Fornybar energi og miljøforskning - kan nye energikilder stanse global oppvarming?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fornybar energi og miljøforskning - kan nye energikilder stanse global oppvarming?"

Transkript

1 Fornybar energi og miljøforskning - kan nye energikilder stanse global oppvarming? Bjørg Andresen Forskningsdirektør Energi- og Miljøteknologi Institutt for energiteknikk Pb 40, NO-2027 Kjeller

2 Den globale klima energi utfordringen Hvordan sikre nok energi til alle og samtidig redusere utslippene av CO 2? HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 2

3 Institutt for energiteknikk (IFE) Bredt energiteknologisk FoU-miljø Olje, gass, fornybar energi, miljø, klima, nukleær teknologi og kjernekraftsikkerhet Omfattende eksperimentell FoU-virksomhet Over 600 medarbeidere fra 30 land Internasjonalt rettet Samarbeider tett med ledende internasjonale fagmiljøer Utvikler teknologiske løsninger for kunder i land Omsetning: 600 mill.kr - 40% fra utlandet Fokus på teknologisk innovasjon JEEP II-reaktoren på Kjeller IFEs Flerfaselab Halden-reaktoren HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 3

4 STYRET Terje Overvik (formann) ADM. DIREKTØR Kjell H. Bendiksen VISEADM. DIREKTØR Eva S. Dugstad HALDENPROSJEKTET Wolfgang Wiesenack Nukleærteknologi og Fysikk Eva S. Dugstad Nukleær Sikkerhet og Pålitelighet Wolfgang Wiesenack Sikkerhet Menneske Teknologi Organisasjon Fridtjov Øvre Energi- og Miljøteknologi Bjørg Andresen Petroleumsteknologi Dag Thomassen HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 4

5 Teknologiutvikling; norske muligheter og fortrinn - i et internasjonalt perspektiv, sett med IFE- øyne INNHOLD: Status, krav til nye energikilder Fremtidens energibilde Energibruk, energieffektivisering CO 2 CCS Kjernekraft Fornybar energi Konklusjon, oppsummering HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 5

6 Mtoe Den globale energi-klima uviklingen Kjernekraft MtCO Fossil Fornybar Kilde: IEA WEO 2004, BP, WEC HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 6

7 Krav til nye energikilder/-bærere 1 Ikke slippe ut klimagasser 2 Ha eller kunne få en akseptabel konkurransedyktig pris 3 Ha tilfredsstillende virkningsgrad 4 Ha potensial for å dekke en vesentlig del av verdens energiforsyning om år 5 Tilfredsstille strenge HMS-krav 6 Ikke ha for stort ressursforbruk eller CO 2 -utslipp ved utbygging (pr. kwh) Prioritering: Best på flest kriterier HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 7

8 Fremtidens energikilder og systemer 400 Klimagassutslipp fra el-produksjon (gc ekvivalenter/kwh) Kilde: OECD NEA Lignite Coal Oil Gas Solar pv Hydro Biomass Wind Nuclear HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 8

9 Energinasjonen Norge Forsyningssikkerhet Produksjon, infrastruktur, energibruk Reduserte utslipp av klimagasser Andre miljøpåvirkninger Potensial for verdiskapning Naturressurser, internasjonalt markedspotensial Kompetanse HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 9

10 Reduksjon av utslipp Kort sikt Energibruk, energieffektivisering Mellomlang sikt CO 2 -håndtering (CCS) Lang sikt Energikilder/ bærere som ikke produserer CO 2 i utgangspunktet HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 10

11 Energisystemanalyse på IFE Historisk utvikling -energibruk Dagens energisystem Energiressurser Omdanning og overføring Sluttbruk Utvikling av energisystemet for å tilfredsstille fremtidig etterspørsel Teknologisk utvikling Økonomisk utvikling Modeller (MARKAL) Scenarier, politikk og virkemidler HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 11

12 Potensial for energieffektivisering Kostnad (kr/kwh) Industri Husholdninger Service Akkumulert potensial (TWh) HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 12

13 Energieffektivisering Ta i bruk eksisterende teknologi Utvikle ny kunnskap og løsninger Styrke kompetanse om energibruk Byggenæring, eiendomsforvaltning Sluttbruker Bevisstgjøring av forbruksmønster, redusere forbruket Helhetlig virkemiddelbruk HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 13

14 CO 2 håndtering CCS CO 2 capture and storage fangst transport lagring/deponering HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 14

15 CO 2 -teknologienes potensial IEAs ETA 2004 scenario Stabilisering av CO 2 -utslippene i 2050 er mulig Utslipp må koste; global avgift på 50$/tCO 2 Nødvendig teknologi utvikles, utplasseres og tas i bruk Fornybar energi konkurransedyktig CCS på kull/gasskraftverk 2050; ~ 18 mrd tonn CO 2 må skilles ut, transporteres og deponeres årlig Er dette realistisk? Kan det overhodet etableres og drives en global infrastruktur for mrd tonn CO 2 årlig? HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 15

16 Hvor bør Norge satse i FoU på CO 2 -håndtering? HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 16

17 HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 17

18 Status for CO 2 -fangst Det eksisterer et betydelig antall teknologier for CO 2 fangst: Fangst av CO 2 fra eksosen post-combustion Fangst av CO 2 ved forbrenning med oksygen oxy-fuel Fangst av CO 2 før forbrenning pre-combustion Teknologiene er på forskjellige utviklingstrinn og har ulike muligheter for kostnadsreduksjoner Dagens industrielt kvalifiserte teknologier er innen eksosfangst, men er meget kostbare HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 18

19 Fangstanlegg mulig på Kårstø 2011 Renseteknologi basert på aminer 1.2 mill tonn CO 2 årlig Problemer: Ikke testet i stor skala Oppskalering Driftsproblemer Kostnader Aminavfall tonn årlig Utslipp, effekter? Norsk teknologi? Verifiseringsprosess HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 19

20 Aftenposten Gasskraftverket på Kårstø slås av Det omstridte gasskraftverket på Kårstø har stått ubrukt nesten hele tiden etter at det ble åpnet for vanlig drift. Fallende strømpris og stigende gasspris gjør kraftverket ulønnsomt. Så lenge kraftprisene holder seg så lave som de gjør, kan det ta lang tid før Kårstøanlegget settes i drift igjen. (Foto: / ALF OVE HANSEN/ SCANPIX) HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 20

21 Zero Emission Gas POWER Høy system effektivitet; > 80 % Integrert CO 2 - fangst; ~ 100% God økonomi HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 21

22 ZEG-teknologien Samtidig produksjon av elektrisitet og hydrogen med integrert CO 2 -fangst Elektrisitet fra høytemperatur brenselcelle (SOFC) Hydrogenproduksjon ved reformeringsteknologi (SE- SMR) Høy virkningsgrad (80-90%) Patentsøkt av CMR Prototech og IFE HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 22

23 RISAVIKA mai juni 2008 ZEG 2 kw, verifiseringsanlegg Verifisering av oppnådde resultater Optimalisering av driftsbetingelser Kvantifisering av varmetap og mekanisk stress HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 23

24 ZEG Power AS - markedsområder Småskala demonstrasjonsanlegg (2011) Mindre distribuerte anlegg (2014) Storskala anlegg Storskala prototyp modulbasert (2020) HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 24

25 MONGSTAD Satsing både på kort og lang sikt Demonstrasjon av CO 2 - etterrensing ( ) Oppskalering Underlag for fullskala renseanlegg fra 2014 Utvikling og testing av fremtidens teknologier for CO 2 -håndtering ( ) Bredde av teknologier Flere norske teknologier Midler også til FoU og demonstrasjon!! HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 25

26 CO 2 industriell bruk og deponering Deponering i geologiske formasjoner Bare utgifter ingen inntekter Brukt til økt olje (EOR) eller gass (EGR) utvinning Som industrikjemikalie for verdiskapning i mineralindustrien HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 26

27 HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 27

28 SSC Ramore: Subsurface storage of CO2 - Risk Assessment, MOnitoring and REmediation HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 28

29 Fra avfall til verdiprodukt Norge har mange unike forekomster av industri mineraler Olivin Eklogitt (rutil) Anortosit Redusere kostnadene for binding av CO 2 og øke verdien av mineral ressurser Forbedre kvalitet og utvinningsgrad av eksisterende produkter Utvikle nye verdiprodukter og redusere mengde avfall Sikker lagring av CO 2 Ilmenitt HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 29

30 CO 2 og olivin (Mg 2 SiO 4 ) Gruvedrift Naturgass Olivin MgCO 3 CO 2 MgCO 3 Prosesseringsanlegg UTFELT SILIKA Magnesitt (MgCO 3 ) Slurry / pressing av blokker HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 30

31 Mål: Utvikling og demonstrasjon av ny CO 2 -teknologi - som kan bli internasjonalt konkurransedyktig Utvikle helt nye rensekonsepter Bygge flere typer demoanlegg Fullskala undersjøisk CO 2 -deponering Verifisere sikkerhet og stabilitet ved geologisk deponering Etablere sikkerhetsmessige og legale retningslinjer Utvikle nye deponeringskonsepter Tennesee Valley Coal power plant HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 31

32 HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 32 Kjernekraft

33 Er kjernekraft et alternativ? Dagens situasjon: 439 kjernekraftverk (372 GWe) i drift i 31 land 31 nye anlegg (23 GWe) under bygging i 12 land Kjernekraft dekker ca 16% av den globale kraftproduksjon OECD har en kjernekraftandel på nesten 25% EU har en kjernekraftandel på nesten 33% HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 33 Olkiluoto 1-2, 3

34 Kan kjernekraften få en renessanse? 1 At alvoret i klimasituasjonen krever en omlegging av den globale energiforsyning mot energikilder som ikke produserer CO 2 IPCC: fra 16% i dag til 18% i En stadig mer usikker og truet energiforsyning i mange land 3 Ny teknologi som vil gi mer robust brensel, lavere utslipp og føre til at sikkerhets- og avfallsproblemene blir løst (teknologisk sett) HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 34

35 Kan kjernekraften få en renessanse? Hovedutfordringer: Sikkerhet risiko for større ulykker Deponering av høyaktivt avfall Fysisk sikring mot terrorisme, Safeguards Kjernekraften må avdemoniseres Folk flest ha tillit til at sikkerheten er god nok og akseptere bruk av kjernekraft som et alternativ til økte klimagassutslipp At kjernekraften vurderes mer nøkternt og sammenholdes mot andre energikilder mht. sikkerhet, miljø- og klimakonsekvenser HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 35

36 Kjernekraft: Helt nye teknologier Akseleratordrevne systemer (Thorium) 4.Generasjon Kjernekraftverk Fusjon (ITER-prosjektet)

37 Kjernekraft i Norge? Thorium? Sentrale forutsetninger: Politisk vilje Thorium-utvalget: Ikke umiddelbar satsning på energiproduksjon basert på norsk thorium Norge styrke sitt internasjonale samarbeid EURATOM Delta i internasjonalt FoU samarbeid innen thorium baserte reaktorer Forskning og utdanning innen nukleære disipliner bør styrkes i Norge Fensfeltet: Verdens 3. største forekomst av thorium ( tonn) Ikke drivverdige med dagens utvinningsteknologi Fra en sjakt i Fensfeltet i Telemark der det er blitt drevet gruvedrift i flere hundre år. Det hvite mineralet er kalkspat, mens det svarte er niob. Mellom kalkspaten og nioben befinner thoriumet seg. En stor del av verdens thoriumreserver ligger nettopp her i Fensfeltet. ( Foto: SVERRE AKSNES, Aftenposten ) HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 37

38 Internasjonal kjernekraftsikkerhet Halden-prosjektet: Internasjonal sikkerhetsforskning i regi av OECD/NEA To forskningsområder Brensel- og materialteknologi MTO-sikkerhet Vel 100 deltakende bedrifter og organisasjoner fra 17 land 50-års jubileum i 2008!! HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 38

39 Fornybare energikilder - det naturlige svar på klimautfordringen HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 39

40 Fornybar energi Energikilder Vannkraft; Småkraftverk Bioenergi Solenergi Vindkraft Bølgekraft Geotermisk Tidevann Saltvannsgradienter Energibærere Hydrogen, bio- og batterier HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 40

41 Bioråstoff som energikilde Regionalt eller lokalt, hvor det er tilgjengelig tilstrekkelig med rimelig råstoff Bioenergi Kraft Varme Drivstoff Flytende, biogass, biohydrogen Bør utnyttes der det gir størst totalutbytte HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 41

42 Bioråstoff biomasse HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 42

43 Skala Grunnleggende problem i all utnyttelse av bioenergi Oppstrøms skalering: Ressursene er lokale Typisk er innsamling kun økonomisk forsvarlig i en km radius Nedstrøms skalering: Effektiv energiproduksjon krever storskala anlegg Shell Pernis: 1650 t/day oil residue to H 2 and power For 82 residue SGP reactors worldwide: 23,000 t/d Värnamo (6 MWe/9 MWth): 100t/d HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 43

44 Fornybar varme og kjøling fra 1 kwh biobrensel Eksempel Varme-og kjøleleveranse ved bruk av bioenergi ulike systemkoblinger A VG= 35% El KV Elektrisk oppvarming 0,35 kwh B VG=85% Varme Kjel VG=85% Vannbåren varme 0,28 kwh 0,85 kwh 1 kwh C D CHP El:varme: 1:2 0,57kWh VG= 35% COP=4 El KV V P Fjernvarme 0,85 kwh 1,4 kwh + E VG=85% CHP El:varme : 1:2 COP=4 V P 1,13 kwh 0,57 kwh Fjernvarme 1,7 kwh + Varme El. Kjøling inkl. frikjøling (fornybar) El Elektrisitet KV Kraftverk CHP Kraft-varmeverk VP Varmepumpe VG Virkningsgrad COP Coefficience of Performance (varmepumpens varmeleveranse i fht tilført elektrisitet) Kilde: M. Havskjold et al 2007 HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 44

45 Solenergi Rikelig og jevnt fordelt rundt i verden men avhengig av sted, årstid og klima Solen bestråler jorda med mer energi i løpet av en time enn menneskeheten samlet bruker i løpet av et helt år! HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 45

46 Forskjellige enkeltstående anlegg HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 46

47 Fra A-magasinet 31. august 2007 NÅR OLJEN TAR SLUTT Vil den norske solenergisatsningen bli like stor som oljeeventyret? Norge leder i bransjen i dag. HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 47

48 Norske selskaper Råvare Elkem Solar REC Silicon Norsun Andre pilot prosjekter SilanSil NSR Swirl -prosess, IFE IsoSilicon, IFE. Krystallisering REC Scanwafer REC Sitech NorSun Wafering REC Scanwafer NorSun Solcelle produksjon REC Scancell Modul produksjon REC Scanmodule AB Energi systemer REC Solar vision Solkraft AS... Under leverandører Orkla Exolon,Metallkraft, CruSiN... HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 48

49 Solceller basert på silisium gir en virkningsgrad på 15-20% og er kommersielt tilgjengelig i stor skala i dag Maksimum virkningsgrad er for tiden omtrent 25% for silisiumbaserte solceller laget i laboratoriet. Teoretisk grense ca 30% Ved å legge flere solceller oppå hverandre som tar for seg forskjellige deler av solspekteret vil det være mulig på lang sikt å oppnå opp mot 40-50% til en lav kostnad HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 49

50 Prosjekteksempl Thin and highly efficient Si-based solar cells incorporating nanostructures Multippel fotongenerasjon Prosjekttype: ISP-prosjekt i NANOMATprogrammet Målsetning: Å utvikle en teknologiplatform for fremstilling av fremtidens tredje generasjon solceller Å utvikle nye materialer som tillater en bedre utnyttelse av energiene i solspekteret Oppkonvertering av fotonenergier Marstein UiO HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 50

51 HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 51 IFEs nye SOL - bygg

52 Vindkraft Ill. Sway as Norge har enorme vindressurser På land: Folkelig aksept Økonomi for utbygger Til havs: Krever teknologi utvikling Muligheter: Bedre vindforhold Mindre negativ miljøpåvirkning Utnytte kompetanse fra offshore olje og gassvirksomhet Kan bli betydelig industriell aktør i et globalt marked Utbygging til havs (store dyp) krever erfaring fra land! HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 52

53 Vind Energi på IFE Simulering av vind i komplekst terreng Turbulens Turbulens modellering bruk av 3DWind IFE-software Ground mesh 350 Navier-Stokes 300 Rotor aerodynamikk Aero - fleksibilitet 150 Offshore vind energi 100 Fluid mekanikk HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 53

54 HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 54

55 HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 55 Konklusjon??

56 Den globale klima energi utfordringen Fremtidens energibilde Bare nye tenkemåter og ny teknologi kan løse energi-klima utfordringene Det finnes ingen enkle løsninger Prioritering ut fra BEST PÅ FLEST kriterier Satse bredt, verken utelukke eller plukke vinnere for tidlig Langsiktig satsning; Teknologiutvikling, FoU HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 56

57 Takk for oppmerksomheten! HMS-faglig forum, årskonferanse 2008; 57

Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn

Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn Den globale energi-klima utviklingen Bjørg Andresen Forskningsdirektør, Energi- og Miljøteknologi Institutt for energiteknikk P.O.Boks 40 NO-2027 Kjeller

Detaljer

Hvor bør Norge satse i energiforskningen?

Hvor bør Norge satse i energiforskningen? Hvor bør Norge satse i energiforskningen? Kjell Bendiksen Institutt for energiteknikk (IFE) Utgangspunkt De globale energi-klima utfordringene FNs Klimapanels siste rapport Nasjonale behov (Energi 21)

Detaljer

Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap

Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap Teknologiske muligheter og utfordringer Bjørg Andresen Forskningsdirektør Institutt for energiteknikk Pb 40, NO-2027 Kjeller www.ife.no Innhold: Kort om

Detaljer

Energiteknologi for fremtiden utfordringer og muligheter

Energiteknologi for fremtiden utfordringer og muligheter CLIMIT-dagene, Oslo 12. oktober 2010 Energiteknologi for fremtiden utfordringer og muligheter Kjell Bendiksen Institutt for energiteknikk (IFE) Mongstad Bilde: Bilde: Statoil Statoil Institutt for energiteknikk

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst

ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst ZEG Power - gasskraftverk med integrert CO 2 -fangst Unik teknologi for høyeffektiv og miljøvennlig energiproduksjon Bjørg Andresen Daglig leder, ZEG Power as ZEG-teknologien (ZEG ) Samtidig produksjon

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Fremtidens energiforsyning, renessanse for kjernekraft??

Fremtidens energiforsyning, renessanse for kjernekraft?? Fremtidens energiforsyning, renessanse for kjernekraft?? Viktor A. Wikstrøm jr. Institutt for energiteknikk Verdens energiforsyning Fremtidens energiteknologier Konklusjoner Fra atom- til energiinstitutt

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Kjernekraft og klima får kjernekraften en renessanse?

Kjernekraft og klima får kjernekraften en renessanse? NTVA Trondheim KBe Kjernekraft og klima får kjernekraften en renessanse? Kjell Bendiksen, Institutt for energiteknikk Olkiluoto NTVA Trondheim KBe Institutt for energiteknikk (IFE) Bredt energiteknologisk

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri

Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri Går vi mot teknologikonvergens? Hydrogen fremtidens drivstoff? BioZEG - mer energi og grønn industri Bjørg Andresen, Daglig Leder ZEG Power AS Øystein Ulleberg, Forskningsleder, Institutt for Energiteknikk

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE Institutt for Energiteknikk Uavhengig stiftelse, oppstart 1948 600 ansatte Omsetning: MNOK 750 Energiforskningslaboratorium Nukleær Petroleum

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Fremtidens energiteknologi

Fremtidens energiteknologi Fremtidens energiteknologi Prototech: et firma i CMR-konsernet CMR-konsernet består av CMR (Industriell R&D), Gexcon AS (Prosess & sikkerhet) og Prototech AS CMR-konsernet har levert innovative tekniske

