Et lite stykke Alta bygger Hammerfest

Transkript

1 FB E1 A01.qxd :07 Side 1 Et magasin fra Finnmarken og Finnmark Dagblad Lørdag 26. juni 2010 Side 8 og 9 i Akkarfjord Biter seg fast Et lite stykke Alta bygger Hammerfest Valget av Alta-skifer til sentrumsfornyingen i Hammerfest er gull verdt for skifernæringen i Alta. Leveransen er en av de desidert største enkeltleveransene i Finnmark. Til sammen skal Tony Boine og Khadem Nourozi være med å skiferlegge nærmere kvadratmeter av Hammerfest. Det er godt over 40 trailerlaster som utgjør cirka tonn. Foto: Marius B. Staveli

2 FB E1 A02.qxd :06 Side 2 2 Lørdag 26. juni 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Finnmarks nye mulighet FeFo har startet møterunde i hele fylket for å diskutere strategien for perioden fra 2011 til Sentralt på dagsordenen står en heller sjelden problemstilling, nemlig «hva skal vi gjøre med overskuddet?». Men det er ikke gebyr for vedteiger eller andre sure avgifter som gjør at Finnmarkseiendommen (FeFo) etter hvert får betydelige millionoverskudd. Det er salg av eiendom som Skytterhusfjellet i Sør-Varanger og Gartefjell i Kjøllefjord som har gitt og vil gi FeFo stadig nye titalls millioner i kassen. Pengene skal brukes til allmennyttige formål som kommer fylkets innbyggere til gode, ifølge den nokså vide bestemmelsen i finnmarksloven. Så da kan krangelen begynne. Fylkeskommunen vil ha en årlig sjekk fra FeFo, for selv å vedta hva slags allmennyttige formål pengene skal brukes til. FeFo-styret har derimot bestilt en rapport fra Asplan Viak som konkluderer med et klart råd om å prioritere et investeringsfond for Finnmark. Debatten kan lett handle om hvorvidt FeFo er egenmektige eller kompetente og om hvorvidt halvoffentlige fond av denne typen har noe for seg. I tillegg er det de som ønsker omkamp om hele FeFo og finnmarksloven. En bedre strategi er å se framover samtidig som vi legger vekt på hvilke unike muligheter Finnmark har fått med FeFo og hvilke muligheter vi har til å gjøre noe med gamle skjevheter. Fylket mangler kapital. Det er alltids interesse utenfra for å få tilgang på og utvikle våre naturressurser. Problemet har vært kapital og kompetanse til å styre og forvalte ressursene fra Finnmark. Her kan FeFo bidra forutsatt at vi vil bruke FeFo som en offensiv næringsaktør. Det er vi ikke nødt til. Vi kan selge eiendom til høystbydende og overlate til fylkesting og sameting å bruke opp pengene. Så kan vi la andre hente ut arbeidsplasser og gevinster fra våre naturressurser. Slik vi alltid har gjort. Det vil være å misbruke mulighetene i FeFo og finnmarksloven som andre misunner oss. Det kan bety mer maktkamp og stridigheter. I tilfelle er det et tegn på at ressurser og interesser står på spill. Og det er nødvendigvis mer interessant enn å fordele armod, noe som ellers preger våre lokale politiske organer. Lykke til! Kari Karstensen Ansvarlig redaktør Dagbladet Finnmarken Et magasin fra Finnmarken og Finnmark Dagblad Magasinredaktør: Øystein Ingilæ Layout: Sixtein Larsson Ansvarlige redaktører: Kari Karstensen og Eirik Palm Neste utgivelse: Har du tips eller kommentarer? Ta kontakt med Øystein Ingilæ Tlf , oi@finnmarken.no Annonser: Odd Charles Karlsen, tlf / , e-post:ock@fd.no Regiondirektør Marit Helene Pedersen i NHO-Finnmark mener man må starte en seriøs forberedelse av at vesentlig del av godstransporten mellom sjen det kommende tiåret. Vil forandre I løpet av ti år kan verdens viktigste fraktruter være snudd på hodet. Øystein Ingilæ Murmansk havn regner med en tredobling av godstrafikken innen 2020 som følge av isfri Nordøstpassasje. Under en konferanse i Murmansk i mai, framholdt nemlig guvernør Dmitrij Dmitrienko at man med forsiktige anslag kan forvente at godsmengden via Murmansk havn vil øke fra 30 til 84 millioner tonn i løpet av det kommende tiåret. Må i gang Foreløpig er det gjort få tilsvarende beregninger på norsk side. Men også vi må starte en seriøs forberedelse av at en vesentlig del av godstransporten mellom Europa og Asia i løpet av få år kan bli flyttet fra Suezkanalen til Nordøst-passasjen, sier regiondirektør Marit Helene Pedersen i NHO. Skal Finnmark klare å henge med i kappløpet tror hun ikke det er mer enn tiden og veien. Særlig etter at man har kommet til enighet i om hvor Delelinjen i Barentshavet skal gå. Kuttes 40 prosent Transporttiden vil reduseres med 40 prosent ved å flytte fraktruten mellom Europa og Asia nordover. Omleggingen vil kunne skje meget raskt på grunn av olje- og gassvirksomheten som nå aktiviseres i nordområdene. Russiske Novatek planlegger til eksempel å bygge et LNG-anlegg på Yamal-halvøya i 2018, og som er avhengig av skipstrafikk i Nordøst-passasjen. I tillegg planlegges det flere tilsvarende andre prosjekter langs nordkysten av Russland. Derfor er det et tidsspørsmål før de første skipene sendes gjennom den nordlige ruten. Ingen forberedelser Foreløpig er det ingen havneområder i Finnmark som er klare til å delta i konkurransen om framtidige transportkontrakter. Alle forberedelser som er gjort dreier seg i

3 FB E1 A02.qxd :06 Side 3 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 26. juni Fiskeridirektoratet har hentet opp over 100 krabbeteiner, flere tusen meter wire, garn og line under en opprensking etter tapte fiskeredskaper utenfor finnmarkskysten. Aksjonen som nylig er avsluttet betegnes som vellykket. Selskapet Solberg & Andersen har sammen med ABB fått kontrakten for såkalt Actuated Valve package på Goliat-feltet. Verdien er estimert til 50 millioner kroner og omfatter ventilsystemer som skal benyttes på det flytende produksjonsanlegget. Fra og med 1. juli 2010 skal alle norske fiske- og fangstfartøy på eller over 15 meter største lengde sende posisjonsrapporter til Fiskeridirektoratet. Dette krever at fartøyene har montert et eget og godkjent posisjonsrapporteringsutstyr om bord. Vi må starte en seriøs forberedelse av at en vesentlig del av godstransporten mellom Europa og Asia i løpet av få år kan bli flyttet fra Suezkanalen til Nordøst-passasjen. Marit Helene Pedersen Fylkesordfører Runar Skjåstad mener tiden er moden for å sikre seg posisjoner i forhold til Nordøst-passasjen. Arkivfoto Krever tungt nasjonalt løft Fylkesordfører Runar Sjåstad vil øke presset på regjeringen for å få fortgang i havneutviklingene i nord. Murmansk satser tungt både på havne- og jernbaneutbygging. Det bør også Norge gjøre om vi skal få en posisjon i forhold til Nordøstpassasjen, sier Sjåstad. Han mener at dette er en oppgave som herken kan gjøres av lokale eller regionale krefter, men må heises opp på et nivå der det bevilges ekstraordinære nasjonale midler. Sjåstad er ikke sikker på om at den nye farleden vil være åpnet for skipstrafikk i løpet av det kommende tiåret. Han mener likevel at det er viktig å få fortgang i en nasjonal opprusting av infrastrukturen i Finnmark. Uansett er det viktig at det igangsettes planleggingen av de to nasjonale havneanleggene i Finnmark regjeringen har sagt de ønsker å bygge, sier Sjåstad. At konflikten rundt Delelinjen nå er løst, mener han bør legge et ytterligere press på myndighetene til en generell opprustning av infrastrukturen i Finnmark som forruten havner, også omfatter veinett og flyplasser. Fylkespolitikerne har så langt ikke gjort noe konkret i forhold til muligheten som Nordøst-passasjen åpner for. Men tiden er helt klart moden for at vi nå må hamre løs på myndighetene for å få igangsatt ekstraordinære tiltak i nord. Europa og Asia i løpet av få år kan bli flyttet fra Suezkanalen til Nordøst-passa- Foto: Hege Wallenius verden Over 200 ledige stillinger bare i Finnmark hovedsak om olje- og gassvirksomhet. Men gjennom en åpning av Nordøst-passasjen for godstrafikk vil trafikkbildet bli et helt annet, framholder Marit Helene Pedersen. I tillegg til å se på havneforholdene langs kysten, mener hun det også haster med å jobbe med systemer som kan overvåke trafikken samt hvordan man kan bygge opp et fungerende sikkerhetsapparat som skal ivareta den kommende skipstrafikken. Selv vil Marit Helene Pedersen ikke begi seg ut på noen konkrete havneutnevnelser. NHO-direktør John G. Bernander har på sin side tatt til orde for en storstilt satsing i Øst- Finnmark. Nytt Singapore Under Barentshavkonferansen i Hammerfest kom han med en klar oppfordring om å jobbe for at Øst- Finnmark skal få samme strategisk plass i verdenshandelen som Singapore har i dag. Som gammel shipping-mann mente han at Varangerhalvøya har en beliggenhet som kan gjøre området til en naturlig inngangsport til Europa. Prøv vårt stillingssøk på

