Intern korrespondanse

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for helse og omsorg Intern korrespondanse Saksnr.: Saksbehandler: EILA Emnekode: ESARK-211 Til: Fra: Barnehage og skole - felles v/ Lina Gaski Byrådsavdeling helse og omsorg Dato: 24. februar 2016 Høringsuttalelse Skolebruksplan Byrådsavdeling barnehage, skole og idrett har sendt Skolebruksplan ut på høring med høringsfrist 26. februar Her oversendes høringsuttalelse fra Byrådsavdeling helse og omsorg. I høringsuttalelsen fra Byrådsavdeling helse og omsorg gjøres først en generell vurdering ut ifra et helseperspektiv, altså om Skolebruksplanen støtter opp under aktuelle bestemmelser, planer og formål som gjelder skolens påvirkning på elevenes helse. Deretter struktureres høringsuttalelsen med utgangspunkt i aktuelle kapitler i høringsutkastet til Skolebruksplanen. Helsefremmende skoler Skolebruksplanen inngår som en viktig del av plangrunnlaget for Bergen kommunes virksomhet. Den overordnede målsettingen med skolebruksplanen er at den skal støtte opp under visjonen for bergensskolen: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole». I høringsutkastet står det: Gjennom planlegging av skolenes utforming og utbedring av byggenes tilstand skal en sikre et godt fysisk og psykososialt miljø for alle elever og ansatte i bergensskolen. Skolebruksplanen skal bidra til å styrke grunnskolene som positive arenaer og treffpunkt for og i nærmiljø. Byrådsavdeling helse og omsorg ser det som positivt at det i utkast til Skolebruksplanen fokuseres på skolens rolle i et levekårs- og et byutviklingsperspektiv, men ønsker at det helsefremmende aspektet fremheves med tanke på skolebygg, utearealer, beliggenhet og tilkomst. Slik byrådsavdelingen ser det skal skolene og Skolebruksplanen legge til rette for best mulig læring for alle uansett funksjonsevne, helsefremming generelt, tilgjengelighet for

2 alle uansett funksjonsnivå, samarbeid med andre instanser og sambruk med andre (nabolagsaktiviteter). Lov om folkehelsearbeid (2011) og Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager (2003) sier blant annet at skolene skal fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Det er ønskelig at begrepene fra ovennevnte lov og forskrift tas med i Skolebruksplanen for å sikre forankring og et mer helhetlig folkehelseperspektiv. Folkehelseplan for Bergen kommune skal gi sentrale føringer for alle kommunale virksomheter og er sektorovergripende. I planen påpekes det at mye av det som virker inn på folkehelsen skjer utenfor helsesektoren. Planen er derfor innrettet mot gode bo- og nærmiljø, en god og trygg oppvekst, helsefremmende levevaner, en aktiv, sunn og trygg aldring og et bærekraftig miljø. Folkehelseplanen retter særlig oppmerksomheten mot barn, unge og eldre, i tillegg fremheves viktigheten av å arbeide med utjevning av lokale sosiale helseforskjeller. For barn og unge er barnehage og skole viktige arenaer for helsefremmende arbeid. Kommunens Folkehelseplan peker på flere tiltak som gjelder skolene, blant annet: Styrke barnehagene og skolene sin rolle som sosialt utjevnende folkehelseaktører gjennom å legge til rette for utvikling av høykvalitets-barnehager og helsefremmende skoler. Gjøre (barnehager og) skoler tilgjengelige for nabolagsaktiviteter. Legge til rette for fysisk aktivitet, gode måltider og et sunt mat- og drikketilbud i skolen. Prioritere bedre innemiljø og arbeidsforhold. Sørge for trygge skoleveier og stimulere til at barn går/sykler til og fra skolen. Bidra til at flere fullfører videregående skole, gjennom tidlig intervensjon og bedre samkjørte tjenester gjennom hele utdanningsløpet. Byrådsavdeling helse og omsorg vurderer det som positivt at det i Skolebruksplanen tenkes at skolens arealer kan brukes til nabolagsaktiviteter og lignende, og at temaet fysisk aktivitet og måltider er med. Samtidig er det ønskelig at alle ovennevnte tiltakspunkt fra Folkehelseplanen tas med i Skolebruksplanen som lokale overordnede føringer, både for utforming av skolebyggene og utearealene og for selve driften av skolen. 2 av 11

3 Kap. 2 Læring og rom Fysisk læringsmiljø Elevene har rett til et fysisk læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring- jamfør Opplæringslovens kap. 9a. I tillegg har skoleeier plikt i henhold til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven til å sikre at innvendige og utvendige arealer er tilgjengelige for alle elevene uansett funksjonsevne. Ved skoleanleggene vil det fysiske miljøet omfatte både inneog utearealer. I høringsutkastet beskrives funksjoner og arealrammer for nye eller totalrehabiliterte skolebygg, omtalt som areal- og funksjonsprogram. Den største folkehelseutfordringen i Norge er de sosiale helseforskjellene, dvs. helseforskjeller knyttet først og fremst til utdanningsnivå og inntekt. Skolens viktigste formål er undervisning og læring. Den helsefremmende effekten av skolene er antagelig viktigst om de lykkes med å bidra til at alle har god nytte av undervisningen og senere fullfører videregående skole. På denne måten kan skolene bidra både til å utjevne sosiale helseforskjeller og å forebygge sykdom, spesielt psykisk sykdom. Skolebruksplanen bør derfor ha med vurderinger av at utforming av skolebyggene skal bidra til læring for alle, også for elever med læringsproblemer. Det er i forslaget til planen beskrevet hvordan en tenker de ulike arealene i en skole skal deles inn i for eksempel hjemmeområde med generelt læringsareal, elevgarderober toaletter og SFO-baser samt hvilke funksjoner det generelle læringsarealet skal ha. I høringsutkastet (s. 39) kan det se ut som at en tenker å ha skoler uten egen gymsal, eller tilgang på sådan. Med stadig større helseproblem knyttet til overvekt hos barn og unge er det viktig å ha godt tilrettelagt gymsal med garderober, eller tilgang på sådan, for alle skoler. Et stort samlingsrom, som er foreslått i planen, vil etter Byrådsavdeling helse og omsorgs mening ikke kunne fungere som erstatning for en gymsal. Skoler med gode og store gymsaler (flerbrukshaller) kan benyttes av frivillige organisasjoner på kveld- og ettermiddagstid, og dette må planlegges ekstra nøye i områder med forventet befolkningsvekst på barnesiden. I de senere år har Etat for helsetjenester hatt et sterkt fokus på manglende/lite dagslys i skolen. Det viser seg at ved bygging av mer kompakte skolebygg er fasaden som følge av energieffektivisering blitt mindre og mindre tilgjengelig for å gi dagslys inn i klasserommet/grupperommet. I tillegg endrer formen på klasserommene seg slik at det i større grad er kortsiden som vender ut mot fasaden og ikke langsiden slik det tidligere var. Grupperom er også i stor grad rom uten direkte dagslys og utsyn. Byrådsavdeling helse og omsorg savner fokus på etablering av skolebygg med god tilgang på dagslys i klasserom og grupperom, og mener dette burde være omtalt i planen. Fleksible arealer Det heter i Skolebruksplanen at Bergen kommune bygger skoler med fleksible arealer som skal legge til rette for tilpasset opplæring, elevaktiv pedagogikk og gode undervisningsbeslutninger. Med bakgrunn i forskning anbefales det at det utformes arealer 3 av 11

4 som gir mulighet til bruk av varierte gruppestørrelser, læringsstrategier og arbeidsmetoder. Skolearealet skal være fleksibelt i den forstand at fremtidige endringer og utvikling av pedagogisk praksis kan fanges opp av bygget. Ved planlegging og bruk av fleksible arealer er det viktig at krav om universell utforming tas hensyn til. Tilgjengelighet og utforming for elever med særlige behov må ivaretas spesielt, slik at en sikrer et godt læringsmiljø for alle elever. Kap. 3 Skoleanleggenes tilstand og kommunens svømmeanlegg Terapibassengtilbud Kommunen har pr. november 2015 drift ved totalt 19 svømmebasseng, inkludert ADO arena som stod ferdig i Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap ved Etat for bygg og eiendom har driftsansvar for 14 skolebasseng som primært