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd

Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet

Detaljer

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0

Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 Kompetansemål og Kraftskolen 2.0 I denne oversikten kan du se hvilke kompetansemål de ulike filmene omhandler. Læreplananalysen er gjort utifra kompetansemålene for naturfag etter 10. trinn og Vg1, etter

Detaljer

HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser)

HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser) HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser) Hydrogen gir ved forbrenning vann som produkt H + 1 O HO Hvorfor hydrogen? Kort sikt: Bedre

Detaljer

Norsk solenergiindustri - Renewable Energy Corporation En suksesshistorie. Efiks - oktober 2007. Alf Bjørseth

Norsk solenergiindustri - Renewable Energy Corporation En suksesshistorie. Efiks - oktober 2007. Alf Bjørseth Norsk solenergiindustri - Renewable Energy Corporation En suksesshistorie Efiks - oktober 2007 Alf Bjørseth Agenda Kort om Scatec Solenergi REC og ScanWafer Scatecs plattform Visjon Vi skaper verdier og

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan

Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Bellonameldingen (2008-2009) Norges helhetlige klimaplan Klimaforliket 1. Forurenser betaler (avgift og kvoter) 2. Kostnadseffektivitet 3. Andre virkemidler kan vurderes, men skal som hovedregel unngås

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Det grønne skiftet er i gang. Martin Kirkengen, IFE 25/2 2014

Det grønne skiftet er i gang. Martin Kirkengen, IFE 25/2 2014 Det grønne skiftet er i gang Martin Kirkengen, IFE 25/2 2014 Trenger vi et skifte? Verden trenger mer energi! 1,200 EJ = 1.200.000.000.000.000.000.000 Joule = ca 300.000.000.000.000 kwh Konkurranse mot

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk (IFE) www.ife.no Bredt energiteknologisk FoU-miljø Olje,

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart

Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart Modeller for realisering av CCS i Norge Innspill til et veikart SINTEF Seminar CCS 13 mars 2014 Nils A. Røkke klimadirektør SINTEF CCS et columbi egg i klimasammenheng CCS er billig CCS er gjørbart CCS

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren? Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no IEA EU Norge Har karbonfangst en fremtid i kraftsektoren?

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi. 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen

Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi. 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen Agenda Om Scatec Scatecs utvilklingsmodell Eksempler fra Scatecs satsinger NorWind NorSun Scatec Solar Energinasjonen

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Er det et klimatiltak å la oljen ligge?

Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak

Detaljer

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Vannkraft i lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014 Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling Ny internasjonal klimaavtale i Paris i 2015 Kunnskapsgrunnlag Norge som lavutslippssamfunn

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen!

Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen! Markedskonferansen Derfor er energibransjen en del av klimaløsningen! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Gjermund Løyning Politisk rådgiver, EBL Markedskonferansen 2009, 22. september

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter Jens Jacob Kielland Haug 28 november, Radisson Blue Gardermoen Politiske ambisjoner på bioccs BioCCS Ingen egen politisk strategi per i dag CCS Regjeringsplattformen

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU SINTEF-seminar, Radisson Blue Scandinavia Hotel,

Detaljer

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE)

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Kjernekraft i klimaendringens tid Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Litt om energimengder Reality check Norges olje- og gassproduksjon: Olje: 2 millioner fat pr. dag = 270

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Energilandskapet i endring

Energilandskapet i endring Energilandskapet i endring Anders Elverhøi Energi:UiO Universitetet i Oslo Vebjørn Bakken Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi (SMN) Universitetet i Oslo Innhold Introduksjon Det store bildet

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft No. 1 90% 264 35% 3200 EMPLOYEES.. WITHIN RENEWABLES IN EUROPE RENEWABLE ENERGY POWER AND DISTRICT HEATING PLANTS OF NORWAY S POWER GENERATION...IN

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue direktør Tekna Polyteknisk Forening Ingeniørenes Hus 19. Oktober 2011 Innhold Premissene

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer