksis at det ikke skal spille noen rolle om barnet går på Ranheim Skole eller Vikåsen Skole. Sogner man til RIL så spiller man på RIL G7-12, eller RIL J7-12, ikke på RIL G7/J7 øvre/ Vikåsen eller RIL G7/J7 nedre/ Ranheim. Dette tiltaket er ment å forebygge ulempene ved sammenslåingsprosessene når 9 er og 11' er fotballen begynner samt at det letter mulighetene til å få gjennomført kvalitative treninger med økte muligheter for mestring og glede for alle ungene. Når ungene samles i denne alderen har de enda ikke begynt å danne "klikker" og de bryr seg ikke om at noen på laget går på en annen skole. De vil se på alle de andre som sine medspillere uavhengig av hvilken skole de går på. At man med dette grepet også vil gjøre overgangen til ungdomskolen lettere, siden de allerede vil kjenne mange fra den "andre" skolen, er en hyggelig bieffekt. Man skal ha med frivillige foreldre (trenere, lagledere, oppmenn osv.) fra begge skoleområdene, slik at man sikrer integrering også av de voksne som skal bidra inn mot laget. I seriespillet bør lagene i 11- og 12-årsklassen settes sammen i forhold til antatt styrke hos motstander. Det innebærer at for eksempel resultatene fra vårsesongens kamper danner grunnlaget for sammensetningen på høstsesongen. Med dette menes at trenere skal ta hensyn til differensiering for å stimulere til best mulig spillerutvikling, også i kamper. Side 15

16 Siktemålet med disse to aldersklassene bør være å tilstrebe jevnest mulig kamper. Det er ikke ønskelig å vinne eller tape kamper med Med treningsgrupper på spillere vil alle lagsammensetninger være mulige hvor både spillere med høyere ferdighetsnivå spiller sammen og da tilsvarende hvor de med laveste ferdighetsnivå spiller sammen. Det vil på denne måten kunne gis individuelle terminlister. Det forekommer ikke turneringer for spillere opp til 12 år med sluttspill. Det spilles altså kun seriekamper og en del enkeltkamper i diverse klubbarrangement. Det å vinne kamper "betyr" dermed ikke like mye lenger. Dette vil åpne for at trenere lettere vil praktisere lik spilletid i kampene. Dette gir best effekt når det settes sammen lag etter forventet styrke hos motstander. 2. Lagsammensetting i ungdomsfotball Ranheimsmodellen er et uttrykk som har kommet de siste årene. Hovedsakelig består modellen av å tilpasse den enkelte spillers og lagets ferdigheter opp mot motstanderen. I et lag vil det alltid være ulike ferdighetsnivå på spillerne, og dermed laget. I Ranheim søker vi å tilpasse oss situasjonen på en slik måte at spillerne og laget som helhet føler seg trygg. Dette for å skape en best mulig og bredest mulig spillerutvikling (mestringsevne som igjen fører til utvikling). Modellen kan brukes opp mot den enkelte spiller, mot lagdeler (forsvar, angrep, midtbane) og laget som enhet. For å eksemplifisere dette nærmere: Hvis en back møter en kantspiller med høyt ferdighetsnivå og fart og ikke klarer å stoppe denne, vil det kunne skape usikkerhet hos spilleren. Følelsen av å mestre situasjonen er ikke til stede, og følgelig vil spilleren kvie seg for å gjøre feil, mer enn å tørre å gjøre de riktige tingene. Hvis laget spiller ut motstanderen fullstendig, vil det være riktig å søke å jevne ut dette, for eksempel ved å la spillere med høyt ferdighetsnivå spille mindre. Differensiering og jevnbyrdighet har alltid vært NFF sin intensjon hvor også Ranheim har satt dette i et system. Det å kjempe om kretsmesterskap i ungdomsfotballen skal komme som en naturlig konsekvens av vårt fokus på miljø og spillerutvikling, og er derfor ikke et mål i seg selv. Jentelagene i ungdomsfotballen Det har vist seg å være vanskelig å etablere sterke jentemiljø i ungdomsfotballen. Det har variert fra år til år hvor mange lag Ranheim har klart å stille. Klubben har som mål å stille jentelag i alle klasser. I utgangspunktet gjelder Ranheim Breddefotball sine retningslinjer for laguttak hos guttene i de ulike årsklassene, også for jentene. Imidlertid må trenere og lagledere kanskje i enda større grad enn på guttesiden fokusere sterkt på å bygge gode miljø i årsklassene for å beholde jentene i fotballen. En årsklasse som består av 13 til 15 spillere vil være sårbar, og til tider slite med å stille lag. Dette pga skader og andre utenforliggende faktorer. Samarbeid Side 16

