Organisasjon/administrasjon

Transkript

1 Årsrapport 2015

2 Innhold Dette er Vestfold Vann...3 Styrets beretning Resultatregnskap...7 Balanse...8 Kontantstrøm Noter Revisjonsberetning Administrasjonens orientering Vannkvalitet Organisasjon/administrasjon Styret i Vestfold Vann har hatt følgende sammensetning i 2015: Vidar Ullenrød, leder Erland Buøen Kathrine Ebbesen Rør Thomas Bjanger Anne Mitsem Borgersen Børge R. Bjørndahl, rep. for ansatte Administrasjon Bemanningen består av 29 ansatte hvorav 2 i midlertidig stilling. Vestfold Vann har døgnkontinuerlig vaktordning. I tillegg har virksomheten tilgjengelig mekanisk kompetanse og elektrokompetanse i våre beredskapsordninger. Representantskapet har hatt følgende sammensetning i 2015: Bjørn Ole Gleditsch, Sandefjord, leder Petter Berg, Tønsberg, nestleder Erlend Larsen, Stokke Roar Jonstang, Nøtterøy, Finn-Øyvind Langfjell, Horten Thorvald Hillestad, Re John Martiniussen, Tjøme Ragnar Lindås, Hof Alf Johan Svele, Holmestrand Bjarne Sommerstad, Andebu Oversikt over kontaktpersoner i organisasjonen: Navn Stilling Tlf.nr Tanja Breyholtz Daglig leder Kari Røed Sekretær Mike Halmer Driftssjef Jan Wallace Maskin/vedlikehold Magne Sørensen Elektro Ole Petter Duvholt Automasjon Roy Bjelke Leder lekkasje/profilering Jan Morten Jansen Prosjektleder Einar Klavenes Prosjektleder Trond Løver Prosjektleder Vestfold Vann IKS Hedrumveien 127, 3270 Larvik Telefon E-post: post@vestfoldvann.no 2

3 Dette er Vestfold Vann Vestfold Vann IKS eies av 10 kommuner i Vestfold; Sandefjord, Stokke, Andebu, Nøtterøy, Tjøme, Tønsberg, Re, Horten, Hof og Holmestrand. Vestfold Vann forsyner eierkommunene med vann, og er ansvarlig for vannet fram til et gitt leveringspunkt i hver kommune. Vestfold Vann produserer og distribuerer ca. 24 mill. m³ vann hvert år som holder drikkevannskvalitet. Vannet forbrukes av ca innbyggere i Vestfold, samt benyttes i industriell virksomhet og til jordvanning. Vestfold Vann forvalter verdifull infrastruktur av stor samfunnsmessig betydning for at du og jeg skal kunne drikke trygt og godt vann rett fra springen. Dette gjør oss til en av de viktigste næringsmiddelbedriftene i Vestfold. Vestfold Vann eier og drifter to likeverdige vannbehandlingsanlegg; Seierstad vannbehandlingsanlegg med Farris som drikkevannskilde og Eidsfoss vannbehandlingsanlegg med Eikeren som drikkevannskilde. Hver av disse har kapasitet til alene å forsyne alle innbyggerne i medlemskommunene. Mellom vannbehandlingsanleggene og våre eierkommuner drifter og vedlikeholder vi ca. 120 km vannledning som distribuerer vannet trygt fram til din kommune. Rent vann vår fremtid! Vannet fra Vestfold Vann er underlagt streng kontroll og overvåkning. I tillegg til kontinuerlig, elektronisk overvåkning av vannet, tas daglige vannprøver som analyseres på eget laboratorium, og hver uke sendes det vannprøver til akkreditert laboratorium. Vannbehandlingen er godkjent av Mattilsynet i henhold til Drikkevannsforskriften. Ved bygging av nye anlegg, og vedlikehold av eksisterende anlegg, har Vestfold Vann faglig kompetente og erfarne medarbeidere som utfører sitt arbeid for at du trygt kan drikke vann fra springen! 3

