Lokalavisa. Glefsende vaktbikkje eller logrende lokalpatriot? tema. «Vi setter fingeren på det som ikke fungerer»

Transkript

1 Lokalavisa Bilag til Kommunal Rapport nr 7/08 tema Glefsende vaktbikkje eller logrende lokalpatriot? «Vi setter fingeren på det som ikke fungerer» Jon Cato Landsverk, journalist i Tønsbergs Blad Foto: Ole Morten Melgård

2 2 tema Lokalavisa I mange lokal- og regionaviser ser lokalpatriotisme ut til å vere den rådande ideologien. Dette er problematisk, fordi det ofte kolliderer med klassiske journalistiske ideal om å vere kritisk og uavhengig. Lokalsamfunnsoppdraget LANDSLAGET FOR LOKALAVISER har slagordet «lim og lupe». Det oppsumerer presist den delte målsetjinga i dei fleste norske lokal- og regionavisene. Spørsmålet er om avisene faktisk fungerer slik. I festtalane om samfunnsoppdraget m.a. når ein skal forsvare pressestøtte og grunngi sin eksistensrett er det «lupe»- funksjonen som blir framheva. Avisene trengst som lokalkjende vaktbikkjer som kan halde styringskåte lokalpolitikarar og geskjeftige næringslivsfolk i øyrene, blir det hevda. Men redaktørane veit godt at «lim»- funksjonen også er svært viktig for lesarane. Lokalavisa er den viktigaste arenaen for det lokale ordskiftet, det er her nesten kven som helst slepp til med lesarinnlegg, her er bilete og omtale av fødde, døde og åremålsjubilantar, her er rikt illustrerte referat frå vellykka revyar, konsertar og idrettsarrangement. Det er her folk finn sakene om sitt eige nærmiljø, det er her den lokale identiteten blir dyrka og framheva. Kva så? Er det eit problem at lokalavisene er patriotiske og prega av dei nære ting? Dei svenske medieforskarane Gunnar Nygren og Lars Nord meiner det. I ei oppsummering etter valkampen i Sverige hausten 2006 hevdar dei at lokalavisene der «drikk te med makta», og at det journalistiske truverdet står i fare når lokalavisa blir eit organ for staden. Den snille lokaljournalistikken er dårleg rusta til å svare på dei vanskelege spørsmåla, hevdar dei, og dei kallar slik avisdrift ikkje mindre enn eit forræderi mot det lokale demokratiet. NYGREN OG NORD brukar sterke ord, men dei har eit poeng som er verd å diskutere: Også i mange norske lokalsamfunn er det tette band mellom makta og lokalavisredaksjonane. Redaktørar, journalistar, politikarar, kommunetoppar og næringslivstoppar kjenner kvarandre godt. Ein ser og snakkar med kvarandre fleire gonger i veka, ein er saman på dugnadar, foreldrefestar og korøvingar, og ein er kanskje medlem i same Rotary-klubb. Det blir forventa at avisa skal støtte opp om det som skjer i bygda eller byen, og terskelen er låg for å gi avisa kjeft for det som blir oppfatta som kritiske oppslag, særleg om lokalt næringsliv og kulturliv. Ein må ha brei kontaktflate og gode sosiale antenner for å drive lokalavis i Norge. Men sterk ryggrad og tjukk hud trengst også, og spørsmålet er om norske lokalaviser er for forsiktige og redde for å trakke folk på tærne. Eller sagt på ein annan måte: Finn redaktørane i dagens region- og lokalaviser den rette balansegangen mellom limstoff og lupestoff? Brukar dei for mykje ressursar og spalteplass på amatørrevyar og butikkopningar og for lite på å sjekke det som står med lita skrift i kommunale sakspapir og å lese mellom linjene i bedriftene sine årsmeldingar? LOKAL- OG REGIONAVISENE spelar ei viktig rolle i lokaldemokratiet som talerør for sitt lokalsamfunn eller distrikt. Men også i dei små avisene må redaktørane heve blikket og vere opne for andre måtar å sjå sakene på enn den nærsynt lokalpatriotiske. Det bør vere skilnad i dekkinga av viktige og mindre viktige saker, og avisa skal av og ta rolla som djevelens advokat med tilhøyrande ekle spørsmål. Dette er den viktigaste delen av lokalsamfunnsoppdraget. Det lov å vere patriot, men dei journalistiske ideala om kritisk, uavhengig journalistikk bør vere overordna, uansett opplagstal og dekningsområde. Gjestekommentaren: Torgeir Dimmen er høgskulelektor i mediefag ved Høgskulen i Volda

