2. Reformulering av oppgaven/avklaring av problemstillingen

Transkript

1 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /1963 F00 Helse- og omsorgsavdelingen Pkt. 9 i sak 14/59: Omgjøring av mindre sykehjem til bokollektiv Oppsummering og konklusjon Notatet belyser økonomiske konsekvenser av avhjemling av de to minste sykehjemmene i kommunen, bygningsmessige forhold, nødvendighet av å se tjenestetilbudene i sammenheng og befolkningsprognosen for de eldste eldre. Det konkluderes med at kostnadene knyttet til tilbakebetaling av tilskudd og en ukjent kostnad knyttet til bygningsmessige utbedringer og tilrettelegginger, vil overstige et mulig innsparingspotensial på drift. På lengre sikt vil disponering av bygningsmassen være nødvendig å vurdere i lys av nye og endrede behov, tjenestemeny og aktuelle målgrupper. 1. Bakgrunn Som del av prosessene for å redusere merforbruk i Bodø kommune (Fremtida vårres) og få kontroll over veksten i ressursbruken i Helse- og omsorgsavdelingen (Fremtida vårres del 2), har bystyret i PS 14/59 besluttet 20 punkter for videre oppfølging. Denne saken omhandler Pkt. 9 i KS 14/59: «Det iverksettes en utredning der omgjøring av mindre sykehjem til bokollektiv skal belyses. Utredning skal inneholde en ROS-analyse av tiltaket samt plan for gjennomføring av tiltaket. Utredningen legges frem for politisk behandling sen høst 2014.» Innspillet til dette vedtakspunktet er fremmet av «Arbeidsgruppe 1: Institusjonsområdet». 2. Reformulering av oppgaven/avklaring av problemstillingen Institusjonsplassene er en del av et samlet tjenestetilbud i Bodø kommune. I rapporten oppsummerer arbeidsgruppen: «Arbeidsgruppa mener at Bodø Kommune bør satse på flere bokollektiv/bofellesskapsløsninger. Arbeidsgruppen anbefaler derfor en omgjøring av de to minste institusjonene til bokollektiv. Vi mener dette vil være en mer korrekt dimensjonering av nivåene i omsorgstrappa. Dette vil dessuten ta ned kostnadene knyttet til heldøgns drift samlet sett for Bodø Kommune. Dette anbefales utredet videre». Rapporten redegjør for hvordan institusjonsdriften er i Bodø i forhold til ulik størrelse på institusjonene, ulike målgrupper, kompetanse og driftsutgifter. Dimensjonering av de ulike tjenestene virker inn på etterspørsel/behov på andre tjenester slik at tjenestetilbudene må sees i en sammenheng. I rapporten pekes det på at «Hjemmetjenestene må

2 dimensjoneres rett. De med størst behov bør ha «mere» tjenester. Økt bruk av dagplasser og andre møteplasser». Videre mener arbeidsgruppen at det er «Behov for flere døgnbemannede kollektivplasser også for somatiske brukere. Dette vil ta av for køen av langtidssøkere til heldøgns plasser i institusjon» og at en «må omgjøre de små dyre institusjonene til billigere døgnbemannede kollektivløsninger for demente». Det vises også til Re kommune som i 2001 endret fra institusjon til bokollektiv med forventet reduksjon i driftskostnadene på 40 % i de nyetablerte bokollektivene. Arbeidsgruppen peker på at en omgjøring forutsetter at det er rett dimensjonering av omsorgstrappen, og at det er målgrupper som kan nyttiggjøre seg bokollektiv med lavere bemanning enn det som er i dagens institusjonstilbud. En «omgjøring av mindre sykehjem til bokollektiv» må derfor sees i en sammenheng med tjenestetilbudet i sin helhet og dekningsgrad/behov. Det må også synliggjøres om det er billigere for kommunen å endre fra institusjonsdrift til bokollektiv i nåværende situasjon, og uten at det medfører økte kostnader andre steder. Oppdraget håndteres derfor slik: - Synliggjøre ulikhetene i kostnadsfordeling ved drift av bokollektiv vs institusjon - gitt at omsorgsbehovet er likt. - Synliggjøre økonomiske konsekvenser for kommunen vedrørende tilbakebetaling av tilskudd til Husbanken - Se på driftskostnadene og bygningsmessige forhold ved de institusjonene arbeidsgruppen trekker fram - Se på dekningsgrad av døgnbemannede tilbud framover mht befolkningsutvikling - Se på lokalisering og ringvirkninger i lokalsamfunnet - Se på mulig handlingsrom framover Avgrensninger: I denne utredningen gjøres ingen risiko- og sårbarhetsanalyse av omgjøring av driftsform av den enkelte institusjon som er trukket fram i arbeidsgruppens rapport. Det er i andre sammenhenger ROS-vurdert en sammenslåing av to mindre institusjoner til en virksomhet med en leder. Denne utredningen tar ikke opp sammenslåing av virksomheter og mulige økonomiske gevinster med slik organisatorisk endring. 2 av 9