17 mellom årsklassene, les også hospitering, vil være et viktig bidrag for å løse enkeltsituasjoner i så måte. For vår klubb vil det også være et mål å søke samarbeid med klubbene i nærområdet dersom det i årganger er få spillere. Et slikt samarbeid mellom klubber vil virke naturlig og positivt for å kunne sikre at flest mulig spillere får et faglig og tilpasset tilbud. Ranheim skal jobbe aktivt med å etablere sunne og gode jentemiljø i alle årsklasser, allerede fra tidlig i barnefotballen. For vår klubb skal målet være å stille med egne lag i alle årsklasser. Jenter 13 / Gutter 13 år For de lagene som ikke er slått sammen til en treningsgruppe fra starten av, så slås flere lagsenheter fra barnefotballen sammen til én treningsgruppe. Dette innebærer en del sosiale utfordringer. Det er derfor viktig for trenerne og laglederne å prioritere å få på plass et læringsmiljø som skal danne grunnlaget for at spillerne skal oppleve trygghet og mestring, og dermed trivsel, som er en viktig forutsetning for læring. Viktigheten av sosial struktur og trivsel i 13-årsklassen må ikke undervurderes. I kamp skal en tilstrebe jevnbyrdighet i kamper. Det bør derfor settes sammen lag ut fra antatt styrke på motstanderlaget. Dette for å skape jevne kamper som igjen er et viktig virkemiddel i ferdighetsutviklingen. For spillere man ikke klarer å ivareta en god nok kamparena for innad i klassen, må man søke til hospiteringsordningen (jf. kap.3, del 2). Jenter 14 / Gutter 14 år I denne klassen er det fortsatt én treningsgruppe. For å sikre at man ivaretar den enkeltes spillers behov for riktig kamparena, meldes det i denne klassen opp et førstelag i 1.divisjon og respektive lag i 2. og 3.divisjon. Med denne modellen vil man kunne ivareta en differensiert kamparena som er tilpasset den enkeltes motivasjon, holdning, innstilling og ferdighet. Jenter 16 / Gutter 16 år I Ranheim opererer vi ikke med 15-årsklasse. Spillere som er 15 og 16 år anses i vår klubb for å være én årsklasse. Dette gjelder også selv om Trøndelag Fotballkrets skulle operere med G15-klasse i seriespillet. I denne klassen blir skillene mellom spillerne når det gjelder interesse, ambisjoner og motivasjon vesentlig tydeligere. På trening inndeles derfor spillerne etter ferdigheter i treningsgrupper som er tilpasset deres ferdigheter, interesse, ambisjoner og motivasjon. Dette for og lettere kunne holde spilleren i flytsonen og ivareta spillerens behov og ønsker. På dette nivået kan man vurdere en tredeling av spillergruppa. Det meldes på ett lag til kvalifisering til 1.divisjon i denne klassen. Spillerne som er aktuelle ferdighets- og holdningsinnstillingsmessig på dette laget bør danne en treningsgruppe. Det etableres også en tilsvarende utfordrergruppe, hvor spillere som har ambisjoner om å kjempe til seg en plass på øverste nivå bør få spille og trene sammen for å utvikle seg videre. Man bør også vurdere å ha et tredje nivå et miljøtilbud. Dette skal være et tilbud for de som ikke ønsker å satse Side 17

18 like mye på fotball, men snarere ønsker å ha fotballen som en arena for å holde seg i form og ha det artig 1-2 ganger i uka sammen med venner. Sosialt sett bør alle spillerne i denne klassen anses som én enhet. Dette stiller krav til at klubben både faglig og sosialt har én sportslig ansvarlig for hele klassen som klarer å se helheten i modellen. Dette vil ofte være samme person som er hovedtrener for det øverste guttenivået. De to øverste treningsgruppene skal ha eksterne trenere evt. andre kvalifiserte personer. Ranheim Breddefotball etablerte fra sesongen 2014 foreldretrenerkontakter. 3. Begrepsavklaring topping "Topping" er et begrep som lett vil kunne misbrukes i en slik modell som vi bruker i Ranheim Fotball. I Ranheim vil vi med nevnte modell for lagsammensetning måtte definere begrepet "topping": "Når det innenfor samme treningsgruppe og miljø av og til skjer lagsammensetning der de med høyest ferdighetsnivå får spille sammen i kamp, er det ikke "topping", men dersom de beste spillerne fra ulike treningsgrupper og miljø settes sammen til et lag, så kaller vi dette for "topping". Eksempel: Dersom man i et lag i barnefotball hvor man opererer med forskjellige lagsenheter plukker de beste spillerne fra hver av enhetene/miljøene og setter de sammen til ett lag, så vil det være topping. Eksempel: Dersom man i 13-årsklassen deler inn i faste lag gjennom sesongen hvor én av lagene består av de spillerne med høyest ferdighetsnivå, så vil det være topping. Eksempel: Dersom man i 14-årsklassen der det er divisjonsspill bruker spillere på riktig kamparena ifht. hans/hennes ferdighetsnivå, så vil det ikke kunne defineres som topping, men vil være å legge tilrette for hver enkelt i form av differensiering. Modellen for spillerdisponering i Ranheim IL Breddefotball kan bidra til å forsterke synliggjøringen av ferdighetsskillene i treningsgruppa. I det lange løp vil det være en fordel at ikke minst foreldrene er klar over de faktiske forhold. Hvis det er skapt trygghet og trivsel i gruppa, vil de fleste akseptere at spillerne står på ulike utviklingstrinn ferdighetsmessig. Side 18