4 FB E1 A04.qxd :05 Side 4 4 Lørdag 26. juni 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Hedret Han Steike Han Steike og Ordlys ble hedret med diplom da Språkrådet i juni delte ut priser for godt navnevett i Finnmark. I tillegg vanket det heder på ungdomskafeen Kom. inn i Alta, reiselivsbedriften Sorrisniva i Alta, den grafiske tomannsbedriften To typer i Vadsø, samt klesbutikken Vilje & Ve i Hammerfest. Oljepause i Lofoten Oljekatastrofen i Mexicogulfen gir en oljepause på ett år for Lofoten og Vesterålen. Regjeringen går nemlig inn for å åpne færre felt for oljeboring enn de opprinnelig planla. Miljøvernerne jubler for beslutningen, men er likevel ikke fornøyd med kun en pause. Vil redusere krabbedrift Berlevåg Kongekrabbe varsler oppsigelser ettersom det frie fisket er borte. Ledelsen mener at mesteparten av grunnlaget for driften er borte etter at Fiskeridepartementet innførte nytt forvaltningsregime der utryddelsesfangsten er sterkt redusert. Nyregistreringer BUEN 4 AS er nyregistrert med Hesseng som forretningsadresse. Selskapet har en aksjekapital på kroner med Herbjørn Randal som daglig leder. Selskapet skal forestå Kjøp av tomter for utvikling, bygge leiligheter, hus for salg og utleie, samt drive investering i aksjer. Her hentes de DAAE EIENDOM er registrert som et norskregistrert utenlandsforetak i Vardø. Selskapet som ledes av Charine Daae Johnsen skal drive salg av renholdstjenester samt kunne delta i andre selskaper. FELLINI GÜNES AS er et nyregistert selskap i Alta som har som formål å drive Restaurant / servering og annet som måtte falle naturlig sammen med dette. Hüsamedin Günes er daglig leder for selskapet som har en aksjekapital på kroner. JRF MASKIN AS er nyregistrert med Hesseng som forretningsadresse. Selskapet som har en aksjekapital på kroner skal drive innenfor anleggsbransjen herunder gravearbeid og utleie av maskiner, samt investering i andre selskap. Daglig leder er Geir Ove Jørgensen. KENNETH AS er et nyregistrert selskap i Vardø. Selskapet har en aksjekapital på kroner og skal driveffiske og fangst og virksomhet med tilknytning til fiske. Jens Halvard Stensen er daglig leder. KN REGNSKAP AS er nyregistrert i Kirkenes med Natalia Mikalsen som daglig leder. Selskapet skal føre regnskap for andre, drive rådgivning, bistå norske og russiske selskaper ved etablering, deltagelse i andre selskap med lignende virksomhet, kjøp og salg av aksjer, eller på annen måte gjøre seg interessert i andre foretak. Aksjekapitalen er på kroner. MQ GRANITE AS er nylig registrert i Kautokeino. Selskapet, som har en aksjekapital på 3,2 millioner kroner, har som formål å drive brudd drift, produksjon av blokk, foredling, markedsføring, salg av natursteinprodukter og lignende forretningsdrift i egen regi, eller i samarbeid med andre foretak på hvilken som helst måte. Erik Lund er daglig leder. NAPOLI RESTAURANT Abdullah Baker Sadiq er registrert som et enkeltpersonforetak i Hammerfest. Selskapet skal drive matservering og restaurant, med Baker Sadiq Abdullah som innehaver. PENSJONISTVELFERDEN AS er registrert som et nytt selskap i Alta. selskapet har en aksjekapital på kroner, og formålet er å Investere og utvikle fast eiendom, samt annen virksomhet som faller naturlig sammen med dette. Svein Tangen Andersen er daglig leder. SEA SAFETY EIENDOM AS er et nytt selskap i Bugøynes. Formålet er å eie, utleie, utvikling og nybygg av eiendommer, samt å investere i andre selskap. Aksjekapitalen er på kroner. Daglig leder er Wenche Ebeltoft. Ottar Opgård (til venstre) i Minera Norges avdeling i Alta, vant kampen om Hammerfest sentrum. Skiferen hentes ut fra bruddet bak Opgård, Kjell Nilsen og K Tony Boine og Khadem Nourozi er hentet fra Alta for å legge skifer i Hammerfest. Foto: Marius B. Staveli Her hentes Hammerfests nye sentrumspryd ut av fjellet. Øystein Ingilæ Avdelingsleder Ottar Opgård ved Minera Norges avdeling i Alta, sier skiferleveransen til sentrumsfornyingen i Hammerfest er en av de største ordrene de har fått fra Finnmark. Til sammen skal det nemlig legges nærmere kvadratmeter Altaskifer i sentrum av olje- og gassbyen. Det er rundt tonn og tilsvarer godt over 40 trailerlass, framholder Opgård. Lokal konkurranse Hvor stor ordren er i kroner og øre, vil han imidlertid ikke oppgi ettersom de har knallhard konkurranse med AL Alta Skiferbrudd som henter ut råvarene fra samme område. Men han beskriver Hammerfest-prosjektet som skal leveres over en treårsperiode, som veldig stor. Samtidig er denne leveransen svært viktig for Alta-skiferen generelt, ettersom det er det blir en god framtidig ambassadør for skiferbruddet i Alta. Glad for Alta-skiferen Sentrumsfornyelsen av Hammerfest har en totalramme på 99,5 millioner kroner. Disse kostnadene innbefatter imidlertid hele prosjektet. Prosjektleder Trond Nyseth er veldig fornøyd med at den som vant anbudsrunden hadde Alta-skifer som en del av sitt tilbud. Vi vet at Alta-skiferen er av god