3 3. Kostnader 3.1 Kostnadsbildet mellom sykehjem og bokollektiv (heldøgnsomsorgsbolig) Inntekter og driftsutgifter i sykehjem I sykehjem betaler brukeren egenandel i henhold til forskrift om egenandel for kommunale helseog omsorgstjenester (FOR nr.1349). Egenandelen som betales reflekterer inntekten til bestemte beboere på et gitt tidspunkt (2013), og vil være i kontinuerlig endring. Av inntekten inntil folketrygdens grunnbeløp kan kommunen kreve inntil 75 prosent av brukerens inntekt, mens det av inntekter utover dette kan kreves inntil 85 prosent. Samtididig kan det ikke kreves vederlag som overstiger kostnader for oppholdet. I vederlaget inngår pleie og omsorg, lege, medisin og medisinske forbruksvarer, hjelpemidler, mat, renhold og vaskeritjenester, strøm og kommunale avgifter. Kostnadene fremkommer som driftsutgifter i sykehjem. Inntekter og driftsutgifter i heldøgnbemannet omsorgsbolig/bokollektiv En omsorgsbolig er en boform som ikke er lovregulert som en institusjonsplass i sykehjem. Beboernes rettsstilling er den samme som om vedkommende bor i eget hjem (NOU 1997:41). Det er beboerens behov og ikke selve boformen som regulerer tjenestetilbudet. Beboeren har råderett over boligen innenfor huseierlovens bestemmelser, og kan ikke flyttes til et annet bosted mot sin vilje. Tildeling av hjemmetjenester skjer etter en individuell vurdering som for andre hjemmeboende. I omsorgsboligen dekkes alt behov for hjemmesykepleie av kommunen på samme måte som om beboeren skulle bo i sitt opprinnelige hjem. Beboeren får dess foruten enkeltvedtak på personrettet praktisk bistand etter behov. Praktisk personrettet bistand kan være til personlig stell, egenomsorg, tilsyn, tjenester som matombringing eller hjelp til matstell, hjelp til renhold av boarealer og tøyvask, vaktmestertjeneste, alarmtjeneste, hjelp med tilrettelegging og tilpasning av hjelpemidler. For bistanden betaler beboeren egenandeler til kommunen regulert etter inntekt (FOR nr.1349). Minstepensjonister har eksempelvis et betalingstak på kr 180 per måned uansett hvor mye praktisk bistand de mottar. Mens de med inntekt mellom kr og per år, eksempelvis har et betalingstak på kr per måned. Beboeren dekker selv innkjøp av mat. Medisiner og medisinske forbruksvarer finansieres av beboeren og av staten (folketrygden). Hjelpemidler dekkes via folketrygden, mens hjelpemidler til korttidsbruk kan lånes av kommunen. Videre betaler beboeren i bokollektiv (omsorgsbolig) husleie uavhengig av inntekt (bostøtte kan søkes). Husleien skal fastsettes utfra verdi og gjeld på bygningsmassen og areal som disponeres. Strøm og andre kommunale avgifter inkluderes i husleien. I kostnadssammenlikningen forutsettes følgende: 1. Lønnskostnadene som er den største kostnadskomponenten i begge boformene, blir i dette eksemplet like og følgelig ikke kalkulert. Det forutsettes at beboernes funksjonalitet er den samme i bokollektivet som i sykehjemmet. 2. I beregningen av praktisk bistand og husleie, er det brukt gjennomsnittstall hentet fra bokollektivene i Hovdejordet, Gml. riksvei 18 og Straumbo. I praksis vil alltid inntekten på egenandelen bli ulik, siden den er knyttet til den enkelte beboers inntekt. 3. Behovet for tekniske hjelpemidler er ikke tatt med i noen av boalternativene. 4. Når sykehjem blir omgjort til omsorgsbolig i bokollektiv, vil boligkostnader som arealkostnader, verdi på bygningsmassen, gjeld, alder og levetid på bygningen stå uendret, og følgelig ikke bli kalkulert. 3 av 9

