FOTBALL treneren. TrønderGULL! KLAR SMIL. Seminar- Sundet- Satser på BARNA NR. 4 OKTOBER ÅRGANG FOTO: DIGITALSPORT

Transkript

1 FOTBALL treneren NR. 4 OKTOBER ÅRGANG Seminar- KLAR Sundet- SMIL Satser på BARNA TrønderGULL! Offisielt organ for I samarbeid med FOTO: DIGITALSPORT

2

3 FOTBALL treneren Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med Norges Fotballforbund 23. årgang Styret i NFT Leder Steinar Høgtun, Blåbærsvingen 16, 9060 Lyngseidet. Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: steinar.hogtun@lyngen.kommune.no Nestleder Karl Johan Haavaag, Brekkene 3C, 5516 Haugesund Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: haavaag@gmail.com Tiltaksleder Rolf Magne Walstad, Lyn, Postboks 3928 US, 0805 Oslo Tlf. arb.: Mobil: e-post: rolf.magne@lyn.no Faks: Styremedlem Frode Thomassen, Alstadenga 13, 8071 Bodø Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: frode.thomassen@hibo.no Styremedlem Reidun Seth, Vestlundveien 43, 5145 Fyllingsdalen Tlf. arb.: Mobil: e-post: rseth@broadpark.no 1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Enggata 2A, 2830 Raufoss Tlf. priv.: Faks: Mobil: e-post: dag@toppfotballsenter.no 2. varamedlem Tore Grønning, Væretrøa 80, 7054 Ranheim Tlf Mobil: e-post: tore.gronning@rbk.no NFT administrasjon Norsk Fotball-Trenerforening (NFT), adm. leder Teddy Moen Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. Tlf.: Faks: Mobil: org.nr.: e-post: tedmoen@online.no web: Juridisk konsulent Advokatfirmaet Hjort DA. Kontaktperson: Frode Elgesem, partner Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo Tlf.: Faks: Mobil: e-post: frode.elgesem@hjort.no Fotballtreneren Redaktør Ivar Thoresen Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: ivar@dmtalvdal.no Redaksjonsutvalg: Dag Riisnæs, Korallsoppveien 4B, 1476 Rasta Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: dag.riisnaes@fotball.no Øyvind Larsen, Kildevn. 28C, 0590 Oslo Tlf. priv.: Mobil: e-post: oyvind.larsen@fotball.no Teddy Moen, Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S. Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: tedmoen@online.no Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: ivar@dmtalvdal.no Nettredaktør Jan Otto Solberg Tøssedalen 9A, 5300 Kleppestø Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: jan.otto.solberg@fotball.no Webmedarbeider Teddy Moen Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S. Tlf. priv.: Tlf. arb.: Faks: Mobil: e-post: tedmoen@online.no Produksjon og trykk Fotballtreneren Layout og trykk: DMT Kommunikasjon Alvdal as, Postboks 25, 2561 Alvdal. Tlf.: Faks: e-post: ivar@dmtalvdal.no SAMARBEIDSPARTNERE MEDLEM AV REDAKTØRENs En topptrener ble i en riksavis nylig sitert på at klubben måtte kjøpe x antall nye spillere foran neste sesong om det skulle bli snakk om å melde seg på i medaljekampen. Hvorfor sa han ingenting om at nøkkelen faktisk kunne ligge i å trene mer og bedre? Spør folk hva de husker fra fotballsesongen 2009 og det er grunn til å tro at mange svar vil handle om INNHOLD s 7 Den nye toppfotballsjefen s 8-9 Cupfinaleseminaret s Toppfotballsenteret s 14 Om utvelgelse s Tema nederlandsk fotball s NFF svikter ikke barna s Gull i grønne skoger s Fotball og læring s Om relativ alderseffekt s På keeperkongress i München innlegg I ei tid hvor mediebildet kan gi inntrykk av at norsk fotball hovedsakelig handler om økonomi, kan det være betimelig å minne om at det viktigste fortsatt er gratis: Trening. Det viktigste er fortsatt gratis om pengene har g jort norsk fotball dårligere. Penger er viktig og en avgjørende forutsetning. Spørsmålet er om de er brukt riktig. Lyspunktet er at tidene har tvunget mange klubber til å tenke nytt og vi har sett mange unge og spennende spillere ta skikkelig for seg i Tippeligaen i løpet av sommeren. Moralen må bli: Gå ut og tren! Det koster ingenting og skaper bedre fotballspillere. konkurstrusler, millionunderskudd, høye spillerlønninger, trusler om lisensinndraging, publikumssvikt og andre ting som har med penger å g jøre. Svært få vil nevne det som sesongen de husker for gode fotballfaglige diskusjoner, spennende sportslig utvikling og norsk fotball i ferdighetsmessig toppform. Det er i grunnen ganske trist. Det har aldri vært mer penger i norsk fotball. Likevel opplever vi et år preget av en klubbøkonomi i til dels fritt fall, tidlig exit for samtlige norske lag i kvalifisering til Champions League og Europaligaen, samtidig Ivar Thoresen som landslagets VM-sjanser er blåst. Sånn sett blir det på mange måter REDAKTØR Opplag: 4000 et paradoks når det kan virke som FOTBALLtreneren - nr

4

5 SIDEN sist LEDERENs corner GRATIS medlemskap for nye medlemmer ut 2009! Trenerforeningen tilbyr GRATIS medlemskap ut året 2009 for nye medlemmer (frem til 31.12). I tillegg får nye medlemmer halv pris det første året av medlemskapet (2010). Da vil de betale kr 400,- for medlemskapet samt kr 100,- i en innmeldingsavgift (engangsbeløp). Fra 2011 g jelder ordinære medlemssatser (kr 800,- pr. år). Det 23. Cupfinaleseminaret november 2009 Cupfinaleseminaret har g jennom 23 år etablert seg som en viktig institusjon i fotball-norge. Seminaret samlet i fjor 500 fotballtrenere på NIH til sosialt samvær og fagutvikling. Dette året flytter seminaret til Ullevaal Stadion og UBC sitt nye kongressenter. Målsettingen er 600 deltakere g jennom 3 dager. Gå ikke glipp av årets seminar vi kan love deg et topp fagprogram. Påmeldingsfristen er satt til fredag 23.oktober, men prinsippet om først til mølla g jelder. Mer om seminaret på Der kan du også laste ned selve invitasjonen. Husk årsmøtet fredag 6. november på UBC på Ullevaal Stadion Årsmøtet i NFT avholdes fredag 6.november kl i UBC Lounge på Ullevaal Stadion. Dette er i forkant av åpningen for Cupfinaleseminaret. Vi håper at mange medlemmer vil finne veien til årsmøtet. Alle medlemmer i NFT har anledning til å være med på årsmøtet, selv om man ikke deltar på Cupfinaleseminaret. Årsmøtepapirene vil bli lagt ut på innen mandag 2.november for nedlastning. Bli med på CUPFINALEMIDDAG UBC Restauranten Lørdag 7.november kl arrangerer NFT Cupfinalemiddag for g jester og deltakere på årets Cupfinaleseminar. Dette vil være etter avsluttet seminarprogram. Middagen avholdes på Restaurant UBC på Ullevaal Stadion. Prisen for en 2-retters (inkl. aperitif) middag er kr. 450,- pr. person. Drikke kommer utenom. Muligheten for å melde seg på er fortsatt tilstede. Send en e-post til tedmoen@online.no for påmelding. Ønsker du å ha med din bedre halvdel, så er det også anledning til å melde på ham/henne. Vi kan love deg en minnerik fotballkveld sammen med gode trenerkollegaer. Studiereisen til Portugal fullbooket Studiereisen til Lisboa og portugisisk fotball fra november er allerede fullbooket. Med over 40 deltakere med, er alt på plass for å få til en interessant reise inn i en av fotball-europas mest spennende kulturer. Man vil besøke storklubbene Benfica og Sporting Lisboa, få innblikk i trenerinstitusjonen Rio Maior hvor flertallet av de portugisiske trenerne utdannes, og ikke minst treffe trenerpersonligheter som kan gi et innblikk i hvordan det tenkes og arbeides for å utvikle talenter i portugisisk fotball. NFT-ambassadører Øivind Granerud, Svanevein 72, 9512 Alta Tlf. arb.: Mobil: e-post: oivind.granerud@hifm.no Petter-Johan Pettersen, Sollien 59, 5096 Bergen Tlf. arb.: priv.: Mobil: e-post: petter-johan.pettersen@fotball.no Karl-Joahn Haavaag, Brekken 3C, 5516 Haugesund Tlf. arb.: priv.: Mobil: e-post: haavaag@gmail.com Hans Kristian Førlie, Baneveien 72, 3612 Kongsberg Tlf. mobil: e-post: hanskristian.foerlie@oest.no Øystein Slemdal, Hexbergveien 34, 2016 Frogner Tlf. arb.: Mobil: e-post: oystein@syntec.no Rosenborg er tilbake på toppen av norsk fotball. 17 poengs ledelse kan ikke tas igjen når 4 serieomganger gjenstår. Tilbake på toppen Rosenborg ble sist seriemester i 2006 og vant alle seriemesterskapene i perioden Fire ganger har seriemesterskapet blitt vunnet med mer enn 10 poeng til lag nr. to. Rekorden er fra 1995 med 15 poengs margin. Årets seriemesterskap kan bli tidens mest suverene. Til tross for resultatene, fotballekspertene har i liten grad latt seg begeistre. Kanskje fordi Rosenborg ikke har spilt samme type festfotball som fjorårets seriemester Stabæk g jorde. I fjor bidro radarparet Pall Gunnarsson/Nannskog og ballkunstneren Alanzinho til svært sjanseskapende og underholdende fotball. Men de fleste innser at resultatene er strålende. Det er jevnheten og evnen til å unngå nederlag som har vært mest imponerende. Fra TV-skjermen synes det som Rosenborg spiller tålmodig og samlet. Det kollektive i spillet å jobbe for hverandre, også i motgang har vært tydelig. Svært mange avg jørende scoringer har kommet det siste kvarteret. En annen faktor som sannsynligvis har spilt en viktig rolle er rutinen, både i trenerapparatet og i spillergruppen. Erik Hamréns suksess i skandinavisk fotball og Trond Henriksens kjennskap til Rosenborg-kulturen har tydeligvis vært en god miks. På spillersiden har kanskje ikke rutinerte Steffen Iversen hatt sin beste sesong, men han er ofte GULL: Erik Hamrén kan bokføre sitt første norske seriegull. Rosenborg vant gullet etter seieren i Molde. Foto: DIGITALSPORT framtredende når viktige kamper avg jøres. Også Rade Prica har spilt mange avg jørende kamper i sin karriere og klart å bli seriemester både i Sverige og Danmark, før han sist helg også ble seriemester i norsk fotball. Sist, men ikke minst: Rosenborg har en spiller som har enestående erfaring i å vinne titler. Roar Strand ble seriemester for 15. gang. Hans oppofrende måte å spille på, hans arbeidsmoral og rederlighet synes å kjennetegne klubbens måte å vinne på mer enn noen gang. Rosenborg har i år framstått som et meget solid lag hvor kollektive verdier har vært mer framtredende enn de individuelle - og hvor ærlig hardt arbeid har vært mer framtredende enn kunst. Gratulerer med seriegullet 2009! Steinar Høgtun LEDER NFT FOTBALLtreneren - nr

6

7 Nils Johan Semb ny toppfotballsjef God spillerutvikling betinger god trenerutvikling! KLAR: Nils Johan Semb er klar til innsats som ny toppfotballsjef. Her på pressekonferansen da han ble presentert i jobben, flankert av Niels Røine fra Norsk Toppfotball og fotballpresident Sondre Kåfjord. Foto: DIGITALSPORT Nytilsatt toppfotballsjef i NFF, Nils Johan Semb, er ikke i tvil om at fremtidens toppspillerutvikling i norsk fotball vil måtte gå gjennom økte krav til kvaliteten på norske trenere. fakta Av Teddy Moen og Ivar Thoresen Trenerutvikling vil være en fanesak i vårt arbeid og utvikling av spillere fra 6 til 35 år vil først kunne skje g jennom en kontinuerlig og målrettet prosess rundt utvikling av trenere på ulike nivåer, sier den nye toppfotballsjefen til Fotballtreneren. Han tiltrer formelt sin nye jobb i løpet av november, men har allerede g jort seg mange tanker rundt hva som blir viktige fokusområder i tiden fremover. Vi må tilføre kompetanse og impulser fra internasjonal fotball ned til de ulike miljøene, slik at vi kan heve kvaliteten på det arbeidet som skal gå for seg på treningsfeltet. Gode trenere med solid fagkunnskap er helt avg jørende, understreker Semb. Toppfotballsenteret Nils Johan Semb vil i kraft av sin stilling også være øverste faglige leder av det nye Toppfotballsenteret. Min oppgave vil være å bidra som inspirator og den som arbeider målrettet for å få samlokalisert fagmiljøene i NFF og Norsk Toppfotball inn i et samlende fagmiljø til beste for norsk fotball, sier Semb. Vi er et lite fotballand hvor vi trenger å være dyktige på å jobbe godt sammen. Gjennom prosjektet Toppfotballsenteret tror jeg vi vil ha en forsterket mulighet til å drive frem en positiv utvikling av fotballen i Norge, g jennom at vi får et kompetansesenter som kan serve norsk toppfotball. NFT er viktig Han er også tydelig på at norsk fotball trenger en sterk Trenerforening som kan bidra til et felles løft omkring trenerkompetansen i Norge. Norsk Fotball-Trenerforening er en viktig samarbeidspartner for NFF. Jeg vil bidra til å styrke båndene mellom NFF og Trenerforeningen i årene som kommer, understreker Semb. Trenerforeningen har i dag over medlemmer som alle har sentrale roller i utviklingen av spillere på alle nivåer i norsk fotball. Gjennom foreningen vil vi ha anledning til å nå mange av dem på ulike arenaer slik at vi forhåpentligvis kan bidra til en kvalitetsheving i deres arbeid også. Nils Johan Semb Født: 24. februar 1959 Bosted: Åsgårdstrand Sivil status: Gift, to barn Stilling: Toppfotballsjef NFF fra november 2009 Utdanning: Lektor med hovedfag idrett. UEFA Pro-lisens Spillerkarriere: Ørn Horten fra Trenerkarriere: Eik Tønsberg , Assistenttrener U21-landslaget , hovedtrener U20-landslaget , hovedtrener U23-landslaget 1998, A-landslagstrener Kåret til årets trener i Europa av France Football i Tok Norge til EM-sluttspill for første gang i Kommer til jobben som toppfotballsjef fra TV2, der han har vært ekspertkommentator siden Har tidligere også vært ekspertkommentator for både NRK og Canal+. FOTBALLtreneren - nr

8 Rehagel og Solskjær ko Otto Rehagel og Ole Gunnar Solskjær er to av de store trekkplastrene til årets Cupfinaleseminar helgen november. Bli med du også. Av Teddy Moen og Ivar Thoresen Rune Bratseths gamle sjef i Werder Bremen, Otto Rehagel, stod for sin hittil største bragd da han trente Hellas til EM-gull i Nå har han sagt muntlig ja til å komme til Oslo for å dele erfaringer fra en lang og begivenhetsrik trenerkarriere med deltakerne på Cupfinaleseminaret, med mindre det kolliderer med VM-playoff. På seminar kommer også Ole Gunnar Solskjær, som har mye spennende å fortelle om overgangen fra spiller til reservelagstrener i Manchester United. Ny arena Årets Cupfinalesminar gjennomføres i nye omgivelser gjennom flyttingen fra Norges Idrettshøgskole til Ullevaal Stadion og UBC sitt splitter nye kurs- og konferansesenter der, i tilknytning til Thon Hotel Ullevaal Stadion. Hele fredagens program og lørdag formiddag vil bli gjennomført der, før seminaret avsluttes med praksis i Vallhall lørdag ettermiddag. Plasser igjen Årets program følger fjorårets mal, med en blanding av plenumssamlinger og dybdeløp innefor ulike fagemner. Og NFT, sammen med Norges Idrettshøgskole, Norges Fotballforbund og Norsk Toppfotball føler vi også i år har lyktes med å sy sammen et spennende fagprogram for både topp-og breddetrenere. Det hele toppes selvsagt med to NM-finaler (kvinner lørdag og menn søndag). Som i fjor tjuvstarter vi også i år med eget seminar for yrkestrenere torsdag. Påmeldingsfrist for årets seminar er fredag 23. oktober, men er det plasser ledig åpner vi for senere påmelding. For detaljer om programmet, nyheter og praktisk informasjon, se PROGRAM CUPFINALESEMINARET 2009 FREDAG Oppmøte/registrering Produktstand for fotballtrenere Årsmøte Norsk Fotball- Trenerforening (UBC Lounge) Pausemat Åpning av det 23. Cupfinaleseminaret (Storsalen) HOVEDSEANSE 1: Om fotball Lunsj UBC restauranten Prisutdelinger DYBDELØP (med pauser underveis): keepertrening spillerutvikling underskogen fotballpsykologi fotballfysiologi spill- og kampdimensjonen ledelse/coaching Pausemat HOVEDSEANSE 2: Om fotball Avslutning av dag Festlig lag hvor Carlsberg Baren på UBC er vårt sted for kvelden LØRDAG Oppmøte/ankomst Dag Produktstand Pausemat DYBDELØP (fortsettelse fra dag 1): keepertrening spillerutvikling underskogen fotballpsykologi fotballfysiologi spill- og kampdimensjonen ledelse/coaching Lunsj UBC restauranten Prisutdelinger Busstransport fra UBC/ Ullevaal Stadion til Vallhall Arena (innendørs) DYBDELØP (praksis med objekter): keepertrening spillerutvikling underskogen fotballpsykologi fotballfysiologi spill- og kampdimensjonen ledelse/coaching Avslutning av dag Busstransport fra Vallhall Arena til Telenor Arena (innendørs) NM-finale kvinner på Telenor Arena Busstransport fra Vallhall Arena til UBC/Ullevaal Stadion NFTs Cupfinalemiddag på UBC restauranten SØNDAG NM-finale menn på Ullevaal Stadion CUPFINALE SEMINARET NOVEMBER UBC ULLEVAAL STADION 8 FOTBALLtreneren - nr