3 4 tema Lokalavisa intro Nyhetsredaktør Håkon Borud og ansvarlig redaktør Sigmund Kydland vil ikke at politikerne skal sette dagsorden. De vil skrive om det leserne er opptatt av. Kampen om dagsordenen LOKALAVISA ER VIKTIG for hvordan folk oppfatter lokalsamfunnet sitt. Derfor vil politikere gjerne sette dagsordenen for avisa. Omtale av positive resultater og nye planer som kan spre optimisme, står øverst på ønskelista. Refleksjon og opplysning er også noe politikerne mener avisa bør bidra til. Men redaksjonene vil ikke ha noen innblanding i den redaksjonelle linje, og helst vil de lage artikler om temaer og hendelser folk er opptatt av. Journalistene vil også avsløre maktmisbruk og kritikkverdige forhold, og de vil gjøre det på en lettlest og interessevekkende måte. Da er det klart at det ofte oppstår uenighet om enkeltsaker og prioriteringer av avisas spalteplass. I Tønsberg er ikke redaksjonen i Tønsbergs Blad og politikere enige om hvordan avisa bør være. Politikerne kaller avisa «tabloid», og det er ikke ment som et kompliment. Avisfolket holder på sin rett til å være undersøkende og kritisk, samt lage titler og vinklinger som er leservennlige. Namdalsavisa i Namsos var tidligere en Ap-avis. Bindingen til partiet er ikke der lenger, men er partiavisa død? Og hvis ja, betyr det at avisa ikke lenger tar partipolitiske standpunkt? Noen mener at lokalpatriotismen er lokalavisenes nye ideologi. Å forsvare lokalsamfunnet mot storsamfunnet, er viktig. Men vår rundspørring til landets ordførere tyder på at forholdet mellom journalister og politikere er ganske greit de fleste steder. Likevel blir det konflikter av og til, og mange kan nok kjenne seg igjen i konflikten i Tønsberg. Redaktør Terje Granerud i Eidsvoll Ullensaker Blad har tidligere vært stortingsrepresentant og ordfører. Han mener det ikke er nødvendig at journalist og politikere har et godt forhold. Men et korrekt forhold må man ha, og det innebærer kanskje litt avstand? Tone Holmquist, tone@ kommunalrapport.no LOKALPOLITIKERNE ER FRUS- TRERTE over Tønsbergs Blad. Den én gang så ansvarlige Høyre-avisa er blitt tabloid, ikke bare i format, men også i innhold, synes politikerne. Et lokalt mini-vg som skal være kritiske for enhver pris. Arbeidsmetodene er også blitt mer pågående. Ordfører Per Arne Olsen (Frp) synes det blir vanskelig å holde innledende og forberedende arbeidsmøter uten at en journalist står der med offentlighetsloven i hånda og skal inn. Da spør gjerne Olsen journalisten: Hvis du skal inn her, kan jeg være med på redaksjonsmøtene deres? Og det får han selvfølgelig ikke. Kortkikkingen går stort sett bare én vei, og lokalavisa insisterer på sette dagsordenen. DEN NYE, TABLOIDE REDAKTØREN har todagers skjeggstubb og et bredt smil. At politikerne i byen synes avisa er blitt for kritisk og negativ, tar han som et kompliment. Når vaktbikkja biter TØNSBERG: Tønsbergs Blad er ikke hva den var. Vaktbikkja biter politikerne, og det liker de dårlig. Det har skjedd et markant skifte. De fikk en redaktør med tabloidbakgrunn. Det har ført til mer overskriftsjournalistikk og dramatisering. Det nyhetsmessige er i forgrunnen. Stillingen som politisk redaktør er fjernet, og de innsiktsfulle analysene og kommentarene er borte, sier varaordfører Petter Berg (H). Han vil ikke tilbake til 70-tallet, da avisa stilte på alle partimøtene og oppfordret folk til å stemme Høyre på valgdagen. Men han ønsker seg mer politiske vurderinger av det politiske stoffet, i stedet for rene nyhetsvurderinger. Jeg ringte for eksempel og tipset avisa om et spennende ledervalg i Vestfold KS. Det sto mellom meg fra borgerlig side og Horten-ordfører Nils Henning Hontvedt fra Arbeiderpartiet. Horntvedt vant med én stemmes overvekt, men det kom ikke én linje i avisa. De synes kanskje ikke KS er viktig, sier varaordføreren. Mannen bak de innsiktsfulle analysene som alle politikerne savner, Dag N. Kristoffersen, er nå høyskolelektor ved journaliststudiet i Bodø. Han ser at hans gamle avis er blitt mer personfokusert, og at den meningsbærende journalistikken blir mer tilfeldig behandlet. Tønsbergs Blad er en tydelig aktør i enkelte saker. Det var den i min tid også, men ikke like personfokusert, sier Kristoffersen. Pressens Faglige utvalg (PFU) fikk 314 innsendte klager i I 1989 var tallet 124

4 tema Lokalavisa 5 Noe annet ville vært skuffende, ler Sigmund Kydland. Han leder oss inn i mediehusets moderne lokaler, med lys, luft og åpne løsninger. Bygget ligger ved sjøen, og kantina har byens beste utsikt. Ingen har eget kontor. Selv sjefen selv sitter på «desken» med medarbeiderne rundt seg. Mediehuset lager altså ikke bare avis, men også TV. Det har selvfølgelig også en aktiv nettside. Nedslagsfeltet er Tønsberg og omliggende kommuner. Tønsbergs Blad er eneste dagsavis i byen. Utgiver er Edda Vestfold. En ny gratisavis har begynt å bevege seg inn på markedet, men uten å true Tønsbergs Blad, som må sies å ha tilnærmet monopol i byen. Et alternativ for politikere som ønsker å ytre seg i en annen kanal, er NRK Vestfold, som har hovedkontor i byen. Politikerne sier de setter stor pris på å få debattere på radioen, men det er Tønsbergs Blad som er deres viktigste kanal ut til befolkningen. Førstesideoppslaget den dagen vi besøker avisa, handler om at banning i ungdomsskolen kan føre til utvisning. Elevene tror utvisning virker mot sin hensikt, og overskriften er «Kan banne seg til fridager». Avisa har også en artikkel om at lokalbefolkningen på Teie ikke er glade for det nye planlagte kjøpesenteret. Før kveldens bystyremøte er Høyres forslag til utsettelse av saken om skjenkereglene, hovedsak. På side 15 mener en overlege på sykehuset at vaksine mot livmorhalskreft bør innføres i et nasjonalt vaksinasjonsprogram, og på sportssiden kan man blant annet lese at Tønsberg Fotballklubbs Stian Nikodemussen er tilbake i byen. En lysløype er åpnet i Hof, og i spalten «Dagens navn» er turen kommet til 94- årige Nancy Graf fra Tønsberg, som spiller bridge tre ganger i uken. Hva savner du i din kommune, lyder ett av spørsmålene. Absolutt ingenting, svarer fru Graf. Jeg er veldig tilfreds med alt og alt som skjer. VI ER KRITISKE TIL MAKTA, men er likevel en positiv kraft for byen. Vi er politisk løsrevet og slår alle veier, sier redaktør Kydland. Han understreker at avisa selvfølgelig har mye vanlig lokalstoff, og at de jakter på gla sakene. Men i den kommunalpolitiske dekningen er det slutt på pliktlø- Vi er mer personfokuserte, metodiske og systematiske. Vi henger på lenger, og det har nok forbauset mange av politikerne Håkon Borud, nyhetsredaktør i Tønsberg Blad Pressestøtten ble etablert i 1969 for å sikre en differensiert presse

