Vår referanse: Deres referanse: Dato: SF / oktober 2016

Transkript

1 Kulturdepartementet Idrettsavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Vår referanse: Deres referanse: Dato: SF / oktober 2016 Søknad om spillemidler for 2017 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) viser til brev fra Kulturdepartementet (KUD) av angående tildeling av spillemidler for 2016 og søknad for NIF søker herved om kr ,- i spillemidler fordelt på følgende poster for 2017: Post 1: Grunnstøtte NIF, sentralt og regionalt kr ,- Post 2: Grunnstøtte særforbundene kr ,- Post 3: Barn, ungdom og bredde kr ,- Post 4: Toppidrett kr ,- Totalt søknadsbeløp for 2017 kr ,- Idrettsstyret søker om spillemidler til idrettsorganisasjonen for 2017, slik at en kan sikre kraft til kontinuerlig organisasjonsarbeid og samtidig forsterke innsatsen på noen spesielt viktige områder for å kunne skape best mulig idrettsaktivitet i idrettslagene. Søknaden bygger på Statens føringer for tildelingen av spillemidler til NIF i 2016, samt norsk idretts vedtatte mål i Idrettspolitisk dokument Med vennlig hilsen Norges idrettsforbund Tom Tvedt Idrettspresident Inge Andersen Generalsekretær Vedlegg: Søknad om spillemidler for 2017

2 Livslang idrettsglede Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 1

3 Søknad om spillemidler for 2017 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SØKNAD LIVSLANG IDRETTSGLEDE NORSK IDRETTS VISJON IDRETT SOM LIVSLANG INTERESSE IDRETTSBEVEGELSENS OMFANG VERDIKJEDEN BAK AKTIVITETEN KJERNEPROSESSENE IDRETT FOR BARN I ALDEREN 6 12 ÅR IDRETT FOR UNGE I ALDEREN ÅR IDRETT FOR VOKSNE I ALDEREN ÅR IDRETT FOR VOKSNE FRA 36 ÅR OG ELDRE PRESTERE PÅ INTERNASJONALT NIVÅ TOPPIDRETT OG TALENTUTVIKLING STYRKE KVINNENES DELTAKELSE OG STYRING I NORSK IDRETT SPEILE MANGFOLDET I SAMFUNNET IDRETT FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSE IDRETT FOR UTVIKLINGSHEMMEDE EGENORGANISERT AKTIVITET STØTTEPROSESSER VERDIKJEDEN SAMHANDLING PÅ TVERS KONTINUITET OG PLAN I ORGANISASJONSARBEIDET PRIORITERTE OMRÅDER STYRKE OG EFFEKTIVISERE ORGANISASJONSARBEIDET MODERNISERE ORGANISASJONEN KLUBB OG KOMPETANSEUTVIKLING FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID ANLEGGSSTRATEGISK ARBEID IDRETTSARRANGEMENT BREDDE I MEDIEDEKNINGEN IDRETTENS SAMFUNNSBIDRAG ÅPENT OG VERDIBASERT ORGANISASJONSARBEID Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 2

4 5. POSTENE POST 1: GRUNNSTØTTE NIF SENTRALT OG REGIONALT Søknad om tilskudd over post Norges idrettsforbund Generalsekretariatet Organisasjonsområdet Idrettsfaglig utvikling IDRETTSKRETSENE FELLESTJENESTER POST 2 SÆRFORBUNDENE Søknad om tilskudd over post Valg av virkemidler Særforbundenes ledelse Konkurranseaktiviteten Aktivitetsutviklingen Barne og ungdomsidretten Trening og konkurranser for mennesker med funksjonsnedsettelse Toppidretten Representasjon POST 3 BARN, UNGDOM OG BREDDE Søknad om tilskudd over post Særforbundenes ansvar Midler til ansettelser og lønn Samarbeidsprosjekter Forvaltningen av midlene POST 4 TOPPIDRETT Søknad om tilskudd over post Olympiatoppens ledelse Internasjonale mesterskap Stab og fagavdelinger Regional tilstedeværelse Oppfølging av særforbundene Verdiarbeid ESTIMERT BUDSJETT FOR FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 3

5 1. SØKNAD Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) søker om spillemidler til idrettsorganisasjonen for 2017, slik at en kan sikre kraft til kontinuerlig organisasjonsarbeid og samtidig forsterke innsatsen på noen spesielt viktige områder for å kunne skape bet mulig idrettsaktivitet i idrettslagene. Søknaden bygger på Statens føringer for tildelingen av spillemidler til NIF i 2016, samt norsk idretts vedtatte mål i Idrettspolitisk dokument Norsk idretts sentrale og regionale ledd har ansvar for å understøtte en løpende virksomhet med over 2,2 millioner medlemskap. Det er stadig fornyelse og bevegelse innenfor denne store medlemsmassen, noe som understreker betydningen av godt og kontinuerlig organisasjonsarbeid. Samspillet mellom særforbund, idrettskretser og idrettslag engasjerer hvert år tusener av nye frivillige, rekrutterer brorparten av barn og unge, og gjenskaper et bredt og inkluderende aktivitetstilbud. Kvaliteten på dette arbeidet er avgjørende for at norsk idrett skal kunne yte sitt viktige bidrag til samfunnet på alle nivåer. Målet er å understøtte den frivillige organisasjonens kraft, og sette den i stand til å opprettholde og videreutvikle idrettstilbudet til sine medlemmer. Et samfunn i endring stiller krav om tilpasning, modernisering og utvikling. Idrettstinget 2015 vedtok et ambisiøst idrettspolitisk dokument for perioden , og vedtok samtidig et langtidsbudsjett med en balansert utvikling av tilskuddspostene. NIF søker på dette grunnlaget om spillemidler for 2017, slik: Post Søknad 2017 Tildelt 2016 Søknad 2016 Post 1: Grunnstøtte NIF sentralt og regionalt *) Post 2: Grunnstøtte særforbundene Post 3: Barn, ungdom og bredde Post 4: Toppidrett Summert Post 1 inneholder primært 3 hovedområder. NIF sentralt omfatter både politisk ledelse, administrasjon og fagavdelinger. NIF regionalt dekker rammetilskudd til idrettskretsene og midler til klubbutvikling regionalt. Fellestjenester er grunnfinansiering av idrettens hus og felles IKTløsninger for norsk idrett. *) Post 1, oppdelt på hovedformål Post Søknad 2017 Tildelt 2016 Søknad 2016 NIF sentralt - Ledelse, administrasjon og fag NIF regionalt (Idrettskretsene) Fellestjenester Summert Idrettsstyret har prioritert å styrke fellestjenesteområdet radikalt. Idrettspolitisk dokument er tydelig på å ta i bruk moderne informasjons- og kommunikasjonsmidler for å rasjonalisere organisasjonsarbeidet og effektivisere dialogen med medlemmene. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 4