19 Kapittel 5 Trenerfunksjonen i Ranheim IL Breddefotball 5.1. Barnetreneren i Ranheim IL Breddefotball I Ranheim er trenerne i barnefotballen hovedsakelig rekruttert fra foreldregruppen. Hvert lag skal minst ha én trener tilknyttet seg. Denne skal kun ha sportslig ansvar. Det bør tilstrebes å ha en trener pr. tiende spiller, dette for å sikre god kvalitet og oppfølging under treningene. Treneren i barnefotball må forholde seg til de føringer og retningslinjer gitt av klubben gjennom Sportslig plan. For treneren i barnefotball er det viktig å være klar over at det sosiale og sportslig miljøet i laget betyr svært mye for trygghet og trivsel for barnespilleren. Vi ønsker derfor at treneren i stor grad skal legge til rette for sosial og sportslig utvikling. Vi mener at ved å sette enkeltspilleren i sentrum legge til rett for hver enkelt innenfor et trygt og godt lagmiljø vil beholde flere lengst mulig i et miljø som preges av aktivitet, trygghet, trivsel og mestring. I tillegg til å drive riktig og god påvirkning av fotballfaglige ferdigheter ønsker Ranheim Breddefotball at våre trenere evner å skape sosiale enheter, utvikle gode og sunne holdninger hos våre utøverne. Både i forhold til seg selv og til andre medspillere (foreldre, publikum, dommere, motspillere osv.). Ranheim Breddefotball ønsker at våre trenere setter fokus på egenutvikling til det beste for spillerne, og derfor anbefaler klubben at alle gjennomfører et aktivitetslederkurs for barnefotballen. I den grad det er mulig ønsker vi å kjøre denne typen tiltak innad i klubben slik at det kan tilpasses til våre visjoner og grunnverdier. Alle trenerne i barnefotball vil kunne benytte seg av det fagpersonellet som klubben har engasjert. Klubbens sportslige apparat vil kunne stå til disposisjon for trenerne. Trenerkoordinatoren har sammen med sportslig leder ansvar for oppfølging av trenerne Hva ønsker vi med barnefotballen? I barnefotballen i Ranheim ønsker vi å gi et organisert tilbud til alle som vil delta. Barna skal ha det gøy, utvikle sine evner, anlegg, grunnleggende ferdighet med ball. Aktiviteten skal være med å dekke barns behov for fysisk og psykisk fostring, for lek og samvær, og mestring og spenning. Følelsen av mestring og det å lykkes bør forekomme så ofte som mulig, viktig for trivsel og motivasjon, som igjen er kilde til framgang og læring. Differensiering er også viktig i barnefotballen. Side 19

20 Vær bevisst på venners betydning og hvordan en deler inn lag. Miljøet i et lag er viktig, og det trygge miljøet er helt avgjørende for at det skal skje læring. Miljøet vil ha betydning for barns trivsel og ønske om å bli værende i fotballen. Trenere og ledere i barnefotballen skal tilstrebe et samarbeid med de andre aktivitetene i idrettslaget (trim, all-idrett, sykkel, håndball, friidrett), slik at barna kan delta i forskjellige aktiviteter. Det stiller spesielle krav til planlegging av trenings- og konkurransetider (terminliste) Ungdomstreneren i Ranheim IL Breddefotball Ungdomstreneren i Ranheim IL Breddefotball skal være både faglig og pedagogisk dyktig. Kravet til å drive god ferdighetsutvikling blir stadig større, og vi må utvikle trenere i tråd med dette økende kompetansekravet. Treneren må kunne tenke helhetlig for å skape et godt miljø og utvikle spillernes ferdigheter. Treneren skal ikke bare være opptatt av å utvikle gode fotballspillere, men også sette fokus på grunnleggende verdier og holdninger. Et læringsmiljø med god trivsel er nøkkelen til dette, og treneren er en viktig ressurs i den forbindelse. Treneren i ungdomsfotball må være bevisst på at spillerne har ulike motiv, behov og målsettinger. Her står medbestemmelse, differensiering og trivsel/trygghet sentralt: Medbestemmelse: involvere spillerne i planlegging av aktiviteter Differensiering: legge forholdene til rette for enkeltspilleren ifht. ambisjoner /interesse/satsing (antall treninger, treningsinnhold, krav til kvalitet). Med andre ord et opplegg skreddersydd for den enkelte spillers ønsker og behov. Trygghet + mestring = trivsel: skap trygghet i gruppa. Legg opp aktiviteten slik at spillerne får følelsen av mestring så ofte som mulig. Da kommer trivselen. Ungdomstreneren bør også vite en del om spillernes ulike arenaer og hvilke krav, utfordringer og oppgaver som holder den enkelte spilleren og laget i flytsonen. For å bidra til at spillernes fotballferdighet skal bli bedre, må treneren ha kunnskap om fotballspillet og fotballtrening, kunnskap om formidling og kunnskap om spillerne han/hun skal påvirke. Vi ønsker også at våre trenere i tråd med spillerne ønsker å utvikle seg selv til det beste for spillerne, og derfor anbefaler klubben at alle trenere i ungdomsfotball minst er utdannet Trener I. I den grad det er mulig ønsker vi å gi tilbud om Trener I-kurs internt i klubben slik at det kan tilpasses til våre visjoner og grunnverdier. Det er ønskelig at sportslig ansvarlig og hovedtrener for Gutter 16 og Jenter 16 er Trener IIutdannet. Alle trenerne i ungdomsfotballen vil kunne benytte seg av det fagpersonellet som klubben har ansatt. Klubbens trenerkoordinator og evt. en spillerutvikler vil kunne stå til disposisjon for trenerne. Trenerkoordinatoren har sammen med Sportslig utvalg v/sportslig leder ansvaret for oppfølging av alle trenerne. Side 20