5 6 tema Lokalavisa Tønsbergs Blad og Tønsberg Journalist Jon Cato Landsverk har avslørt saker om ukultur i kommunen. Saken om Tønsberg Parkering ga ham og kollega Kristin Monstad Lund et SKUP-diplom. Tønsberg kommune i Vestfold har ca innbyggere. Tønsbergs Blad dekker også 8 andre kommuner med rundt innbyggere. Mange av disse har egne småaviser. Ett lokalkontor, i Holmestrand. Tønsbergs Blad har hovedkontor i Tønsberg. Avisa har om lag i opplag, og lesere Avisa er eid av Edda Media AS. Jeg savner gla sakene Per Arne Olsen, Frp, ordfører i Tønsberg pene. Ansvaret for det politiske stoffet er spredd på flere og stillingen som politisk redaktør fjernet. Rydland og nyhetsredaktør Håkon Borud tror dette er sårest for Høyre, som tradisjonelt har hatt størst forventninger til avisa. De er ikke vant til at vi spør hvem har interesse av dette, når de ringer inn et tips, sier Borud. Men det gjør avisa, og hvis svaret er «veldig få», blir det ikke prioritert. Er dere blitt Tønsbergs lille VG? Nei, men vi er mer personfokuserte, metodiske og systematiske. Vi henger på lenger, og det tror jeg nok har forbauset mange av politikerne, sier Borud. Ett av resultatene av denne systematikken, er at journalistene Jon Cato Landsverk og Kristin Monstad Lund fikk diplom fra SKUP Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse for sine avsløringer av ukultur i det kommunale selskapet Tønsberg Parkering. Diplomet henger høyt blant journalister. Den prisbelønte saken dreide seg om smøring, private firmaer med oppdrag for kommunen som gjorde gratisjobber for kommunalt ansatte, samt brudd på anbudsregler. Styret, bestående av politikere, måtte gå. Daværende styreleder er ordfører Olsens bror, og han bestemte seg for å stå over en periode i politikken. Saken fikk altså konsekvenser. Nesten samtidig hadde journalist Landmark og Tønsbergs Blad en artikkel om kommunelegen som drev med nakenterapi på pasientene sine også dette en avsløring som stilte kommunen i et dårlig lys. NÅR LOKALAVISA DRIVER undersøkende journalistikk, er det gjerne kommunen og det offentlige som blir utsatt for granskingen. Kildene er tilgjengelige, og offentlighetsloven gjør det lett å få tilgang til møter og dokumenter, sier medieforsker Johan Roppen ved Høgskolen i Volda. Han påpeker at lokalavisa sjeldnere tar for seg det private næringsliv eller store annonsører. Å granske kommunen får ingen økonomiske konsekvenser for avisa. Likevel er det ikke mange lokalaviser som gjør som Tønsbergs Blad, og driver undersøkende journalistikk som resulterer i SKUP-priser. Mange lokalaviser nøyer seg med å informere om hva som skjer. De lar også politikerne sette dagsordenen, ved å følge det de gjør og sier, påpeker Roppen. Etter Terra-skandalen og vannverkssaken på Romerike har lokalavisene fått hard medfart av pressekolleger. Terrasaken startet i Finansavisen, etter at en økonomijournalist hadde lest et kommunestyrereferat i Rana Blad. Romerikes Blad hadde fått de sammen tipsene som Aftenposten om grumset på vannverket, men klarte ikke å gå videre med dem. Lokalavisene har sovet i timen, sier medieprofessor Sigurd Høst, mens forfatter og journalist Ingar Sletten Kolloen mener lokalavisene bare driver med kos og revypremierer. Bård Michalsen er ansvarlig redaktør i Mediehuset Harstad Tidende og har i åtte år ledet et videreutdanningskurs for journalister på Institutt for Journalistikk. Kurset handler om god kommunaljour- Norsk Journalistlag (NJ) organiserer nesten alle journalister og har medlemmer

6 tema Lokalavisa 7 Journalist og ordfører i maktens korridorer. Jon Cato Landsverk og ordfører Per Arne Olsen (Frp) snakker sammen jevnlig, som her etter bystyremøtet. nalistikk. Han mener kritikken mot lokalavisene er urettferdig. Det er viktig å huske at lokalavisa fyller mange funksjoner. Den skal også være limet i lokalsamfunnet og bringe et vell av stoff som verken er kontroversielt eller kritisk. Avisa skal følge folk fra vugge til grav. Slikt stoff er viktig og bør ikke møtes med Oslo-urban arroganse, mener Michalsen. TRO DET ELLER EI det er noe som går bra i denne byen også. Men det skulle du ikke tro når du leser avisa. Jeg savner gla - sakene, sier ordfører Per Arne Olsen. Han mener Tønsbergs Blad for eksempel kunne fulgt tilblivelsen av en lokal teaterproduksjon over tid og ikke bare dukke opp på premieren og slakte den. Han mener dessuten at de prisbelønte, undersøkende artiklene ofte bærer preg av kampanjejournalistikk, og at avisa definitivt kunne vært mer lokalpatriotisk. Journalist Jon Cato Landsverk har dekket politikken i kommunen i en årrekke og driver undersøkende journalistikk. Han mener Tønsbergs Blad tar samfunnsoppdraget på alvor og jobber for at byen skal bli bedre. Vi setter fingeren på det som ikke fungerer, slik at det skal bli bedre, sier han. Han mener kommunens folk burde taklet avisens avsløringer på en annen måte. Vi gjorde dem jo en tjeneste og avslørte gjennom grundig arbeid en ukultur som ikke kunne fortsette. Landsverk synes det er bekymringsfullt at deler av både administrasjonen og den politiske ledelsen gir uttrykk for at Tønsbergs Blad etter avsløringer og kritisk journalistikk er blitt tabloidisert. Norsk Redaktørforening (NR) organiserer redaktørene og har 755 medlemmer.

