Veiledning i bruk av før-kommersielle anskaffelser

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 39/2013 Fredag 15. september 1. Veiledning i bruk av før-kommersielle anskaffelser 2. Konkurranseutsetting kan gi mange positive effekter 3. Menneskeretts-krav holdt ikke for avvisning 4. Rekordtakter over vegvesen-kontrakter 5. Difi-veiledning, innovasjon og konkurranse 6. Oppskrift på grønne innkjøp for småsamfunn 7. Miljøomsyn bak samordningskamp i Sverige 8. Drygt 65 framlegg til meir effektiv bygging Veiledning i bruk av før-kommersielle anskaffelser Nå foreligger en veiledning for bruk av før-kommersielle anskaffelser til å få mer innovasjon inn i sykehusene. Her beskrives metoden og prosessen, som etter gjeldende regelverk er unntatt prosedyrekravene i forskrift om offentlige anskaffelser. Selv om veiledningen er rettet mot sykehusene, kan den også gi andre inspirasjon til å benytte metoden/prosessen til å finne nye løsninger. Ofte tenker man f.eks. på IKT når det blir snakk om før-kommersielle anskaffelser, men også andre produktområder kan egne seg. Veiledningen er utarbeidet av en nasjonal arbeidsgruppe bestående av deltakere fra alle fire helseregionene i tillegg til Difi, Sykehuspartner og Hinas (Helseforetakenes Innkjøpsservice). Den gjelder innovative anskaffelser i spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer, og det er behov for innovasjon for å bidra til løsninger. Veiledningen er bl.a. utviklet for å legge til rette for å bruke de muligheter som finnes i regelverket for offentlige anskaffelser til innovasjon i anskaffelsesprosessene. En førkommersiell anskaffelse er en metode/prosess for anskaffelse av forsknings- og utviklingstjenester (FoU), som etter gjeldende regelverk er unntatt prosedyrekravene i forskrift om offentlige anskaffelser. Når en offentlig oppdragsgiver identifiserer et behov det ikke finnes en dekkende løsning på i markedet, kan metoden før-kommersiell anskaffelse være en av flere innfallsporter for å fremskaffe en løsning. Prosessen starter med en kunngjøring av konkurranse om FoU-kontrakt som er dekkende for et angitt behov. Oppdragsgiveren evaluerer mottatte tilbud, og inngår så FoU-avtaler med de tilbydere som leverer de mest lovende løsningsforslagene på det aktuelle behovet. 1

2 Lavere kostnader I veiledningen fremheves det at førkommersielle anskaffelser oppmuntrer til utvikling av produkter og tjenester som på en bedre måte vil dekke oppdragsgiverens behov enn eksisterende løsninger. Ved å vurdere resultatene av prototyper og tidlig utprøving av løsninger hos oppdragsgiver, kan oppdragsgiveren unngå utfordringer ved å kjøpe produkter som er unødvendig kostbare uten å løse de problemstillinger en har behov for. Det kan innebære langt lavere kostnader å tilpasse design og egenskaper tidlig i forsknings- og utviklingsfase enn å tilpasse eksisterende kommersielle løsninger. Et førkommersielt anskaffelsesprosjekt er en gjensidig læringsprosess for innkjøpere, fagmiljøer og leverandører for å få bekreftelse både på de funksjonelle behovene i spesialisthelsetjenesten og muligheter og begrensninger for ny utvikling hos leverandørene. Det er vanlig å tenke på områder med stort behov for forskning og utvikling og hvor teknologien har kort livstidssyklus, for eksempel innen IKT, som velegnet for førkommersielle prosjekter, men metoden vil også være velegnet på en rekke andre områder. Mer åpen prosess Førkommersielle anskaffelser kan gjennom en mer åpen prosess med samarbeid mellom oppdragsgiver og tilbydere forkorte tiden et produkt eller tjeneste ellers vil ha til markedet. De kan på den måten lettere forutse etterspørselen etter nye