21 5.4. Den pedagogiske profilen i Ranheim IL Breddefotball Vi ønsker at trenerne bruker en involverende og veiledende tilnærmingsmåte opp mot spillerne. Trenerne bør kunne veksle mellom å stille spørsmål til spillerne, og komme med svar. Å fryse spillet for å synliggjøre valgalternativer i situasjoner, kan være en måte å få spillerne til å tenke selv. Det er liten tvil om at spillerne lærer best og blir mer engasjerte når de får være med på å utforme løsninger. Hvis du som trener stiller spørsmål og tar hensyn til de svarene du får, vil du involvere spillerne på en god måte. Undersøkelser viser at medbestemmelse, differensiering og trivsel er de tre nøkkelfaktorene for å hindre frafall i ungdomsfotballen. Klubben mener at spillerne blir bedre fotballspillere og lærer mer effektivt gjennom en slik involverende og veiledende tilnærmingsmåte Treningsarbeidet i barne- og ungdomsfotballen 1 Barnefotballen Generelt for alle aldersklasser i barnefotballen gjelder det at man i en hver trening bør tilstrebe så mye ballberøring per spiller som mulig. Det er derfor et klart mål for vår klubb at all trening i treningstida skjer med ball. I tillegg ønsker vi at trenerne i barnefotballen setter fokus på ferdigheter som pasningsferdighet, avslutningsferdighet og mottak-/medtaksferdigheter. I de eldste klassene i barnefotball bør en øke bevisstgjøringen av den relasjonelle dimensjonen, for eksempel pasning i forhold til bevegelse. Differensiering skal også være i fokus. Treningsmodell for 7 8 åringer: Denne aldersklassen trener 1 ganger per uke. Ved søknad kan det vurderes å øke til 2 treninger pr. uke i sesongen. Disse årganger skal ikke ha vintertreninger men oppfordres til å delta på all-idretts sine aktiviteter. Tid: 1 time 1. Oppvarming Enkle øvinger med ball Varighet: ca. 10 minutter 2. Lek med ball og enkel ferdighetstrening (enkle tekniske øvelser) Trening av pasningsferdighet, mottak av ballen og føring av ballen. Varighet: ca. 15 minutter 3. Spilløvelser Grupper fra 1 mot 1 til 3 mot 3 i første del og deretter femmerfotball. Varighet: Resten av treningen. Side 21

