Bruk av tre i offentlige bygninger; konsekvenser for energi og ventilasjon. Ola Øyen Silvinova AS

Transkript

1 Bruk av tre i offentlige bygninger; konsekvenser for energi og ventilasjon Ola Øyen Silvinova AS

2 Årø, Molde

3 Landbruksbygg i M&R Ragnhild Liabø, Halsa Finn R Trodal, Averøy

4 Føringer for bruk av tre Stortingsmeldinger med fokus på klima, bærekraftighet og CO2 binding Kommunale klimaplaner Fylkeskommunale målsettinger Regionalt næringsliv utvikling av eget råstoff Helsemessig i forskrifter

5 Hvilke egenskaper har trevirket En akseptert CO2 fanger Binder 0,9 tonn pr kbm tre Erstatningseffekt 2 tonn Fornybart, dvs bærekraftig Formbart/elementbasert Enkle forbindelse og tilpasninger Organisk Råteproblematikk Termisk Lagring energi og fuktveksler Estetisk

6 Tre og Termisk masse - ref. Treteknisk Påstand: Betong har betydelig større varmelagringsevne enn tre: FEIL Spesifikk varmekapasitet J/gK Varmeledningsevne W/mK Gran 1,7 0,04-0,4 Betong 0,88 1,7 Luft 1,01 0,025 Vann (25ºC) 4,2 0,6

7 Tre og Latent varmeutveksling ref. Treteknisk Institutt Faseovergang vanndamp-vann krever og avgir varme Gir tillegg til termisk masse Eksempel på utnyttelse - døgnutjevning Natt - kaldt og fuktig - Trevirket tar opp fukt og avgir varme NB: Hindrer kondens Dag - soloppvarming og uttørking trevirket avgir fukt og krever varme

8 Massivtre Lag på lag Spikret Skrudd Limt Tredyblet Tykkelser Fra 75mm Til 350mm

9 Industrielt byggeri

10 Næringsbygg Trefjøs 1000kvm 2 mill for bygget Forretningsbygg; pris som stål

11 Kostnadsutvikling for bygg på veien mot TEK15 - Passivhus TEK10 innebærer 40 % av bygge kostnadene til teknologi TEK15 vil innebære 60% av bygge kostnadene til teknologi TEK15 vil kreve mer ventilasjon iflg forskrifter og mindre oppvarming TEK15 vil gi doble driftskostnader for teknisk utstyr

12 Det er situasjonen, hvis vi ikke gjør noe Ventilasjonsløsninger på basis av bygningsform og materialvalg Starte med målsettinger og vurderinger av teknologien Integrert prosjektering gir styring Starte bakfra!!?? Anskaffelsen må endres

13 «KLIMAKJERNEN» Integrert prosjektering

14 Integrert design i prosjektering Målsettinger for: Energikilder Energiforbruk Emisjoner fra materialer Akseptable belastninger, som dimensjonerende Teknologinivå og kompleksitet i drift

15 Framtidens løsning for klimasmarte bygg

16 Ventilasjon og TEK eksempel skole Energikravet for hele bygget med minimum 10 m 3 /h pr m 2 i snitt og 70 % varmegjenvinning for ventilasjon energiramme metoden Luftkvalitetskravet 7,0 l/s pr pers + 0,7 l/s materialemisjoner Trematerialer kan «ta opp i seg» emisjoner fra personer, temperatur, lukt, CO 2 og fuktighet Må søke dispensasjon om dette ikke oppfylles Mekanisk og naturlig ventilasjon kan kombineres Her trenger vi mer viten på hvor mye vi kan regne med

17 Ventilasjonstyper Naturlig Hybrid Naturlig inn gjennom veggen og mekanisk med varmegjenvinning ut Balansert Naturlig luft inn i aggregatet og varmegjenvinning ut Mekanisk

18 Naturlig ventilasjon Massivtre som termisk regulator Naturlig luft gjennom kulvert og forvarming Varmegjenvinning i utlufta Ref; Klokkeråsen Skole

19 Materialstrategi Massivtre (massive treelementer av diverse utførelse) som innervegg og skall konstruksjon Skjøter tettes med spesial tape Vind duk diffusjonsåpen Trebaserte isolasjonsmatter utenpå, som trekkes over skjøter mot vindu/dør Utlekting og utvendig kledning

20 Energiprofilen i byggets liv Energi omfatter så mye mer enn bare energiforbruket i drift Lagring av energi i tre Energiforbruk tilvirkning Energiforbruk transport Energiforbruk ved bygging Energitype til drift Energiforbruk alle funksjoner i driftsfasen Energiforbruk i avhending av deler eller hele bygget Energi ved forbrenning

21 Energi ENERGI KILDE Fornybar Ikke forybar Andel el.spesifikt BYGGETS ENERGIEVNE

22 Støtteverktøy Energiberegningsverktøy Beregner byggets energibehov Hensyntar materialene og tekniske løsninger Verktøyet Simien Verktøyet VIP Energy Statsbygg Klimagassregnskap Beregner byggets klimagass belastning Består av moduler, f.eks: Materialmodul Energimodul

23 Nye krav: TEK universell Universell utforming; utforming Bevegelse som ved andre materialer Helse aspektet klart bedre i massivtre pga lave emisjoner og lav stråling. Møter forskriftene bedre enn andre hovedmaterialer. Ved krav til tørt bygg ved bygging vil det ikke være fuktskader i bygget, og heller ikke soppsporer Alle bygg som ikke er bygget under telt vil ha soppskader

24 Fokus på: En mulighets studie Leverandør mobilisering iht brukerkrav Energi innovasjoner Miljøgevinster

25 Metodikk - mulighetsstudie 1. Brukerkrav definisjon med besvarelse iht funksjon & kvalitet med målprisvurdering 2. Metodikk: «IED Integrert Energi Design» 3. Verktøy: Energibehov med Simien og VIP Energy 4. Verktøy: Klimagassregnskap ved Statsbygg Materialmodul Energimodul

26 Mulighetsstudie Statsbygg Evenstad Bærekraftig og klimasmart TREpluss huset er en kombinasjon mellom pasivhus og aktivhus Energibehov på 63,8 kwh/m2 og andel el.spesifikt 41 % (kan reduseres til 0) Samlet klimagassutslipp for TREplusshuset i forhold til referansebygg er redusert med 68 %.

27

28 Mulighetsstudie Møre og Romsdal Fylkeskommune Romsdal VGS Borgund VGS Ålesund 2 ++ Passivhus standard Integrert prosjektering «Organisert ventilasjon» Low-tech Driftskrav