7 8 tema Lokalavisa «Høyre sjangler i skjenkepolitikken». Varaordfører Petter Berg (H) mener slike overskrifter er laget for å latterligg jøre politikerne. Men han har ikke problemer med å jobbe mot politikerne etter sakene han har vært med på å avsløre. Politikerne har sin spesielle agenda. De lever med konflikt og uenighet og er, med enkelte unntak, greie å forholde seg til. Men på grunn av strukturen i Tønsberg kommune, med kommunale aksjeselskaper, konkurranseutsatte virksomheter, tonivåmodell og bratte maktpyramider, mangler politikerne innsikt i hva som foregår i deler av organisasjonen. De er prisgitt administrasjonens anbefalinger, mener han. Når det oppstår ukultur, og den ikke blir avdekket og påtalt internt, kan dette være resultat av manglende vilje hos dem som vet og manglende innsikt hos dem som holdes utenfor, sier Landsverk. Bystyremøtet er også en møteplass for politikere og journalister. Redaktør Sigmund Kydland er innom bystyret så ofte han kan, men det er Jon Cato Landsverk som dekker politikken i Tønsberg. KrFs Øyvind Oppgård prøver å plante en sak hos journalisten, mens Per Rosenblad Brun (Frp) heiser på seg jakka. BÅDE JOURNALISTER OG POLITIKERE er klar over avisas motsetningsfylte roller som den byggende patrioten og den kritiske vaktbikkja. Lokalavisa er viktig for stedets identitet og kultur, og derfor kjempes det om å sette dagsordenen for avisa. Dette viser masteroppgaven «Lim og lupe i lokalsamfunnet» av Birgit Røe Mathisen, som blant annet har studert fire utvalgte lokalaviser. Elitekildene i politikk og næringsliv mener alle at lokalavisa har stor betydning for holdningene til samfunnet, og at avisa bør bidra til samfunnsbygging. Journalistene møter store forventninger fra lokalsamfunnet om å være til stede på alt som skjer, fra basarer til skirenn. Politikerne ønsker mer tilstedeværelse på åpne politiske møter. Men de ønsker fokus på saker personfokusering er stort sett et skjellsord blant politikerne. Heller ikke Tønsberg-politikerne liker personfokusering. Varaordfører Petter Berg (H) liker for eksempel ikke et oppslag om at Høyre vil utsette saken om skjenkereglement, med tittelen: «Høyre sjangler i skjenkepolitikken» og ledsaget av bilde av Berg. Vi ansvarliggjør personer, ikke partier. Derfor har vi bilde av varaordføreren, sier redaktør Kydland. Berg synes oppslaget illustrer godt det han mener er den nye, tabloide linjen i Tønsbergs Blad. Jeg ble litt oppgitt da jeg så det. Men det er typisk. Kan man få latterliggjort noen, så gjør man det. Saken er helt grei. Jeg har et godt forhold til journalisten som skrev den. Det er nok desken eller redaktørene som har laget overskriften, tror Berg. Selv synes han at «Høyre tar skjenkedebatten på alvor» hadde vært en bedre overskift. For det handler om at partiet vil utsette saken om skjenkebestemmelsene for å ha en bred gjennomgang. At lokalpolitikere og journalister ser helt forskjellig på hva som er en god sak, viser en undersøkelse laget av forsker Jan Inge Sørbø ved Høgskulen i Volda. Han lot redaktører og ordførere sakse fra avisene det de mente var gode kommunalpolitiske saker. Utvalgene ble helt ulike. Mens redaktørene plukket saker som satte kritisk søkelys på den kommunale virksomheten, hadde ordførerbunken artikler med overskrifter som: «Her er det godt å bo» og «Kommunen rydder opp». Harstad Tidendes redaktør og kursleder Bård Michalsen mener politikere som vil «samarbeide» med avisa, har misforstått. Bilder som vi ror i samme båt og vi må spille på lag, er naive. Noen ganger ror vi samme retning, men lokalpolitikere som ønsker at avisa skal være lokalsamfunnets ensidige, patriotiske talerør, har ikke skjønt pressens rolle. Avisa har også som oppgave å undersøke kritisk hva som skjer i kommunene og skal trekke fram det negative og kontroversielle, påpeker Michalsen. HVIS TØNSBERGS BLAD er mislikt av posisjonen, da bør vel opposisjonen være fornøyd? KrF-politiker Øyvind Oppegård er begeistret. Tønsbergs Blad har i mange år vært en tradisjonell Høyre-avis. De siste to åra A-pressen Lokale Medier (ALM) eier flest lokalmedier, hele 52 heleide og 9 deleide.

