Skjøtselsplan for kulturlandskapet på Trondenes og Laugen landskapsvernområde

Transkript

1 Skjøtselsplan for kulturlandskapet på Trondenes og Laugen landskapsvernområde Fylkesmannen i Troms 2007 Bakgrunn og hovedmål Trondenes er utvalgt som et av de nasjonalt viktige kulturlandskap i fylket (Norberg & Mikalsen 1995). Kulturlandskapet inneholder kirke, prestegård og flere kulturminner. På Trondenes er det i tillegg et museum, Trondenes historiske senter, et naturvernområde rundt Laugen, og et viktig friluftsområde for Harstad kommune. Floraen i området er artsrik, med et stort innslag av planter spesielt knyttet til kulturlandskapet (Normann 1994). Det har tidligere blitt utarbeidet to skjøtselsplaner for Trondenes-området, en av Landskapsarkitektene Tromsø AS (1996) og en i en hovedoppgave fra institutt for landskapsarkitektur (Svinddal & Handegård 1982). Felles for disse skjøtselsplanene er at de i liten grad har blitt fulgt opp av praktisk skjøtsel, og at den skjøtselen som har blitt utført i liten grad er blitt dokumentert. Hovedmålet med å lage en ny skjøtselsplan er å gjøre den så enkel og tydelig at den skal bli lett å følge opp, og å foreslå tiltak basert på kjennskap til tradisjonell drift av området, og å få dokumentert skjøtselen. Med skjøtselsplanen følger et kart og en loggbok som skal gjøre det enkelt å dokumentere både skjøtselsarbeidet som gjøres og resultatene som oppnås. Det er en målsetting å fremskaffe dokumentasjon av en slik kvalitet at den kan brukes ved senere skjøtselstiltak og i formidlingsvirksomhet. Bildene viser tørrbakken nord for Laugen og engen ned mot Laugen, sett fra tørrbakken. For å bekjempe tromsøpalme ble engen ble slått fire ganger før 12. juli 2007 (Foto: Ann-Heidi Johansen). 1

2 Tradisjonell drift før krigen Ut fra et fotografi fra 1930-årene (se under) rekonstruerte Svinddal & Handegård (1982) datidens kulturlandskap. Det åpne området mellom Laugen og veien midt i bildet har vært brukt til overflatedyrking (slåttemark), et mindre flatt parti bak trærne litt til venstre for midten også til fulldyrking. Tidligere rektor for Trondenes folkehøgskole, Vidkunn Eidnes, som har vokst opp i Trondenesområdet før krigen, forteller at prestgården i hans oppvekst hadde 20 kyr og tre hester. Dyrene gikk på utmarksbeite om sommeren, men beitet på etterveksten på slåttemarken om høsten fram til snøen kom, fra midten av august til ut i oktober (telefonsamtale 27/11-07). Ingeborg Steinholt Bergersen, prestedatter oppvokst på Trondenes prestegård i perioden , forteller at hun husker to hester, den ene kjørte melk og ble kaldt melkehesten. Før krigen ble det skåret blokker av is fra Laugen og Hagavannet, og disse ble fraktet til islager ved Møkkelandsvannet. Isen ble blant annet brukt til kjøling av fisk om bord på skip (telefonsamtale 27/11-07). Albert Akselsen, sønn av forpakteren av prestegårdseiendommen, bodde i området til han var 13 år, i perioden Han bekrefter at det har vært slått med ljå overalt der det var mulig, og med maskin på flate partier, også i Altevågen. Slåtten foregikk i perioden St. Hans ca 1. juli, og noen år hadde de en andreslått ( hå-slått ) på sensommeren, i månedskiftet juli/august, men dette var mindre vanlig da enn nå. De hadde kyr. Om sommeren gikk dyrene på beite i Kråkenesmarka, på utmarken ved festningen (nå militært område). Dyrene fikk beite på slåttemarka når etterveksten hadde kommet opp etter siste slått. På flate områder ble det slått med slåmaskin trukket av hest (telefonsamtale 28/11-07). Akselsen nevner flere flate områder som år om annet ble brukt til potetland, men som ellers ble tilsådd med timotei til slåtteeng. Det var et flatt parti nord for tørrbakkene ved Laugen, Matsemyra, parkeringsplassen ved kirka, og et flatt område nær Adolfkanonen. Det siste området fikk tilkjørt jord. 2

