Til havs med vitenskapen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Til havs med vitenskapen"

Transkript

1 Vera Schwach Til havs med vitenskapen Fiskerirettet havforskning Doktoravhandling innlevert for bedømmelse til dr. philos.-graden Det humanistiske fakultet Universitetet i Oslo april 2011

2 Vera Schwach Doktoravhandlinger forsvart ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo Nr. xxx ISSN-

3 Avhandlingen er tilegnet Gunnar Schwach ( ) far og historielektor i takknemlighet

4

5 Forord Hva hadde norske vitenskapsmenn ut på havet å gjøre? I Til havs med vitenskapen. Fiskerirettet havforskning undersøker jeg hvorfor naturforskere dro ut på sjøen, og hva de fant ut. Jeg redegjør for de faglige problemene som havforskningen beskjeftiget seg med, og ser dem i sammenheng med økonomiske, politiske og kulturelle faktorer. Avhandlingen er todelt. Den består av seks artikkelbidrag, og en ramme som danner en innledning til bidragene og en kappe om dem. Jan Eivind Myhre, professor i historie ved Universitetet i Oslo har veiledet meg i en avsluttende fase. Forsker i historie Eldrid I. Mageli har vært en skarpsindig og kritisk leser av rammen. Jeg er dere begge en stor takk skyldig. Amerikanske kollegaer i vitenskapshistorie, Eric L. Mills og Helen M. Rozwadowski, introduserte meg sjenerøst til et fagfellesskap. Slik møtte jeg en rekke engasjerte fagfeller, blant andre Keith Benson, Deborah Day, David van Keuren, Jennifer M. Hubbard og Mary Carmel Finley. Jeg ble invitert til å delta i Maury workshops finansiert av forskningsrådet i USA (National Research Foundation). Diskusjonene under disse arbeidskonferansene var en enestående oppmuntring og læringsprosess. Utenlandske kollegaer stilte uventede og faglig skjerpende spørsmål om vitenskap, økonomiske og politiske forhold i Norge. Artikkelen om Nordhavsekspedisjonen, Faded Glory: The Norwegian Vøringen-Expedition, , (artikkel nr. 1) og den om akustikk, Et øye ned i havet. Fiskeakustikk, vitenskap og politikk (artikkel nr. 6) er begge resultater av Maury-workshops. Under arbeidet har jeg vært medlem av, og senere visepresident i The International Comission for the History of Oceanography (ICHO). Gjennom ICHO har jeg truffet faghistorikere og andre med engasjement i havforskningens historie. Foruten fagfellene nevnt ovenfor har jeg særlig samarbeidet med Julia Lajus, Walter Lenz, Jens Smed og Artur Svansson. De er alle velvillighetene selv når jeg spør etter opplysninger og om bistand. Forskere ved Havforskningsinstituttet og andre naturvitere har svart imøtekommende på hjelpeløse spørsmål fra en historiker. Blant de mange havforskere jeg har utspurt, vil jeg især takke Johan Blindheim, Olav Dragesund, Arvid Hylen, Odd Nakken og Ole Johan Østvedt. En helt spesiell og varm takk går til fiskeribiolog Per Solemdal. Han har gitt meg en grunnleggende og tålmodig innføring i fiskeribiologisk kunnskap og tenkemåte. Per er alltid rede til en fagprat eller en prat. Uten ham som læremester og samtalepartner hadde jeg ikke våget å skrive artikkelen om kunstig utklekking av torsk, The Impact of Artificial Hatching of Cod on Marine Research, (artikkel nr. 2) og bidraget, Bergen en forskningsfront, /(1930), (artikkel nr. 3). Et felles nordisk prosjekt om rekefiskets historie, finansiert av NOS-S (prosjektnr , 2004) gjorde det mulig å skrive og publisere artikkelen Et rekefisket på vitenskapens grunn.

6 Fiskeribiologi, forsøk og fangst, , (artikkel nr. 5). Tusen takk til Bjørn-Petter Finstad som tok initiativet og ledet prosjektet. Takk til ham, Pål Christensen, Hrefna Karlsdottir og især Morten Karnøe Søndergaard for givende diskusjoner om fiskerier, næringsutvikling og moderniseringsstrategier i Norden. Bak denne avhandlingen ligger det måneders arbeid med arkivalier. Min beste takk går til arkivverket for assistanse, velvilje og tilrettelegging. Særlig vil jeg takke personalet ved Statsarkivet i Bergen og ansatte ved Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling, men også Rigsarkivet i Danmark og Riksarkivet i Norge, Universitetsbiblioteket i Göteborg og Havforskningsinstituttets bibliotek. Så takker jeg Nasjonalbiblioteket, avd. Oslo, Universitetsbiblioteket i Bergen og Havforskningsinstituttet for reproduksjoner av fotografier og andre illustrasjoner. Familien Hjort, først ved Johan Hjort ( ) og siden ved Harald Hjort, har stilt til rådighet privat brevmateriale og gitt meg tillatelse til å sitere fra korrespondanse til Johan Hjort ( ). Tusen takk for velviljen og interessen. Mange takk til min arbeidsplass, det samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttet NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, for å ha fristilt i alt tre måneders arbeidstid til arbeidet med avhandlingen. Gode fagfeller og venner har hjulpet meg fram. I løpet av arbeidet har jeg ført utallige inspirerende samtaler om hav, vitenskap, forvaltning, fiskerier og politisk historie. De bergensbaserte historikerne Edgar Hovland og Anders Haaland har både bibrakt meg fiskerihistorie og lært meg et og annet om historiefagets skrivekunst og håndverk. Jeg takker varmt Anne Kristine Børresen, Geir Hestmark, Petter Holm, Harald Dag Jølle, Eldrid I. Mageli, Kåre Nolde Nielsen, May-Brith Ohman Nielsen, Vidar Paulsen, Liv Ramskjær, Hans Skoie, Jorunn Tjoflaat, Olav Wicken og Siri Aanstad. Oslo, april 2011 Vera Schwach

7 Innholdsfortegnelse Ramme: forske, forvalte og fiske... 3 Spørsmål, delemner, artikler og en ramme... 6 Innramming og presentasjon... 7 Tid, rom og tema... 9 Termer for forskning på sjø og hav Kildegrunnlag Historiografi: norsk historie og vitenskapshistorie om havforskning Havforskning for stat og for naturvitenskaper Starten og strategiske behov himmel og hav Naturlige svingninger i fangsten, ikke overfiske Fellesskap i fiskeriforvaltning og i fagsamfunn Forskning og næringspolitikk: moderniseringens kilde, dens strateger og iverksettere Konklusjon: fisk for vitenskap, politikk og økonomi Avhandlingens seks artikler Artikkel nr. 1: Faded Glory: The Norwegian Vøringen-Expedition, Artikkel nr. 2: The Impact of Artificial Hatching of Cod on Marine Research. 121 Artikkel nr. 3: Akademiets forskningsprofiler: Johan Hjort Artikkel nr. 4: Bergen en forskningsfront, /(1930) Artikkel nr. 5: Et rekefiske på vitenskapens grunn. Fiskeribiologi, forsøk og fangst Artikkel nr. 6: Et øye ned i havet. Fiskeakustikk, vitenskap og politikk