5 FB E1 A04.qxd :05 Side 5 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 26. juni Ny kommunikasjonsrådgiver Kari Bjørkli Thomassen (28) fra Alta er ansatt som ny kommunikasjonsrådgiver i Finnmark fylkeskommune. Hun har nylig avslutta sin bachelor i medieproduksjon. Hovedansvarsområdet hennes blir fylkeskommunens nettside ffk.no i tillegg til annet kommunikasjonsarbeid. Nordnorsk runde lyst ut Regjeringen utlyser 94 blokker i den 21. konsesjonsrunden for norsk sokkel. 51 av blokkene er i Barentshavet, 43 i Norskehavet, mens ingen blokker i Nordsjøen lyses ut. Tildelingen av blokkene til oljeselskapene skal skje våren Franskmenn skal grilles Eksportutvalget for fisk har nettopp lansert en kampanje for å åpne franskmenns øyne for hvor godt det er med Norsk laks på grillen. I Frankrike er det en lang og stor grilltradisjon, men de fleste begrenser repertoaret til kjøtt og pølser i diverse varianter. t nye sentrum Skiferdrift er tungt fysisk arbeid. Selv om mye er forbedret må arbeiderne fortsatt ta tunge tak. Fortsatt brukes kiler og spett til splitting av skiferblokkene. Begge foto: Marius B. Staveli Viktig i 150 år Skiferbruddet i Alta har gitt arbeid i over 150 år. Dagens aktivitet er rett nok bare en brøkdel av toppårene på 1950-tallet da over 800 mann jobbet med skiferdrift. Men fortsatt utgjør Alta-skiferen 120 årsverk. Alta-skiferen vil sannsynligvis gi jobber i flere hundre år framover sier Kristian E. Johnsen i AL Alta Skiferbrudd. Selv om sysselsettingseffekten har skrumpet kraftig inn, er det fortsatt gode penger å tjene for dem som trives med hardt kroppslig arbeid. Av deltakerne i andelslaget har de 95 leverandørene 30 helårdrivere, som alle er sine egne herrer og bestemmer både sitt eget tempo og lønn selv. I utgangspunktet kan alle bli skiferbrytere. Den eneste forutsetningen er at de er bosatt i Alta og blir akseptert av andelslaget. All leveranse skjer til andelslaget som ved siden av Minera Norge har monopol på omsetning av Alta-skiferen. Mens antall skiferbrytere har skrumpet kraftig de siste årene. Men vi samtidig fått inn en ny gruppe bestående av afghanere som nå har fått skiferbrev og etablert seg i bruddet, sier Johnsen. Tidligere var takskifer det største produktet. Men i dag er det i hovedsak gulv og fasadebekledning som utgjør hovedstolen. Spesielt benyttes det Alta-skifer i offentlig trafikkerte områder. Men vi har sett en klar trend på at det blant hyttebyggere er blitt status med Alta-skifer som belegningsstein. En vesentlig del av produksjonen går til eksport til kontinentet, med blant annet Østerrike og Sveits som viktige markeder. Men generelt leverer vi skifer over hele Europa. Vi har blant annet fått inn en ny ordre fra Jernbanen Amstel i Nederland som holder på å fornye. De benyttet Alta-skifer helt siden 1935 og kommer nå tilbake. Det forteller litt om kvaliteten på produktene, sier Kristian E. Johnsen. NY KRAFTAVTALE ristian E. Johnsen. kvalitet, og vi vil unngå samme problemene som de opplevde under byggingen av opera-huset i Oslo der det ble benyttet importerte skiferprodukter, sier Nyseth. Sikker kvalitet Ottar Opgård frykter ikke for kvaliteten som er utprøvd over år. Alta-skiferen har nemlig ord på seg for å være blant det beste på markedet. Dette er en steinsort som er ekstra slitesterk og er foretrukket av mange, sier Opgård. Minera Norges avdeling i Alta, er det eneste skiferaktøren foruten andelslaget som har rettigheter til uttak av skifer fra området. Skiferbruddet er delt i to, der Minera Norge disponerer den ene delen. Men ute i anleggsområdet disponerer de to aktørene mye av de samme Foto: Øystein Ingilæ maskinene som benyttes til uttak av blokkene. Vi er konkurrenter, men det er på ingen måter slik at vi ikke kan samarbeide om uttaket. Rykker fra Mens AL Alta Skiferbrudd består av mange små produsenter, har Minera industrialisert sin virksomhet og bearbeider blokkene nede i Alta, mens småprodusentene klyver skiferen oppe bruddet. Historisk sett har de to selskapene vært like i størrelse, men i disse dager er det Minera som rykker fra og omsetter skifer for mellom 35 og 40 millioner kroner. Minera har i dag 29 ansatte i Alta, og er en del av et større stein og skiferselskap med drift både i Norge og Sverige. Barents Energi har en ny og spennende kraftavtale: Garantikraft med pristak Vær med på all nedgang i kraftmarkedet, og samtidig unngå prissjokk som i vinter, med spotpriser opp mot 12 kroner pr. kwh. Ta kontakt med oss for mer informasjon om vår fordelaktige kraftavtale Garantikraft. - et selskap i Varanger Kraft-konsernet Tlf

6 FB E1 A06.qxd :04 Side 2 6 Lørdag 26. juni 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Forskjønning ble svart flekk Thor Bjarne Ødegård trodde ikke sine egne øyne da nylig hentet vandelsattest for fornying av løyve. En miljøbot som han mener er dypt urettferdig, var nemlig registrert i rullebladet. Øystein Ingilæ Saken er allerede blitt tre år gammel. Men nå etter at maskinentreprenøren i Kjøllefjord på nytt har fått sin påståtte miljøvandalisme trukket fram i form av svartflekket rulleblad, tar han bladet fra munnen og hevder at han ble utsatt for et urettferdig bakholdsangrep både fra ledelsen i stiftelsen Foldal og fylkeskommunen som representerer Riksantikvaren. Enig om forskjønning Maskinentreprenøren hadde fått i oppgave å rydde branntomta etter at den gamle rekefabrikken i Kjøllefjord hadde brent ned til grunnen. Den lå vegg i vegg med det fredede anlegget Foldalbruket. Under oppryddingsarbeidet hadde Ødegård tett dialog med en av ildsjelene bak restaureringen av anlegget, Leif Yngve Wallenius. De to ble enige at når Ødegård allerede var i gang med oppryddingen, kunne han glatte ut en jordhaug mellom branntomta og Foldalbruket for å forskjønne området. Tor Bjarne Ødegård ville forskjønne området mellom ei branntomt og det fredede fiskebruket Foldal. Det resulterte i en bot på kroner og svart flekk på rullebladet. Foto: Øystein Ingilæ Det omstridte området var blant annet benyttet som avfallsplass for den gamle rekefabrikken, og de to mente området ville bli mye penere om den ble lagt masse opp på og glattet på. Politianmeldt Wallenius hadde vært synonymt med Foldalbruket i flere år. Ødegård regnet derfor med at alt var i skjønneste orden. Men der foregnet han seg. Wallenius var nemlig kun leder for Kjøllefjord kystlag som har stått bak restaureringen av anlegget, og ikke en del av stiftelsen som eier anlegget. Til tross for at lederen av stiftelsen Foldal gikk forbi flere ganger daglig, hørte jeg ingen ting fra ham før en politianmeldelse dukket opp, sier Ødegård. Daglig leder Jan Olav Evensen hadde nemlig rapportert inngrepet til Riksantikvaren som videre politianmeldte Ødegård. Umiddelbart etter at han var blitt oppmerksom på anmeldelsen, tilbakeførte han tomta slik den var. Men da var det alt for seint. Ifølge areal- og kulturvernsjef Stein Tage Domaas hos fylkeskommunen hadde jeg gjort meg skyldig i så grov miljøkriminalitet at jeg ifølge ham måtte påregne fengselsstraff. Så langt gikk det ikke, men endte med en bot på kroner. Det har jeg råd til å betale. Men den var likevel dypt urettferdig ettersom både stiftelsen selv og kommunen har gjort større inngrep i området enn det jeg gjorde. Men da har det aldri fått konsekvenser. Thor Bjarne Ødegård framholder at Domaas selv har befart området og sett disse inngrepene, men uten at det er reagert. Befaringen skjedde imidlertid lenge etter at saken var anmeldt, noe Domaas tidligere har beklaget. Var pliktig å rapportere Jan Olav Evensen sier stiftelsen var pliktig til å rapportere inngrepet til Riksantikvaren. Det blir derfor feil å rette skytset mot Foldal. Anlegget er vedtaksfredet av Riksantikvaren, dermed var vi forpliktet til å rapportere inngrep i området, sier Evensen. Han framholder at eierne skal gjøres oppmerksom på all aktivitet knyttet til anlegget, derfor ville det vært en utelatelsessynd som kunne slå tilbake på stiftelsen selv om han ikke hadde meldt fra. Evensen uttrykker forståelse for at Ødegård reagerer på straffen. Dette var en gjenopprettelig skade. Derfor er det uforståelig at entreprenøren skulle straffes så hardt. Og i sær når man lokalt ikke anså dette som noe alvorlig inngrep. Evensen framholder at den eneste som følte seg fornærmet, var Riksantikvaren ved fylkeskommunen som i dette tilfellet også opptrådte som dommer da de utstede boten. Når det får slike konsekvenser skaper det ikke akkurat forståelse for vern og fredning blant folk flest. Han sier utfallet i saken gjør at han i tilsvarende situasjoner sannsynligvis vil gamble på ikke å melde fra. Kystlagets leder på daværende tidspunkt, Leif Yngve Wallenius, sier at hele hendelsen skjedde i god tro både fra kystlaget og entreprenørens side. Han hadde mange ganger gjort kystlaget ekstratjenester, og under en prat ble vi enige om at området ville bli bedre med litt masse på. Wallenius sier saken er blitt en så stor belasting at han personlig har mistet gløden i forhold til Foldal-anlegget. Dette var en liten bagatell som er drevet fram av paragrafrytteri som både entreprenøren og Foldalanlegget er blitt skadelidende av. Sistnevnte med at de ikke lenger har entreprenørens goodwill. Areal- og kulturvernsjef Stein Tage Domaas i Finnmark fylkeskommune, sier de fulgte sine retningslinjer da Ødegård ble innrapportert. Vi anmeldte et mulig brudd, så har påtalemyndigheten vurdert saken ut fra sine opplysninger, sier Domaas. Han framholder at uansett gode Jan Olav Evensen sier at han som leder for stiftelsen Foldal var forpliktet å innrapportere inngrepet. Foto: Christina Gulbrandsen fortsetter, er det ikke lov å ta seg til rette. Han kan derfor ikke se at de kunne ha gjort noe annerledes. Samarbeidspartner for Snøhvit Elektroinstallasjon: Automatisering: Svakstrøm: Ingeniørtjenester: Skipselektro - Industri EX anlegg - EIB - Bolig - Næring PLS anlegg - SD anlegg Regulering - styring Brannvarsling - ITV - Tyverialarm Datanett - Telefonsentraler Rådgivning - Prosjektering DAK Rekruttere fra Europa? NAV EURES hjelper deg Kontakt oss for tilbud Petter Gagama as er en av fylkets største elektrobedrifter med ca. 40 ansatte. Godkjent lærebedrift for automatisering og elektro. Vi arbeider innenfor overnevnte områder. Mer informasjon på Vakttelefon: ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER

7 FB E1 A07.qxd :04 Side 7 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 26. juni FINNMARK Mulighetenes fylke Det skjer en rivende utvikling innen olje-/gassvirksomhet, fiskeri, reiseliv, bergverk og handelsnæring Du finner alltid en kommune som passer for deg. Se hvilke tilbud som finnes hammerfest.kommune.no loppa.kommune.no kautokeino.kommune.no hasvik.kommune.no kvalsund.kommune.no maasoy.kommune.no nordkapp.kommune.no sor-varanger.kommune.no porsanger.kommune.no lebesby.kommune.no karasjok.kommune.no gamvik.kommune.no baatsfjord.kommune.no berlevaag.kommune.no vardo.kommune.no vadso.kommune.no nesseby.kommune.no finnmark.no

8 FB E1 A08.qxd :03 Side 8 8 Lørdag 26. juni 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Tro meg. Jeg blir mer stresset av en dag i byen enn 14 timer på bruket. Ann Kristin Kvalsvik Ann Kristin Kvalsvik lånte faren kroner under saltfiskkrisa i Resultatet ble at hun endte opp som fiskekjøperen i Akkarfjord på Sørøya. Satser friskt, tro Etter råkjør hele våren ble det nærmest bom stopp da kvoten var tatt. Ann Kristin Kvalsvik fortviler likevel ikke, selv om hun rister kraftig på hodet over norsk fiskeriregulering. Øystein Ingilæ Når Finnmark Næringsliv ankom Akkarfjord sto imidlertid fiskekjøperen neddynget av fisk da hurtigbåten fra Hammerfest klappet til kai. I tillegg skulle fem paller torsk sendes av gårde som såkalt blankpakket. Stressnivået var høyt. Og det ble ikke bedre at dataprogrammet på sortereren begynte å trøble akkurat i det båten la til. Men tro meg. Jeg blir mer stresset av en dag i byen enn 14 timer på bruket, kan hun fortelle når hun omsider får tid til oss. Står imot alt Ann Kristin Kvalsvik kunne ha hatt fet jobb i hvilken som helt storby. I stedet klorer hun seg fast i bergnabbene på nordøstsiden av Sørøya. Etter å ha lånt faren Johannes Kvalsvik kroner for å komme seg unna saltfisk-krisa i 1997, var nemlig skjebnen beseglet. Pengene så hun aldri noe mer til. I stedet endte hun opp som hovedaksjonær i Johan Kvalsvik AS. Straks hun hadde gjort seg ferdig med fiskerikandidatstudiet i Tromsø, kunne hun derfor titulere seg som fiskekjøper. I Akkarfjord er det ensbetydende med at hun må kunne alt. Fra å skru på gaffeltrucken til å sortere ut den beste superio fra sortido og cresido. Det må hun i tillegg gjøre for slikk og ingen ting. De to siste årene ville hun sannsynligvis fått mer å rutte med i pengeboka dersom hun hadde lagt ned alt og oppsøkt sosialen. Men viljen til å komme seg gjennom trange tider er nedfelt i ryggmargen. I 95 år har fiskebruket i Akkarfjord stått imot alt som truer. Ann Kristin har ikke tenkt å la en liten finanskrise vippe bedriften av pinnen. Trangt Bak oss har vi en drøy halvtime om bord i hurtigbåten «Rypøy» som knytter småbygdene rundt Hammerfest til omverdenen. Fra kaia kan vi skimte Melkøya i bakgrunnen. Men det eneste nye preget oljealderen har satt på fiskeværet Akkarfjord, med drøye 60 innbyggere og seks registrerte personbiler, er at de har tatt bunkersen fra fiskerne. I stedet har Ann Kristin måttet sørge for at hun får kjøpe bunkers fra fraktefartøyenes drivstofftanker når de kommer for å hente saltfisk, slik at hun har noe å tilby fiskeflåten. Akkarfjord ligger med andre ord ikke på noen planskisser for framtidig satsing. Til det er fjorden for liten og fjellsiden som omkranser bygda for bratt. Akkarfjorden har ikke mer plass enn at det akkurat holder til en smal bygdevei, der husan stablet opp på hverandre. I meste laget Mannskapet om bord i «Rypøy» har tydeligvis full kontroll over livet langs ruta. For rett etter avgangen fra Hammerfest får journalisten beskjed om at båten i dag går rett til fiskebruket, siden de skal ta med seg last. For det er vel du som skal til Ann Kristin, konstaterer styrmannen om bord. Etter ti minutter ved kai, er fem paller med fisk heist ombord og klar for første etappe mot det europeiske markedet. På land har arbeidsstaben fortsatt masse arbeid foran seg ettersom de nylig hadde mottatt kilo torsk. Det er nesten i meste laget, framholder Ann Kristin. Men i det er på våren pengene skal tjenes. Dermed kan det bli lange økter for arbeidsstaben som teller sju denne dagen. Verre enn ressurskrisen Mesteparten av fangsten skal flekkes og saltes, mens noe går til tørrfisk. Selv om saltfiskmarkedet fortsatt henger etter, er det ikke helt håpløst. Det trengs etter at hun for ett år siden måtte gjennom en grufull sesong. I fjor fikk nemlig bedriften mer juling enn noen sinne. Fiskekjøperen fra Akkarfjord sier at deres andel av finanskrisen beløp seg til et tap på en million kroner.