8 tema Lokalavisa 9 Ordfører + lokalavis = sant Hele 96 prosent av ordførerne i Kommunal Rapports rundspørring mener de har et godt forhold til lokalavisa. Nesten 80 prosent synes stoffet er balansert eller positivt vinklet. Tabloide vinklinger i et lite lokalmiljø skaper frustrasjoner, og dette stiller større krav til den redaksjonelle etikk Olav Sannes Vika (SV) har det skjedd en endring. De holder bystyret i ørene og tar tak i saker som de går grundig inn i. De avslører ukultur i byen. Det er KrF fornøyd med, sier han. SV-politiker Olav Sannes Vika er enig i at avsløringer er bra, men er likevel ikke fornøyd med avisas tøffere redaksjonelle linje. Tabloide vinklinger i et lite lokalmiljø skaper frustrasjoner, og dette stiller større krav til den redaksjonelle etikk. Der synes jeg ikke de er flinke nok. Vika synes også det er vanskelig å kritisere avisa. Da får man sitt pass påskrevet. Han er spesielt kritisk til avisas nettdebatter, hvor han mener til dels sjikanerende påstander kommer på. Redaktør Kydland og nyhetsredaktør Borud innrømmer at de også refser opposisjonen. Opposisjonen her i byen er kraftløs. De står ikke sammen og trøkker på. De er en del av makta, sier Kydland. Ja, det er kjedelig for byen. Vi hadde trengt en skikkelig opposisjon, sier Borud. Opposisjonen, det er vel oss det da, Håkon, ler Kydland. Tone Holmquist, tone@kommunal-rapport.no Ole Morten Melgård, foto ole.morten@kommunal-rapport.no VI HAR STILT landets 430 ordførere fem spørsmål om deres forhold til lokalavisa, og 193 har svart. Vi mangler en del svar fra de største og mellomstore kommunene, så en representativ undersøkelse er dette ikke. Men den gir en pekepinn om forholdet mellom lokalpolitikerne og lokalavisa. Hele 96 prosent vil altså karakterisere sitt forhold til lokalavisa som «godt» eller «middels godt». Ordfører Rolf Steffensen (Ap) i Hammarøy har denne bemerkningen: «I Hamarøy er både Lokalavisa Nordsalten og regionavisen Avisa Nordland svært viktige. Kontakten mellom ordfører og avisenes redaksjoner er i begge tilfeller svært god, preget av tillit og tilg jengelighet.» Ordfører Hans Seierstad (Sp) på Østre Toten skriver: «Det er viktig å etablere kontakt mot dem som viser tillit og du kan stole på.» På spørsmål om hvordan ordføreren opplever lokalavisas vinkling av politiske saker, svarer 31 prosent «positivt» og 46 prosent «balansert». 23 prosent mener lokalavisa vinkler sakene «litt negativt». «De skal hele tiden ta kommunen», skriver ordfører Thore Vestby (H) i Frogn. Ordføre Tønnes Seland (Bygdeliste) i Audnedal skriver: «Kan ikke alltid skjønne hvor de vil hen, men har slått meg til ro med at det viktigste er å lage stoff som selger aviser.» Ordfører Arne Vinje (SV) i Vinje liker kritikk: «Lokalavisa vår er i høg grad kritisk og det er bra! Avisa har teki eit klårt distriktspolitisk standpunkt og støttar godt opp om politiske initiativ i den retningen. Samstundes er avisa kritisk til lokalpolitiske utspel på kostnad av regionale fellesinteresser.» På spørsmål om redaksjonene følger opp tips, svar hele 69 prosent svarer at det skjer «ganske ofte». Ordfører Ole Tom Guse (KrF) i Forsand er veldig fornøyd. «Mitt inntrykk av representanter for lokalavisen er at det er mulig å styre når det går på hva som publiseres eller ikke. Åpen kommunikasjon om hva som bør ut i avisen, har ved flere anledninger g jort av vi har sluppet å lukke møter. Journalisten får dermed førstehåndsinformasjon og kan lage en bedre artikkel når nyheten kan publiseres.» At lokalavisa anses som viktigste kanal ut til innbyggerne, er det liten tvil om. 82 prosent svarer bekreftende på dette. Noen få oppgir egen nettside som viktigste kommunikasjonskanal, mens regionavisene og NRKs distriktskontorer blir sett på som supplementer. Over 60 prosent mener lokalavisa er lokalpatriotisk. Stryn-ordfører Nils Petter Støyva (Ap) skriver for eksempel: «Lokalavisa blir av og til litt for patriotisk i forhold til egen kommune. Av og til kunne avisa brukt litt mer tid på å sette seg inn i lokale saker før det blir gitt kommentarer. Til tross for dette er samarbeidet med lokalavisa svært bra.» Ordfører Jan Harald Jansen (Ap) i Berg mener avisa er mest på innbyggernes side. «Den er i noen tilfeller noe leservennlig når kommunene i regionen må kutte tilbudene grunnet dårlige rammebetingelser», skriver han. SKUP-konferansen (Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse) samler flest journalister årlig med foredrag og priser

9 10 tema Lokalavisa profilen: Pressemann og politiker Journalist Eivind Kvam til har fulgt lokalpolitikken i Namsos i en årrekke. Nå skal kommuneplanens arealdel rulleres, og Stig Fredriksen (Ap), Marit E. Haukø (Ap) og verneforkjemper Stein E. Jørgensen er alle opptatt av å verne bymarka som friluftsområde. Foto: Bjørn Terje Kaspersen, EUB Terje Granerud (56) har vært både stortingspolitiker for Ap, ordfører i Rælingen og redaktør i Romerikes Blad. Nå er han ansvarlig redaktør i Eidsvoll Ullensaker Blad. Hvordan håndterer du vekslingen mellom å være politiker og redaktør? Det har ikke vært noe stort problem. Å ha sittet på begge sider av bordet, er en god erfaring å ha med seg. I årene som ordfører hadde jeg god nytte av å vite hvordan mediene fungerer. Samtidig ga deltakelsen i lokalpolitikken god innsikt i den politiske virksomheten og mye lokalkunnskap. Hvorfor valgte du redaktørjobben framfor å stille til g jenvalg som ordfører i Rælingen? Jeg er pressemann av yrke, og med min alder ville dette være siste sjanse til å kunne velge en slik jobb. Jeg ville ha vært 60 år innen ordførerperioden var omme. Eidsvoll Ullensaker Blad er en avis som kan bli en god bedrift, og den befinner seg i et marked i vekst. Det er et uvanlig spennende område. Er du politisk aktiv i dag? Nei. Jeg har noen små verv, men ikke noe å snakke om. Men jeg har mitt politiske ståsted, som ingen er i tvil om. Eidsvoll Ullensaker Blad er tradisjonelt en borgerlig orientert avis, men styreformannen mente det ikke ville være noe problem at jeg er sosialdemokrat. Det kan heller være en styrke at jeg har et politisk ståsted. Jeg kan nok være vel så kritisk overfor sosialdemokrater som andre. Du vurderte å fungere både som ordfører og redaktør. Hvorfor valgte du å vente? Kommunestyret mente de to jobbene ikke var forenlige, og jeg trakk derfor min permisjonssøknad. Det ville uansett bare vært aktuelt å fungere i den administrative biten, ikke den redaksjonelle. Heldigvis valgte Eidsvoll Ullensaker Blad å vente på meg. Jeg ser at det ville vært feil å kombinere redaksjonell virksomhet med ordførerrollen, fordi ordføreren i enkelte tilfeller håndterer saker utenfor sitt eget distrikt. Hvor viktig er det for lokalavisa å ha et godt forhold til lokalpolitikerne? Det er ikke noe poeng å ha et godt forhold til lokalpolitikerne, men vi må ha et korrekt forhold med gjensidig respekt og en forståelse av hverandres roller. Hva mener du er lokalavisas viktigste funksjon? Lokalavisa skal være limet og en felles arena for hele lokalsamfunnet. Vi skal speile alle sider av det som skjer og stimulere til debatt. Hvordan kan lokalavisene best ta vare på sin dobbeltrolle som både lim og lupe? Det er et interessant spørsmål. I den grad lokalaviser har svakheter, ligger det nok i det at de ikke er kritiske nok. Eli Kristine Korsmo, eli@kommunal-rapport.no Partiavisen lokalp Årets lokalavis 2007 ble Øyene, som kommer ut i Nøtterøy og Tjøme

10 tema Lokalavisa 11 NAMSOS: Journalist Eivind Kvam i Namdalsavisa (NA) dekker alle sider av politikken i Namsos. Båndene til Ap er kuttet. Avisa er blitt en uavhengig lokalpatriot. Men Høyre og Frp mener avisa fortsatt har en klar slagside mot venstre. s død ble atriotens brød JOURNALIST KVAM ankommer samfunnshuset noen minutter før ordfører Morten Stene (Ap) ønsker velkommen til folkemøte. Det er kommuneplanen som skal rulleres. Kvam har fulgt Namsos-politikken siden 1989 lenger enn de fleste politikerne. Han begynte da avisa het Namdal Arbeiderblad og hadde klare bindinger til Ap. I 1995 klippet den navlestrengen til partiet og skiftet navn til Namdalsavisa. Arbeiderbevegelsens grunnsyn preger fortsatt avisa, ifølge redaktør Svein Karlsen. I 2006 var det 229 aviser i Norge. Av disse var 58 lokale dagsaviser

11 12 tema Lokalavisa Vi vil verne om demokrati, likeverd og frihet. Men vi svinger like mye pisk og sabel på de sosialdemokratiske som de borgerlige partiene, og alle partiene slipper til, hevder han. Han tror likevel noen namdalinger ser for seg at røde faner fortsatt henger i avisens lokaler. FØR MØTET BEGYNNER, tar journalist Kvam en sonderingsrunde i lokalet, sier et hei her og et morn der. Det blir tid til en rask prat med ordføreren. Jaså, du er her du, og, sier Stene. Stemningen er litt anspent. Noen dager tidligere kritiserte Kvam flertallskonstellasjonen Ap, Høyre, Venstre og KrF for ikke å samarbeide godt nok. Han spekulerer i om samarbeidet er i ferd med å slå sprekker. Dette har ikke falt i god jord hos noen av samarbeidspartiene. NA mener det mest naturlige ville vært om Ap og SV samarbeidet, men den konstellasjonen har vist seg umulig, etter en bitter strid om bompenger for noen år siden. Kommunen, som ligger ved elva Namsens utløp, har tradisjonelt vært Apstyrt. Etter valget i 2003 overtok SV roret. Aps støtte til Namdalsprosjektet, et Namdalsavisa og Namsos Namsos kommune i Nord- Trøndelag har innbyggere. Namdalsavisa dekker 15 kommuner på om lag innbyggere. Den har hovedkontor i Namsos og lokalkontorer i Grong, Nærøy og Vikna. Avisa har om lag abonnenter og lesere. Avisa er eid av A-pressen. Hver morgen samler journalistene seg til møte. Redaktør Svein Karlsen vil at NA skal være en venn som dukker opp i postkassa hver dag. veiprosjekt delvis finansiert med bompenger, gjorde at de måtte kaste inn håndkleet i kampen om makten. Etter valget i fjor høst er Ap tilbake ved roret. Dette har skapt splid mellom de borgerlige partiene, siden Fremskrittspartiet hadde en forståelse av at de borgerlige skulle stå samlet både før og etter valget. PÅ SAMFUNNSHUSET NOTERER KVAM FLITTIG. Han forteller at han forsøker å gi en nyansert dekning av det politiske livet i kommunen. Alle slipper til, og ingen er blitt avvist. Namdalsavisa skal være en avis for alle som bor i Namdalen. Dette er blitt tydeligere etter hvert som vi så å si er det eneste mediet som dekker lokalpolitikken i kommunen, sier han. Den nærmeste konkurrenten er Trønder-Avisa, som har lokalkontor i Namsos og hovedkontor på Steinkjer. Som regel sitter jeg alene ved pressebordet under kommunestyremøtene. Trønder-Avisa stiller bare hvis det er noe spesielt som skjer. Det er synd, for en del av drivkraften min var konkurransen med dem. OGSÅ HØYRE-POLITIKER TOM PRYTZ synes mangelen på konkurranse er trist, fordi han mener NA har en klar sosialistisk slagside. Jeg kan ikke trekke fram enkeltsaker, men dette er et helhetsinntrykk jeg har. Derfor er det sørgelig at avisa har så godt som monopol her i byen. Samtidig skal det sies at til å være monopolavis, er de faktisk flinke til å dekke alle partiene. Det positive med NA er at dersom vi har en god sak, får vi et oppslag. Jeg synes likevel avisa har vært veldig på hogget med å lage negative vinklinger om samarbeidet mellom oss, Ap, Venstre og KrF. Samarbeidskollega i kommunestyret, varaordfører Nils J. Jørgensen (V), er ikke enig med Prytz. Både Trønder-Avisa og NRK har kontor her i byen, og i dag er det i tillegg lett å komme til både gjennom blogger og websider. Jeg vet at NA er erklært upolitisk, og jeg har ikke følelsen av at den har en politisk slagside. Journalist Håkon Arntsen i Trønder- Avisa bekrefter at de ikke prioriterer å dekke Namsos-politikken, bortsett fra under valg og i større saker. NA er lokalavis og vil være best der uansett. Men flere fra de borgerlige partiene har tatt kontakt med meg og uttrykt ønske om at jeg skal være mer til stede i Namsos-politikken fordi de føler seg oversett av NA. Én ting er imidlertid Prytz og Jørgensen enig om: Begge har et godt forhold til lokalavisjournalistene. Journalistene respekterer oss. Det beste er at de skriver det jeg mener og ikke alltid det jeg sier. For det er ikke alltid ordene kommer ut slik jeg hadde tenkt, sier Jørgensen. Han forteller at han flere ganger har ringt Kvam for å få informasjon om hva som tidligere er blitt gjort i ulike politiske saker. Jeg synes avisa har vært veldig på hogget med å lage negative vinklinger om samarbeidet mellom oss, Ap, Venstre og KrF Tom Prytz (H) På en g jennomsnittsdag leser tre av fire nordmenn trykte aviser

12 tema Lokalavisa 13 Varaordfører Nils J. Jørgensen (V) mener lokalpolitikken dekkes bredt nok i Namsos, men Tom Prytz (H) mener det ville vært berikende om flere medier enn NA kikket dem i kortene. Han sitter på mye kunnskap og har fulgt utviklingen over tid på en annen måte enn vi har. FRP ER PÅ FRAMMARSJ i Namsos, som i mange andre kommuner. På tre perioder har de økt fra to til seks representanter. Nyvalgt formann og kommunestyremedlem Gunnar Modell er enig med Høyre i at NA har en politisk slagside mot venstre. I forrige kommunestyremøte ble det politisk flertall for å øke eiendomsskatten. Frp hadde utarbeidet et eget budsjettforslag som ville gitt overskudd selv uten en slik økning. Dette forslaget fikk lite oppmerksomhet i avisa. At kommunen har 700 millioner kroner i gjeld og Det stemmer at avisa er kritisk til Frps politikk Svein Karlsen, redaktør i Namdalsavisa 100 millioner i etterslep på vedlikehold, skrives det også lite om, sier Modell. Frps gruppeleder Ståle Busch, som nå er inne i sin tredje periode i kommunestyret, har tatt opp dette problemet med avisa flere ganger. Hvis vi ønsker å få inn saker, gjør vi som regel det. Men når avisa på eget grunnlag skal vurdere og analysere, ser vi at de heller mot de rød-grønnes politikk. Frps politikk blir ikke bifalt. Det ser vi også på dekningen av politiske møter og lignende. Vi får lite gjennomslag for våre synspunkt og argumenter. Redaktør Karlsen mener NA har gitt Frp nok plass i avisen. Frp har både sentralt og lokalt hatt synlige politikere som har fått mye spalteplass. Men det stemmer at avisa er kritisk til Frps politikk. De velger enkle og populistiske løsninger. Vi mener partiets politikk lokalt ville ha revet vekk driftsgrunnlaget for alle dem som driver med primærnæring her i distriktet. For det er det som er best for Namdalen avisa er aller mest opptatt av, ikke politisk ideologi, hevder Karlsen. Vårt mål er å være fullt og helt namdaling. Vi skal være på innbyggernes side når noe truer Namdalen. Avisa skal være en venn folk møter i postkassa hver dag. AT LOKALAVISA vil være lokalbefolkningens venn, er også et av Birgit Røe Mathisens viktigste funn i hennes masteroppgave fra Universitetet i Oslo. Hun Vi bruker i snitt 29 minutter daglig på å lese papiraviser (2006)

13 14 tema Lokalavisa Ordfører Morten Stene (Ap) og Jannicke Neteland Olsen forbereder seg til møte om kommuneplanens arealdel, og journalist Eivind Kvam får en oppdatering. gjorde en studie av artikler i NA, Saltenposten, Fremover og Helgelands Blad og fant at lokalpatriotismen var sterkere enn kritikken. Det behøver ikke være feil i seg selv å være patriotisk, faren er om patriotismen tar overhånd. Journalistene jeg snakket med, var veldig bevisste sitt samfunnsoppdrag, men følte at de hadde lite tid til selv å sette dagsordenen. Det er god patriotisme i å være kritisk, mener Mathisen. På folkemøtet i Namsos har stemningen løsnet litt i pausen. Journalist Kvam og ordfører Stene blir enige om at de har et godt forhold til hverandre, når alt kommer til alt. Det er veldig viktig for oss å ha et godt forhold til lokalpressen for å få informert befolkningen om hva vi holder på med, slik som i kveld. Jeg føler jeg har god tilgang i avisa, selv om de noen ganger skriver på en måte som gjør at vi føler oss urettferdig behandlet. Men det tror jeg alle føler innimellom. Vi må akseptere at avisa er interessert når noe er galt, mener Stene. Eli Kristine Korsmo, eli@kommunal-rapport.no Ole Morten Melgård, foto ole.morten@kommunal-rapport.no Fra pressehistorien I 1990 var 33 av de g jenværende 61 partiavisene Apaviser. 15 aviser erklærte seg som Høyre-aviser. Nedgangen i antall partiaviser kom både fordi mange aviser måtte innstille driften og fordi mange erklærte seg som uavhengige i forhold til partiene. I dag er avisene ikke lenger knyttet til de politiske partiene, men vi har fortsatt en politisk differensiert presse. De er knyttet til de politiske hovedretningene som kan sies å være arbeiderbevegelsens grunnsyn, det konservative og det liberale. Leserne forventer kontinuitet Avisene er g jennom sitt grunnsyn forpliktet til å følge visse politiske føringer, mener professor Sigurd Allern. Det er vanskelig å tenke seg at gamle spor forsvinner, selv om avisene ikke lenger er knyttet til partiene. Leserne forventer dessuten en viss profil og kontinuitet, sier Allern, som er professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo. Avisenes profil forsterkes gjennom eierskap og at eierne velger redaktører med samme grunnsyn som dem selv, påpeker han. Redaktører i Orklaaviser har som regel hatt redaktører med tilhørighet på den borgerlige siden, mens A-pressens redaktører har vært sosialdemokrater. Sigurd Allern. Redaktørplakaten forutsetter at avisene har et grunnsyn, og dette legger selvsagt visse føringer. Allern mener politisk ideologi er mer i bakgrunnen i dag, og at andre faktorer preger lokalavisene mer. Lokalavisa ser seg selv som et felles talerør for næringslivet i distriktet og er en forkjemper for det. Den lokalpatriotiske stemmen er en tydeligere profil enn den partiorienterte. Nåde den statsråden fra Nord- Trøndelag som går imot lokale interesser! Professoren mener avisene på denne måten kan spille en positiv rolle, i den grad man lokalt føler seg oversett av sentrale makthavere. Samtidig kan det være kritikkverdig dersom avisene i for stor grad konsentrerer seg om saker hvor partiene stort sett er enige og blir et heiakor for disse. I så måte var Terrasaken, hvor lokalavisa ikke fikk med seg at politikere og byråkrater hadde sovet i timen, en vekker. Det er også nødvendig med kritisk overvåking lokalt. Det krever at lokalavisa både har ressurser og kompetanse til å drive slik overvåking, og det er det nok ikke alle som har i dag. Lokalavisene har like mange lesere nå som for 15 år siden

14 tema Lokalavisa 15 Lokalavisa økte deltakelsen i kommunevalget Valgdeltakelsen økte med 3,8 prosent i kommuner som hadde en lokalavis. Bevisst satsing på valgdekning ga resultater. «Vi har noko med det», var slagordet til Landslaget for Lokalaviser (LLA) for valgkampanjen i små lokalaviser var med på opplæring av journalister med diverse inspirasjonskurs. De 102 avisene dekker til sammen 160 kommuner. Kurs i kommuneøkonomi og valgopplæring ved valgforsker Frank Aarebrot var ett av tiltakene. Målet var at god og fyldig dekning av valgkampen skulle lede til høyere valgdeltakelse. Valgdeltakelsen økte over hele landet ved dette valget. Snittøkningen var på 2,2 prosent, men i kommunene som hadde en avis tilknyttet LLA, økte deltakelsen med 3,8 prosent. I Tysnes kommune satset Bladet Tysnes meget bredt på valgdekning, og der steg deltakelsen med 7,5 prosent. Dette viser at det nytter å satse, og at lokalavisene ivaretar sitt samfunnsansvar på en god måte, mener generalsekretær Rune Hetland i LLA. Ny samisk dagsavis Den nye samiske dagsavisen Àvvir, som startet 6. februar, er et resultat av en sammenslåing av Kautokeino-avisa Assu og Karasjok-avisa Min Aigi. I startfasen har papirutgaven om lag abonnenter og ti journalister, skriver Journalisten. Flere abonnenter enn husstander Drangedalsposten er i vekst og har nå flere abonnenter enn det er husstander i kommunen. Avisa, som ble startet som en protest mot at Orkla la ned Drangedal Blad, går nå inn i sin tiende årgang. Staben er utvidet, og avisa er i full gang med omlegging til 24-siders avis. Nå håper Drangedalsposten at Posten også vil gjøre jobben sin, slik at abonnentene får avisa i postkassa når de skal, etter distribusjonsproblemer i Adressa får konkurranse 10. januar i år kom for første gang ukeavisa Arbeideravisa ut i Trondheim. Bare en bindestrek skiller Arbeideravisa fra Arbeider-Avisa, som startet som et organ for Arbeiderpartiet i Arbeider-Avisa gikk inn i Den nye Arbeideravisa skal ifølge formålsparagrafen «drive en kritisk journalistikk med avsløringer av alle former for utbytting, undertrykking og miljøødeleggelser». Fagforeninger står for om lag 1 million av aksjekapitalen, som er på totalt 1,3 millioner. Redaktør Inger Stavelin og markedssjef Olav Homdal med logoen til landets ferskeste lokalavis. Skogbruk, friluftsliv og hyttebygging blir noen av temaene i avisa. Foto: Jon Mjåvatn De minste vokser stadig ÅmliAvisa kommer ut med sin første utgave 6. mars. Den er en del av en boom for superlokale aviser. Første utgave er imøtesett med velvilje og enorm forventning, sier daglig leder og redaktør Inger Stavelin i den nystartede ÅmliAvisa. Avisa skal være en ukeavis for Åmli kommune i Aust-Agder hvor det bor rundt innbyggere. Mange utflyttere og hyttefolk blir trolig også abonnenter, håper redaktøren. ÅmliAvisa er en del av bygdas SNUprosjekt som har som mål å stoppe fraflyttingen. Et av tiltakene er altså en egen avis, som etter vedtektene skal være et frittstående og partipolitisk nøytralt organ. Den skal ha et positivt fokus, men også ta opp kontroversielle saker. Politikerne har vært blant de viktigste pådriverne for avisa, men de har sagt at de ønsker en kritisk avis. Vi skal ikke jatte med og tilsløre, sier redaktøren. Det er bare Agderposten som dekker Åmli nå, men deres dekning har altså vært litt for tilfeldig for lokalbefolkningen i Åmli. Agderposten vil nok slå oss på større nyheter, men vi kan gå dypere inn i sakene. Samtidig er det jo mange smånyheter de ikke bryr seg om, men som er viktige for folk i Åmli, sier hun. Stavelin tror boomen av superlokale aviser har bakgrunn i behovet for identitet og samhold. Folk vil kommunisere med hverandre og få informasjon om hva som skjer i lokalsamfunnet. Siden 1995 har over 70 nye aviser startet, hvorav 63 er lokalaviser. Men 23 av dem har gått inn eller blitt gratisaviser, melder fagbladet Journalisten. Så langt i år er det startet tre nye aviser: Arbeideravisa i Trondheim, Gauldalsposten på Støren og Framtia i Meløy. Landslaget for lokalaviser organiserer uke- og fådagersavisene. Deres aviser har økt opplagene de siste 15 åra, mens tallene for de store avisene går den andre veien. Mange små lokalaviser har stor dekningsgrad i sitt nedslagsfelt. Drangedalsposten og Bladet Tysnes har begge større opplag enn antall husstander, melder Journalisten. Tone Holmquist, tone@holmquist.no Dette temabilaget er utgitt av Kommunal Rapport. Ansvarlig redaktør (konst.): Ole P. Pedersen, tlf , olep@kommunal-rapport.no Trykk: Nr1 Trykk AS Kommunal Rapport Postboks 1940 Vika 0125 Oslo