benyttes til svømmeopplæring av elever, organisert idrett og til lokale aktiviteter i regi av skoler og frivillige i nærmiljø. Pilotprosjektet «Svøm Bergen» (svømmeopplæring for elever på trinn) er prioritert ved ADO arena. Idrettservice som inngår i Byrådsavdeling for barnehage, skole og idrett har driftsansvar for tre bydelsbasseng, (Åstveit, Slåtthaug og Stemmemyren), og to mindre opplærings- og terapibasseng (Landåshallen og Vestlandsheimen). Kommunen har overtatt Lærerhøyskolen og skal i løpet av 2016 overta Hunstad skole, begge disse skolene har basseng. Tilstandsrapporter i 2013 viste at flere av ovennevnte basseng er i en slik tilstand at det vil kreve større rehabiliteringstiltak for å sette bassengene i forskriftsmessig stand. Med utgangspunkt i at ADO arena har gitt en stor kapasitetsøkning og at det foreligger et stort rehabiliteringsbehov for svømmebassengene, er det gjennomført en vurdering og gjennomgang av eksisterende skolebassenginfrastruktur. Det anbefales i utkastet til Skolebruksplanen at kommunen avvikler seks svømmebasseng med omfattende rehabiliteringsbehov. Videre er utgangspunktet å beholde de største bassengene (25 meter), og at det skal være minimum et basseng i hver bydel. Bydelsbassengene skal i større grad være en arena for svømmeidretten til trening og alternative opplærings- og aktivitetstilbud. Det forslås videre at terapibassengtilbudet ved Vestlandsheimen og Landåshallen skal flyttes til Lærerhøgskolen og/eller Hunstad skole. Ett annet alternativ er å inngå et samarbeid med Energisenter for barn og unge ved Haukeland sykehus som er planlagt åpnet i løpet av I Skolebruksplanen vurderes det at foreslått bassengstruktur vil ivareta alle brukere og gi økt kvalitet i tilbudet, på tross av at enkelte aktivitetstilbud må flyttes til nye lokasjoner. 4 av 11

5 Det er positivt at det er utarbeidet en tilstandsrapport om svømmeanleggene i kommunen, og at dårlige anlegg vurderes avviklet. Byrådsavdeling helse og omsorg vil særlig kommentere tilgang til og bruk av basseng med oppvarmet vann (terapibasseng) da dette har betydning for en rekke personer som får tilbud fra helse- og omsorgstjenestene, deriblant barn og ungdommer med funksjonsnedsettelser som er elever i grunnskolen. Trening i terapibasseng i regi av kommunale tjenester innen Byrådsavdeling helse og omsorg gis i dag hovedsakelig ved gamle Vestlandsheimen. Driften av terapibassenget administreres av Byrådsavdeling barnehage, skole og idrett v/ Idrettsservice, og finansieres av Byrådsavdeling helse og omsorg med kroner 2 mill. årlig. Kapasiteten ved terapibassenget er pr. februar 2016 fullt utnyttet. Jamfør driftsavtalen mellom Byrådsavdeling barnehage, skole og idrett og Byrådsavdeling helse og omsorg har personer med utviklingshemming førsteprioritet ved tildeling av bassengtid. I tillegg er det barn og unge med funksjonsnedsettelser samt noen andre brukergrupper som benytter bassenget ukentlig. Terapibassenget ved Vestlandsheimen har drifts- og vedlikeholdsmessige utfordringer men Byrådsavdeling helse og omsorg har likevel forlenget avtalen ut Byrådsavdelingen har høsten 2015 innhentet informasjon om alternative terapibasseng innen kommunens grenser (ADO arena, Betanien rehabilitering og sykehjem og Haukeland Universitetssykehus). Disse bassengfasilitetene, for eksempel ADO arena, kan være funksjonelt for små grupper av brukere med høyere funksjonsnivå, under forutsetting av tilrettelegging og mulighet for alenetid. For brukere med stort hjelpebehov og plasskrevende hjelpemidler er det ingen av terapibassengene som har garderobeforhold som gir mulighet for å ha små grupper med brukere samtidig. Konsekvensen av en avvikling av terapibassengtilbudet ved gamle Vestlandsheimen er at det ikke er mulig å opprettholde dagens kapasitet og omfang av terapibassengtilbud for denne målgruppen. En annen problemstilling er at dagens organisering, kapasitet og tilgjengelighet av terapibasseng medfører ulikhet i tilbud som