6 Den prioriterte målgruppen for norsk idrett er ungdom. Idretten må være tilstede på de samme plattformene som i dag samler ungdommen. Idrettsstyret velger derfor å prioritere en felles digitalisering som strategisk virkemiddel. Dette finansieres over post 1, og skal understøtte det brede aktivitetsarbeidet som for øvrig er finansiert over post LIVSLANG IDRETTSGLEDE 2.1. Norsk idretts visjon Idrettstinget vedtok at norsk idretts visjon fortsatt er "Idrettsglede for alle". Det skal prege både organisasjonsarbeidet og aktivitetspolitikken. Ambisjonen er at alle mennesker i Norge skal gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov. Det skal være plass for alle ferdighetsnivåer og ambisjoner. Alle som deltar er like viktige, uansett prestasjonsnivå. Gleden ved å mestre er viktig for alle. Vi har først lyktes når alle føler seg velkomne, og når samhold og ekte glede preger hverdagen i idrettslagene. Norsk idrett skal samtidig være grensesprengende og skape store prestasjoner. Nasjonen skal oppleve stolthet og glede over hva våre beste utøvere presterer ute i verden. Dette skal skje innenfor en ren idrett preget av ærlighet. Norsk idrett speiler mangfoldet i det norske samfunnet. Den utfordrer både den enkelte og fellesskapet. Norsk idrett har satt som mål å være åpen og inkluderende, og har tatt et særlig ansvar for å tilrettelegge for mennesker med nedsatt funksjonsevne i fellesskapet og aktivitetstilbudet Idrett som livslang interesse Svært mange opprettholder en nær tilknytning til idrett og fysisk aktivitet gjennom hele livet, men veksler mellom ulike roller og ambisjonsnivåer. Idrettslivets mange faser går ofte fra lek, via prestasjon og mosjon, og til frivillig innsats for egne barn og fellesskapet. Barneidretten er en viktig del av et trygt og utviklende oppvekstmiljø, og gir grunnlaget for en sunn utvikling, både fysisk, psykisk og sosialt. Det gir kunnskap, opplevelser og idrettslige ferdigheter. Disse tar man med seg som grunnlag for livslang glede av idrett og fysisk utfoldelse. Idretten engasjerer store deler av ungdommen, men ungdomsalderen innebærer en rekke valg for den enkelte, og idretten må evne å differensiere tilbudet i tråd med dette. Overgangen til voksen innebærer et naturlig ønske om eierskap til egen aktivitet, og de unge må få mulighet til å utvikle seg både som utøvere, ledere, trenere og fagpersoner. For de voksne er det naturlig å se idrettens organiserte aktivitetstilbud i en større sammenheng. Den enkelte må løpende ta personlige valg innenfor rammen av familie, utdanning, arbeidsliv og rollen som foreldre. Mange voksne finner sitt treningstilbud i den organiserte idretten, men for den fysisk aktive er egenorganisert trening en fleksibel og naturlig forlengelse av en oppvekst i idretten, og den fleksibiliteten som treningssentrene tilbyr blir et godt supplement til idrettens tilbud. Samtidig velger mange å fortsette å konkurrere innenfor et mosjonsperspektiv, og oppleve mestring og spenning. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 5

7 Foreldrerollen innebærer ansvar for neste generasjons oppvekst, og da blir idrettslaget et naturlig sted å følge barna sine og involvere seg som frivillig. Frivillig arbeid gir mening og skaper gode sosiale nettverk. Det gir positive ringvirkninger både for den enkelte, lokalmiljøet og samfunnet. Det er sentralt for enhver frivillig organisasjon å kunne bygge på foregående generasjoners kunnskap og erfaring Idrettsbevegelsens omfang Norsk idrett har mer enn 2,2 millioner medlemskap, som representerer alle mulige funksjoner. Hovedtyngden er nok aktive utøvere, ledere, trenere og dommere. Men i tillegg kommer en rekke frivillige, funksjonærer og støttemedlemmer. Aktiviteten foregår i alle landets kommuner. Daglig tilrettelegger 8000 idrettslag trening og konkurranser for barn og ungdommer med medlemskap. I tillegg er det unge voksne og voksne medlemskap, hvorav bedriftsidretten har medlemmer. Den øverste prestasjonsidretten synes godt i mediebildet, men det er den store brede aktiviteten som utgjør grunnfjellet. Et år i norsk idrett består av ca.: 176 Idrettsgrener og disipliner Aktive utøvere Spillende lag Stevner, løp og idrettsarrangementer Kamper i serier og turneringer Dommeroppdrag Funksjonæroppdrag under arrangementer Individuelle starter i konkurranser Slike tall forteller bare overflaten, og evner ikke å sette ord på omfanget av opplevelser, personlig utvikling, samhold, samhandling, spenning og mestring som ligger under. Men tallene forteller om hvilket samfunnsbidrag og nasjonale betydning aktiviteten har for barnas oppvekstmiljø og en voksen befolkning av aktive og frivillige. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 6

8 2.4. Verdikjeden bak aktiviteten Den brede aktiviteten blir organisert i idrettslagene. Idrettslagene står også som arrangør av det meste av konkurransevirksomheten. Denne virksomheten understøttes av idrettskretsene og særforbundene. Til sammen utgjør de idrettens verdikjede. Samspillet mellom idrettsforbundet, særforbundene, idrettskretsene utgjør en profesjonell og tillitsvalgt plattform som koordinerer, skolerer og følger opp idrettslagene. Idrettslagene engasjerer tusener av frivillige som rekrutterer barn og ungdom, og som organiserer et bredt og inkluderende aktivitetstilbud. Den samlede frivillige aktiviteten i norsk idrett er beregnet av SSB i 2015 til årsverk. Alt dette frivillige arbeidet har en egenverdi og er i seg selv viktig aktivitet og verdiskaping. Det gir mening og skaper sosiale nettverk av stor betydning for den enkelte, lokalmiljøet og samfunnet. De ulike aktørene i verdikjeden er nærmere beskrevet i kapittelet om støtteprosessene og målene for disse i Kjerneprosessene På idrettstinget ble det vedtatt en retning for tingperioden, og satt tydelig fokus på organisasjonens kjerneprosesser: Prosessene er ikke begrenset til bestemte målgrupper eller livsfaser, men representerer en gjennomgående tankegang livslang idrettsglede. De har relevans for alle aktivitetsområder, men kan ha ulik betydning innenfor aldersgruppene. Med «Rekruttere» mener vi økning i antall personer som melder seg inn som medlem og deltar i en eller flere aktiviteter, også rekruttering av medlemmer til en ny aktivitet eller nyrekruttering av medlemmer som har stått utenfor en tid. Med «Utvikle og Ivareta» mener vi organisasjonens oppfølging av medlemmene gjennom deres ulike livsfaser og aktivitetsvalg. Med «Prestere» mener vi tilrettelegging for prestasjoner på et høyt idrettslig nivå opp til toppidrett og internasjonale prestasjoner, dvs. tilrettelegging ut over normal nasjonal og lokal konkurransedeltakelse Idrett for barn i alderen 6 12 år Mål 1: 70 % av årskullet skal fortsatt være aktive i idretten det året de fyller 12 år. Vi vet at ca. 85 % av alle barn i Norge er innom organiserte idrettsaktiviteter. Det er høye tall, og økt rekruttering er derfor ikke et dominerende mål. Derimot må innsatsen økes for å rekruttere underrepresenterte grupper som mennesker med nedsatt funksjonsevne og barn i familier med minoritetsbakgrunn. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 7