3 Kulturlandskapet under og etter krigen Kilde: Ingeborg Steinholt Bergersen (i telefonsamtale 5/ ): Under krigen var det mange tyskerbrakker i området, og etter krigen fram til slutten av 40- årene ble området brukt til leir for de som var tvangsflyttet fra Finnmark. Det står mange murer igjen fra den tiden. Etter dette ble området igjen forpaktet bort. Endre Simonsen, som kom fra Øvre Salangen, var forpakter av prestegårdseiendommen i Han forteller at de hadde 2 kyr pluss ungdyr og okse. Hest hadde de ikke, men det hendte at de lånte hest hos noen som leide ut hester. De hadde silo, og høstet høy på Skjærret. Nær folkehøgskolen lå det en rekke husmannsplasser som alle ble slått. De måtte slå overalt for å skaffe nok høy til alle dyra. Bror til Ingeborg husker at Endre Simonsen hadde 7 kyr, men det var kanskje inkludert ungdyr og okse. Han husker også at de pløyde med traktor, og at Matsemyra og Skjærret mest ble brukt til slåttemark. Etter Endre Simonsen var familien Tellefsen forpaktere i perioden Fra 1954 og fem-seks år framover var Artur Olsen forpakter. Datteren til Artur Olsen, Helene Nilsen, som bodde hjemme til 1956, forteller at de hadde 12 kyr pluss varierende antall ungdyr, og to hester. De hadde også 10 griser og noen sauer. Sauene beita på neset ved Ringberg. Kyrne og hestene hadde beitemark fra kirkegårdsgjerdet til militærgjerdet ved russeleiren. På den tiden fantes det fremdeles et minefelt nedenfor kantina, bortenfor russeleiren. Det var slåttemark ved krematoriet og på Matsemyra. I tørrbakkene ved Laugen var det brakker ennda. Fra kafeen Ringheim, som lå bortenfor Matsemyra, og ned mot Laugen var det en skibakke som de kalte Breiteigen, den ble slått. De siste årene, rundt 1960, slo de også på Bergseng. De dyrket potet på 25 mål. Fram til 60-tallet ble området drevet som jordbruksområde. De gamle fotografiene er fra Trondarnes Distriktsmuseums arkiv. 3

4 Litt om tiltakene Slått: Slåtten bør skjæres i ankelhøyde. Det er svært viktig at gresset umiddelbart rakes sammen og fjernes. Avkuttet plantemateriale må ikke bli liggende på bakken, fordi dette gjødsler, skader og brakklegger enga og fremmer spredning av tromsøpalme. Det bør brukes lette slåmaskiner for ikke å komprimere jorda. Ljå bør brukes der maskinene ikke kommer til. Trær og busker kan gjerne bli stående som landskapselementer. Dersom trær fjernes i slåtteområdet er det viktig at de sages så nært bakken som mulig. Stubber bør kuttes helt ned så de ikke er i veien for slåtten. Slått med tradisjonell hesjing kan være aktuelt å koble med museets formidlingsvirksomhet, slåttekurs og lignende. Slåttemark som skjøttes tradisjonelt over mange år gir de flotteste blomsterengene, og er sjeldne å se. Beite er mindre ressurskrevende enn slått. Sambeite av flere typer husdyr vil resultere i et jevnere beite og større artsrikdom i floraen. Valg av beitedyr avhenger av tilgang på dyr og må avtales med aktuelle bønder. På engen ved Altevågen og på enga ned mot Laugen kan det ikke brukes større husdyr enn sau av hensyn til kulturminnene. Skogen bak tørrbakken kan gjerne beites av ku og hest. Geit er vanskeligere å holde inngjerdet og er derfor mindre aktuelt. Det kan med fordel brukes gamle husdyrraser av hensyn til formidlingsverdien for museet. Når beiteområdene gjerdes inn må det tas hensyn til at det finnes noen rester av bunkers og lignende fra krigens dager, og disse må sikres eller ekskluderes fra beiteområdet. En må sørge for at gjerdene ikke hindrer ferdsel på stiene, evt. ved bruk av grinder/gjerdeklyvere. Av hensyn til formidlingsverdien bør det på sikt bygges tradisjonelle gjerder på de mest synlige stedene. 4