gis til personer innen samme målgruppe, men som bor i ulike bydeler. Dette kan forstås på bakgrunn av at geografisk nærhet til terapibassenget kan ha stor praktisk betydning for å kunne nyttiggjøre seg et slikt tilbud i en travel arbeidshverdag (transport, kjøretid, tidsbruk for følgepersoner fra barnehage/skole). En annen faktor er at det ikke er tilstrekkelig ledig kapasitet og/eller tilgjengelige terapibasseng i kommunen sammenlignet med behov. Byrådsavdeling helse og omsorg har som mål innenfor de gjeldende økonomiske rammer at kommunens terapibassengtilbud videreføres for prioriterte brukere. Mange barn og ungdommer med større funksjonsnedsettelser har stort utbytte av trening i terapibasseng, og har ingen andre trenings- eller terapiformer som gir mulighet for å bevege seg eller strekke ut leddene. Samtidig bør det vurderes på faglig grunnlag hvilke brukere som kan ha like godt utbytte av tilbudet i ordinære svømmeanlegg, for eksempel ADO arena. Byrådsavdeling helse og omsorg fremmer behov for økt terapibassengkapasitet for prioriterte brukere med helserelaterte behov og funksjonsnedsettelse. I tillegg til ett svømmebasseng i 5 av 11

6 hver bydel, må det vurderes hvilke basseng som fortsatt kan ha funksjon som terapibasseng. Det bør vurderes hvordan dette kan passe inn i den nye planlagte bassengstrukturen, og hvor slike basseng bør ligge. Dersom det ikke allerede foreligger bør byrådsavdelingene i samarbeid utarbeide prioriteringskriterier for hvem som bør få tilbud om kommunalt terapibassengtilbud, på bakgrunn av tilgjengelig kunnskapsbasert praksis og tilgjengelig bassengkapasitet. Et forslag kan være sambruk av terapibassenget ved ADO arena på dagtid for de brukerne som kan nyttiggjøre seg fasilitetene der. Alternative muligheter er som nevnt i høringsutkastet å inngå samarbeid med Energisenter for barn og unge, eventuelt å vurdere mulighet for sambruk av basseng ved Hunstad og Lærerhøgskolen dersom bassengfasilitetene der er hensiktsmessig ut ifra brukernes behov. Vedlikeholdsplan I Skolebruksplanen omtales Etat for bygg og eiendom sitt mål om å ha en rullerende fireårig vedlikeholdsplan som gjenspeiler byggenes tilstand og brukernes behov. Det vises i den anledning til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. ( 13) som legger til grunn at det ved god praksis skal være en vedtatt plan for vedlikehold for hver skolebygning. Bergen kommune har over en lengre periode arbeidet med å pusse opp skoler, renovert skoler og bygget nye skoler uten at det har blitt lagt fram en vedlikeholdsplan som beskrevet. Byrådsavdeling helse og omsorg ber om at arbeidet med å sikre at hver skolebygning har en vedtatt vedlikeholdsplan intensiveres. Kap. 5 Sambruk og ulike tjenestetilbud Uteareal I høringsutkastet heter det at Skolenes uteområde er en viktig del av det fysiske læringsmiljøet og Utearealene må utformes og tilrettelegges slik at de fremmer helse, trygghet og trivsel for elevene. Det fremheves videre fire prinsipper angående utvikling av gode og helhetlige utearealer: Tilgjengelighet, sikkerhet og fysiske utfordringer. Uteområdene skal være en viktig del av læringsmiljøet. Læring og utfoldelse på ulike alderstrinn. Utearealene skal utformes med tanke på vedlikehold. Byrådsavdeling helse og omsorg ser på omtalen av utemiljøet i som positivt. Å drive med fysisk aktivitet er for mange en arena for glede, mestring, trivsel og sosialt samvær og er med 6 av 11

7 andre ord en helsefremmende aktivitet. Godt tilrettelagte uteområder blir en stadig viktigere faktor for en god skole der skolen er en del av det helsefremmende arbeidet i kommunen. Utearealene må ha tilstrekkelig størrelse og ha hensiktsmessig utforming for å fungere som gode møteplasser, trygghet og fysisk aktivitet, i tillegg til rene undervisningsaktiviteter. Det bør arbeides mot å fastsette normer for arealstørrelse også når det gjelder uteområder. For elever med funksjonsnedsettelse av ulik art (bevegelse, syn, hørsel, utviklingsforstyrrelse med mer) kan deltakelse i lek og samhandling med andre barn være særlig utfordrende. Et universelt utformet miljø vil for mange være avgjørende for om de har mulighet til aktivitet og deltakelse. Det vises her til at skoleeier har plikt i henhold til Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven å sikre at alle innvendige og utvendige arealer er tilgjengelig for alle mennesker uansett funksjonsevne. Det understrekes at lekeapparater og annet tilgjengelig utstyr på uteområder må tilpasses ulikt funksjonsnivå hos elevene og ikke bare ulike alderstrinn. Det vurderes som positivt at det er etablert ny kommunal organisering av drift av utearealene, da dette sannsynligvis vil føre til bedre kvalitet på lekeapparater og tilgang på sådanne. I tillegg vil vi trekke fram betydningen av at det, i motsetning til tidligere, ved nye byggeprosjekt og rehabiliteringsprosjekt utarbeides helhetlige utearealplaner som en del av byggeprosjektet. Plan- og bygningsloven pålegger kommuner og fylkeskommuner blant annet å fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet ( 3-1 bokstav f). Et mål med kriminalitetsforebyggende og trygghetsskapende planlegging av skoler er å hindre mulighetene for mobbing og vold mellom elever. Det er utarbeidet en veileder 1 som gir råd om hvordan kriminalitetsforebyggende hensyn kan ivaretas i planarbeidet, og med forslag til tiltak som kan gjøres i forbindelse med fysisk utforming og arealplanlegging. For eksempel kan utformingen av skolebygninger og leskur og plassering og utforming av lekearealer og -utstyr bidra til å lette oversikten og begrense mulighetene for mobbing. Jamfør Plan- og bygningsloven 3-3 har Bystyret i Bergen har utpekt en representant for barn og unge som skal delta under utarbeidelsen av planer for å se til at deres interesser blir sikret i plan- og byggesaksbehandlingen. På bakgrunn av ovennevnte foreslår Byrådsavdeling helse og omsorg å tilføye ett nytt prinsipp i Skolebruksplanen angående utvikling av gode og helhetlige utearealer (kap. 5 s. 217): Utearealene skal utformes med tanke på å forebygge mobbing og vold mellom elever. 1 «Tryggere nærmiljøer. En håndbok om kriminalitetsforebygging og fysiske omgivelser» (2012), Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) 7 av 11

8 Skolehelsetjenestens arealbehov og sambruk av lokaler Alle grunnskoler og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven eller er godkjent av privatskoleloven, skal ha tilgang på skolehelsetjeneste. Skolehelsetjenesten disponerer areal på skolene. Det er ulikt hvor mye areal de disponerer på den enkelte skole, hvor mye arealene er i bruk og i hvor stor grad det er sambruk av arealene med skolens ordinære drift 2. I forrige skolebruksplan Bærekraftig skolestruktur i Bergen kap. 6 beskrives målsettingen å være at alle kommunens skoler skal ha lokaler til skolehelsetjenesten som fungerer tilfredsstillende. Det ble lagt til grunn en arealnorm for skolehelsetjenesten på 30 kvm. Skolehelsetjenestens rom må ligge samlet og bestå av venterom, toalett og kontorer til helsesøster og lege. Funksjonen skal ligge nær administrasjonen, men avskjermet. Helsetjenesten skal ha plass til bord, stoler og låsbare skap samt vask/liten laboratoriebenk, plass til synstester og en behandlingsbenk. Kontorene må ha dagslys og god isolasjon. Det ble også vedtatt at arealene til skolehelsetjenesten bør brukes i sambruk med skolen- avhengig av helsepersonalets tilstedeværelse. Sambruk forutsetter at det legges til rette for oppbevaring av fortrolig materiale. Det heter i høringsutkastet til Skolebruksplanen: Byrådsavdeling for helse og omsorg har spilt inn at skolehelsetjenesten ønsker større areal. Ut fra at bruttoarealrammen ikke skal økes, finner en ikke rom for å øke arealet til denne tjenesten. Skolehelsetjenesten er en del av kommunens lovpålagte forebyggende helsetjeneste til barn og unge, og er i Bergen kommune organisert i Etat for barn og familie. Styrking av helsefremmende og forebyggende helse- og omsorgstjenester til barn og unge er ifølge Primærhelsemeldingen 3 et prioritert nasjonalt satsningsområde. Det fremheves i meldingen at de viktigste tjenestetilbudene rettet mot denne gruppen er helsefremmende og forebyggende tjenester og tidlig innsats som ytes gjennom helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og tilpasse innhold og arbeidsformer til dagens utfordringer. I tråd med dette vil Byrådet styrke den tverrfaglige kompetansen i helsestasjons- og skolehelsestasjonstjenesten, og styrke det forebyggende arbeidet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten med sikte på å redusere behovet for barnevernstjenester og øvrige helsetjenester 4. Byrådet vil i 2016 legge fram tre planer for barn og unge samtidig som er utarbeidet ved Byrådsavdeling helse og omsorg: «Plan for helsestasjon- og skolehelsetjeneste », «Plan for barnevern » og «Plan for psykisk helse helsearbeid for barn og unge ». Disse planene skal gi føringer og presentere tiltak og strategier som skal 2 Sambruk av areal til skolehelsetjenesten, BKsak Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet 4 Budsjett 2016/ Økonomiplan , Bergen kommune 8 av 11

9 bidra til mer helhetlig, koordinert og tverrfaglig innsats for barn og familier inkludert helsefremmende og forebyggende arbeid. Skolehelsetjenesten jobber både grupperettet og individrettet, og begge arbeidsformene krever hensiktsmessige lokaler for å kunne jobbe effektivt. Byrådsavdeling helse og omsorg fremmer behov for større areal til skolehelsetjenesten enn det som framkommer av arealnormen i forrige Skolebruksplan samt aktuelle høringsutkast til Skolebruksplan. Nærmere bestemt vurderes arealbehovet å være totalt 75 kvm. (inkludert møterom som er felles med skolen), derav et areal på 45 kvm. som primært brukes av skolehelsetjenesten men også sambruk med annet personell. Arealbehovet spesifiseres slik: - Kontor for lege (12-15 kvm.). Mulighet for sambruk med psykolog eller andre som utfører tjenester i skolehelsetjenesten samt ansatte ved skolen ved ledig kapasitet - Kontor for helsesøster (20 kvm.). Gir mulighet for undervisning av små grupper og samtaler med elev og foresatte. - Venterom som er skjermet for innsyn. - Møterom (25-30 kvm.). Plass til deltakere og lokalisert i nærheten av skolehelsetjenesten og administrasjonen på skolen. Beregnet for sambruk mellom skolehelsetjenesten og skolen. Med bakgrunn i kommunens økte satsning på skolehelsetjenesten i årene framover er det behov for større plass til helsepersonell på skolene. Byrådsavdeling helse og omsorg ber derfor om en ny vurdering av arealbehovet for skolehelsetjenesten. Det vises i denne forbindelse til vedtak i AMU-Byrådsavdeling helse og omsorg angående lokaler til skolehelsetjenesten nødvendig areal og utrustning av skolehelsetjenestens lokaler (BkSak ). I tillegg Program for likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen som sier følgende om lokaler til skolehelsetjenesten (flertallsmerknad) 5 : «Bergen bystyre viser til sak Modernisering av Bergenskolene (sak 299/06) der behovet for et investeringsløft for skolehelsetjenestens lokaler ble omtalt. I følge undersøkelser hadde 1 av 3 skoler ikke tilfredsstillende lokaler til skolehelsetjenesten. Bergen bystyre ser tjenestens viktige rolle i helhetsbilde i oppvekstfeltet. Det er viktig å sikre nødvendig investeringsmidler til lokaler, og at det gjennomføres en ny behovsregistrering». Det minnes om at det ved nybygg og rehabilitering av skoler skal gå en skriftlig henvendelse til Etat for barn og familie om oppnevning av medlem i brukergruppen ved den lokale skole. Byrådsavdeling helse og omsorg støtter forslaget om økt sambruk av lokalene som benyttes av skolehelsetjenesten og ser med dette et potensiale for å styrke det tverrfaglige samarbeidet rundt elever med behov for særlig tilrettelegging og oppfølging. Betydningen av tverrfaglig samarbeid underbygges av Primærhelsemeldingen som anbefaler en dreining mot 5 Program for likeverdig tilbud i skolehelsetjenesten i grunnskolen, Bystyresak 72/09. 9 av 11

10 teamorganisering av de kommunale helse- og omsorgstjenestene en modell som kan være til inspirasjon også i skolehelsetjenesten. Et første skritt for å gjøre skolehelsetjenesten mer tverrfaglig og helhetlig kan nettopp være økt grad av sambruk og samlokalisering av tjenester og personell. For eksempel kan psykolog, ergoterapeut og fysioterapeut ha faste dager i lokalene til skolehelsetjenesten når det er ledig kapasitet. Samlokalisering bidrar til en dør inn for elever og foresatte. Det vil gi for eksempel gi mulighet for at ergo og fysioterapeutene ved behov kan følge opp barna i løpet av skolehverdagen, i stedet for at foreldre bringer barna til fysioterapi etter skolen. Dette vil også kunne ha betydning for å utjevne sosiale forskjeller. Fysisk nærhet har i mange studier vist seg å bedre kommunikasjon og samhandling, og det er stor grunn til å tro at dette også vil gjelde her. Totalt sett vil sambruk og samlokalisering kunne bidra til mer koordinerte tjenester, muliggjøre større bredde i tjenestetilbudet og bidra til riktigere arbeidsdeling mellom personellgrupper og dermed bedre bruk av de samlede ressurser. Forsterkede avdelinger og skoler Elever med store behov for fysiske hjelpemidler har behov for større arealnorm enn andre elever, fordi utstyr og hjelpemidler må være lett tilgjengelig gjennom skoledagen. I Skolebruksplanen anbefales det å opprettholde gjeldende arealnorm; for hver elev i spesialgruppe med plasskrevende utstyr øremerkes areal tilsvarende ordinær arealnorm pr. elev multiplisert med 2. Ergoterapitjenesten har god kompetanse på tilrettelegging for elever med behov for mye plasskrevende utstyr og tekniske hjelpemidler, og er enig i at disse elevenes plassbehov må ganges med 2. Rett til å gå på nærskole kan likevel gi utfordring der dette i noen tilfeller ikke er definert som forsterket skole. Det bør bemerkes i planen at skolen likevel har plikt på seg til å tilrettelegge både utvendig og innvendig for elever med særlige behov. Byrådsavdeling helse og omsorg ønsker også å kommentere noe som ikke er nevnt spesifikt i utkastet til Skolebruksplanen. De fleste foreldre til barn med funksjonsnedsettelser velger skoler som har tilrettelagte tilbud, selv om det ikke er nærskolen. Barn med større funksjonsnedsettelser kan ha behov for avlastningstilbud fra kommunens helse- og omsorgstjenester etter skoletid, i påvente av at foreldrene kommer hjem fra jobb. Disse avlastningstilbudene er i mange tilfeller kostbare og sårbare. Enkelte kommuner har fått gode resultat ved at skoledagen er utvidet ved at skole og pleie- og omsorgstjenestene har gått sammen om organiseringen av en utvidet skoledag. Alt personell som skal ivareta barnet er da ansatt på skolen og inngår i bemanningen der. Det er ønskelig å inngå en dialog med Byrådsavdeling barnehage, skole og idrett om dette kan være en hensiktsmessig løsning som i større grad kan gi bedre læring for barnet, god avlastning for foreldre og muligens også reduserte behovet for offentlige tjenester totalt sett. 10 av 11

11 Kap. 6 På lang sikt Areal til skoleanlegg Det opplyses i høringsutkastet til Skolebruksplanen at Bergen kommune har vedtatt en arealpolitikk basert på fortetting i knutepunkt. I tråd med økt fortetting og økt boligbygging kan det derfor være en utfordring å skaffe arealer til nye skoler. Det listes opp en rekke faktorer som må vurderes ved avsetning/kjøp av skoletomter. Skolebruksplanen bør også omhandle støy på elevenes uteareal, spesielt med tanke på at skoler skal bygges i områder som er spesielt utsatt for veitrafikkstøy og flystøy. Støy er en miljøfaktor som kan ha negativ innvirkning på barn- og unges helse og burde være prioritert i arbeidet med å vurdere tomter for skolebygg. Benedicte Løseth - seksjonssjef Nina Mevold - kommunaldirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 11 av 11