Løsningsdesign. Kreftregisteret mot ny nasjonal teknisk løsning del II - Løsning for kvalitetsregistre i HSØ

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Løsningsdesign. Kreftregisteret mot ny nasjonal teknisk løsning del II - Løsning for kvalitetsregistre i HSØ"

Transkript

1 Løsningsdesign Kreftregisteret mot ny nasjonal teknisk løsning del II - Løsning for kvalitetsregistre i HSØ Versjon: 1.1 Sist endret: :23 Skrevet av: Ernst & Young Filnavn: Løsningsdesign Sider: 80

2 Dokumentinformasjon Dato Versjon Beskrivelse Forfatter Endelig versjon Ernst & Young 2

3 Innhold INNHOLD... 3 ORDLISTE... 5 OPPSUMMERING INNLEDNING BAKGRUNN PROSJEKTETS MÅL OG OMFANG MÅL INTERESSENTER METODE OVERSIKT OVER INTERVJUER FORUTSETNINGER OG BEGRENSNINGER AVHENGIGHETER NØKKELKRAV OG SUKSESSFAKTORER REFERANSEDOKUMENTASJON LØSNINGSOVERSIKT LOGISK MODELL OG TEKNISK OVERSIKT FUNKSJONELL OVERSIKT PROSESSOVERSIKT ARBEIDSPROSESSER PROSESSGRUPPER PRE-PROSESSERING MELDINGSPROSESSERING INTERNE PROSESSER FUNKSJONELLE KRAV ADMINISTRASJONS- OG BRUKERROLLER OVERSIKT OVER HOVEDFUNKSJONENE ADMINISTRATIVE FUNKSJONER KVALITETSREGISTER FUNKSJONER FELLESREGISTER FUNKSJONER KRG-SPESIFIKKE FUNKSJONER TEKNISKE KRAV LØSNINGSKOMPONENTER OG MOTORER TJENESTEORIENTERT ARKITEKTUR DATAMODELL STØTTE FOR EKSTERNE RAPPORTERINGSLØSNINGER FLEKSIBILITET OG SKREDDERSØM

4 6.6 SIKKERHETSKRAV TEKNISK DRIFT HARDWARE AND SOFTWARE KRAV FREMTIDIG FUNKSJONALITET PASIENTINTERAKSJON SAMHANDLING MED DATAKILDENE PROSJEKTPLAN FOR GJENNOMFØRING ROADMAP FOR UTRULLING AV LØSNING FOR NASJONALE KVALITETSREGISTRE ANDRE OBSERVASJONER ARKITEKTUR STANDARDISERING PERSONVERN SAMHANDLINGSTEKNOLOGI KILDELISTE

5 Ordliste Basisregister En del av et fellesregister, som har helseovervåking og forskning som sitt primære formål. Dette registeret inneholder ett felles sett med parametre fra de underliggende kvalitetsregistrene, og eventuelt informasjon fra andre registre som NPR, DÅR, og lignende. DÅR Dødsårsaksregisteret Fellesregister Fellesregister og fellesregistermodellen er begreper som er utviklet i forprosjektet for Nasjonalt helseregisterprosjekt. Et fellesregister defineres som et landsdekkende helseregister som inneholder et basisregister og et sett med kvalitetsregistre på et utvalgt fagområde. FEST (Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte) Tjenesten gir informasjon om alt du kan få på resept i Norge, til lege, apotek og bandasjist. Dermed får alle oppdatert informasjon fra én kilde. FHI Folkehelseinstituttet Funksjonell registerdrift Arbeid som utføres av medarbeiderne ved de ulike kvalitetsregistrene. Arbeidet omfatter blant annet registrering, koding, kvalitetssikring og tilordning av meldinger til sykdomstilfeller. KITH - Kompetansesenter for IT i helse og sosialsektoren AS Koding Koding av en melding går hovedsakelig ut på å legge til interne medisinske koder til en melding basert på ustrukturert informasjon, eller en melding som ikke er spesifikt laget for dette kvalitetsregisteret, og eventuelt rette opp i eksisterende koder. Koding kan delvis gjøres automatisk, men vil typisk være en manuell aktivitet gjennomført av registermedarbeiderne. Dette fordi det normalt vil kreve faglig tolkning for å gjøre dette arbeidet. KRG Kreftregisteret Kryptering I denne rapporten betraktes kryptering i tre dimensjoner. Kryptering av melding under transport (overføringskryptering ende-til-ende), kryptering av selve databasen og kryptering av melding i databasen (kryptering av identitet). I hovedsak er målet med kryptering å gjøre informasjon uleselig for andre enn de som har rett til tilgang på informasjonen, dette gjøres ved bruk av en matematisk algoritme. Kvalitetsregister her brukt for medisinske kvalitetsregistre. Med medisinsk kvalitetsregister forstås strukturert samling av medisinske opplysninger om utredning og behandling av pasienter, som gir en indikasjon på hvordan bestemte prosesser fungerer og om bestemte resultater er oppnådd ved å vise til kvalitetsegenskaper. (Statens helsetilsyn, 2001) MRS Medisinsk registreringssystem, fagapplikasjon utviklet av Helse Midt-Norge IT (HEMIT). Besluttet som nasjonal løsning for manuell innrapportering. NHN Norsk Helsenett NPR Norsk Pasientregister Pseudonymisering I likhet med Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Helsedirektoratet, 2010) menes det her prosessen der identiteten til helse- og personopplysninger skjules, men likevel slik at helseopplysningene er individualisert og det lar seg gjøre å følge hver person gjennom behandling av helse- og personopplysninger uten at identiteten røpes (jf. helseregisterloven 2 nr. 4). QA Quality Assurance; Kvalitetssikring 5

6 Oppsummering Kreftregisteret trenger en ny løsning for funksjonell kvalitetsregisterdrift, da dagens løsning er preget av mange manuelle prosesser som er utfordrende i forhold til kvalitet, effektivitet og informasjonssikkerhet. Det er etablert en nasjonal strategi for kvalitetsregistre med målsetning om nasjonale løsninger for innregistrering, funksjonell registerdrift, rapportering og teknisk drift. Helse Sør-Øst skal etablere en løsning som kan benyttes av samtlige nasjonale kvalitetsregistre i HSØ, og som etterlever Nasjonal strategi for kvalitetsregistre. Det er allerede etablert en rekke føringer og gjort flere beslutninger som legger rammer for etablering av denne løsningen. Noen av de mest sentrale er Gode helseregistre bedre helse : strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre , med en rekke foreslåtte tiltak Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten, med tilhørende WiKi for samhandling rundt og retningslinjer for bruk av virksomhetsarkitektur Helseregisterloven, Personopplysningsloven og personopplysningsforskriften Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren (Normen) Nasjonal IKT s strategi med definerte satsningsområder og tiltak For arbeidet med løsning for kvalitetsregistrene i Helse Sør-Øst er det sentrale interessenter, både internt i Helse Sør-Øst på kvalitetsområdet og på IKT. Eksternt er det flere nasjonale enheter som FHI, Helsedirektoratet, KITH, NHN og Nasjonal IKT. Arbeidet med å avdekke behov for løsningen har omfattet et bredt utvalg av interessentene, og det har vært jobbet aktivt for å sikre forståelse på tvers mellom de ulike miljøene. Prosjektet har laget en løsningsbeskrivelse, her kalt Løsningen, som underlag for en prosess for å anskaffe ny løsning for Kreftregisteret med underliggende kvalitetsregistre innenfor kreftområdet, som også kan benyttes av de resterende nasjonale kvalitetsregistrene Helse Sør-Øst forvalter. Gevinstene med en bedre løsning for Kreftregisteret med underliggende kvalitetsregistre kommer klart frem i tidligere analyse som ligger som grunnlag for dette arbeidet. I tillegg til å ta frem løsningsforslaget med skisse til videre prosess, har prosjektet gjort flere observasjoner som sammen gir grunnlag for følgende anbefalinger: 1. Prosjektet erkjenner at det er besluttet at MRS er foretrukket teknisk plattform for manuell registrering av elektroniske skjema. Manuell innregistrering vil imidlertid kun være en av flere innrapporteringsmuligheter, og de fleste kvalitetsregistre vil også ha behov for meldinger fra diverse fagsystemer og andre registre. MRS mangler funksjonalitet som for eksempel koding av meldinger, status på meldinger og tilordning av meldinger til et sykdomstilfelle. I kapittel 3 gis en overordnet beskrivelse av samhandlingen mellom MRS og den foreslåtte løsningen. 2. Løsningen vil basere seg på eksisterende løsninger for innregistrering, deriblant MRS som foretrukket plattform for manuell registrering av elektroniske skjema. Løsningen bør videre baseres på behov som er kartlagt og beskrevet i denne rapporten. Eierskapet for denne prosessen bør ligge hos oppdragsgiver for rapporten, med en god forankring i kvalitetsfunksjonen i HSØ, i IKT på RHF nivå og i de operasjonelle registermiljøene. Løsningen vil også omfatte funksjonalitet for funksjonell fellesregisterdrift for å underbygge behovene for fellesregisterdrift ved Kreftregisteret. Etableringen foreslås gjennomført med en innledende markedsundersøkelse i 1. kvartal 2011, med påfølgende anskaffelsesprosess i 2. kvartal og 3. kvartal Prosjektet bør være klar med implementering i 4. kvartal 2011, med en ferdig løsning i første versjon i løpet av våren Omfanget av løsningen vil være drevet av hvilke behov som skal prioriteres og hvilke kvalitetsregistre den i første omgangs skal implementeres for. 6

7 3. Prosjektet anbefaler at det etableres en arkitektur for kvalitetsregistre basert på denne rapporten og de overordnede retningslinjene for tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten. Dette arbeidet bør koordineres av Nasjonal IKT, som en del av satsningsområdet Arkitektur og det nylig igangsatte tiltaket Videreutvikling av arkitektur. Aktiviteten bør kjøres i parallell med markedsundersøkelse og anskaffelsesprosess for å sikre at den nye løsningen i størst mulig grad kan baseres på en etablert arkitektur. Se kapittel 9 for bakgrunn. 4. Prosjektet anbefaler at Helse Sør-Øst deltar aktivt i det nylig igangsatte tiltaket fra Nasjonal IKT: "Arketyper/ terminologibinding/ SNOMED CT". Tiltaket har som et av hovedmålene å utvikle en definisjonskatalog av datastrukturer til bruk i kvalitetsregistre. Dette er et langsiktig og omfattende arbeid. Løsningen bør etableres slik at det er mulig å ta i bruk nye definisjonskataloger / kodeverk etter hvert som de blir ferdigstilt. Se kapittel 9 for bakgrunn. 5. Prosjektet anbefaler at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) av den foreslåtte løsningen, der det tas hensyn tas høyde for personvern spesielt knyttet til tre prinsipper o Sentral løsning med felles løsning for flere kvalitetsregistre i samme system. o Løsning for basisregister med en samling av felles data på tvers av flere kvalitetsregistre innen et sykdomsområde. o Løsning for lokalt kvalitetsregister basert på data fra lokal manuell innregistrering. Aktiviteten bør gjennomføres i parallell med markedsundersøkelse og anskaffelse for å sikre at ny løsning er basert på gode prinsipper for personvern og informasjonssikkerhet. Se kapittel 9 for bakgrunn. 6. Gjennom prosjektet har det kommet opp flere generelle tjenester som understøtter en effektiv og sikker samhandling mellom ulike aktører i helsesektoren. Etablering av nasjonal teknisk løsning for kvalitetsregistre burde i størst mulig grad basere seg på bruk av etablerte tjenester for samhandling. I dag er det flere tjenester som ikke er like utviklet som man ideelt kunne tenkt seg. Se kapittel 9 for bakgrunn. 7

8 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Betydningen av gode helseregistre har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Det er ventet en betydelig vekst i antall helse- og kvalitetsregistre de nærmeste årene. Dagens nasjonale registre forvaltes regionalt, hvor de ulike regionene forvalter ulike registre. Det er i HSØ gjennomført to forprosjekter som har vurdert status og videre utvikling av løsning for hhv Kreftregisteret (IBM) og de fire ytterligere kvalitetsregistrene (Acando). Hvert av disse prosjektene strekker seg mot like målsetninger om felles løsninger som skal gi mer optimale prosesser, bedre kvalitet og tilgjengelighet. I løpet av høsten 2009 ble det utarbeidet en nasjonal strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. Denne strategien tegner et omforent målbilde med felles løsninger for disse. I regi av Nasjonal IKT er det i 2009 gjennomført en mulighetsstudie for å vurdere i hvilken grad eksisterende løsninger (MRS og OpenQReg) kan danne grunnlaget for en felles teknisk løsning for regionalt eide nasjonale kvalitetsregistre. Alle disse initiativene bygger på et ønske om å etablere enda bedre helseregistre som skal bidra til bedre helse. Initiativene har ulike utgangspunkt og har vurdert en rekke ulike utfordringer, samtidig som de er delvis overlappende og tydelig understreker synergien i en tett koordinering av aktivitetene. 8

9 2. Prosjektets mål og omfang 2.1 Mål Organisatoriske mål Helse Sør-Øst RHF har mottatt følgende oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Helse Sør-Øst RHF skal sikre at Kreftregisteret med underliggende kvalitetsregistre innenfor kreftområdet samordnes med øvrige nasjonale medisinske kvalitetsregistre, herunder felles tekniske løsninger. Videre har Helse Sør-Øst RHF et særskilt ansvar for ytterligere fire nasjonale medisinske kvalitetsregistre, utover de to under Kreftregisteret. Dette antallet er forventet å vokse raskt. Det er satt ned en arbeidsgruppe som primært skal dekke Kreftregisterets behov, og samtidig må kunne skaleres til å dekke de øvrige nasjonale kvalitetsregistrene som Helse Sør-Øst RHF har ansvar for. Ernst & Young er hentet inn for å bistå med utførelsen av arbeidet, og vil delta som fast medlem i Arbeidsgruppen. Gevinstene med en bedre løsning for Kreftregisteret med underliggende kvalitetsregistre kommer klart frem i tidligere analyse som ligger som grunnlag for dette arbeidet. I utgangspunktet var det uklart hvilke gevinster man kunne forvente fra de andre aktuelle kvalitetsregistrene. Det var en generell oppfatning av at eksisterende og løsning under innføring (MRS) ville gi tilstrekkelig støtte til arbeidet ved kvalitetsregistrene. Basert på diskusjoner og tilbakemeldinger gjennom prosjektet er sterke indikasjoner på at andre kvalitetsregistre vil ha stor nytte av: - Håndtering og sammenstilling av meldinger fra flere ulike kilder. - Støtte for purringer og oppfølgingsaktiviteter (som for eksempel screening) - Støtte for arbeidsflyt knyttet til kvalitetssikring og prosessering av meldinger I videreføringen av prosjektet er det viktig at disse gevinstene tydeliggjøres som en del av målbildet. Prosjektets mål Oppdraget skal legge til rette for etablering av en felles teknisk løsning for de nasjonale kvalitetsregistrene som Helse Sør-Øst forvalter. Denne løsningen skal være samordnet med felles tekniske løsninger for nasjonale kvalitetsregistre. Hensikten med denne rapporten er å beskrive de viktigste funksjonene for et støttesystem for den funksjonelle driften av kvalitetsregistre. Rapporten vil være grunnlag for en detaljert kravspesifikasjon og anskaffelsesprosess. 2.2 Interessenter Interessentene involvert i prosjektet er: Helse Sør-Øst RHF Prosjektet er initiert og eies av Helse Sør-Øst. Mandatet gir en klar beskrivelse av bakgrunn og hensikt med prosjektet sett fra Helse Sør-Øst RHF. Kreftregisteret (KRG) Løsningen vil i første omgang bli tatt i bruk av Kreftregisteret. Kreftregisteret har eksisterende prosesser som skal støttes av den nye løsningen. Representanter fra Kreftregisteret har både vært i prosjektgruppen, arbeidsgruppen og i ulike arbeidsmøter. Norsk Nyfødtmedisinsk register Ett av fire nasjonale kvalitetsregistre i Helse Sør-Øst. Kvalitetsregisteret har en etablert løsning og har bidratt med erfaringer og krav inn i Arbeidsgruppen og i ulike arbeidsmøter. Nasjonalt traumeregister - Ett av fire nasjonale kvalitetsregistre i Helse Sør-Øst. Traumeregisteret er per i dag ikke et operasjonelt register, men har utviklet en egen løsning og har bidratt med erfaringer og krav inn i Arbeidsgruppen og i ulike arbeidsmøter. Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) - Ett av fire nasjonale kvalitetsregistre i Helse Sør-Øst. Kvalitetsregisteret har bidratt med erfaringer og krav inn i Arbeidsgruppen og i ulike arbeidsmøter. 9

10 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes - Ett av fire nasjonale kvalitetsregistre i Helse Sør-Øst. Barnediabetesregisteret er i prosess med å få etablert en løsning basert på MRS fra HEMIT. Kvalitetsregisteret har bidratt med erfaringer og krav inn i Arbeidsgruppen. HEMIT Har mandat for å etablere nasjonal løsning for kvalitetsregistre og er leverandør og utvikler av MRS-løsningen. HEMIT har vært i Arbeidsgruppen og deltatt på ulike arbeidsmøter, spesielt knyttet til diskusjoner rundt systemarkitektur. Informasjonssikkerhet, HSØ RHF Kvalitetsregistrene håndterer sensitive personopplysninger og har flere spesielle problemstillinger knyttet til samling av nasjonale data. Det er avgjørende at løsningen følger gjeldende krav og retningslinjer for informasjonssikkerhet. Disse har vært i informasjonssløyfen, og et arbeidsmøte har blitt avholdt. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) Har mandat for å bistå kvalitetsregistre i etablering av løsning. SKDE har vært representert i Arbeidsgruppen. Helsedirektoratet Helsedirektoratet er sentrale for arbeidet med kvalitetsregistre og løsninger for disse. De har direkte og indirekte eierskap til en rekke av tiltakene som er definert i strategien for sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. Helsedirektoratet har vært representert i Arbeidsgruppen. Folkehelseinstituttet (FHI) FHI er sekretariatet for Nasjonalt helseregisterprosjekt som står bak strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre , inkludert en handlingsplan for Folkehelseinstituttet har databehandlingsansvar for ni sentrale helseregistre, samt ansvar for flere andre registre som HSØ må samhandle med. FHI har vært representert i Arbeidsgruppen. Norsk helsenett (NHN) Norsk Helsenett er en sentral tjenesteleverandør for samhandling i helsesektoren. NHN har blitt holdt informert om innhold og status, og vært med i ulike arbeidsmøter. Kompetansesenter for IT i helse og sosialsektoren AS (KITH) KITH er sentral ifm. etablering av løsninger for samhandling i helsesektoren. KITH har blitt holdt informert om innhold og status, og vært med i ulike arbeidsmøter. HSØ Arkitekturseksjon Helse Sør-Øst har fokus på å følge de etablerte retningslinjene for etablering av tjenesteorienterte løsninger for regionen. Arkitekturseksjonen har vært i informasjonssløyfen, og blitt konsultert angående arkitekturtekniske anliggende. Nasjonalt hjerte- og karregister Nasjonalt basisregister med tilhørende kvalitetsregistre for hjerte-kar området er under etablering. Dette blir et betydelig register og det er forventet at de vil ha en del tilsvarende behov som Kreftregisteret. Representanter fra registeret har blitt informert om prosjektets status og innhold. Sykehuspartner Sykehuspartner er IKT-driftsleverandør i Helse Sør-Øst og bør videre være involvert i avklaringer knyttet til infrastruktur og teknisk IKT-drift. Krav til disse områdene har ikke vært detaljert i denne fasen av prosjektet. Dette blir viktig ifm detaljering av kravspesifikasjon ifm en anskaffelsesprosess. Sykehuspartner er representert i SIKT har fått en overordnet gjennomgang i dette forumet. Ernst & Young Ernst & Young har ledet prosjektet og har skrevet rapporten basert på gjennomførte møter og tilbakemeldinger. 10

11 Nedenfor vises en roller og ansvars matrise, som illustrerer interessentenes deltakelse i de ulike fasene av prosjektet. Henholdsvis hvem som er hovedansvarlig (H), utførende (U), konsultert (K) og informert (I). Etablering og scoping Kartlegging av prosesser Teknisk løsning design Prosjektplan for gjennomføring Helse Sør-Øst RHF H H H H Kreftregisteret K K K K Norsk Nyfødtmedisinsk register K K K I Nasjonalt traumeregister K K K I CPRN K K K I Barnediabetesregisteret K K I I HEMIT K I K I Informasjonssikkerhet, HSØ RHF K I K K SKDE K I I I Helsedirektoratet K I I I FHI K I I I Norsk helsenett I I K I KITH I I K I HSØ Arkitekturseksjon I I K K Nasjonalt hjerte- og karregister I I I I Sykehuspartner I I I I Ernst & Young U U U U 2.3 Metode Innholdet i dette dokumentet er basert på intervjuer og møter med prosjektets interessenter, samt oppgitte referansedokumenter. Arbeidsmøtene har primært vært fokusert mot Kreftregisteret og de fire øvrige registrene som Løsningen skal støtte, samt arkitekturseksjonen i HSØ. 2.4 Oversikt over intervjuer Prosjektteamet har gjennomført følgende intervjuer med interessentene. Interessent Belyste områder Dato Arbeidsgruppen HEMIT, KITH og Norsk Helsenett Informasjonssikkerhet, HSØ RHF Fokuset for møtet var veien videre etter leveransen fra dette prosjektet. En prosjektplan for å gjennomføre etableringen av en felles løsning for de nasjonale kvalitetsregistrene ble presentert. Løsningens arkitektur og samhandling med MRS ble diskutert. Den overordnede løsningsbeskrivelsen ble gjennomgått, og informasjonssikkerhetsaspekter knyttet til løsningen ble

12 Arbeidsgruppen Traumeregisteret CPRN Nyfødtmedisinsk register KITH HSØ Arkitektseksjon Repr. fra Nasjonalt hjerte- og karregister KRG KRG KRG KRG Norsk Helsenett KRG KRG Arbeidsgruppen KRG diskutert. Den overordnede løsningsbeskrivelsen, som er formet på basis av så langt gjennomførte møter og analyser, ble gjennomgått og drøftet. Under møtet ble kravene til den p.t. overordnede løsningen gjennomgått, registerets respektive ønsker og behov utover denne ble identifisert. Under møtet ble kravene til den p.t. overordnede løsningen gjennomgått, registerets respektive ønsker og behov utover denne ble identifisert. Under møtet ble kravene til den p.t. overordnede løsningen gjennomgått, registerets respektive ønsker og behov utover denne ble identifisert. Informerte om prosjektets scope og formål, samt videre fremdriftsplan. Gjennomgang av den overordnede løsningen og prosessdesign. Informerte om prosjektets scope og formål. Avklaring om det kunne være aktuelt med mer detaljert arbeidsmøte, men området har ikke ressurser på plass. Videre gjennomgang av register spesifikk funksjonalitet, og overordnet kartlegging av behovet for rapportering og eksport, søk og purring. Rolleidentifisering og register spesifikk funksjonalitet med fokus på medisinsk koding. Videre identifisering av aktuelle roller og deres funksjoner i forhold til systemet. Fokus på pre-prosessering av meldinger, startet å gå nærmere inn på Kreftregisterets spesifikke funksjoner og hvilke roller som vil bruke systemet. Informerte om prosjektets scope og formål, samt videre fremdriftsplan. Avdekket behov for mer detaljert gjennomgang av løsningsdesign i løpet av november. Prosjektets antakelser hva gjelder inputformat og inputkilder ble diskutert, og kartleggingen av behovet for preprosessering av innkommende meldinger ble startet. Videre adressering av de overordnede arbeidsprosessene i registeret. Foreslått leveranseformat og metode for å beskrive de aktuelle prosessene ble gjennomgått. I tillegg ble dato for kommende arbeidsmøter fastsatt. Avstemming av prosjektets scope; fra meldingene kommer inn i systemet til de er klargjort for uttrekk og eksport i henhold til gitte rapporteringsstandarder. Det ble bestemt å informere representanter fra Norsk Helsenett, Informasjonssikkerhet, Nasjonalt hjerte- og karregister og HSØ Arkitekturseksjon. En overordnet forståelse av registerets arbeidsprosesser ble dannet, og kilder til informasjon og inputformat ble diskutert i noe detalj

13 2.5 Forutsetninger og begrensninger Følgende forutsetninger gjelder: 1. Løsningen skal samsvare med beste praksis og anbefalinger fra HSØ, HSØ Arkitekturforum og andre relevante grupper. Disse gruppene har blitt involvert i arbeidsmøter gjennom prosjektets designfase. 2. Løsningen skal følge gjeldende krav og retningslinjer for informasjonssikkerhet. 3. I dette prosjektet vil løsningsdesign hovedsakelig inkludere prosessene og funksjonene løsningen må støtte (forretnings- og applikasjonsarkitekturnivå). Detaljert design av løsningens datastruktur og tekniske aspekt (data- og teknologiarkitekturnivå) er begrenset til å omfatte hovedpunktene som løsningen må støtte innenfor disse områdene. Det er antatt at dette vil bli brukt som input til et mer detaljert teknisk løsningsdesign, som vil bli utformet på et senere stadium av den valgte leverandøren for implementeringen av løsningen. 4. Teknologien som vil bli brukt til å implementere løsningen er p.t. ikke fastsatt. Dersom noen begrensinger eksisterer vil dette bli oppgitt, og disse vil danne en del av kravspesifikasjonen for løsningen. 5. Løsningen vil være sentralisert, det vil si at det vil være en felles installasjon som vil kunne betjene alle de nasjonale kvalitetsregistrene Helse Sør-Øst har ansvar for. 6. Løsningen vil ikke tilby en egen manuell innregistreringsfunksjonalitet, da dette vil dekkes av MRS (se under). Informasjonen (meldingene) vil bli sendt til Løsningen elektronisk fra flere datakilder, ved bruk av metoder og grensesnitt behandlet i dette dokumentet. Løsningen er med hensikt designet til å være uavhengig av datakildenes valg av metode for innregistrering. 7. MRS (medisinsk registreringssystem) er det foretrukne tekniske rammeverket for manuell innregistreringsløsning til medisinske kvalitetsregistre (jf. kapittel i Hovedrapporten for forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt, Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre ), og vil bli brukt av flere av Løsningens datakilder. 8. Løsningen skal støtte innregistrering fra flere ulike kilder i XML-format, herunder informasjon manuelt lagt inn i MRS, informasjon eksportert fra diverse fagsystemer, og innregistrering fra andre registre. 9. Løsningen skal støtte opp prosessene mottak og pre-prosessering av innregistrerte meldinger, samt funksjonell støtte i forbindelse med kvalitetssikring, koding av meldinger fra fagsystemer og registre, samt tilordning av meldinger til et sykdomstilfelle (i denne rapporten er dette begrepet også brukt for sykdomsforløp). 10. Løsningen vil ikke kunne brukes som et verktøy for å generere eksterne rapporter direkte, men vil klargjøre data for eksport og uttrekk til andre rapporteringssystemer. Løsningen vil imidlertid kunne brukes til å lage interne driftsrapporter, eksempelvis angående status på arbeidsflyt. Følgende begrensninger gjelder: Løsningen vil kunne dra sterk nytte av nasjonale fellestjenester for helsesektoren. Slike tjenester inkluderer o o o o Felles autentiseringsstandarder og plattform for helsepersonell Felles pseudonymiseringstjeneste ved benyttelse av en tiltrodd pseudonymforvalter (TPF) Felles standard for definering av informasjon, eksempelvis valg av kodeverk Datakildene har ansvar for å benytte godkjente løsning(er) for manuell innregistrering 13

14 2.6 Avhengigheter Prosjektet skal samkjøres med aktiviteten: Medisinske kvalitetsregistre (tiltak 28) i Nasjonal IKT (NIKT), ref. Prosjekteierforum/NIKT 27. mai Dette er ivaretatt ved involvering av HEMIT og SKDE i Arbeidsgruppen. Prosjektet skal avstemmes med tiltak definert i Handlingsplan for Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre Nøkkelkrav og suksessfaktorer Følgende er betraktet som nøkkelkrav og suksessfaktorer for løsningen: 1. Løsningen vil inneholde et sett med standard generelle funksjoner, med tilpasningsmuligheter, for å kunne støtte behovene til nåværende og fremtidige nasjonale kvalitetsregistre. Løsningen skal være fleksibel nok til å tillate introduksjon av ny spesifikk kvalitetsregisterfunksjonalitet for registre som har behov for dette. 2.8 Referansedokumentasjon Prosjektmandat National Teknisk Løsning for Kreftregisteret Oppdragsbeskrivelse for Kreftregisteret mot nasjonal teknisk løsning del 2. Vedlegg: o Acando sluttrapport Forprosjekt kvalitetsregistre o IBM rapport Forprosjekt Kreftregisteret mot nasjonal teknisk løsning Hovedrapport fra forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt Gode helseregistre bedre helse : strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre (Sekretariatet for Nasjonalt helseregisterprosjekt Folkehelseinstituttet, 2009) Sluttrapport for gjennomføring av Proof of concept Kvalitetsregistre Nasjonalt helseregister prosjekt - Rapport fra skrivegruppe for tekniske løsningskonsepter (NHRP, 2009) Tjenesteorientert arkitektur i spesialhelsetjenesten, hovedrapport fra oktober 2008 Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Normen, 2010) Notat om samhandlingsarkitektur for helsesektoren, KITH (2006) 14

15 3. Løsningsoversikt Tidligere prosesser har besluttet at MRS fra HEMIT er foretrukket teknisk plattform for kvalitetsregistre (ref. Nasjonal Strategi for kvalitetsregistre). MRS er tatt i bruk for enkelte registre og er i dialog med flere for etablering. I prosjektet for å etablere nasjonal teknisk løsning for kvalitetsregistrene forvaltet av Helse Sør-Øst, har det vært avgjørende å avklare behov ut over det som er dekket av MRS. MRS er først og fremst en plattform for manuell registrering i elektroniske skjema. Det finnes også muligheter for å integrere MRS til en fagapplikasjon. MRS dekker ikke funksjonaliteten som er nødvendig for den funksjonelle registerdriften. For den funksjonelle registerdriften er det behov for å kode meldinger, ha oversikt over arbeidsflyt og ulik status på meldinger som er under behandling i kvalitetsregisteret. I tillegg mangler funksjonalitet knyttet til sammenstilling av meldinger fra ulike kilder og ulike meldinger i en tidslinje. Alt dette er viktig funksjonalitet for medarbeiderne ved et kvalitetsregister. Illustrasjonen under viser en konseptuell modell over de viktigste komponentene i en løsning for kvalitetsregistre. Grå bokser blir ikke diskutert i dokumentet. Blå objekter er knyttet til MRS. Det er en distribuert MRS som er tilgjengelig for klinikerne, samt en lokal MRS som er tilgjengelig for medarbeiderne ved de respektive kvalitetsregistrene. Grønne bokser representerer mulig fremtidige løsninger. Gul boks omfatter omfanget av løsningen som anbefales av dette prosjektet. Innregistrering Fagsystemer ustrukturert Andre registre (NPR, DÅR) Fagsystemer Strukturert MRS Funksjonell kvalitetsregisterdrift Rapportering Utlevering Helsemyndigheter og offentlig statistisk informasjon FORSKER MRS Manuell regist. KLINIKER Lokalt behandlingsregister Lokal kopi av innregistre data MinID Lokalt kvalitetsregister Kjerne- Journal PASIENT FASTLEGE Konseptuel modell over de viktigste komponentene i en løsning for kvalitetsregistre Hoveddelen av prosessen er: Innregistrering, som kan skje på flere ulike måter; o Melding fra ustrukturert fagsystem til kvalitetsregister (fagsystem som inneholder ustrukturert informasjon). Meldingene registreres vha lokal MRS. o Melding fra andre registre (f. eks NPR, DÅR, etc). o Melding fra strukturert fagsystem det er en ambisjon at de fleste meldinger til kvalitetsregister kommer direkte fra fagsystemene. For at dette skal være mulig, er det behov for mer strukturerte fagsystemer. o Manuell registrering i elektronisk skjema vha MRS eller annen manuell registreringsløsning ute hos klinikerne. 15

16 Som en del av manuell innregistrering med MRS, vil lokalt registrerte data gjøres tilgjengelig lokalt for bruk i lokalt behandlingsregister og lokalt kvalitetsregister. Dette er et tydelig kommunisert behov for klinikerne som registrerer meldinger og gir en større kompletthet for registre som ikke har lovpålagt innrapportering. Koding, kvalitetskontroll og tilordning av meldinger til sykdomstilfeller er kjerneprosesser i den funksjonelle registerdriften. Rapportering av kvalitetsindikatorer tilbake til klinikere lokalt. Med en effektiv arbeidsprosess i kvalitetsregisteret og oppdaterte data, vil man kunne erstatte behovet for lokale kvalitetsregistre. Utlevering av datasett til forskning forutsatt hjemmel Utlevering av individdata til fastlege i tilfeller hvor pasient har bedt om utlevering Tilgjengeliggjøring av egne data for pasient via Kjernejournal (dette er et tenkt scenario som ikke er diskutert i detalj i Arbeidsgruppa) Registrering av egenmeldinger fra pasient via Minside (dette er et tenkt scenario som ikke er diskutert i detalj i Arbeidsgruppa) Figuren illustrerer omfanget og fokus for prosjektet. Løsningen som skal etableres skal gi støtte til prosessene for funksjonell kvalitetsregisterdrift. Med kvalitetsregisterdrift har vi flere perspektiver. Først må vi skille mellom den daglige driften og forvaltning, hvor sistnevnte dreier seg om å håndtere endringer og sikre konsistens ved innføring av endringer. For hver av disse kan vi videre se på tre ulike områder: - Funksjonell kvalitetsregisterdrift - Teknisk kvalitetsregisterdrift - Informasjon Tabellen under gir en kortfattet beskrivelse av de ulike perspektivene. I arbeidet videre er det viktig at alle disse perspektivene er med mht planlegging, utvikling og implementering. Funksjonell kvalitetsregisterdrift Teknisk kvalitetsregisterdrift Informasjon Daglig drift Arbeid som utføres av medarbeiderne ved de ulike kvalitetsregistrene. Arbeidet omfatter blant annet registrering, koding, kvalitetssikring og tilordning av meldinger til sykdomstilfeller. Teknisk drift av infrastruktur (som nettverk, sikkerhet etc.) og applikasjon. Nasjonal strategi for kvalitetsregister trekker frem at Norsk Helsenett kan være en aktuell nasjonal leverandør av slike tjenester, men tjenesten er per i dag ikke etablert. For Helse Sør-Øst er Sykehuspartner preferert leverandør av IKT driftstjenester. Lagring og tilgjengeliggjøring av informasjon. Statistikk og rapporter. Forvaltning Kontinuerlig forbedringsarbeid ved kvalitetsregistrene. Etablering og endring av prosesser, rutiner og organisering. Utarbeide og endre meldinger og rapporter. Testing og godkjenning av meldinger. Etablere og forvalte teknisk arkitektur for kvalitetsregistre. Håndtere endringer i infrastruktur (inkludert nettverk, sikkerhet etc.). Standardisering av informasjonsmodeller og definisjonskataloger. Testing av meldinger opp mot eksterne standarder. Rapporten omfatter en beskrivelse av krav til løsningen som skal understøtte funksjonell kvalitetsregisterdrift. Detaljer rundt teknisk kvalitetsregisterdrift og forvaltning av informasjonsmodell er ikke drøftet i dette dokumentet, men er viktige elementer for den fremtidige nasjonale satsningen på modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. 16

17 3.1 Logisk modell og teknisk oversikt Løsningskonsept Målet med Løsningen er å støtte de funksjonelle kravene fellesregistre og enkeltstående kvalitetsregistre stiller til registerdrift. Dette inkluderer: Motta data fra flere datakilder (meldingene vil være i XML-format, men ved transport benyttes ebxml). Lagre meldingene sentralt, og organisere disse logisk til kvalitetsregistre og basisregistre. Funksjoner for både fullautomatisert og manuell prosesseringen av meldingene, avhengig av behovene til de enkelte registrene. Tillate administratorer å oppdatere, aggregere og anvende data assosiert med de individuelle kvalitets- og basisregistrene. Gjøre data tilgjengelig for søk, statistikk, utlevering og rapportering. Løsningen må implementeres slik at den er tilstrekkelig fleksibel til å kunne håndtere ulike kvalitetsregistre, ulike datakilder og ulike meldinger, samt at den er skalerbar i forhold til ytelse ved økt behov. Alle prinsipielle elementer av løsningen er introdusert i de følgende avsnittene, og er videre beskrevet i detalj senere i dokumentet. Datakilder Fagsystemer Automatisk transport av meldinger (ebxml over SMTP, sftp, WebService) Løsning for nasjonale kvalitetsregistre forvaltet av HSØ Mottak og pre-prosessering Fellesregister Fellesregister EPJ systemer MRS eller annen innregistreringsløsning Innregistrering av meldinger, dataadmin og analyse Datakildemedarbeider Fellesregistermedarbeider Løsningsadministrator Kvalitetsregistermedarbeider Fellesregister databehandling Kvalitetsregister databehandling Administrering (web-basert) Eksterne grensesnitt Kvalitetsregister Kvalitetsregister Kvalitetsregister Kvalitetsregister n Kvalitetsregister n Kvalitetsregister Basisregister Eksterne (felles) tjenester Rapporteringssystemer Løsningskonsept Fellesregistermodellen Løsningen vil håndtere medisinske kvalitetsregistre og basisregistre, i overensstemmelse med fellesregistermodellen beskrevet i hovedrapporten for forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt (2009). Kvalitetsregister Med medisinsk kvalitetsregister forstås strukturert samling av medisinske opplysninger om utredning og behandling av pasienter, som gir en indikasjon på hvordan bestemte prosesser fungerer og om bestemte resultater er oppnådd ved å vise til kvalitetsegenskaper (Statens helsetilsyn, 2001). De medisinske kvalitetsregistrene tar som oftest utgangspunkt i én bestemt 17

18 pasient- eller behandlingsgruppe, og en hendelse i registeret oppstår på basis av kontakt med helsevesenet i forbindelse med én spesifikk sykdom eller behandling. I dette dokumentet vil vi bruke begrepet kvalitetsregistre for medisinske kvalitetsregistre. Hvert kvalitetsregister vil motta informasjon fra en eller flere datakilder (se 3.1.6), og vil ha ansatte som er ansvarlige for å vedlikeholde og behandle registerets informasjon. Fellesregister og basisregister Løsningen vil i tillegg til å håndtere enkeltstående kvalitetsregistre også håndtere fellesregistre. Fellesregister og fellesregistermodellen er begreper som er utviklet i forprosjektet for Nasjonalt helseregisterprosjekt (kapittel 9.3 i hovedrapporten fra forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt, 2009). Et fellesregister er en logisk gruppering av medisinske kvalitetsregistre og et basisregister. Denne assosiasjonen gjøres enten på et sykdoms- eller behandlingsområde, og målet med å samle registrene er blant annet å unngå å få mange ulike, og til dels overlappende registre i helsesektoren, samt å øke koordineringen og samhandlingen mellom registrene. Kreftregisteret og de tilknyttede kvalitetsregistrene for ulike kreftsykdommer (som Colorectalcancerregisteret og Prostatacancerregisteret) kan for eksempel beskrives som et fellesregister. Alle meldinger som tilhører kvalitetsregistre innenfor et fellesregister deler et felles sett av informasjon (verdier). Dette settet av informasjon samles i et Basisregister, som illustrert i figuren under. Denne delen av fellesregisteret har helseovervåking og forskning som primærformål, mens kvalitetsregistrene har kvalitetssikring og kvalitetsforbedring som hovedformål. Kreftregisteret kan betraktes som et basisregister og informasjon om diagnose kan definere et kvalitetsregister. Basisregisteret kan dermed brukes til å bygge ut nye kvalitetsregistre, og innen kreftområde er det nå to nasjonalt godkjente kvalitetsregistre. Ytterligere seks kvalitetsregistre oppfyller krav til å være nasjonale kvalitetsregistre, og har søkt om status. Totalt vil det være logisk å opprette rundt 25 kvalitetsregistre med utgangspunkt i Kreftregisteret som basisregister. På tvers av fellesregistre bør det også foreligge et subset av informasjon som er delt, slik at det kan genereres rapporter og statistikk (Kvalitetsindikatorer). Dette vil være et mindre sett av indikatorer som for eksempel er definert av OECD. Kvalitetsregister 2 Kvalitetsregister 1 Basisregister Kvalitetsindikatorer Kvalitetsregister n Fellesregister Et fellesregister er en logisk gruppering av medisinske kvalitetsregistre, et basisregister og kvalitetsindikatorer. Basisregisteret inneholder et delt subset av informasjonen i kvalitetsregistrene. 18

19 Fellesregistre vil ha administratorer, som er ansvarlig for å se informasjon og rapportere på tvers av kvalitetsregistrene, det vil si fra basisregisteret Sentralisert lagring og administrering av register Løsningen er designet som en sentralisert teknisk løsning, som skal kunne tjenestegjøre for flere nasjonale kvalitetsregistre, hvorav noen vil være organisert i fellesregistre. Informasjon og grensesnitt vil være separat for registrene, og hvert register vil kun ha mulighet til å håndtere sin egen informasjon via lokal tilgang. Fordelene med en slik tilnærming er: All registerdata er lagret på en enkelt lokasjon, men logisk separert, noe som forenkler styring og sikkerhetsaspekter Det eksisterer kun en teknisk instans av løsningen som krever vedlikehold og oppgraderinger. Dette minsker faren for redundans og inkonsistente data. Ettersom alle data er lagret på samme sted er det mulig å generere storskalarapporter på tvers av kvalitets- og fellesregistre, hvis det ønskes og det foreligger hjemmel for dette. En ytterligere forutsetning for å kunne gjøre slik sammenstilling på tvers av virksomhetsgrenser er bruk av felles terminologi. Støtter tiltak 51 og 52 i Hovedrapporten for forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt, Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre , som omhandler utvikling av et foretrukket rammeverk for registerdriftløsninger for henholdsvis kvalitetsregistre og basisregister og samlet fellesregister Meldingstyper og format Informasjonen vil bli sendt til Løsningen i form av elektroniske meldinger. Ved mottak av meldinger blir de automatisk assosiert med korrekt kvalitetsregister, hvor de så blir tilgjengelige for håndtering og videre prosessering utført av registermedarbeiderne. Meldingstyper Meldingene representerer informasjon om medisinskfaglige forhold knyttet til pasienter som enten er inkludert eller skal inkluderes i et register. Disse meldingene omhandler for eksempel Utredning/diagnostikk o o Behandling o o o Prøvesvar o o o Hvilke undersøkelser som er utført Sykdomsdiagnoser, og eventuell spesifisering som for eksempel sykdommens grad og nøyaktig lokalisasjon for kreftsykdommer Informasjon om foretatt og/eller planlagt medisinsk behandling Komplikasjoner ved operasjoner, og bivirkning av behandling og medikamentbruk Kontroll/oppfølging av behandling Patologilaboratorier Hematologiske laboratorier Gentesting Samtykke fra pasienter eller foresatte Spørreskjema fra pasienter Dødsattester Økonomiske og administrative data (NPR) Andre forhold, avhengig av hva det enkelte register er opprettet for å dekke Meldingsformat og definisjon 19

20 Ved mottak vil meldingene være i ebxml format (Electronic Business using extensible Markup Language), og vil bli overført til Løsningen ved å bruke en av de støttede transportmetodene beskrevet under. ebxml er en internasjonal standard for å håndtere utveksling av informasjon mellom virksomheter, og beskriver blant annet mekanismer for sikkerhet, samt trygg og pålitelig meldingsutveksling (KITH, 2006). Under videre behandling innenfor Løsningen vil meldingene være i XML-format. Når det gjelder meldinger er det viktig å skille på meldinger som kun benyttes for et spesifikt register, og generelle meldingsdefinisjoner som kan benyttes for å sende informasjon til flere ulike datakilder. Eksempler på sistnevnte kan være patologisvar for registre innen kreftområde, noe som primært er svar til rekvirerende kliniker, og hematologiske prøvesvar innen diabetesområdet. Kvalitetsregistre kan benytte disse meldingene til å ekstrahere informasjon, kode og/eller legge til informasjon på bakgrunn av disse meldingene. Hvert kvalitetsregister vil utvikle (eller har allerede utviklet) sine egne sett av XML definisjoner for alle meldingene registeret trenger å motta. Disse meldingene vil være en blanding av spesifikke meldinger og generelle meldinger nevnt ovenfor. Hvert kvalitetsregister må derfor også definere omkoding og mapping av disse meldingene. Kvalitetsregistrene vil kommunisere disse til KITH for avstemme mot meldingsstandard (tekniske godkjenning av meldingene) og deretter til de aktuelle datakildene. Datakildene må så konfigurere deres rapporteringsløsninger for å støtte og oversende riktige XML definisjoner. Alle meldingsdefinisjoner vil inkludere et sett med verdier som vil være standard og felles for alle meldinger, uavhengig av deres kilde og hvilket kvalitetsregister den skal til. I tillegg vil meldingene til hvert kvalitetsregister, som tilhører samme sykdomsfamilie, inneholde et utvidet sett med felles verdier. Ved gruppering i et fellesregister, kan disse delte feltene inkluderes i et basisregister. Mottak av fysisk splittede filer Løsningen må kunne håndtere mottak av fysisk splittede filer, hvorav filene inneholder respektivt personopplysninger og helseopplysninger knyttet sammen av en felles identifikator. P.t. foreligger det ikke krav om at dette skal støttes, men det kan argumenteres for at Løsningen bør oppfylle dette behovet fra starten av. Dette blant annet da all data fra NPR vil ankomme løsningen i splittede filer. Tiltak 55 (Hovedrapporten for forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt, 2009) har konkludert med at utveksling av opplysninger mellom registre skal følge NPRs krav, for å unngå å vedlikeholde ulike systemer/rutiner for utveksling av info. Detaljer om hvordan Løsningen skal gjøre dette, også i forhold til videre pseudonymisering og/eller kryptering, bør gjøres under planleggingen av implementeringsfasen Datatransportmetoder Meldingene vil bli overført til Løsningen fra datakilden ved bruk av en av de følgende metodene: via et Web service grensesnitt i tråd med nasjonale krav og retningslinjer. Dette vil være den foretrukne metoden ved innsending av meldinger til Løsningen via ebxml over SMTP, over Norsk Helsenett som filer sendt over sftp eller via fysiske medier som da blir manuelt eller automatisk lastet opp til Løsningen. Meldinger med sensitive personopplysninger skal ikke gå i klartekst over Norsk Helsenett eller andre transportkanaler, og det er derfor et krav om at slike meldinger sikres med ende-til-ende kryptering (overføringskryptering) Datakilder og innregistreringsløsninger Datakilder Datakilder er enhetene som avgir informasjon til kvalitetsregistrene. I utgangspunktet vil disse være 20

21 Institusjoner/personer som utreder/behandler/pleier pasienter o Primærhelsetjenesten o Spesialisthelsetjenesten Laboratorier o Patologiske o Hematologiske o Genetiske Andre registre o Norsk Pasientregister (NPR) o Dødsårsaksregister (DÅR) Pasienter Eventuelt andre kilder Hver datakilde kan sende flere ulike meldinger, destinert til ulike kvalitetsregistre. Innregistreringsløsninger Når det gjelder innregistrering av meldinger, tydeliggjøres skillet mellom meldinger som er spesifikke for et kvalitetsregister, og meldinger som er uspesifiserte. Førstnevnte vil oftest kreve manuell registrering fra datakildene. Løsningen inkluderer ikke et eget grensesnitt for manuell innregistrering, men vil benytte MRS som foretrukket system for registrering og koding av ustrukturerte/uspesifikke meldinger. Løsningen er utviklet for å være uavhengig av datakildene og av innregistreringsløsninger. Det er antatt at: Datakildene er ansvarlig for å anskaffe eller utvikle sin egen løsning for manuell innregistrering. Det er med dette antatt at disse prioriterer dette, og tar det i bruk. Utarbeidelse og tilgjengeliggjøring av skjema for manuell registrering gjøres av kvalitetsregistrene. Datakildene vil sende inn meldinger på riktig format ved å bruke en av transportmetodene Løsningen støtter. Datakildene har tilgang til fullstendige meldingsdefinisjoner (variabelnavn, datatyper, formatteringsmasker, valideringsregler, ledetekster, definisjons-/hjelpetekster, osv.). Datakildene kan benytte seg av forskjellige innregistreringsløsninger for å samle og sende meldinger inn til Løsningen. MRS (Medisinsk registreringssystem) vil fortrinnsvis være den prefererte manuelle innregistreringsløsningen. MRS er en webbasert innregistreringsløsning som behandler elektroniske skjema. Det er antatt at MRS vil være det foretrukne manuelle rammeverket for innregistrering på nasjonalt plan, da dette er besluttet for denne typen innregistrering lokalt. MRS bruker de samme meldingsdefinisjonene som eksterne datakilder. Datakildene kan bruke andre innregistreringsløsninger som alternativ til MRS. Dette kan være fagsystemer eller andre systemer de selv har anskaffet som støtter slikt bruk. Meldingene kan ekstraheres direkte fra fagsystemer, eventuelt kan den elektroniske kommunikasjonen initieres i fagsystemet. Et eksempel på et fagsystem er det som benyttes av patologiske laboratorier. EPJ systemer kan også være en datakilde. Dagens generasjon av EPJ systemer er imidlertid ikke tilstrekkelig strukturert til at en slik kobling er hensiktsmessig. Bruk av EPJ for generering av meldinger er dermed et fremtidig funksjonsvalg. Her kan utviklingen av kvalitetsregistre ses i sammenheng med utviklingen av Strukturert Pasientjournal, ved at mange variabeldefinisjoner vil være felles for de to tilfellene. Det er også naturlig at de samme fagmiljøene vil være sentrale innenfor begge områder. Utbyggingen av kvalitetsregistre vil aktualisere debatten om Strukturert Pasientjournal ved at en da får mulighet for automatisert meldingsregistrering. 21

22 Innregistrering av meldinger til Løsningen vil fortrinnsvis foregå automatisk. Det kan bemerkes at det også vil være aktuelt med delvis utfylling fra andre datakilder. Dette kan blant annet være fra EPJ dersom enkelte felt tilfredsstiller strukturkrav, fra pågående kurveprosjekter som på sikt vil kunne avgi strukturert data, eller fra en eventuell felles database på tvers av kvalitetsregistre (eksempelvis Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte; FEST-databasen), som kan inneholde aktuell medisinsk informasjon, med mer. Elektronisk kurveprosjekt er en del av prosjektet Elektroniske pasientjournal, og innebærer å opparbeide et dataprogram som kan brukes til å føre pasientens medisinkurver elektronisk. Dette bidrar til økt pasientsikkerhet ved å gi beslutningsstøtte i flere ledd av bruk av legemidler. (Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 2010) I og med at det ikke er lovpålagt å sende inn data til de fire øvrige kvalitetsregistrene, utover de i Kreftregisteret, må det opprettes insentiv for datakildene til å sende disse inn. Lovpålegg gir heller ingen garanti for innrapportering, noe som kan sees av den store mengde med purringer fra Kreftregisteret. Insentiver kan være Tilgang til egne innsendte data, som blant annet kan brukes til intern kontroll og kvalitetssikring. Dette kan gis enten som en lokal kopi av rådata innsendt til registeret, eller som ferdig bearbeidet statistikk for den enkelte avdelingen utført av kvalitetsregisteret. Betaling for hver melding Andre tiltak For datakildene som benytter MRS vil en slik mulighet tilbys for manuelt registrerte data Administrering og roller Administrering av registerinformasjonen vil gjøres via et sentralisert webbasert grensesnitt. Aksesskontrollen til grensesnittet og til informasjonen vil være rollebasert: hver av rollene har tilgang til et spesifikt sett av funksjoner, grensesnitt og data. Disse vil samles i en rolledatabase. Rollene i Løsningen er organisert i fire hovedgrupper: Rollegruppe - Nivå Løsning Fellesregister Kvalitetsregister Register-spesifikk Rollens omfang Administrasjon og forvaltning av løsningen i sin helhet Administrasjon og forvaltning av fellesregistre Administrasjon og forvaltning av kvalitetsregistre Ekstra roller som kreves av et spesifikt felles- eller kvalitetsregister, for eksempel Colorectalcancerregisteret Tilgangsstyring og ansvarsdeling (Segregation of Duties) må opprettholdes slik at eksempelvis: Løsningsadministratorer kun vil ha mulighet til å behandle Løsningen, men ikke vil ha tilgang til informasjonen i registrene. Fellesregistermedarbeiderne kun vil ha mulighet til å se og behandle data som tilhører deres respektive basisregister Kvalitetsregistermedarbeiderne kun vil ha mulighet til å se og behandle data som tilhører deres respektive kvalitetsregister Eksterne grensesnitt og tjenesteorientert arkitektur Tjenesteorientert arkitektur (Service Oriented Architecture) Løsningen bør implementeres slik at alle kjernefunksjoner vil bli gitt som Web Services, inkludert ekstern datatilgang. Dette må være samsvarende med retningslinjene og anbefalingene gitt i 22

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet

Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet Fagapplikasjon som byggesten for koordinert og kvalitetssikret klinisk virksomhet Kari Kapstad Enhetsleder It-avdelingen, FHI Tekniske koordinatorer i Nasjonalt helseregisterprosjekts forprosjekt Per Olav

Detaljer

Kvalitetsregistre i registeret for hjerte- og karlidelser muligheter og utfordringer

Kvalitetsregistre i registeret for hjerte- og karlidelser muligheter og utfordringer Kvalitetsregistre i registeret for hjerte- og karlidelser muligheter og utfordringer Olav Røise, leder for interregional styringsgruppe for arbeidet med nasjonale kvalitetsregistre Mål med forelesning

Detaljer

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler

Versjon: 1.0. Prosjektoppdrag. Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Versjon: 1.0 Nasjonalt kvalitetsregister for biologiske legemidler Anbefalt: Godkjent: Dato: Dato: Innhold 1. Strategisk forankring 2. Mål 3. Styring og organisering 4. Økonomisk ramme/finansiering 5.

Detaljer

Kvalitetsregistre på kreftområde - Prinsipper, løsninger og utfordringer. Jan F Nygård Kreftregisteret

Kvalitetsregistre på kreftområde - Prinsipper, løsninger og utfordringer. Jan F Nygård Kreftregisteret Kvalitetsregistre på kreftområde - Prinsipper, løsninger og utfordringer Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Finansiert med eget kapittel over statsbudsjettet, og er et underforetak

Detaljer

Kvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til?

Kvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til? Kvalitetsregistre i Norge Hva er et kvalitetsregister og hva kan vi bruke det til? Øyvind Melien, seniorrådgiver Hovedpunkter Innledning Hva er et kvalitetsregister vs andre registre? Nye initiativ: Nasjonalt

Detaljer

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning.

Det må etableres gode og fremtidsrettede helseregistre som gir formålstjenlig dokumentasjon til kvalitetsforbedrende arbeid og forskning. Policydokument nr. 3/2011 Etablering og bruk av helseregistre Legeforeningen arbeider for å bedre kvaliteten i helsetjenesten og for en helsetjeneste som er mest mulig lik for alle. Bruk av valide og kvalitetssikrede

Detaljer

Teknologiske løsninger

Teknologiske løsninger Teknologiske løsninger Vernar Sundvor, FHI John Petter Skjetne, HEMIT HKR nettverksmøte 14.-15.03.2011 1 Rammebetingelser Juridisk forankret i Helseregisterloven med forskrift Strategien lagt i gode helseregistre

Detaljer

Strategi for Nasjonalt servicemiljø 2012-2015. Anne Høye Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre 19.04.2012

Strategi for Nasjonalt servicemiljø 2012-2015. Anne Høye Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre 19.04.2012 Strategi for Nasjonalt servicemiljø 2012-2015 Anne Høye Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre 19.04.2012 Det samlede nasjonale servicemiljøet for medisinske kvalitetsregistre 1. SKDE

Detaljer

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø 22.09.2008 Per Olav Skjesol Avdelingsleder anvendelse og leder NIKT Fagforum for arkitektur Sikkerhet

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift

Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Kvalitetsregistrene i det nasjonale registeret for hjerte- og karlidelser. Lov og forskrift Sverre Engelschiøn Kvalitetsregisterseminar - Et nasjonalt hjerte- og karregister Drøftet i fagmiljøet siden

Detaljer

MRS Medisinsk registreringssystem Drift av kvalitetsregistre.

MRS Medisinsk registreringssystem Drift av kvalitetsregistre. MRS Medisinsk registreringssystem Drift av kvalitetsregistre. HEMIT skal etablere felles tekniske løsninger I Hovedsak innebærer dette: Videreutvikle MRS som en felles nasjonal plattform Etablere registre

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT

REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT REFERAT FRA MØTE I ARBEIDSUTVALG NASJONALT HELSEREGISTERPROSJEKT Møtetidspunkt: 9. juni 2015 kl. 9:30 15:00 Sted: Møterom 20, Hotell Park Inn, Gardermoen TILSTEDE: Tom Christensen (prosjektdirektør, avd.

Detaljer

Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt

Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt Hjertekarregisteret og nasjonalt helseregisterprosjekt NETTVERKSMØTE FOR NASJONALT REGISTER OVER HJERTE- OG KARLIDELSER 14-15 MARS 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Camilla Stoltenberg Assisterende

Detaljer

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT

Årsoppsummering 2011. Nasjonal IKT Årsoppsummering 2011 Nasjonal IKT Oversikt Del Tema 1. Hva er Nasjonal IKT? 2. Strategi 2010-2012 1. Satsningsområder 2. Mål innenfor satsningsområdene 3. Sentrale saker i 2011 1. Tiltak i 2011 2. Arbeid

Detaljer

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur

Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Nasjonalt IKTs Fagforum Arkitektur Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Ledelsens ønsker og forventninger i forhold til rapportering fra nasjonale helseregistre

Ledelsens ønsker og forventninger i forhold til rapportering fra nasjonale helseregistre Ledelsens ønsker og forventninger i forhold til rapportering fra nasjonale helseregistre Finn Henry Hansen Direktør Helse Nord RHF Lysebu 8. november 2011 Helse Nord RHFs kvalitetsstrategi Dokumentasjon

Detaljer

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering

Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Innspill til Nasjonal fagkomite for standardisering Nasjonal IKT Fagforum Arkitektur Rådgiver arkitektur Torgny Neuman 18. oktober 2010 Innspill til standardisering 1. Støtte for HL7 Clinical Document

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser

Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Helse- og omsorgsdepartementet Pb. 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 201101355-/SVE Vår ref: 2011/64 Dato: 12. oktober 2011 Høring - Utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre. HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder

Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre. HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder Status tekniske løsninger Medisinske kvalitetsregistre HelsIT 23 september 2010 Per.Olav.Skjesol@hemit.no Avdelingsleder Overordnet målsetting Utvikle en teknisk løsning som er Brukervennlig Gir god datakvalitet

Detaljer

Sak 50/2013 Status ikt prosjekter. Esben Andre Henriksen - HEMIT

Sak 50/2013 Status ikt prosjekter. Esben Andre Henriksen - HEMIT Sak 50/2013 Status ikt prosjekter Esben Andre Henriksen - HEMIT «Helse Midt-Norge RHF tildeles 5 mill. kroner til HEMIT for å sikre at de nasjonale medisinske kvalitetsregistre får tatt i bruk tekniske

Detaljer

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre

Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Philip A. Skau Regional konferanse for kvalitetsregistre 27 april, Bergen HODs satsing på kvalitetsregisterfeltet Fra 2009: 32 mill. kroner til kvalitetsregisterarbeid

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE

Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer. Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Nasjonale kvalitetsregistre status og utfordringer Anne Høye, leder Registerenheten SKDE Disposisjon Hva er et kvalitetsregister? Nasjonal organisering Nasjonalt servicemiljø Utfordringer Fru Hansen: -

Detaljer

Valg av variabler og design

Valg av variabler og design Valg av variabler og design Lena Ringstad Olsen, Nasjonalt Servicemiljø/SKDE Hild Fjærtoft, Norsk Hjerneslagregister Helse og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Innhold Viktigheten av design og valg av

Detaljer

Norsk hjertestansregister forventninger

Norsk hjertestansregister forventninger Norsk hjertestansregister forventninger Åpning Norsk hjertestansregister 16. mars 2015 Marta Ebbing, avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 16. mars 2015 Pleiestiftelsen for

Detaljer

Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018

Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018 Strategi og handlingsplan for nasjonalt servicemiljø for 2016-2018 (utkast etter strategiseminar mai -15): Syv tema er identifisert som viktige: 1. Datakvalitet 2. Bruk av resultater 3. Pasientinvolvering

Detaljer

Samhandlingsplattform

Samhandlingsplattform Fra Samhandlingsarkitektur til Samhandlingsplattform HelsIT 2011 Radisson Blu Royal Garden Hotel, Trondheim Forfattere: Hans-Olav Warholm og Bjarte Aksnes www.kith.no Helt kort om oss Hans-Olav Warholm:

Detaljer

Hjerte- og karregisteret

Hjerte- og karregisteret Hjerte- og karregisteret Marta Ebbing, spesialist i hjertesykdommer, ph.d., avdelingsdirektør, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet Takk til alle gode kolleger! Hjerte- og karsykdom 2012-2013*

Detaljer

Høringsuttalelse Forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerteog karlidelser

Høringsuttalelse Forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerteog karlidelser Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 200900661/MAL Vår ref.: 02/30/BM Dato: 27.03.2009 Høringsuttalelse Forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerteog karlidelser

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Gode helseregistre - bedre helse

Gode helseregistre - bedre helse Gode helseregistre - bedre helse Strategi- og handlingsplan for modernisering og samordning av helseregistre 2010-2020 Nasjonalt helseregisterprosjekt - Forprosjektet HelsIT Trondheim 2010-09-22 Camilla

Detaljer

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Helse Nord

Nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Helse Nord Nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Helse Nord Gøril Nordgård og Philip A. Skau 13. februar 2012 I Helse Nord RHFs kvalitetsstrategi er dokumentasjon og analyser av kliniske resultater ett av fire

Detaljer

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres.

Datatilsynet slutter seg til en tilnærming hvor kjernejournalen gradvis innføres. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 200902492-/STL 11/00288-2 /MOF 5. april 2011 Kommentarer til forprosjektrapport om nasjonal

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

Høringsuttalelse - utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser

Høringsuttalelse - utkast til forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref. Deres dato Vår ref. Vår dato 201101355-/SVE 08.07.2011 177/11 07.10.2011 Høringsuttalelse - utkast til forskrift om innsamling og behandling

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Hjertekarregisteret. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-08

Hjertekarregisteret. Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-08 Hjertekarregisteret Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-08 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold Historikk

Detaljer

Standardiseringsprosessen og KITH-standarder. Metodedokument

Standardiseringsprosessen og KITH-standarder. Metodedokument Standardiseringsprosessen og KITH-standarder Metodedokument KITH 18/07 6. november 2007 Innhold Innhold... 2 Standardiseringsprosessen og KITH-standarder... 3 1. Identifisere behov... 3 2. Prioritering...

Detaljer

MSIS i dag og i fremtiden

MSIS i dag og i fremtiden MSIS i dag og i fremtiden Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 2015 Agenda Helseregistre Smittevernregistre Planer for samordning av smittevernregistrene

Detaljer

Rapport fra skrivegruppe for tekniske løsningskonsepter

Rapport fra skrivegruppe for tekniske løsningskonsepter Rapport fra skrivegruppe for tekniske løsningskonsepter Forprosjekt for Nasjonalt helseregisterprosjekt Avgitt april 2009,oppdatert september 2009 Hoveddokument tekniske løsninger NHRP v1_1.doc 1 Nasjonalt

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for føflekkreft. Kreftregisteret

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for føflekkreft. Kreftregisteret Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt register for føflekkreft Registeransvarlig Kreftregisteret Telefon 22451300 E-post ingunn.bjorhovde@kreftregisteret.no

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 9 mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Parter Denne avtalen er inngått mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Bakgrunn Denne tjenesteavtalen

Detaljer

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON

Personskadestatistikk Krav til funksjonalitet i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJON Personskadestatistikk i EPJ-systemer m.v. KRAVSPESIFIKASJN Kravspesifikasjon 1.1 26. juni 2006 Personskadestatistikk Side 3 av 11 Innhold Innhold...3 1. Sammendrag...4 2. Innledning...5 2.1. Bakgrunn...5

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid?

Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Nasjonal registrering av hjerte- og karsykdom Nyttig ekstraarbeid? Rune Kvåle Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet 23.04.15 Disposisjon - Bakgrunn for hjerte- og karregisteret - Målsetting

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Møtereferat: Møtedato 20.10.2010. Møtenr. 04-10. Interregional styringsgruppe for medisinske kvalitetsregistre

Møtereferat: Møtedato 20.10.2010. Møtenr. 04-10. Interregional styringsgruppe for medisinske kvalitetsregistre Møtereferat: Møtedato 20.10.2010 Møtenr. 04-10 Interregional styringsgruppe for medisinske kvalitetsregistre Dag Onsdag 20. oktober 2010 Tid Kl 17.00 20.00 Sted Deltakere Fraværende Fra sekretariat På

Detaljer

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren?

Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren? Hvordan kan personvernet ivaretas i helsesektoren? Bjørn Erik Thon direktør 06.10.2011 Side 1 Hva er personvern? - Noen viktige ord personverntanken. - Samtykke - Informasjon og innsyn - Selvbestemmelse/autonomi

Detaljer

Informasjonsmøte om kvalitetsregister Teknisk plattform. Bernt Olav Økland, Helse Vest IKT

Informasjonsmøte om kvalitetsregister Teknisk plattform. Bernt Olav Økland, Helse Vest IKT Informasjonsmøte om kvalitetsregister Teknisk plattform Bernt Olav Økland, Helse Vest IKT Teknisk plattform for kvalitetsregistre Kvalitetsregisterserver MRS Medisinsk Registreringssystem Kvalitetsregisterserver

Detaljer

Programmandat. Regional klinisk løsning

Programmandat. Regional klinisk løsning 1 / 9 Programmandat Regional klinisk løsning Versjoner Versjon Navn Rolle Dato 1.0 Fornyingsstyret Programeier 2 / 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROGRAMMETS NAVN... 4 2 PROGRAMEIER... 4 3 FORMÅL, BAKGRUNN OG

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 15.Vedlegg...6 1 1. Parter 1.1. Tjenesteavtale

Detaljer

LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området

LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området LEDELSESRESUME forprosjekt for Utredning av langsiktig organisering av IKT-området Dette memo opsummerer de fem hovedfunn som projektgruppen har identifisert i forbindelse med forprosjektet Utredning av

Detaljer

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...3 2. Bakgrunn...3

Detaljer

Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum. Mandat

Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum. Mandat Nasjonalt IKT EPJ Systemeierforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT og Nasjonal IKT EPJ Systemeierforum RHF Fagdirektørforum, Nasjonal IKTs fagfora,

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Avdelingssjef, KITH Tema Løsninger for utlevering og tilgang til helseopplysninger Utlevering ved hjelp av web-publisering Samhandlingsarkitektur

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet En forutsetning for å nå målene om helhet og samhandling Ålesund 4. september 2009 Hvorfor benytte

Detaljer

Krav til kvalitetsregistre. Helge Veum, senioringeniør 7. september 2010 Kvalitetsregisterkonferansen, Trondheim

Krav til kvalitetsregistre. Helge Veum, senioringeniør 7. september 2010 Kvalitetsregisterkonferansen, Trondheim Krav til kvalitetsregistre Helge Veum, senioringeniør 7. september 2010 Kvalitetsregisterkonferansen, Trondheim Agenda 1. Utgangspunktet 2. Kvalitetsregistre sentrale tema 3. Kort om Gode helseregistre

Detaljer

Kontroll av oppslagslogger i EPJ ved hjelp av mønstergjenkjenning

Kontroll av oppslagslogger i EPJ ved hjelp av mønstergjenkjenning Kontroll av oppslagslogger i EPJ ved hjelp av mønstergjenkjenning Helge Grimnes Seksjon for informasjonssikkerhet og personvern Stab pasientsikkerhet og kvalitet Oslo universitetssykehus HF Grunnlag for

Detaljer

Dekningsgradsanalyser i NPR hvordan gjøres de?

Dekningsgradsanalyser i NPR hvordan gjøres de? hvordan gjøres de? Robert Wiik, seniorrådgiver, Helsedirektoratet Oslo, Systemet Nasjonalt system for validering og dekningsgradsanalyser ble etablert i 2013 Samarbeid mellom SKDE og Norsk pasientregister

Detaljer

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr

PROSJEKTDIREKTIV FOR. Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr PROSJEKTDIREKTIV FOR Utvikling og klinisk validering av symboler for legemiddelhåndtering og termer og symboler for bruk av Medisinsk-teknisk utstyr Dokumentkontroll Utfylt av Attestert av Godkjent av

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 SAKSFRAMLEGG Forum: Skate Møtedato: 11.02.2015 Sak under løpende rapportering og oppfølging Sak 02-2014. Veikart for nasjonale felleskomponenter. I dette møtet: Beslutningssak. Historikk/bakgrunn Skate

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

S WI p2./(s. II 41")-86/ )0 ffi9m. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

S WI p2./(s. II 41)-86/ )0 ffi9m. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale nr. 9 - Samarbeid om 1KT-løsninger lokalt Omforent avtale pr. 16.05.12 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF

Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten. Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Gisle Fauskanger Adm. Dir. Nasjonal IKT HF Hvordan øke samordningen av IKT i spesialisthelsetjenesten Status Nasjonal IKT Samarbeidsområder Ny

Detaljer

Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk. Åsa Otterstedt, prosjektleder edår

Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk. Åsa Otterstedt, prosjektleder edår Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk Åsa Otterstedt, prosjektleder edår Innhold Hvem er jeg? Elektronisk informasjonsflyt av dødsdata muligheter og gjenbruk Legeerklæring om

Detaljer

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE SIDSEL SANDVIG, SPESIALRÅDGIVER KREFTFORENINGEN, 12.12.2014 Politisk påvirkningsarbeid kvalitetsregistre, bakgrunn Helsetjenestekvalitet

Detaljer

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen

Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no Informasjonssikkerhet i morgendagens helsevesen Avdelingssjef www.kith.no K I T H ~ samhandling for helse og velferd KITH KITH

Detaljer

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT

Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT Nytt fagforum for kvalitetsregistre i Nasjonal IKT HF Erik M. Hansen Adm. dir. Helse Vest IKT 1 Mandat Nasjonal IKT skal: Være spesialisthelsetjenesten sin arena for styring, koordinering og samordning

Detaljer

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling Handlingsplan for oppfølging av internrevisjonens anbefalinger i rapport om Revisjon av tverrgående prosesser mellom helseforetak som har pasientreisekontor og. Tiltak nr i rapport 1/2013 Internrevisjonens

Detaljer

Gode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre

Gode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre Gode helseregistre bedre helse om sentrale helseregistre Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Trondheim 2010-09-07 Camilla Stoltenberg Assisterende direktør Folkehelseinstituttet Innhold Hva er sentrale helseregistre?

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Revisjonsdato: 18. desember 2014 Rapportdato: 6. mars 2015 (utkast), 25. mars 2015 (endelig, godkjent versjon)

Revisjonsdato: 18. desember 2014 Rapportdato: 6. mars 2015 (utkast), 25. mars 2015 (endelig, godkjent versjon) Rapport fra intern revisjon av nasjonale medisinske kvalitetsregistre ved St. Olavs Hospital HF tilknyttet Hjerte- og karregisteret ved Folkehelseinstituttet Revisjonsdato: 18. desember 2014 Rapportdato:

Detaljer

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre Utvikling av slagregisteret -

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur

Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur 14. juni 2010 Tjenesteorientert arkitektur hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur Lill Kristoffersen lill.kristoffersen@ssb.no Statistisk sentralbyrå IKT Abstract:

Detaljer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer

Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Forskning basert på data fra Norsk pasientregister: Muligheter og utfordringer Nasjonalt nettverk for forskningsstøtte i helseforetakene, Svalbard 28.08.2012 1 100 enheter i BUP 80 somatiske sykehus 1500

Detaljer

Strategiplan 2011-2015. Strategiplan 2011-2015. Illustrasjosnfoto: Colourbox

Strategiplan 2011-2015. Strategiplan 2011-2015. Illustrasjosnfoto: Colourbox U T K A S T Strategiplan 2011-2015 Strategiplan 2011-2015 Illustrasjosnfoto: Colourbox Innholdsfortegnelse utkast til strategiplan 1. Innledning 3 2. Bakgrunn 4 2.1 Kvalitet gjennom dokumentasjon 4 2.2

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for brystkreft. Kreftregisteret. Oslo Universitetssykehus

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for brystkreft. Kreftregisteret. Oslo Universitetssykehus Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt register for brystkreft Registeransvarlig Kreftregisteret Telefon 22451300 E-post monica.johansen@kreftregisteret.no;

Detaljer

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse

E-resept og Kjernejournal. Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse E-resept og Kjernejournal Bent A larsen Fastlege Konsulent Direktoratet for e-helse Agenda 1. e-resept : Hva er det? 2. Sikkerhetsaspekter ved e-resept 3. e-resept og personvern 4. Kjernejournal: Hva er

Detaljer

Barnediabetesregisteret

Barnediabetesregisteret Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige

Detaljer

Sikkerhetskrav for systemer

Sikkerhetskrav for systemer Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Sikkerhetskrav for systemer Støttedokument Faktaark nr. 38 Versjon: 4.0 Dato: 16.03.2015 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Status og fremdriftsplan for Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Status og fremdriftsplan for Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering Internett: www.skde.no SAK 3-2008-1 Postadresse: SKDE, Postboks 100, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Dato: 28. nov. 2008 Besøksadresse: Plan

Detaljer

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret.

Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret. Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Registeransvarlig Telefon E-post Helseforetak Postadresse Hjemmeside Nasjonalt kvalitetsregister for

Detaljer

Primærkoding nytte utover finansiering

Primærkoding nytte utover finansiering Primærkoding nytte utover finansiering Ole-Fredrik Melleby olem@kith.no siv.ing., MD 24/9-08, HelsIT Disposisjon Prosessen rundt ( gangen i ) medisinsk koding Viktige typer medisinske spørsmål. Epidemiologi,

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 29. september 2009 Dato møte: 8. oktober 2009 Saksbehandler: Prosjektdirektør IKT Vedlegg: Status og risikorapportering IKT SAK 138/2009 STATUS IKT I OSLO

Detaljer

Til medlemmene i den interregionale styringsgruppen for arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre.

Til medlemmene i den interregionale styringsgruppen for arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre. 20.september 2013 Til medlemmene i den interregionale styringsgruppen for arbeidet med nasjonale medisinske kvalitetsregistre. På vegne av styringsgruppens leder innkalles dere til møte i styringsgruppen.

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Gode helseregistre bedre helse

Gode helseregistre bedre helse hovedrapport Gode helseregistre bedre helse Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre 2010 2020 Tittel: Gode helseregistre bedre helse. Strategi

Detaljer

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009

Betydningen av personvern i helsesektoren. Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Betydningen av personvern i helsesektoren Cecilie L. B. Rønnevik, seniorrådgiver Tromsø 16. juni 2009 Hva er egentlig person(opplysnings)vern? Den enkeltes rett til å ha kontroll med egne personopplysninger

Detaljer