5 Prioritering av områder 1. Engen ned mot Laugen - for å holde kulturlandskapet åpent og bli kvitt den tette bestanden av tromsøpalme 2. Tørrbakken nord for Laugen - for å bevare biologisk mangfold, og for å formidle tradisjonell drift. Særlig viktig å følge opp den delen av området som ble slått i Engen ved Altevågen - for å fremheve fornminner 4. Rundt Laugen - for å fjerne enkeltplanter av tromsøpalme 5. Skogen bak tørrbakken for å bevare et helhetlig kulturlandskap 5

6 Referanser Norberg M-BE, Mikalsen J 1995 Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Troms. Fylkesmannen i Troms. Svinddal A, Handegård I 1982 Trondenes ved Harstad. Hovedoppgave, Institutt for landskapsarkitektur, NLH, Ås. Normann Ø 1994 Vegetasjonshistorie på Trondenes. I: Bolstad M, Matland S, Normann Ø Natur og kulturlandskap på Trondenes. Trondarnes Distriktsmuseum, Harstad. Nilsen C, Ravn HP, Nentwig W, Wade M (red) 2005 Kæmpe-Bjørneklo forebyggelse og bekæmpelse. Strategi for håndtering af en invasiv plante i Europa. Skov og Landskab, Hørsholm, 44 sider ( Renna R 2002 Bekjemping av tromsøpalme en håpløs oppgave. Våronnavisa, Vesterålen forsøksring ( 6

7 7

8 Skjøtselslogg for Trondenesområdet Fylkesmannen i Troms 2007 Dato Fra kl Til kl Antall timer Hvem Område Forbruksvarer Totalt antall timer Redskaper Antall liter drivstoff Beitedyr Art, rase og alder Antall Satt inn dato Tatt ut dato Hva ble gjort Resultat Bilde før (dato, sted, fotograf) Bilde etter (dato, sted, fotograf) Bildet viser eng ned mot Laugen, sett fra tørrbakken. For å bekjempe tromsøpalme ble engen ble slått fire ganger før 12. juli 2007 (Foto: Ann-Heidi Johansen). 8

9 Egen kampanje (hvis ekstra midler til dette): Bekjemping av tromsøpalme For å effektivt redusere spredning av tromsøpalme inn i området bør tromsøpalme bekjempes i to kilometers radius rundt området. Hver plante produserer i snitt spiredyktige frø, og frøene overlever mer enn to år i jorda. Enkeltplanter og bestander av tromsøpalme bør kartlegges og bekjempes i hele området, og helst i 2 km radius rundt området. Begynnelsen av juni er et bra tidspunkt for å starte en aksjon. Media, lag og foreninger og private hageeiere må engasjeres. Derfor må tiltakene settes inn over flere år. Tromsøpalme er en fremmed plante som har invadert Trondenes-området og som fortrenger stedegen vegetasjon og truer det biologiske mangfoldet. Den bør derfor bekjempes i og rundt Laugen verneområde og kulturlandskapet på Trondenes. Bekjemping av enkeltplanter kan gjøres ved å kutte rota 10 (-25) cm under jordoverflaten. Alt materiale over dette fjernes og sendes til forbrenning. Om nødvendig må behandlingen gjentas. Bekjemping av større bestander: Alt. 1 beite fra tidlig på sommeren (begynnelsen av juni), eller Alt. 2 slått tre ganger hver sommer: den første i begynnelsen av juni, en i juli, og den siste i september (Ragnhild Renna, forsøksringen i Nordland, Plantene må slås så nær jordoverflaten som mulig for å tappe rota for næring. Behandlingen gjentas i minst to etterfølgende sesonger. NB: Alt plantemateriale må fjernes straks for å hindre spredning av tromsøpalme. NB: Husk verneutstyr når tromsøpalme skal bekjempes! Se også håndboka Kæmpe-Bjørneklo forebyggelse og bekæmpelse ( 9