8

9 Ramme: forske, forvalte og fiske Den store Indflydelse, Fiskerierne udøve paa Landets og Befolkningens materielle og økonomiske Velvære, og det lave Standpunkt, hvorpaa Naturvidenskaben staaer med hensyn til de Fiskearter, der i Almindelighed i større Masser søge vore Kyster, synes at maatte være en Opfordring for det Offentlige til her at skride ind, skjønt [Nærings]Kommiteen er af den Formening, at det Udbytte, man paa denne Maade vil høste, fornemmelig i den nærmeste Fremtid, vil være af større Betydenhed i videnskabelig end i praktisk henseende. 1 Stortingets næringskomité argumenterte i mars 1860 for at Stortinget skulle vedta å begynne med vitenskapelige undersøkelser av saltvannsfiskeriene. Komiteens begrunnelse var både av samfunnsøkonomisk og av naturvitenskapelig art. Næringskomiteen poengterte imidlertid at den forventet at vitenskapen nok ville få større utbytte av undersøkelsene enn fiskeriene ville. Forslaget hadde sin bakgrunn i fiskerienes betydning både som livsgrunnlag for folk langs kysten og for norsk økonomi. Staten var seg bevisst fiskerinæringens verdi både for bosetting, verdiskapning og eksportinntekter. Statens oppmerksomhet var spesielt rettet mot de eksportrettede sesongfiskeriene som betydde en god del for norsk økonomi. De store, sesongmessige innsigene av torsk [Gadus morhua] og sild [Clupea harengus] til kysten la grunnlag for økonomisk vekst på 1800-tallet, herunder en forsterket utvidelse av en pengeøkonomi. Et grunnleggende problem for fiskeriene var de uforklarlige variasjonene i naturgrunnlaget for næringsvirksomheten. Disse skiftningene gjorde at mengden landet fangst kunne veksle sterkt. Når silda eller torsken uteble, rammet det distrikter, næringsutøvere og nasjonaløkonomien. På midten av 1800-tallet søkte statens menn vitenskapelige forklaringer på fenomenet variasjoner, nærmere bestemt kunnskap fra zoologi og andre fremvoksende forskningsfelter innenfor naturvitenskapene. Frykten for at sildeinnsiget til Vestlandet skulle opphøre, var den direkte foranledning til at næringskomiteen ba Stortinget bevilge midler for å lære fiskerienes ressursgrunnlag bedre å kjenne. Men også lofotfisket hadde noen dårlige år rundt I 1864 nådde dette fisket et bunnivå. En uro for svikt i sildefisket, men også for torskefisket medvirket nok til at komiteens forslag om naturvitenskapelige undersøkelser vant fram akkurat da. I april 1860 vedtok Stortinget å etablere Undersøgelser betræffende Saltvandsfiskerierne. 2 Enkelt sagt skulle naturforskerne svare på spørsmålene om sild og/eller torsk ville forsvinne fra kysten eller ikke, og hvordan det kunne skje. I tidsrommet 1860 til 1970 ble det bygd opp 1 2 Stortingets forhandlinger , (heretter SF) bd.7, Indst. S. No. 81, 1860: SF , bd. 9: 66, vedtak fattet

10 et anselig forskningsfelt nært knyttet til utforskningen av fiskerienes ressursgrunnlag: havforskning. 3 I denne avhandlingen studerer jeg de faglige spørsmålene som havforskningen beskjeftiget seg med og ser dem i sammenheng med samfunnsmessige forhold. Rikdommer fra havets dyp som skal fanges Fiskerienes behov dannet altså en ytre, samfunnsmessig ramme for de vitenskapelige undersøkelsene. Som en bakgrunn til fiskeriundersøkelsene og havforskningen vil jeg peke på noen sentrale trekk ved næringens naturgrunnlag og ved næringsutøvelse på 1800-tallet. Mens silda var viktig for flere lands fiskerier, var de omfattende torskefiskeriene mest et norsk, islandsk og kanadisk fenomen. Grunnlaget for norsk fiske og fangst var de gunstige naturforholdene i farvannene rundt landet vårt. Platået mellom Norskerenna, kontinentalsokkelen og kysten utgjør grunne og næringsrike havområder som torsk, sild og andre fiskeslag årlig vendte tilbake til. Fiskerne utnyttet de store beite- og gyteinnsigene til kystfarvann og fjorder. Fiskeriene i Norge ble drevet på nesten samme førindustrielle måte i 1860 som i middelalderen. Når silda om vinteren søkte inn til kysten for å gyte, og kunne fanges med små, åpne båter i fjordene høst og sommer, behøvde ikke fiskerne ro lenger ut for å høste den. På den andre siden var norske fiskere med sine enkle båter helt avhengige av sildas og også torskens innsig til de nære kystfarvannene.. I første del av 1800-tallet opplevde fiskeriene en lengre og mer stabil høykonjunktur enn øvrige eksportnæringer som trelast og skipsfart. Mer enn halvparten av landets befolkning hentet rundt midten av århundret hele eller deler av sitt utkomme fra saltvannsfiskeriene, spesielt dem etter sild og torsk, eller fra de økonomiske ringvirkningene som fiskerinæringen skapte. Tilvirkning, transport og omsetning, innenlands så vel som utenlands, skaffet sysselsetting og inntekter til nye grupper. Næringen la grunnlag for regional spesialisering i produksjon av innsatsvarer til fangst og foredling. Det gjaldt båter, fiskeredskaper, tauverk, tønnebånd med mere. Saltvannsfiskeriene var en mangslungen næringsvirksomhet. Den spente fra et småskalafiske 3 I 1865 var norsk havforskning to personer i bistilling pluss innleid mannskap på fiskefeltene. Rundt 1906 arbeidet forskere i feltet. Teknisk personale og kontorpersonale kan ha utgjort 5 10 personer. Til dette kommer forhyrt mannskap på det ene forskningsfartøyet, Michael Sars. Omkring 1970 drev cirka 110 forskere fiskerirelatert havforskning, inkludert alge-, plankton- og miljøundersøkelser. Teknisk personale og kontorpersonale kan anslagsvis ha vært i samme størrelsesorden, stillinger. Det fantes 12 forskningsfartøyer med mannskap. Vera Schwach, Havet, fisken og vitenskapen. Fra fiskeriundersøkelser til havforskningsinstitutt , (Havforskningsinstituttet/John Grieg AS) Bergen, 2000: 98; Torleif M. Hauge, Oseanografisk forskning i Norge. En oversikt over aktiviteter og ressurser, NAVF s [sic] utredningsinstitutt, Norges allmennvitenskapelige forskningsråd, Utredninger om forskning og høyere utdanning 1972:7 appendix, 1972: 1 10, Anslaget for hjelpersonell er basert på talloppgaver i Norsk oseanografi, 1976:

11 for matauk og et daglig fiske der fangstene ble solgt i nærliggende byer og tettsteder, til de store, kommersielle fiskeriene der 80 til 90 prosent av fangstene ble omsatt på internasjonale markeder. Småskalafisket, det være seg til matauk eller til lokal omsetning, var viktig nok. Likevel kom det i skyggen av de store sesongfiskeriene etter sild og torsk. Disse samlet tusenvis av deltagere fra store områder av landet og skaffet nasjonen betydelige inntekter i fremmed valuta, til kjøp av varer og tjenester som ikke ble fremstilt innenlands. De store sesongfiskeriene var i det alt vesentlige kystfiskerier. Før 1900 var bank- og havfisket ennå generelt lite utviklet. Kystfisket krevde små investeringer i båter og utstyr, og avkastningen ble fordelt på så mange at det sjelden fant sted noen større kapitalakkumulasjon. Hovedtyngden av ekspansjonen skjedde i første halvpart av 1800-tallet. Veksten skyldtes hovedsakelig økt deltagelse, snarere enn en utvikling med nye produkter og ny teknologi. 4 Fra 1808 til 1870 hadde sildefisket og virksomheter nært knyttet til dette fisket, skapt grunnlag for rask økonomisk vekst med et tyngdepunkt på Sør-Vestlandet. Helt fra middelalderen av hadde bygder som deltok i eksportfiskeriene vært innvevd i en pengeøkonomi. Og på 1800-tallet ble overgangen til en pengeøkonomi intensivert. Kontantinntektene som fulgte av fiske og fangst ble en inngangsport til pengehusholdning, endret forbruksmønster og økt levestandard når fisket slo til. Nye tettsteder vokste opp, og eldre byer som Stavanger og Bergen fikk sin andel av eksportinntektene. Spesielt sildefisket, men også torskefisket medvirket, særlig fra og 1870-tallet av, til at utøverne gradvis og i enda sterkere grad ble vevd inn i pengesamfunnet. Men mot slutten av århundret sakket fiskerinæringen generelt sett akterut i den allmenne økonomiske fremgangen. 5 Mine motiver for kasus havforskning Denne avhandlingen undersøker havforskning som vitenskapelig kunnskapsfelt og som samfunnsfenomen. Tre historiefaglige motiver ligger til grunn for studien. Det første motivet er en idé om at vitenskapelig arbeid utført både ved norske universiteter og forskning gjort i andre typer institusjoner var praktisk rettet, og kanskje gjennomgående mer innrettet mot å løse spesifikke samfunnsspørsmål enn faghistoriske studier til nå har etterlatt inntrykk av. I denne undersøkelsen drøfter jeg hvordan løsningen av samfunnsoppgaver i praksis artet seg og har valgt havforskning som kasus. Det andre motivet er at byggingen av forskningsfeltet havforskning foregikk i det vesentlige innenfor andre institusjonelle rammer enn dem historikere som oftest velger når de skriver 4 Fremstillinger bygger i det vesentlige på Trygve Solhaug, De norske fiskeriers historie , annen, uforandret utgave, (første utgave 1976), (Universitetsforlaget) Bergen, Solhaug, De norske fiskeriers historie , 1983:

12 vitenskapshistorie. Vitenskapshistorikere har tendert til å konsentrere seg om private eller offentlige teknisk-industrielle komplekser og om disiplinbygging ved universitetene. I denne undersøkelsen gransker jeg et forskningsfelt og en naturvitenskap som hadde et tyngdepunkt innenfor et annet organisatorisk rammeverk, forvaltningen av en bestemt type fellesgoder, natur og naturressurser. Begrunnelsen for valget er at staten kan ha vært en pådriver for å drive forskning utenfor universitetene og utenom militære og sivile teknisk-industrielle komplekser. Jeg utforsker et vitenskapelig felt som i vesentlig grad vokste fram, og inngikk som en del av, den offentlige forvaltningen av en naturressurs. I studien legges det særlig vekt på utviklingen av én disiplin innenfor det flerdisiplinære feltet, fiskeribiologi. Begrunnelsen for å fokusere på fiskeribiologi er at jeg ønsker å belyse hvilken faglig innflytelse denne disiplinen hadde på norsk havforskning. Forøvrig brukes både betegnelsen vitenskapelig felt, forskningsfelt og flerfaglig disiplin(er) for å beskrive havforskning. Det tredje historiefaglige motivet er forbundet med det foregående. Jeg vil undersøke vekselspillet mellom vitenskapelig kunnskap som et middel til erkjennelse og innsikt på den ene siden og bruk av vitenskap som et virkemiddel for å løse konkrete samfunnsoppgaver på den andre siden. I denne konteksten blir samfunnsoppgave eksemplifisert til det å skulle dekke fiskeriforvaltningens og fiskerinæringens behov. Spesielt er jeg opptatt av vitenskapens rolle for å påskynde en økonomisk utvikling i saltvannsfiskeriene. Kunnskapsbehov for primærnæringene var tidligere organisert enn dem rettet mot industrien. Allerede fra midt på 1800-tallet vokste det fram institusjoner for kunnskapsproduksjon og/eller kunnskapsspredning for disse næringene i Norge, for eksempel for skogbruk, bergverk og fiskeriene. Mens satsingen for industrien kom senere, fra mellomkrigstiden av. 6 En nærstudie av havforskning og moderniseringsstrev i fiskeriene vil ikke bare ha en partikulær interesse, men også være av generell verdi for å vinne bredere historisk innsikt om relasjoner mellom naturvitenskaper, forskning og økonomiske endringsprosesser. Spørsmål, delemner, artikler og en ramme To hovedspørsmål skal avhandlingen svare på: På hvilken måte vokste havforskning fram som et vitenskapelig felt? Hvorfor og hvordan fikk vitenskapelig kunnskap og rasjonalitet innpass i forvaltningen av fiskeressursene og som politisk beslutningsgrunnlag? Disse to spørsmålene blir utmyntet til en drøfting i tre delemner: 1) havforskningens interne vitenskapshistorie, 2) havforskning, fiskeriforvaltning og profesjonsbygging og 3) forholdet mellom havforskning og en næringspolitikk for saltvannsfiskeriene. Det tredje delemnet kan 6 Francis Sejersted, Offentlig organisert vitenskap for industrien, Demokratisk kapitalisme, (Universitetsforlaget) Oslo, 1993:

13 forstås som en utdypning av emne nummer to. De seks artiklene som utgjør hovedstammen i Til havs med vitenskapen berører ett eller begge spørsmålene. De tre delemnene er flettet inn i hverandre, men slik at de ulike artikkelbidragene har hver sine tyngdepunkter. Delemne 1) er spesielt drøftet i artikkel nr. 4, Bergen en forskningsfront, /(1930), mens delemne 2) særlig behandles: i artikkel nr. 1, Faded Glory: The Norwegian Vøringen- Expedition, ; i nr. 2, The Impact of Artificial Hatching of Cod on Marine Research og i nr. 3, Akademiets forskerprofiler: Johan Hjort Delemne 3) belyses i to artikler: i nr. 5, Et rekefiske på vitenskapens grunn. Fiskeribiologi, forsøk og fangst og i nr. 6 Et øye ned i havet. Fiskeakustikk, vitenskap og politikk, Artiklene er ordnet i kronologisk rekkefølge etter det tidsintervallet som de omhandler. Arbeidene ble publisert mellom 1998 og Teksten er beholdt i sin opprinnelige form, kun ortografiske feil og andre errata er korrigert. Rammen binder de seks artiklene sammen og setter dem inn i en bredere historisk kontekst. Rammen danner en innledning til og en kappe om de seks artikkelbidragene. I den drøfter jeg koblingspunkter og fellestrekk mellom kasusstudiene og forsøker å realisere ambisjoner om generaliseringer og teoriutvikling. Noen gjentagelser mellom rammen og artiklene kan forekomme. Rammen er delt opp i to deler og avsluttes med en konklusjon. I første del redegjør jeg for det analytiske rammeverket for artikkelbidragene. Andre del er en realhistorisk introduksjon til havforskningens historie. Denne delen innleder med en historisk fremstilling av feltets fremvekst med vekt på en tidlig fase. De påfølgende delkapitlene er tematisk ordnet i de samme tre delemnene som artiklene: havforskningens interne vitenskapshistorie; havforskning, fiskeriforvaltning og vitenskapelig institusjonsbygging, samt havforskning og næringspolitikk. Innramming og presentasjon I rammens første del presiserer jeg emnet for avhandlingsarbeidet, redegjør for dets avgrensinger, definisjoner og kildegrunnlag. Jeg plasserer de seks artiklene i sine kronologiske, romlige og tematiske sammenhenger. Dessuten plasseres min undersøkelse inn i en historiografisk kontekst. Innfallsvinkler Mitt utgangspunkt er to velkjente tilnærminger til vitenskapshistorie: henholdsvis den internalistiske og den eksternalistiske innfallsvinkelen. Med en internalistisk innfallsvinkel til stoffet legger historikeren vekt på å undersøke vekselvirkninger mellom ulike sider av forskningsprosessen. Hun ser på forbindelser mellom forståelsesrammer og metoder på den ene siden, enkeltundersøkelser på den andre og generelle slutninger og teoribygging på den 7

