Løsningsdesign. Kreftregisteret mot ny nasjonal teknisk løsning del II - Løsning for kvalitetsregistre i HSØ

Transkript

1 Løsningsdesign Kreftregisteret mot ny nasjonal teknisk løsning del II - Løsning for kvalitetsregistre i HSØ Versjon: 1.1 Sist endret: :23 Skrevet av: Ernst & Young Filnavn: Løsningsdesign Sider: 80

2 Dokumentinformasjon Dato Versjon Beskrivelse Forfatter Endelig versjon Ernst & Young 2

3 Innhold INNHOLD... 3 ORDLISTE... 5 OPPSUMMERING INNLEDNING BAKGRUNN PROSJEKTETS MÅL OG OMFANG MÅL INTERESSENTER METODE OVERSIKT OVER INTERVJUER FORUTSETNINGER OG BEGRENSNINGER AVHENGIGHETER NØKKELKRAV OG SUKSESSFAKTORER REFERANSEDOKUMENTASJON LØSNINGSOVERSIKT LOGISK MODELL OG TEKNISK OVERSIKT FUNKSJONELL OVERSIKT PROSESSOVERSIKT ARBEIDSPROSESSER PROSESSGRUPPER PRE-PROSESSERING MELDINGSPROSESSERING INTERNE PROSESSER FUNKSJONELLE KRAV ADMINISTRASJONS- OG BRUKERROLLER OVERSIKT OVER HOVEDFUNKSJONENE ADMINISTRATIVE FUNKSJONER KVALITETSREGISTER FUNKSJONER FELLESREGISTER FUNKSJONER KRG-SPESIFIKKE FUNKSJONER TEKNISKE KRAV LØSNINGSKOMPONENTER OG MOTORER TJENESTEORIENTERT ARKITEKTUR DATAMODELL STØTTE FOR EKSTERNE RAPPORTERINGSLØSNINGER FLEKSIBILITET OG SKREDDERSØM

4 6.6 SIKKERHETSKRAV TEKNISK DRIFT HARDWARE AND SOFTWARE KRAV FREMTIDIG FUNKSJONALITET PASIENTINTERAKSJON SAMHANDLING MED DATAKILDENE PROSJEKTPLAN FOR GJENNOMFØRING ROADMAP FOR UTRULLING AV LØSNING FOR NASJONALE KVALITETSREGISTRE ANDRE OBSERVASJONER ARKITEKTUR STANDARDISERING PERSONVERN SAMHANDLINGSTEKNOLOGI KILDELISTE

5 Ordliste Basisregister En del av et fellesregister, som har helseovervåking og forskning som sitt primære formål. Dette registeret inneholder ett felles sett med parametre fra de underliggende kvalitetsregistrene, og eventuelt informasjon fra andre registre som NPR, DÅR, og lignende. DÅR Dødsårsaksregisteret Fellesregister Fellesregister og fellesregistermodellen er begreper som er utviklet i forprosjektet for Nasjonalt helseregisterprosjekt. Et fellesregister defineres som et landsdekkende helseregister som inneholder et basisregister og et sett med kvalitetsregistre på et utvalgt fagområde. FEST (Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte) Tjenesten gir informasjon om alt du kan få på resept i Norge, til lege, apotek og bandasjist. Dermed får alle oppdatert informasjon fra én kilde. FHI Folkehelseinstituttet Funksjonell registerdrift Arbeid som utføres av medarbeiderne ved de ulike kvalitetsregistrene. Arbeidet omfatter blant annet registrering, koding, kvalitetssikring og tilordning av meldinger til sykdomstilfeller. KITH - Kompetansesenter for IT i helse og sosialsektoren AS Koding Koding av en melding går hovedsakelig ut på å legge til interne medisinske koder til en melding basert på ustrukturert informasjon, eller en melding som ikke er spesifikt laget for dette kvalitetsregisteret, og eventuelt rette opp i eksisterende koder. Koding kan delvis gjøres automatisk, men vil typisk være en manuell aktivitet gjennomført av registermedarbeiderne. Dette fordi det normalt vil kreve faglig tolkning for å gjøre dette arbeidet. KRG Kreftregisteret Kryptering I denne rapporten betraktes kryptering i tre dimensjoner. Kryptering av melding under transport (overføringskryptering ende-til-ende), kryptering av selve databasen og kryptering av melding i databasen (kryptering av identitet). I hovedsak er målet med kryptering å gjøre informasjon uleselig for andre enn de som har rett til tilgang på informasjonen, dette gjøres ved bruk av en matematisk algoritme. Kvalitetsregister her brukt for medisinske kvalitetsregistre. Med medisinsk kvalitetsregister forstås strukturert samling av medisinske opplysninger om utredning og behandling av pasienter, som gir en indikasjon på hvordan bestemte prosesser fungerer og om bestemte resultater er oppnådd ved å vise til kvalitetsegenskaper. (Statens helsetilsyn, 2001) MRS Medisinsk registreringssystem, fagapplikasjon utviklet av Helse Midt-Norge IT (HEMIT). Besluttet som nasjonal løsning for manuell innrapportering. NHN Norsk Helsenett NPR Norsk Pasientregister Pseudonymisering I likhet med Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Helsedirektoratet, 2010) menes det her prosessen der identiteten til helse- og personopplysninger skjules, men likevel slik at helseopplysningene er individualisert og det lar seg gjøre å følge hver person gjennom behandling av helse- og personopplysninger uten at identiteten røpes (jf. helseregisterloven 2 nr. 4). QA Quality Assurance; Kvalitetssikring 5