løsninger og bedre samordne sin produktutvikling for å oppfylle konkrete behov hos oppdragsgivere. Det å involvere mange leverandører i konkurransen ved utviklingen av løsninger, kan være det avgjørende for til slutt å oppnå den kvalitetsmessig og økonomisk beste løsningen. Både ved at det er konkurranse mellom flere leverandører og/eller ved at leverandørene finner sammen til et fruktbart samarbeid. Dette kan oppdragsgiver bidra til ved en konkurranse i den førkommersielle fasen av en anskaffelse. Veiledningen for før-kommersielle anskaffelser finner du her. Hvis kommunenes «avfallsmonopol» avvikles: Konkurranseutsetting kan gi mange positive effekter Det vil kunne oppstå en rekke positive effekter ved å oppheve eneretten som kommunene i dag har på behandling av husholdningsavfall og benytte konkurranseutsetting i stedet. Dette fremgår av en analyse som Oslo Economics har utført. De positive effektene må imidlertid vurderes opp mot at allerede oppsatte offentlige anlegg kan tape i konkurransen, slik at eksisterende anlegg kan måtte nedskrives med lav avkastning, samt mindre forutsigbarhet for offentlige aktører på grunn av kortere kontraktsperioder. Størrelsen på de ulike effektene har Oslo Economics ikke hatt anledning til å kvantifisere i sin analyse. NHO-foreningen Norsk Industri sammen med Maskinentreprenørenes Forbund er oppdragsgiverne bak rapporten om samfunnsøkonomiske virkninger av å oppheve kommunenes monopol på behandling av husholdningsavfall. Etter forurensningsloven er det i dag kommunen som skal sørge for innsamling av husholdningsavfall, og kommunen har plikt å ta imot slikt avfall i tillegg til å ha anlegg for opplag eller behandling. Forutsetningen for analysen i rapporten fra Oslo Economics er at forurensningsloven 2

3 endres, slik at kommunene ikke lenger har mulighet til å tildele enerett på behandling av husholdningsavfall. Følgende positive samfunnsøkonomiske effekter følger av en slik lovendring, ifølge analysen i rapporten: Bidrar til at den mest effektive aktøren blir valgt Behandling av husholdningsavfall flyttes til de mest effektive aktørene over tid. Gir rom for lavere avfallsgebyr Samdriftsfordeler trekker i retning av aktører som både håndterer husholdningsog næringsavfall Avfallet vil over tid havne der hvor det har best anvendelse; energiutnyttelse, materialgjenvinning, biogass mv. Mer forutsigbarhet for private aktører, fordi markedet for konkurranseutsatt avfall blir større Men også negative samfunnsmessige effekter: Allerede oppsatte anlegg kan tape i konkurransen. Dette kan føre til at eksisterende anlegg og utstyr må selges/nedskrives med lav avkastning(ved konkurranseutsetting) Mindre forutsigbarhet for offentlig eide aktører på grunn av kortere kontraktsperioder (ved konkurranseutsetting) Mange kommuner er ikke store nok til å kunne utnytte stordriftsfordeler (ved egenregi innad i kommunen) Ikke mulig å utnytte samdriftsfordeler (ved egenregi innad i kommunen) Strengere regulering i henhold til teckal-kriteriene (ved egenregi i offentlig eid selskap). Disse kriteriene innebærer at den bestillende enhet må ha minst like god kontroll over det andre rettssubjektet som over sine egne enheter. Det kan ikke være privat eierskap overhodet i det rettssubjektet det blir bestilt fra. Kontrollen må være direkte. Rettssubjektet det bestilles fra, må ha det vesentlige av sin omsetning knyttet til den kontrollerende myndigheten, antatt å tilsvare 80 prosent eller mer. Kommunalt eide behandlingsanlegg kan ikke produsere og selge energi på markedet for mer enn det som tilsvarer marginal aktivitet. Kan påvirke tilbudet av energi, særlig fjernvarme der forbrenningsanlegg er viktigste kilde (ved egenregi i offentlig eid selskap). Kan ikke utnytte ledig kapasitet til det fulle pga. omsetningskriteriet, evt. at man ikke kan ta høyde for fremtidig behov ved bygging (ved egenregi i offentlig eid selskap) Kan ikke utnytte samdriftsfordeler på grunn av omsetningskriteriet. Er ikke til hinder for å opprette selskaper sammen med andre kommuner. (ved egenregi i offentlig eid selskap) Rapporten fra Oslo Economics finner du her. Menneskeretts-krav holdt ikke for avvisning Universitetet i Oslo fikk ikke medhold i KOFA for sin avvisning av selskapet G4S i en konkurranse om vakttjenester. Stridens kjerne var dokumentasjonskravet om selskapet "indirekte gjennom [sine] forbindelser bidrar" til menneskerettighetsbrudd. Det var det israelske søsterselskapet til G4S og 3

4 forbindelsen mellom de to selskapene som lå til grunn.kofa konstaterte at de selskapsrettslige forbindelser ikke var relevante til kontraktens gjenstand eller avvisningen. Bakgrunnen for saken var at Universitetet i Oslo (UiO) hadde avvist det norske G4S (G4S Secure Solutions AS) fra deltagelse i en pågående åpen anbudskonkurranse om vakttjenester. UiO mente at selskapet ikke oppfylte et kvalifikasjonskrav som gjaldt internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Det het i klagen som KOFA behandlet, prinsipalt at avvisningen var i strid med anskaffelsesregelverket og subsidiært at UiOs kvalifikasjonskrav var ulovlig. Kvalifikasjonskravet Klagenemnda avgjorde saken på den prinsipale anførselen. Kvalifikasjonskravet som var stilt, var: "Leverandøren skal følge normer som gjelder i bransjen, ILO-konvensjoner og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner." Kravet skulle dokumenteres ved signering av en egenerklæring, der det fremgikk: «Vi er ikke kjent med at virksomheten selv eller indirekte gjennom våre forbindelser bidrar til brudd på normer i bransjen, eller bryter konvensjonene som er nevnt ovenfor [8 ulike ILO-konvensjoner] eller internasjonale menneskerettighetskonvensjoner.". KOFA skriver: - Forholdet som aktualiserte avvisningen av klager gjaldt tjenester/leveranser som det israelske datterselskapet til G4S, klagers søsterselskap, utfører på Vestbredden. Det må kunne legges til grunn at klager, som er et norsk aksjeselskap, ikke selv bryter de normene som er angitt i egenerklæringen, eller direkte bidrar til menneskerettighetsbrudd. Spørsmålet er dermed om klager "indirekte gjennom [sine] forbindelser bidrar" til slike brudd. Rekkevidden av kvalifikasjonskravet er i utgangspunktet noe uklar. Dette gjelder særlig hva som må legges i alternativet "indirekte gjennom [sine] forbindelser bidrar". Rent språklig er det nærliggende å slutte at det norske selskapet (klager), uansett hvordan man skulle vurdere det israelske selskapets opptreden, ikke indirekte bidrar til eventuell brudd siden det norske selskapet ikke er involvert i det israelske selskapets utførelse av sine kontrakter. Leverandørens egnethet Ifølge klagenemnda skal vurderingen skal knytte seg til leverandørens (her det norske selskapets) egnethet. Selv om det ikke kan utelukkes at det etter omstendighetene (både med hensyn til hvordan kvalifikasjonskravet er oppstilt og hvilke brudd som eventuelt har funnet sted) kan være grunnlag for identifikasjon, kan klagenemnda ikke se at vilkåret er oppfylt i denne sak, og: - Det kan ikke legges til grunn at det opplyste arbeidet, utført av klagers søsterselskap på Vestbredden, har direkte relevans for klagers egnethet til å oppfylle kontraktsforpliktelsene i foreliggende anskaffelse, som gjelder vakttjenester ved Universitetet i Oslo. I relasjon til kontraktsgjenstanden og det forholdet som aktuelle avvisning knytter seg til, foreligger det heller ikke andre forbindelser mellom klager og G4S Israel enn den selskapsrettslige tilknytningen. Basert på dette kan ikke klager anses for "indirekte gjennom [sine] forbindelser" å ha bidratt til brudd på internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, ifølge KOFA. KOFA-saken kan du lese her 4

5 Rekordtakter over vegvesen-kontrakter Ved utgangen av 3. kvartal i år lå den samlede verdien på kontrakter fra Statens vegvesen 200 millioner kroner høyere enn hva som ble resultatet etter alle fire kvartalene i fjor. Også tallet på kontrakter viser rekordtakter: 29 flere kontrakter tildelt ved utgangen av 3. kvartal i år sammenliknet med tilsvarende i Dette viser en analyse fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF), der det også fremgår at det gjennomsnittlige antallet tilbydere så å si er uendret. MEF har nå offentliggjort en analyse av anleggsmarkedet 3. kvartal 2013, basert på anbudsoversikten til Statens vegvesen og tall fra SSB. Neste rapport, for 4. kvartal kommer medio januar. Statens vegvesen hadde i løpet av 3. kvartal 2013 anbudsfrist for 121 kontrakter med en samlet verdi på 1,9 mrd. kr, basert på laveste anbud pr. kontrakt. Dette er 5,7 milliarder lavere enn i 2. kvartal, da det var anbudsfrist for til sammen 184 kontrakter med smått og stort. I 3. kvartal var det derimot anbudsfrist for få store kontrakter. Av de 121 kontraktene i dette kvartalet var to kontrakter knyttet til flerårige driftsoppgaver (drift av elektroniske anlegg og tunnelvask). Kontrakter og kontraktsverdi Samlet har det i 2013 (t.o.m. september) vært anbudsfrist for 449 kontrakter til en samlet verdi på om lag 17,9 milliarder kroner i regi av Statens vegvesen. Dette er 29 flere kontrakter og 1,4 milliarder kroner mer enn for samme periode Etter 3. kvartal ligger, ifølge MEF-analysen, den samlede kontraktsverdien allerede 200 millioner kroner over resultatet for hele Disse tallene inkluderer også flerårige driftskontrakter. På landsbasis var det i 3. kvartal 2013 i snitt 3,4 tilbydere pr. kontrakt i regi av Statens vegvesen. Konkurransen var sterkest i Region sør (Aust-Agder, Buskerud, Telemark, Vest-Agder og Vestfold), med fire tilbydere pr. kontrakt. Svakest var konkurransen i Region øst (Akershus, Hedmark, Oppland, Oslo og Østfold) med 2,5 tilbydere pr. kontrakt. Antall tilbydere Samlet har det i 2013 (t.o.m. september) i snitt vært 3,6 tilbydere pr. kontrakt for samtlige kontrakter i regi av Statens vegvesen. For samme periode i 2012 var det i snitt 3,7 tilbydere pr. kontrakt. Det var i 3. kvartal anbudsfrist for flest kontrakter i regi av Statens vegvesen i Region vest (Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane), med 38 kontrakter. Færrest kontrakter var det i Region nord (Nordland, Troms og Finnmark) og Region midt (Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal), begge med 16 kontrakter. Høyest samlet kontraktsverdi var det i 3. kvartal i Region vest, med 909 millioner kroner. Lavest kontraktsverdi var det i Region nord, med 179 millioner kroner. Analysen fra Maskinentreprenørenes Forbund av anleggsmarkedet 3. kvartal