4 Styrets beretning for 2015 Vestfold Vann IKS er et interkommunalt selskap som leverer drikkevann til 10 eierkommuner i Vestfold. Forsyningen skjer fra to uavhengige vannverk til felles hovedvannledningssystem. Vannbehandlingsanleggene ligger i hver ende av fylket med henholdsvis Farris og Eikeren som drikkevannskilder. Vestfold Vann IKS har hovedkontor på Seierstad i Larvik. Lekkasjeleteravdelingen benytter et avdelingskontor på Sem. Styret og representantskapet Året 2015 var Vestfold Vann IKS 47. hele driftsår. Det har vært avholdt 7 styremøter og det er behandlet 59 saker. Representantskapet har avholdt 2 møter og behandlet 17 saker. Styret og representantskapet har behandlet vedtektsfestede saker i henhold til selskapsavtalen bl.a. regnskap, budsjett og økonomiplan i tillegg til ulike investeringsprosjekter. Beredskapsmessige forhold samt løpende driftsaktiviteter har også blitt behandlet. Begge kjønn er likt representert i styret. Måloppnåelse, organisasjon, personalforhold og miljø I hele 2015 har Eidsfoss og Seierstad Vannbehandlingsanlegg (VBA) levert vann av god kvalitet til selskapets eierkommuner. Det er levert 22,43 mill. m3 drikkevann, mot 23,61 mill. m3 drikkevann i Det har ikke vært havarier, ledningsbrudd eller store lekkasjer i Økonomisk optimalisering av driften samt opprettholdelse av høy beredskap medfører fordelt vannproduksjon mellom vannbehandlingsanleggene. I 2015 var denne fordelingen 38 % fra Seierstad VBA og 62 % fra Eidsfoss VBA. Den gamle hovedvannledningen (PREMO Ø Ø800) fra Seierstad til Tønsberg var preget av flere tidligere reparerte lekkasjer samt en generell redusert kvalitet grunnet bl.a. alder. Ledningen ble lagt på 60-tallet og har blitt benyttet som hovedvannledning fram til i dag. For å opprettholde sikkerheten i vannforsyningen skiftes den gamle ledningen nå ut med en ny Ø1000 stålledning med katodisk beskyttelse. Dette gir et ledningsnett av god kvalitet med lang levetid. Omlegging av hovedvannledningen fra Orerød-Kihle bru (etappe 1- del 2) ble ferdigstilt før sommeren. Etter trykkprøving og desinfisering av rørledningen var begge vannverkene igjen koblet sammen før økt vannforbruk i mai / juni. Utskiftning av hovedvannledningen fra Akersvannverket forbi Stokke og Kihle bru vil bli utført Etter ønske fra Tønsberg kommune er det i løpet av året etablert en ny avgrening til Tønsberg kommune ved Jarlsberg Travbane. Vestfold Vann har i den forbindelse lagt ca. 250 meter med ny Ø1000 stålledning forbi området. Ny løsning for varmepumpe i Hof kommune er ferdigstilt. Teknisk løsning viste seg å bli enklere enn først antatt. Vestfold Vann har også i 2015 utført driftsoppgaver for Stokke kommune i henhold til egen avtale. Denne opphører Selskapet har satset tungt på lekkasjeleting i samarbeid med eierkommunene og jobbet mot nye mål for reduserte lekkasjer fra 30 til 20 %. Flere kommuner har redusert sin lekkasjeandel. Det ble i 2015 besluttet at det gamle Akersvannverket skal rives, da dette anlegget ikke lenger er i bruk. Det er igangsatt en prosess for gjennomføring av dette. Selskapet har sysselsatt 27,5 årsverk og antall ansatte ved årets slutt var 29. Andelen kvinnelige medarbeidere i selskapet er 6,9 %. Det legges til rette for begge kjønn i bedriften og likelønn er sikret gjennom tariffavtaler og interne personalpolitiske retningslinjer. Vestfold Vann IKS har revidert Hovedplan Vann for en ny 12 års periode med vekt på utviklingsbehov den første 4-årsperioden. Planen peker på flere utviklingsområder for Vestfold Vann framover, spesielt for Seierstad VBA samt høydebassengkapasitet. Selskapet har også hatt utvidet oppmerksomhet knyttet til sikring av anlegg og infrastruktur i tillegg til videreutvikling av bedriftens arbeid med HMS. 4

5 Bedriften har avtale med Sandefjord Helsepark og årlige handlingsplaner følges. De deltar også i AMU. Det har ikke vært arbeidsulykker med skade i selskapet i Bedriften har hatt 1,67 % korttidsfravær og 2,17 % langtidsfravær i Sykefraværet i Vestfold Vann er lavt. I 2014 var korttidsfraværet 1,10 % og langtidsfraværet 2,68 %. Arbeidsmiljøet i Vestfold Vann er godt. Selskapet driver utstrakt kildeovervåkning og er aktiv i de prosesser som kan påvirke råvannskvaliteten. Kildekvalitet prioriteres høyt i virksomheten. Det er avgitt høringsuttalelser i forbindelse med rullering av arealdel til kommuneplanen for kommunene Larvik, Hof og Øvre Eiker. Enkelte saker som etablering av industriområdet Klova i nedslagsfeltet til Farris samt motorbane ved Hakavik vies oppmerksomhet. NIVA er engasjert for å gjennomføre en forurensningsanalyse for vannverkene i Farris. Denne skal vurdere fire hovedområder, fargetallsutvikling, eutrofieringsutvikling. Tilpasning til klimaendringer vurderes også både ved kildevern og utbyggingsprosjekter. Selskapets virksomhet påvirker ikke det ytre miljøet. Slam fra behandlingen av spylevann og sanitæravløp overføres til Lillevik renseanlegg i Larvik. Selskapet driver ikke med forskning og utvikling, men samarbeider med universitet og høyskoler ved gjennomføring av relevante masteroppgaver. Vestfold Vann er medlem i Norsk Vann, VAnnforsk, bransjens FOU-nettverk samt Vannklyngen. Selskapet har i 2015 hatt representant i Norsk Vanns vannkomite samt flere representanter har deltatt i utarbeidelse av fagrapporter for den norske vannbransjen. Økonomi Selskapet har solgt vann til kommunene i 2015 for MNOK 76,7. Inntekten er fremregnet i hht. Selvkost jf. H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Inntektene for vann i 2014 var MNOK 75,9. Dette er en økning på ca.1 %. Det har vært høyere lønnskostnader i 2015 sammenliknet med 2014, og skyldes i hovedsak kostnader knyttet til årets pensjonsberegning sammenlignet med 2014 da pensjonskostnaden var negativ med bakgrunn i endrede beregningsforutsetninger knyttet til levetid og opptjeningstid samt øvrige forutsetninger for beregningen. Andre driftskostnader er lavere i 2015 sammenliknet med 2014 og skyldes i hovedsak tilbakeføring av deler av tidligere avsetning for forpliktelse knytte til varmepumpe i Hof kommune. Det er ikke gjennomført anleggsoverføringer til eierkommunene i Selvkostrenten har vært 1,94 % i I 2014 var den 2,52 %. Overskuddet på selvkostregnskapet for vannavgiften 2015 NOK foreslås av styret tilbakebetalt til eierkommunene i sin helhet i Overskuddet fra selvkosten NOK for SSÅ foreslås tilbakebetalt i 2016 i henhold til avtalt fordeling. Selskapets totale eiendeler i 2015 var MNOK 835,8 hvorav anleggsmidler (vannledninger mm) utgjorde MNOK 750,3 og anleggsmidler under utførelse MNOK 14,4. Totale eiendeler var MNOK 799,6 i Dette er en økning på 4,5 %. Samlede investeringer i anlegg for 2015 beløper seg til MNOK 48,1. Dette er i hovedsak investeringer i forbindelse med omlegging av hovedvannledning for strekningen Orerød-Kihle bru. Det er aktivert og tatt i bruk anlegg for MNOK 45,8 i

6 Markeds- og kredittrisiko anses som lavt ettersom selskapet har kommuner som kunder. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Vestfold Vann IKS eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Utfordringer og fortsatt drift Styret bekrefter at forutsetningene til fortsatt drift er til stede og at årsregnskapet er utarbeidet i henhold til denne forutsetning. Newtonrommet Larvik åpning av modell vannbehandlingsanlegg Langsiktig gjeld var i 2015 på MNOK 781,2. I 2014 var denne MNOK 744. Dette er en økning på 5 %. Kortsiktig gjeld var i 2015 MNOK 36,8. I 2014 var denne MNOK 39,1. Dette er en reduksjon på 5,8 %. Selskapet hadde ikke kassekredittgjeld ved årsskiftet. Selskapets kassekredittramme er på MNOK 22,5. Resultatet for 2015 viser et overskudd på NOK Resultat for 2014 ga et underskudd på NOK Styret ser positivt på sikkerheten som er etablert i selskapet og at denne videreutvikles i forbindelse med daglig drift og vedlikehold samt nyinvesteringer. Dette gir selskapets eierkommuner en trygg og god vannforsyning. Styret vil takke selskapets medarbeidere for arbeidsinnsatsen med å sikre en god vannforsyning til eierkommunene. Overskuddet for 2015 på NOK foreslås overført annen egenkapital. Årets resultat fremkommer som følge av rentedifferansen mellom benyttet selvkostrente og selskapets faktiske lånerente. 31. desember 2015 Seierstad, 14. mars 2016 Vidar Ullenrød Styrets leder Erland Buøen Styrets nestleder Kathrine Ebbesen Rør Styremedlem Ranveig Rønningen Saaghus Styremedlem Olav Bjørnli Styremedlem Jarle Liverød Styremedlem Tanja Breyholtz Daglig leder 6

7 Resultatregnskap Note Driftsinntekter Salg av vann 9, Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Direkte kostnad 3, Lønnskostnad 2, Avskrivninger 10, Annen driftskostnad 2, Aktivert lønnskostnad prosjekt 11 ( ) ( ) Sum driftskostnader Driftsresultat Renteinntekt Rentekostnad Netto finans poster ( ) ( ) Årsresultat ( ) Overføringer og disponeringer Overføringer annen egenkapital ( ) Sum ( ) 7

8 Balanse Noter EIENDELER Anleggsmidler Anleggsmidler (vannledninger mm) Tomter Anleggsmidler under utførelse Driftsløsøre, inventar, verktøy, maskiner, mv Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Eierandel EVIKS Egenkapitalinnskudd KLP Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Beholdning Sum varer Fordringer Fordringer eierkommunene Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Innestående driftskonto (kassakreditt) Sum bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler

9 Balanse Noter EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Innbetalt egenkapital 12, Annen opptjent egenkapital 12, Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Langsiktig gjeld Investeringstilskudd Gjeld til Kommunalbanken Pensjonsforpliktelser Sum langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld 8, 9, Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Seierstad, Styret i Vestfold Vann IKS Vidar Wang Ullenrød Erland Buøen Ranveig Rønningen Saaghus Styrets leder Nestleder Styremedlem Kathrine Ebbesen Rør Olav Bjørnli Jarle Liverød Styremedlem Styremedlem Styremedlem Tanja Breyholtz Daglig leder 9

10 Kontantstrøm Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Resultat før skattekostnad Ordinære avskrivninger /- Endring i varelager /- Endring i fordring kommunene /- Endring i leverandørgjeld /- Forskj. Kostnadsført pensjon og inn-/utbet. i pensjonsordning /- Endring i andre tidsavgrensingsposter = Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter - Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av anleggsmidler/anlegg under utførelse Utbetalinger ved kjøp av andre investeringer = Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter + Innbetalinger ved opptak av langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld /- Netto endring i kassekreditt = Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter = Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Beh. av kontanter og kontantekvivalenter ved per. begynnelse Beh. av kontanter og kontantekvivalenter ved per. slutt Positiv saldo på kassakreditt pr

11 Noter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Driftsinntekter og kostnader Inntektsføring skjer etter opptjeningsprinsippet som normalt vil være leveringstidspunktet for varer og tjenester. Grunnlaget for inntektene er selvkostberegningen etter H-3/14 utgitt av kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kostnader medtas etter sammenstillingsprinsippet, dvs. at kostnader medtas i samme periode som tilhørende inntekter inntektsføres. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter normalt poster som forfaller til betaling innen et år etter balansedagen, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. Beholdninger Beholdninger er kjemikalier til bruk i selskapets virksomhet og er bokført til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans ved behov. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmiddelets forventede økonomiske levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmiddelets kostpris og avskrives i takt med driftsmiddelet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen vil generere. Prosjekter under arbeid belastes med byggelånsrenter. Pensjoner Selskapet har kollektiv pensjonsordning for sine ansatte i henhold til kommunal tariffavtale. Pensjonsforpliktelsene er finansiert gjennom et forsikringsselskap (KLP forsikring). Selskapets pensjonsordning er en ytelsesplan. Ved beregning benyttes lineær opptjeningsprofil basert på forventet sluttlønn. Beregningen er basert på en rekke forutsetninger, herunder diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytels er fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsmidler er vurdert til virkelig verdi og fratrukket netto pensjonsforpliktelser i balansen. Planendringen amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid. Det samme gjelder estimat avvik/- endringer i den grad de akkumulert overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Egenkapitalinnskudd i KLP er balanseført. Det eksisterer også en usikret pensjonsordning for tidligere daglig leder og nåværende daglig leder som finansieres over drift. Forpliktelsen beregnes og balanseføres. Skatt Selskapet er ikke skattepliktig. Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontant ekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige likvide plasseringer. 11

12 Note 1 - Bankinnskudd Selskapet har følgende bundne bankmidler pr : kr Note 2 - Lønnskostnader, antall ansatte og godtgjørelse til revisor Spesifikasjon av lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre personalkostnader Sum Selskapet har sysselsatt 27,5 årsverk i regnskapsåret og antall ansatte var 29 ved årets slutt. Pensjons- Andre Ytelser til ledende personer Lønn utgifter godtgjørelser Daglig leder Styrets leder Styrets medlemmer Representantskapets leder 0 Representantskapets medlemmer 0 Godtgjørelse til revisor er fordelt på følgende: Lovpålagt revisjon Annen bistand*1) *1) - Bistand og gjennomgang av anleggsregister - Bistand utarbeidelse og gjennomgang av selvkostregnskap - Bistand utarbeidelse og gjennomgang årsregnskap m/noter - Regnskapsmessig bistand til selskapet og annen løpende bistand Merverdiavgift er ikke inkludert i revisjonshonoraret. Note 3 - Direkte kostnader og annen driftskostnad Direkte kostnader Kjøp av råvann Kjøp av kjemikalier Kraftkjøp Vann Aker gård Drikkevannskontroll Slamavgift, vann, avløp Sum direktekostnader Annen driftskostnad Annen driftskostnad Hof varmepumpe Overføring aggregater til kommuner Sum annen driftskostnad

13 Avvik: Kjøp av råvann er omtrent likt i 2015 som Reduksjon i kjemikaliekostnad skyldes noe lavere vannproduksjon i 2015 sammen lignet med Det har vært lavere kraftkostnader i 2015 enn i Gjennomsnittlig kraftpris i 2014 var 0,24 kr/kwh. Kraftpris i 2015 var 0,20 kr/kwh. Annen driftskostnad er noe høyere i 2015 og skyldes gjennomføring av flere større vedlikeholdsarbeider: - vedlikehold fasade Seierstad Eidsfoss - oppgradering katodisk beskytter vannledningen - PLS oppgradering samt installering av nye ventiler Varmepumpe Hof ble billigere enn antatt, pga endret teknisk løsning. Totalt ca 2.2 mill kr. Differanse ca 1.1 mill kr er tilbakeført i 2015 mot en kostnad på 3.3 mill kr. i Note 4 - Investering i Eikeren Vannverk IKS Datterselskapet er ikke konsolidert, da dette ansees å være uvesentlig i forhold til morselskapet. Vestfold Vann IKS har investert NOK i Eikeren Vannverk IKS (EVIKS), hvor Vestfold Vann IKS eier 85 % av eierandelene og har 85 % av stemmene. EVIKS har forretningsadresse Vestfossen. Note 5 - Varer Varelageret består av kjemikalier til bruk i selskapets virksomhet. Note 6 - Pensjoner Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selskapets pensjonsordning tilfredsstiller kravene i denne lov. Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 29 personer. Ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsen fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom et forsikringsselskap Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnader Arbeidsgiveravgift Resultatført aktuarielt tap Resultatført planendring Netto pensjonskostnad Opptjent pensjonsforpliktelser pr Pensjonsmidler Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført virkning av estimat avvik inkl aga Netto pensjonsforpliktelser Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 2,70% 2,30% Forventet lønnsvekst 2,50% 2,75% Forventet G-regulering 2,25% 2,50% Pensjonsregulering 1,48% 1,73% Forventet avkastning 3,30% 3,20% 13