22 Treningsmodell for 9-10 åringer: Denne aldersgruppen trener 2 ganger per uke sesong og 10 åringer trener også 1 gang pr. uke om vinteren. Tid: 1 time 1. Oppvarming Enkle øvinger med ball Varighet: ca. 10 minutter 2. Lek med ball og enkel ferdighetstrening (enkle tekniske øvelser) Trening av pasningsferdighet, mottak av ballen og føring av ballen, dribling og tackling. Varighet: ca. 20 minutter 3. Spilløvelser Grupper fra 1 mot 1 til 5 mot 5 Varighet: Resten av treningen Treningsmodell for åringer: Denne aldersgruppen trener 2 ganger per uke sesong og 1 gang pr. uke om vinteren. Tid: ca. 1 time og 30 minutter 1. Oppvarming Enkle øvinger med ball Varighet: ca. 15 minutter 2. Lek med ball og enkel ferdighetstrening (enkle tekniske øvelser) Trening av pasningsferdighet, mottak av ballen og føring av ballen, dribling og tackling. Gradvis overgang til å sette de individuelle ferdighetene inn i relasjoner med medspillere. Varighet: ca. 30 minutter 3. Spilløvelser Grupper fra 2 mot 2 til 7 mot 7 Varighet: Resten av treningen Ungdomsfotballen Boka Ferdighetsutvikling i FOTBALL sier at: Som trener bør du jevnlig gi spillerne feedback. Det virker motiverende og stimulerende. Bruk ofte positiv forsterkning, og vær lærings- og prestasjonsorientert når du gir feedback! Målet er å bevisstgjøre spillerne, slik at de kan gi feedback til seg selv. Treneren bør variere mellom feedback og feedforward, mellom å fryse spillet og å gi løpende tilbakemeldinger, og mellom å snakke til enkeltspillere, deler av laget og hele laget. Dette må danne grunnlaget for hvordan trenerne i ungdomsfotball jobber ute på treningsfeltet. Generelt for ungdomsfotballen gjelder det fortsatt mye ballkontakt for hver enkelt spiller. I tillegg er det viktig å sette spillerne ofte i situasjoner hvor de både må foreta et handlingsvalg og en handling. Side 22

23 For trenerne blir det derfor viktig å få opp et øvingsbilde for spillerne, og deretter la de få mange repetisjoner for å automatisere sine ferdigheter. Viktige holdepunkter for opplæringen i vår klubb for ungdomsfotball er: Kreativitet skal fortsatt ha høy prioritet Mer fokusering på individuelle og relasjonelle ferdigheter, det vil si øving av handling og handlingsvalg ut fra situasjon på banen Vektlegge holdningsdelen til trening og kamp. (jf. kap.3 Holdning, motivasjon og miljø) Vi ønsker å utvikle spillere som tar ansvar, viser initiativ og bestemmer spillet. Spillere som tør influere både i kamp og trening Vi ønsker å utvikle spillere som har gode ferdigheter og som kan arbeide raskt med ballen i trange situasjoner under press Spillere som er hurtige med og uten ball Spillere som har de rette holdninger til så vel trening som kamp. Spillere som tar ansvar for egen utvikling - trene, ikke bli trent. Ofte vil det vise seg at fysisk styrke er teknikken overlegen i de yngre årsklassene. Den som er sterk i duellene, kan sparke langt og løpe fort vinner som regel kampene mot mer tekniske, men fysisk svakere spillere. Dette gir oss klare holdepunkter; o Vi må ikke være for opptatt av resultater o Vi må gi ferdighetstreningen tid og muligheter - og ha tålmodighet til å la den utvikle seg. o Vårt arbeid skal være utviklingsorientert. o Ranheim IL Breddefotball skal så langt klubbens ressurser (trener, ledere, banekapasitet, økonomi) strekker til, gi tilbud om fotballtrening til ungdom i vår bydel. o Altså både bredde og dessuten fotballopplæring for den ambisiøse spiller. Side 23

24 Treninger for ungdomsfotball: Treningens varighet er på ca. 90 minutter Spillerne har sammen ansvar for vester/kjegler/baller etc. Fortsatt mye spill i små grupper 3:3, 4:4, men gradvis mer spill i større grupper for eksempel 7:7 og på større baner. Hensikten er etter hvert å utvikle forståelsen av bruk av rom når det gjelder handling og handlingsvalg ut fra situasjon. Gradvis innarbeidelse av høyere effektivitet og kvalitet på selve treningen. Dette gjelder spesielt ved skifte av øvelse og kravet om hurtig igangsettelse. Restitusjon I ungdomsfotball trener lagene 2-3 ganger per uke i tillegg til kamp. 6. Sportslig forum Trenerne i barne- og ungdomsfotball er pliktig til å stille i klubbens sportslige fora for sine respektive avdeling. Dette er et faglig forum hvor man diskuterer fotballfaglige utfordringer. Sportslig utvalg v/sportslig Leder har programansvar for forumet, og skal sende ut innkalling i god tid før møtet slik at trenerne har mulighet for å forberede seg iht. forumets innhold. 7. Rekruttering av nye spillere Ranheim IL Breddefotball skal ikke under noen omstendighet drive oppsøkende rekruttering i ungdomsfotball. Vårt prinsipielle standpunkt er at spillere under 16 år bør aktiviseres i egen bydel av sosiale og tilhørighetsmessige årsaker. Dersom slike henvendelser kommer fra spiller som sterkt ønsker å spille for oss, benytter vi følgende prosedyre: Spiller med foresatte samtaler med sportslig leder og hovedtrener for laget som det er aktuelt med overgang til. Spiller oppfordres, om så ikke allerede er gjort, om å drøfte saken grundig med sine foresatte. Sportslig leder/styret sender brev til gammel klubb for å meddele at spiller har tatt kontakt med RI. Spiller og foresatte bes kontakte gammel klubb for å orientere om ønsket om klubbskifte, og evt. årsak. Sportslig leder og hovedtrener bør følge opp at denne kontakt har funnet sted før videre saksgang og det er til syvende og sist hovedtrener og sportslig leder som avgjør om vi kan ta imot spilleren. Side 24

25 Overgangspapirer fylles ut i henhold til forskriftene, signeres og sendes. Spiller er spilleklar når spilletillatelse mottas fra Trøndelag Fotballkrets. Det er Sportslig utvalg v/sportslig Leder som står for de formelle prosedyrene i en overgangssak i ungdomsfotball. Sportslig Utvalg v/sportslig leder skal derfor alltid kontaktes når overgang er aktuelt - også i tilfeller når spiller fra vår klubb ønsker overgang til annen klubb. Vi benytter da følgende prosedyre: Spiller sammen med foresatte skal ha samtaler med sin hovedtrener, og om nødvendig Sportslig Utvalg v/ Sportslig Leder Grunn til overgang bør kartlegges dersom spilleren er åpen for det, merk at ingen spillere skal forlate oss uten at de føler at vi har vært imøtekommende og vist interesse overfor spiller VI skal ikke under noen omstendighet hindre overgang til annen klubb for våre spillere, så lenge forpliktelsene i forhold til vår klubb er oppfylt (innlevering av utstyr, økonomiske forpliktelser etc.). 8. Regler for deltagelse i cuper: Barnefotball 7-12 år: - Det er ikke lov og toppe lag i turneringer for barnefotball. Ungdomsfotball år: Gruppe 13 år. Det kan toppes i en turnering og det kan søkes om dispensasjon om topping i en turnering til. Søknad sendes til sportslig leder. Sportslig utvalg v/ sportslig leder bestemmer. Hvis søknad innvilges så skal resterende spillere få tilbud om annen turnering. Den ene turneringen som eventuelt toppes kan ikke være Skandia Cup eller en reiseturnering*. Gruppe 14 år. Det kan toppes i to turneringer. Hvis laget skal delta i «bare» en reiseturnering* dvs. Norway Cup eller andre turneringer i Norge, Sverige eller Danmark skal denne ikke toppes. Side 25

26 Det kan imidlertid søkes om dispensasjon om topping i en turnering til. Søknad sendes til Sportslig utvalg v/sportslig Leder. Sportslig utvalg bestemmer. Hvis søknad innvilges så skal de resterende spillere få tilbud om annen turnering. Gruppe år. Hvis det er bare 1 reisecup, skal alle ha mulighet til å være med og det skal være et sportslig opplegg for alle. Hovedtrener/e er trener for alle og ikke bare for noen. For alle årganger: Hvis et alderstrinn melder sitt lag OPP en klasse i en cup gjelder dette som topping av 1 turnering. Reiseturnering utenlands skal planlegges i god tid, senest ved sesongslutt året før. Dette for at flest mulig skal få muligheten til å delta og for at laget skal få ned egenandelen. Spillerne i samråd med foreldre og trenere tar beslutning på hvilken cup de skal delta på. * Med reiseturnering menes det at det er en overnatting eller flere. 9. Oppmelding av lag: Ett lag i 11`er krever 16 spillere. Ett lag i 9`er krever 12 spillere. Ett lag i 7`er krever 10 spillere. 7`er: - Er man minimum 14 spillere kan man maksimalt melde på ett lag. - Er man minimum 24 spillere kan man maksimalt melde på to lag. - Er man minimum 34 spillere kan man maksimalt melde på tre lag. 9`er: - Er man 29 spillere eller mindre skal man melde på to lag. Tips: Er man spillere, så kan man melde på to 9`er lag og ett 7`er lag. 11`er: - Er man 37 spillere eller mindre skal man melde på to lag. Oppmelding av lag: Det er ikke tillatt å melde opp en årgang i barnefotballen. Det er i utgangspunktet ikke lov å melde opp en årgang i ungdomsfotballen. Ved spesielle tilfeller kan lagene søke om oppmelding. Det er Sportslig Utvalg som tar i møt søknaden og SpU ser på saken i samarbeid med det enkelte lag. Det er SpU som tilslutt avgjør om det er riktig for det aktuelle laget. Hvis spillere søker utfordringer, så viser vi til klubbens hospiteringsordning. Kamparenaen er viktig men treningshverdagen er enda viktigere. Side 26

27 10. Juniorlag jenter og gutter fra sesongen 2015 Ranheim IL breddefotball skal fra sesongen 2015 tilby våre medlemmer både lag i jente- og gutteklassen på juniornivå. Hvilken form og hvordan vil besluttes i god tid før sesongstart Klubben oppfordrer alle våre medlemmer om å spre det budskap om at Ranheim IL Breddefotball skal alltid ha et tilbud til alle årganger på både jente og guttesiden. Spørsmål til dette kan stilles til vårt Sportslige utvalg. 11. Utvalg og oppgaver for det enkelte utvalg 11.1 Sportslig utvalg Sportslig utvalg, SpU, har hovedansvaret for all sportslig aktivitet. Sportslig utvalg består av: 1. Sportslig leder (Leder Sportslig utvalg gjennom sesongen) 2. Medlem 1 3. Medlem 2 4. Medlem 3 5. Leder "Trenerutvalg" 6. Leder "Klubbkveld utvalg" 7. Leder "Dommerutvalg" 8. Leder "Oppstart nye årganger utvalg" 9. Nest leder "Oppstart nye årganger utvalg" 10. Leder "Keeperutvalg" 11. Leder "bane optimaliserings utvalg" 12. Leder «materialforvalter / utstyr utvalg» 13. Sportslig kontakt «barneavdelingen 7-12 år» 14. Sportslig kontakt «ungdom gutter år utvalg» 15. Sportslig kontakt «ungdom jenter år utvalg» 16. Sportslig kontakt «miljøfotball» Sportslig Utvalg s (SpU) viktigste oppgaver er: Rekruttere, utvikle og rekruttere trenere, lagledere, og andre frivillige rundt laget og breddefotball generelt. Fordeling av treningstider kampbanetider Utdanning og utvikling av klubbens trenere Utarbeide spillerutviklingsfremmende tiltak Vedlikeholde Sportslig plan Veilede og følge opp treningsplaner Støttespillere kompetansebank for den enkelte trener Side 27

28 11.2 Barneavdelingens sammensetning Barneavdelingen er den største avdelingen i Ranheim IL Breddefotball og aktiviserer barn fra 7 til 12 år. Barneavdelingen har minimum - Adm. leder - Sportslig kontakt - Materialansvarlig Administrativ leder: Sportslig kontakt: Utstyrs- og material kontakt: har ansvaret for avdelingens drift, økonomi, leder laglederforum, representerer avd. i styret. er bindeleddet mellom de enkelte lagene, tilrettelegger og koordinerer all sportslig aktivitet, støtter lagene i det daglige, møter i SpU, leder sportslig forum og får i gang aktivitet. oppstarten for 7 åringene. har ansvaret for barneavdelingens utstyr. Holder oversikt over lagenes ønsker og behov og deler ut bytter nødvendig utstyr Ungdom gutter utvalg Ungdom gutter aktiviserer for de fra 13 til 16 år. Ungdom gutter har - Adm. leder - Sportslig kontakt Administrativ leder: Sportslig kontakt: har ansvaret for avdelingens drift, økonomi, leder laglederforum, materiell og representerer avdelingen inn mot daglig leder og styret. er bindeleddet mellom de enkelte lagene, tilrettelegger og koordinerer all sportslig aktivitet, støtter lagene i det daglige, møter i SpU, leder sportslig forum og i samarbeid med SpU, sportslig koordinator og trener koordinator tildeler kvalifiserte trenere til lagene Ungdom Jenter utvalg Ungdom jenter aktiviserer for de fra 13 til 16 år. Ungdom Jenter har - Adm. leder - Sportslig kontakt Administrativ leder: Sportslig kontakt: har ansvaret for avdelingens drift, økonomi, leder laglederforum, materiell og representerer avdelingen inn mot daglig leder og styret. er bindeleddet mellom de enkelte lagene, tilrettelegger og koordinerer all sportslig aktivitet, støtter lagene i det daglige, møter i SpU, leder sportslig forum og i samarbeid med SpU, sportslig koordinator og trener koordinator tildeler kvalifiserte trenere til lagene. Side 28

29 11.4 Miljøfotballutvalget Miljøfotballutvalget (MF-utvalget) aktiviserer våre lag innen PU, Oldboys, veteran og 7- og 11-er jr./senior på herre og damesider. Miljøfotballutvalget har - Adm. leder - sportslig kontakt Administrativ leder: Sportslig kontakt: har ansvaret for avdelingens drift, økonomi, leder laglederforum, materiell og representerer avdelingen inn mot daglig leder og styret. er bindeleddet mellom de enkelte lagene, tilrettelegger og koordinerer all sportslig aktivitet, støtter lagene i det daglige, møter i SpU, leder sportslig forum og i samarbeid med SpU, sportslig koordinator og trener koordinator tildeler kvalifiserte trenere til lagene. Supplement til Sportslig plan Som et supplement til sportslig plan er det utarbeidet en rekke dokumenter til hjelp for trenere og lagledere: Trenerressurser: God ungdomsfotball Sportslig plan, aldersbestemt, Ranheim Fotball, versjon 2000 Treningsøkta.no S2S og NFF. Stillingsinstrukser Ranheim IL Breddefotball aldersbestemt avdeling under revidering Ramme for sportslig leder Ramme for trenerfunksjonen i ungdomsfotball Ramme for trenerfunksjonen i barnefotball Ramme for laglederfunksjonen Ramme for trenerkoordinator «Ramme for fair-play kontakt» Alle disse dokumentene og ressursene kan hentes ned på eller fåes ved henvendelse til Sportslig utvalg v/ sportslig leder. For mer informasjon om Ranheim IL Breddefotball besøk klubbens nettsider på Ranheim IL BreddeFotball Postboks TRONDHEIM Tlf E-post: bredde@ranheimbreddefotball.no 2014 Ranheim IL Breddefotball Side 29

30 Vedlegg: Fair Play-vert: Hvorfor og hvordan? Fair Play-verten har en nøkkelrolle i utviklingen mot å skape en enda triveligere håndballidrett, hvor alle kan utøve sin favorittaktivitet i trygge og gode omgivelser. Men Fair Play-verten har også en svært viktig rolle i utviklingen av klubben og klubbens arrangementer. Hvorfor er Fair Play-verten viktig for klubben? Rammene rundt arrangementet er bortelaget og dommernes førsteinntrykk av klubben din. Fair Play-verten bidrar til et positivt omdømme for klubben blant de som gjester din hall. Fair Play-verten bidrar til et positivt omdømme for klubben blant sponsorer, media og andre samarbeidspartnere i nærmiljøet. Fair Play-verten bidrar på en enkel måte til en bevisstgjøring blant foreldre og lagledere rundt hva som er klubbens holdninger og verdier. Fair Play-verten bidrar til en større bevissthet blant spillerne i klubben tilknyttet respekt for hverandre, og avstand fra mobbing, vold og rasisme. Fair Play-verten gir en positiv inngang for dommerne til kampen. Uten dommere stopper håndballen, og dommerne er svært opptatt av en god mottakelse i hallen. Fair Play-verten gjør arrangementet bedre gjennom ekstra mannskap i hallen. Side 30

31 Organisering Fair Play-verten bærer en gul vest som signaliserer en aktiv holdning fra klubben til å skape gode opplevelser for spillere, trenere, dommere og foreldre. Det er viktig at foreldregruppene i klubben er aktive og involverte i Fair Play-vertsordningen, slik at flest mulig får et bevisst forhold til betydningen av respekt og det å skape gode opplevelser for hverandre. Men hvordan får vi dette til å fungere i klubben? Vi foreslår ulike alternativer: Hvert lag har en Fair Play-kontakt i tillegg til foreldrekontakt, oppmann og andre lagsfunksjoner. Fair Play-kontakten er vert når laget har arrangementsansvar i hallen. Laget som har arrangementsansvar har ansvar for å skaffe en person med Fair Playansvar på lik linje med billettselgere, bodvakter, og sekretærer. En person fra styret eller arrangementsutvalget har ansvar for Fair Play, og setter opp egne lister for Fair Play-ansvar under arrangement. Men husk å involvere foreldre! Klubben har et eget Fair Play-utvalg som har ansvar for blant annet å organisere Fair Play-vertene. En person fra foreldregruppen på laget som til enhver tid spiller har ansvar for å være Fair Play-vert. Fair Play-vesten bør da være en fast del av lagets kampbag, hvor andre drakter og vester oppbevares. Side 31

32 FAIR PLAY-VERT Det handler om respekt, ikke sant? TA I MOT GJESTENE I HALLEN Vise dommerne og bortelag garderober. Informere dommerne og bortelag om tidskjema. Informere dommerne og bortelag om draktfarger, evt. fremskaffe vester i god tid før kampstart. VÆRE EN SYNLIG FAIR PLAY VERT UNDER KAMPEN Oppfordre til Fair Play blant foreldre/tilskuere. (Uten at man skal kaste noen ut av hallen eller måtte ta en fight. Er det spesielle problemer blant foreldre/tilskuere, så rapporterer man til arrangørklubbens ledelse, bringe saken videre i riktig instans) som får TA AVSKJED MED GJESTENE NÅR DE DRAR FRA HALLEN Ønske bortelaget god tur hjem. Fremskaffe dommerne dommeregning og informasjon om hvor de kan levere denne og få betalt. (Fair Play verten trenger ikke diskutere regningen med dommerne, men kan heller viderebringe informasjon til arrangørklubbens ledelse dersom noe virker urimelig) VÆRE EN NØYTRAL MEDHJELPER FOR HÅNDBALLSPORTEN En Fair Play vert skal i størst mulig grad være nøytral, og fungere som en tillitsperson for både dommere og bortelag under deres besøk i hallen, og hjelpe til med praktiske ting for disse i størst mulig grad, slik at gjestene føler seg godt behandlet under besøket. Husk at nettopp din Fair Play-vert kan hjelpe til med å ta bedre vare på våre dommere og spillere, gjøre sporten enda triveligere og ikke minst lage presidens for hvordan dine dommere og lag blir tatt i mot når de besøker en annen hall. Side 32