6 Oppsummering Kreftregisteret trenger en ny løsning for funksjonell kvalitetsregisterdrift, da dagens løsning er preget av mange manuelle prosesser som er utfordrende i forhold til kvalitet, effektivitet og informasjonssikkerhet. Det er etablert en nasjonal strategi for kvalitetsregistre med målsetning om nasjonale løsninger for innregistrering, funksjonell registerdrift, rapportering og teknisk drift. Helse Sør-Øst skal etablere en løsning som kan benyttes av samtlige nasjonale kvalitetsregistre i HSØ, og som etterlever Nasjonal strategi for kvalitetsregistre. Det er allerede etablert en rekke føringer og gjort flere beslutninger som legger rammer for etablering av denne løsningen. Noen av de mest sentrale er Gode helseregistre bedre helse : strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre , med en rekke foreslåtte tiltak Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten, med tilhørende WiKi for samhandling rundt og retningslinjer for bruk av virksomhetsarkitektur Helseregisterloven, Personopplysningsloven og personopplysningsforskriften Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren (Normen) Nasjonal IKT s strategi med definerte satsningsområder og tiltak For arbeidet med løsning for kvalitetsregistrene i Helse Sør-Øst er det sentrale interessenter, både internt i Helse Sør-Øst på kvalitetsområdet og på IKT. Eksternt er det flere nasjonale enheter som FHI, Helsedirektoratet, KITH, NHN og Nasjonal IKT. Arbeidet med å avdekke behov for løsningen har omfattet et bredt utvalg av interessentene, og det har vært jobbet aktivt for å sikre forståelse på tvers mellom de ulike miljøene. Prosjektet har laget en løsningsbeskrivelse, her kalt Løsningen, som underlag for en prosess for å anskaffe ny løsning for Kreftregisteret med underliggende kvalitetsregistre innenfor kreftområdet, som også kan benyttes av de resterende nasjonale kvalitetsregistrene Helse Sør-Øst forvalter. Gevinstene med en bedre løsning for Kreftregisteret med underliggende kvalitetsregistre kommer klart frem i tidligere analyse som ligger som grunnlag for dette arbeidet. I tillegg til å ta frem løsningsforslaget med skisse til videre prosess, har prosjektet gjort flere observasjoner som sammen gir grunnlag for følgende anbefalinger: 1. Prosjektet erkjenner at det er besluttet at MRS er foretrukket teknisk plattform for manuell registrering av elektroniske skjema. Manuell innregistrering vil imidlertid kun være en av flere innrapporteringsmuligheter, og de fleste kvalitetsregistre vil også ha behov for meldinger fra diverse fagsystemer og andre registre. MRS mangler funksjonalitet som for eksempel koding av meldinger, status på meldinger og tilordning av meldinger til et sykdomstilfelle. I kapittel 3 gis en overordnet beskrivelse av samhandlingen mellom MRS og den foreslåtte løsningen. 2. Løsningen vil basere seg på eksisterende løsninger for innregistrering, deriblant MRS som foretrukket plattform for manuell registrering av elektroniske skjema. Løsningen bør videre baseres på behov som er kartlagt og beskrevet i denne rapporten. Eierskapet for denne prosessen bør ligge hos oppdragsgiver for rapporten, med en god forankring i kvalitetsfunksjonen i HSØ, i IKT på RHF nivå og i de operasjonelle registermiljøene. Løsningen vil også omfatte funksjonalitet for funksjonell fellesregisterdrift for å underbygge behovene for fellesregisterdrift ved Kreftregisteret. Etableringen foreslås gjennomført med en innledende markedsundersøkelse i 1. kvartal 2011, med påfølgende anskaffelsesprosess i 2. kvartal og 3. kvartal Prosjektet bør være klar med implementering i 4. kvartal 2011, med en ferdig løsning i første versjon i løpet av våren Omfanget av løsningen vil være drevet av hvilke behov som skal prioriteres og hvilke kvalitetsregistre den i første omgangs skal implementeres for. 6

7 3. Prosjektet anbefaler at det etableres en arkitektur for kvalitetsregistre basert på denne rapporten og de overordnede retningslinjene for tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten. Dette arbeidet bør koordineres av Nasjonal IKT, som en del av satsningsområdet Arkitektur og det nylig igangsatte tiltaket Videreutvikling av arkitektur. Aktiviteten bør kjøres i parallell med markedsundersøkelse og anskaffelsesprosess for å sikre at den nye løsningen i størst mulig grad kan baseres på en etablert arkitektur. Se kapittel 9 for bakgrunn. 4. Prosjektet anbefaler at Helse Sør-Øst deltar aktivt i det nylig igangsatte tiltaket fra Nasjonal IKT: "Arketyper/ terminologibinding/ SNOMED CT". Tiltaket har som et av hovedmålene å utvikle en definisjonskatalog av datastrukturer til bruk i kvalitetsregistre. Dette er et langsiktig og omfattende arbeid. Løsningen bør etableres slik at det er mulig å ta i bruk nye definisjonskataloger / kodeverk etter hvert som de blir ferdigstilt. Se kapittel 9 for bakgrunn. 5. Prosjektet anbefaler at det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) av den foreslåtte løsningen, der det tas hensyn tas høyde for personvern spesielt knyttet til tre prinsipper o Sentral løsning med felles løsning for flere kvalitetsregistre i samme system. o Løsning for basisregister med en samling av felles data på tvers av flere kvalitetsregistre innen et sykdomsområde. o Løsning for lokalt kvalitetsregister basert på data fra lokal manuell innregistrering. Aktiviteten bør gjennomføres i parallell med markedsundersøkelse og anskaffelse for å sikre at ny løsning er basert på gode prinsipper for personvern og informasjonssikkerhet. Se kapittel 9 for bakgrunn. 6. Gjennom prosjektet har det kommet opp flere generelle tjenester som understøtter en effektiv og sikker samhandling mellom ulike aktører i helsesektoren. Etablering av nasjonal teknisk løsning for kvalitetsregistre burde i størst mulig grad basere seg på bruk av etablerte tjenester for samhandling. I dag er det flere tjenester som ikke er like utviklet som man ideelt kunne tenkt seg. Se kapittel 9 for bakgrunn. 7

8 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Betydningen av gode helseregistre har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Det er ventet en betydelig vekst i antall helse- og kvalitetsregistre de nærmeste årene. Dagens nasjonale registre forvaltes regionalt, hvor de ulike regionene forvalter ulike registre. Det er i HSØ gjennomført to forprosjekter som har vurdert status og videre utvikling av løsning for hhv Kreftregisteret (IBM) og de fire ytterligere kvalitetsregistrene (Acando). Hvert av disse prosjektene strekker seg mot like målsetninger om felles løsninger som skal gi mer optimale prosesser, bedre kvalitet og tilgjengelighet. I løpet av høsten 2009 ble det utarbeidet en nasjonal strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. Denne strategien tegner et omforent målbilde med felles løsninger for disse. I regi av Nasjonal IKT er det i 2009 gjennomført en mulighetsstudie for å vurdere i hvilken grad eksisterende løsninger (MRS og OpenQReg) kan danne grunnlaget for en felles teknisk løsning for regionalt eide nasjonale kvalitetsregistre. Alle disse initiativene bygger på et ønske om å etablere enda bedre helseregistre som skal bidra til bedre helse. Initiativene har ulike utgangspunkt og har vurdert en rekke ulike utfordringer, samtidig som de er delvis overlappende og tydelig understreker synergien i en tett koordinering av aktivitetene. 8