9 Mål 2: All trening av barn skal ledes av personer med nødvendig idrettsfaglig kompetanse og forståelse for idrettens verdigrunnlag. Utfordringen kan fort bli at dagens barnekull blir overorganisert, og at barn starter veldig tidlig med idrett. Sammen med en del foreldres ønsker om tidlig spesialisering og prestasjoner, utfordrer dette idrettens verdigrunnlag og utviklingsmål. Målet er å ha et så variert og godt aktivitetstilbud at barna opplever mestring og ønsker å drive med idrett og fysisk aktivitet livet ut. For idrettens måloppnåelse blir det en viktig forutsetning at barna møtes av kompetente og reflekterte trenere og ledere, men også av trenere og ledere som er engasjerte og opptatt av å skape idrettsglede og gode læringsarenaer. Mål 3: Kostnadsnivået innenfor barneidretten skal være slik at ingen faller utenfor det idrettslige og sosiale fellesskapet. Frafall skyldes flere årsaker enn egne valg. Norsk idrett har «Idrettsglede for alle» som visjon, og når barn ikke kan delta i idrett grunnet familiens økonomi, er dette i strid med denne visjonen. En særlig utsatt gruppe er barn fra husholdninger med vedvarende lav inntekt, noe som utgjør barn. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør over halvparten av denne gruppen Det må både fokuseres på hvordan idretten generelt kan redusere eller begrense kostnadsnivået på idrettsaktiviteter, og på hvordan idretten kan handle for å unngå at barn, grunnet familiens økonomi, slutter med idrett. Særidrettene og lokalidretten må sammen gjøre grep som reduserer kostnadsnivået innenfor den enkelte idrett. Mål 4: Det skal være tilrettelagt for å kunne delta parallelt i flere idretter og fritidsaktiviteter gjennom oppveksten. Norsk idrett vektlegger at den enkelte skal kunne delta parallelt i flere idretter og fritidsaktiviteter gjennom oppveksten. Idretten skal være et trygt og godt oppvekstmiljø for alle, der alle opplever mestring og glede ut i fra sine forutsetninger. Den enkelte særidrett må ta ansvar for å koordinere sitt aktivitetstilbud og sesonger med andre særidretter lokalt og regionalt Idrett for unge i alderen år Mål 1: Andelen av årskullet som fortsatt er medlem i idretten det året de fyller 19 år skal økes til 35 %. Idrettsorganisasjonen har omlag aktive medlemskap blant ungdom år. Svært mange ungdommer finner altså glede i å delta i organisert idrett, og idrettens primære mål er å beholde disse lengst mulig i første rekke som aktive utøvere, deretter som trenere, ledere, dommere og frivillige. Mens 60% av 13-åringene er med i idrett er tilslutningen synkende ved økende alder, og nesten halvert fra 13 til 19 år, til ca. 30 % det året de fyller 19 år. Det å beholde ungdommen, gjennom å ivareta og utvikle dem, blir idrettens dominerende mål. Mål 2: Alle idretter skal ha et attraktivt tilbud til ungdom som ønsker å trene uten store konkurransemessige prestasjonsmål. Mange ungdommer ønsker å trene uten store konkurransemessige prestasjonsmål. Ungdom er under press fra flere hold og må gjøre sine egne valg i forhold til både på skole, venner, sosiale medier og fritidsaktiviteter. Samtidig endres idrettstilbudet fra 13 årsalderen, og prestasjonspresset innenfor den tradisjonelle konkurranseidretten øker. Ensidig resultatfokus har frafall blant de som ikke lykkes som en naturlig konsekvens, og samtidig tynnes treningsmiljøene ut. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 8

10 Mål 3: Særidrettene må legge til rette for nyrekruttering i ungdomsalderen. Nyrekruttering i ungdomsalderen er en stor utfordring, samtidig som det er svært utbredt i noen idretter. Siden barn starter tidlig med idrett, har mange opplevd mye før de kommer i ungdomsalderen. Mange utvikler seg ikke videre i den idretten de startet med, går lei, eller ønsker rett og slett å prøve noe nytt. Her ligger et enormt potensial for nyrekruttering, men det kan være krevende å finne seg til rette i idretter hvor kravet til spesialisering, samhandling og prestasjon er høyt i ungdomsårene. Mål 4: Det skal være tilrettelagt for å kunne delta parallelt i flere idretter og fritidsaktiviteter gjennom ungdomsalderen. Allsidighet kan være viktig for mange som ønsker trene uten store konkurransemessige prestasjonsmål eller ønsker variasjon, mestring og nye opplevelser. Organisasjonen har tradisjonelt hatt utfordringer, både lokalt og sentralt, med å samarbeide internt for å gjøre det enklere for den enkelte å være allsidig og delta parallelt i flere idretter. Den enkelte særidrett må ta ansvar for å koordinere sitt aktivitetstilbud og sesonger med andre særidretter lokalt og regionalt. Mål 5: Kostnadsnivået innenfor den brede ungdomsidretten skal være slik at ingen faller utenfor det idrettslige og sosiale fellesskapet. I ungdomstiden akselererer konkurranseidrettens krav til kostnadene til utstyr, trening og reiser. Økonomi blir en stadig større barriere, ikke bare for familier med lav inntekt, men også i familier med gjennomsnittlig inntekt. Idretten må finne måter å løse dette på, slik at ungdommer ikke ufrivillig må slutte med idrett på grunn av høye kostnader eller familiens betalingsevne. Særidrettene og lokalidretten skal sammen gjøre grep som reduserer kostnadsnivået innenfor den enkelte idrett. Mål 6: All trening av ungdom skal ledes av personer med nødvendig idrettsfaglig kompetanse og forståelse for idrettens verdigrunnlag. Organisasjonen har satt seg tydelige mål om å få snudd en negativ utvikling til en positiv medlemsvekst. Da må idrettsorganisasjonen både rekruttere nye medlemmer til idretter som en ikke har prøvd før, samtidig som vi må være bedre til å ivareta og utvikle de ungdommene som allerede er aktive. Et av virkemidlene er å utvikle flere tilbud uten store prestasjonsmål. For idrettens måloppnåelse blir det en viktig forutsetning at barna møtes av kompetente og reflekterte trenere og ledere. Idrettsorganisasjonen må legge til rette for at enda flere tar kurs og utdanning Idrett for voksne i alderen år Mål 1: Andelen av årskullet som fortsatt er medlem i idretten det året de fyller 35 år skal økes til 15 %. Norsk idrett har valgt å utvide dette alderssegmentet til 35 år. Dette er en livsfase med studier, yrkesvalg, samt etablering av hus og familie, og gjerne med små barn. Det krever et tilbud i tråd med medlemmenes ambisjoner, tilgjengelighet, tid og sosiale forpliktelser. Alderssegmentet inneholder mange som fortsatt er aktive etter å trent gjennom oppveksten med ulike mål og nivåer, mange som fortsatt trener for å prestere godt i konkurranser, mange som har funnet tilbake til idretten gjennom studentidretten, bedriftsidretten eller nye venner, og mange som i voksen alder har blitt opptatt av å trene og holde seg i god fysisk form. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 9