9 TEMA cupfinaleseminaret mmer kommer du? KOMMER: Ole Gunnar Solskjær kommer til Cupfinaleseminaret. Foto: DIGITALSPORT KOMMER: Otto Rehagel kommer til Cupfinaleseminaret. Foto: DIGITALSPORT 1. moderne keepertrenerrolle? Keepertrenere: Utvikling av keepere en ny og (Chair: Jan Erik Stinessen) Kvaliteten på norske keepere har vært gjenstand for mange avisoppslag og fått mye medieoppmerksomhet det siste året. I toppfotballen har prestasjonene variert, og flere har vært kritiske til utviklingsarbeidet som gjøres i norsk fotball. Utvikling av keepere er en møysommelig prosess, og det arbeidet som gjøres i dag vil avgjøre hvordan situasjonen i toppfotballen er om noen år. Derfor er det viktig å fokusere på den jobben som gjøres i den aldersbestemte fotballen. Kunnskap om hvordan vi best kan utvikle unge keepere til å nå nivået som kreves nasjonalt og internasjonalt i framtida, er helt essensielt. Hvordan trene keeperne? Hva gjøres i andre nasjoner? Her hjemme? Hvordan utdanne keepertrenere? Spillerutvikling: La oss se fremover i norsk fotball heller enn å debat- 2. tere snøen som falt i fjor! (Chair: Jan Roar Saltvik og Dag Opjordsmoen) Både norsk barnefotball og spillerutvikling i yngre årsklasser har vært heftig debattert det siste året. Utgangspunktet er ofte knyttet til resultater i toppfotballen, både på landslag og klubbnivå. Spillerutvikling er og blir et maratonløp fordi resultatene av det arbeidet som gjøres i dag først blir synlige om en del år. Med det som utgangspunkt er det viktigere å rette fokus inn mot hva man gjør i dag innen barnefotball, trenerutvikling og spiller-utvikling enn å debattere snøen som falt i fjor. Underskogen: Hvordan tilrettelegge for en optimal aktivitet for ALLE spillere i 3. en breddeklubb? (Chair: Øyvind Larsen) Barne- og ungdomsfotballen i Norge er gjenstand for en kontinuerlig debatt i miljøene og i media. Som oftest er man oppatt av å svartmale bildet og hevde at alt var så mye bedre før, og at norsk fotball bør se til andre fotballkulturer utenfor landets grenser om man skal utvikle fotballtilbudet. Kan det tenkes at tilstanden i norsk breddefotball faktisk er relativt bra, selv om landslaget ikke pres-terer på øverste nivå? Vi tar debatten og forsøker å komme frem til hva slags mål, virkemidler og tiltak en breddeklubb bør konsentrere seg om for å oppnå suksess. 4. Fotballpsykologi: psykologi og spillerutvikling i fotball? (Chair: Geir Jordet) Psykologiske aspekter virker stadig viktigere i fotballen. Spillere med samme fysiske forutsetninger og likt ferdighetsnivå kan ha helt forskjellig utviklingsløp og totalt forskjellig prestasjonsnivå. Ofte henger dette sammen med psykologiske aspekter. Hvordan trener vi egentlig hodet? Hva er de viktigste fotballpsykologiske faktorene? Og hvordan kan dette bakes inn i spillerutviklingen? Vi tar tak i psykologien bak effektiv spillerutvikling. Både med tanke på unge lovende og eldre profesjonelle spillere. 5. Fotballfysiologi: Hvordan utvikle fremtidens football-atleter? (Chair: Sigmund Apold-Aasen) Man trenger ikke være verken spåmann eller veldig fotballklok for å si at fotballspillet vil bli raskere og raskere. Spillere på toppnivå må stadig forholde seg til mindre tid og mindre rom. Kravene til forflytningshurtighet, tempovekslinger, retningsforandring i stor hastighet, akselerasjonshurtighet samt krav til stor kapasitet på repeterende hurtighet vil alle øke. Fotball er en kampsport. Styrke for å vinne viktige dueller - spesielt i målfeltet - vil bli viktigere. Hva vet vi og hvilke konsekvenser får dette for treningen som skal utvikle fremtidens fotballatleter? 6. fotballferdighet? 7. nvå? Spill- og kampdimensjonen: På hvilken måte påvirker kampdimensjonen et lags (Chair: Dag Riisnæs) Fagfolk, trenere og media holder kontinuerlig i gang en debatt omkring spillestil. Ofte blir det dog kun anledning til å børste litt på overflaten når temaet kommer opp. Denne gangen vil vi gå i dybden og se på hvorledes en strukturering av fotballferdighetsbegrepet i fire dimensjoner, påvirker treningen av eget lag. Gjennom innsyn i hvorledes topptrenere arbeider med spillestil, vil man få en bedre forståelse av hvordan dette påvirker både forberedelser, gjennomføring og etterarbeid for treneren. Ledelse/coaching: Talent i fotball. Hvordan oppdage, velge ut og følge opp unge spillere mot et fremtidig (Chair: Teddy Moen) Å diskutere talent i fotball er de siste årene blitt et populært tema både i fotballmiljøet og i media. Temaet har også utviklet seg til et eget fagområde i akademiske miljøer og innen toppfotballen. Likevel er det begrepsforvirring og ulikt syn på hva som er talent i fotball. Man har også en rekke ulike tilnærminger til hva slags modeller man benytter seg for å identifisere potensial og videreutvikle talent hos unge fotballspillere. FOTBALLtreneren - nr

10

11 TEMA Toppfotballsenteret BESTE PRAKSIS: Norsk Toppfotballsenter vil alltid se etter beste praksis på de ulike fagområdene. Inter-trener Jose Mourinho er et eksempel på beste praksis som trener. Foto: DIGITALSPORT Toppfotballsenteret Flere har i løpet av det siste året sikkert hørt om Toppfotballsenteret (TFS). Her kommer litt om bakgrunn for at TFS er opprettet, en kort innføring i hva TFS er og til sist, litt om oss som foreløpig jobber med dette. Bakgrunn I 2007 satte NFF og Norsk toppfotball (NTF) i gang en strategiprosess for å vurdere norsk fotballs konkurransedyktighet. En viktig del av dette arbeidet var å identifisere de mest sentrale trender og kjennetegn som driver utviklingen i internasjonal fotball, for deretter å sammenligne eget ståsted med de fremste fotballnasjonene. Denne strategi-prosessen var videre motivert ut fra: 1. Behovet for å etablere et omforent ambisjonsnivå for norsk klubb- og landslagsfotball 2. Ønsket om å heve norske klubb- og landslagsprestasjoner internasjonalt 3. Behovet for å etablere en felles faktabasert innsikt, kunnskap og kompetanse blant de nøkkelpersoner som er ansatt og valgt til å nå de målene som settes for norsk klubb- og landslagsfotball 4. Ønsket om å etablere et utgangspunkt for en handlingsplan for spillerutvikling i norsk fotball 5. Behovet for å etablere et rammeverk for g jennomføring og tilrettelegging av ønsket utvikling. Denne strategiprosessen førte til følgende sportslige resultatmål for norsk fotball: 1. Etablere Norge som en av Europas 12 beste fotballnasjoner på herresiden. 2. Etablere Norge som en av de 3 beste nasjonene i verden på kvinnesiden. (Målt på FIFAs landslagsranking og UEFAs klubbranking) Strategiprosessen viste også at det er en klar sammenheng mellom klubbenes inntekter og deres prestasjoner i Europa. Denne sammenhengen er primært knyttet til spillerlønninger, men sportslig infrastruktur og forskning har over tid blitt stadig viktigere suksesskriterier. Sammenligner vi oss med de tunge klubbmiljøene i Europa, har norske klubber en knapphet på ressurser og fagkompetanse knyttet til fotballfeltet generelt og spillerutvikling spesielt. En klubb som Manchester United hadde for sesongen en omsetting på 2,5 milliarder kroner. Norsk Toppfotball (alle Tippe- og Adeccoligalag) omsatte til sammenligning for 1,8 milliarder i sesongen Manchester United prioriterer ungdomsarbeidet høyt. Vel 40% av A- stallen i er rekruttert fra eget akademi. De har 15 heltidsansatte og godt kvalifiserte fagfolk til å ta seg av sine 13-, 14- og 15-åringer. En annen klubb med mye penger er AC Milan. De har ansatt 40 personer i sin Milan Lab, som jobber med anvendt forskning og prestasjonsutvikling i egen klubb. Vi er få i Norge og miljøene små. Per i dag er det ingen klubber som har de samlede ressurser til å ta opp den internasjonale konkurransen og oppnå stabilt gode resultater over tid. Norsk fotballs mulighet ligger i å optimalisere inntjeningen og samtidig være rå på ressursutnyttelsen. Det er i dette skjæringspunktet, hvor behovet for å samordne strategier og ressurser vokser fram, at toppfotballsenteret har funnet sin plass. Bare ved å samarbeide på viktige og ressurskrevende områder kan vi imøtekomme konkurransen internasjonalt. >> FOTBALLtreneren - nr