6 Aktuelt i kortform om offentlige innkjøp Difi-veiledning, innovasjon og konkurranse Forslag til statsbudsjett har ført til usikkerhet om Difis ansvar på miljø- og samfunnsansvarsområdet fremover, samarbeid mellom skoler gav miljøresultat, og Statsbygg har dialog med arkitektene om valg av konkurranseform. Spørsmålet om konkurranseutsetting av norske godsterminaler på jernbanen drøftes, og markedsutviklingen når det gjelder ferger har gjort at antall tilbydere ikke lenger er så mange. EU-kommisjonen inviterer til konkurranse om innovative metoder for offentlige anskaffelser, mens FNs utviklingsprogram og Global Compact sammen har gitt ut en veiledning for å hjelpe leverandører til bærekraftige leveranser som ledd i utviklingsarbeidet. Regjeringen kutter miljøsatsing i offentlig sektor Regjeringen foreslår å avvikle bevilgningen på 10 mill. kroner til oppfølging av handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser. Difi har siden 2008 hatt dedikerte ressurser til arbeid med miljøhensyn, finansiert av Miljøverndepartementet. Bevilgningen i 2013 var 14 millioner kroner, men ble redusert til 10 millioner av forrige regjeringen i budsjettproposisjonen for I regjeringens tilleggsproposisjon til statsbudsjettet fra 8.november, avvikles resten av støtten (10 millioner NOK) til dette arbeidet. Dette medfører at Difis veiledningstilbud om miljøhensyn i anskaffelser og miljøledelse reduseres betraktelig fra og med neste år. Tilleggsproposisjonen forhandles nå av regjeringspartiene og samarbeidspartiene, og vil deretter behandles av Stortinget. Det er for tidlig å si noe konkret om hva Difis ansvar skal være på miljøområdet fremover. Her er ukas miljøeksempel: Samarbeid mellom skoler ga miljøresultat i Spania Systematisk kartlegging av seks skolers forbruk og innkjøp av papir, IKT, mat, rengjøring og avfall og vedlikehold gjorde at man med målrettede grep reduserte miljøbelastningen. En håndbok med erfaringer og etablering av et nettverk for «grønne skoler» ble resultatet av prosjektet. Les hele eksemplet her Mer om miljøvennlige offentlige innkjøp: Drøfter konkurranseform med arkitektene Den nye Statsbygg-sjefen, Harald V. Nikolaisen, ønsker å diskutere konkurranseform med arkitektene, melder Byggeindustrien og 2012 lyste Statsbygg ut til sammen 40 konkurranser rettet mot arkitektmiljøet. Ingen av dem var åpne plan- og designkonkurranser. Den fraværende bruken av konkurranseformen fikk store deler av arkitektmiljøet til å reagere. Saken har i perioder vært så betent spesielt mellom NAL og Statsbygg at den med jevne mellomrom har vært på statsrådens bord. Arkitektbedriftene har stort fokus på offentlige anskaffelser for tiden og lanserer om kort tid en egen veiledning for kommuner og fylkeskommuner. 6

7 Konkurranseutsetting av godsterminaler? Det pågår en prosess om at Jernbaneverket skal overta driftsansvaret for statlige godsterminaler, opplyste daværende samferdselsminister Marit Arnstad i et svar på et spørsmål fra Bård Hoksrud (Fr.p.), som da var stortingsrepresentant. Bakgrunnen er et ønske fra Statens Jernbanetilsyn og flere transportselskaper på det norske jernbanenettet. Den daglige driften kan, når ansvaret er overført, enten utføres i egen regi av Jernbaneverket eller konkurranseutsettes. Spørsmålet om de statlige godsterminalene skal drives i egen regi eller konkurranseutsettes, reguleres ikke av anskaffelsesregelverket, men er en vurdering om hva som totalt sett vil være mest hensiktsmessig, fremgår det av statsrådens svar. Få tilbydere til fergekontrakter Det har vært en konsentrasjon i det norske fergemarkedet i de seneste årene. Markedet består av tre store, et mellomstort og noen små rederier. De tre største rederiene dekker om lag 90 pst. av markedet, heter det i Samferdselsdepartementets forslag til budsjett for Foreløpig har interessen fra utenlandske fergeselskap vært liten. Ved flere kunngjøringer er det bare kommet tilbud fra to leverandører. I konkurransegrunnlagene forsøker Statens vegvesen å legge til rette for økt konkurranse gjennom å sikre en balansert risikofordeling mellom tilbyder og oppdragsgiver i fergekontraktene. EU-konkurranse om innovasjon EU-kommisjonens enhet som arbeider med næringslivsspørsmål (DG Enterprise) lanserer en konkurranse i innovative offentlige anskaffelser, «Public Procurement of Innovation Award 2014». Siktemålet er på denne måten å identifisere nyskapende metoder innenfor offentlige anskaffelser anskaffelser av innovative, mer effektive og formålstjenlige varer og tjenester, heter det. Konkurranser er åpen for offentlige myndigheter på alle nivåer. Fristen for å melde seg på i konkurransen er 31. mars neste år, og vinneren offentliggjøres i mai samme år. Nærmere om innovasjonskonkurransen finner du her Bærekraft-veiledning for leverandører FNs utviklingsprogram (UNDP = United Nations Development Programme) har i samarbeid med FNs Global Compact utviklet en veiledning for leverandører med sikte på å sikre bærekraft i anskaffelsene. Gjennom webbasert materiale, intensiv opplæring og veiledning i regi av partene, ønsker man å sikre at kjøpene som UNDP gjør, er bærekraftige. Den ønskede kombinasjonen er redusert negativ miljøpåvirkning kombinert med økt positiv sosial virkning. En bærekraftig utvikling spiller en utvidet rolle i det globale utviklingsarbeidet, heter det. Veiledningen finner du her Oppskrift på grønne innkjøp for småsamfunn Nå foreligger en brosjyre fullspekket med konkrete, enkle og praktiske råd om hvordan små lokalsamfunn skal kunne legge opp til og gjennomføre grønne 7

8 innkjøp. Det er Nordisk ministerråd som står bak publikasjonen. Ledelsesforankring, ressurser, opplæring og samarbeid med leverandører under mottoet «det enkleste er det beste» står sentralt. Publikasjonen «Gröna offentlige innkjøp i lokalsamfunn» er et resultat av prosjektet «Iverksettelse av grønne offentlige innkjøp i nordiske lokalsamfunn» i regi av Nordisk ministerråd. Målgruppen er ledere og innkjøpere i mindre virksomheter i lokalsamfunn som her får gode råd om hvordan man på en enkel måte kan iverksette grønne offentlige innkjøp, heter det. Det er to viktige forutsetninger for å lykkes det ene er å sikre engasjement for og forpliktelse til grønne innkjøp, spesielt fra toppledelsen. Dernest må det settes av nødvendige ressurser. Og nb: Ledelsens oppfølging av de nye offentlige grønne innkjøpene har stor betydning, dels for å motivere innkjøperne, dels for å utvikle innkjøpsprosessene. Enkel innkjøpspolitikk En enkel politikk for grønne innkjøp trengs, men det er ikke nødvendig å lage en helt ny innkjøpspolitikk. Hent inspirasjon fra nasjonale nettsider og fra hva nabokommuner eventuelt har gjort. I politikken som utvikles, nedfelles så hva som er relevant og passende for virksomheten. Opplæring av innkjøpere, brukere og leverandører er viktig, og det må settes av ressurser til slikt, blir det poengtert i brosjyren. En handlingsplan utarbeides, og den revideres regelmessig. Når det gjelder opplæring av leverandører anbefales det at det offentlige tar initiativ til det. Veiledning Det er behov for veiledning. Slike fins, og her er det informasjon om prioriterte miljøindikatorer for forskjellige produkter og hvordan spesifikke miljømerkingskriterier eller miljøstyringssystemer kan brukes som minimumskrav. Blant annet har Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) laget en rekke veiledninger for offentlige innkjøp, fremheves det i brosjyren. Veiledningene man lager, bør være enkle, korte og lette å forstå. Når det gjelder å begynne å stille miljøkrav, anbefales det å begynne i det små. Bruk sjekklister, heter det, og begynn f.eks. med kjemikalier, energi, CO2 eller avfall. Samarbeidet med leverandører og ander offentlige innkjøpere bør være åpent og rettferdig uten noen form for diskriminering. Den som er ansvarlig for innkjøp har også ansvaret for grønne innkjøp. - Vær oppmerksom på at det i mindre samfunn ofte er flere små leverandører som selger mange varemerker. Små leverandører har ofte ikke ressurser til å sette seg inn i produsentenes miljøarbeid for samtlige varemerker. Støtt derfor leverandørene i deres arbeid med å få fram korrekt informasjon, og husk at dette kan ta tid, lyder en oppfordring i brosjyren. Du finner brosjyren her. 8