9 2. Prosjektets mål og omfang 2.1 Mål Organisatoriske mål Helse Sør-Øst RHF har mottatt følgende oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet: Helse Sør-Øst RHF skal sikre at Kreftregisteret med underliggende kvalitetsregistre innenfor kreftområdet samordnes med øvrige nasjonale medisinske kvalitetsregistre, herunder felles tekniske løsninger. Videre har Helse Sør-Øst RHF et særskilt ansvar for ytterligere fire nasjonale medisinske kvalitetsregistre, utover de to under Kreftregisteret. Dette antallet er forventet å vokse raskt. Det er satt ned en arbeidsgruppe som primært skal dekke Kreftregisterets behov, og samtidig må kunne skaleres til å dekke de øvrige nasjonale kvalitetsregistrene som Helse Sør-Øst RHF har ansvar for. Ernst & Young er hentet inn for å bistå med utførelsen av arbeidet, og vil delta som fast medlem i Arbeidsgruppen. Gevinstene med en bedre løsning for Kreftregisteret med underliggende kvalitetsregistre kommer klart frem i tidligere analyse som ligger som grunnlag for dette arbeidet. I utgangspunktet var det uklart hvilke gevinster man kunne forvente fra de andre aktuelle kvalitetsregistrene. Det var en generell oppfatning av at eksisterende og løsning under innføring (MRS) ville gi tilstrekkelig støtte til arbeidet ved kvalitetsregistrene. Basert på diskusjoner og tilbakemeldinger gjennom prosjektet er sterke indikasjoner på at andre kvalitetsregistre vil ha stor nytte av: - Håndtering og sammenstilling av meldinger fra flere ulike kilder. - Støtte for purringer og oppfølgingsaktiviteter (som for eksempel screening) - Støtte for arbeidsflyt knyttet til kvalitetssikring og prosessering av meldinger I videreføringen av prosjektet er det viktig at disse gevinstene tydeliggjøres som en del av målbildet. Prosjektets mål Oppdraget skal legge til rette for etablering av en felles teknisk løsning for de nasjonale kvalitetsregistrene som Helse Sør-Øst forvalter. Denne løsningen skal være samordnet med felles tekniske løsninger for nasjonale kvalitetsregistre. Hensikten med denne rapporten er å beskrive de viktigste funksjonene for et støttesystem for den funksjonelle driften av kvalitetsregistre. Rapporten vil være grunnlag for en detaljert kravspesifikasjon og anskaffelsesprosess. 2.2 Interessenter Interessentene involvert i prosjektet er: Helse Sør-Øst RHF Prosjektet er initiert og eies av Helse Sør-Øst. Mandatet gir en klar beskrivelse av bakgrunn og hensikt med prosjektet sett fra Helse Sør-Øst RHF. Kreftregisteret (KRG) Løsningen vil i første omgang bli tatt i bruk av Kreftregisteret. Kreftregisteret har eksisterende prosesser som skal støttes av den nye løsningen. Representanter fra Kreftregisteret har både vært i prosjektgruppen, arbeidsgruppen og i ulike arbeidsmøter. Norsk Nyfødtmedisinsk register Ett av fire nasjonale kvalitetsregistre i Helse Sør-Øst. Kvalitetsregisteret har en etablert løsning og har bidratt med erfaringer og krav inn i Arbeidsgruppen og i ulike arbeidsmøter. Nasjonalt traumeregister - Ett av fire nasjonale kvalitetsregistre i Helse Sør-Øst. Traumeregisteret er per i dag ikke et operasjonelt register, men har utviklet en egen løsning og har bidratt med erfaringer og krav inn i Arbeidsgruppen og i ulike arbeidsmøter. Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) - Ett av fire nasjonale kvalitetsregistre i Helse Sør-Øst. Kvalitetsregisteret har bidratt med erfaringer og krav inn i Arbeidsgruppen og i ulike arbeidsmøter. 9

10 Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes - Ett av fire nasjonale kvalitetsregistre i Helse Sør-Øst. Barnediabetesregisteret er i prosess med å få etablert en løsning basert på MRS fra HEMIT. Kvalitetsregisteret har bidratt med erfaringer og krav inn i Arbeidsgruppen. HEMIT Har mandat for å etablere nasjonal løsning for kvalitetsregistre og er leverandør og utvikler av MRS-løsningen. HEMIT har vært i Arbeidsgruppen og deltatt på ulike arbeidsmøter, spesielt knyttet til diskusjoner rundt systemarkitektur. Informasjonssikkerhet, HSØ RHF Kvalitetsregistrene håndterer sensitive personopplysninger og har flere spesielle problemstillinger knyttet til samling av nasjonale data. Det er avgjørende at løsningen følger gjeldende krav og retningslinjer for informasjonssikkerhet. Disse har vært i informasjonssløyfen, og et arbeidsmøte har blitt avholdt. Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) Har mandat for å bistå kvalitetsregistre i etablering av løsning. SKDE har vært representert i Arbeidsgruppen. Helsedirektoratet Helsedirektoratet er sentrale for arbeidet med kvalitetsregistre og løsninger for disse. De har direkte og indirekte eierskap til en rekke av tiltakene som er definert i strategien for sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. Helsedirektoratet har vært representert i Arbeidsgruppen. Folkehelseinstituttet (FHI) FHI er sekretariatet for Nasjonalt helseregisterprosjekt som står bak strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre , inkludert en handlingsplan for Folkehelseinstituttet har databehandlingsansvar for ni sentrale helseregistre, samt ansvar for flere andre registre som HSØ må samhandle med. FHI har vært representert i Arbeidsgruppen. Norsk helsenett (NHN) Norsk Helsenett er en sentral tjenesteleverandør for samhandling i helsesektoren. NHN har blitt holdt informert om innhold og status, og vært med i ulike arbeidsmøter. Kompetansesenter for IT i helse og sosialsektoren AS (KITH) KITH er sentral ifm. etablering av løsninger for samhandling i helsesektoren. KITH har blitt holdt informert om innhold og status, og vært med i ulike arbeidsmøter. HSØ Arkitekturseksjon Helse Sør-Øst har fokus på å følge de etablerte retningslinjene for etablering av tjenesteorienterte løsninger for regionen. Arkitekturseksjonen har vært i informasjonssløyfen, og blitt konsultert angående arkitekturtekniske anliggende. Nasjonalt hjerte- og karregister Nasjonalt basisregister med tilhørende kvalitetsregistre for hjerte-kar området er under etablering. Dette blir et betydelig register og det er forventet at de vil ha en del tilsvarende behov som Kreftregisteret. Representanter fra registeret har blitt informert om prosjektets status og innhold. Sykehuspartner Sykehuspartner er IKT-driftsleverandør i Helse Sør-Øst og bør videre være involvert i avklaringer knyttet til infrastruktur og teknisk IKT-drift. Krav til disse områdene har ikke vært detaljert i denne fasen av prosjektet. Dette blir viktig ifm detaljering av kravspesifikasjon ifm en anskaffelsesprosess. Sykehuspartner er representert i SIKT har fått en overordnet gjennomgang i dette forumet. Ernst & Young Ernst & Young har ledet prosjektet og har skrevet rapporten basert på gjennomførte møter og tilbakemeldinger. 10

