Maskintest: Case 695 Super R. Sørlandets største maskinentreprenør. Høy NYKOMLING. i Trondheim

Transkript

1 Sørlandets største maskinentreprenør Maskintest: Case 695 Super R Nr Høy NYKOMLING i Trondheim

2 NYHET! Lettere å snu store KVX tenner Bildet viser snuing av tenner på en 70-tonns gravemaskin. Får du snudd fort nok? Snubolt fås til alle KVX 1-bolt tannsystem fra M52 - M68 ( tonns gravemaskiner). Det enkleste er ofte det beste. Med Snu-bolten snur du KVX 1-bolt tenner mye enklere og lettere. Ved hjelp av en spesiallaget lang bolt dreier du enkelt tanna rundt til snudd posisjon. Så skyver du tanna tilbake på de fire styrekulene. Her henger tanna og du kan ta ut snubolten og sette inn den vanlige bolten. Komatsu KVX LLC, 4355 Kvernaland Telefon Faks E-post: kvx@kvx.no Web:

3

4 INNHOLD Særnorsk veifinansmodell 8 Lover mer til samferdsel 10 Lokal riksveibygger 14 MEF-aktøren 16 Maskinelt tilbakeblikk 18 Maskintest: Case 695 Super R 20 TV-kabel som attåtnæring 22 Trondheim på flyttefot 26 Kurerer hjemlengsel 28 Vekst nær smertegrensen 29 Rørdoktoren kommer 31 Fritt leide mot sør 34 Faglig tyngde i Loen 36 Stor bredde i Halden 38 Norske Malaga-håp 43 Nissan X-Trail dci 44 Min Dag 46 Anleggsindeks 48 MEF-sjef uten trønderbart 50 Anleggskrøsset 52 MEF-aktøren 16 Tilbakeblikk 18 Rørdoktoren 31 LEDER Samferdselspolitikk i arrest Arbeiderpartiets samferdselspolitiske talsmann Torstein Rudihagen må ha oss unnskyldt, men vi ser oss nødt til å arrestere ham. Underveis i vårt intervju med Rudihagen i denne utgaven slår det oss at han allerede er fanget av tradisjonene i norsk veipolitikk. Vi hører ingen visjoner, men får forklaringer på og tilhørende frustrasjon over hvorfor ting er som de er, om hvorfor lite penger må fordeles på mye, samt en ærlig beklagelse over at regjeringen ikke ville være med på å omdøpe bruken av statsmidler til vei fra utgift til investering. Vi støtter Rudihagen i sistnevnte, for all del, for det er en skandale at verdien av investerte midler i vei og samferdsel blir til null i statsregnskapet i det øyeblikket asfaltarbeidet er avsluttet. Men vi ønsker oss politikere som kan markere sine kamper og flytte på det allerede etablerte. Heller slike politikere, enn den store andelen av politiske administratorer som tilsynelatende formulerer politikken etter at Finansdepartementet har gitt dem oppskriften på hvordan den skal forklares. I Norge har byråkratene litt mer enn en hånd på rattet i samferdselspolitikken, når alle behov og ønsker om skikkelig satsing besvares med at nasjonen ikke kan bruke mer av oljepengene. Her bør alle rikspolitikere benytte sin besøkelsestid og plante begrepene der de hører hjemme: Bruk av offentlige midler til den delen av veinettet som er lønnsomt for samfunnet, er ikke utgifter. Det er investeringer til fremtidig verdiskapning. Førsteamanuensis og veiekspert Knut Boge har gått grundig inn i norsk veipolitikk gjennom mange år. I sin ferske rapport om den norske veisatsingen dokumenteres det at øvrige land her nord anser investeringer i samferdselsinfrastrukturer som viktige bidrag til fremtidig næringsvirksomhet, og i det skatteinntekter. Norge, på sin side, plasserer de grensesprengende overskuddene fra virksomheten på sokkelen i utenlandske verdipapirer for å sikre finansieringen av fremtidige pensjonsforpliktelser. Det norske ukemagasinet Memo fikk et kort liv, men en utgave som hadde norsk veipolitikk som hovedtema gir gjødsel til nettopp dette perspektivet om pensjonsforpliktelser. I bladet nevnes et annet lands valg for å utvikle veier i en topografi som er minst like utfordrende som her i landet. Ikke i Norden, ikke i Europa, men i fjellandet Chile, som har en økonomi som ikke er helt sammenlignbar med vår. På skilter langs en del nye veier i Chile står det, fritt gjengitt, at Denne veien er finansiert av ditt pensjonsfond. I Chile, Sverige, Danmark, Finland og i de fleste økonomier er veibygging investeringer til fremtidig verdiskapning for både unge og gamle. I Norge er veibygging fortsatt en utgift. Odd Egil Sjølseth 4 / Anleggsmaskinen september 07

5 DET BESTE AV DET BESTE Utviklet over 4 generasjoner basert på en visjon om å skape den beste mulige kombinasjonen av kraft, fremkommelighet, komfort, design og teknologi. Høy ytelse og stor effekt = økt produksjon. Lengre serviceintervaller = lavere driftskostnader. Kun det beste er godt nok for at du som kunde skal bli mer enn fornøyd. fornøyde kunder vender tilbake! Elveveien 135, Postboks 2100, 3255 Larvik Tlf.: , Fax:

6 NYHETER Dokumentert veimangel Rapporten Bygger vi veien til Soria Moria eller sparer vi oss til fant?, av førsteamanuensis ved Høgskolen i Akershus og mangeårig veiekspert Knut Boge, dokumenterer til fulle at Norge er på et U-landsnivå når det gjelder veibygging. Istudien, finansiert av Maskinentreprenørenes Forbund, har Boge tatt for seg infrastrukturpolitikken i Norge, Sverige, Danmark og Finland, med særlig vekt på veipolitikk. Et av hovedfunnene i denne studien er at de fire landenes utvikling knyttet til samferdselsinfrastruktur er helt forskjellige, og at den norske utviklingsbanen avviker vesentlig fra Sverige, Danmark og Finlands. Rapporten har skapt oppsikt. Mange har fått med seg medienes oppmerksomhet rundt det fakta at Norge har bare 280 km med motorvei klasse A. Danmark har 1.024, Sverige har 1.740, Finland 700. Et av verdens rikeste land har ikke tatt seg råd til å bygge et moderne veinett, og Boge har i stor grad gitt svaret på hvorfor i sin grundige studie: I nabolandene har utbyggingen av moderne samferdselsinfrastruktur som sikrer konkurransekraft og utvikling av næringslivet over hele landet vært prioritert siden 1950-tallet. Til sammenligning har norske myndigheter i samme tidsrom prioritert noen få og utvalgte næringer og sektorer, og i langt mindre grad vært opptatt av å bygge ut en moderne samferdselsinfrastruktur som fremmer utviklingen av næringslivet i hele Fastlands- Norge. Mens norske myndigheter sparer oljemilliarder i utlandet, prioriterer nabolandene uten tilsvarende overskudd investeringer i hjemlandet og bevilgninger til drift og vedlikehold av eksisterende samferdselsinfrastruktur for å sikre nasjonalt næringslivs framtidige konkurranseevne, fremgår det i rapporten. Boge konkluderer med at det er et stort behov for prosjektfinansiering i Norge fordi praksisen har vært basert på stykkevis og delt utbygging av samferdselsinfrastrukturene. Regjeringen og Stortinget har tradisjonelt valgt å smøre de årlige bevilgningene tynt utover et stort antall prosjekter over hele landet, og prosjektene har i mange tilfeller blitt gjennomført over lang tid. - En viktig årsak til at denne praksisen har blitt opprettholdt og delvis institusjonalisert er det faktum at norske politikere har vært langt mer opptatt av politiskenn av økonomisk effektivitet, sier Knut Boge. Redaksjon og annonser: Fred. Olsens gt. 3, 0152 Oslo Tlf Faks Redaktør og daglig leder: Odd Egil Sjølseth - oes@mef.no Tlf.: Journalist: Svein Erik Madssveen - sem@mef.no Tlf.: Annonser: Berit Kjølø - bk@mef.no Tlf.: Grafisk utforming: Kari H. Bijmolen - kb@mef.no Tlf.: Utgiver og eier: Anleggsmaskinen MEF Informasjonstjenester AS Bankgiro annonser: Bankgiro abonnement: Anleggsmaskinen trykkes hos: Kai Hansen AS ISSN årgang ANNONSER ABS Maskin 11, 23 Ahlsell 55 Ankerløkken Eqpt 27 Anleggsprodukter 7 AnleggsSystemer 12 Arvid Gjerde 12 Blinken 3, 39 Botneskilt 30 Bruktmarkedet 56 Citec 23 Engcon 35 Flekkefjord Produkter 43 Fuglesangs 39 Geomatikk 51 Hella Maskin 51 Hesselberg Maskin 9, 45, 59 Hydrema 33 If 47 John Deere Forestry 53 Komatsu KVX 2 La-Sa Maskin 15 Maskin og Konsult 53 MEF, Loendagene 31 Nanset Standard 5 OTS Trading 41 PonCat 17 Ponsse 58 Powel 41 Raufoss Water 51 Rishaug Maskin 45 Rosendal Maskin 55 Sarepta Software 9 Scanlaser 49 Scenario 9 SG Finans 13 SK Produkter 36 Skjetne Maskin 28 SMP 27 Statoil 37 Storebrand 25 Telenor 19 Tellefsdal 7 Trondrud Maskin 57 Volvo Maskin 60 Wacker Maskiner 24 Forsidefoto: Odd Egil Sjølseth Abonnement: DB Partner AS, Postboks 163, 1319 Bekkestua E-post: am@dbpartner.no Internett: Telefon: (mandag - fredag 09-15) Faks: Pris: Kr. 448,- per år. PS: Ikke betal før du får giro. Abonnementet løper til du sier opp. 6 / Anleggsmaskinen september 07

7 VINTERVEIER BLIR BEDRE MED TELLEFSDAL ANLEGGSprodukter Veiskjærutrustning Expanderbolt tiltrotator 2 32 tonn steinklype 3 32 tonn vibroplate 6 32 tonn Skuffer liter Tellefsdal er spesialisten på snøryddingsutstyr tilpasset traktor, lastebil og hjullastere Sundebru Tel Faks Din samarbeidspartner Jernkroken 18 Pb. 85 Kalbakken 0902 Oslo Telefon Telefax Anleggsmaskinen september 07 / 7

8 NYHETER Innspill: Stopp det kommunale vegforfallet Flere meningsmålinger har vist at velgerne satte samferdselspolitikk/vegbygging høyt opp på lista over faktorer som avgjorde hvordan de ville stemme ved kommunevalget. At vegbygging prioriteres like høyt av velgerne i et kommunevalg som at bestemor har et godt gamlehjem og at barna har en god skole kan virke noe overraskende. Hvorfor er velgerne så opptatt av kommunal vegstandard? Spørsmålet er sannsynligvis ikke vanskeligere å besvare enn å peke på det faktum at det kommunale vegnettet er en basis i vår infrastruktur og at kommunenes rolle som vegholdere har økt betydelig de siste årene. 41 prosent av det offentlige vegnettet i Norge er i dag kommunalt. Uten den kommunale vegen vil folk være mer eller mindre fysisk avskåret fra omverden. Alt starter og slutter med en veg. De fleste syketransporter i Norge er avhengig av å kjøre på kommunal veg, de fleste renovasjonsbiler er avhengige av kommunale veger, nesten all privat næringsvirksomhet holder til ved en kommunal veg, og ikke minst er kommunale veger den viktigste atkomstvegen til skoler, barnehager og gamlehjem. Kort sagt: Tilgjengelige transportsystemer er avgjørende for samfunnets normale drift. Da er det synd at etterslepet på kommunale veger er på flere milliarder. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) mener derfor at det kommunale vegnettet må prioriteres betydelig høyere enn hva tilfellet er i mange kommuner i dag. Det finnes dessverre ingen felles nasjonal vedlikeholdsstandard for det kommunale vegnettet. Det er derfor opp til hver enkelt kommune å definere hvor langt ned i standard man kan tillate seg å gå. En kjøretur på norske kommunale veger i vårløsningen forteller oss at det er svært lavt. Alle som eier et hus vet at det ikke er videre økonomisk å la forfallet gå for langt. Likedan med veg: Et dårlig vegnett vil over tid koste kommunene langt mer enn det er mulig å «spare» på å nedprioritere vegvedlikeholdet ved å gi bevilgninger som ikke er tilstrekkelige. Når en veg ikke får dekkefornyelse til riktig tid, utvikles mer omfattende skader som gjør det nødvendig med oppretting og andre tilleggsarbeider før vegen kan settes i fullgod stand med nytt asfaltdekke. Dekkefornyelsen vil dermed koste vesentlig mer enn hva tilfellet ville vært med bare et nytt slitelag. Å vedlikeholde vegnettet er med andre ord en meget lønnsom investering for kommuner som ønsker å beholde verdien av vegkapitalen. I tilfeller der forfallet har gått for langt er det beste alternativet å bygge ny veg, nye veger er også påkrevd rundt omkring i Kommune-Norge som en naturlig konsekvens av trafikkveksten. Ett av argumentene for ikke å bygge veg har vært at det ikke finnes kapasitet i bransjen. MEF har nylig gjennomført en spørreundersøkelse blant sine medlemsbedrifter. Tallene er tydelige: På en måneds sikt er 10 prosent av våre medlemmer ledige til å bygge mer veg. Om et halvt år er nesten en tredel av anleggsarbeiderne ledige for oppdrag. Ser vi på hvor mange av bedriftene som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft er det bare knappe 16 prosent og antallet utenlandske arbeidere er ikke høyere enn to prosent. Den ledige kapasiteten og det lave antallet utenlandske arbeidere forteller om en bransje uten sterkt prispress. Derimot forteller det om en bransje som ønsker bedre planlegging av kommende vegprosjekter slik at de får utnyttet både maskinpark og arbeidskraft bedre enn hva tilfellet er i dag. Kommunene må disponere av sine frie inntekter til drift, vedlikehold og utbygging av sitt kommunale vegnett. I kommuneproposisjonen for 2008 er det lagt opp til at kommunenes frie inntekter skal øke og kommer til å passere 1,1 milliard. Med andre ord: Kommunenes handlingsrom har blitt større. Sett på bakgrunn av dette har de nye kommunestyrene en historisk mulighet til å gjøre noe med etterslepet på kommunal veg og på den måten gjenspeile hvor viktig det kommunale vegnettet er for at lokalsamfunnene skal fungere. Å bygge og vedlikeholde veger er en av kommunenes viktigste oppgaver. MEF utfordrer kommunepolitikerne som nå er valgt om å klargjøre for velgerne hva de har tenkt å gjøre med standarden på de kommunale vegene. Av Trond Johannesen, administrerende direktør, Maskinentreprenørenes forbund. KLIPP U-land Norge er et u-land i europeisk veisammenheng. En ny rapport dokumenterer hvordan politikere og byråkrater har håndbrekket på under planleggingen av veibyggingen. Kommentar, Aftenposten Krevende bomfinansiering På de fem årene fra 2002 til 2006 har Kristiansand Bompengeselskap AS krevd inn 490 millioner kroner. I samme periode har det kostet 141 millioner kroner å drive selskapet. 29 øre av hver krone i bommen har gått til drift, ikke veibygging. Da er lønn og andre, rene driftskostnader, samt avskrivningskostnader ("verdifall grunnet slit og elde") på alt utstyret regnet med. Fædrelandsvennen Miljøskadelig kompost Komposten er en miljøversting, og slipper ut mengder med drivhusgasser. Det mener Stefan Christiernin, professor ved Högskolan Väst i Sverige, ifølge svensk TV4. Ifølge professoren i simuleringsteknikk dannes drivhusgassene når mikroorganismer i kompostene spiser opp avfallet. Christiernin mener det er mer miljøvennlig å frakte komposterbar søppel til avfallsanlegg i stedet for å gjøre det hjemme Aftenposten Kommunalt etterslep - Nå trenger vi et vegløft som monner, sier Einar Karlsen, som mener en bør låne pengene som trengs. Hvor mye et slikt vegløft skal koste, har ikke Karlsen noen eksakt formening om, men viser til rapporten Sortland kommune fikk utarbeidet i fjor. I denne rapporten slår konsulentfirmaet Carl Bro Pavement Systems fast at kommunen har et etterslep i vegvedlikeholdet på hele 46 millioner kroner. Vesterålen Online 8 / Anleggsmaskinen september 07

9 Anleggsmaskinen september 07 / 9

10 NYHETER Arbeiderpartiets Torstein Rudihagen Mer til jernbane enn til vei I dette intervjuet sier Arbeiderpartiets samferdselspolitiske talsmann og medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen, Torstein Rudihagen, at regjeringen vil følge opp Soria Moriaerklæringen. Det vil si at det bevilges mer til samferdsel i de to siste årene i stortingsperioden. Men bevilgningene til jernbane vil økes relativt mer enn veibevilgningene. Vi har et etterslep på 1,2 milliarder som vi skal dekke inn i 2008 og 2009, og i tillegg til de øvrige områdene i Nasjonal Transportplan (NTP) er vi opptatt av å få mer gods over på jernbanen, og der er kapasiteten totalt sprengt i dag. - Har Jernbaneverket kapasitet til å håndtere økte investeringer? - Ja, absolutt. De hadde ikke det i 2006, da hadde de ikke ferdige planer, men nå har Jernbaneverket kommet etter. - Hva tenker du og Arbeiderpartiet om prosjektfinansiering eller andre alternativer som kan bidra til en mer helhetlig veiutbygging, istedenfor som nå og tidligere, veldig mye klatting? - Vi har jo hatt disse OPS-prosjektene, de skal evalueres i løpet av året, og i den sammenhengen skal vi også se på andre alternativer, deriblant prosjektfinansiering. - Et tredje alternativ er økte rammer og styring mot rask og rasjonell gjennomføring på viktige prosjekter. Prosjekter bør ikke stoppe opp på grunn av manglende budsjetter, det er et veldig sløseri og dyrt, hensikten må være rask og rasjonell framdrift. Fond eller lånefinansiering kan være alternativer. Mindre til investering Rudihagen er ikke udelt positiv til veibygging i såkalt offentlig/privat samarbeid, OPS. - Prinsippet med OPS er greit og har så langt vist seg som en effektiv måte å bygge vei på. Men i et land som Norge kan en lure på hvorfor private skal finansiere veibygging. Det blir jo dyrere, staten kan låne penger billigere. - Vedlikehold har fått økte andeler av veibudsjettet i år, er det en utvikling som vil fortsette? - Ja, vi er nødt til det. Utfordringen med det er at etterslepet på investeringer dermed øker. Men etterslepet på vedlikehold er så stort at vi neppe kan gjennomføre investeringer i så stort tempo som NTP legger opp til. - Å bygge bred tofils vei med midtskiller er langt billigere enn å bygge firefils motorvei, men på steder med kritisk behov for økt kapasitet vil en bred tofils vei med midtskille ikke tilfredsstille behovet verken i dag eller i framtiden. Går du likevel inn for det? - Nei, der kapasiteten må opp bør det bygges firefelts vei. Men vi må vurdere bred tofils vei med midtskille der det kan gi en langt bedre stamveistandard. For vi kan bygge kilometer vei med midtskille for det det koster å bygge 1 kilometer firefils motorvei. Fire eller to filer? - Trafikken øker, bør en ikke da bygge mer motorvei for framtida? - Poenget er at hvis en skal bygge firefils vei for framtida, så kommer vi ikke noen vei, på grunn av de store kostnadene. Vi må jo også ha som mål å begrense trafikkveksten. - Er det ikke like greit å si det som det er, at dette området trenger mye mer penger? - Jo, vi trenger mer penger, helt klart, samferdsel må prioriteres høyere. 10 / Anleggsmaskinen september 07

11 Leveringsklar Proposjonalkontroll med glidebryter på spakene -Samtidig kjøring av rotasjon og tilting -Trinnløs (myk) start og stopp av bevegelser 15-tonneren leveres standard uten tillegg i prisen, med: Doserskjær Lyspakke originalmontert proposjonal kontroll av rotortilt Ekstra hydraulikk 3 kretser Proposjonalkontroll Aircondition Kontakt oss for mer informasjon! 15 tonn TB1140 (Xenonlys, fler enn det som vises på bildet) Strandveien 20 A, 3050 Mjøndalen, -Telefon Telefax ABS-forhandlere og salgsavdelinger finner du følgende steder: Hedmark/Oppland Storhamar Maskin A/S, Hamar / mob Vest- og Aust-Agder Sangvik Service A/S, Kristiansand / mob Hordaland Gaassand Anleggservice A/S, Søfteland / mob Troms & Finnmark ABS-MASKIN AS, v/kjell Kjelstrup / mob Anleggsmaskinen september 07 / 11

12 NYHETER Samferdsel har vært nedprioritert over så mange år, så jeg er helt enig, men jeg må også forholde meg til virkeligheten. Det er ikke realistisk å tro at vi kan bruke noe mer oljepenger enn det handlingsregelen tilsier. NHO og næringslivet advarer jo også mot det. - Men det forutsetter at man ser på veibygging kun som en utgift, ikke som en investering. Er ikke det et tankekors? - Det er et veldig tankekors. Finansdepartementet burde åpne i langt større grad for å skille mellom investering og drift. Hvis de gjorde det kunne vi investere langt mer i infrastruktur. Dette spørsmålet ble for øvrig utredet i forbindelse med 2007-budsjettet, men regjeringen var ikke med på et slikt skille. Men jeg er uenig, bygging av infrastruktur er å investere i samfunnet. Alle er tjent med det, særlig i en tid med voksende transportbehov. Bekymret over dyre anbud En del veiprosjekter er blitt dyrere på grunn av økte anbudspriser, men Rudihagen og resten av komiteen har ikke mer penger å fordele. I bompengeprosjekter blir dermed brukerandelen relativt større. Som et eksempel på økningen i kostnader nevner han 4- feltsutbyggingen fra Gardermoen til Kolomoen, som i tillegg er blitt litt forstyrret på grunn av uenigheter lokalt. Planene var en fordeling på 50/50 mellom statlig finansiering og bompenger, men i den siste oversikten over kostnader og finansiering skal statens andel ha blitt redusert til 32 prosent på grunn av de økte kostnadene. - Jernbaneverket sier også at de får gjort mindre for pengene, og dette med pris er en felles utfordringer mellom oss og maskinentreprenørene. Anleggsmaskinen møtte Rudihagen rett etter et møte med ledelsen og sentrale tillitsvalgte i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF). Der hadde han blitt forelagt ny statistikk som viser at bransjen på sikt har ledig kapasitet som kan utnyttes hvis myndighetene kan og vil. Ledig kapasitet og kostnadsøkninger i sektoren rimer ikke helt, men vi minner Rudihagen på at driftsutgiftene også til maskinentreprenører øker når prisene på maskiner, stål, gummi og annet materiell går opp. - Det kan være, det har jeg ingen forutsetninger for å gå inn i. Men tilbakemeldingen til oss er at prosjekter blir dyrere enn det vi har tenkt. Uansett, i diskusjonen om hvor mye vi kan satse, er det viktig å få innspill på at det finnes tilgjengelig arbeidskraft. MEF er en helt sentral aktør i det vi driver med, både på drift, vedlikehold og investeringer. Og det er veldig interessant at de sier at det er større kapasitet på anleggssiden enn det vi har trodd. Usikker på gevinsten Torstein Rudihagen er opptatt av veivesenets rolle som innkjøper og kontrollør. I forbindelse med en varslet gjennomgang av ordningen med funksjonskontrakter, mener han at etaten må få bedret kontrollfunksjonen for å sikre bedre drift og vedlikehold av veiene. I en fremtid med mulig regionreform er han skeptisk til en varslet oppsplitting av veivesenet. - Ja, jeg er redd for at etaten da får redusert kompetansen. Den kompetansen er det viktig å opprettholde. - Du har ved et par anledningen blitt sitert på at problemene i Hanekleivtunnelen og øvrige tunneler på nye E18 i Vestfold er en følge av privatisering og konkurranseutsetting av veiområdet. Men tunnelene ble jo bygd av veivesenets egen produksjonsavdeling? - Det er riv ruskende galt, det har jeg aldri sagt. Men det at Mesta senere ble skilt ut har gått ut over kompetansen i veivesenet, etaten har mistet innkjøpskompetanse og muligheten for å være markedskorrektiv, og jeg vil påstå også noe kontrollkompetanse. En god del mindre drift og vedlikehold kunne vært mye mer rasjonelt og mer effektivt hvis det ble utført av veivesenet selv. Det har jeg sagt. - Har ikke konkurranseutsettingen ført til noe bedring, for eksempel på kostnadssiden? - Det har vært påstander om at dette har ført til effektivisering og innsparing på millioner kroner i året som kunne komme veivedlikeholdet til gode. Vi har bedt departementet om å få gjennomført en evaluering av effektene her, gjennom et uavhengig konsulentselskap, for å få et reelt grunnlag å diskutere på. Jeg har ingen prinsipielle holdinger til at det ikke skal kjøpes av private, jeg er bare opptatt av mest mulig effektivt og godt vedlikehold. Samtidig sier mange at merutgifter i administrasjonen av funksjonskontrakter spiser opp gevinsten, sier Aps samferdselspolitiske talsmann til Anleggsmaskinen. Av Odd Egil Sjølseth Annonser i Anleggsmaskinen! Kontakt Berit Kjølø Ivareta sikkerheten på anleggsplassen! Grøftespuntkasser Byggegjerder Salg/utleie Containere Fjellsikringsbolt ANLEGGSSYSTEMER A/S, Postboks 1031 Lura, 4391 Sandnes Tlf , Fax , Mobil john@anleggssystemer.no Internettadresse: 12 / Anleggsmaskinen september 07

13

14 NYHETER Fra timekjøring til totalentreprise I løpet av tre år har Huser Entreprenør AS i Gjerdrum skiftet ham. Fra å være et lokalt familieselskap basert på timekjøring var det et aksjeselskap som sikret seg tre av fire totalentrepriser for riksvei 2-utbyggingen i Akershus. 12. oktober åpner det nye veianlegget nøyaktig etter timeplanen. Årsomsetningen på 22 millioner kroner fra tida før omorganiseringen av selskapet er nå oppe i rundt 75 millioner kroner. Ledelsen er styrket med ny daglig leder, med Halvard Huser selv som praktisk organisator av maskinbruk og mannskaper. Maskinparken er utvidet og oppgradert, det faglige nivået blant ansatte gradvis høynet og moderne teknologi er tatt i bruk i de viktigste leddene i driften. - Ja, det er skjedd store ting med bedriften på kort tid. Det er klart vi er blitt advart mot tilbakeslag i en så stor omstillingsprosess, og jeg har nok hatt mine bekymringer om akkurat det. Bunken med regninger er for eksempel blitt utrolig mye større, men ny driftsledelse har samtidig sørget for at alle inntektene har kommet som de skal. Dermed har det gått rundt på en betryggende måte likevel, sier eier og styreleder Halvard Huser til Anleggsmaskinen. Dessuten mener Huser erfaringene fra tida som totalentreprenør er utrolig viktige for å kunne fortsette utviklingen som maskinentreprenørbedrift. - Vi akter ikke å stanse med dette, men fortsetter å iverksette interne tiltak som gjør bedriften til en enda mer attraktiv arbeidsplass der folk både trives og blir. Nye store utfordringer i denne regionen er i vente for maskinentreprenører med bred, allsidig kompetanse og dyktige fagfolk, sier Halvard Huser. Overgangen fra rundt 30 års virksomhet med timebaserte oppdrag for store riksentreprenører til selv å stå for tre totalentrepriser ved riksvei 2-anlegget, har krevd at mange og viktige nye grep måtte tas. Viktig IT-satsing Halvard Huser visste tidlig at entreprisen for den nye veiparsellen fra Kløfta til Nybakk skulle deles opp i fire, nettopp for å gi lokale maskinentreprenører anledning til å delta i konkurransen. Og på det nivået var det bare aksjeselskapsformen som dugde. Noe annet ville ikke innfri byggherrens prekvalifiseringskrav til en så ansvarsfull og komplisert oppgave. - Ikke minst hadde vi et stort behov for å styrke ledelsen. Moderne entreprenørbedrifter krever det siste innen IT-hjelpemidler og oppdatert fagkompetanse, spesielt på ledersiden. Jeg fikk inn Jan-Erik Olstad som daglig leder, med oppvekst på bondegård, masser av praktisk erfaring i maskinkjøring, utdanning som sivilingeniør i maskinteknikk i Trondheim og med femten års virke i et datafirma. For å gjøre en relativt lang historie kort, bommet vi på den første av de tre entreprisene, men sikret oss de tre siste på til sammen vel 4,5 kilometer firefelts motorvei inkludert bruer, rundkjøring og bomstasjon på Nybakk, sier Huser. Selv om riksvei 2-strekningen ble delt opp i fire, var det likevel bare store riksentreprenører som leverte pris utenom Huser Entreprenør. Ingen andre blant de mindre lokale entreprenørene deltok i anbudskonkurransen. Alliansepartnere - Desto mer artig var det at vi sikret oss de tre siste. Vi regnet oss skikkelig bort på etappe én, men erfaringen og lærdommen der ga oss grunnlag til å bli konkurransedyktige på de resterende. Vi har alliert oss med Valdres Anlegg AS og Eco Bygg AS som to stødige partnere når vi regner på større oppdrag. Bruer kan vi for eksempel ikke ta oss av på egen hånd, sier Jan-Erik Olstad. Et lite tilbakeblikk på virksomheten opp gjennom årene sier en del om utviklingen for gjerdrumsbedriften. - Det begynte midt på 1960-tallet med kjøring på timebasis for Statens vegvesen. Bulldoser ble anskaffet i 1970 til bruk for nydyrking og bakkeplanering lokalt. I 1976 kom den første store jobben for Veidekke i Leirdøla kraftanlegg i Jostedalen, der to dosere måtte til. Jan-Erik Olstad kjørte en del for meg på den tida, blant annet i Høyanger som 17- åring. Det er spesielt artig at han søkte seg tilbake til oss da vi trengte høykompetent ledelse, spesielt innen data Da han startet var vi 15 mann, nå er vi oppe i nærmere 30, sier Halvard Huser, som akter å styrke ledelsen med enda en mann. - Vi har sett behovet for enda et ledd mellom meg og selve anleggsarbeidet. Det kan fort bli for mye å holde styr på slik vi har vært organisert til nå, sier han. Vel 4,5 kilometer ny riksvei to omfatter også to bruer, rundkjøring og en helt ny bomstasjon. Her gjøres siste finpuss med asfaltutstyr fra Lämminkäinen. Flere småparseller Når anlegget overleveres om et par uker, er mannskaper og maskiner ferdig nedrigget på stedet, og klar for nye utfordringer med prosjekter som kan drives i totalentreprenørens ånd. 14 / Anleggsmaskinen september 07

15 - Oppdeling av store entrepriser i mindre parseller bør forekomme oftere. Når mindre lokale aktører kan sikre seg andeler av store oppdrag, vil hele samfunnet nyte godt av det selv om totalprisen skulle bli noe høyere, tror Jan-Erik Olstad og Hallvard Huser. Vei- og anleggsfaget på frammarsj Et økende antall lærlinger i bedrift som ønsker å ta fagbrev i maskinførerfaget velger først fagbrev i vei- og anleggsfaget som utgangspunkt. Dermed kan de slå to fluer i en smekk. - Oppstarten på E6-utbyggingen nordover fra Jessheim og sørover fra Kolomoen i Hedmark er like rundt hjørnet, men der kommer entreprisene opp i millioner kronersklassen, og er dermed altfor store for oss, sier Jan-Erik Olstad. Halvard Huser hadde håpet på oppdeling av entrepriser langs ny E6 også, men slik gikk det ikke. Han synes deling i flere mindre parseller burde brukes mer enn i dag selv om totalprisen skulle bli noe høyere, rett og slett fordi det statlig eide veivesenet også burde tenke samfunnsansvar i tillegg til å kun tenke økonomi. Generelt sett vil spredning av arbeidsoppgaver på flere enn noen få store gjengangere komme hele storsamfunnet til gode, mener han. - Vi har imidlertid fått signaler om gode muligheter for oppdelte veiprosjekter i både Østfold og Vestfold i nær framtid, og retter trolig blikket dit. I mellomtida leier vi ut maskiner og mannskaper på timebasis som før i tida, og sørger samtidig for at alle beholder jobbene sine og fortsetter å trives hos oss, sier Jan-Erik Olstad. Av Svein Erik Madssveen Dieseltransport pumper fra Teoridelen for vei- og anleggsfaget omfatter et teoriforberedende kurs på 56 timer, mens teorikurset som maskinfører gås gjennom i løpet av 42 timer. - Poenget er at vei- og anleggsteorien også inneholder all maskinførerteorien. En kandidat som velger dette grunnlaget er derfor kvalifisert til å ta fagprøve i begge, sier opplæringskonsulent Sandra O. Skjønhaug ved OKABs regionkontor i Lillestrøm, som synes 13 timer ekstra teori er vel verdt å ta med seg hvis målet er å satse på en framtid i anleggsbransjen. - På kort tid har vi meldt opp et titall lærlinger i bedrift i vår region til eksamen i maskinførerfaget, som alle skal skaffe seg det teoretiske grunnlaget innen vei- og anlegg. Ved neste korsvei kan de dermed ta fagbrev også i dette faget, sier Skjønhaug. 13 timer mer Daglig leder Jan-Erik Olstad i Huser Entreprenør AS gjør det han kan for å motivere sine egne ansatte som ønsker seg fagbrev til å gjøre det på samme måten. - Slik vår bedrift nå er bygget opp, har vi behov for bredest mulig fagkometpanse blant våre ansatte. Vei- og anleggsfaget er mer omfattende enn bare maskinførerfaget, noe som passer oss bra ettersom vi er i ferd med å bli en tung veibyggeraktør der en rekke oppgaver skal håndteres, sier Olstad. Denne dagen har Skjønhaug og Olstad tette samtaler med fem av de fast ansatte, som alle vil ta fagbrev i maskinførerfaget. Tilbudet om å satse på kurset i vei- og anleggfaget før fagprøven er et hett tema. - Dersom dere velger vei- og anlegg, kan dere likevel avlegge maskinførerprøven, og avlegge vei- og anleggsprøven senere om ønskelig. Eller rett og slett la det være. Dere risikerer ingen ting ut over å sitte 13 timer mer på skolebenken under kurset, sier Sandra O. Skjønhaug. Fagbrev før jordomseiling Maskinførerlærling Ola Tamburstuen fra Vinstra har vært fast fører på blant annet bulldoser hos Huser i halvannet år. Nå har han søkt om ett års permisjon for å legge ut på en jordomseiling i januar. Men først vil han ta fagbrev som maskinfører. - Vei- og anleggsfaget høres veldig interessant ut, men jeg får knapt med tid til å gjennomføre det før jeg reiser, og satser på et rent maskinførerbrev, konkluderer Tamburstuen. Jan-Erik Olstad forsetter likevel å jobbe for at bedriftens ansatte uten fagbrev vil satse bredt før de avlegger maskinførerprøven. - En fører som også har skaffet seg kunnskaper om hva som skjer nedi en grøft, hvorfor den anlegges som den gjør og samtidig skal kommunisere med folk som jobber nedi grøfta, vil ha bedre forutsetninger for å gjøre en enda bedre jobb. For våre faste ansatte vil vei- og anleggsteorien før fagprøven tilføre både bedriften og dem selv nyttig ballast, sier Jan-Erik Olstad, og fikk umiddelbart napp på åtet fra to av de fem fagbrevmotiverte, som i utgangspunktet bare var interessert i å sikre seg fagbrev som maskinførere. for deg som forlanger kvalitet 100 liter pr. minutt 50 liter pr. minutt 35 liter pr. minutt 60 liter pr. minutt NYHET! Pumper til 100L/min. Max pumpe høyde 15m. Suger opp 5m. Kan gå kontinuerlig. Med bryter. 24 volt. Pumper til 50L/min. Max pumpe høyde10m. Suger opp 3m Kan gå kontinuerlig. Med bryter. 12 eller 24 volt. Pumper til 35L/min. Max pumpe høyde 6m. Suger opp 2,8m. Kan gå kontinuerlig. Med bryter. 12 eller 24 volt. Pumper opp til 60L/min. Tåler tørrkjøring opp til 10 min. Kan leveres med fylle pistol og nivåvakt 24 volt. La-Sa Maskin AS, Tlf , Fax , post@lasamaskin.no, Anleggsmaskinen september 07 / 15

16 MEF-AKTØREN Navn: Øystein Syltern og Arvid Grønning Det hele Firma: SG Entreprenør startet under Antall ansatte: 12 en tur til Kina for Omsetning 2006: 0-, å se på maskinproduksjon. I solens rike fant Åfjord-entreprenør Øystein Syltern og Arvid Grønning seg selv i en samtale om hvorvidt de kunne finne på noe sammen i bransjen. Der ble spiren til SG Entreprenør sådd, og i februar i år startet virksomheten opp på denne siden av jordkloden, i Trondheim. Veien til innmelding i MEF var kort, og da ble selskapet MEFbedrift nummer 100 i Sør- Trøndelag. Arvid Grønning er driftsansvarlig, og har med seg ingeniør Kjersti Strand og rørlegger Stig Lereggen i ledelsen. Sammen har de tre 50 prosent eierandel, mens Syltern eier den andre halvparten. Nummer 100 i Sør-Trøndelag Og eierkabalen gir et godt driftsgrunnlag. - Vi utfyller Sylterns virksomhet på andre arbeidsområder enn masseflytting, som åfjordingene er eksperter på, og skal i hovedsak drive med VA- anlegg og riving. Vi skal ha hovedkontor i Trondheim og tyngdepunkt i Midt-Norge, og i tillegg til egne anbud vil vi kunne følge Syltern i hele landet hvor og når han måtte trenge hjelp av oss. sier Grønning. Både han og de to nevnte gikk ut av Reinertsen Anlegg da nyetableringen skjedde, likeså fem av de øvrige ansatte. Grønning, som hadde 25 år i Reinertsen, sier at avskjeden med selskapet var udramatisk, selv om såpass mange ansatte ble med over til den nystartede VA- og rivingsentreprenøren. Kjersti Strand sier hun søkte nye faglige utfordringer. - I en stor virksomhet som Reinertsen blir det gjerne mindre variasjon i arbeidsoppgavene, og for min del handlet det om anbudsregning i alle de fem årene jeg jobbet der. Her får jeg være med på hele prosessen, både i anbudsregning, planlegging og ute på anleggene, og det er mye mer interessant, sier hun. Organiseringen av de 12 ansatte i SG Entreprenør er spesiell. I tillegg til den topptunge ledelsen som utgjør 25 prosent av de ansatte, har de tre anleggsledere som også er maskinkjørere. Grønning forklarer at planen er at anleggslederne skal kunne lede mindre VA-prosjekter fra A til Å uten vesentlig innvirkning fra toppledelsen. Trioen på toppen vil delvis fungere som konsulenter for andre bedrifter, i første omgang med Syltern som hovedkunde. - Vi regner anbud også for Syltern, og jeg har allerede vært ute og ledet et av deres prosjekter, men vi har også forespørsler fra andre entreprenører, både om anbudsregning og driftsstøtte, sier Arvid Grønning. Vi møter Grønning og Strand rett øst for Trondheim sentrum, der Trondheim kommune skal omdanne et kvarter fra krigens dager til å bli en del av et friluftsområde. 13 bygninger skal rives og fraksjoneres, og SG Entreprenør gjør jobben for 4 millioner kroner. Innledningsvis har eierne ligget lavt på investeringer, av tyngre utstyr er kun to gravemaskiner innkjøpt, den ene vises dog godt med lang bom og stikke 20 meter til værs. Det øvrige går på leasing og innleie. Lederen i det nystartede firmaet ser optimistisk på fremtiden. - Ja, med den oppbyggingen vi har og det markedet som er her nå, gjør jeg det. En så sterk organisasjon med en så stor ledelse må greie å skaffe arbeid, sier Arvid Grønning. Av Odd Egil Sjølseth 16 / Anleggsmaskinen september 07

17 OSLO Servicekoordinator: Jan Knutsen Brobekkveien 62B, 0520 OSLO RUDSHØGDA Servicekoordinator: Gunder Grimsrud Rudsflata 2, 2360 RUDSHØGDA LARVIK Servicekoordinator: Ragnar Nilsen Tvedalen, 3295 HELGEROA KRISTIANSAND Servicekoordinator: Kjell Kydland Ægirsv. 3, 4632 KRISTIANSAND S SANDNES Servicekoordinator: Jarle Time Fabrikkvn. 2, Kvål, 4323 SANDNES BERGEN Servicekoordinator: Arvid Bråten Glaskaret 1, 5106 ØVRE ERVIK Pon Equipment har 120 dyktige mekanikere over hele landet. Samtlige gjennomgår omfattende opplæring for å kunne håndtere de mest avanserte CAT maskinene. Kontakt våre servicekoordinatorer for de beste serviceløsningene på dine maskiner: TRONDHEIM Servicekoordinator: Eivind Engan/Ole J. Solem M. Lagabøtesv. 2, 7047 TRONDHEIM TROMSØ Servicekoordinator: Kjell Fredriksen Ringv. 73, 9291 TROMSØ VI ER DER DU ER

18 MASKINELT TILBAKEBLIKK Tekst: Bjørn Prebensen - Foto: Ole Arvid Flatmark Et historisk tilbakeblikk på anleggsbransjen, med tekst og bilder fra Statens vegvesen, Norsk vegmuseum. Volkswagen Transporter pickup dobbeltkabin lagsbilen Denne omtalen gjelder et lett nyttekjøretøy innen Vegvesenets maskinpark. Som ble utbredt og tallrik i etaten på grunn av sine praktiske egenskaper og utforming. Volkswagen Transporter hadde sin opprinnelse i 1950 som varevogn, og denne Type 2 fra fabrikken nedstammet direkte fra Type 1 (Boble) når det gjelder understellet med motor, drivverket videre, hjuloppheng m.v. Dette var for lengst var et meget utprøvd konsept (i krig og fred). Karosseriet derimot var av frembygd utførelse med et maksimalt lasterom mellom seteplassene i front og et lavbygget motorrom bakerst (boksermotoren). I 1952 kom bilen i pickuputgave, med et videre bruksområde enn varevognen, bl.a. for lettere transport i driftsoppgaver, eksempelvis i Vegvesenet. Denne utgaven hadde under lasteplanet også et lukket varerom, begrenset av motorrommet i bakkant. Vegvesenet hadde omkring 1960 en omorganisering med funksjonsinndeling av organisasjonen. Dette innebar bl.a. at oppgaver i vegvedlikeholdet ble utført av arbeidslag på noen mann. Da så VW Type 2 kom i dobbeltkabin pick-up utførelse i 1959, var den nær sagt ideelle lettere biltype for vedlikeholdsdriften skapt. Den dekket behovet for transport av mannskaper med redskaper over et langstrakt og meget variert vegnett i landet. Dobbeltkabineren eller Do-ka en hadde sin første utgave fram til 1967, da Type 2 hadde et modellskifte med tekniske og delvis synlige endringer. På denne tid var det blitt mange VW dobbeltkabiner i Vegvesenet. De var som antydet allsidige kjøretøyer i sitt bruksområde, og de hadde god framkommelighet. Vegmuseets eksemplar er av den første generasjonen og er 1966 modell. Da bevaring kom på dagsorden var det ingen igjen av denne alder i etaten, og dette eksemplaret måtte kjøpes inn på bruktmarkedet. Noen svake punkter ved utgaven var spørsmålet om sikkerhetsnivå for fører og forsetepassasjer. Dette ble forbedret ved senere modellversjoner, og ellers kom innspill om ekstra elementer montert foran bilens front karosseriplate. Videre var motorkraften ikke rikelig, og det var godt merkbart ved lastet bil. Motorene ble mye belastet og kunne bli fort nedslitt. Og det var atskillige motorbytter på disse bilene. Forholdene med de luftkjølte VW enes varmeanlegg, og ekstra varmeapparat, er jo vel kjent. I en del år ble dobbeltkabinen sluttbygget i denne utførelsen hos en ekstern leverandør i Tyskland, men ble senere komplett bygget ved fabrikken. Noe som bedret kvaliteten av karosseriet. Museets bil har en 1500 motor på 42 hk. Egenvekten er kg og totalvekt kg, dvs. lasteevne ca. 1 tonn. Bilen er restaurert, og har gode forhold som pensjonist på museet. For å vise utviklingen fra denne første VW Transporter generasjonen, har museet også bevart et eksemplar av den siste og mest utviklede utgaven av denne hovedlinjen med hekkmontert bensin boksermotor. Dette er en 1990 modell Caravelle C Syncro Kombi (lukket bil, ikke pickup), med 2,1 liters væskekjølt motor på 112 hk. Denne har VW s Syncro 4- hjulsdrift. Den har egenvekt 1645 kg og totalvekt 2600 kg. Museets gjenstandsnr. 00-G og 00-G / Anleggsmaskinen september 07

19 BATES UNITED Med mobilt sentralbord har du din egen resepsjon i lomma Mobilt sentralbord er en del av ProffNett og lar deg blant annet sette over, automatisk viderekoble, snakke med flere om gangen og ringe gratis til kolleger. Les mer om mobilt sentralbord og andre fordeler med ProffNett på telenor.no/bedrift For tilbud, ta kontakt med din nærmeste Telenorforhandler eller ring oss på Ny dag. Nye muligheter. Anleggsmaskinen september 07 / 19

20 Smidig og passe stor Gravelasteren Case 695 Super R er utstyrt for det svenske, og følgelig også for det norske markedet. Maskinen har et helt annet stuk framover enn for eksempel Huddig og Lännen. Spesielt på grunn av størrelsen kommer denne maskinen til sin rett når det er snakk om arbeid på trange flater. Utformingen av hytta gir god plass til bena selv når man svinger stolen rundt, noe som kan være et problem i enkelte andre maskiner av denne typen. Det som plaget meg mest i denne, var plasseringen av spakene for rattjusteringene, som gjorde denne operasjonen plundrete. Andre knapper og spaker er greit og bra plassert. Testmaskinen Av Ronny Larsson var ustyrt med dobbeltkommando. Sikten bakover er bra, og på testmaskinen kunne man forskyve aggregatet sideveis, noe som også kommer sikten til gode. Stolen har luftfjæring. Bakvinduet kan som på de fleste andre maskiner vippes opp i taket. En smart løsning er at vinduet i topposisjon stikker et stykke utenfor hyttetaket, noe som hindrer vått førermiljø ved at det følgelig ikke drypper inn vann i regnvær. Belysningsutstyret rundt maskinen er veldig bra plassert. Varme- og klimaanlegg funksjonerte bra, og lydnivået inne i hytta oppleves som behagelig. Hydraulikk Testmaskinen var påmontert rotortilt og 3- punkts BM-feste. Case 695 Super R har teleskopstikke som innebærer at aggregatet blir veldig kompakt i sammenslått posisjon, og bidrar til at maskinen er smidig på trange flater. Men ved fullt stikkeutlegg i visse posisjoner kan løsingen gi opphav til en viss utstabilitet. Mye fordi støttebena er plassert for å jobbe loddrett nedover, og dermed tilfører utstabilitet med fullt utlagt stikke, særlig sideveis. Hydraulikken er følsom. Det går faktisk an å kjøre på centimeteren, samtidig som det kan øses på i høyt tempo uten at det går over i rykking. Når man blir litt varm i trøya kan man anvende stikka fullt utlagt for eksempel til planering. Graveaggregatet har veldig god rekkevidde og lastehøyde, takket være stikkas konstruksjon. Her må man imidlertid holde tunga rett i munnen, da den ekstra gode rekkevidden som nevnt går ut over stabiliteten når det utføres visse arbeidsmomenter. Motor/drivverk Motoren er godt tilpasset maskinens størrelse, selv om jeg synes den var noe svak 20 / Anleggsmaskinen september 07

21 Hytte Sikt Plass Ergonomi Instrumentering Hytteklima Hydraulikk Følsomhet Hurtighet Styrke Innstillinger Konstruksjon Graveaggregat Lasteaggregat Undervogn/transmisjon Transporthastighet Trekkevne Service Daglig service Plassering starter/dynamo Totalt 3,6 gravelaster TEKNISKE DATA under grøfting. Her mistet motoren noe av styrken, som er litt synd ettersom den øvrige drivlinja har den styrken som skal til. Testmaskinen var utstyrt med planeringsskuff, og med en litt mindre skuff tror jeg tross alt ikke at dette problemet er særlig stort. For øvrig jobber motoren bra både under transport og graving. Utvendig lydnivå ligger innenfor ønskede grenseverdier, men personlig synes jeg det kunne vært litt lavere. Maskinen er smidig i og med at det finnes tre styringsmekanismer krabbestyring, firehjulsstyring eller kun forhjulsstyring. Et lite råd: Med innkoblet firehjulsstyring er det behov for en del trening før den tas ut for å kjøre i trafikken. Service/daglig ettersyn Alle som eier eller har eid en gravelaster, vet hvor mye jobb det er å holde denne maskintypen ren og strøken. Å stelle med en vanlig rundtomsvingende maskin er den reneste søndagsskolen i forhold. Derfor blir jeg glad når det blir klart at Case har utstyrt maskinen med ordentlige skjermer rundt hjulene, som holder den verste skitten unna selve maskinen. Case 695 Super R Vekt: kg Motor: Case 4-sylindret turbo Effekt: 81 kw (110 hk) v/2.200 o/min Hastighet: 40 km/t Dobbelkommando elhydraulikk (joystick i armlener) Gravebrems Proporsjonalstyring Pluss/minus + God plass i hytta + Smidig + Følsom hydraulikk + Bra skjermer - Ustabil i enkelte posisjoner - Utvendig lydnivå - Litt svak under grøfting - Kronglete rattjustering Grunnpris: (Uten rotortilt og dobbeltkommando) Kr ,-

22 Utradisjonell maskinentreprenør Bedriftsutvikling på bredbånd og bensin I floraen av norske maskinentreprenører finnes det noen som utmerker seg med å gjøre noe helt annet enn de andre. BN (Brødrene Nielsen) Entreprenør i Trondheim er en av dem. Viktige stikkord for driften deres i dag er bredbånd, telefoni, TV og bensinstasjoner, sistnevnte fra nord til sør. For seks år siden satte selskapet opp et lite anlegg og gravde ned en kabel ikke langt fra hovedkvarteret vest for Trondheim sentrum, for å levere kabel-tv-signaler til et par bygårder. Der ble spiren til BN TV sådd, og i dag har selskapet faktisk talt kabel-tv og bredbåndsgreiner inn til abonnenter, hovedsakelig i Trondheim og Malvik. BN Entreprenør har kort sagt aldri syslet særlig mye med masseflytting, men heller søkt i andre nisjer. - Vi vokste opp med en far som hadde lastebil og enmannsbedrift på Vinjeøra. Da vi startet opp selv i begynnelsen av tallet ble kabel- og linjearbeid en hovedvei, og driften har egentlig vært utradisjonell hele veien, erklærer brødrene Per og Ole Ståle Nielsen. De to er henholdsvis faglig og daglig leder, og eier hver sin tredjedel av virksomheten. Den siste tredjedelen eies av broren Atle, som er anleggsleder i bedriften med samlet 60 ansatte. I bedriftshistorikken ligger mer enn 20 års erfaring med fjernvarme, og like lang erfaring med kabel-tv. Først som lokal servicepartner for Telenor-eide Avidi, og det var da Avidi søkte mot landsdekkende samarbeidspartnere på drift og vedlikehold i 2001, at tanken om egen kabeldrift begynte å gro. - Avidi sa opp avtalen, men vi satt jo med kompetansen og startet opp med de to bygårdene. Senere fikk vi henvendelser fra andre bygårder, vant anbud på det samme hos borettslag, og så rullet det på seg. Det er feil å si at vi har tjent penger på virksomheten, for på dette området har en mye utgifter før kundeinntektene kommer opp. Som et eksempel kjøpte vi oss inn i en kabelkanal i forbindelse med fjernvarmeutbygging over Byåsen her i byen i fjor, og her har vi brukt 3-4 millioner på 16 kilometer med rør og kabel for fremtidig bruk. Solgte majoriteten Gründerne i BN TV har likevel fått en gevinst, for like før ferien i år ble 72 prosent av BN TV solgt til Trønder Energi, som har eierandeler i tilsvarende virksomhet fra før. Energiselskapet har signert en samarbeidsavtale som innebærer en sterkere satsing på bredbånd i Trondheim og trøndelagsregionen, og BN Entreprenør vil som en del av avtalen få en årlig omsetning på millioner på utbygging, drift og vedlikehold av kabelnettet. - Vi hadde en 10-årsplan med dette, som har vært kontrollert, men dristig. Overskuddet i entreprenørdelen har i hovedsak blitt brukt til investeringer i BN TV de siste årene. Du kan si at vi fikk premien når vi solgte majoriteten av TV-selskapet til Trønder Energi. Summen er hemmelig, men begge parter var fornøyd med handelen, sier de to brødrene. En av suksessfaktorene til BN-konsernet har vært å sørge for bred kompetanse hos nøkkelpersonell både hos teknisk personell og hos maskinkjørerne. Ole Ståle Nielsen forklarer: - Vi har satset mye på drift og multikompetanse. Våre gravemaskinførere skal også kunne skjøte kabel, drive med feilsøking og dokumentere alt som gjøres. Kompetanseoppbyggingen forklarer også noe av årsaken til at selskapet i fjor hadde 15 millioner i omsetning på kabel-tv, 15 millioner på arbeid for Trondheim energiverk, 10 millioner på Telenor-relaterte underentrepriser, og 50 millioner kroner mot oljebransjen, den landbaserte. Sistnevnte handler om at selskapet utfører kort sagt alt fra å bygge opp en bensinstasjon til å reparere pølserullene. Vinnende webløsning BN Entreprenør har bygget opp en imponerende logistikkløsning og er prekvalifisert for arbeider hos Statoil, Esso og Hydro Texaco. I tillegg er Reitan Servicehandel med Narvesen og 7-eleven-kjeden i kundeporteføljen. På brødrenes opprinnelige hjemsted Vinjeøra sitter 7 ansatte på et servicesenter som tar imot henvendelser fra kabel-tv-kunder og oljeselskaper om nye oppdrag. Servicesenteret benytter webløsningen i kommunikasjonen med både kundene og BNs egen organisasjon. Nielsen-brødrene viser fram en webside som forteller om både oppdrag, progresjon og resultat knyttet til arbeid på bensinstasjoner og kiosker, fra Hordaland i sør til Finnmark i Nord. Her kan det leses at Statoil i Vadsø skal ha tekket taket, Hydro Texaco i Molde trenger reparasjon av en port, og Statoil i Stranda skal ha montert en ny oljeutskiller. Ikke mindre enn oppgaver er registrert i kolonner merket Under behandling, Igangsatt, Utført og Fakturert. - En ung bekjent av familien som var student på informatikk konstruerte løsningen sammen med meg og to sønner av henholdsvis meg og Per. I dag har studenten endret status til sivilingeniør og er ansatt i BN-konsernet. Og løsningen er blitt bra, så bra at Statoil faktisk bruker den aktivt i sitt eget budsjettarbeid. Her kan regionansvarlig i Statoil gå inn og se hva vi har gjort og hva som skal gjøres. Systemet er også utgangspunkt for tilstandsrapporter for hver enkelt bensinstasjon. Vi vinner kontrakter på at vi kan tilby dette, sier Ole Ståle Nielsen. Og når stasjonene besøkes er BNs ansatte også utstyrt med et solid verktøy. Utenfor hovedkvarteret ser vi flere lastebiler der rikholdige redskapsbrakker deler plass med en 3-4-tonns minigraver bakpå. Slik kjører BN Entreprenør videre på sine utradisjonelle veier. Av Odd Egil Sjølseth 22 / Anleggsmaskinen september 07