9 FB E1 A08.qxd :04 Side 9 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 26. juni I Akkarfjord er det middag klokken ett. De ansatte ved fiskebruket velger likevel å bli på anlegget og spise sammen med sjefen sjøl ble annus horribilis for Johan Kvalsvik AS. Ann Kristin valgte likevel å ta i bruk spanderbuksa til jul og investerte i en ny grader. Alle foto: Øystein Ingilæ Som fiskekjøper i Akkarfjord må Ann Kristin Kvalsvik mestre alt. Fra kvalitetsbedømming til å fikse på trucken. Fisken fra Akkarfjord har ekstra lang vei til markedet. Ferskfisken må først en tur innom hurtigbåten før den kan sendes ned til kontinentet. s bom stopp Fiskebruket lå for langt vest til at de kunne kompensere torsketapene med krabbeproduksjon. Derfor sved selv ikke ressurskrisen på slutten av 1980-tallet, like hardt som fjoråret. Hver sesong sin plage Selv om en betydelig andel av egenkapitalen ble spist opp, kan hun likevel trøste seg med at det kunne vært langt verre. I motsetning til flere fiskeribedrifter lengre sør, trengte hun ikke gå den tunge veien opp trappa til skifteretten. Hun holdt seg stort sett unna den delen av sesongen der fiskeprisene lå skyhøyt over det markedet ville betale. Men i fiskerinæringen har hver sesong sine plager. Årets fiskerier har vært så eventyrlig at politikerne like godt åpnet får bifangstfiske allerede i april. Det har resultert i at det meste av årets torsk allerede er oppfisket. Selv bifangst-kvoten som skal redde fisket etter andre sorter utover høsten, vil sannsynligvis være tatt før august er omme. Dermed ser det ikke bra ut de neste månedene. Skjermet sine egne Tapene hun pådro seg i 2009 var på en annen side velkalkulert. Hun kunne nemlig da ha satt foten ned og sagt nix kjøp før markedet var tilbake. I stedet valgte hun å skjerme hjemmeflåten som består av fartøy da torskemarkedet lå på bunnen. Selv om vi kjørte en knallhard råstoffkontroll, valgte vi ikke å la våre egne fiskere bli stående uten leveranser, men kjøpte selv om vi måtte gjøre det med tap. Vi ser på det som en investering for framtiden. Ann Kristin Kvalheim har nemlig ingen planer om å trappe ned med det første. Hun investerte likegodt i nytt graderings- og pakkesystem på slutten av fjoråret. Tross milliontapet tror hun nemlig på jevn oppgang basert på selskapets over 90-årige historie. Næringen går i bølger og oppturene vil før eller senere komme. Om bunnen for torskemarkedet er nådd, vil hun ikke gi noen entydige spådommer om. Annet enn at de valgte å investere i utstyr for en halv millioner kroner i selskapets annus horribilis. Middag klokken ett Først klokken ett har Ann Kristin tid til kle av seg oljehyret. Da er det nemlig middag i Akkarfjord noe som vitner om at det er lite som har forandret seg i bygda. De fleste arbeiderne velger likevel å bli på bruket og tar matpausen sammen med sjefen sjøl som har styrt skuta de 13 siste årene. Da Ann Kristin kom inn i bedriften holdt de til på andre siden av fjorden. Men i 2000 kom det en delegasjon utover som fortalte at jeg med min utdannelse burde vite at det ikke gikk an å drive fiskebruk på et så gammelt anlegg. Med tregulv og uhensiktsmessige planløsninger, ble hun stilt overfor det nådeløse valget. Enten å bygge nytt eller å legge ned. Det siste alternativet ville sannsynligvis blitt spikeren i kista for Akkarfjord. Dermed valgte hun å satse og investerte 10,5 millioner kroner i restene etter det tidligere fiskarsamvirkelaget i Akkarfjord. Resultatet ble et lite, men toppmoderne fiskebruk som hun kunne kalle for sitt eget. For selv om faren Johannes (82) fortsatt både får sine daglige rapporter og har sine faste turer ned på kaia, er det Ann Kristin som er sjefen. Savner en familie Som student i Tromsø fikk Ann Kristin prøvd seg som byjente. Men det var ikke noe for henne. Det var selvfølgelig flott å bo i Tromsø, men jeg vil ikke bytte bort Akkarfjord. Det er bare å se hvordan familiefolk i storbyene lever. Et konstant tidspress og et prestisjenivå som er langt høyere enn her. Ann Kristin velger derfor fortsatt å investere sine midler i det vesle fiskeværet, hvor hun bor i væreiergården sammen med foreldrene. Hun legger likevel ikke skjul på at hun savner å ha sin egen familie. Men foreløpig er det ingen som har kapret væreierens hjerte. Kanskje fordi mannfolkene er redd for bygdas ubestridte sjef. Jeg drømmer selvfølgelig om min egen familie og setter ikke så store krav dersom den rette skulle dukke opp. Bortsett fra at han må belage seg på å bosette seg i bygda. For så lenge det er fisk i havet er det ikke noe som klarer å rikke på Ann Kristin Kvalsvik.