11 Nedenfor vises en roller og ansvars matrise, som illustrerer interessentenes deltakelse i de ulike fasene av prosjektet. Henholdsvis hvem som er hovedansvarlig (H), utførende (U), konsultert (K) og informert (I). Etablering og scoping Kartlegging av prosesser Teknisk løsning design Prosjektplan for gjennomføring Helse Sør-Øst RHF H H H H Kreftregisteret K K K K Norsk Nyfødtmedisinsk register K K K I Nasjonalt traumeregister K K K I CPRN K K K I Barnediabetesregisteret K K I I HEMIT K I K I Informasjonssikkerhet, HSØ RHF K I K K SKDE K I I I Helsedirektoratet K I I I FHI K I I I Norsk helsenett I I K I KITH I I K I HSØ Arkitekturseksjon I I K K Nasjonalt hjerte- og karregister I I I I Sykehuspartner I I I I Ernst & Young U U U U 2.3 Metode Innholdet i dette dokumentet er basert på intervjuer og møter med prosjektets interessenter, samt oppgitte referansedokumenter. Arbeidsmøtene har primært vært fokusert mot Kreftregisteret og de fire øvrige registrene som Løsningen skal støtte, samt arkitekturseksjonen i HSØ. 2.4 Oversikt over intervjuer Prosjektteamet har gjennomført følgende intervjuer med interessentene. Interessent Belyste områder Dato Arbeidsgruppen HEMIT, KITH og Norsk Helsenett Informasjonssikkerhet, HSØ RHF Fokuset for møtet var veien videre etter leveransen fra dette prosjektet. En prosjektplan for å gjennomføre etableringen av en felles løsning for de nasjonale kvalitetsregistrene ble presentert. Løsningens arkitektur og samhandling med MRS ble diskutert. Den overordnede løsningsbeskrivelsen ble gjennomgått, og informasjonssikkerhetsaspekter knyttet til løsningen ble

12 Arbeidsgruppen Traumeregisteret CPRN Nyfødtmedisinsk register KITH HSØ Arkitektseksjon Repr. fra Nasjonalt hjerte- og karregister KRG KRG KRG KRG Norsk Helsenett KRG KRG Arbeidsgruppen KRG diskutert. Den overordnede løsningsbeskrivelsen, som er formet på basis av så langt gjennomførte møter og analyser, ble gjennomgått og drøftet. Under møtet ble kravene til den p.t. overordnede løsningen gjennomgått, registerets respektive ønsker og behov utover denne ble identifisert. Under møtet ble kravene til den p.t. overordnede løsningen gjennomgått, registerets respektive ønsker og behov utover denne ble identifisert. Under møtet ble kravene til den p.t. overordnede løsningen gjennomgått, registerets respektive ønsker og behov utover denne ble identifisert. Informerte om prosjektets scope og formål, samt videre fremdriftsplan. Gjennomgang av den overordnede løsningen og prosessdesign. Informerte om prosjektets scope og formål. Avklaring om det kunne være aktuelt med mer detaljert arbeidsmøte, men området har ikke ressurser på plass. Videre gjennomgang av register spesifikk funksjonalitet, og overordnet kartlegging av behovet for rapportering og eksport, søk og purring. Rolleidentifisering og register spesifikk funksjonalitet med fokus på medisinsk koding. Videre identifisering av aktuelle roller og deres funksjoner i forhold til systemet. Fokus på pre-prosessering av meldinger, startet å gå nærmere inn på Kreftregisterets spesifikke funksjoner og hvilke roller som vil bruke systemet. Informerte om prosjektets scope og formål, samt videre fremdriftsplan. Avdekket behov for mer detaljert gjennomgang av løsningsdesign i løpet av november. Prosjektets antakelser hva gjelder inputformat og inputkilder ble diskutert, og kartleggingen av behovet for preprosessering av innkommende meldinger ble startet. Videre adressering av de overordnede arbeidsprosessene i registeret. Foreslått leveranseformat og metode for å beskrive de aktuelle prosessene ble gjennomgått. I tillegg ble dato for kommende arbeidsmøter fastsatt. Avstemming av prosjektets scope; fra meldingene kommer inn i systemet til de er klargjort for uttrekk og eksport i henhold til gitte rapporteringsstandarder. Det ble bestemt å informere representanter fra Norsk Helsenett, Informasjonssikkerhet, Nasjonalt hjerte- og karregister og HSØ Arkitekturseksjon. En overordnet forståelse av registerets arbeidsprosesser ble dannet, og kilder til informasjon og inputformat ble diskutert i noe detalj

13 2.5 Forutsetninger og begrensninger Følgende forutsetninger gjelder: 1. Løsningen skal samsvare med beste praksis og anbefalinger fra HSØ, HSØ Arkitekturforum og andre relevante grupper. Disse gruppene har blitt involvert i arbeidsmøter gjennom prosjektets designfase. 2. Løsningen skal følge gjeldende krav og retningslinjer for informasjonssikkerhet. 3. I dette prosjektet vil løsningsdesign hovedsakelig inkludere prosessene og funksjonene løsningen må støtte (forretnings- og applikasjonsarkitekturnivå). Detaljert design av løsningens datastruktur og tekniske aspekt (data- og teknologiarkitekturnivå) er begrenset til å omfatte hovedpunktene som løsningen må støtte innenfor disse områdene. Det er antatt at dette vil bli brukt som input til et mer detaljert teknisk løsningsdesign, som vil bli utformet på et senere stadium av den valgte leverandøren for implementeringen av løsningen. 4. Teknologien som vil bli brukt til å implementere løsningen er p.t. ikke fastsatt. Dersom noen begrensinger eksisterer vil dette bli oppgitt, og disse vil danne en del av kravspesifikasjonen for løsningen. 5. Løsningen vil være sentralisert, det vil si at det vil være en felles installasjon som vil kunne betjene alle de nasjonale kvalitetsregistrene Helse Sør-Øst har ansvar for. 6. Løsningen vil ikke tilby en egen manuell innregistreringsfunksjonalitet, da dette vil dekkes av MRS (se under). Informasjonen (meldingene) vil bli sendt til Løsningen elektronisk fra flere datakilder, ved bruk av metoder og grensesnitt behandlet i dette dokumentet. Løsningen er med hensikt designet til å være uavhengig av datakildenes valg av metode for innregistrering. 7. MRS (medisinsk registreringssystem) er det foretrukne tekniske rammeverket for manuell innregistreringsløsning til medisinske kvalitetsregistre (jf. kapittel i Hovedrapporten for forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt, Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre ), og vil bli brukt av flere av Løsningens datakilder. 8. Løsningen skal støtte innregistrering fra flere ulike kilder i XML-format, herunder informasjon manuelt lagt inn i MRS, informasjon eksportert fra diverse fagsystemer, og innregistrering fra andre registre. 9. Løsningen skal støtte opp prosessene mottak og pre-prosessering av innregistrerte meldinger, samt funksjonell støtte i forbindelse med kvalitetssikring, koding av meldinger fra fagsystemer og registre, samt tilordning av meldinger til et sykdomstilfelle (i denne rapporten er dette begrepet også brukt for sykdomsforløp). 10. Løsningen vil ikke kunne brukes som et verktøy for å generere eksterne rapporter direkte, men vil klargjøre data for eksport og uttrekk til andre rapporteringssystemer. Løsningen vil imidlertid kunne brukes til å lage interne driftsrapporter, eksempelvis angående status på arbeidsflyt. Følgende begrensninger gjelder: Løsningen vil kunne dra sterk nytte av nasjonale fellestjenester for helsesektoren. Slike tjenester inkluderer o o o o Felles autentiseringsstandarder og plattform for helsepersonell Felles pseudonymiseringstjeneste ved benyttelse av en tiltrodd pseudonymforvalter (TPF) Felles standard for definering av informasjon, eksempelvis valg av kodeverk Datakildene har ansvar for å benytte godkjente løsning(er) for manuell innregistrering 13

14 2.6 Avhengigheter Prosjektet skal samkjøres med aktiviteten: Medisinske kvalitetsregistre (tiltak 28) i Nasjonal IKT (NIKT), ref. Prosjekteierforum/NIKT 27. mai Dette er ivaretatt ved involvering av HEMIT og SKDE i Arbeidsgruppen. Prosjektet skal avstemmes med tiltak definert i Handlingsplan for Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre Nøkkelkrav og suksessfaktorer Følgende er betraktet som nøkkelkrav og suksessfaktorer for løsningen: 1. Løsningen vil inneholde et sett med standard generelle funksjoner, med tilpasningsmuligheter, for å kunne støtte behovene til nåværende og fremtidige nasjonale kvalitetsregistre. Løsningen skal være fleksibel nok til å tillate introduksjon av ny spesifikk kvalitetsregisterfunksjonalitet for registre som har behov for dette. 2.8 Referansedokumentasjon Prosjektmandat National Teknisk Løsning for Kreftregisteret Oppdragsbeskrivelse for Kreftregisteret mot nasjonal teknisk løsning del 2. Vedlegg: o Acando sluttrapport Forprosjekt kvalitetsregistre o IBM rapport Forprosjekt Kreftregisteret mot nasjonal teknisk løsning Hovedrapport fra forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt Gode helseregistre bedre helse : strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre (Sekretariatet for Nasjonalt helseregisterprosjekt Folkehelseinstituttet, 2009) Sluttrapport for gjennomføring av Proof of concept Kvalitetsregistre Nasjonalt helseregister prosjekt - Rapport fra skrivegruppe for tekniske løsningskonsepter (NHRP, 2009) Tjenesteorientert arkitektur i spesialhelsetjenesten, hovedrapport fra oktober 2008 Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren (Normen, 2010) Notat om samhandlingsarkitektur for helsesektoren, KITH (2006) 14

15 3. Løsningsoversikt Tidligere prosesser har besluttet at MRS fra HEMIT er foretrukket teknisk plattform for kvalitetsregistre (ref. Nasjonal Strategi for kvalitetsregistre). MRS er tatt i bruk for enkelte registre og er i dialog med flere for etablering. I prosjektet for å etablere nasjonal teknisk løsning for kvalitetsregistrene forvaltet av Helse Sør-Øst, har det vært avgjørende å avklare behov ut over det som er dekket av MRS. MRS er først og fremst en plattform for manuell registrering i elektroniske skjema. Det finnes også muligheter for å integrere MRS til en fagapplikasjon. MRS dekker ikke funksjonaliteten som er nødvendig for den funksjonelle registerdriften. For den funksjonelle registerdriften er det behov for å kode meldinger, ha oversikt over arbeidsflyt og ulik status på meldinger som er under behandling i kvalitetsregisteret. I tillegg mangler funksjonalitet knyttet til sammenstilling av meldinger fra ulike kilder og ulike meldinger i en tidslinje. Alt dette er viktig funksjonalitet for medarbeiderne ved et kvalitetsregister. Illustrasjonen under viser en konseptuell modell over de viktigste komponentene i en løsning for kvalitetsregistre. Grå bokser blir ikke diskutert i dokumentet. Blå objekter er knyttet til MRS. Det er en distribuert MRS som er tilgjengelig for klinikerne, samt en lokal MRS som er tilgjengelig for medarbeiderne ved de respektive kvalitetsregistrene. Grønne bokser representerer mulig fremtidige løsninger. Gul boks omfatter omfanget av løsningen som anbefales av dette prosjektet. Innregistrering Fagsystemer ustrukturert Andre registre (NPR, DÅR) Fagsystemer Strukturert MRS Funksjonell kvalitetsregisterdrift Rapportering Utlevering Helsemyndigheter og offentlig statistisk informasjon FORSKER MRS Manuell regist. KLINIKER Lokalt behandlingsregister Lokal kopi av innregistre data MinID Lokalt kvalitetsregister Kjerne- Journal PASIENT FASTLEGE Konseptuel modell over de viktigste komponentene i en løsning for kvalitetsregistre Hoveddelen av prosessen er: Innregistrering, som kan skje på flere ulike måter; o Melding fra ustrukturert fagsystem til kvalitetsregister (fagsystem som inneholder ustrukturert informasjon). Meldingene registreres vha lokal MRS. o Melding fra andre registre (f. eks NPR, DÅR, etc). o Melding fra strukturert fagsystem det er en ambisjon at de fleste meldinger til kvalitetsregister kommer direkte fra fagsystemene. For at dette skal være mulig, er det behov for mer strukturerte fagsystemer. o Manuell registrering i elektronisk skjema vha MRS eller annen manuell registreringsløsning ute hos klinikerne. 15