9 Miljøomsyn bak samordningskamp i Sverige Med Kommune-Sverige i brodden har det reist seg ein kraftig protest mot at all støtte til offentlege innkjøpsverksemd skal samlast hos Konkurrensverket. Det kjem fram i ein avisartikkel, der fire organisasjonar ber regjeringa i grannelandet vårt om å tenkje seg om og ikkje la samordninga vere hos Konkurrensverket. Dei vil i staden ha oppretta ei ny verksemd eller la samordninga vere hos Kammarkollegiet. Ikkje minst omsyn til miljø og sosiale krav ligg bak protesten, i tillegg til at dei fire ikkje trur det er lurt å leggje tilsyn og den samordna innkjøpseininga under det same taket. Regjeringa i Sverige har varsla at dei ønskjer å samle alt arbeid med støtte og hjelp i samband med offentlege innkjøp under ein hatt. I dag er det fleire verksemder som har delansvar: Upphandlingsstödet i Kammarkollegiet, Vinnova (innovasjon), Miljöstyrningsrådet (klima, miljø, sosialt ansvarlege innkjøp) og Konkurrensverket (regeletterleving). I den store utgreiinga om tilhøve som gjeld offentlege innkjøp utanom det reint juridiske, Upphandlingsutredningen, vert det teke til orde for at all hjelp og støtte burde samlast i ei ny verksemd. Regjeringa gjer i staden framlegg om å velje Konkurrensverket. Korkje Sveriges Kommuner och Landsting (KS i Sverige), leiaren i Upphandlingsutredningen, Lantbrukarnas Riksförbund eller Naturskyddsföreningen likar framlegget til regjeringa. I ein artikkel i pressa i Sverige går desse organisasjonane saman om å be regjeringa tenkje nytt. Dei trur ikkje Konkurrensverket kan leve opp til det ansvaret det er å vere ei effektiv støtteverksemd med bra rådgjeving og et aktivt kriteriearbeid når det gjeld miljø- og sosiale krav, heiter det i artikkelen. Kammarkollegiet eller ei ny verksemd Det beste er å lage ei ny verksemd eller å la Kammarkollegiet ta hand om ansvaret, meiner dei fire. Samstundes minner dei om at dei fire tidlegare har kravt at Miljöstyrningsrådet skal halde fram, men no trur dei at den kompetansen dette rådet representerer, godt kan samlast hos Kammarkollegiet. I artikkelen skriv dei fire at dei trur at dei som kjøper inn, ikkje kjem til å ta kontakt med Konkurrensverket i spørsmål som gjeld grensetilfelle. Det kjem av at Konkurrensverket har som oppgåve å føre tilsyn med at reglane vert etterlevde, og det går ikkje i hop med å vere eigna som rådgjevar og hjelpar, slik dei fire ser det. Konkurrensverket held dessutan på med rettsprosessar mot kommunar, landsting (fylkeskommunar) og statlege oppdragsgjevarar. Utveklast, ikkje avveklast Tevling i marknaden er viktig for gode innkjøp, held dei fire fram, men det er òg andre omsyn som er naudsynte. Dersom Konkurrensverket tek over, er det stor risiko for at kompetansen hos Miljöstyrningsrådet vet borte, samstundes som dei offentlege innkjøparane får eit dårlegare grunnlag for å stille miljøkrav. Det vil vere svært ulukkeleg om miljø og berekraft i innkjøpsprosessen vert tona ned, heiter det i artikkelen. Det offentlege innkjøpsverksemda må utviklast, ikkje avviklast. Dei fire meiner óg at den rolla som Konkurrensverket har med å føre tilsyn, vert svekt dersom all rettleiings- og støtteverksemd hamnar der. I andre saker har regjeringa valt å skilje støtte- og tilsynsverksemda, og dei fire spør kvifor dei ikkje gjer det no. Dei trur at stoda slik ho nå ser ut, fører med seg problem som innan nokre år hamnar i ei ny 9

10 utgreiing. Dette er bortkasta tid, pengar og det skapar tvil om kva som er rett hos dei oppdragsgjevarane som ønskjer å gjere gode innkjøp for innbyggjarane. Drygt 65 framlegg til meir effektiv bygging Ein rapport i Skottland som ligg føre, fremjar godt og vel 65 framlegg for ein meir effektiv offentleg gjennomføring av bygg- og anleggsprosjekt. Det er òg sett tidsfristar for når ei rekkje av framlegga bør vere på plass. Samspel mellom offentlege oppdragsgjevarar og aktørane i næringa er ein nøkkel, likeeins utforming av byggeprosjekta og livslaupskostnader. Framfor alt trengst tydelegare styring og leiing. Tomannsgruppa som har laga rapporten Review of Procurement in Construction, fekk mandatet sitt frå den skotske regjeringa i oktober Dei har teke for seg heile byggjeprosessen frå byrjinga til levetida til bygget er over, og dei har òg sett på eigedomsstyringa så lengje ho har med det opphavlege bygget å gjere. Eit hovudpunkt mellom dei drygt 65 framlegga er at det trengst ei tydelegare styring av prosjekta for å vere trygg på at planlegginga er god og basert på ei tilnærming der utforming og livslaupskostnader er grunnlaget. Det er, heiter det i rapporten, ein openberr vinst å hente dersom oppdragsgjevarar samarbeider og delar «beste praksis», særskilt gjeld det hos dei lokale styresmaktene og dei som har ansvar for sosiale byggjeprosjekt. Sjefsrådgjevar for bygging Dei som står bak utgreiinga ønskjer seg ein sjefsrådgjevar for bygging med direkte tilgjenge til statsrådane. Rådgjevaren skal sjå til at reformprogram vert gjennomførde, arbeide saman med byggjenæringa, og vere ei bindelenkje mellom det offentlege og næringa. Like eins trengst det ein mekanisme som kan bringe saman dei største oppdragsgjevarane i det offentlege innanfor bygg og anlegg og næringa leia av rådgjevaren som det er gjort framlegg om. I rapporten vert det elles melom anna teke til orde for at alle planlagde oppgåver hos kvar offentlege oppdragsgjevar vert offentleggjorde ein gong i året. Frå byrjinga av eit prosjekt til kontraktstildelinga bør det heile tida vere stor merksemd retta mot utforming og livslaupskostander, heiter det, og bruken av rammeavtalar kan på ein betre måte enn no, fremje langtrekkjande samspel mellom aktørane. Dette må ikkje hindre små og mellomstore verksemder i å få vere med i tevlingane. Standardar Det er ein føremon med minst mogeleg endringar i bruken av standardkontraktar, skriv tomannsgruppa i rapporten. Det same gjeld standard krav i samband med førehandskvalifikasjon, som bør nyttast på ein høveleg måte. Der det er slik kvalifisering, bør desse standardkrava verte tvungne å nytte. Dessutan gjer dei framlegg om å etablere eit slags minstekrav til dugleik og røynsle i bygg- og anleggskontraheringar, og ein strategi for å vere viss på at trongen til eit slikt krav vert nådd. 10

11 Ved å utforme eit bygg med sikte på miljø og berekraft, kan livslaupskostnadene verte reduserte, heiter det i rapporten. Det er eit ønskje frå forfattarane av rapporten at heile bygg- og anleggssektoren i Skottland gjekk saman om å fremje utformingsplanlegging, innovasjon og teknologisk endring å ta i bruk moderne byggjemetodar. Det er ikkje lett å rekne kor mykje som kan sparast ved å gjennomføre alle framlegga, men det går fram at det ikkje er utenkjeleg at Skottland etter kvart kan spare godt over ein milliard kroner i året på dette. Rapporten Review of Procurement in Construction finn du her. 11