14 tredje siden. Artsmessig er det kun et av de seks bidragene, artikkel nr. 4, Bergen en forskningsfront som anlegger et (nesten utelukkende) internt historiografisk synsvinkel. De andre fem artiklene legger størst vekt på det eksterne vitenskapshistoriske perspektivet, men inneholder alle elementer av intern vitenskapshistorie. Emnet for rammens delkapittel Naturlige svingninger i fangsten, ikke overfiske (s ) er også overveiende av internhistorisk karakter. En viktig side ved intern vitenskapshistorie er etter mitt syn ikke bare å studere de ferdige vitenskapelige resultatene, men også å forklare forskningsprosesser og forstå hvordan forskningsbasert kunnskap faktisk ble utvunnet. Studier av havet er fundert på tre faktorer: observasjoner og eksperimenter, instrumenter og teorier. Fra disse elementene vokste havforskning fram som et vitenskapelig felt. I denne avhandlingen vier jeg oppmerksomhet til vitenskapelige teorier og resultater, men også til feltstudier. Feltstudier er her et fellesnavn for en situasjon der sentrale deler av forskningsprosessen, herunder metode- og teoriutvikling foregikk ute i felten, til sjøs. I de tre artiklene: nr. 1, Faded Glory: The Norwegian Vøringen- Expedition, i nr. 5, Et rekefiske på vitenskapens grunn og i nr. 6, Et øye ned i havet, eksemplifiserer jeg feltstudienes betydning for kunnskapsdannelse. I all sin dagligdagshet viser jeg hvor vitalt egnede fartøyer med tilpasset teknisk utrustning, herunder presise og standardiserte instrumenter, undersøkelses- og fangstredskaper, var for å gjøre observasjoner og innhente data. Havforskning er et velegnet kasus for å vinne allmenn innsikt ikke bare i feltstudiers, men også innvirkningen av ulike teknologiske prosesser på naturvitenskapene. 7 Jeg har imidlertid nøyd meg med å bidra via kasusstudier til å godtgjøre feltstudienes betydning for norsk havforskning. En eksternalistisk innfallsvinkel til vitenskapshistorie benevnes også som vitenskap og samfunn. I denne avhandlingen blir denne innfallsvinkelen konkretisert til å gjelde koblinger mellom forskning og fiskeriforvaltning, men i noen grad også fiskeriinteresser i bredere forstand. Rett nok blir havforskningens direkte og indirekte anknytninger til andre samfunnsområder, slike som utenrikspolitikk, (se artikkel nr. 1, Faded Glory. The Norwegian Vøringen-Expedition ) og forsvarspolitikk (se artikkel nr. 6, Et øye ned i havet ) nevnt, men tilknytninger til disse to politikkområdene behandles ikke inngående. Den eksterne innfallsvinkelen blir i denne studien avgrenset til to emner: Det ene er relasjoner mellom havforskning og fiskeriforvaltning. Dette emnet står i fokus i artiklene nr. 1, Faded Glory: The Norwegian Vøringen-Expedition ; i nr. 2, The Impact of Artificial Hatching of Cod on Marine Research og i nr. 3, Akademiets forskerprofiler: Johan Hjort. Det andre 7 For en prinsipiell drøfting av feltstudier, Henrik Kuklick og Robert E. Kohler, Introduction i H. Kuklick og R.E. Kohler (red.), Science in the field, Osiris, bd.11, 1996:

15 delemnet, det om forbindelser mellom vitenskap og næringspolitikk for fiskeriene, kan som nevnt, betraktes som en utdypning av foregående emne. Modernisering (jf.s. 19) var et sentralt politisk virkemiddel for staten og dens fagforvaltning. Målet var å oppnå større og best mulig økonomisk utbytte av fiskeressursene. Forholdet mellom havforskning og en næringspolitikk for fiskeriene blir analysert i artiklene nr. 5, Et rekefiske på vitenskapens grunn og i nr. 6, Et øye ned i havet. En tredje innfallsvinkel til vitenskapshistorie er å belyse krysningspunkter mellom et internt og et eksternt perspektiv. Studier av forskningens profesjonalisering, dens disiplin- og institusjonsdannelser faller i denne kategorien. Intellektuell og institusjonell bygging setter implisitt interne prosesser i fokus, samtidig som de viser hvordan disiplinbygging foregår og inngår i bredere samfunnskontekster, både nasjonalt og internasjonalt. 8 Havforskningens profesjonalisering, studert som disiplinutvikling og institusjonell historie, blir analysert i flere av bidragene, herunder i artiklene nr. 1, Faded Glory: The Norwegian Vøringen-Expedition, i nr. 3 Akademiets forskerprofiler: Johan Hjort og i nr. 5 Et rekefiske på vitenskapens grunn. I tillegg blir det redegjort for profesjonalisering og institusjonalisering i rammens delkapitler Tid, rom og tema (se nedenfor) og i Fellesskap i fiskeriforvaltning og fagsamfunn (s ). Tid, rom og tema Tidsramme og periodiseringer Periodisering er allment et redskap for historikeren i arbeidet med å analysere historiske dynamikker. Hun vil identifisere tids- og stedstypiske tradisjoner, forklare kontinuitet og årsaker til brudd og endringer. Dette arbeidet strekker seg over 110 år, fra 1860 til 1970, med en viss vekt på intervallet Tidsrammen er begrunnet med både organisatoriske, faglige og næringspolitiske skillelinjer. Startåret er 1860 for da vedtok Stortinget å etablere fiskeriundersøkelsene. Avhandlingens sluttpunkt er Da skjedde det et paradigmatisk skifte i Norge i synet på landets fiskeressurser. Fra nå av ble ikke fiskeressursene i farvannene rundt landet betraktet som like uuttømmelige som Sareptas krukke, men som en knapp naturressurs. Dette vendepunktet innebar et skifte i vitenskapens rolle i fagforvaltningen og indirekte overfor fiskerinæringen. Et kjernepunkt i det nye reguleringsregime var kvoteberegninger av totalt anbefalt fangstmengde ( Totale allowable catches (TAC). De ble basert på vitenskapelige modeller med årlige estimater av de enkelte fiskebestandenes 8 Innfallsvinkelen er inspirert av Jan Eivind Myhre: I historiens hus er det mange rom, Historisk tidsskrift bd. 75 nr. 1/2, 1996: 5. 9

16 størrelser og maksimalt fangstuttaket for å sikre videre bærekraft i fiskerienes ressursgrunnlag. En annen begrunnelse for å trekke en grense ved 1970 er at fra da av vokste det fram en helt ny fiskerinæring, akvakultur/ havbruk. Rammens delkapitler og artiklene med sine ulike temaer og problemstillinger opererer med forskjellige periodiske skiller. De er tuftet på nasjonale faglig, politiske og/eller organisatoriske endringer. Likevel finnes det innenfor den ytre tidsrammen noen allmenne, indre delelinjer. Tidsrommet kan deles i fire intervaller: , /1918, og Denne periodiseringen er hovedsakelig tuftet på organisatoriske skifter knyttet til fagforvaltningen og på sentrale nyskapninger i det faglige programmet I 1860 opprettet Stortinget én fiskeristipendiatstilling og i neste sesjon som ble holdt i , én til. Den første stipendiaten Axel Boeck ( ) døde ung av tuberkulose. Den andre, (Georg) Ossian Sars ( ) som påbegynte sin utforskning i 1864, var eneste stipendiat i tjue år, fra 1873 til Etter 1874 kombinerte Sars stipendiatstillingen med en professorstilling i zoologi ved Universitetet. 10 I 1893 tiltrådte Johan Hjort ( ) som fiskeristipendiat. Hjort var utdannet zoolog med doktorgrad fra München, men hadde ingen spesiell opplæring i fiskenes biologi. Tre år senere, i 1896, overtok han ledelsen av fiskeriundersøkelsene. Inntil 1900 kombinerte Hjort sin stipendiatstilling med en stilling som konservator ved universitetet. 11 Fiskeriundersøkelsene var formelt sett organisert som en selvstendig opererende kommisjon. Slik var også Norges geografiske oppmåling (NGO) og Norges geologiske undersøkelser (NGU) 12 organisert på 1800-tallet. For fiskeriene stod denne ordningen ved lag fra 1860 til Mellom 1897 og inntil reorganiseringen våren 1900 ble undersøkelsene formelt sett ledet av en overledelseskommisjon. Alle stipendiatstillingene var inntil 1900 bistillinger. Grunnmuren for det faglige programmet ble lagt ved opprettelsen av de vitenskapelige fiskeriundersøkelsene i De utgjorde stammen i det som rundt 1895 ble til feltet Schwach, Havet, fisken og vitenskapen, 2000: Periodevise ble det engasjert assistenter og andre medarbeidere. Schwach, Havet, fisken og vitenskapen, 2000: 37; Jan Grande, Modernisering og risiko. Beretninger om fisket i Lofoten ca Senter for teknologi og samfunn rapport nr. 29, NTNU, Trondheim, 1996: Schwach, Havet, fisken og vitenskapen, 2000: 26, 69. Ved opprettelsen var Fiskeriundersøkelsene underlagt Departementet for det Indre. Undersøkelsene soknet til Indrekontoret D, og 1. Indrekontor D. Mellom 1902 og 1946 var de underlagt etterfølgerne til Indredepartement, Sosialdepartementet og Handelsdepartementet. Ved opprettelsen av Fiskeridepartementet i 1946 ble Fiskeridirektoratet med underliggende enheter, herunder Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt, innordnet her. 10

17 havforskning (om termen, s ). Forskningsmessig utgjør 1900 et skille, ved at fra da av disponerte havforskningen et eget havgående fartøy, Michael Sars. En artikkel har sitt kronologiske tyngdepunkt i denne perioden: Det er nr. 1, Faded Glory: The Norwegian Vøringen-Expedition. Dessuten har rammens delkapittel, Naturlige svingninger i fangsten, ikke overfiske et tyngdepunkt i dette tidevervet, mens delkapitlet Starten og strategiske behov himmel og hav begynner med 1820-årene og går fram til rundt /1918 I april 1900 vedtok Stortinget å etablere en landsdekkende fiskeriadministrasjon med sete i Bergen. Fiskeristyrelsen begynte offisielt sin virksomhet 15. oktober Dét er en hovedgrunn til å trekke et kronologisk skille i Med dette stortingsvedtaket ble fiskeriundersøkelsene innlemmet i en landsdekkende fagforvaltning. De ble organisert på en måte som i dagens språk kan benevnes som en forskningsavdeling i en statlig forvaltningsenhet. Fiskeristyrelsens arbeidsfelter skulle både være allmenn næringsforvaltning og vitenskapelige undersøkelser. Ledelsen var en troika. Hvert medlem i trespannet hadde sitt ansvarsområde. Styrelse som styringsform var et eksperiment som etter få år befant seg i en krise. I 1906 ble styrelsen omgjort til et ordinært fagdirektorat til et Fiskeridirektorat. Johan Hjort ble utnevnt til landets første fiskeridirektør samme år, og satt i stilingen til han sa opp i Etter ham har ingen fiskeridirektør samtidig vært vitenskapsmann. Med opprettelse av en fiskeriadministrasjon gikk fiskeriundersøkelser og havforskning fra å være en deltidsbeskjeftigelse for en eller flere utpekte vitenskapelig kyndige til heltidsstillinger ved en spesialisert institusjon. Havforskningen fikk en sentralinstitusjon, og den dannet ryggraden nasjonalt for feltet. Gjennom å være det største enkeltmiljøet, ved sin kontinuitet og den beste tilgangen til havgående forskningsfartøyer og dermed feltstudier, preget direktoratets havforskning den nasjonale mellom 1900 og 1970, men i noe mindre grad på 1960-tallet. Ved siden av fantes det andre, mindre enheter og enkeltpersoner som drev fiskerirettet havforskning. De biologiske stasjonene i henholdsvis Drøbak, Bergen og Trondheim var formelt sett kun innlemmet i fiskeriforvaltningen i tre år, fra 1900 til De biologiske stasjonene forble små målt i antall vitenskapelig ansatte og fikk allment ingen stor innvirkning på havforskningen nasjonalt. Jeg gjør imidlertid et unntak for den biologiske Schwach, Havet, fisken og vitenskapen, 2000: 19 33, 44 50, 58 61, 82 85, Schwach, Havet, fisken og vitenskapen, 2000: 94 95; Charles A. Kofoid, The biological stations of Europe, (Government Printing Office) Washington, 1910:

18 stasjonen i Bergen i årene Også ved Bergens Museum/Universitetet i Bergen ble det utført noe havforskning. Universitetet i hovedstaden spilte også en viss rolle. Inntil 1900 var fiskeriundersøkelsene fysisk plassert der. 16 Noe forenklet kan en si at den organisatoriske rammen for havforskning som ble lagt rundt 1900 bestod, med noen påbygninger og mindre endringer, fram til Faglig sett er periodiseringen /1918 begrunnet med at Bergen i disse årene representerte et kraftsentrum for så vel innenlandsk som internasjonal havforskning. Med basis i tidligere innvunnet kunnskap, bygde Hjort sammen med sine assistenter og medarbeidere opp et Bergensmiljø i havforskning. 17 Forskningen i dette miljøet la en metodisk og teoretisk grunnvoll for dagens havforskning. I 1914 oppsummerte fagmiljøet i Bergen resultatene så langt og ga en forklaring på de naturlige årsakene til de store vekslingene i fangstutbyttet av torsk og sild. Tre artikler har et kronologisk tyngdepunkt i denne perioden: nr. 2, The Impact of Artificial Hatching of Cod on Marine Research ; nr. 3, Akademiets forskerprofiler: Johan Hjort og nr. 4, Bergen en forskningsfront, /(1930), og dessuten delvis nr. 5, Et rekefiske på vitenskapens grunn. Fiskeribiologi, forsøk og fangst Periodisk står mellomkrigstiden som en slags parentes mellom en hektisk første æra og en ny oppgang etter Ved Fiskeridirektoratet opphørte den vitenskapelige avdelingen å eksistere i navnet, men ikke i gavnet. Havforskningen manglet et større havgående fartøy, etter at Michael Sars var blitt rekvirert i I perioden var det midler til fiskeriundersøkelser i arktiske strøk, deltagelse i ICES og dessuten hvalforskning som forhindret finansiell tørke. Johan Hjort stod som nestor og en garant for havforskningens faglige kvalitet og dens samfunnsmessige betydning, andre havforskere stod i hans skygge. Hjort sikret hvalforskningen gode kår, men bidro også til å splitte havforskningen i en epoke Mellom 1906 og1917 var stasjonen tilholdssted for oseanografen Bjørn Helland-Hansen og hans program for dynamiske oseanografi. I 1917 ble et geofysisk institutt åpnet. Mills, The Historian of Science and Oceanography after twenty years, 1993: 9; Schwach, Havet, fisken og vitenskapen, 2000: Om instituttet, se Edgar Hovland, Det Geofysisk Institutt i d.s. (red.), I vinden. Geofysisk institutt 90 år, (Fagbokforlaget) Bergen, 2007: Om marinbotanikk i Kristiania/Oslo, se Eric L. Mills, Biological Oceanography. An Early History, , (Cornell University Press) Ithaca og London, Bergensmiljøet inkluderer vitenskapsmenn som for lengre eller kortere perioder deltok i havforskning etter Johan Hjorts program. Begrepet er valgt for å overvinne problemer med formell institusjonstilhørighet og ansettelsesforhold. Sentrale personer var foruten Johan Hjort: Gustaf Adolf Appelløf, Paul Bjerkan, Hjalmar Broch, Knut Dahl, Dèire Damas, Haaken Hasberg Gran, Bjørn Helland-Hansen, Einar Koefoed, Einar Lea og Oscar Sund. 12

19 med knappe midler. Rundt 1935 bedret rammevilkårene seg noe. Det skyldtes delvis bedre økonomiske konjunkturer allment; men også tilskudd fra Fiskeribedriftens forskningsfond. Så kom krigen, og alle planer ble lagt på is. Faglig sett var programmet langt på vei en fortsettelse og utdypning av forrige periodes spørsmål, torsken og sildas befolkningslære. Hjort fikk et personlig professorat i 1921 ved Universitetet i hovedstaden og bygde opp et forskningsmiljø her. Det hadde et tyngdepunkt i studier av kommersielle hvalbestander. To artikler har delvis sine kronologiske tyngdepunkter i denne perioden: Det er nr. 5, Et rekefiske på vitenskapens grunn. Fiskeribiologi, forsøk og fangst og nr. 6, Et øye ned i havet. Fiskeakustikk, vitenskap og politikk, Etterkrigstiden markerte et vendepunkt for havforskningen både organisatorisk og faglig sett. Etter 1945 innrammet fagforvaltningen av fiskeriene havforskningen på en kvalitativt annen måte enn tidligere. I 1946 var det blitt opprettet et eget departement for fiskerisaker, men ansettelsen av Klaus Sunnanå ( ) som Fiskeridirektør i 1948 gjorde utslaget. I tidevervet fra 1945 til 1970 var Fiskeridirektøren og ikke Fiskeridepartementet kraftsenteret i fiskeriforvaltningen. Først etter denne perioden, fra midt på 1970-tallet av ble maktforholdet mellom direktoratet og departementet gradvis forskjøvet i departementets favør. 18 Etter 1945 manøvrerte forskerne i større grad enn før i spenningsfelter mellom andre faggrupper i fiskeriforvaltninger, næringens interesser og egne faglige ambisjoner. I arbeidet med å samle sakkunnskap og reformere næringsdriften hentet Fiskeridirektøren kunnskap og prestisje fra naturvitenskapene og spesielt fra havforskningen. Fiskeridirektøren mente at den vitenskapelige kunnskapen skulle danne underlag for forvaltningsmessige tiltak slik direktøren definerte dem. Havforskerne tapte noe av sin tidligere frie stilling. En annen grunn til å sette et skille i 1945 er at forskningsfeltet ble mer spesialisert og mer formelt organisert. Faggruppene ble tallmessig flere og differensierte, og de institusjonelle strukturene la sterkere bindinger på den enkelte forsker. Inntil andre verdenskrig hadde enkeltpersoner langt på vei kunnet preget forskningens organisering og hadde dominert over et institusjonelt rammeverk. En enkeltforsker eller små forskergrupper kunne sette agendaen for et delfelt både nasjonalt og internasjonalt. Havforskerne var få i tallet, og mange oppgaver stod og falt med den enkeltes engasjement, innsats og kvalitet som forsker. Faglig sett ble tidsrommet 1945 til 1970 et kappløp mellom den teknologiske utviklingen i 18 Schwach, Havet, fisken og vitenskapen, 2000:

20 fiskeriene på den ene siden, og kunnskapen om uttak og utviklingen av beskatningsmodeller på den andre. Rundt 1970 ble det nasjonalt og overnasjonalt det lagt nye rammer for fangst av fiskeressurser. En artikkel har delvis sine kronologiske tyngdepunkter i denne perioden. Det er nr. 6, Et øye ned i havet. Fiskeakustikk, vitenskap og politikk, Rom Rommet er de geografiske stedene der historien finner sted. For det meste foregår denne historien i Norge, noe ganger i hovedstaden, men oftere ved Fiskeristyrelsen/Fiskeridirektoratet i Bergen og i farvannene utenfor eller dem lenger unna det norske fastlandet. Av og til utspiller historien seg på andre steder: i Skandinavia, i Nord- Europa eller i Nord- Amerika. Foruten å være en fysisk dimensjon, er rom også en sosialt, kulturelt og politisk definert størrelse som kan binde de geografiske lokalitetene sammen, men også kan sprenge dem. Det sosiale rommet var først et skandinavisk et, men etter 1900 et nordeuropeisk faglig fellesskap. Dette fellesskapet var konsentrert om Det internasjonale råd for havforskning (heretter ICES) grunnlagt i ICES var en kombinert forvaltnings- og vitenskapelig organisasjon som vokste fram i ly av fiskeriforvaltningene i medlemslandene. Fra århundreskiftet til 1970 foregikk vesentlige deler av både den uformelle og den formaliserte internasjonale faglig virksomheten gjennom ICES. Presisering av tema Havforskning med et tyngdepunkt i fiskenes biologi Interessen for havet som geografisk område binder havforskningen sammen. Feltet er flerdisiplinært og omfatter blant annet studier av fysiske aspekter ved havet, slik som dybdeog bunnforhold, temperaturer, strømninger og biologiske sider som plante- og dyreliv. 20 I dette arbeidet står biologiske studier i forgrunnen og spesielt fiskeribiologi. Det har sin bakgrunn i at zoologisk baserte undersøkelser av saltvannsfisker ble en drivkraft for en dominerende retning i Norge, den fiskerirettede havforskningen. Som en konsekvens av dette Om ICES, Helen M. Rozwadowski, The Sea Knows No Boundaries. A Century of Marine Sciences under ICES, (ICES and University of Washington Press), Copenhagen, Seattle and London, Norsk oseanografisk komité (heretter NOK), Norsk oseanografi. Status og perspektiver, (Norges allmennvitenskapelige forskningsråd) Oslo, 1976: for en drøfting av havforskningens arbeidsoppgaver og fagdisipliner per

21 valget, vil fremveksten av andre, sentrale disipliner slike som marin botanikk (biologisk oseanografi) og fysisk oseanografi, bli mer sporadisk behandlet. Likevel er betydningen av samvirket og spenninger mellom kjemiske, fysiske og biologiske (zoologiske og botaniske) studier innforstått. 21 Selv om fiskeribiologi utgjør et tyngdepunkt i denne avhandlingen, bør det ikke prinsipielt utelukkes at utforskning med andre disiplinære tyngdepunkter og/eller med andre hensikter enn dem rettet mot fiskeriene, har hatt et visst omfang i Norge. En relevant studie for å komplettere en fiskeribiologisk dominert havforskning som denne undersøkelsen kan gi, kunne være å analysere de fysiske havstudienes koblingspunkter mot forskning for andre hensikter enn fiskeriene og/eller samfunnssektorer. Spesielt etter 1945 kan oseanografi ha vokst til en betydelig disiplin. En hypotese er at veksten kan ha vært knyttet til nasjonalt forsvar og samarbeid i regi av NATO. 22 Sild og torsk, andre fiskeslag og svømmende dyr Blant de mange fiskeslagene i nordatlantiske farvann rettes oppmerksomheten spesielt mot sild [Clupea harengus] og torsk [Gadus morhua]. 23 Den sildebestanden som står i sentrum for undersøkelsene, er den bestanden som etter 1970 ble definert som norsk vårgytende sild (NVG-sild). NVG-sild er den største enkelte sildebestand i europeiske farvann. Den tilhører den atlanto-skandinaviske sildestammen som også omfatter to sildebestander som gyter i islandske farvann. Blant torskebestandene står det som per 2011 benevnes bestanden av norsk arktisk torsk i sentrum. Stammen av kysttorsk berøres så vidt i artikkel nr. 2, The Impact of Artificial Hatching of Cod on Marine Research, mens bestanden av nordsjøtorsk knapt blir behandlet. Sildas biologi er ulik torskens. Silda er en fisk i sildefamiliene (clupediene). Den er en pelagisk stimfisk som for det meste beiter i de øvre vannlagene. Silda lever stort sett av plankton og da hovedsakelige små krepsdyr. Torsken hører til torskefamilien (gadoidene). Den deles i flere bestander. Kysttorsken lever relativt stasjonært i kyststrøk og nært bunnen, men den norsk arktiske torsken i større grad lever pelagisk og dypere på åpent hav. Til tross for ulik biologi behandles sild og torsk for mitt formål oftest under ett i denne rammen Se også Schwach, Havet, fisken og vitenskapen, 2000: 70 82, , , En opptelling av disiplinær bakgrunn og forskningsprosjekter, viser at rundt 1972 arbeidet halvparten av forskerne med oppgaver utenom fiskerirelatert havforskning. Det vitenskapelige personalet i universitets-, høyskole- og instituttsektoren talte 264 forskere. Av de 264 hadde 157 eller ca. 60 prosent en annen disiplinær bakgrunn enn biologi og kjemi. Av de 264 drev 110 forskere eller 40 prosent fiskerirelatert havforskning, (inkludert alge-, plankton- og miljøundersøkelser). Hauge, Oseanografisk forskning i Norge, 1972: 26 28, Om ressursgrunnlaget for torsk og sild, Odd Nakken, Ressursgrunnlaget i Ove Bjarnar, Dag Magne Berge og Oddbjørn Melle, Havfiskeflåten i Møre og Romsdal og Trøndelag, bd. 2, Fra fiskeri til regulert spesialist, , (Tapir Akademisk Forlag) Trondheim, 2006:

22 Sild og torsk var de to artene som langt på vei ble vitenskapens mønsterarter. Begge fikk stor innflytelse på utformingen av modeller og teorier i fiskeribiologi. Påstanden om mønsterarter er drøftet i artikkel nr. 4, Bergen en forskningsfront. Men også noen andre fiske- og dyreslag tas opp i artiklene, slik som for eksempel i artikkel nr. 6, Et øye ned i havet der brisling [Sprattus sprattus] er viktig og i artikkel nr. 5, Et rekefiske på vitenskapens grunn, som er viet reka [Pandalus borealis]. Saltvannsfiskeriene Emnet for denne avhandlingen er ikke fiskeriene i seg selv, men den måten staten ved sin forvaltningspraksis interesserte seg for fiskeressursene. Imidlertid er noen forhold i fiskeriene viktige å klargjøre for å forstå hvordan havforskningen ble innrettet slik den ble og fikk sin tematiske oppmerksomhet. En viktig bakenforliggende faktor er at næringsveien fiskeriene for hele perioden kan deles i tre adskilte ledd: fangst, tilvirkning og omsetning. Statens innsats var rettet mot alle de tre leddene: for det første hadde den oppmerksomheten rettet mot den landbaserte bearbeidingen av råvarene, for det andre mot omsetningen spesielt den som skjedde utenlands, og for det tredje var staten svært opptatt av næringens naturgrunnlag og dermed av fangstleddet. Fangstleddet kom til å stå sentralt i havforskningen. Dette leddet kan igjen deles i tre grupper etter hvordan fangsten ble avsatt: Det var fiske til egen middag og matauk, for det andre var det et lokalt, daglig fiske der fangstene ble solgt på brygger i nærliggende byer og tettsteder, for det tredje var det de store sesongfiskeriene etter sild og torsk, der mellom 80 og 90 prosent av fangsten ble utført. Fangstleddet og den måten det var ordnet på, fikk indirekte og direkte stor innflytelse på den statlige forvaltningen av fiskeriene, herunder på havforskningens arbeidsoppgaver. Dette leddet av fiskerinæringen står derfor i sentrum i denne avhandlingen. Statens interesser var særlig rettet mot ressursgrunnlaget for de innbringende eksportfiskeriene. Slik som beskrevet i rammens innledning, så ble havforskningen innrettet for å oppfylle statens kunnskapsbehov spesielt om det naturlige grunnlaget for de store sesongfiskeriene og i særdeleshet om to arter, sild og torsk. Fiskeriforvaltningens oppgaver, herunder utklekking og vitenskap Fagforvaltningen av fisk omfattet en rekke arbeidsområder. Denne studien retter hovedsakelig blikket mot fangstleddet og én type oppgave: de naturvitenskapelige undersøkelsene. Noen bakenforliggende forhold kan være viktige for å forstå organiseringen av fiskeriforvaltnings arbeid og havforskningens plass i det. I 1855 ble en egen forvaltning for ferskvannsfisket opprettet, og i 1860 en for saltvannsfiskeriene. Siden da har administrasjonen av ferskvanns- og saltvannsfiske vært adskilt i Norge. Den opprinnelige årsaken til dette skillet var mest trolig at fisket i ferskvann var knyttet til landbruket og gårdenes rettigheter, mens de viktigste fiskeriene i saltvann foregikk innenfor en annen næringsstruktur og andre områder i landet, på steder der folk 16

23 delvis livnærte seg som bønder og delvis som fiskere; de høstet både fra jorda og allmenningen på havet. Saltvannsfiskeriene ble et avgrenset og spesialisert forvaltningsområde. Skillet kom tidlig, det vedvarte og var distinkt, muligens ble skillelinjene skarpere enn i mange andre land, der samme fagadministrasjon kunne få ansvar for både ferskvanns- og saltvannsfisket. Nasjonalt var den statlige administrasjonen av samfunnsområdet og næringsveien fiskeriene i hele tidsrommet 1860 til 1970 langt på vei sammenfallende. Fra 1840-årene av tok staten på seg en rekke oppgaver i forvaltningen av saltvannsfiskeriene. Oppgavene kan grovt sett deles i tre typer, selv om de ulike aktivitetene griper inn i hverandre både organisatorisk og kunnskapsmessig. 24 1) Staten bestemte lovmessige reguleringer og utførte kontroll med næringen. Stortinget ga lover for å regulere fisket, blant dem Lofotloven av 1857 som innførte at havet var en allmenning, og at fiskerne skulle konkurrere fritt om fisken, i kortform kalt fritt hav, fritt fiske. 25 Videre ble det ført oppsyn med fisket og fiskerne spesielt under de store sesongfiskeriene, herunder Lofotfisket. Staten ved dens amtmenn skrev innberetninger og det ble ført statistikker over fangster og næringsutøvelse. 26 Denne typen tiltak blir ikke drøftet i min undersøkelse. 2) En annen type tiltak var bygging av infrastruktur og av grunnlagsinvesteringer i vid forstand, i den hensikt å legge til rette for næringsdrift. Slike initiativer kunne være instrumentelle i sin karakter og/eller rettet mot direkte anvendelse, og/eller de kunne være av mer langsiktig karakter og av grunnleggende samfunnsnytte. Et eksempel på et instrumentelt tiltak var byggingen av fyr langs kystleden og det å skape tryggere havner. Et av flere tiltak av mer langsiktig karakter var offentlig finansiert vitenskapelig utforskning av naturen og av naturgrunnlaget for næringsdriften. Det står i sentrum for min undersøkelse. 3) En tredje type oppgave som staten tok på seg, var tiltak som tok direkte sikte på å påvirke den måten næringsdrift skjedde på. Jeg har valgt å bruke Edgeir Benums term for denne typen tiltak, opphjelp. 27 Begrepet har slik jeg bruker det, to dimensjoner: det har både et planleggende, strategisk nivå og en praktisk iverksettende side. I fiskeriene drev staten opphjelp både rettet mot tilvirkningsleddet og overfor fangstleddet. Denne studien drøfter to tiltak rettet mot fiskerinæringens fangstledd: Det ene er kunstig utklekking av saltvannsfisk og det andre er fiskeriundersøkelsene og havforskning. Utklekkingen blir drøftet i artikkel nr. 2, The Impact of Artificial Hatching of Cod on Marine Inndelingen bygger på Leiv Nordstrand, Fiskeridirektøren melder. Fiskeridirektoratet , (Fiskeridirektoratet/John Grieg AS) Bergen, Om lofotlovens innføring og strider fram til 1880, Solhaug, De norske fiskeriers historie, 1983: Solhaug, De norske fiskeriers historie, 1983: , se også Grande, Modernisering og risiko, Edgeir Benum, Sentraladministrasjonens historie. Bd , (Universitetsforlaget) Oslo, 1979:

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den

Detaljer

Forelesning 19 SOS1002

Forelesning 19 SOS1002 Forelesning 19 SOS1002 Kvalitative forskningsmetoder Pensum: Thagaard, Tove (2003): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. 2. utgave, Bergen: Fagbokforlaget. 1 Målet med den kvalitative

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning 1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning

Detaljer

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer. Ressursforvaltningen Norge har tradisjonelt hatt en ledende rolle når det gjelder ressursforvaltningen, og nyter stor respekt i Det internasjonale råd for havforskning (ICES). Et kjennetegn ved norsk ressursforvaltning

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Pensum på norsk eller engelsk?

Pensum på norsk eller engelsk? Vera Schwach Pensum på norsk eller engelsk? Rapport frå ei forundersøking Språk i pensum på grunnivå i høyere utdanning 1. Oppdraget 2. Innramming 3. Hva NIFU har gjort 4. Foreløpig oppsummert, «det gikk

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Tradisjonell kunnskap og forvaltning av fjorder. Einar Eyþórsson Fávllis nettverket og NIKU

Tradisjonell kunnskap og forvaltning av fjorder. Einar Eyþórsson Fávllis nettverket og NIKU Tradisjonell kunnskap og forvaltning av fjorder Einar Eyþórsson Fávllis nettverket og NIKU Tradisjonell kunnskap og forvaltning av fjorder som økosystemer og kulturlandskap Et prosjekt initiert av Fávllis-nettverket

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN

TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN TORSK OG BLANDET BUNNFISKE I NORDSJØEN Torsk på vei mot utryddelse Torskebestanden i Atlanterhavet har vært under et enormt press i årtier. Det best kjente tilfellet av en kollaps av en torskebestand er

Detaljer

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet Pb. 185 Sentrum 584 Bergen Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet Høringsuttalelse, Norges Naturvernforbund Norges Naturvernforbund har med stor interesse

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt Forskning, Forvaltning og Fordeling Audun Maråk, direktør Fiskebåt 1 Fiskebåts visjon En miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i verdens reneste havområder

Detaljer

Organisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning

Organisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning Organisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning Jahn Petter Johnsen Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Disposisjon Norges fiskerihøgskole Forvaltningens

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Bruken av sjøareala kamp om plass?

Bruken av sjøareala kamp om plass? Bruken av sjøareala kamp om plass? Jahn Petter Johnsen*, Bjørn Hersoug* og Otto Andreassen, NOFIMA *Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø Jahn.Johnsen@uit.no Norges fiskerihøgskole, Universitetet

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi

Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013.

Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet. Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Norsk og nordisk forskning i det sentrale Polhavet Møte i Det Norske Videnskaps-Akademi 17. april 2013. Bakgrunn Vår kunnskap om Polhavet er begrenset sammenlignet med våre andre havområder. Økt kunnskap

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Kristin Lofthus Hope Kristin Lofthus Hope Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret Undersøkelse blant midlertidig ansatte ved UiB vår

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 SAK 4/2014 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015 4.1 SAMMENDRAG Dersom det blir åpnet for et loddefiske sommeren 2014 foreslår Fiskeridirektøren i det vesentlige

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 Sak 2/2008 REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2008/2009 1 AVTALESITUASJONEN 1.1 TREPARTSAVTALEN Grønland, Island og Norge inngikk en ny Trepartsavtale 8. juli 2003.

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø)

Sjømat Mot Nord. Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) Sjømat Mot Nord Av Torbjørn rn Trondsen Nores fiskerihøgskole (i samarbeid med Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø) INNHOLD: 1. Sjømat i et arktisk perspektiv 2. Kampen om råstoffetr 3. Situasjonen

Detaljer

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge?

Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Hvilke virkemidler kan samfunnet sette inn for å utvikle bioøkonomien som en framtidsnæring i Norge? Innlegg på seminaret Fra forskning til ny næring i Vitenparken Campus Ås 10. november 2015 tidligere

Detaljer

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse

Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Midlertidighet og ekstern finansiering i akademia: en «hensiktsmessig» forbindelse Hilde Nebb Prodekan for forskning, Det medisinske fakultet, UiO Forskerforbundets vintersymposium 2015 AHUS 2. desember

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg «Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg Fiskerne høster MAT, og er derfor helt avhengig av: Godt forvaltede bestander Et rent

Detaljer

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE Sametinget Saksbehandler: Kathrine Kannelønning Àvjovàrgeaidnu 50 Telefon: 48075441 Seksjon: Reguleringsseksjonen 9730 KARASJOK Vår referanse: 15/13126 Deres referanse: Vår dato: 06.10.2015 Deres dato:

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet: Komite for næring Sak 018/13 Politikk for marin verdiskaping i Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget slår fast at fiskeri- og havbruksnæringa utgjør det viktigste fundamentet for bosetting

Detaljer

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON

AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON AVTALE MELLOM REGJERINGEN I KONGERIKET NORGE OG REGJERINGEN I REPUBLIKKEN FRANKRIKE OM SAMARBEID INNEN FORSKNING, TEKNOLOGI OG INNOVASJON Regjeringen i Kongeriket Norge, på den ene side, og Regjeringen

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Fiskeriinteressene i planområdet

Fiskeriinteressene i planområdet Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m

Detaljer

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT

EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT EUREKA Digital 15-2006 METODOLOGISKE ASPEKTER VED DYBDEINTERVJU I ET RADIOGRAFFAGLIG PROSJEKT Høgskolelektor Helen Egestad Høgskolen i Tromsø EUREKA DIGITAL 15-2006 ISSN 0809-8360 ISBN-13:978-82-7389-112-9

Detaljer

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER

NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER NIBRs ETISKE RETNINGSLINJER Etiske retningslinjer for NIBR NIBRs kjernekompetanse og faglige profil Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR, er et uavhengig, samfunnsvitenskapelig forskningsinstitutt.

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2011 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002

Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 Samfunnsøkonomisk utdanning på NTNU og yrkeslivet 2002 En undersøkelse utført av Fagutvalget for samfunnsøkonomi i samarbeid med Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Forord Høsten 2002 sendte studentforeningen

Detaljer

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur

Høgskolen i Bodø. Fakultet for biovitenskap og akvakultur Høgskolen i Bodø Fakultet for biovitenskap og akvakultur Etablering av nytt doktorgradsprogram for akvakultur ved HiBo Ole Torrisen, Fakultetet for biovitenskap og akvakultur, Høgskolen i Bodø Hvem er

Detaljer

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011

Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD. Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Læring gjennom næring sats på Nærings-PhD Nærings-ph.d. en god investering seminar 9. desember 2011 Næringslivet en voksende læringsarena - fra en tredjedel til nærmere halvparten av utført FoU 2 Europeisk

Detaljer

Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning

Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning Pedagogisk Forskning i Sverige 2006 årg 11 nr 1 s 59 63 issn 1401-6788 Utdanningsvitenskap som forskningsområde Vetenskapsrådets støtte til utdanningsforskning PETTER AASEN Norsk institutt for studier

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk

Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE. 1 Sammendrag. 2 Historikk Sak 34/2014 ORIENTERING OM MAKRELLSTØRJE 1 Sammendrag I 2014 gjennomførte Norge et forsøksfiske etter makrellstørje. Fartøyet som ble valgt ut til å delta i forsøksfisket fikk tildelt en kvote på 30 tonn

Detaljer

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på? UMBs forskningsstrategi Hva har vi lært? Hva må vi satse på? 2111 2005 2 Forskningsstrategi Felles strategi for UMB: Rettet mot samfunn og politikere. Kan i liten grad brukes som styringsverktøy Instituttstrategi:

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007

Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007 Grønlandstorsk Anbefalinger om utnyttelse av den grønlandske torskebestand i 2007 av Jon Kristjansson Reykjavik 5. februar 2007 Innledning Det internationale havforskningsråd, ICES har anbefalt at det

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk.

Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Læreplan i forvaltning og drift felles programfag i utdanningsprogrammet for Naturbruk, programområde for landbruk og gartnernæring. Forsøk. Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del

Detaljer

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012

REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 SAK 17/2011 REGULERING AV FISKET ETTER BREIFLABB OG KVEITE I 2012 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår at adgangen til å ha bifangst av breiflabb ved fiske med trål eller snurrevad reduseres fra 20

Detaljer

Vurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2002 Fangst og redskap

Vurderingskriterier for programområde: FISKE OG FANGST Programfag: FFA 2002 Fangst og redskap Kompetansemål Karakteren 5 og 6 mykje god/framifrå kompetanse Planlegge, gjennomføre og Planlegge og vurdere fangsting med vurdere fangsting med rett de enkleste fangstteknikkene: garn, bruk av maskiner,

Detaljer

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014 CRIStin 2.0 Prosjekter og annet Oslo 5.6.2014 Agenda Hva skal og skal ikke CRIStin være Integrasjon med andre institusjoner Status prosjektkatalogen Planer for videre fremdrift Mål for CRIStin-systemet

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Næringsutvikling og norsk forskning hvor står vi og hvor går vi?

Næringsutvikling og norsk forskning hvor står vi og hvor går vi? Næringsutvikling og norsk forskning hvor står vi og hvor går vi? Tor Jakob Klette (Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo) Den nye indikatorrapporten bør være et sentralt dokument for den norske forskningspolitiske

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet. Av Camilla Brattland, stipendiat ved SESAM. Teksten er en omarbeidet versjon av et fremlegg på samisk miniforskningsmaraton ved Universitetet i Tromsø, 5. februar 2009. Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden?

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Norges fiskeri- og kysthistorie BiNd 1

Norges fiskeri- og kysthistorie BiNd 1 Presentasjon av forsknings- og formidlingsprosjektet NORGES FISKERI - OG KYSTHISTORIE Fisken i Vandet, det er vores Brød, skrev Petter Dass. Sjøen har vært en kilde til mat, og den har formet bosetning,

Detaljer

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved

SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved SENSORVEILEDNING til bruk ved bedømming av masteroppgaver ved Institutt for biologi Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen For kandidater med opptak fra og med høstsemester

Detaljer

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 9. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE.

ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE VITENDE. Jan Tennøe Grindbakken 58, 0764 Oslo mail: tennoe.jan@orange.fr Oslo politikammer Oslo dep 0030 Oslo ANMELDELSE AV 10 MEDLEMMER AV GJENOPPTAKELSESKOMMISJONEN FOR AVGJØRELSE SOM DE HAR TRUFFET MOT BEDRE

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Det nye klimaforskningsprogrammet

Det nye klimaforskningsprogrammet Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»

Detaljer

Strategi 2015-2017. Forskning som synes

Strategi 2015-2017. Forskning som synes Strategi 2015-2017 Forskning som synes Vedtatt i CRIStins styre oktober 2014 1 Samfunnsoppdraget 1.1 CRIStins oppdrag Organisasjonen CRIStin ble etablert 1.1.2011 som et virkemiddel i Kunnskapsdepartementets

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer