KVINNEKUPPET. Kvinnene overtar kommunestyret. En jordmor fra Marnardal blir Norges første kvinnelige ordfører. KILDEN TEATER OG KONSERTHUS

Transkript

1 K I L D E N T E AT E R P R E S E N T E R E R KVINNEKUPPET AV B I RG I T A M A L I E N I LSS E N O G K E T I L BJ Ø R N STA D Kvinnene overtar kommunestyret. En jordmor fra Marnardal blir Norges første kvinnelige ordfører. KILDEN TEATER OG KONSERTHUS KILDEN.COM

2 Aasa Helgesen Norges første kvinnelige ordfører

3 På scenen: Linn Løvvik: Frilans skuespiller med utdannelse fra Århus i Danmark og Bårdar Akademiet i Oslo. Har jobbet ved Haugesund Teater og på flere scener rundt om i Norge. Linn hadde rollen som Dr. Stockmann i Ibsens «En Folkefiende», og som Snødronningen i juleforestillingen med samme navn i Kilden Teater og Konserthus. Elin Gunnarsdotter Sandvik: Frilans skuespiller utdannet ved Nordisk Institutt for Scene og Studio, som nå er en del av Westerdals Høyskole i Oslo. Har medvirket i en rekke teaterforestillinger og også hatt egne prosjekter. I Kilden Teater og Konserthus juleforestilling «Snødronningen» hadde hun rollene som Kråka og Røverjenta. Marte Eide Klovning: Arbeiderpartipolitiker og Utsiras andre kvinnelige ordfører. Marte er født og oppvokst på Utsira, og har bosatt seg der i voksen alder. Manus: Musikk: Regi: Filmproduksjon: Koreografi: Scenografi: Lysdesign: Musikalsk bearbeidelse/lyddesign: Teknikere: Birgit Amalie Nilssen Ketil Bjørnstad Christine Helland Gudrun Karina Arntsen Darren Lee Royston Freya Busby Joakim Foldøy Halvor Lillesund og Vegard Fossum Anders Hardeland Tormod Justnæs Joakim Stien 3

4 Program Alt vi hører er meninger, ikke fakta. Alt vi ser, er perspektiver, ikke sannhet, sa den romerske herskeren Marcus Aurelius. Slik er det også med historien om hvordan Aasa Helgesen (født Røinesdal) fra Bjelland ble Norges første kvinnelige ordfører. Som husmannsdatter var Aasa i utgangspunktet dømt til et liv som tjenestejente. Mot alle odds klarte hun likevel å skaffe seg lån for å reise til hovedstaden og ta jordmorskolen. I 1903 fikk hun fast jobb som jordmor på Utsira og 22 år senere ble hun valgt til øyas ordfører. Historiene om hva som egentlig skjedde den gangen i 1925 er mange og sprikende. Det eneste de har til felles, er at de helst ikke skal fortelles. 12 år etter at stemmerett for kvinner ble innført, stakk kvinnene på Utsira av med 11 av 12 plasser i kommunestyret. Alle sentrale verv ble besatt av kvinner. En stolt seier for kvinnebevegelsen i Norge. Og en stor skamplett i Utsiras historie. I årevis har Utsira stått samlet om å fortie hva som skjedde den gangen. Forestillingen vår beveger seg i et landskap satt sammen av fakta, gjetninger og fri fantasi. Vi forteller ikke sannheten. Vi gir deg kun vårt perspektiv. Sterke menn jobbet hardt for å få valget i 1925 omgjort. Norges regjering slo imidlertid fast at valget var gjennomført uten noen form for fusk, og det ble stående som gyldig. Mens nasjonale og lokale aviser ble fylt av sinte leserinnlegg og debatt om «skjørteregimet», satte de folkevalgte kvinnene nøkternt i gang med arbeidet sitt under mottoet «Vi får sette tæring etter næring». I tre år ble Utsira drevet bedre enn noen gang. Kommuneunderskudd ble til overskudd. Det ble bygget ny skolevei. Kirken fikk ny ovn. Rutebåttilbudet ble utvidet. Skatter ble møysommelig krevd inn. Likevel ble ikke en eneste av de 11 kvinnene gjenvalgt. Mennene fikk fra 1928 alene dominere kommunepolitikken helt frem til 80-tallet. Historien bak hva som egentlig skjedde ved kommunevalget i 1925 er full av mysterier. Var det en spøk fra en innflytter? En hevnaksjon fra innbyggere som ikke ville betale skatten det mannlige kommunestyre krevde inn? Et kvinnepolitisk eksperiment? Får vi noen gang vite sannheten? I et TV intervju i 1989, blir en av døtrene til Aasa Helgesen spurt om ikke hun var stolt av sin mor som ble valgt til Europas første kvinnelige ordfører. 64 år etter den historiske begivenheten, klarer ikke datteren å holde tårene tilbake idet hun svarer «Stolt? Nei, det var sånn en skam». Mens gratulasjoner fra hele verden ble sendt til den nyvalgte ordføreren, utspant et helt eget familiedrama seg hjemme hos jordmor og åttebarnsmor Helgesen. Kvinnene som ble valgt til politikere, var nemlig ikke tilfeldige kvinner. Ei heller var de politisk 4