16 Som en del av manuell innregistrering med MRS, vil lokalt registrerte data gjøres tilgjengelig lokalt for bruk i lokalt behandlingsregister og lokalt kvalitetsregister. Dette er et tydelig kommunisert behov for klinikerne som registrerer meldinger og gir en større kompletthet for registre som ikke har lovpålagt innrapportering. Koding, kvalitetskontroll og tilordning av meldinger til sykdomstilfeller er kjerneprosesser i den funksjonelle registerdriften. Rapportering av kvalitetsindikatorer tilbake til klinikere lokalt. Med en effektiv arbeidsprosess i kvalitetsregisteret og oppdaterte data, vil man kunne erstatte behovet for lokale kvalitetsregistre. Utlevering av datasett til forskning forutsatt hjemmel Utlevering av individdata til fastlege i tilfeller hvor pasient har bedt om utlevering Tilgjengeliggjøring av egne data for pasient via Kjernejournal (dette er et tenkt scenario som ikke er diskutert i detalj i Arbeidsgruppa) Registrering av egenmeldinger fra pasient via Minside (dette er et tenkt scenario som ikke er diskutert i detalj i Arbeidsgruppa) Figuren illustrerer omfanget og fokus for prosjektet. Løsningen som skal etableres skal gi støtte til prosessene for funksjonell kvalitetsregisterdrift. Med kvalitetsregisterdrift har vi flere perspektiver. Først må vi skille mellom den daglige driften og forvaltning, hvor sistnevnte dreier seg om å håndtere endringer og sikre konsistens ved innføring av endringer. For hver av disse kan vi videre se på tre ulike områder: - Funksjonell kvalitetsregisterdrift - Teknisk kvalitetsregisterdrift - Informasjon Tabellen under gir en kortfattet beskrivelse av de ulike perspektivene. I arbeidet videre er det viktig at alle disse perspektivene er med mht planlegging, utvikling og implementering. Funksjonell kvalitetsregisterdrift Teknisk kvalitetsregisterdrift Informasjon Daglig drift Arbeid som utføres av medarbeiderne ved de ulike kvalitetsregistrene. Arbeidet omfatter blant annet registrering, koding, kvalitetssikring og tilordning av meldinger til sykdomstilfeller. Teknisk drift av infrastruktur (som nettverk, sikkerhet etc.) og applikasjon. Nasjonal strategi for kvalitetsregister trekker frem at Norsk Helsenett kan være en aktuell nasjonal leverandør av slike tjenester, men tjenesten er per i dag ikke etablert. For Helse Sør-Øst er Sykehuspartner preferert leverandør av IKT driftstjenester. Lagring og tilgjengeliggjøring av informasjon. Statistikk og rapporter. Forvaltning Kontinuerlig forbedringsarbeid ved kvalitetsregistrene. Etablering og endring av prosesser, rutiner og organisering. Utarbeide og endre meldinger og rapporter. Testing og godkjenning av meldinger. Etablere og forvalte teknisk arkitektur for kvalitetsregistre. Håndtere endringer i infrastruktur (inkludert nettverk, sikkerhet etc.). Standardisering av informasjonsmodeller og definisjonskataloger. Testing av meldinger opp mot eksterne standarder. Rapporten omfatter en beskrivelse av krav til løsningen som skal understøtte funksjonell kvalitetsregisterdrift. Detaljer rundt teknisk kvalitetsregisterdrift og forvaltning av informasjonsmodell er ikke drøftet i dette dokumentet, men er viktige elementer for den fremtidige nasjonale satsningen på modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. 16

17 3.1 Logisk modell og teknisk oversikt Løsningskonsept Målet med Løsningen er å støtte de funksjonelle kravene fellesregistre og enkeltstående kvalitetsregistre stiller til registerdrift. Dette inkluderer: Motta data fra flere datakilder (meldingene vil være i XML-format, men ved transport benyttes ebxml). Lagre meldingene sentralt, og organisere disse logisk til kvalitetsregistre og basisregistre. Funksjoner for både fullautomatisert og manuell prosesseringen av meldingene, avhengig av behovene til de enkelte registrene. Tillate administratorer å oppdatere, aggregere og anvende data assosiert med de individuelle kvalitets- og basisregistrene. Gjøre data tilgjengelig for søk, statistikk, utlevering og rapportering. Løsningen må implementeres slik at den er tilstrekkelig fleksibel til å kunne håndtere ulike kvalitetsregistre, ulike datakilder og ulike meldinger, samt at den er skalerbar i forhold til ytelse ved økt behov. Alle prinsipielle elementer av løsningen er introdusert i de følgende avsnittene, og er videre beskrevet i detalj senere i dokumentet. Datakilder Fagsystemer Automatisk transport av meldinger (ebxml over SMTP, sftp, WebService) Løsning for nasjonale kvalitetsregistre forvaltet av HSØ Mottak og pre-prosessering Fellesregister Fellesregister EPJ systemer MRS eller annen innregistreringsløsning Innregistrering av meldinger, dataadmin og analyse Datakildemedarbeider Fellesregistermedarbeider Løsningsadministrator Kvalitetsregistermedarbeider Fellesregister databehandling Kvalitetsregister databehandling Administrering (web-basert) Eksterne grensesnitt Kvalitetsregister Kvalitetsregister Kvalitetsregister Kvalitetsregister n Kvalitetsregister n Kvalitetsregister Basisregister Eksterne (felles) tjenester Rapporteringssystemer Løsningskonsept Fellesregistermodellen Løsningen vil håndtere medisinske kvalitetsregistre og basisregistre, i overensstemmelse med fellesregistermodellen beskrevet i hovedrapporten for forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt (2009). Kvalitetsregister Med medisinsk kvalitetsregister forstås strukturert samling av medisinske opplysninger om utredning og behandling av pasienter, som gir en indikasjon på hvordan bestemte prosesser fungerer og om bestemte resultater er oppnådd ved å vise til kvalitetsegenskaper (Statens helsetilsyn, 2001). De medisinske kvalitetsregistrene tar som oftest utgangspunkt i én bestemt 17

18 pasient- eller behandlingsgruppe, og en hendelse i registeret oppstår på basis av kontakt med helsevesenet i forbindelse med én spesifikk sykdom eller behandling. I dette dokumentet vil vi bruke begrepet kvalitetsregistre for medisinske kvalitetsregistre. Hvert kvalitetsregister vil motta informasjon fra en eller flere datakilder (se 3.1.6), og vil ha ansatte som er ansvarlige for å vedlikeholde og behandle registerets informasjon. Fellesregister og basisregister Løsningen vil i tillegg til å håndtere enkeltstående kvalitetsregistre også håndtere fellesregistre. Fellesregister og fellesregistermodellen er begreper som er utviklet i forprosjektet for Nasjonalt helseregisterprosjekt (kapittel 9.3 i hovedrapporten fra forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt, 2009). Et fellesregister er en logisk gruppering av medisinske kvalitetsregistre og et basisregister. Denne assosiasjonen gjøres enten på et sykdoms- eller behandlingsområde, og målet med å samle registrene er blant annet å unngå å få mange ulike, og til dels overlappende registre i helsesektoren, samt å øke koordineringen og samhandlingen mellom registrene. Kreftregisteret og de tilknyttede kvalitetsregistrene for ulike kreftsykdommer (som Colorectalcancerregisteret og Prostatacancerregisteret) kan for eksempel beskrives som et fellesregister. Alle meldinger som tilhører kvalitetsregistre innenfor et fellesregister deler et felles sett av informasjon (verdier). Dette settet av informasjon samles i et Basisregister, som illustrert i figuren under. Denne delen av fellesregisteret har helseovervåking og forskning som primærformål, mens kvalitetsregistrene har kvalitetssikring og kvalitetsforbedring som hovedformål. Kreftregisteret kan betraktes som et basisregister og informasjon om diagnose kan definere et kvalitetsregister. Basisregisteret kan dermed brukes til å bygge ut nye kvalitetsregistre, og innen kreftområde er det nå to nasjonalt godkjente kvalitetsregistre. Ytterligere seks kvalitetsregistre oppfyller krav til å være nasjonale kvalitetsregistre, og har søkt om status. Totalt vil det være logisk å opprette rundt 25 kvalitetsregistre med utgangspunkt i Kreftregisteret som basisregister. På tvers av fellesregistre bør det også foreligge et subset av informasjon som er delt, slik at det kan genereres rapporter og statistikk (Kvalitetsindikatorer). Dette vil være et mindre sett av indikatorer som for eksempel er definert av OECD. Kvalitetsregister 2 Kvalitetsregister 1 Basisregister Kvalitetsindikatorer Kvalitetsregister n Fellesregister Et fellesregister er en logisk gruppering av medisinske kvalitetsregistre, et basisregister og kvalitetsindikatorer. Basisregisteret inneholder et delt subset av informasjonen i kvalitetsregistrene. 18

19 Fellesregistre vil ha administratorer, som er ansvarlig for å se informasjon og rapportere på tvers av kvalitetsregistrene, det vil si fra basisregisteret Sentralisert lagring og administrering av register Løsningen er designet som en sentralisert teknisk løsning, som skal kunne tjenestegjøre for flere nasjonale kvalitetsregistre, hvorav noen vil være organisert i fellesregistre. Informasjon og grensesnitt vil være separat for registrene, og hvert register vil kun ha mulighet til å håndtere sin egen informasjon via lokal tilgang. Fordelene med en slik tilnærming er: All registerdata er lagret på en enkelt lokasjon, men logisk separert, noe som forenkler styring og sikkerhetsaspekter Det eksisterer kun en teknisk instans av løsningen som krever vedlikehold og oppgraderinger. Dette minsker faren for redundans og inkonsistente data. Ettersom alle data er lagret på samme sted er det mulig å generere storskalarapporter på tvers av kvalitets- og fellesregistre, hvis det ønskes og det foreligger hjemmel for dette. En ytterligere forutsetning for å kunne gjøre slik sammenstilling på tvers av virksomhetsgrenser er bruk av felles terminologi. Støtter tiltak 51 og 52 i Hovedrapporten for forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt, Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre , som omhandler utvikling av et foretrukket rammeverk for registerdriftløsninger for henholdsvis kvalitetsregistre og basisregister og samlet fellesregister Meldingstyper og format Informasjonen vil bli sendt til Løsningen i form av elektroniske meldinger. Ved mottak av meldinger blir de automatisk assosiert med korrekt kvalitetsregister, hvor de så blir tilgjengelige for håndtering og videre prosessering utført av registermedarbeiderne. Meldingstyper Meldingene representerer informasjon om medisinskfaglige forhold knyttet til pasienter som enten er inkludert eller skal inkluderes i et register. Disse meldingene omhandler for eksempel Utredning/diagnostikk o o Behandling o o o Prøvesvar o o o Hvilke undersøkelser som er utført Sykdomsdiagnoser, og eventuell spesifisering som for eksempel sykdommens grad og nøyaktig lokalisasjon for kreftsykdommer Informasjon om foretatt og/eller planlagt medisinsk behandling Komplikasjoner ved operasjoner, og bivirkning av behandling og medikamentbruk Kontroll/oppfølging av behandling Patologilaboratorier Hematologiske laboratorier Gentesting Samtykke fra pasienter eller foresatte Spørreskjema fra pasienter Dødsattester Økonomiske og administrative data (NPR) Andre forhold, avhengig av hva det enkelte register er opprettet for å dekke Meldingsformat og definisjon 19

20 Ved mottak vil meldingene være i ebxml format (Electronic Business using extensible Markup Language), og vil bli overført til Løsningen ved å bruke en av de støttede transportmetodene beskrevet under. ebxml er en internasjonal standard for å håndtere utveksling av informasjon mellom virksomheter, og beskriver blant annet mekanismer for sikkerhet, samt trygg og pålitelig meldingsutveksling (KITH, 2006). Under videre behandling innenfor Løsningen vil meldingene være i XML-format. Når det gjelder meldinger er det viktig å skille på meldinger som kun benyttes for et spesifikt register, og generelle meldingsdefinisjoner som kan benyttes for å sende informasjon til flere ulike datakilder. Eksempler på sistnevnte kan være patologisvar for registre innen kreftområde, noe som primært er svar til rekvirerende kliniker, og hematologiske prøvesvar innen diabetesområdet. Kvalitetsregistre kan benytte disse meldingene til å ekstrahere informasjon, kode og/eller legge til informasjon på bakgrunn av disse meldingene. Hvert kvalitetsregister vil utvikle (eller har allerede utviklet) sine egne sett av XML definisjoner for alle meldingene registeret trenger å motta. Disse meldingene vil være en blanding av spesifikke meldinger og generelle meldinger nevnt ovenfor. Hvert kvalitetsregister må derfor også definere omkoding og mapping av disse meldingene. Kvalitetsregistrene vil kommunisere disse til KITH for avstemme mot meldingsstandard (tekniske godkjenning av meldingene) og deretter til de aktuelle datakildene. Datakildene må så konfigurere deres rapporteringsløsninger for å støtte og oversende riktige XML definisjoner. Alle meldingsdefinisjoner vil inkludere et sett med verdier som vil være standard og felles for alle meldinger, uavhengig av deres kilde og hvilket kvalitetsregister den skal til. I tillegg vil meldingene til hvert kvalitetsregister, som tilhører samme sykdomsfamilie, inneholde et utvidet sett med felles verdier. Ved gruppering i et fellesregister, kan disse delte feltene inkluderes i et basisregister. Mottak av fysisk splittede filer Løsningen må kunne håndtere mottak av fysisk splittede filer, hvorav filene inneholder respektivt personopplysninger og helseopplysninger knyttet sammen av en felles identifikator. P.t. foreligger det ikke krav om at dette skal støttes, men det kan argumenteres for at Løsningen bør oppfylle dette behovet fra starten av. Dette blant annet da all data fra NPR vil ankomme løsningen i splittede filer. Tiltak 55 (Hovedrapporten for forprosjektet Nasjonalt helseregisterprosjekt, 2009) har konkludert med at utveksling av opplysninger mellom registre skal følge NPRs krav, for å unngå å vedlikeholde ulike systemer/rutiner for utveksling av info. Detaljer om hvordan Løsningen skal gjøre dette, også i forhold til videre pseudonymisering og/eller kryptering, bør gjøres under planleggingen av implementeringsfasen Datatransportmetoder Meldingene vil bli overført til Løsningen fra datakilden ved bruk av en av de følgende metodene: via et Web service grensesnitt i tråd med nasjonale krav og retningslinjer. Dette vil være den foretrukne metoden ved innsending av meldinger til Løsningen via ebxml over SMTP, over Norsk Helsenett som filer sendt over sftp eller via fysiske medier som da blir manuelt eller automatisk lastet opp til Løsningen. Meldinger med sensitive personopplysninger skal ikke gå i klartekst over Norsk Helsenett eller andre transportkanaler, og det er derfor et krav om at slike meldinger sikres med ende-til-ende kryptering (overføringskryptering) Datakilder og innregistreringsløsninger Datakilder Datakilder er enhetene som avgir informasjon til kvalitetsregistrene. I utgangspunktet vil disse være 20

