Prosjektlederen som former samfunnslivet.

Transkript

1 Prosjektlederen som former samfunnslivet. Prosjekteierstyring forholdet mellom eier og prosjektleder videreføring av BHs intensjoner og målsetninger, gjennomført i praksis. Reidun H. Vandvik Møre og Romsdal Fylkeskommune prosjekt K104 Romsdal vgs

2 På hvilken måte kan vi som prosjektledere forme samfunnslivet? Varige endringer i et felleskap Skolen Innemiljø Helse Rasjonell skoledrift Enklere teknisk drift Adferd / kultur Lokalt/globalt Ressursbruk Materialvalg Møre og Romsdal Fylkeskommune prosjekt K104 Romsdal vgs

3 K104 Romsdal vgs i massivtre og «low-tech» ventilasjon Byggherre og prosjekteier Byggje- og vedlikehaldsseksjonen Møre og Romsdal Fylkeskommune prosjekt K104 Romsdal vgs

4 Prosjektets faser, så langt vi er kommet Utviklingsplan Utarbeidet av byggherren Mulighetsstudie Initiert gjennom prosjektet Tredrivaren i Møre og Romsdal Studien er gjennomført av firmaet Silvinova AS v/ola Øyen Byggeprogram Utarbeidet av byggherren Konseptfase: BH har engasjert prosessleder (PSL) for utarbeidelse av et konseptet basert på mulighetsstudien. Ekstern prosjektleder engasjert i sluttfasen av konseptet. Analysefase: PSL har i forkant/oppstarten av skisseprosjektet verifisert målsetningene i konseptet i samarbeid med nødvendige fagmiljøer. Skisseprosjekt (SP): Prosjekteringsgruppen (PG) utvikler Konseptet videre, med analysefasens verifiseringer, til et skisseprosjekt. PSL deltar i prosjekteringen med å avklarer problemstillinger, sammenhenger og aktiviteter i prosjektet. Følger opp målsetningene i Konseptet. Involvering av brukergruppene og prosjektgruppe. Detaljering i SP langt utover tradisjonelt flere fagområder over i FP-fasen

5 Utviklingsplan Romsdal vgs er en skole delt på flere lokaliteter. Utpreget yrkesskole, med til dels mye gammel og nedslitt bygningsmasse. Det ble i 2004 laget en utviklingsplan for Romsdal vgs. BTR 1 I 2011 ble denne utviklingsplanen revidert. BTR2 Hovedgrepet i ny utviklingsplanen er å rive den eldste bygningsmassen for så å erstatte denne med ett sammenhengende bygg. Nybygget vil samlokalisere hele skolen ved lokalitet Langmyra. Romsdal vgs dimensjoneres for 950 elever.

6 Mulighetsstudie Forut for Byggeprogrammet ble det gjennomført en Mulighetsstudie som beskriver muligheten for å gjennomføre prosjektet som et bærekraftig bygg med klare miljøgevinster og et driftskonsept med klare løsninger på enkel drift. Mulighetsstudien er initiert gjennom prosjektet Tredrivaren i Møre og Romsdal. Tredrivaren i Møre og Romsdal er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune, Skognæringsforumet, Arkitektforeningen og Trefokus Bidra til oppretting av bærekraftig byggeri for både offentlige og private utbyggere Bidra til økt kompetanse om bruk av tre som byggemateriale for både planleggere, utbyggere, entreprenører og i treindustrien. Bidra til økt innovasjon og verdiskaping i trebasert industri

7 Byggeprogram Desember 2012 vedtok fylkestinget i Møre og Romsdal fylke byggeprogrammet for Romsdal Videregående skole i sak T-78/12. Fylkestinget vedtok at skolen skal bygges med passivhusnivå i hovedsak i massivtre med low-tech ventilasjonsløsninger.

8 Konseptet: Mulighetsstudie og konsept er utviklet av Ola Øyen fra Silvinova AS i samarbeid med bl.a. Per F. Jørgensen i Asplan Viak AS. Integrert prosjektering i samspill mellom materialer, energi og teknologi. Bærekraftig bygg med 50 % redusert klimagassutslipp i forhold til referansebygg, ved bruk av massivtre og «low-tech», (enkel) ventilasjon, samt fornybar energi 20 % reduserte investeringer og driftskostnader for teknologi ved enklere ventilasjonsløsninger, benevnt som «low-tech» Massivtre og «low-tech» optimaliseres Enkel FDV mht renhold, drift og vedlikehold Lavt energiforbruk God funksjonalitet for bruker åpen skole med gate K104 Romsdal vgs prosjektplan. Presentasjon

9 Mål Styringsdokument Resultatmål: m2 bygg med massivtre og «low-tech» ventilasjon innenfor målsetning om kostnad 390 mill. NOK. Energiforbruk 70 kwt/m2 / år. Passivhusnivå. Effektmål: Rasjonell skoledrift og samlokalisering av undervisningen i nye og mer funksjonelle skolebygg for Romsdal videregående skole. Samfunnsmål: Bærekraftig materialbruk, lavt energiforbruk og lavt CO2-utslipp i produksjonen. Moderne og attraktivt undervisningsbygg som sikrer rekruttering til yrkesfagene.

10 Romsdal vgs - status Konseptet er realiserbart (analysefasen) Skisseprosjektfasen nødvendig å gå lenger enn «normalt» inn i FP for enkelte fagområder Entrepriseform går bort fra TE BH må beholde rådgiverkompetansen og sikre gjennomføringen Byggelogistikk sentralt for å få ut effektene

11 IED Integrert energidesign En prosess Romsdal vgs er godkjent som et av prosjektene i EU-prosjektet INTEND (Integrated Energy Design in Public Buildings (prosjektleder: Asplan Viak AS) IED handler om å ta i bruk rett kompetanse til rett tid, teamarbeid, moderne verktøy samt målfokusering og oppfølging. Prosessen skal være et godt verktøy for å få frem kostnadseffektive bygg med høy energiytelse, godt innemiljø og god arkitektur. Ekspertise i prosjektet i tett samarbeid med øvrige i prosjekteringsgruppa: Dagslysanalyser, varmelagringsberegninger, detaljutforming av vinduer, solavskjerming og miljøriktig materialvalg. Ventilasjonsprinsipper. K104 Romsdal vgs prosjektplan. Presentasjon

12 Integrert prosjektering Samspillet mellom massivtre, energi og teknologi Materialegenskaper Energistrategi og kw/m2 Enkel drifts teknologi

13 Modulering av bygget. Et utfordrende puslespill Premissgivere for arkitekt: Tekniske føringer; plassering av aggregater, sjakter og kanaler Bæresystem i massivtre. Målet er å unngå bjelke-/ drager system, men få ned lastene i limtre-elementer (bærende vegger) for å redusere kostnadene. Brann og akustikk Ventilasjonsprinsipper ved utnyttelse av naturlig ventilasjon Rom- og funksjonsprogrammet skal passe opp i alt dette I tillegg er tomtas størrelse og tilknytning til eksisterende bygninger avgrensende samt ivaretakelse av trafikkavvikling i området. K104 Romsdal vgs prosjektplan. Presentasjon

14 Brukere og byggherre Høy grad av brukermedvirkning Funksjons- og arelprogrammering, utstyr mye spesialutstyr til teknisk fagskole Benytter programmet drofus som integreres i BIM-modellen Fylkeskommunen stiller teknisk fagkompetanse til disposisjon Sterk faglig FDV-gruppe som vet hva de vil ha, og hvordan det skal være Teknisk kompetanse innen: Ventilasjon, akustikk og renhold Kunnskapsrik og utfordrende byggherre K104 Romsdal vgs prosjektplan. Presentasjon