5 aktive. Aasa Helgesen var konen til sittende ordfører. Mange av de andre kvinnene som ble valgt, overtok plassen i kommunestyret etter sine ektemenn. Hjemme i små stuer på Utsira, satt menn som plutselig skulle passe hus og barn mens konene deres tok seg av det som til nå hadde vært deres jobb. I forestillingen «Kvinnekuppet», vil vi dra på en tidsreise gjennom kvinnekampens historie. På scenen følger vi nåværende Utsiraordfører Marte Eide Klovning, mens hun leter både etter sin egen historie, og historien om hvorfor kvinnekamp har vært, og er nødvendig. Varighet: ca 45 min. Forslag til etterarbeid Disse punktene er ment som forslag til hva lærer og elever kan ta tak i blant tematikken i forestillingen «Kvinnekuppet». Først setter vi inn sitater som blir brukt i manus, dette er faktiske sitater fra viktige menn om kvinners status og evner: Aristoteles. Hellas. 350 år før Kristus Mannen er skapt overlegen, og kvinnen underlegen. Mannen skal styre, og kvinnen skal styres. Kvinnen er en ufullkommen mann. Thomas Aquinas. Italia All orden ville manglet i menneskehetens mangfold, om ikke noen ble hersket over av andre som er klokere. Fra dette følger det at kvinnen naturligvis må styres av mannen. Martin Luther. Tyskland Hvis en ektefelle unndrar seg samleie, da røver man sitt legeme fra den man har gitt det til. Her må de verdslige myndigheter tvinge kvinnen, eller henrette henne. Gustave Le Bon. Frankrike Alle psykologer som har studert intelligensen til kvinner, vet i dag at kvinnene representerer den laveste form for menneskelig utvikling. Distingverte kvinner er unntak på samme måte som alle andre monstre som fødes, for eksempel en gorilla med to hoder. Johan Christian Heuch. Norge Kvinnen kan ikke gjøre mannens gjerning, og hun vil ikke gjøre kvinnens gjerning. Hva blir hun da? Hun blir et vannskaptvanskapt misfoster. Et neutreum. 5

6 Likestilling, kvinnekamp og feminisme Hvordan er likestillingen hjemme hos elevene? Hvordan fordeles oppgaver mellom søsken, gjør gutter og jenter ulike ting? Har foreldre adskilte oppgaver? Finnes det mannsjobber og kvinnejobber? I Schrødingers katt på NRK ( ) går forskere inn i en barnehage for å se på om gutter og jenter blir ulikt behandlet, bevisst eller ubevisst. De ansatte tror ikke de gjør det, men blir overrasket av å se seg selv på video etterpå: schrodingers-katt/dmpv / Se på familiens slektslinje, gå tre/fire ledd bakover, prøv å finne ut hvordan de hadde det. Stemte kvinnene, og hva stemte de? Hva jobbet de med? Kan dette kaste lys over noe i vår hverdag? Henvis til tv-programmet: «Hvem tror du at du er» Og hva med resten av verden? Hvor langt er kvinnekampen kommet i India? I Emiratene? Somalia? Australia? USA? Ved forrige stortingsvalg i 2013, stemte omtrent 68 prosent av de mellom 18 og 25 år. Blant velgerne i 40- og 50-års alderen stemte nærmere 80 prosent. Hvorfor er det slik? Stemmeretten er noe både menn og kvinner har kjempet for å få, mens nå velger mange å la vær, særlig de unge. Tar man samfunnet og friheten sin for gitt? 6