21 Institusjoner/personer som utreder/behandler/pleier pasienter o Primærhelsetjenesten o Spesialisthelsetjenesten Laboratorier o Patologiske o Hematologiske o Genetiske Andre registre o Norsk Pasientregister (NPR) o Dødsårsaksregister (DÅR) Pasienter Eventuelt andre kilder Hver datakilde kan sende flere ulike meldinger, destinert til ulike kvalitetsregistre. Innregistreringsløsninger Når det gjelder innregistrering av meldinger, tydeliggjøres skillet mellom meldinger som er spesifikke for et kvalitetsregister, og meldinger som er uspesifiserte. Førstnevnte vil oftest kreve manuell registrering fra datakildene. Løsningen inkluderer ikke et eget grensesnitt for manuell innregistrering, men vil benytte MRS som foretrukket system for registrering og koding av ustrukturerte/uspesifikke meldinger. Løsningen er utviklet for å være uavhengig av datakildene og av innregistreringsløsninger. Det er antatt at: Datakildene er ansvarlig for å anskaffe eller utvikle sin egen løsning for manuell innregistrering. Det er med dette antatt at disse prioriterer dette, og tar det i bruk. Utarbeidelse og tilgjengeliggjøring av skjema for manuell registrering gjøres av kvalitetsregistrene. Datakildene vil sende inn meldinger på riktig format ved å bruke en av transportmetodene Løsningen støtter. Datakildene har tilgang til fullstendige meldingsdefinisjoner (variabelnavn, datatyper, formatteringsmasker, valideringsregler, ledetekster, definisjons-/hjelpetekster, osv.). Datakildene kan benytte seg av forskjellige innregistreringsløsninger for å samle og sende meldinger inn til Løsningen. MRS (Medisinsk registreringssystem) vil fortrinnsvis være den prefererte manuelle innregistreringsløsningen. MRS er en webbasert innregistreringsløsning som behandler elektroniske skjema. Det er antatt at MRS vil være det foretrukne manuelle rammeverket for innregistrering på nasjonalt plan, da dette er besluttet for denne typen innregistrering lokalt. MRS bruker de samme meldingsdefinisjonene som eksterne datakilder. Datakildene kan bruke andre innregistreringsløsninger som alternativ til MRS. Dette kan være fagsystemer eller andre systemer de selv har anskaffet som støtter slikt bruk. Meldingene kan ekstraheres direkte fra fagsystemer, eventuelt kan den elektroniske kommunikasjonen initieres i fagsystemet. Et eksempel på et fagsystem er det som benyttes av patologiske laboratorier. EPJ systemer kan også være en datakilde. Dagens generasjon av EPJ systemer er imidlertid ikke tilstrekkelig strukturert til at en slik kobling er hensiktsmessig. Bruk av EPJ for generering av meldinger er dermed et fremtidig funksjonsvalg. Her kan utviklingen av kvalitetsregistre ses i sammenheng med utviklingen av Strukturert Pasientjournal, ved at mange variabeldefinisjoner vil være felles for de to tilfellene. Det er også naturlig at de samme fagmiljøene vil være sentrale innenfor begge områder. Utbyggingen av kvalitetsregistre vil aktualisere debatten om Strukturert Pasientjournal ved at en da får mulighet for automatisert meldingsregistrering. 21

22 Innregistrering av meldinger til Løsningen vil fortrinnsvis foregå automatisk. Det kan bemerkes at det også vil være aktuelt med delvis utfylling fra andre datakilder. Dette kan blant annet være fra EPJ dersom enkelte felt tilfredsstiller strukturkrav, fra pågående kurveprosjekter som på sikt vil kunne avgi strukturert data, eller fra en eventuell felles database på tvers av kvalitetsregistre (eksempelvis Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte; FEST-databasen), som kan inneholde aktuell medisinsk informasjon, med mer. Elektronisk kurveprosjekt er en del av prosjektet Elektroniske pasientjournal, og innebærer å opparbeide et dataprogram som kan brukes til å føre pasientens medisinkurver elektronisk. Dette bidrar til økt pasientsikkerhet ved å gi beslutningsstøtte i flere ledd av bruk av legemidler. (Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, 2010) I og med at det ikke er lovpålagt å sende inn data til de fire øvrige kvalitetsregistrene, utover de i Kreftregisteret, må det opprettes insentiv for datakildene til å sende disse inn. Lovpålegg gir heller ingen garanti for innrapportering, noe som kan sees av den store mengde med purringer fra Kreftregisteret. Insentiver kan være Tilgang til egne innsendte data, som blant annet kan brukes til intern kontroll og kvalitetssikring. Dette kan gis enten som en lokal kopi av rådata innsendt til registeret, eller som ferdig bearbeidet statistikk for den enkelte avdelingen utført av kvalitetsregisteret. Betaling for hver melding Andre tiltak For datakildene som benytter MRS vil en slik mulighet tilbys for manuelt registrerte data Administrering og roller Administrering av registerinformasjonen vil gjøres via et sentralisert webbasert grensesnitt. Aksesskontrollen til grensesnittet og til informasjonen vil være rollebasert: hver av rollene har tilgang til et spesifikt sett av funksjoner, grensesnitt og data. Disse vil samles i en rolledatabase. Rollene i Løsningen er organisert i fire hovedgrupper: Rollegruppe - Nivå Løsning Fellesregister Kvalitetsregister Register-spesifikk Rollens omfang Administrasjon og forvaltning av løsningen i sin helhet Administrasjon og forvaltning av fellesregistre Administrasjon og forvaltning av kvalitetsregistre Ekstra roller som kreves av et spesifikt felles- eller kvalitetsregister, for eksempel Colorectalcancerregisteret Tilgangsstyring og ansvarsdeling (Segregation of Duties) må opprettholdes slik at eksempelvis: Løsningsadministratorer kun vil ha mulighet til å behandle Løsningen, men ikke vil ha tilgang til informasjonen i registrene. Fellesregistermedarbeiderne kun vil ha mulighet til å se og behandle data som tilhører deres respektive basisregister Kvalitetsregistermedarbeiderne kun vil ha mulighet til å se og behandle data som tilhører deres respektive kvalitetsregister Eksterne grensesnitt og tjenesteorientert arkitektur Tjenesteorientert arkitektur (Service Oriented Architecture) Løsningen bør implementeres slik at alle kjernefunksjoner vil bli gitt som Web Services, inkludert ekstern datatilgang. Dette må være samsvarende med retningslinjene og anbefalingene gitt i 22