15 Kritiske punkter for gjennomføring Utfordringer: Design, planløsning Ventilasjon: beregning/dimensjonering av luftmengde Akustikk Energi Brann Sammensetning massivtrekonstruksjon og romprogram Logistikk på byggeplass / gjennomføring Riggforhold Industriell bygging (høy grad av monteringsarbeider) «Trimmet bygging» / Lean Construction K104 Romsdal vgs prosjektplan. Presentasjon

16 Massivtre Lag på lag Spikret Skrudd Limt Tredyblet Tykkelser Fra 75mm Til 350mm

17 Massivtre - egenskaper CO2 positivt binder direkte 0,9 tonn CO2 og erstatter 1,1 tonn i forhold til betong/stål, dvs en samlet effekt på 2 tonn CO2 ekvivalenter pr bruk m3 konstruksjonstre Industrielt formbart og hi-tech prefab Lett veier 25 % i forhold til betong/stål Termisk binder mer varme pr vektenhet enn betong og er tregere Hygroskopisk dvs veksler fuktighet i overflaten Lave emisjoner

18 Passiv klimatisering Benytte materialenes egenskaper Termiske og hygroskopiske samt overflatestruktur Designe bygningskropp og rommene mht luftvolum og luftskifte Beregne belastninger for basislaster og spisslaster for varmetilgang og ventilasjon som utgangspunkt for tiltak Senke eller fjerne kjølebehov ved fuktveksling Blanding av naturlig og hybrid ventilasjon

19 Dokumentasjon Flere forskningsresultater underbygger effekten og resultatene Prosjektet WEEE ved Treteknisk skal finne sammenhengen og effekten av latent varme i materialer og betydningen for dimensjonering av ventilasjon ARENA PASSIV KLIMATISERING ved Asplan Viak skal utvikle dokumentasjon, analysemetodikk og innspill til TEK for en enklere ventilasjon og en mer energieffektiv bygning.

20 Effekt innspill foreløpige tall Eksempel skole Reduserer ventilasjonsbehovet med 30% Reduserer operativ temperatur med 1 grad Reduserer energibehovet med 13% Rimeligere investeringer Redusert teknisk utstyr, rigg/adm og feil Rimeligere FDV

21 Byggetid 30 % redusert byggetid mulig Planleggingstiden er lengre fordi alt må være ferdig planlagt før bygging Monteringstiden er 50 % av tiden det tar med stål/betong Ferdigstillelse starter med en gang bygget er montert (ferdig sikret) Ferdigstillelse reduserer tid med 30 % Studentblokker UMB, Ås, 8 etg Montert på 4 uker pr blokk mot normalt 5,5 mnd med stål/betong

22 Konservativ bransje med lav innovasjonshøyde? Lave marginer gir liten vilje til innovasjoner og usikkerhet? Skal vi påvirke samfunnslivet, må byggherren være villig til å ta risiko og være innovativ Som prosjektleder må vi være villige til å tenke «utenfor boksen» og oppmuntre byggherren til å tenke nytt Møre og Romsdal fylkeskommune viser vilje til innovasjon samt en tydelig ledelse gjennom dette prosjektet. Tydelig beskrivelse av krav og innovasjoner Tydelig krav til ytelse og sammensetning av rådgiver og kontraktør team Tydelig målstyring på tid, pris og kvalitet Krever egen ressurs - prosessleder

23 Vil dette prosjektet være med på å forme samfunnslivet? Varige endringer i et felleskap Skolen Innemiljø massivtre og hybrid ventilasjon Helse - massivtre Rasjonell skoledrift nye funksjonelle rom Enklere teknisk drift «low-tech» Adferd / kultur endring i struktur = endring i kultur Treoverflater: erfaring viser til mindre hærverk Lokalt/globalt Ressursbruk redusert byggetid Materialvalg økt bruk av tre = lavere CO2-utslipp Møre og Romsdal Fylkeskommune prosjekt K104 Romsdal vgs