7 Hva er sannhet? Alt du hører er meninger, ikke fakta. Alt du ser er perspektiver, ikke sannhet. Mennesker som truer det bestående har gjennom historien blitt undertrykt og drept av dem som sitter med makten. Ofte er disse menneskene minoriteter i et samfunn, kvinner, homofile, innvandrere, urbefolkning. Det skjer den dag i dag i land som nå er i krig, de undertrykte slår tilbake mot undertrykkerne. På 1990-tallet ba paven om unnskyldning til alle verdens kvinner, til Galileo og til alle som var blitt brent for hekseri på tallet, og for kirken sin rolle i undertrykkelsen av disse menneskene, undertrykkelsen av sannhet år etter at skaden var gjort, ba en pave om unnskyldning på vegne av og til mennesker som for lengst var døde. Mellom tallet ble ca hekser brent i Europa. Annerledes tenkende mennesker ble forfulgt og brent på bålet for ikke å være enig med kirken. De trodde på en annen sannhet enn den etablerte. En stor andel var kvinner som opplevdes som en trussel mot kirkens makt og ble derfor anklaget for å være heks og for å ha begått en forbrytelse. En slik forbrytelse kunne være at vedkommende kunne helbrede syke. Den dag i dag foregår det hekseprosesser i afrikanske kulturer. Hvorfor er overmakten så redd for de som tenker annerledes at disse må elimineres? Galileo Galilei visste at jorden var rund og kretset rundt solen, dette hadde vitenskapen lært han. Men han måtte likevel sverge ovenfor paven at jorden sto stille og var sentrum i universet. Slaget sto mellom den heliosentriske modellen som vitenskapen presenterte med stadig større sikkerhet, og den geosentriske som kirken mente var beskrevet i bibelen. Dette var et slag mellom tro og vitenskap. Og kanskje mellom makt og sannhet? Etter kontroversen mellom paven og Galilei i 1616 vedtok kirken til slutt at den heliosentriske modellen kunne publiseres som en praktisk regnemodell eller hypotese, ikke som den fysiske sannhet. Slik var det helt frem til vår tid. Kan elevene se parallelle prosesser i dagens samfunn? Eller i skolen/vennegjengen? Er her en parallell til kirkens behandling av homofile? Kvinnene på Utsira i 1925 ble satt til å gjøre noe ingen trodde at de var i stand til. Hva gjør det med oss mennesker å bli kastet ut i det ukjente? Finnes det potensiale for vekst i å jobbe i motvind? Hva er konsekvensen av å jobbe i motvind? Hva er konsekvensen av å velge utradisjonelt? Hvordan er det i vennegjengen, hvor lett er det å velge «uvanlige» aktiviteter utfra hva som oppfattes som «riktig» i klassen/gjengen/nabolaget? Hvorfor stilte ikke alle kvinnene på Utsira til gjenvalg? Hvorfor ble dette av deres barn opplevd som skam? 7

8 Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken (DKS) er ei nasjonal satsing som skal bidra til at alle skoleelever i Norge får møte profesjonell kunst og kultur av alle slag. Elevene og skolene skal gjennom ordningen få mulighet til å oppleve, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for profesjonelle kunst- og kulturuttrykk. Skolesekken skal være for alle elever, uavhengig av hvilken skole de går på og hva slags økonomisk, sosial, etnisk og religiøs bakgrunn de har. I Vest-Agder har det vært kulturtilbud til elever i grunnskolen siden Den kulturelle skolesekken startet i Alle fylkets grunnskoleelever får hvert skoleår tilbud innen visuell kunst, scenekunst, musikk og litteratur, natur- og kulturarv eller forhistorie. Flere tiltak dekker flere kunstfelt samtidig. Siden 2007 har elevene i videregående skole også vært omfattet av ordningen. Tilbudene har stor bredde i sjanger- og formidlingsformer, holder høy kunstnerisk kvalitet og er gratis for skolene. Den kulturelle skolesekken finansieres av spillemidler som fordeles av kulturdepartementet, men Vest-Agder fylkeskommune legger også betydelige egne ressurser i Den kulturelle skolesekken. Mer informasjon og turnéplaner finnes på KILDEN.COM