10 FB E1 A10.qxd :03 Side Lørdag 26. juni 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Ber om pause fra vernepolitikk Finnmarks-kommunen ber om en pause i statens vernepolitikk. Kravet settes fram i et brev til Miljøverndepartementet fra KS Finnmark, kommunenes interesseorganisasjon. Bakgrunnen er en ny vernesak, der Fylkesmannen i Finnmark har sendt på høring et forslag om vern av nesten 800 nye kvadratkilometer i fylket. Høringsfristen er satt til 7. juli. Denne korte fristen mener KS Finnmark er «ringeakt mot lokaldemokratiet og kommunenes politiske interesser». KS ber om at det i første omgang gis utsettelse i høringssaken om myrer og våtmark til 1. oktober. Ønsker mer laks Styret i Finnmarkseiendommen (FeFo) ønsker seg flere sjølaksefiskere og vil myke opp reglene for å delta. Styreleder Harald Larssen er bekymret for utviklingen etter at antallet sjølaksefiskere stadig krymper. Larssen mener FeFo ønsker å stimulere til at denne utviklingen snur ettersom sjølaksefisket har vært en viktig binæring langs Finnmarks-kysten i alle år. Liten aktivitet på hyse og sei Etter at blåkveitefisket ble stoppet er aktiviteten i Finnmark gått kraftig ned. Likevel er det her de største leveransene av torsk, hyse og sei kommer inn. Spesiell for hysefisket står fylket for en stor andel, viser tall fra Norges Råfisklag. Også seinotfisket er kraftig redusert, fra 2200 tonn levert i Vest-Finnmark i uke 19 og 20, til bare 700 tonn i uke 23. Fløytlinefisket for Berlevåg og Båtsfjord gir likevel brukbare fangster med kilo på stampen. Utover det har et titalls snurrevadbåter driftet utenfor Øst-Finnmark og tilsvarende i vestfylket. Men også for disse er deltakelsen kraftig redusert de siste ukene. Brennhett boligmarked Boligbyggingen er tilbake for full maskin i Finnmark. Hittil i år er nemlig igangsettelsen av nye boliger økt med gigantiske 436 prosent sammenlignet med samme periode i 2009, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. På landsbasis er økningen på 42 prosent. Med andre ord er aktivitetsøkningen i landets nordligste fylke ti ganger større enn landsgjennomsnittet. NAV-leder Cato Lindbäck i Sør-Varanger kommune mener Kirkenes står godt rustet til å takle en framtidig olje- og gassvirksomhet utenfor Øst- Ligger Finnmark. godt Foto: Kai Jacobsen i rute Varangerfjorden spås en lukrativ framtid etter at Delelinje-avklaringen falt på plass. Kirkenes er klar. Nå gjelder det å samordne resten av kommunene. Øystein Ingilæ NAV-leder Cato Lindbäck i Sør- Varanger mener forberedelsene som er gjort i Sør-Varanger-området over flere år i forholdt til de planlagte Stojkman-utbyggingene i Russland, har satt kommunen i en unik situasjon i forhold til forventningene som nå knyttes til Norges nye territorium. Grunnlaget for olje- og gassvirksomhet er allerede på plass, og man mangler egentlig kun aktivitet, sier Lindbâck. Jobbet over år Flere tunge bedrifter har over lengre tid jobbet med infrastruktur som gjør at verken letevirksomhet utenfor Øst-Finnmark eller framtidig aktivitet vil komme som julekvelden på kjerringa. Vi har for eksempel en stor bedrift som Kimek som har bygget virksomheten opp rundt en framtidig olje- og gassvirksomhet øst for Finnmark, framholder Lindbäck. Samtidig framholder han Sydvaranger Gruves oppbygging, som han mener vil få stor betydning den dagen aktivitetsnivået trappes opp. Sydvaranger Gruve vil utvilsomt bli en katalysator for andre, både innenfor, havnekapasitet, mekaniske fag, logistikk og lignende områder, framholder NAV-sjefen. NAV Eures NAV har etablert en egen avdeling av NAV Eures i Kirkenes, nettopp med tanke på den strategiske betydningen området vil få etter hvert som aktiviteten utenfor Øst-Finnmark trappes opp. Per i dag er arbeidsledigheten både i Kirkenes og Vadsø svært lav. Derfor må man hente inn folk utenfra for å håndtere en stor framtidig vekst. NAV Eures har spesialisert seg på arbeidskraft fra EU-landene. Lindbâck framholder imidlertid at de har opparbeidet seg god kompetanse på rekruttering av folk fra Grunnlaget for olje- og gassvirksomhet er allerede på plass, og man mangler egentlig kun aktivitet. Cato Lindbäck, NAV-leder Russland, noe han også tror vil få en stor betydning når de framtidige stillingene skal bemannes av. Mange spørsmål Selv om Lindbäck beskriver Sør- Varanger kommune som godt utrustet, framholder han at det fortsatt er mange avklaringer som må på plass før en er klar til å kjøre i gang. Man må helt klart ha klart for seg om man skal få folk til å flytte hit, eller se om man skal jobbe med andre ordninger der folk kan bo andre steder. Men dette er politiske spørsmål. Fra NAVs side er primærmålet å få på plass de folkene som trenges. Lindbäck framholder at NAV samtidig hele tiden jobber med hvordan man på en best mulig måte kan aktivisere arbeidsstyrke. Da framholder han at det gjelde for hele Varanger-regionen. I den sammenheng mener han det vil være avgjørende å få på plass en infrastruktur som gir rom for at også folk som ikke bor på sørsiden av fjorden, kan bli en del av arbeidsstyrken rundt de framtidige olje- og gassvirksomhetene som vil få sitt utspring fra Sør-Varanger. Er på hugget Varaordfører Lisbeth Isaksen (bildet) sier Sør-Varanger kommune tenker veldig progressivt i forhold til framtidig vekst. Vi ønsker selvsagt at de som skal jobbe i Sør-Varanger også skal bo her. Derfor har vi lagt ut flere hundre nye tomter. Vi bygger ut skoleverket, etablerer nye barnehager og har en svært progressiv næringspolitikk, sier Isaksen. Isaksen framholder at Sør-Varanger kommune har en helt klar målsetning om framtidig vekst. Det innbefatter også befolkningen. Derfor forsøker kommunen å legge til rette både for nye virksomheter der også boligmarkedet blir tilpasset slik at man unngår at det skapes et pendlersamfunn.

11 FB E1 A11.qxd :02 Side 11 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 26. juni Spaden er satt i jorda Det ligger an til flere hattemåltid den kommende tiden. Spaden for Stjokmanutbyggingen er stukket dypt i jorda. Utgravingen av tomta til gassanlegget i Teriberka er nemlig godt i gang. Øystein Ingilæ Da russerne i februar meldte om at Stjokman-planene ble forsinket, meldte flere at de ville spise hatten sin dersom det ble noe av stjokmanprosjektet de første årene. Regiondirektør Rune Rautio i Rambøll Norge AS, sier at det nå er full rulle i området på nordøstsiden av Murmanskfjorden. Veien utover er allerede ferdigstilt, og nå er entreprenørene i ferd med å grave ut tomta til et gassanlegg som blir på størrelse med Ormen Lange. Fra flytende til tørr Forsinkelsene som ble meldt tidligere i vinter får ingen store praktiske betydninger, annet enn at prosjektet blir redesignet fra LNG (flytende naturgass) til tørrgass, sier Rautio. Også dette arbeidet er godt i gang. Derfor har russerne startet grunnlagsarbeidet i Teriberka som Utgravingen av tomten til gassanlegget i Teriberka i Murmanskfjorden er allerede godt i gang. Foto: Rune Rautio planlagt, bare at man nå skal bygge et tørrgassanlegg i området med en gassrørledning på kilometer. Rautio framholder at slik tingene nå foreligger, vil russerne være i gang med byggingen av rørledningen allerede neste år. 70 milliarder Utbyggingen av fiskeværet Teriberka får enorme dimensjoner. Fase en er beregnet å bli på størrelse med Ormen Lange-anlegget i Norge. Foreløpig er de budsjetterte kostnadene ikke klar, men Rune Ratio sier at man erfaringsmessig kan anslå utbyggingen av første trinn til mellom 70 og 75 milliarder kroner. Flere norske selskaper deltar i konkurransen om oppdrag. Det gjelder også bedrifter fra Finnmark. Foreløpig er det ikke offentlig- Mange finnmarkinger øyner nå gull i øst, etter at Stjokman-prosjektet er i gang. Her er en delegasjon som har saumfart området. Fra venstre Rolf Sundby, Per Paulsen, Svein Sundkvist, Gunnar Sjøgren, Anthon Voskobojnikol, Viggo Eriksen og Aksel Kristensen. Foran Trond Rismo og Rolf Jonny Nilsen. Foto: privat gjort noen kontrakter. Men både Kirkenes base, AS Sydvaranger og Polarbase jobber med prekvalifisering for å få oppdrag. Også Aker Solution. Service Partner og Malthus er tungt inne i konkurransen om de fete oppdragene som åpner seg. Da russerne meldte om forsinkelsene, ble det begrunnet med minkende etterspørsel etter flytende naturgass i USA, på grunn av utvinning av såkalt skifergass. Ifølge Rautio er det kun LNG-biten som blir berørt. Utover dette går alt som planlagt. Heller ikke offshorevirksomheten blir berørt. Derfor er det nok flere som bør belage seg på å spise hattene sine, sier Rambøll-direktøren. Nord-Norge er rik på ressurser og tradisjoner North Energy vil være med på å legge premissene for den fremtidige olje- og gassindustrien i Nord-Norge. Lokal medvirkning og gjensidig respekt er bærende for vår virksomhet.