12 Figur 1. Organisasjonsstruktur for Toppfotballsenteret i første fase av arbeidet. Den andre fasen innledes i januar Om TFS Et mål for etableringen av Toppfotballsenteret er å samordne fagressursene i de ulike kompetanseområdene som er prestasjonsfremmende for fotballen. Slik ønsker vi å bygge opp et fagmiljø med fotballfokusert kunnskap som retter seg mot de behov som norsk toppfotball har for å innfri sine mål Noe av denne kompetansen finnes i klubbene, hvor det drives godt utviklingsarbeid. Noe finnes i forskningsmiljøene, på Olympiatoppen og i NFF. Noe av kompetansen må vi ut av landet for å få gode nok referanser på. Et mål for TFS blir derfor å knytte til seg den ypperste kompetansen vi har innefor de prioriterte fagområdene, og forene disse kreftene i et tverrfaglig miljø med fokus på fotball. Samtidig må vi identifisere de beste referansemiljøer og enkeltpersoner i internasjonale klubbmiljøer, forskningsinstitusjoner og forbund for å innhente beste praksis og få avstemt våre ideer. Tanken bak TFS er at dette skal bli et knutepunkt for kunnskap og kompetanse som sikrer topp internasjonal kvalitet på norsk spillerutvikling. Dette g jenspeiler seg i TFS sitt overordnede mål vi skal bygge opp, videreutvikle og overføre verdensklasse kompetanse på spillerutvikling, som g jør norske trenere og spillere i stand til å maksimalt utvikle og utnytte sine prestasjonspotensial. Dette handler blant annet om å investere ressurser i en felles modell, som genererer kompetanse på de viktigste utviklingsparameterne, for så og g jøre denne kompetansen tilg jengelig for Fotballforbundet og for alle toppklubber. Slike samarbeids- og delingsmodeller har vi gode tradisjoner for i Norge. Olympiatoppen er et eksempel. Utnyttelse av tverrfaglig kompetanse, utveksling av erfaring og tett samarbeid har gitt rask utvikling og topp internasjonale prestasjoner, også i idretter hvor konkurranseforutsetningene har vært mangelfulle. Hvordan skal TFS jobbe? Blant de strategiene vi vil bruke er: 1. Samarbeid. Vi må g jøre vår (manglende) størrelse til en konkurransefordel g jennom tett samarbeid mellom topp klubber, forbund, toppidretten, universitet og høgskoler samt interesseorganisasjoner tilknyttet fotballen i Norge 2. Forskning og dokumentasjon. Norsk fotball har tidligere hatt suksess med forskningsbasert praksis (for eksempel landslaget og RBK på 90-tallet) og vi sikter på å ig jen bli gode til å frembringe, oversette og implementere akademisk kunnskap inn til god praksis på banen. 3. Kompetanseutvikling. Vi setter fokus på grundig, kritisk og kontinuerlig utvikling av kompetanse. I dette ligger eksperimentering, feiling, læring og tilpasning, som i siste instans vil kunne resultere i nye, gode og veldokumenterte løsninger for norsk fotball. 4. Kompetanseoverføring. En ting er å utvikle god kompetanse, noe ganske annet er å kunne formidle og kommunisere dette. Det er viktig at faget kommer ut til liv på banen, og her er vi spesielt opptatt av å overføre kompetanse til trenere, som ig jen vil ta dette ut til sine spillere. Vi kommer tilbake til eksakt hvordan vi jobber med disse strategiene i kommende nummer av Fotballtreneren. Nå vil vi kun kort vise hvordan TFS er organisert og dernest gi en kort introduksjon av hvem vi som jobber i Toppfotballsenteret er. 12 FOTBALLtreneren - nr

13 TEMA Toppfotballsenteret ESPEN OLAFSEN DAG OPJORDSMOEN SIGMUND AASEN GEIR JORDET THOR EINAR ANDERSEN Hvem er vi Espen Olafsen er 44 år og kommer fra Narvik. Som spiller har han representert Narvik Nor, FK Mjølner, Tromsdalen og Tromsø. Som trener har han hatt ansvaret for Lyn i Tippeligaen og han har jobbet som toppspillerutvikler ved Norges Toppidrettsgymnas (NTG) i 5 år. Han var her også fagsjef og sto for samarbeidsavtalen mellom NTG og Lyn. I tillegg til lærerhøgskole og en bachelor i sosialantropologi har Espen et toårig trenerstudium ved NIH og hovedfag samme sted. I TFS er Espen ansatt på full tid som faglig leder. Du kan kontakte ham på espen@toppfotballsenter.no Dag Opjordsmoen er 54 år og kommer fra Raufoss. Han har figurert i norsk fotball g jennom hele sitt liv, med 350 kamper som spiller og 23 år som profesjonell trener alt på de tre høyeste nivåer. Han er utdannet adjunkt og har i tillegg UEFA Pro-lisens. Han har også vært styremedlem i NFT i 12 år og har deltatt på svært mange tiltak i denne perioden, blant annet er han instruktør på Trener III (nå A-lisens) kurs. I TFS er Dag ansatt på full tid med ansvar for Fotballferdighet. Han er opptatt av å videreføre den norske forståelsen av ferdighetsbegrepet (de fire dimensjoner: individuell, relasjonell, strukturell og kamp) sammen med fysiologi og mentalitet, slik at spillere får optimal påvirkning til riktig tid på treningsfeltet og i kamp. Utviklingstrapper for trenere og spillere, der innholdet er støttet av dokumentasjon, blir veldig sentralt i dette arbeidet. Du kan kontakte Dag på dag@toppfotballsenter.no Sigmund Aasen er 37 år og kommer fra Ølen i Rogland. Han har jobbet med fysiologi og helse i mange forskjellige sammenhenger. Fra 2002 har han arbeidet i Olympiatoppen med kvalitetssikring av treningsprosessen i ulike idretter, blant annet innen skiskyting, roing og fotball. Han har også jobbet i 3 år for Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet med strategier for hvordan fremme et sunt kosthold og fysisk aktivitet i befolkningen. Sitt hovedfag i idrettsbiologi tok han ved NIH. I TFS har Sigmund ansvar for Fotballfysiologi. Han er opptatt av å få fram at verdens beste fotballspillere har tekniske og taktiske ferdigheter på et svært høyt nivå, men at de i dag også har fysiske ressurser fullt på høyde med toppidrettsutøvere i individuelle idretter. Dette stiller nye og store krav til fysisk treningsarbeid. Samtidig som det er viktig å optimalisere de fysiske ressurser hos den enkelte spiller må imidlertid dette aldri gå på bekostning av idrettens egenart. Du kan kontakte Sigmund på sigmund@toppfotballsenter.no Geir Jordet er 35 år og vokste opp i Nittedal, rett utenfor Oslo. Han har jobbet som idrettspsykologisk rådgiver i mer enn 15 år, med lagansvar over tid for blant annet Skjetten SK, Lyn og Nederlands landslag (A, OL, U21 og U20), samt individuell oppfølging av mer enn 25 enkeltspillere på øverste nivå. Han har et toårig fotballtrenerstudium og et hovedfag ved NIH og han avla en doktorgrad i idrettspsykologi og fotball ved samme sted i Etter dette var han 3 år ved Universitetet i Groningen i Nederland, men flyttet hjem i 2007 og har siden jobbet som Førsteamanuensis ved NIH. I TFS er Geir ansvarlig for Fotballmentalitet. Han er her opptatt av hvordan trenere kan jobbe med enkle mentale forhold som er relevante, funksjonelle og effektive for å optimalisere spilleres utvikling og prestasjon. Vi vet forholdsvis mye om hvilke tanker, følelser og mentale tilstander som er hensiktsmessige med tanke på å få mest ut av sitt prestasjonspotensiale nøkkelen er å individualisere, integrere og formidle dette til bruk i den daglige treningen. Du kan kontakte Geir på geir@toppfotballsenter.no Thor Einar Andersen er 49 år og kommer fra Kristiansand. Han er utdannet lege og fysioterapeut, er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering og autorisert Idrettslege NIMF. Han har siden 1994 vært forbundslege i NFF, først på U-21 landslaget og fra 2002 lege for A-landslaget herrer. I NFF er Thor Einar leder av medisinsk komité og medisinsk leder av nyetableringen, Norsk Topphelsesenter. Han har jobbet mange år som overlege på NIMI i Oslo. Han er også forsker ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole. Der tok han i 2005 en doktorgrad i årsaker til og forebygging av fotballskader. Han leder nå fotballskadeforskningen ved Senter for idrettsskadeforskning som i 2009 ble tildelt status FIFA Medical Center of Exellence. Thor Einar har en aktiv fotballkarriere for IK Start, med seriemesterskap i 1978 og 1980 og aldersbestemte landskamper til og med U-21 nivå. Han er opptatt av at flest mulig fotballspillere unngår skader, men hvis og når de blir skadet, skal de ha rask tilgang til den beste medisinske behandlingen innen fagfeltet. TFS vil være oppdatert på nasjonal og internasjonal forskning og beste praksis innen fagområdet Fotballmedisin. Du kan kontakte Thor Einar på thor.einar. andersen@fotball.no BESTE PRAKSIS: Frank Lampard, Chelsea et eksempel på beste praksis. Foto: DIGITALSPORT Selv om kun fem personer har blitt presentert her er det svært viktig å få fram at TFS langt fra er noe enkeltmannsforetak. Flere andre har blitt, og ytterligere andre vil bli, engasjert i større eller mindre prosjekter. Et stort utvalg personer er også allerede intervjuet og konsultert for å finne ut mer om hvilken vei vårt felles kompetanseknutepunkt bør gå for å tjene norsk fotball best mulig. I denne sammenhengen er vi også interessert i innspill, ideer og forslag fra deg. Hva kan vi i norsk fotball g jøre for å få en spillerutvikling som er i verdensklasse? Hvis du har tanker om dette så hører vi g jerne om det send en av oss en mail! << FOTBALLtreneren - nr

14 TEMA spillerutvikling Om utvelgelse og andre utfordringer i spillerutviklingsarbeidet! Som fagansvarlig for spillerutvikling i NFF er det ikke til å unngå at man innimellom føler behov for å markere tydelige standpunkt og imøtegå den debatten som ofte pågår i media og i ulike faglige fora. Ulike aktører som deltar i debatten påberoper seg å sitte på fasiten både når det gjelder status og hva som må gjøres for at vi igjen skal finne Norge høyt plassert på offisielle rangeringer. Av Jan-Roar Saltvik Fagansvarlig spillerutvikling år, Norges Fotballforbund Undertegnede har i denne omgang ikke til hensikt å gå etter verken enkeltpersoner eller hoppe rett inn i ulike påstander som fremsettes. Jeg velger heller å utfordre den enkelte fotballtrener, og debattant, til å reflektere og eventuelt ta stilling til en rekke viktige problemstillinger. Noen vil selvsagt kunne mene at undertegnede er feig på den måten at jeg ikke gir konkrete svar på de følgende problemstillingene. La meg heller si det slik at mine svar eventuelt også ligger i de problemstillinger jeg tar opp i denne omgang. Håper de problemstillinger jeg løfter frem her vil bli brukt som grunnlag i ulike trenerforum og møter i de mange klubbhus rundt omkring i norsk fotball. Husk at det ikke finnes så mange fasiter i slike diskusjoner respekter andre ståsted tenk positivt og konstruktivt. 1.) hvorfor velger vi så sjeldent dårlige fotballspillere? Mener vi at noen ferdigheter, og da noen spillere, er mer verdifulle enn andre? Mener vi at alle spillere skal besitte nøyaktig de samme ferdighetene? Vurderer vi en midtstoppers pasningsferdighet med samme kravspesifikasjon som en sentral midtbanespiller? 2.) hvorfor velger vi så sjeldent spillere født sent på året? Alle undersøkelser som er g jort når det g jelder når spillerne er født på året viser at det er de eldste og dermed fysisk mest robuste spillerne som velges til klubbens 1. lag, kretslaget osv. Har vi en bevissthet til dette i sammensetning av våre lag og ved uttak av spillere? PS: Både Messi og Maradona er født i siste kvartal. 3.) hvorfor velger vi så sjeldent å finne gode spillere i alle posisjoner? Hvem preger laget ditt? I hvilke posisjoner spiller disse? Sentral midtbane og spiss? En din beste spiller back? Hvis ikke så bør du kanskje se på muligheten for å utvikle fremtidens superback. Hvordan er det forresten med ferdighetene til keeperen og vingene dine? 4.) hvorfor velger vi så sjeldent ut fra en indre kunnskap om spilleren? Vi vet med ganske stor sikkerhet at de spillerne som blir virkelig gode til slutt har en sterk indre motivasjon. De elsker simpelthen å leke med ballen og lære seg nye ting. Men det er alltid slik at de samme spillerne er veldig gode som unge sammenlignet med jevnaldrende. Hvis vi da utelukkende ser spilleren utenfra så vil vi ikke få tak i den indre driven som vi vet må til for å bli god. Hvilken tilnærming velger vi for å få tak i hjertet spilleren? Hvor ofte snakker vi med spillerne våre om dette? 5.) hvorfor velger vi så sjeldent ut fra potensial og så ofte ut fra nåværende status? Med direkte referanse til punktet om når spillerne er født på året, så vil spillere som er fysisk robuste og som i tillegg har spilt en hel sesong mer enn andre spillere født sent i samme år så er det ikke unaturlig at de første spillerne preger både treninger og kamper. TALENT? Utvelging og spillerutviklet er et flerdimensjonalt arbeid. Et talent kan være så mangt og Jan Roar Saltvik løfter i denne artikkelen fram flere momenter som kan være grunnlag for gode diskusjoner i trenerkretset. Foto: IVAR THORESEN Videre med referanse til en indre motivasjon som en avg jørende bærebjelke for å bli god til slutt. Mange hevder i dagens debatt at det ikke er mulig å si noe om en spillers potensial. Gitt at vi opprettholder den tilnærmingen vi har hatt i vårt fagfelt så støtter jeg disses standpunkt, men det ligger en klar logisk brist i en slik forståelse. Standpunktet vitner om at man ikke har gått inn i fagfeltet med de rette tilnærmingene og verktøyene. Hvor ofte har du snakket med spillere som har blitt veldig gode? Hvor ofte har du spurt de om hva deres fokus var i barne- og ungdomsårene? Hvor ofte har du snakket med voksne og rutinerte trenere som har utviklet mange gode spillere? Hvorfor er det slik at de som jobber med unge spillere i f.eks. Spania holder en snittalder ganske i nærheten av norsk AFP-alder? 6.) hvorfor velger vi bort noen når vi velger andre? Er det ikke mulig å holde to tanker i hodet samtidig? Greier du som trener ikke å finne motivasjon i å løfte spillere som er på nivå 2? Har klubben et differensiert tilbud som er så fleksibelt at man greier å fange opp at spillerne utvikler seg i ulik takt? Har kretsen den samme fleksibiliteten i sin spillerutviklingsmodellen? 7.) hvorfor velger vi så sjeldent å la spilleren vokse seg ferdig i sitt hjemmemiljø? De aller fleste av dagens og morgendagens toppspillere fødes i små og større breddeklubber rundt omkring i vårt langstrakte land. Å vite hvor den neste fødes er ikke gitt å si på forhånd. Det er heller ikke gitt å si om alle som har et potensial til å bli en toppspiller får den påvirkning som er nødvendig av klubbens trener. Er det så farlig da når vi vet at den største mengden av påvirkningen (nært 50%) må g jøres av spilleren selv utenom fellestreninger og kamper? I dagens virkelighet så er det slik at toppklubben, enten den er av nasjonal karakter eller av mer lokal karakter, henter spillere for å styrke sitt klubblag. I neste omgang håper man å kunne utvikle spilleren til å bli en toppspiller. Har vi en innebygget skepsis til små klubber og trenere som ikke står først i mediakøen? Er vi redd for at andre klubber skal stikke av med den spilleren vi g jerne skulle hatt? Henter vi en spiller for at laget eller klubben skal vinne? Har vi en klar og tydelig utviklingsplan for den spilleren vi henter til vår klubb? Henter vi for mange spillere utenfra til vår klubb? 8.) hvorfor velger vi så sjeldent å se på andre spillere når vi har valgt oss noen fra før? Han er helt fantastisk for en skuddfot. Trøndelags svar på Messi. Garanterer at hun blir en internasjonal toppspiller. Sitatene er hentet fra virkeligheten. Disse og lignende uttalelser brukes daglig i norsk fotball om unge talenter som ennå ikke har bevist noe annet enn at de er glade i å spille fotball om som kanskje akkurat nå ligger et lite hestehode foran sine medspillere rent ferdighetsmessig. Våre preferanser kan ofte føre til at vi automatisk overser eller glemmer å se andre spillere like godt. Har du en favoritt blant spillerne i ditt lag? Hva er det som g jør han eller hun til din favoritt? Har du noen spillere du sjeldent tenker på og som du ikke helt vet hvordan du skal jobbe med for å utvikle? Hva ville skjedd hvis du snudde opp-ned på ditt eget spillerhierarki? Lykke til med debatten! 14 FOTBALLtreneren - nr

15 KONSENTRERT: Koordinasjons- og fotballhurtighetsøvelse for gruppen født i 97 og 98. TEMA Nederlandsk fotball Ajax fotballskole og trenerseminar på Ullernbanen Johan Egil Rudi og Alexander Bendiksen fullførte sin bachelorgrad i trenerrollen ved Norges Idrettshøgskole i sommer og er trenere for to av Ullerns ungdomslag. På forespørselen til Ajax om å besøke deres akademi fikk de avslag fra nederlenderne. Men den norske duoen tok ikke et nei for et nei, og dro ned i oktober 2008 i håp om innpass. De ble svært godt tatt i mot. Så godt at koordinasjonsansvarlig Renaldo Landburg mot slutten av en lærerik uke spurte om Ajax Akademiet kunne komme til Oslo og holde fotballskole. Rudi og Bendiksen dro begeistret hjem til Oslo - en unik erfaring og et stort bekjentskap rikere. Av Terje Kirsebom, trenerkoordinator Ullern Fotball og Bjørn Frode Strand, administrativ leder NTG Fotball Etter noen meget arbeidsomme måneder for herrene ble resultatet følgende: Ajax Fotballskole for 72 gutter i alderen år og trenerseminar på kveldstid i juli Sammen med Ullern som klubb har Rudi og Bendiksen vist at det er mulig å få til spillerutviklingsaktivitet på høyt nivå. Deltakerne på fotballskolen og trenerseminaret rapporterer om en svært lærerik uke. Nok et bevis på at det kan lønne seg ikke alltid å ta nei for et nei. Hvorfor Ajax? Grunnen til at Ajax er en interessant klubb å studere er at de ønsker å utvikle egne spillere til A-laget sitt, og kanskje enda viktigere er det at de g jør dette innenfor en sterkt forankret filosofi. Ajax-filosofien er fundamentet for måten Ajax spiller fotball på. I internasjonal fotball innføres det for tiden rammemessige betingelser som tvinger fotballklubber til å ha stadige flere egenutviklede spillere i stallene. Ajax-modellen er et av de beste miljøene i verden på spillerutvikling, og dette er noe man virkelig burde være nysg jerrig på. Noen av verdens beste spillere har som kjent gått skolen i Ajax-akademiet, blant annet Johan Cruyff, Marco van Basten, Frank Rijkaard, Wim Kieft, Dennis Bergkamp, Patrick Kluivert og et eksempel fra nyere tid Wesley Sneijder. Da Ajax vant Champions Leauge finalen mot Milan i 1995 hadde hele ni spillere i startelleveren bakgrunn fra Ajax-akademiet. Hvordan jobber Ajax-trenerne med ferdighetsutvikling? Denne uka i juli jobbet seks trenere fra Ajax med norske gutter som de ikke er vant med og heller ikke guttene var vant med Ajaxtrenerne. Progresjonen var i tillegg uvant høy for begge parter g jennom uka. Det er derfor vanskelig å formidle et helhetlig og korrekt bilde av hvordan de jobber i Ajax ut fra denne uka. Denne beskrivelsen er derfor basert på vår erfaring på fotballskolen denne uka, samt lengre samtaler med trenerne. Høy funksjonalitet med mye ballberøringer! Alle øvelsene Ajax-trenerne brukte var svært relevante for fotballkampen. Trenerne tenkte hele tiden kampsituasjon på feltet. I Norge har vi ofte diskusjonen om vi skal jobbe høyt oppe på funksjonalitetsskalaen, som ofte betyr færre ballinvolveringer på hver spiller eller om vi skal trene med lav funksjonalitet for å få nok ballberøringer. På Ajax Fotballskole fikk vi se at det, med god planlegging og metodikk, er mulig å få til begge deler. Få spillere pr ball gav mange ballberøringer. Man så også en tydelig progresjonstanke; det ble ofte startet i innlæringstempo uten forsvarer(-e), men endte i kamptempo med forsvarer(-e). I innlæringsfasen var ofte forsvarerens rolle å hjelpe angriperen med å løse situasjonen best mulig. Det var stor overføringsverdi fra deløvelser til spill. Alle øvelsene var godt forankret i Ajax sin måte å spille fotball >> på. FOTBALLtreneren - nr

16 ALLE SAMMEN: Deltakerne og trenerne på fotballskolen er fornøyde med uken. Hvert sekund teller! Før hver trening var rammene satt opp slik at svært lite treningstid ble brukt til organisering. Treningsmengde bør kanskje telles i minutter meningsfull aktivitet og ikke ta utgangspunkt i hvor lenge man har treningstid på baneoversikten. Her er vi mange som har mye å gå på. Kjegler og andre hjelpemidler ble satt opp i en ramme som g jorde at alt ble g jort under samme oppsett noe som sparer spillerne for mange minutters venting på kjegleflytting i løpet av et år. Et artig pedagogisk grep var å bruke ulike farger på kjeglene for å g jøre det mer forståelig for spillerne, samt for å forsterke hensikten med øvelsen. Trenerne var opptatt av å skape et positivt læringsmiljø med mye energi. Spillerne skulle være aktivt med hele tiden: Samle seg kjapt for beskjeder, høre etter, drikke og rydde effektivt. Trenerne var veldig engasjerte og aktive i sin coaching av spillerne og satt hele tiden høye krav til utførelse samtidig som de hadde en positiv væremåte. Dette engasjementet smittet over på spillerne og skapte positiv energi og læringsfokus. Rom og tid Romforholdene var mindre i alle øvelser i forhold til det vi er vant til. For eksempel spill fire mot fire for 12-åringer med keepere og store mål foregikk på ca 30 x 20 meter. Spillerne måtte beherske føring, vending og dribling på små områder. Når spillerne ikke fikk til en øvelse utførte de den litt saktere og jobbet videre til de behersket den. Når spillerne mestret øvelsen var trenerne opptatt av å gå videre til nye utfordringer. Dette ble g jort enten ved å utføre øvelsen bedre og raskere, ved å legge inn en kamuflasje, ved tøffere press eller ved mindre rom. Trenerne var ekstremt opptatt av kvaliteten i utførelsen, men også å øke vanskelighetsgraden i øvelsene slik at spillerne stadig måtte tilpasse seg større utfordringer. Hvordan spille fotball? Ajax ønsker å spille i en formasjon. På treningsfeltet med de yngre spiller de mye ni mot ni i formasjon på halv bane. I Ajax-filosofien er de opptatt av at alle skal hjelpe ballføreren hele tiden. De ønsker å sette opp to-mot-en situasjoner og tvinge førsteforsvarer til å ta et valg g jennom å føre ballen mot han. Andre- og INITIATIVTAKER OG ARRANGØR: Alexander Bendiksen. INITIATIVTAKER OG ARRANGØR: Johan Egli Rudi. tredjeangriperne skal hele tiden bevege seg og skape overtall rundt ballfører. Her er det stor grad av frihet innenfor rammen av Spillerne må g jerne bytte posisjoner i sine bevegelser og spillerne i bakre ledd får g jerne bli med høyt opp i banen i angrepsspillet. Dette mener de er en spillefilosofi som fører til mye læring for unge fotballspillere. Ajax ønsker å være ballbesittelsesorienterte, men prioriterer g jennombrudd dersom muligheten for dette er der med liten grad av risiko for å miste ballen. Under fotballskolen var trenerne opptatt av hurtig omstilling til nye situasjoner, særlig i overgangsfasens første sekunder. Å bli en bedre fotballspiller Trenerne hadde et klart bilde av hva de ville oppnå med treningsuka, og utarbeidet øvelser som trigget det de ønsket å utvikle. Vi så en tydelig nivåheving blant spillerne g jennom uken, men også g jennom hver enkelt økt. Rammene for øvelsene var tydelige. Det var ingen tvil om hvordan trenerne ønsket at det skulle se ut. Innenfor rammene fikk spillerne stor frihet. Tydelige rammer ga spillerne trygghet. Tryggheten ga spillere som turte å tenke selv. Trenerne var veldig opptatte av at spillernes læring er avhengig av å ta egne valg og g jøre egne erfaringer. Spillerne trenger grunnleggende kunnskap om hva som er lurt å gjøre ute på banen, men når de har forstått det grunnleggende, så er det g jennom å g jøre egne valg at de lærer. You have to give the players some information, but when they understand how they should move, they learn much more from taking their own choices. Derfor spurte trenerne spillerne hele tiden. Thinking is learning, som en av trenerne sa. ARTIKKELFORFATTER: Bjørn Frode Strand ARTIKKELFORFATTER: Terje Kirsebom. Ofte kom spillerne selv fram til svarene. Hvis spillerne ikke kom opp med gode svar, hjalp trenerne dem. Slik fikk trenerne spillerne til å tenke selv hele tiden. De oppfordret spillerne til å videreutvikle øvelser og finne sine egne måter å løse oppgaver på. Trenerne så på feil som en naturlig del av læringen. Det var mye bedre å prøve å g jøre det riktig og feile, enn ikke å prøve å g jøre det riktig. For eksempel var det helt greit å miste ballen når en prøvde å passere en motspiller, mens det ikke var greit å gi bort ballen ved å spille den opp uten adresse. Personlighetstrekk Ajax har en bevisst filosofi når det g jelder rekruttering av trenere. De ser etter trenere som har de personlighetstrekkene de mener er nødvendige for å utvikle spillere til A-laget. Dedikasjon og engasjement kjennetegnet alle seks trenerne fra Ajax. De var ekstremt opptatte av å kontinuerlig utvikle fotballspillere. Dette positive engasjementet nådde frem til og spredte seg til spillerne. Trenerne la ned en helt annen energi og fokus i en hver tanke, bevegelse og ballberøring hos fotballspillerne enn vi er vant med. Sjelden har tittelen spillerutviklere vært mer betegnende. Vi spurte flere av trenerne om det var noen utdanning av personlighetstrekk i den nederlandske fotballtrenerutdanningen. Det var det ikke. I Ajax blir imidlertid trenere som har de personlige egenskapene som kreves oppfordret til å utvikle seg til fotballtrenere. Altså holdninger og væremåte er overordnede faktorer i treneransettelser. Fotballtrenerfaglig kunnskap er naturlig nok sentralt, men dette kan utvikles i større grad enn personlighetstrekk. 16 FOTBALLtreneren - nr