11 Idrettstinget vedtok at norsk idrett skal bli det mest attraktive treningsfellesskapet for voksne. Idrettens medlemsregistre gir indikasjoner på at litt over 20 % av 20-åringene er aktive medlemmer i norsk idrett, mens bare 10 % er aktive når de fyller 35 år. Mål 2: Idrettsutøvere som har nødvendige forutsetninger, ambisjoner og vilje, skal gis nødvendige faglig støtte og utviklingsmuligheter til å prestere på et høyt internasjonalt nivå i sin idrett. Norges er i dag en ledende toppidrettsnasjon, og gir store opplevelser til folket. Norsk toppidrett må utvikles i både topp og bredde hvis Norge skal opprettholde denne posisjonen. Norge skal være blant verdens tre beste vinteridrettsnasjoner og 25 beste sommeridrettsnasjoner, samt 10 beste vinteridrettsnasjoner og 25 beste sommeridrettsnasjoner i paralympisk idrett. For en liten nasjon er det avgjørende at særforbundene og sentralleddet klarer å etablere et velfungerende samspill til utøvernes beste. Mål 3: Idretten skal gi tilbud om treningsfellesskap for de som ønsker å trene variert og uten store konkurransemessige prestasjonsmål. Idrettsorganisasjonen har i større grad et tilbud for voksne i konkurranseidrett tilknyttet særidretter og har i mindre grad jobbet systematisk for mosjonstrening i idrettslag uten konkurransemessige prestasjonsmål. Noen voksne som ønsker det siste, deltar i idrettslag der det finnes slike tilbud, men mange potensielle idrettslagsmedlemmer trener heller i treningssenterbransjen. For mange fungerer det godt med å trene på treningssenter i kombinasjon med idrettslag. Norsk idrett må gjøre aktive valg i forhold til hvilken posisjon idrettslagene skal innta i voksensegmentet, og deretter stimulere idrettslag til å tilby trening for voksne. Mål 4: Norsk idrett må ha et konkurransetilbud som er egnet som treningsmål for alle aldre og prestasjonsnivåer. Ensidig resultatfokus har frafall som en naturlig konsekvens, og samtidig tynnes treningsmiljøene ut. En sunn mosjonsidrett har større fokus på personlig utvikling og mestring enn på en øverste delen av resultatlistene. Flere store mosjonsidretter og lokale arrangører har utviklet arrangementskulturer i tråd med dette, og tilbyr klasser og konkurranseformer som egner seg for alle aldre og prestasjonsnivåer. Norsk idrett skal jobbe videre i 2017 for å få flere slike tilbud, og at flere unge voksne deltar i idrettens konkurransetilbud. Mål 5: Særidrettene må legge til rette for rekruttering av nye voksne. Nyrekruttering i voksen alder kan være en stor utfordring. Samtidig er det svært utbredt i noen typiske voksenidretter med livslangt mosjonspotensiale. For mange er det ikke naturlig å satse videre i de idrettene de startet med som unge, Mange ønsker rett og slett å prøve noe nytt. Det ligger et enormt potensial for nyrekruttering av voksne, men det må legges til rette for å inkludere alle ferdighetsnivåer, herunder tilby veiledning og tilpassede utfordringer for nye medlemmer Idrett for voksne fra 36 år og eldre Mål 1: 20 % av årskullet skal fortsatt være aktive i idretten det året de fyller 50 år. Alderssegmentet inneholder mange medlemmer som fortsatt er aktive, men vi har begrenset med tall på hvor mange som er aktive i regi av idrettslaget. Mange er engasjerte som ledere, trenere eller i andre støttefunksjoner i idrettslaget. Og mange er bare medlemmer og støtter det Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 10

12 lokale idrettslaget på den måten. I følge Norsk monitor oppgir ca. 10 % at de har drevet aktivitet i regi av et ordinært idrettslag, ca. 4 % sier de har drevet fysisk aktivitet i regi av bedriftsidrettslag. Mål 2: Idretten skal gi tilbud om treningsfellesskap for de som ønsker å trene variert og uten store konkurransemessige prestasjonsmål. Idrettsorganisasjonen har i større grad et tilbud for voksne i konkurranseidrett tilknyttet særidretter og har i mindre grad jobbet systematisk for mosjonstrening i idrettslag uten konkurransemessige prestasjonsmål. Noen voksne som ønsker det siste, deltar i idrettslag der det finnes slike tilbud, men mange potensielle idrettslagsmedlemmer trener heller i treningssenterbransjen. For mange fungerer det godt med å trene på treningssenter i kombinasjon med idrettslag. Norsk idrett må gjøre aktive valg i forhold til hvilken posisjon idrettslagene skal innta i voksensegmentet, og deretter stimulere idrettslag til å tilby trening for voksne. Mål 3: Særidrettene må legge til rette for rekruttering av nye voksne. Rekruttering i godt voksen alder kan være en stor utfordring. Samtidig er det svært utbredt i noen typiske voksenidretter med livslangt mosjonspotensiale. Det ligger et enormt potensial for nyrekruttering av voksne, men det må legges til rette for å inkludere alle ferdighetsnivåer, herunder tilby veiledning og tilpassede utfordringer for nye medlemmer. Mål 4: Norsk idrett må ha et konkurransetilbud som er egnet som treningsmål for alle aldre og prestasjonsnivåer. En sunn mosjonsidrett har større fokus på personlig utvikling og mestring enn på en øverste delen av resultatlistene. Flere store mosjonsidretter og lokale arrangører har utviklet arrangementskulturer i tråd med dette, og tilbyr klasser og konkurranseformer som egner seg for alle aldre og prestasjonsnivåer. Norsk idrett skal jobbe videre i 2017 for å få flere slike tilbud i organisasjonen, og tilby flere voksne fra 36 år et godt og variert konkurransetilbud Prestere på internasjonalt nivå toppidrett og talentutvikling Mål 1: Norsk toppidrett må fortsette å være verdensledende på kunnskap og verdier. Det er et uttalt mål at norsk toppidrett skal utvikles i både topp og bredde, opprettholde Norges posisjon som en ledende toppidrettsnasjon, og gi store opplevelser til folket. En viktig tilleggsdimensjon er en etisk og faglig kvalifisert toppidrettssatsing. Den norske toppidrettsmodellen forutsetter at flere aktører samspiller godt til utøvernes beste. For en liten nasjon er det avgjørende at særforbundene og sentralleddet klarer å etablere et velfungerende samspill. Hvis norsk idrett skal opprettholde sine fortrinn, må man fortsatt være verdensledende på tverridrettslig samarbeid og implementering av ny kunnskap i treningsarbeidet. Mål 2: Morgendagens toppidrettsutøvere skal få utviklingsmuligheter gjennom lokale kraftsentra og gode utviklingsmiljøer. Alle unge utøvere kommer fra en klubb, og systemet rundt klubben og utøveren er avgjørende for om utviklingen skal bli optimal. Om en skal sikre etterveksten av morgendagens toppidrettsutøvere blir det derfor utslagsgivende om særforbundene evner å utvikle godt samspill med de lokale rekrutteringsareaene som har lokal kompetanse og en god prestasjonskultur. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 11

13 Mål 3: Morgendagens toppidrettsutøvere skal ha tilgang til kunnskap og oppfølging i alle landets regioner. For å opprettholde Norges posisjon som en ledende toppidrettsnasjon, har norsk idrett som mål å både gjøre de beste flere og å sikre etterveksten av morgendagens toppidrettsutøvere. Det stiller krav om et høyt faglig medisinsk og idrettsfaglig nivå i sentralleddet, men også om tilstedeværelse med kvalitet og kapasitet i viktige støttefunksjoner nærmere morgendagens utøvere i regionene. Mål 4: Det skal være et systematisk planverk for talentutvikling i alle idretter. Det er særforbundene selv som har et helhetlig ansvar for eget toppidrettsarbeid. De har ansvaret for talentutvikling og utvikling av prestasjonskulturer innenfor sin særidrett, herunder ansvaret for å implementere ny kunnskap i treningsarbeidet og formidle toppidrettens kunnskap til de som arbeider med talent- og trenerutvikling lokalt. Mål 5: Toppidrettsutøvere med funksjonsnedsettelser skal være fullt integrert i landslagsvirksomheten i alle relevante idretter. Gjennom landslagene utvikles sterke fellesskap og prestasjonsmiljøer. Ikke minst er landslagene et godt grunnlag for å bygge bredde i toppsjiktet. Olympiatoppen ser også at landslagene har stor betydning som ramme for en systematisk skolering av utøverne og utvikling av et felles verdigrunnlag. Det å prestere inkluderer både funksjonsfriske og utøvere med nedsatt funksjonsevne. Norsk paralympisk idrett er i dag fullverdig integrert både i OLT og flere av særforbundenes landslagsarbeid. Det har vist seg fruktbart og bærekraftig for trenings- og prestasjonsmiljøet for alle utøvergrupper. Målet er at den paralympiske idretten skal videreutvikles for å kunne konkurrere i et internasjonalt miljø Styrke kvinnenes deltakelse og styring i norsk idrett Mål 1: Øke kvinnenes deltakelse i idretten. Medlemmene i idrettslagene speiler ikke befolkningens sammensetning på en god nok måte. Helt overordnet er en samlet kvinneandel på 40 % ikke tilfredsstillende. I barne- og ungdomsidretten er fordelingen bedre balansert, men treningstilbudet ser ut til å tiltale menn bedre enn kvinner når en nærmer seg voksen alder. Tilbudet må differensieres og tilpasses ønskene fra kvinnene selv. Mål 2: Bedre kjønnsbalanse i styringen av norsk idrett Kvinnelige styreledere er i mindretall på alle nivåer i organisasjonen. Unge kvinner deltar i styrende organer like mye som menn. Utfordringen blir å beholde og gi tillit til dagens unge kvinner, slik at de fortsetter sitt engasjement. Imidlertid må en også spørre seg om hvorfor kvinner over 50 år ikke betraktes som en ressurs på lik linje med voksne menn. Valgkomiteene har et stort ansvar for å rekruttere begge kjønn i alle aldre. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 12

14 Mål 3: Flere kvinnelige trenere i norsk idrett Det må igjen jobbes systematisk for å øke kvinneandelen for kvinnelige trenere i norsk idrett. I dag deltar unge jenter på kurs i like stor grad som gutter. Kvinnene velger i stor grad å engasjere seg i barneidretten, og syntes i mindre grad å prioritere konkurranseidretten. Dette er særlig synlig innenfor høyere trenerutdanning og landslagene. Det er tydelig at en må sette inn virkemidler som er direkte rettet mot denne målgruppen hvis en skal klare å endre dagens innarbeidede kultur Speile mangfoldet i samfunnet Mål 1: Idretten skal være inkluderende og markere åpenhet for alle grupper i samfunnet. Det er sentralt å håndheve NIFs formålsparagraf om at "alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, uten å bli utsatt for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling". Norsk idrett speiler samfunnet, men har derved også muligheten til å påvirke samfunnet. Minoritetsbefolkningen er underrepresentert, og da særlig minoritetsjentene. Det er også færre med lesbisk, homofil, bifil eller translegning som er medlemmer. Norsk idrett ønsker å praktisere nulltoleranse for all form for trakassering og diskriminering, og vise åpenhet overfor alle grupper. Mål 2: Norsk idrett skal inkludere nye aktiviteter i idrettstilbudet og prioritere tilrettelegging av idrettsanlegg for disse. Idrettsorganisasjonen har en stor jobb med å tilrettelegge for grupper som ikke finner sitt aktivitetstilbud innenfor dagens tradisjonelle organisasjon. Et større mangfold i befolkning og kulturer, medfører også et større mangfold i aktivitetsønsker. Det samme vil kunne gjelde nye idretter og ungdomskulturer, som vil kunne være viktige for å utvikle et allsidig aktivitetstilbud tilpasset fremtidens behov Idrett for mennesker med funksjonsnedsettelse Mål 1: Det skal være et tilbud for mennesker med funksjonsnedsettelse integrert i alle relevante idretters ordinære aktivitet og konkurransetilbud. Norges idrettsforbund er både olympisk-, paralympisk-, special olympisk- og deaflympiskkomité. Det medfører at organisasjonen skal være åpen og inkluderende og gi alle mennesker lik mulighet til fysisk utfoldelse og idrett. Det er fortsatt flere særidretter som ikke har et tilstrekkelig utviklet aktivitets- og konkurransetilbud for mennesker med funksjonsnedsettelse. Et bredt tilbud er nødvendig for å ivareta og utvikle alle medlemmer i norsk idrett. Idrettsorganisasjonen ser behov for bedre statistikk over rekrutteringspotensialet for ulike målgrupper på dette feltet. Det er derfor viktig at den øremerkede satsingen som har vært de siste årene på dette feltet, opprettholdes i Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 13

15 Mål 2. Norsk idrett skal gjennom sitt regionale nettverk medvirke til økt kvalitet i idrettslagene med mål om at flere medlemmer finner et varig tilbud. Rekruttering er viktig for å nå mennesker med funksjonsnedsettelse. Gjennom å styrke særidrettenes regionale og lokale nettverk vil utøvernes behov ivaretas i idrettslagene. For å nå målet kreves god koordinering og faglig samarbeid i organisasjonen Idrett for utviklingshemmede Mål 1: Norsk idrett skal gi et bredt idrettstilbud til mennesker med utviklingshemming. For å nå målet kreves langsiktig kompetanseheving i form av klubb-, trener- og aktivitetsutvikling i hele organisasjonen for å kunne utvikle nye og styrke eksisterende tilbud. Området ble i 2016 styrket med 4 millioner kroner. Det er viktig at satsingen videreføres i Mål 2: Mennesker med utviklingshemming skal ha tilbud om deltakelse i idrettsarrangementer. Deltakelse i ulike typer idrettsarrangementer er viktige møteplasser, både idrettslig og sosialt. Internasjonal deltakelse kan være viktig for å skape oppmerksomhet rundt aktivitet for målgruppen, men den største verdien vil være et lokalt, regionalt og nasjonalt tilbud slik at muligheten for deltakelse er åpen for flest mulig Egenorganisert aktivitet Mål: Hensynet til egenorganisert aktivitet skal hensyntas når idretten planlegger anlegg som kan være egnet til kombinert bruk i nærmiljøene. I enkelte sammenhenger skapes det et feil inntrykk av at det er et motsetningsforhold mellom organisert idrett og såkalt egenorganisert aktivitet. Idrettsorganisasjonen har en helt spesiell rolle i å tilby grunnleggende opplæring og et trygt oppvekstmiljø. Det skjer i organiserte former. Barneidretten gir kunnskap, lek, opplevelser og idrettslige ferdigheter. Disse tar man med seg som grunnlag for livslang glede av idrett og fysisk utfoldelse. Den organiserte idretten har også et spesielt ansvar for å tilrettelegge et godt og allsidig konkurransetilbud innenfor ryddige rammer og med respekt for idrettens grunnleggende verdier. Når man forlater konkurranseidretten, går inn i voksenlivet, er det for mange naturlig at en ønsker fleksibilitet og eierskap til egen aktivitet. I denne livsfasen vil treningssentrene representere et godt og fleksibelt alternativ, men det store flertallet i befolkningen aktiviserer seg selv gjennom gå-, løpe- og skiturer i nærmiljøet, i skog og mark, og på fjellet. Noen sykler. Noen padler. Noen ror. Noen seiler. Noen svømmer. Den allsidige aktiviteten foregår ofte i kombinasjon med idrettens mer organiserte tilbud. Den lokale idretten har ofte en sentral rolle i å tilrettelegge for aktivitet i lokalmiljøene. En ting er å etablere treningsgrupper og ulike organiserte tilbud. Men en like viktig rolle er finansiering, bygging og løpende drift av idrettsanlegg, enten det gjelder klubbhus, haller, turstier, orienteringskart og -løyper, ski- og lysløyper, fotballbaner og skøytebaner. Mange av disse anleggene er i stor grad tilgjengelig for bruk av alle, både medlemmer og ikke medlemmer. Uten betydelig egenfinansiering og egeninnsats fra medlemmene i idrettslaget, ville en stor del av anleggene disse anleggene ikke eksistert, og heller ikke de gode fasilitetene for å drive aktivitet på egen hånd. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 14

16 3. STØTTEPROSESSER 3.1. Verdikjeden Mål: De sentrale organisasjonsleddene skal innrette sitt arbeid slik at det på en effektiv måte understøtter lokal organisasjons og aktivitetsutvikling. Den brede aktiviteten blir organisert av idrettslagene, som i overveiende grad er ledet og drevet av frivillige tillitsvalgte. Frivillig arbeid er den viktigste ressursen på alle nivåer i norsk idrett, men er sårbar overfor hyppige utskiftinger og variabel kompetanse. Virksomheten koordineres og understøttes av NIF, idrettskretsene og særforbundene. Det er idrettens verdikjede som leverer et bredt organisasjonsarbeid og aktivitetstilbud gjennom idrettslagene. Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) er paraplyorganisasjonen som ivaretar arbeidet med rammevilkårene til hele norsk idrett, organiserer fellestjenester, og har et nasjonalt ansvar for organisasjonsarbeidet, utviklingsarbeidet og toppidrettsarbeidet. Idrettskretsene er underlagt NIF, men som egne, selvstendige juridiske enheter. De har ansvaret for regionalt organisasjonsarbeid, utvikler idrettslagene organisatorisk og faglig, følger opp idrettsrådene i kommunene, og ivaretar arbeidet med rammevilkårene for idrett i sine fylker. Særforbundene har et nasjonalt ansvar for sine idretter, utvikler idrettene organisatorisk og faglig, koordinerer terminlister, konkurranser, kamper og turneringer, og har ansvaret for landslagsarbeidet innenfor sine idretter Samhandling på tvers Mål 1: Norsk idrett skal samles om felles utviklingsplaner på viktige områder som avklarer mål, ansvar og oppgaver mellom organisasjonslinjene på alle nivåer. For en landsdekkende organisasjon, med et bredspektret aktivitetstilbud, og begrenset befolkning, er det avgjørende at sentral- og regionalleddene klarer å etablere et velfungerende samspill. Norsk idretts fortrinn skal være tverridrettslig samarbeid. Det dreier seg om å lære av hverandre og låne ressurspersoner og konsepter på tvers ute i organisasjonen. Det dreier seg om å etablere fellesfunksjoner der det er mer ressursbesparende enn å ha spesialister i enhver administrasjon. Sentrale områder med slikt koordinering har vært kompetanse- og organisasjonsutviklingen. Fra 2016 er det opprettet en felles administrativ styringsgruppe med representanter fra idrettskretsene, særforbundene og NIFs ledelse. Målet er å unngå parallell og ukoordinert tidsbruk og møtevirksomhet, og samle organisasjonens innsats bedre. Innenfor sentrale områder i Idrettspolitisk dokument er det etablert ni felles fagutvalg for å koordinere arbeider: Aktivitetsutvalg, Anleggsutvalg, Arrangementsutvalg, Internasjonalt utvalg, IT- og fellestjenesteutvalg, Kommunikasjonsutvalg, Kompetanseutvalg, Markedsutvalg, Organisasjonsutvalg. I tillegg vil det være samarbeid på lederutvikling på tvers i organisasjonen. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 15

17 Mål 2: Etablere og videreutvikle kostnadsbesparende fellesfunksjoner på områder hvor store deler av organisasjonen har sammenfallende behov. Idrettstinget ga et tydelig signal om at samarbeid på tvers av organisasjonslinjene er viktig side ved den norske idrettsmodellen, og at dette kan gjelde på en rekke områder. Det vil bety mye for effektivisering og rasjonell bruk av tilgjengelige ressurser. Mål 3: De sentrale leddene skal ha en god og avklart arbeidsdeling, og opptre koordinert overfor de lokale idrettslagene. I et perspektiv der en har et mål om livslang idrettsaktivitet, er samspillet mellom særidrettene viktig og nødvendig. Idrettstinget har sagt at det skal bli lettere å kombinere ulike idretter, og særidrettene må selv ta ansvar for at det kan skje. Da må sentralleddene ha en felles forståelse i bunn, og evne å formidle de praktiske konsekvensene av et slikt standpunkt i hver sine organisasjonslinjer Kontinuitet og plan i organisasjonsarbeidet Mål 1: Alle særforbund må ha tilrettelagt et utviklingstilbud for trenere, ledere og klubbstyrer innenfor sin idrett eventuelt gjennom et tverridrettslig samarbeid. For å få en landsomfattende og mangfoldig organisasjon som idretten til å fungere, trengs det tilgjengelige støttefunksjoner som kan skolere og bistå det lokale frivillige arbeidet. Omløpshastigheten på tillitsvalgte er i dag gjennomsnittlig på under 3 år, og det utfordrer kontinuiteten i det lokale organisasjonsarbeidet og de mange tilbudene for barn og unge som skal gjenskapes hver år. Alle foreldre og aktive medlemmer forventer et tilpasset treningstilbud bygget på et tydelig verdigrunnlag. Alle har krav på et inkluderende fellesskap preget av likeverd og idrettsglede. NIF, særforbundene og idrettskretsene skal være limet i organisasjonen som tilbyr støtte til lokal kompetanseheving. Mål 2: Klubb og gruppestyrer må følges opp regelmessig av idrettskretsene og særforbundene når det gjelder styrets ansvar, godt organisasjonsarbeid og strategisk ledelse. Hvis organisasjonen skal etterleve sin formålsparagraf og forventningene til en åpen og inkluderende idrett må alle ledd være bevisst idrettens verdigrunnlag og hvilke føringer det gir for organisasjonsarbeidet. Det lokale idrettslaget må ha planer for sin virksomhet i tråd med ansvarlig organisasjonsarbeid, og økonomien må styres på en trygg og god måte. Kvaliteten på arbeidet i hele verdikjeden er avgjørende for at norsk idrett skal kunne yte sitt viktig bidrag til samfunnet på alle nivåer og tilby idrett innenfor trygge og stimulerende miljøer. 4. PRIORITERTE OMRÅDER 2017 Idrettspolitisk dokument gjenspeiler bred enighet i norsk idrett på viktige områder. Kontinuitet i arbeidet over flere år blir nødvendig for å bevege organisasjonen i ønsket retning. På noen områder er det imidlertid behov for særlig oppmerksomhet i 2017, som ledd i å følge opp Idrettstingets mål for perioden Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 16

18 4.1. Styrke og effektivisere organisasjonsarbeidet Mål 1: Idrettslagene skal ha tatt i bruk moderne IT løsninger for å rasjonalisere organisasjonsarbeidet Ved utgangen av 2017 skal 95 prosent av alle idrettslag benytte et godkjent medlemsregister, 60 prosent skal ha tatt i bruk elektronisk betalingsløsninger, 1500 idrettslag skal ha tatt i bruk elektronisk regnskapssystem som er integrert med medlemssystemet, og personlige registrerte medlemskap i det sentrale medlemsregisteret skal være grunnlaget for fordeling av spillemidler i Halvparten av alle ordinære idrettslag har i 2016 tatt i bruk medlemsadministrasjon i KlubbAdmin eller annet medlemssystem som er godkjent av NIF, og bare 45 prosent av disse bruker elektroniske betalingsløsninger. 400 idrettslag har tatt i bruk et regnskapssystem som er integrert med medlemsadministrasjonssystemet. IPD er tydelig på at arbeidet med å sluttføre og sette i drift et elektronisk medlemsregister skal gis høyeste prioritet. Det vil gi en mer transparent og ryddig klubbøkonomi, samt forenkle den administrative hverdagen gjennom enkel klubbadministrasjon, regnskapsførsel, rapportering, enkle søknads- og støtteordninger, samt gjennom initiativ overfor offentlige myndigheter. Det vil samtidig gi et verdifullt datagrunnlag med tanke på utviklingstrekk i norsk idrett. Det er av særlig interesse å kunne følge utviklingen på individnivå innenfor idretten i forhold til kjønn, alder og aktivitetspreferanser. IPD har et tydelig mål om å ta i bruk moderne informasjons- og kommunikasjonsmidler for å rasjonalisere organisasjonsarbeidet og effektivisere dialogen med medlemmene. Utvalget for evaluering av idrettens felles IKT-tjenester, som konkret peker på nødvendigheten av en strategi for digitalisering. Mål 2: Idrettslagene skal ha tatt i bruk moderne IT løsninger for å effektivisere dialogen med medlemmene Prosjektet "diginif" (digitalisering av norsk idrett) startet opp etter sommeren 2016, og har som mål å legge til rette for bruk av moderne teknologi og kommunikasjonsmidler for å øke aktivitetene, ivareta rettighetene, øke inntektene samt å rasjonalisere organisasjonsarbeidet i idrettsorganisasjonene. Ved utgangen av 2017 skal en ny og langsiktig strategi være implementert i organisasjonen, både i organisasjonens IT- og fellestjenester, og i de sentrale organisasjonsleddenes strategier Modernisere organisasjonen Mål 1: NIF skal ha avklart om det er mulig å etablere nye tilknytningsformer som gjør kan gjøre det enklere for den enkelte å bli medlem i norsk idrett. Ved utgangen av 2017 skal det foreligge en rapport om mulige tilknytningsformer som kan gjøre aktivitetstilbudet og medlemskap lettere tilgjengelig. IPD peker på at det å være en levende frivillig medlemsorganisasjon som fornyer seg i takt med samfunnet er krevende. Norsk idrett vil modernisere seg på en måte som gjør det blir enklere for flere å delta. Potensielt nye medlemmer må ha lov til å forvente lett tilgjengelig informasjon og ukompliserte tilknytningsformer. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 17

19 Mål 2: NIF skal ha avklart om det er mulig å etablere nye tilknytningsformer som gjør kan gjøre det enklere å etablere idrettslag og kunne delta i norsk idrett. Ved utgangen av 2017 skal det foreligge en rapport om mulige organisasjonsformer som kan gjøre aktivitetstilbudet og medlemskap lettere tilgjengelig. Idretten skal være en organisasjon i bevegelse og gi rom og plass til alle som ønsker å delta, såfremt de tilfredsstiller idrettens verdier og normer. Norsk idrett står overfor utfordringer knyttet til en organisasjonsstruktur som kanskje ikke er tilstrekkelig fleksibel til å ivareta aktiviteten på alle nivåer i organisasjonen. Det spenner fra venne- og dugnadsbaserte idrettslag til idrettslag med omfattende eierskap og sterke kommersielle innslag. Samtidig er det viktig at rettigheter og forpliktelser følger hverandre på en balansert måte, slik at norsk idrett ikke mister sin identitet som medlemsbasert, frivillig, demokratisk og verdibasert. Mål 3: Norsk idrett skal ha en felles kommunikasjonsplan på felles saksområder. Innen 2017 skal sentralleddene i norsk idrett ha etablert en felles kommunikasjonsplan som grunnlag for god, helhetlig og samordnet kommunikasjon på felles saksområder. En stor organisasjon som er mye i medienes søkelys må kommunisere både i det vi sier og det vi gjør med basis i våre kjerneverdier. Åpenhet og god informasjon internt er sentralt for å sikre reell innflytelse. Mål 4: Norsk idrett skal innen utgangen av 2017 ha utarbeidet en felles handlingsplan og igangsette konkrete tiltak for økt kjønnsbalanse på alle nivåer i norsk idrett. NIF skal være en åpen og inkluderende organisasjon. Idrettstinget i 2015 endret NIFs formålsparagraf fra en spesifikk opplisting av diskrimineringsgrunnlag til en mer overordnet tekst: NIF skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov, og uten å bli utsatt for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Idretten er en integrert del av det norske samfunnet. Den preges av sin omverden, men har også mulighet for å påvirke utviklingen av samfunnet. Norsk idrett skal aktivt motarbeide diskriminering og trakassering uansett grunn, enten det gjelder seksuell orientering, livssyn, kjønn eller etnisk bakgrunn. Likestilling mellom kjønnene og inkludering av utøvere med nedsatt funksjonsevne inngår som en viktig prioritering i arbeidet Det er i dag et stort misforhold mellom kjønnenes deltakelse i aktivitetene og deres deltakelse som trenere og ledere. Dette gjelder i hele organisasjonen, og er særlig synlig på toppnivå for trenere og i topplederverv og posisjoner i idrettskretsene g særforbundene. Dette er et misforhold som må rettes opp, slik at nye generasjoner naturlig tar sin rettmessige plass og preger utviklingen av idretten. Her vil en styrke eksisterende tiltak og sette i gang nye tiltak for å nå mål om økt kjønnsbalanse Klubb og kompetanseutvikling Mål 1: Idrettslagene skal utvikles gjennom regelmessig oppfølging fra særforbund og idrettskretser Målet om at alle barn og unge skal oppleve et godt tilbud innenfor trygge og stimulerende miljøer, gjør at idretten må ha en kontinuerlig og omfattende kompetanseutvikling. Fellesprosjektet "bedre idrettslag" skal løfte kvaliteten på det lokale organisasjonsarbeidet i hele landet. Det skal hjelpe idrettskretsene og særforbundene med å få oversikt over status, og sette Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 18

20 dem i stand til å prioritere sin innsats overfor klubbene. Ved avdekking av åpenbare gap i forhold til en ønsket standard, skal klubbene veiledes av klubbutviklere til konkrete tiltak for egen utvikling. Det vil være behov for særidrettslige tilpasninger på toppen av en felles standard. Utviklingsprosjektets versjon 1 ble ferdigstilt sommeren Ordinær implementering startet deretter stegvis fra høsten Innen utgangen av 2017 skal alle særforbund med omfattende barne- og ungdomsidrett ha etablert systemer for oppfølging og utvikling av prioriterte idrettslag på sentrale innsatsområder. Samtidig skal alle idrettskretsene ha et avklart samarbeid med de samme særforbundene, og en plan for sin oppfølging og utvikling av prioriterte idrettslag i sin region. Mål 2: Alle treningstilbud skal ledes av personer med nødvendig kompetanse og forståelse for idrettens verdigrunnlag. Nå har tilnærmet alle særforbund et godkjent rammeverk for sin Trener-1-utdanning, mens bare halvparten har et tilsvarende Trener-2-tilbud. De fleste er avhengig av fellestiltak eller samarbeid for å kunne tilby skolering utover dette. Det gjelder både topptrenerutdanning og mer differensierte tilbud om videre skolering. NIF vil utfordre alle særforbund om å ha tilrettelagt et sammenhengende utviklingstilbud for trenere, ledere og klubbstyrer innenfor sin idrett eventuelt gjennom et tverridrettslig samarbeid innen utgangen av IPD har som mål at alle skal ledes av personer med nødvendig idrettsfaglig kompetanse og forståelse for idrettens verdigrunnlag. Dette fremstår som en selvfølge, men det er store variasjoner ute i organisasjonen. Det er også manglende oversikt over den faktiske tilstanden på grasrotnivå. NIF vil ha økt fokus på utdanning og skolering av trenere og aktivitetsledere, og samtidig utfordre særforbundene om et ønsket minstekrav av kompetanse på sine trenere, og hva som skal til for å nå dette Forskning og utviklingsarbeid Mål 1: Norsk idrett skal være en kunnskapsbasert og lærende organisasjon. Norsk idrett skal være en lærende organisasjon som vektlegger et bredt anlagt FoU-arbeid og implementerer ny kunnskap og løpende evaluerer nøkkelfunksjoner for å levere kvalitet til medlemmene. Norsk idretts toppidrettsorgan - Olympiatoppen - skal videreføre sin uavhengig rolle som bestiller på FoU-området i 2017, herunder ivareta fellesskapets- og særforbundenes behov og interesser overfor eksterne akademiske miljøer. Innenfor organisasjons- og utviklingsområdet skal det, innen utgangen av 2017, være etablert en tilsvarende uavhengig rolle som bestiller, i tråd med den vedtatte forskningsplanen for norsk idrett. Forskningsplanen har et punkt om at det trengs mer kunnskap om hva som skal til for å få flere kvinner til å ta trener og lederposisjoner i idretten. Mål 2: Norsk toppidrett skal opprettholde sine fortrinn gjennom å være verdensledende på kunnskap og implementering av denne i treningsarbeidet. Olympiatoppen har et særlig ansvar for å implementere ny kunnskap i særforbundenes treningsvirksomhet og skal ta et tydelig ansvar for å formidle toppidrettens kunnskap til de som arbeider med talent- og trenerutvikling lokalt og regionalt. Særforbundene må sikre etterveksten av morgendagens toppidrettsutøvere, herunder utvikle egne kraftsentra og utviklingsmiljøer. Norges idrettsforbund Søknad om spillemidler for 2017 Side 19