12 FB E1 A12.qxd :02 Side Lørdag 26. juni 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Eksklusivt og h t og høyt priset t priset Altaelva dannet grunnlaget for reiselivssuksessen Sorrisniva. Men i dag er vintersesongen viktigs for oss, sier Tor Kjetil Wisløff. Prisen kundene betaler for å oppleve Alta er viktigst. Tor Kjetil Wisløff legger likevel ikke skjul på at det er stort også å få andre priser. Øystein Ingilæ Reiselivsbedriften Sorrisniva As begynner nemlig å bli velbevandret på den røde løperen når utmerkelser og heder skal fordeles. Det siste året har det stått en utmerkelse så og si bak hver busk: De ble tildelt den nasjonale reiselivsprisen for De har gått til topps i konkurransen om beste redesign, og nylig havnet Sorrisnivas kjøkkensjef i samme klasse som Eivind Hellskog og Arne Brimi da han ble kåret til årets kjøkkensjef i Norge. Dette kommer på toppen av en haug andre priser de har mottatt de siste årene. Den siste for bare et par uker siden da språkrådet delte ut heder for gode bedriftsnavn. Klart det er artig å bli lagt merke til. Prisene er en anerkjennelse for jobben vi har gjort over flere år, sier Tor Kjetil Wisløff. Vinteren viktigst Selv om laksefisket i Altaelva er inne i høysesongen der mange er villige til å betale skyhøye avgifter i jakten på storlaksen, er det først og fremst i vinterhalvåret at Sorrisniva gjør året. Vintersesongen er vår hovedsesong. Det er da vi har de fleste gjestene, sier Wisløff. Familieforetaket som tidligere het Alta Friluftspark, har nemlig gjort knallsuksess med ishotellet som utvilsomt er en av de største severdighetene i Vestfylket på vinteren. I tillegg har de skapt landets største skutersafari, med en stall på 65 snøskutere. Derfor er det først og fremst vinteren som er høysesong for oss, sier Tor Kjetil Wisløff. Grunnet på laks Jakten på storlaksen er likevel ikke uten betydning, men er selve grunnlaget for bedriften. Wisløff-familien fra Sorrisniva har i årtier vært faste roere under laksesesongen. Etter hvert utvidet de turistvirksomheten til også å omfatte vinteren. De begynte å ta folk til fjells og gi dem en skikkelig Finnmarksopplevelse, med overnatting i lavvoer med tradisjonsrik fjellmat fra fylket. Derfra har det bare spunnet på seg, og i dag er de landets fremste innenfor snøskutersafari. I tillegg etablerte de sitt eget ishotell - som etter hvert har blitt en meget vellykket bit av virksomheten, og sørget for at det er i vinterhalvåret det største trykket er. Kun vinterovernatting Faktisk har Sorrisniva ingen sommerovernatting. Vi driver først og fremst med opplevelsesturisme og matservering. Derfor har vi ikke prioritert å bygge opp egne bofasiliteter utenom ishotellet. Et eget helårig overnattingstilbud i forbindelse med restauranten, er likevel satt på dagsordenen. Vi vil ikke starte byggingen før om tidligst tre år. Men det kommer etter hvert, sier Wisløff. Så langt har de imidlertid klar seg særdeles godt selv uten hotelldel. Tilstrømmingen av turister har nemlig økt fra år til år av folk som enten vil oppleve ishotellet, eller restauranten som helt klart leverer noe av de ypperste smaksopplevelsene Finnmark kan by på. Kostbar Det siste året har bedriften redesignet konseptet, med navnebytte fra Alta Friluftspark til Sorrisniva som stedet heter, som en del av omleggingen. Foreløpig har det nok kostet mer enn det smaker. Men her tenker vi langsiktig, og er rimelig sikker på å hente inn kostnadene, sier Wisløff. Han anslår at de så langt har brukt mellom og kroner på redesignet. Her har vi fått en god drahjelp fra Innovasjon Norge til dette arbeidet. Og så langt har det begynt å bære frukter. Men vi må nok regne med at det vil ta en tid før dette arbeidet får sin fulle gjennomslagskraft, sier Tor Kjetil Wisløff som eier og driver selskapet sammen med broren Hans Ulrik Wisløff. I tillegg har søsteren Randine Wisløff en liten passiv eierandel i selskapet. RESULTATREGNSKAP Sum driftsinntekter Driftsresultat Resultat før skatt Sum eiendeler Egenkapitalandel i % 0,7% 12% Tall i hele tusen

13 FB E1 A12.qxd :02 Side 13 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 26. juni Johnny Trasti ble kåret til årets kjøkkensjef sist kokkemestrene gjennomførte sin nasjonale oscarutdeling. Iskunstneren ble årets kjøkkensjef Alle foto: Øystein Ingilæ Johnny Trasti kom til Sorrisniva som iskunstner, og endte opp som årets kjøkkensjef i Norge. Trasti, som har sine aner i Sør-Varanger kommune, hadde nemlig fattet interesse for iskunst, og tilbød sine tjenester da Alta Ishotell ble etablert for første gang. Til daglig jobbet han som kjøkkensjef i regjeringskvartalet, men reiste nordover hver sesong for å bidra til utsmykningen av ishotellet. For snart fire år siden tilbød han Sorrisniva i tillegg sine profesjonelle tjenester, og endte opp som kjøkkensjef i restauranten. Det ble en av de beste dealene selskapet har gjort. For den erfarne kokken har sørget for at Sorrisniva i dag kan tilby matopplevelser som matcher de beste restaurantene i landet. Tidligere i år ble Johnny Trasti kåret til årets kjøkkensjef, og havnet dermed i samme kategori som Eivind Hellstrøm og Arne Brimi. Og naturligvis går laks og reindyrskjøtt som en rød tråd gjennom Trastis kokekunster. Tor Kjetil Wisløff driver anlegget sammen med broren Hans Ulrik (til venstre). Begge har fått turismen inn med morsmelka ettersom de er oppvokst på elvekanten. Sommeren er lavsesong på Sorrisniva. Fra venstre Johnny Trasti, Tove Karlsen Wisløff,, Ingrid Espejord og Tor Kjetil Wisløff.

14 FB E1 A14.qxd :01 Side Lørdag 26. juni 2010 FINNMARK NÆRINGSLIV Konkurser og tvangsavviklinger ABC-ØKONOMISTYRING AS i Honningsvåg har fått avsagt en kjennelse om tvangsoppløsning ved Hammerfest Tingrett. Aksjeselskapet er ved rettens kjennelse besluttet oppløst i medhold av Avviklingen vil skje etter reglene i Konkursloven og Dekningsloven. Bostyrer er advokat Alf I. Kirkesæther og første skiftesamling var gjennomført 24. juli. BARENTS OFFSHORE PART- NER AS har vært under konkursbehandling ved Hammerfest tingrett. Retten har avsagt kjennelse om å innstille videre bobehandling fordi det ikke er midler i boet som kan dekke omkostningene. BILLETT OG INNGANG AS har vært under konkursbehandling ved Alta tingrett. Retten har avsagt kjennelse om å innstille videre bobehandling fordi det ikke er midler i boet som kan dekke omkostningene. BLIKKENSLAGER N AS i Alta har fått avsagt en kjennelse om tvangsoppløsning ved Alta Tingrett. Aksjeselskapet er ved rettens kjennelse besluttet oppløst i medhold av Avviklingen vil skje etter reglene i Konkursloven og Dekningsloven. Bostyrer er advokat Bjørn P. Eidhammer og første skiftesamling er satt til 28. juli. BOREALIS-INVEST AS har fått avsagt en kjennelse om tvangsoppløsning ved Øst-Finnmark Tingrett. Aksjeselskapet er ved rettens kjennelse besluttet oppløst i medhold av Avviklingen vil skje etter reglene i Konkursloven og Dekningsloven. Bostyrer er Stein Rønning og første skiftesamling gjennomføres 23. juli. DEN GLADE LAKS AS er ved Indre Finnmark Tingrett begjært konkurs. Advokat Bjørn P. Eidhammer er bostyrer for selskapet som har drevet drift av restauranter og kafeer. Første skiftesamling var satt til 21. juni. HØYDEN NORD AS har fått avsagt en kjennelse om tvangsoppløsning ved Hammerfest Tingrett. Aksjeselskapet er ved rettens kjennelse besluttet oppløst i medhold av Avviklingen vil skje etter reglene i Konkursloven og Dekningsloven. Bostyrer er advokat Alf I. Kirkesæther og første skiftesamling var gjennomført 24. juni. JOHANSEN TRAFIKKSKOLE AS har fått avsagt en kjennelse om tvangsoppløsning ved Alta Tingrett. Aksjeselskapet er ved rettens kjennelse besluttet oppløst i medhold av Avviklingen vil skje etter reglene i Konkursloven og Dekningsloven. Bostyrer er advokat Håkon Helsvig. Første skiftesamling er 23. august. KARSZOW KRZYSZTOF RO- BERT har vært under konkursbehandling ved Hammerfest tingrett. Retten har avsagt kjennelse om å innstille videre bobehandling fordi det ikke er midler i boet som kan dekke omkostningene. KYSTFRAKT AS har vært under konkursbehandling ved Hammerfest tingrett. Retten har avsagt kjennelse om å innstille videre bobehandling fordi det ikke er midler i boet som kan dekke omkostningene. BRØDRENE P. D. & Ø.S. AS i Hammerfest er ved Hammerfest Tingrett begjært konkurs. Advokat Alf I. Kirkesæther er bostyrer for selskapet som godstransport på vei. Første skiftesamling blir 8. juli. TROND ROGER PEDERSEN som har vært innehaver av Pedersen Transport i Hasvik, har vært under konkursbehandling ved Hammerfest tingrett. Retten har avsagt kjennelse om å innstille videre bobehandling fordi det ikke er midler i boet som kan dekke omkostningene. REPPARFJORD HOTELL SKAIDI AS har fått avsluttet bobehandlingen hos bobestyrer advokat Odd Enevold, med utbetaling av % til prioriterte krav kl I, jf.. RØGNES AS har fått avsluttet bobehandlingen hos bostyrer advokat Chatrine Listad med utbetaling av 4,2 % til prioriterte krav kl I, jf.. SBT NORGE AS i Hammerfest har fått avsagt en kjennelse om tvangsoppløsning ved Hammerfest Tingrett. Aksjeselskapet er ved rettens kjennelse besluttet oppløst i medhold av Avviklingen vil skje etter reglene i Konkursloven og Dekningsloven. Bostyrer er advokat Alf I. Kirkesæther og første skiftesamling var gjennomført 24. juni. VARANGER MARITIM i Bugøynes er ved Øst-Finnmark Tingrett begjært konkurs. Advokat Stein Rønning er bostyrer og første skiftesamling er satt til 22. juli. Oljeresultat i juli 9. juli presenteres boreresultatene fra brønnen North Energy er medeier i på Haltenbanken. Øystein Ingilæ Partene vil legge fram resultatet i fellesskap. Da vil det samtidig være klart om vi blir å bore en ny brønn i området, sier administrerende direktør Erik Karlstøm. Drivverdig funn Selv om sluttallene fortsatt ikke er helt klare, regner han det som temmelig sikkert at resultatet blir liggende noenlunde midt mellom tre og 15 millioner standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter som er meldt tidligere. Det vil i så all bety at funnet er drivverdig. Hvor langt opp mot 15- tallet avgjør hvor raskt oljen skal tas opp. Meglerfavoritt Foreløpig har funnet ikke gitt de helt store utslagene på aksjekursen som ligger i underkant av 20 kroner. Samtlige meglerhus som følger North Energy-aksjen, har likevel klokkertro på selskapet og spår at kursen vil dobles. Ifølge Finansavisen har Pareto Securities en kjøpsanbefaling og I juli presenteres sluttallene fra boringen på Haltenbanken. Erik Karlstrøm sier at de foreløpige tallene allerede viser at funnet er drivverdig. Foto: Øystein Ingilæ kursmål på 39 kroner. Meglerhuset begrunner dagens kurs med at det kun tilsvarer selskapets kontantbeholding. Eksponeringen mot Fogelberg-funnet og de øvrige programmene er dermed gratis. Også Argo Securities har en kjøpsanbefaling med et kursmål på 38 kroner. Liten handel At børsverdien kun tilsvarer kontantbeholdningen forklarer Karlstrøm med at det er lite kjøp og salg i små selskaper. Han er temmelig sikker på at man ville sett helt andre tall i en oppkjøpssituasjon. Men det er selvfølgelig hyggelig at flere av meglerhusene har North Energy som en av favorittene, sier Erik Karlstrøm. Grieg Seafood tar ansvar for bærekraftig oppdrett av laks og ørret. I tillegg har selskapet fokus på sine forpliktelser ovenfor egne ansatte og forholdene i de lokale produksjonsområdene. Grieg Seafood er en viktig i regionene, og selskapet rekrutterer ofte dyktige folk fra lokalområdene med god kjennskap til fisk og hav Grieg Seafood Finnmark AS er et vertikalintegrert oppdrettsselskap for laks og ørret med ca. 170 ansatte. Selskapet har egen settefiskproduksjon, matfiskproduksjon, prosessanlegg samt salgsavdeling. Aktivitetene er lokalisert til Alta, Loppa, Hammerfest, Nordkapp og Lebesby kommune i Finnmark. Selskapet er et heleid og selvstendig datterselskap av Grieg Seafood ASA med aktivitet i Norge, Storbritannia og Canada. Grieg Seafood Finnmark Tlf Markedsgata 3, 9503 Alta

15 FB E1 A15.qxd :10 Side 15 FINNMARK NÆRINGSLIV Lørdag 26. juni Sommertilbud

16 FB E1 A16.qxd :00 Side 16 Foto: Gettyimages VI TRENGER FLERE ARMER OG BEIN Eni Norge har langsiktige planer på norsk sokkel. Nå ønsker vi å styrke hovedkontoret vårt i Sandnes både teknisk og administrativt. Vi trenger også med arbeidere med pågangsmot og evner til å bygge opp og delta i Goliats driftsorganisasjon i Hammerfest. HAMMERFEST Logistic Engineer Chemical Engineer HAMMERFEST FPSO Offshore Installation Manager O&M Supervisor CCR/Field Operators Maritime & Logistic Supervisor Instrument Field/Fiscal/F&G Instrument Field/Control Systems Instrument Field/Telecom Electrician SANDNES Senior Engineer Load Bearing Structure Technical Safety Engineer Senior Engineer Subsea Production System Senior Engineer Rotating Equipment Production Engineer Senior Engineer Marine System Senior Engineer Crane & Lifting appliances Senior Engineer Electrical Systems Comp & Ben Advisor Recruiter Training & Development Co-ordinator HR Advisor Tax & Insurance Coordinator Please send a cover letter and your résumé to our recruitment partner FinnPersonal Search & Selection, anette@finnpersonal.no. For more information about the position please contact FinnPersonal Search & Selection/Anette Wilstrup, direct: , mobile: between 7:30 22:00 or ENI/Petter Skogheim Please apply for the position as soon as possible and within June 28. You can also find more information on