17 TEMA Nederlandsk fotball Ajax-trenerne hadde også en kåring av beste deltaker g jennom uka. Kriteriene for denne utmerkelsen var mangfoldig. Tilstedeværelse, utviklingsorientering, læringsevne og sosial bidragsyter var sentrale egenskaper. Håvard Langåsdalen (16) fra Ulefoss vant fortjent prisen og var i september i Amsterdam for å besøke akademiet og se toppkamp. Kriteriene Ajax-trenerne la vekt på forteller oss at det er mer enn ferdighetsnivå som er viktig for spillerne. Holdninger og væremåte er noe av det viktigste for spillere så vel som for trenere. Trenerseminar Rudi og Bendiksen arrangerte et trenerseminar på kveldstid for å la norsk fotball få muligheten til å se hva som ligger bak det Ajax-trenerne g jør på feltet. Et par temaer fra norsk forelesere kompletterte seminaret. De norske bidragsyterne var Torbjørn Soligard og Geir Jordet. Soligard, stipendiat ved Senter for Idrettsskadeforskning, presenterte nyeste forskning og resultater innenfor skadeforebygging og det gav verdifullt påfyll til deltakerne. Bevegelsesmangfoldig oppvarming samt tidlig kartlegging, for deretter justering av ugunstige bevegelsesmønster, kan redusere skader betraktelig. Les mer på og se Fotballtreneren nr 1/2009. Geir Jordet har jobbet ved Universitet i Groningen i Nederland i tre år og jobber nå ved Norges Idrettshøgskole og Norsk Toppfotballsenter. Jordet snakket blant annet om hvor lista ligger for mengder trening med kvalitet som er nødvendig for å kunne ha muligheter til å nå toppen. Både mengden og kvalitetsbegrepet ble heftig diskutert og forsamlingen fikk noe å ta med seg videre. Tre Ajax-trenere hadde hver sin seanse der de først presenterte overordnede tanker i auditoriet før de hadde økter på feltet. Objektene var spillere fra et lag fra Sierra Leone og Bodø/Glimts G16-lag som uka etter vant Norway Cup. Forelesningene viste hvor tydelige retningslinjer Ajax har i alt de g jør. Imidlertid var det mest interessant å følge dem på feltet. Edmund Claus hadde en trening med fokus på keeperne. Han mente at treningene alltid skal inneholde elementer av spill, som vi forstår går ig jen som en rød tråd i treningsprinsippene i Ajax. Patrick Ladru jobbet med føring, vending, mottak og pasning på små arealer der fokuset var alltid å bruke foten som var lengst fra motspiller. Renaldo Landburg hadde en trening med fotballspesifikk koordinasjon med bruk av hekker, ringer og staver. Objektene fikk nok å jobbe med. Uttalt strategi Akademiets funksjon: Levere spillere til Ajax A-lag. Filosofi: Offensiv fotball basert på individuelle ferdigheter Stimulere til kreativitet Formasjon er med ekte vinger, (opp til U19) Viljen til å vinne er større enn frykten for å tape Fair Play Gjennom alle øktene viste trenerne også her en sterk innlevelse i oppgaven med å utvikle hver enkelt spiller til en hver tid. Vi kan g jerne kopiere øvelsene, men det er en stor oppgave å bli like dyktige i væremåten som disse trenerne. Våre tanker etter Ajax-uka Vi ble først og fremst imponert over trenernes væremåte. De hadde en voldsom dedikasjon til sitt arbeid med å utvikle unge spillere. De var også ydmyke med tanke på å utvikle seg i alle elementer av trenerrollen. I norsk fotball er det mange mennesker som legger ned en mengde positivt arbeid, og dette må vi fortsette med. I tillegg må vi videreutvikle trenere som har evner til å skape best mulig utviklingsmiljøer. Et miljø blir skapt og påvirket av de som leder det. Vi som fotballtrenere er ledere for utviklingsgrupper og må ta ansvar. Flere trenere som var på Ajax Fotballskole fikk en aha-opplevelse og vil utvikle seg på denne fronten. Ajax-trenerne kom til Norge for første gang og fikk nye gutter å forholde seg til hver dag. Dette er en utfordring, og mange av oss trenere sier også at det kan være vanskelig når man trener en gruppe for første gang. Ut fra erfaringen med Ajax-trenerne ser det ut til at dersom innhold, metodikk og væremåte er god nok, kan man oppnå særs gode spillerutviklingsøkter uansett sted. Aftenpostens intervju av Patrick Ladru 22. juli skapte debatt i riksmedia om talentutvikling i norsk fotball. Både rikssynsere og fagkompetente personer svarte at det ikke er heldig å velge ut spillere i så ung alder som Ajax velger ut (8 år). Vi mener at det er ikke utvelgelsen av 8-åringer vi hovedsakelig vi skal lære av Ajax, men det er kvaliteten på trenerne. Ajax har svært gode trenere til de spillerne de velger ut. Kan vi klare å øke kvaliteten på trenerne til alle? Det er en formidabel oppgave, og heldigvis virker det som om det er nettopp dette som er Toppfotballsenterets prioritering nummer én. Forhåpentligvis har vi klart å formidle noe av hvordan Ajax tenker og jobber. Hva kan hver enkelt trener som leser denne artikkelen ta med seg videre? Vi håper, ambisiøst men likevel ydmykt, at vi har sådd noen spirer hos hver og en av dere. Vi ønsker oss selv, leserne av denne artikkelen og norsk fotball lykke til med spillerutviklingen videre. Vi informerer for øvrig at Ajax kommer tilbake til Oslo Vest i 2010, nærmere bestemt 28.juni til 2.juli (uke 26). Se or mer info. << Når vi angriper Dominans i ballbesittelse En fra backleddet opp i midtbanesonen Angripe med fart og variasjon Keeper er aktiv i frispillingsfasen Når vi forsvarer Vinne ballen tilbake så fort som mulig Presse motstanderen når ballerobring er mest effektivt Presse motstanderen hvor ballerobring er mest effektivt Keeper har en sweeper-rolle TRENERNE: Ajaxtrenerne, fra venstre Renaldo Landburg, Dennis de Haan, Peter van der Hengst, Håvard Langåsdalen som vant tur til Ajax, Edmond Claus, Martin Dorre og Patrick Ladru. Ajax-trenerne Patrick Ladru (41) Teknisk direktør for Ajax-akademiet. Spesielt ansvar G8 til G13. I 1995 og 1996 var han assistenttrener for Ajax sitt andrelag, også kalt junge Ajax (unge Ajax). Mellom 1991 og 2005 trente han Ajax sine G.10 og G.11 lag. Patrick er utdannet fra CIOS i Overveen og har trenerlisens 3, 2 og 1. Peter van der Hengst (49) Hovedtrener for G10. Fortid som profesjonell fotballspiller i AFC Ajax, PEC Zwolle ogaz`67 Alkmaar i nesten 10 år. La opp som 28 åring på grunn av et dårlig kne. Før han kom til Ajax trente han selection teams i 5 år. Dennis de Haan (32) Hovedtrener for G9. Var spiller på Ajax-akademiet fra han var 11 til 19 år. Deretter profesjonell fotballspiller i Telstar, kombinert med trenerutdannelse ved Sports Academy (CIOS). Tok i tillegg trenerlisens 3, 2 og 1 i Nederland. Jobbet i Ajax siden han var 21 år og har trent Babel, Sneijder, Heitinga og Emanuelsen. Martin Dorre (37) Trener for G10. Fersk i Ajax akademiet, men vært fotballtrener siden 1990 på seniorlag, via guttelag og ned til G.10 lag. CIOS utdanning og UEFA B lisens. Edmond Claus (40) Hovedtrener G16 og assistent for leder av akademiet. Tredjekeeper på A-laget i Deretter ungdomskeepertrener i to år, ledet Ajax sitt akademi i Cape Town i Sør Afrika i fire år og ledet ungdomsavdelingen for samarbeidsklubben HFC Haarlem (ansatt av Luis van Gaal). UEFA pro trenerlisens og en enorm trenererfaring fra både klubb og de nederlandske landslag. Renaldo Landburg (52) Koordinasjonstrener. Tidligere 100 meter utøver, utdannet sportsinstruktør og trenerkurs i hurtighet knyttet fotball. Trener i flere amatørlag, HFC Harlem og nå ni års erfaring i Ajax. FOTBALLtreneren - nr

18 The Dutch Vision TEMA Nederlandsk fotball I august 2009 ble jeg som første nordmann invitert til å delta på det nederlandske fotballforbundets (KNVB) International Coaching Course (ICC). Kursets formål er å gi deltakerne innsikt i hvordan forbundet tenker om spillet og spillerutvikling, deres filosofi og visjoner. Av Anders Fredriksen Det er en unik mulighet til å bli oppdatert av noen av Nederlands fremste trenerinstruktører og trenere, samt å få en bred og dyp innsikt i hva KNVB beskriver som The Dutch Vision - Learning soccer by playing soccer. International Coaching Course (ICC) Denne artikkelen dreier seg derfor grunnleggende om det nederlandske fotballforbundets (KNVB) utviklingsmodell, med organisering, spillerutvikling, men også om hvordan forbundet tar utgangspunkt i selve spillet som en fundamental, ja faktisk grunnleggende del av treningen. Kurset samler trenere fra hele verden, og dette gir selvsagt deltakerne en unik mulighet til å diskutere og få kjennskap også til andre nasjoners tanker og ideer. Kurset tok utgangspunkt i følgende tre spørsmål: Hva er spillets mål? Hva er ingrediensene i spillet? Hva vil vi som trenere at våre spillere skal lære? TIC-formelen KNVB benytter seg av TIC-formelen, T=Technical, motorical, physical characteristic. I=Insight, awareness (vision) - og C=Communication, verbal and non-verbal. Flere av de nederlandske toppklubbene har tatt utgangspunkt i denne formelen. Ajax har sågar videreutviklet den til deres egen TIPS, Technique, Insight, Personallity og Speed. Bak dette ligger det en erkjennelse av at det altfor ofte bare er tekniske øvelser som heading, vending med ballen, finter, ballkontroll, skudd, pasninger, mottak etc. som blir trent på, og da for isolert og på en slik måte at de tekniske øvelsene er trukket ut av spillsammenheng. Teknikken blir ivaretatt, men det distanseres fra ferdighetsprinsippet knyttet til selve spillet hvor jo den relevante bruken av teknikken skal praktiseres. Det totale fotballmiljøet Dette må på ingen måte forveksles med det mer kjente utrykke Total football. Det totale fotballmiljøet er mer en beskrivelse av hvordan alle elementene i spillet er knyttet sammen. Tanken bak den nederlandske modellen er å ta utgangspunktet i selve spillet, og stille spørsmålet: Hva krever spillet av mine spillere? Det er dette som skal ligge til grunn for treningen og utviklingen. TIC-formelen, slik den anvendes i KNVB, tar utgangspunktet i dette: I spillet blir ikke spillerens teknikk bedre enn hva spilleren evner å bruke teknikken til. Dernest blir samspillet blir ikke bedre enn forståelsen av valgene spilleren g jør og g jennomfører. Kommunikasjonen blir ikke bedre enn spillerens innsikt i situasjonen. For å skape det totale fotballmiljøet må prinsippene av TIC-formelen taes som utgangspunkt. Spillets opplegg skal sette krav til spillerens teknikk, utvikling av motoriske egenskaper, forståelse av teknikk i spillssituasjoner, de fysiske forutsetningene som kreves av spilleren, og hvordan spilleren forventes å jobbe relasjonelt med kommunikasjon verbalt og ikke-verbalt. Smålagsspill 4v4 Som et konkret eksempel på anvendelsen av den nederlandske visjonen ble fire mot fire, eller 4v4, introdusert i v4 inneholder de elementære ingrediensene som g jør fotball til hva det grunnleggende sett dreier seg om: Ballen, motstander, lagkamerater, rom, press, regler, tid og retning. 4v4 inkluderer derfor alle elementene vi finner ig jen i fotball, med tekniske og fysiske ferdigheter, spilleforståelse, og kommunikasjon med medspillere og motspillere, summert opp i TIC-formelen. Likeledes alle spillets fire faser ivaretatt, med angrep, forsvar, overgang fra angrep til forsvar, og overgang fra forsvar til angrep. Grunnet antallet spillere i 4v4 er spillprinsippene fra kampmiljøet inkludert, med lengde, bredde og dybde, men også spillernes antall kamplignende innvolveringer økes, og spillerne fremprovoseres til å handle oftere i situasjoner som simulerer det ekte kampmiljøet. Barn g jenkjenner de forskjellige situasjonene som konstant blir repetert, og å g jenkjenne disse situasjonene er viktig for å utvikle de rette valgene hos spillerne. Alderstrinn +/- 5 år: Ball-feeling. +/ år: Basic game maturity. +/ år: Match (11-11) maturity. +/ år: Competition maturity år: Optimal maturity in top football. FØRSTEMANN: Anders Fredriksen (i midten) ble som første nordmann invitert til nederlandske fotballforbundets International Coaching Course. Her sammen med Rob Klein (t.v.) og Edwin Petersem fra KNVB. Barne- og ungdomsligaene er delt inn i følgende type kamparenaer: U6 spiller 4v4. U7 og U9 spiller 7v7. U11, U13, U15, U17, U19 spiller 11v11. Organisert klubbfotball starter fra barna fyller 5 år. I barnefotballen opp til 11 år er hovedmålet å utvikle teknikk og ferdigheter. Stikkordene er: Teknikk er ikke et mål i seg selv, men et verktøy Det må alltid ha en tilknytting til det fot ballrelaterte. Fotballforståelse og de tekniske ferdig heter skal læres g jennom spill-lignende situasjoner. I ungdomsfotballen opp til 18 år, er målet å videreutvikle forståelse av spillet og spillsystemer, og evnen til å lese situasjoner. Fotball fitness KNVBs visjon om fysisk trening bygger på deres grunntanke om at fotball læres og trenes best ved å spille fotball - Soccer training is conditioning conditioning is soccer training. KNVB tar først i bruk fysisk trening for spillere over 16 år. Først da er de mottakelige for en systematisk utvikling av fotball fitness. Kort fortalt så går de ig jen tilbake til selve spillet da dette setter kravet til hva salgs fysiske egenskaper det kreves av spilleren. Her kommer måten man legger opp til å spille på inn, med spillsystemer, men også spillerens innsikt i hva som kreves Johan Cruyff formulerte det slik: Speed is often confused with insight. When I start running earlier than the others, I appear faster Dette er satt litt på spissen, men tanken om en større forståelse av spillet trigger spilleren til korrekt handlig, og spillet dikterer type fysisk handling som trengs, enten det er kort sprint, lang sprint, hopping osv. The Dutch Vision Fotballjournalisten Willy Meisl uttrykte på en måte grunnfilosofien i The Dutch Vision da han sa: "We must free our soccer youth from the shackles of playing to order, along rails as it were. We must give them ideas and encourage them to develop their own". 18 FOTBALLtreneren - nr

19

20 Spillerutviklere i kre FOKUS: Med 18 spillerutviklere ansatt på heltid i fotballkretsene satser NFF enda sterkere på spillerutviklingsarbeidet. Foto: IVAR THORESEN Av Jan Roar Saltvik Fagansvarlig spillerutvikling år Norges Fotballforbund Ved årsskiftet 2009 ansatte Norges Fotballforbund 18 spillerutviklere i krets på heltid. Disse er ansatt for en periode på 3 år. Til forskjell fra tidligere år, hvor spillerutviklere har vært ansatt direkte i den enkelte krets, så er nå alle ansatt direkte i NFF og tilhører rent organisatorisk toppfotballavdelingen. Hver enkelt spillerutvikler er i sitt daglige virke del av kretsenes administrative bemanning. Fagansvarlig spillerutvikling år i NFF, Jan-Roar Saltvik, er medlem i NFFs Utviklingsteam. Dette teamet består nå i tillegg av Dag Riisnæs (fagansvarlig topptrenerutdanning/leder av teamet), Jan Erik Stinessen (fagansvarlig keeperutvikling) og Øyvind Larsen (trenerutdanning /aktivitetsutvikling bredde). Teamet har ansvar for å drive et kontinuerlig utviklingsarbeid på alle områder innen trener- og spillerutvikling. I kraft av en ny arbeidsinstruks og nye fok-usområder for våre spillerutviklere i krets så ønsker NFF å oppnå en enda større g jennombruddskraft når det g jelder de mest sentrale budskapene og oppgavene for å skape enda bedre spillere til norsk fotball. Det følgende er en g jennomgang av hvilke oppgaver og fokusområder de 18 spillerutviklerne har i sitt daglige virke i den enkelte krets. Fokusområde 1 De beste spillerne i alderen år Med utgangspunkt i at klubben er den viktigste spillerutviklingsarenaen for fremtidige toppspillere så vil vi i den kommende arbeidsperioden rette fokus på hvordan vi kan forsterke oppfølging av de beste spillerne og deres trenere i hverdagen. I noen sammenhenger kan dette bety at vi g jennomfører egne tiltak for de aktuelle spillerne, men i all hovedsak så vil vi søke ut i klubben og være der hvor utviklingen skjer. Ut fra et helhetlig spillerutviklingsperspektiv, hvor ikke minst langsiktighet er avg jørende, vil vi bistå spiller og trener med vår kompetanse og kunnskap om hvordan det bør jobbes på og utenfor banen. Arbeidet omfatter også arbeid opp mot foresatte, skoler, toppklubber, hospiteringsklubber, landslagstrenere og i noen tilfeller også opp mot agenter. Arbeidet stiller store krav til våre spillerutviklere både hva angår kommunikasjonsferdigheter, fotballfaglig kunnskap, pedagogiske evner og administrativ ryddighet. For å sikre gruppen og den enkelte spillerutvikler best mulig kompetanse så etableres det et eget coaching- og utviklingsprogram hvor ikke minst kunnskapsdeling står sentralt. Fokusområde 2 Instruktørkorps For å drifte kretsenes spillerutviklingsmodeller så har vi i dag et korps på omtrent 600 instruktører. Disse skal rekrutteres, tilføres kunnskap og følges opp både på og utenfor banen. Instruktørene befinner seg normalt i lokale breddeklubber. Gjennom å komme inn i kretsens spillerutviklingsmodell så tilføres hver enkelt ny kunnskap noe som i neste omgang kommer klubben til gode. Dette er en effekt vi har vært opptatt av å dyrke frem g jennom mange år. På mange måter så fungerer instruktørkorpsene som lokale spydspisser når det g jelder å bringe frem NFF sitt budskap innenfor spillerutvikling. I denne strategien ligger det implisitt at ikke alle instruktører er like gode og rutinerte i sitt virke men g jennom en kontinuerlig påvirkning og oppfølging så vil vi kunne endre dette til noe svært positivt for norsk fotball. Den største utfordringen i utviklingen av instruktørkorpsene ligger i kryssfeltet; skape kontinuitet, fotballfaglig kompetanse og pedagogiske evner. 20 FOTBALLtreneren - nr