14 De aktuarmessige forutsetningene i 2015 er basert på dødlighetsgrunnlagstabell K2013 og vanlige benyttede forutsetninger innen forsikring når det gjelder demografiske faktorer. Det eksisterer en usikret pensjonsordning for tidligere daglig leder som finansieres over drift. Pensjonsordningen er en servicepensjon som dekker differansen mellom full pensjon (30 år/30 år) og faktisk opptjent pensjon (23 år/30 år), livsvarig. Forpliktelsen aktuarberegnes og avsettes for i balansen. Pr er forpliktelsen beregnet til NOK inkl aga for tidligere daglig leder. Selskapets pensjonsforpliktelse til nåværende daglig leder er NOK inkl. aga og er differansen mellom full pensjon (30 år/30 år) og faktisk opptjent pensjon (27 år/30 år) ved fylte 65 år, livsvarig. Følgende forutsetninger er lagt til grunn i beregningen: P-vekst: 1,48% Diskonteringsrente: 2,70% G-vekst: 2,25% Egenkapitalinnskudd i KLP aktiveres Pensjonsforpliktelse KLP Pensjonsforpliktelse S Mollatt Pensjonsforpliktelse T Breyholtz Bokført pensjonsforpliktelse Note 7 - Langsiktig gjeld Gjeld til Kommunalbanken Sum Låneopptak 2015 Kommunalbanken Sum Lånene i Kommunalbanken avdras over år. Avdragsprofil neste 5 år (i hele tusen) deretter sum Note 8 - Annen kortsiktig gjeld Tilbakebetaling overskudd på selvkost (vannavgift) Tilbakebetaling overskudd på selvkost (SSÅ) Skyldige feriepenger Skyldig merverdiavgift Skyldige kundefordringer Påløpte kostnader Påløpte, ikke betalte renter pr Sum annen kortsiktig gjeld

15 Note 9 - Salg av vann A konto- Salg av vann Kommune Andel fakturert i 2015 Tilbakebetales Sum m3 Andebu 0,3% Hof 0,8% Holmestrand 7,5% Horten 12,3% Re 2,3% Tønsberg 26,9% Tjøme 3,7% Nøtterøy 11,4% Stokke 5,8% Sandefjord 28,9% Sum 100,0% Fordringer eierkommunene pr var på kr Vannavgiften blir fakturert løpende a konto gjennom året. Note 10 - Driftsløsøre, transportmidler, inventar, maskiner mv Hytte Driftsløsøre, bygninger og Maskiner og inventar, annen eiendom anlegg Biler verktøy mm SUM Anskaffelseskost Tilgang kjøpte driftsmidler Avgang solgte driftsmidler Anskaffelseskost Akk.avskrivninger Bokført pr Årets avskrivninger Økonomisk levetid 40 år 5-20 år 5 år 3-10 år Avskrivningsplan Lineære Lineære Lineære Lineære Note 11 - Anleggsmidler (vannledninger mm) Anskaffelses Årets Anskaffelses Akk. Bokført Årets kost ferdigstillelse/ kost avskrivninger verdi ordinære Økonomisk tilgang avskrivning levetid Seierstad Vannverk m/anlegg år Eidsfoss Vannverk m/anlegg år Vannledning Eikeren år Svinevoll - Åsgårdstrand år Fiber Gullkrona - Akersvann år E-18 Langåker - Hunstok år Nødstrøm år Hunstok - Akersvann år Hovedvannledn. Jarlsberg år SUM Det er benyttet lineær avskrivningsplan på alle anleggene. 15

16 Investeringstilskudd Opprinnelig investeringstilskudd Akkumulert avskrivning Bokført verdi Årets avskrivning Økonomisk levetid Avskrivningsplan år Lineær Totale avskrivninger Avskrivninger investeringstilskudd Avskrivninger driftsløsøre, maskiner Avskrivninger anlegg Totale avskrivninger Anleggsmidler og investeringstilskudd presenteres etter bruttometoden. Investeringstilskuddene inntektsføres i samme takt som avskrivninger på de driftsmidler investeringstilskuddet finansierte. Påløpt Investert Påløpt Anlegg under utførelse i år Nødstrøm * Rehab Eikledningen Marmorfilter UV Seierstad Orerød - Kihle bru etappe 1 del * Akersvann - Nordberg - Laholm etappe 2 del Laholm - Kihle bru etappe 2 del Nødstrøm Eidsfoss Ventilkammer Jarlsberg Utskifting hovedvannledning Jarlsberg * Fiber Hunstok - Mosserød Sikringstiltak Seierstad Sum anlegg under utførelse Vannledning Svinevoll - Skotås - Åsgårdstrand (SSÅ) er et spleiselagsprosjekt mellom Re, Horten, Tønsberg og Vestfold Vann. Representantskapet vedtok følgende fordeling den 24. januar 2011 på bakgrunn av en totalsum på 125 mill kr. Fordelingen ble som følger: Vestfold Vann 21,28 % Tønsberg 19,88 % Horten 52,72 % og Re 6,13 %. Dette er lagt til grunn ved beregningen av parten es kostnad i 2011, 2012, 2013, 2014 og Ihht retningslinjer i H-3/14 utgitt av kommunal og moderniseringsdepartementet påbegynnes avskriving av ferdigstilte anlegg under utførelse året etter at driftsmiddelet er tatt i bruk, for 2015 gjelder dette E-18 Langåker - Hunstok, Fiber Gullkrona - Akersvann og Nødstrøm. * Orerød - Kihle bru etappe 1 del 2, Utskifting hovedvannledning Jarlsberg og tillegg Nødstrøm er overført anleggsmidler. 16

17 Note 12 - Eierandel/ansvarsfordeling Kommune Eierandel i % Andebu 0,98 Horten 15,75 Holmestrand 5,12 Hof 0,62 Nøtterøy 12,68 Re 0,60 Sandefjord 28,32 Stokke 4,49 Tjøme 2,17 Tønsberg 29,27 Sum 100,00 Den enkelte deltager hefter med hele sin formue for sin aktuelle eierandel av selskapets samlede forpliktelser ref. selskapsavtaler og særbestemmelser for Vestfold Vann IKS vedtatt Note 13 - Selvkostberegning for 2015 jfr H-3/14 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester Selvkostberegning 2015 Vestfold Vann SSÅ Øvrige inntekter Sum andre inntekter Personalkostnader Direkte kostnader Andre driftskostnader Arbeid i egenregi Driftskostnader Brutto avskrivninger anleggsmidler Avskrivninger øvrige driftsmidler Tilbakeføring av investeringstilskudd Sum avskrivninger Rentekostnad investert kapital - selvkostrente Tilbakeføring av investeringstilskudd - selvkostrente Sum renter Selvkost Vestfold Vanns andel SSÅ Innbetalt fra kommunene For mye innkrevet fra kommunene i For beregning av selvkostrente i 2015 er 1,94% benyttet. (Gjennomsnittlig 5 årlig swaprente for regnskapsåret tillagt 0,5 %). Årlig kostnad for SSÅ-anlegget beregnes isolert i henhold til selvkostregelverket og fordeles mellom de berørte kommuner og Vestfold Vann i henhold til omforent kostnadsfordeling, se note

18 Note 14 - Egenkapital Innbetalt Annen Egenkapital Egenkapital Egenkapital Årsresultat Egenkapital Årsresultatet i Vestfold Vann lar seg i all hovedsak forklare med rentedifferansen mellom benyttet selvkostrente og selskapets faktiske lånerente i Kommunalbanken. Note 15 - Oversikt over budsjett 2015 sammenholdt med regnskapstall 2015 jfr forskrift om årsbudsjett, årsregnskap og årsberetning for interkommunale selskaper jfr 3. Budsjettposter Regnskap 2015 Budsjett 2015 Salg av vann Selvkost SSÅ Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Direkte kostnader Arbeid i egen regi Lønnsutgifter + sosiale utgifter Avskrivninger Annen driftskostnad Sum driftskostnader Renteinntekter og andre finansinntekter Aktiverte renter prosjekt 0 0 Renteutgifter og andre finansutgifter Netto finansutgifter Årsresultat Inntektene er lavere enn budsjettert pga lavere driftskostnader og lavere selvkostrente enn budsjettert. Årets resultat er lavere enn budsjett og skyldes i all hovedsak lavere selvkostrente enn budsjettert. Avvik direkte kostnader skyldes i all hovedsak lavere kraftkostnad sammenliknet med budsjett. Lønnsutgifter er i tråd med budsje tt til tross for en noe høyere pensjonskostnad. Annen driftskostnad ligger noe under budsjett. Kostnader til varmepumpe Hof kommune og styrets budsjettreserve tilsammen 2,5 mill er ikke kommet til anvendelse i år. Virksomhetens aktiviteter har for øvrig blitt gjennomført til en noe lavere kostnad enn budsjettert. Finanskostnader er lavere enn budsjett grunnet lavere rente enn budsjettert. 18

19 Revisjonsberetning 19

20 Administrasjonens orientering 2015 Drift- og vedlikehold Vestfold Vann IKS har levert vann med god kvalitet og tilstrekkelig mengde gjennom hele Vannavgiften gikk noe opp i 2015 (kr 3,42 pr m3) sammenliknet med 2014 (kr 3,22 pr m3). Dette skyldes i hovedsak salg av mindre vann enn i Vestfold Vann har ikke hatt større havarier, ledningsbrudd eller store lekkasjer. Imidlertid fikk vi et mindre havari på spylepumpa ved Seierstad VBA. Denne var ute av drift i ca. en uke. Driftsutfordringen ble løst ved økt leveranse fra Eidsfoss VBA samt anvendelse av alternativ metode for filterspyling. Hendelsen påvirket således ikke vannleveransen til eierkommunene. Vestfold Vann har som målsetting å holde en høy standard på bygningsmasse og alt utstyr, for å ivareta sikker vannleveranse av god kvalitet. Preventivt vedlikehold bidrar også til denne måloppnåelsen. Planlagt vedlikehold av Seierstad vannverk, Eidsfoss vannverk samt ledningsnett og pumpestasjoner er gjennomført i henhold til oppsatt plan. I tilknytning til bygningsmassen er det utført flere vedlike holdstiltak som utskiftning av vinduer, spekking av teglfasaden samt oppussing av driftsoperatørenes hybel. Ved Seierstad VBA er nye ventiler og pådrag montert samt PLS-ombygging gjennomført i forbindelse med en driftsstans i september. Ved Eidsfoss Vannverk er service på UV-lamper, frekvensomformere samt noe forbedring av CO2 anlegget utført. Ledningstraseen fra Seierstad til Horten befares årlig. Dette er et viktig tiltak da deler av ledningen er gammel og lekkasjer forekommer. Generelt vedlikehold både på ledningsnett og trykkøknings stasjoner er gjennomført. Alle ventiler og sluser er skiftet på strekningen fra Frodeåsen til Jarlsberg. Kontroll av katodisk beskyttelse av vannledningen er utført i løpet av året. Enkelte anodebedd er vesentlig oppgradert. Anleggsarbeider Anleggsavdelingen har i 2015 i hovedsak arbeidet med hovedvannledningen fra Orerød til Kihle Bru i 20 Sandefjord / Stokke kommuner. Omleggingen på denne strekningen var ferdig og ble tatt i bruk april I forbindelse med utskiftning av hovedvann ledningen er også ventilkum ved Kihle bru oppgradert. Detaljplanlegging av utskiftning av ledningen videre fra Akersvann til Kihle bru er i gang. Dette vil bli gjennomført i løpet av 2016 samt Detaljplanlegging av rehabilitering av Eik-ledningen fra Frodeåsen til Kongseik pågikk i 2015 og vil fortsette første kvartal Utskiftningsarbeidene skal etter planen starte våren Etter en nærmere faglig vurdering er det besluttet å velge stålledning også for denne strekningen. Lekkasjeleting Vestfold Vann søkte etter lekkasjer i alle eier kommunene i Antall påviste lekkasjer i 2015 var 375 hvorav 207 lekkasjer ble registrert på private stikkledninger og 168 ble registrert på kommunalt nett. I tillegg kommer oppdrag ved påvisning av ledningsnett samt utkallinger ved mistanke om lekkasjer. Lekkasjeleteravdelingen bestreber seg på å holde høyt kunnskapsnivå. Dette følges opp med blant annet nye metoder for lekkasjesøk. Nytt utstyr for detaljdeteksjon av lekkasjer er tatt i bruk. En mikrofon føres inn i vannledningen under drift og har en rekkevidde på 70 meter. Metoden har gitt god detaljinformasjon om lekkasjepunktene. Lekkasjeleteravdelingen arbeider for å nå eierkommunenes og Vestfold Vanns felles ambisjon om å redusere lekkasjevannsandelen fra 30 til 20 prosent. I samarbeid med kommunene er det et positivt og felles arbeid som utføres i forbindelse med dette. Den enkelte kommune utarbeider status for vanntap i egen kommune. Detaljert lekkasje reduksjonsplan foreligger nå i syv eierkommuner. To kommuner har planer under utarbeidelse. Reduksjon i vannleveranse 2015 sammenliknet med 2014 skyldes i hovedsak den våte og kjølige sommeren, men også arbeidet med lekkasjereduksjon bidrar også til dette. Arbeidet med lekkasjereduksjon prioriteres høyt i flere eierkommuner.

21 Vestfold Vanns lekkasjeleteravdeling jobber også med et prosjekt for utveksling av data mellom Vestfold Vann og kommunene. Dette prosjektet innbefatter hver enkelt kommune og vil gi Vestfold Vann og kommunene tilgang til alle relevante data knyttet til overvåking av f. eks. vannmengder, trykk mm. Datautvekslingen vil kommunisere gjennom tjenestenettet(fiber) i Vestfold og administreres gjennom Gigafib. Foreløpig er seks kommuner i gang med arbeidet. Denne løsningen vil gi kommunene og Vestfold Vann et fremtidsrettet og kapasitetstilpasset system for datautveksling i Vestfold. Organisasjon Det har vært noe bemanningsmessig endring i løpet av året. Virksomheten har i pågående generasjonsskifte arbeidet målrettet med å tilrettelegge for kompetanseoverføring i alle avdelinger. Ny driftsoperatør ble ansatt 1. oktober 2015 og vil få et halvt års overlapp før pensjonisttilværelsen innhenter hans forgjenger. Revidert turnus for driftsoperatørene ble i løpet av året godkjent av Arbeidstilsynet. Det ble gjennomført en beredskapsdag innen vannforsyning sammen med i regi av Fylkesmannens beredskapsavdeling i løpet av Representanter fra våre eierkommuner var til stede. I tillegg ble det gjennomført en beredskapsøvelse sammen med eierne i forbindelse med høstmøtet på Eidsfoss. Vurdering av sikringen ved Vestfold Vanns anlegg ble gjennomført av Forsvarsbygg. Rapport fra denne analysen ble lagt fram i eiermøtet i Det arbeides videre med å klarlegge nivå for sikring av anleggene før videre sikringstiltak igangsettes. I økende grad erfares også at ønsker om å utføre tiltak innenfor Vestfold Vanns restriksjonssone for hovedvannledningen er økende. Vestfold Vann har arbeidet med flere saker hvor utbyggere ønsker tilgang og anvendelse av arealene innenfor restriksjonssonene. Omfanget av tiltak som ønskes gjennomført innenfor sonen ser også ut til å øke. 21

22 I forbindelse med revisjon av hovedplan vann er det identifisert et behov for å utvide dagens vannbehandling ved Seierstad VBA for å imøtekomme krav til hygieniske barrierer i vannbehandlingen. Samtidig vil behov for kapasitetsutvidelse og øvrige tiltak også bli vurdert for å ta hensyn til øvrige fremtidige krav til vannbehandlingen. Vestfold Vann har i løpet av året avgitt høringsuttalelser i forbindelse med utbyggingsprosjekter som berører vannkildene samt Vestfold Vanns øvrige anlegg. I hovedsak er uttalelsene knyttet til utbygging av ny E18 fra Bommestad til Sky, Klova Industriområde i Larvik samt motorbane i Hakavik og hensynssoner i nedslagsfeltet til Eikeren. Det er utført utvidet overvåkning i vannkildene i Dette gjennomføres hvert 5. år. Rapport vil foreligge i NIVA startet i tillegg arbeidet med å gjennomføre en forurensningsanalyse for Farris. Denne utføres på oppdrag fra alle vannverksinteressene i Larvik. Analysen skal inneholde forslag til strategi for beskyttelse av Farris som drikkevannskilde i framtiden. Vestfold Vann har deltatt i arrangementer og prosjekter i regi av Norsk Vann. Dette for å støtte opp om og engasjere seg i bransjens behov for faglig utvikling, rekruttering samt omdømmebygging. Vestfold Vann har i tillegg deltatt på informasjonsmøter hos eierkommunenes folkevalgte for å informere om virksomheten. Vestfold Vann har fått ny hjemmeside i løpet av Vestfold Vann har overlevert en vannbehandlingsmodul til Newtonrommet i Larvik. Denne skal benyttes av elever ved videregående skole samt ungdomskolen i forbindelse med læreplanen innenfor vannkjemi. Flere av Vestfold Vanns underleverandører har støttet opp om dette prosjektet og bidratt til realiseringen. Det rettes en stor takk til selskapets oppdragsgivere, leverandører og ansatte for et godt samarbeid i Tanja Breyholtz Daglig leder 22

23 Vannkvalitet Vestfold Vann har i 2015 levert godt drikkevann. Kvaliteten sikres gjennom betryggende drift av vannverket med fokus på gode vedlikeholds- og kontrollrutiner. Det tas rutinemessige vannprøver til analyse i eget laboratorium samt eksternt akkreditert laboratorium. Nedenfor er vist parametere og verdier fra analyser av rent vann. Krav i drikkevanns- Vannkvalitet forskriften Nr: Prøveområder Måleenhet Grenseverdi Farris Eikeren 3 Clostridium perfringens antall/100ml 0 <1 <1 4 E-coli antall/100ml 0 <1 <1 5 Intestinale enterokokker antall/100ml 0 <1 <1 6 Kimtall 22oC antall/100ml 100 <10 <10 7 Koliforme bakterier antall/100ml 0 <1 <1 1 Farge mg/l Pt ph (Surhetsgrad) ph 6,5-9,5 7,8 7,8 2 Turbiditet FNU 1 0,27 0,21 11 Ammonium µg N/L Nitritt (NO2-N) µg N/L 50 <2 <2 46 Alkalitet mmol/l 0,6-1 0,70 0,66 47 Kalsium mg/l Ca/l 9,09 13,5 Forklaringer på enkelte parametere: E.coli E.coli er en tarmbakterie, det vil si en bakterie som stammer fra avføring fra mennesker eller varmblodige dyr. Hvis E-coli finnes i vannet er det uegnet som drikkevann, fordi det også kan inneholde andre sykdomsfremkallende organismer. Farge Fargetallet er et mål på vannets farge. Høyt fargetall kan skyldes høyt innhold av humus, jern eller mangan. Høyt fargetall kan medføre bruksmessige problemer som misfarging av sanitærutstyr eller av tøy etter vask. Turbiditet Turbiditet er et mål på uklarhet eller partikkelinnhold i vannet. Høy turbiditet kan forårsakes av leire eller andre svevepartikler som gjør vannet uklart, blakket og lite gjennomsiktig. Høy turbiditet kan gi bruksmessige problemer som slamdannelse i varmtvannstanker og rør m.v. Surhetsgrad (ph) ph er et mål på vannets surhetsgrad. ph angis med tall fra 0 til 14. Vann med verdi 7 betegnes som nøytralt, lavere enn 7 betegnes som surt, og over 7 betegnes som alkalisk (basisk). Både for surt eller for basisk vann kan medføre korrosjon på ledninger og husholdningsmaskiner. 23

24 Eidsfoss vannbehandlingsanlegg Eikeren Hof Holmestrand Horten Re Andebu Tønsberg Stokke Nøtterøy Sandefjord Seierstad vannbehandlingsanlegg Farris Tjøme