4 Kommunale inntekter per beboer: Ressursinnsats per bruker 2013 Sentrum sykehjem «Sentrum bokollektiv» (Lønnsutgiftene blir lik i begge boformene*) - - Egenandel sykehjem Mat, renhold, og vaskeritjenester Lege Medisiner og med. forbruksvarer Medisinsk utstyr Strøm og kommunale utgifter Husleie i bokollektiv, inkludert strøm og kom.utgifter Betalingspliktig praktisk bistand i bokollektiv Sum *I tillegg vil det komme driftsutgifter i form av drifts- og serviceavtaler, vedlikehold og utgifter til kurs og kontormateriell, som vil bli lik i begge boformer siden det gjelder samme bygningsmasse og de samme beboerne. Forskjeller i kostnader I oppsettet over er det tatt med kostnader det er relevant å sammenligne med, samt hvordan disse fremkommer i et sykehjem samt i et bokollektiv. Totalt sett er kostnadsforskjellen mellom boformene marginal. Det fremkommer en ubetydelig «gevinst» til bokollektivet med kr per beboere per år. I bokollektivet er renhold av fellesarealer og felles vaskeritjenester samt tilrettelegging ved måltider, ikke beregnet inn i husleien eller inngår ikke i timene til praktisk bistand for For beboeren vil det stort sett lønne seg å få beregnet nevnte kostander inn i praktisk bistand, siden mange eldre har et totalt tak på kr 180 per måned. For kommunen vil det derimot som regel lønne seg å inkludere renhold av fellesarealer og felles vaskeritjenester i husleien, som en fast pris. Tilrettelegging ved måltider skal uansett regnes som praktisk bistand. 3.2 Tilbakebetaling av tilskudd til Husbanken De institusjonene arbeidsgruppen har pekt på som aktuelle for endring er Furumoen sykehjem og Vollsletta sykehjem. Det aller minste sykehjemmet i arbeidsgruppens oversikt (s 6), Løding sykehjem med 8 plasser, er nå avhjemlet og omgjort til bokollektiv. Beboerne har fått andre tilbud i forhold til sine behov. Kommunen har måttet tilbakebetale differansen mellom tilskudd (kr per år) for institusjon og omsorgsbolig for gjenværende år av avskrivningstiden til Husbanken. Furumoen sykehjem er kommunens eldste sykehjem. I ble det rehabilitert og utvidet med 6 plasser (skjermet enhet demente). Rehabiliteringen og utbyggingen ble finansiert blant annet med tilskudd fra Husbanken. Differansen med rest nedskriving må tilbakebetales til Husbanken dersom endring fra sykehjem til omsorgsbolig gjennomføres. Forskjellen mellom institusjonsplass og omsorgsbolig i nedskriving utgjør kr per år per boenhet. 4 av 9

5 Vollsletta (24 plasser) ble ferdigstilt i 2004 og det gjenstår 10 år av tilskudds-nedskrivingsperioden (20 år). Furumoen mottok tilskudd for 22 plasser i 2003 og det gjenstår 9 år av nedskrivingsperioden. Dersom omgjøring fra 2015: Vollsletta ( kr * 24*10) kr Furumoen ( kr *22*9) kr Sum kr Besparelser for kommunen? En avhjemling av Furumoen og Vollsletta sykehjem fra , vil medføre et krav om tilbakebetaling av tilskudd til husbanken tilsvarende kr per plass i 9 og 10 år. Totalt kr Besparelser dersom tjenestebehovet ikke reduseres og personalkostnadene ikke tas ned, er knyttet til betalingsordningene og husleie. Som vist i eksempelet over kan det per enhet dreie seg om kr per år per enhet i gevinst for bokollektiv, altså noe mindre enn tilbakebetaling av tilskudd per år frem til nedskrivingsperioden er over. 4. Utskriving av beboere fra sykehjem I skriv fra Helse- og omsorgsdepartementet av , understrekes det at en beboer med vedtak om langtidsopphold i sykehjem bare kan utskrives dersom beboeren av eget ønske ber om det eller sterke faglige grunner taler for det. En avhjemling av de to aktuelle institusjonene kan derfor kun skje i en sammenheng hvor dagens beboere ivaretas i andre institusjoner eller har et endret tjenestebehov. Det er ikke ledighet i andre lokaler slik at en rask snu med effekt på kort tid kan gjennomføres (på samme måte som endringene knyttet til Løding sykehjem og Hovdejordet bokollektiv). Over tid vil imidlertid utflytting av dagens beboere kunne gjennomføres. 5. Driftskostnader og bygningsmessige forhold ved de aktuelle institusjonene Driftskostnader Arbeidsgruppen har i sin rapport en gjennomgang av driftskostnadene ved de ulike institusjonene (kapitel 3, s 9). Her fremkommer Furumoen sykehjem som den rimeligste institusjonen (kr ) og Vollsletta (kr ) som den med høyest døgnkostnad. Det er to faktorer som i særlig stor grad påvirker driftskostnadene; bygningsmessig utforming og målgruppe/ beboernes behov. Disse er ulike for de to institusjonene og medvirkende faktorer for ulikhet i driftskostnader. Målgruppene: Vollsletta; personer med demens og atferdsproblematikk (18) og alderspsykiatrisk problematikk (6) Furumoen; personer med somatisk problematikk (16) og demens (6). Bygningsmessige forhold Vollsletta er på to etasjer, har 4 enheter med 6 bogrupper i hver enhet. Ingen felles spise- og oppholdsområder som gir mulighet til samling av beboere ut over en bogruppe. Vollsletta sykehjem 5 av 9

6 var nytt i 2004 og har enerom med bad og felles stue/spiserom for 6 beboere. Noe avhengig av hvilken målgruppe som planlegges for, vil bygningsmassen med enkle justeringer kunne tas i bruk til omsorgsbolig. Furumoen er på en flate, har 16 av plassene i en avdeling med felles spise- og oppholdsrom og 6 dementplasser avgrenset. Behov for bygningsmessige utbedringer dersom det blir en omgjøring til omsorgsboliger, vil i stor grad gjelde Furumoen sykehjem. Det er ikke gjort noe vurdering av hvilke bygningsmessige utbedringer som må gjøres eller kostnadsmessig overslag. 6. Dekningsgrad institusjonsplasser og botilbud med døgntjenester i forhold til befolkningsvekst KS konsulenter viser i sin meta-analyse at dekningsgrad på andel institusjonsplasser i forhold til 80+ (18,9) er høyere enn landsgjennomsnittet (18,5), og g13 - kommunene (16,6). Det er også større andel av innbyggerne 80+ som er beboere på institusjon i Bodø (14,5) sammenlignet med landet for øvrig (13,8) og g 13-kommunene (12,5). Bodø kommune har altså en god dekning av institusjonsplasser i forhold til befolkningen 80+. Bodø kommune har i perioden bygd flere omsorgsboliger utformet som bokollektiv. Det er nå 55 omsorgsboliger hvor i hovedsak eldre er målgruppen (Straumbo, Bogodt, Tverlandet bo- og servicesenter samt Gamle riksvei 18). Boligene er utformet som bokollektiv og er tilknyttet personell i hele eller deler av døgnet. Det har ikke vært utformet nye slike boliger etter at Hovdejordet bokollektiv var ferdigstilt i Meta-analysen viser at i Bodø mottar 2,5 % av innbyggere 80+ døgnbaserte tjenester i omsorgsbolig med heldøgns bemanning. I landet forøvrig er tilsvarende tall 4,1 % og i g-13-kommunene 3,6 %. Bodø kommune har en lav dekning av omsorgsboliger med personell tilknyttet hele døgnet. I Boligpolitisk handlingsplan ( ) er det skissert behov for årlig anskaffelse av 6 til 8 bokollektivplasser til målgruppen eldre med flere. Metaanalysen viser og en forventet vekst i den eldste befolkningen der gruppen 90+ er i sterk vekst. Denne gruppen kan i fremtiden ventes å ha behov for heldøgns heletjenester i større grad enn den yngre eldrebefolkningen. 6 av 9

7 I henhold til SSBs befolkningsprognose alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) fra 2012: For aldersgruppa år forventes en forholdsvis bratt utvikling i antallet gjennom hele perioden fra i dag til personer i 2020 og hele personer om 25 år i år 2040 For aldersgruppa år forventes en moderat vekst fra i dag, til frem til 2020, før man så får en kraftig vekst ut resterende del av perioden til personer i år 2040 For aldersgruppa over 90 år, forventes en moderat vekst fra 260 i dag til ca 376 i Fra 2030 og utover vil man få en kraftig vekst til hele 800 personer over 90 år. Samlet sett kan dette bety at behovsprofilen for tjenesten vil endre seg. Det er i dag, og enda mer i fremtiden, aldersgruppen 90+ som har behov for tunge omsorgstjenester fra kommunen. For etterspørselen av institusjonsplasser fremover, vil aldersgruppen 90+ bli en enda viktigere indikator, siden en så stor andelav denne gruppen vil etterspørre tjenester på nivå med en institusjonsplass. (fra meta-analysen s 11 og 12) Dekningsgrad for institusjonsplasser og boliger med personell tilknyttet hele eller deler av døgnet, vil gå ned proporsjonalt med økningen av befolkningen 80+. Andre tjenester Kommunens omfang av dagtilbud og andre tjenester som stimulerer og styrker den enkeltes hjemmesituasjon, er ikke tema for denne utredningen. Sammenhengen mellom et godt utbygd tjenestetilbud i den øvrige delen av omsorgstjenesten og behovet for heldøgns tilbud er likevel slik at hele tjenestetilbudet må vurderes i sammenheng for å kunne avklare og dimensjonere de ulike tilbudene i sammenheng med hverandre. I dag tilbys dagopphold/dagplass til eldre ved Tverlandet bo- og omsodgssenter (10 plasser for demente), Sentrum dagsenter (15 plasser for eldre) Stadiontunet dagsenter (20 plasser for eldre) og Sølvsuper aktivitetssenter (10 plasser for eldre). En mer grundig analyse av tjenestetilbudene og dimensjoneringene av disse bør være grunnlag for videre utvikling av en helhetlig omsorgstjeneste. Her vil også samhandling med frivillig sektor være nyttig å ta med. 7 av 9

8 7. Lokalisering og ringvirkninger i lokalsamfunnet Arbeidsgruppen har pekt på to institusjoner som aktuell for avhjemling: Furumoen og Vollsletta sykehjem. Disse er etter avhjemlingen av Løding sykehjem, kommunens minste sykehjem. Furumoen sykehjem ligger i Misvær. I tillegg til å gi tjenester til innbyggerne, fungerer sykehjemmet som en av Misværs største arbeidsplasser. Ansatte ved sykehjemmet bekymrer seg for at en avhjemling og omgjøring til bokollektiv, vil kunne medføre endringer i behovet for personell. Det er frykt for at en reduksjon av arbeidsplasser kan utgjøre en negativ faktor for bosettingen i denne delen av kommunen. De er urolige for fremtiden til skole, barnehage og næringsliv. Vollsletta sykehjem ligger i Rønvikområdet. En avhjemling av sykehjemmet vil neppe ha betydning for lokalsamfunnet med hensyn til arbeidsplasser. Personell vil kunne tilbys alternative arbeidsplasser innenfor omsorgssektoren i Bodø kommune i tilnærmet samme geografiske område. 8. Vurderinger, oppsummering og mulige handlingsrom Bodø kommune har i dag flere som venter på å få langtidsplass i institusjon. Noen av disse får tilbud i korttidsplasser i påvente av annet tilbud, og bidrar dermed til «kork» i systemet og mindre sirkulasjon på plassene. Arbeidsgruppen peker på at flere bør få tilbud om bolig med personell tilknyttet framfor institusjonsplass. Utfordringen i dag er å skaffe disse botilbudene tilveie. Arbeidsgruppen påpeker at flere bør få tilbud om bolig tilknyttet personell, framfor institusjonsplass. Utfordringen i dag er å skaffe disse botilbudene til veie. Som arbeidsgruppen videre påpeker påvirker det samlede tjenestetilbudet etterspørselen etter institusjonsplass. Dess flere og mer varierte tilbud som kan gis for hjemmeboende, herunder hverdagsrehabilitering, dagtilbud, korttidsopphold i institusjon og bolig tilknyttet personell for de som ikke trenger en varig institusjonsplass, dess mindre etterspørsel vil det være etter langtidsplasser på sykehjem. Samtidig er det nødvendig å ha tilstrekkelig tilgang på sykehjemsplasser for de som av helsemessige grunner ikke kan ivaretas i andre boforhold. Denne balansegangen er vanskelig og har ingen fasitsvar. Kostnadsreduksjonen i Re kommune (som ble trukket fram for sin endring fra sykehjem til omsorgsboliger i 2001) forutsatte den gang endring i målgruppe og bistandsbehov for beboerne i bokollektivene og iverksetting av flere nye tiltak i omsorgstjenestene. I Re er man nå i ferd med å ta i bruk en ny bygningsmasse og øker andel institusjonsplasser (jamfør samtaler med ledere i omsorgstjenesten og hjemmesidene til Re kommune og i september 2014). En avhjemling av Furumoen og Vollsletta sykehjem fra , vil medføre et krav om tilbakebetaling av tilskudd til Husbanken tilsvarende kr per plass i 9 og 10 år. Besparelsene er dersom tjenestebehovet og personalkostnadene ikke reduseres, knyttet til betalingsordningene og husleie, og kan utgjøre kr per år. Altså noe mindre enn tilbakebetalingen av tilskudd per år. Kostnader for bygningsmessige tilpassinger er ikke beregnet og vil komme i tillegg. Avhjemling av institusjonene vil ikke gi et lavere kostnadsbilde for kommunen før nedbetalingsperioden av tilskuddet fra Husbanken er over. I dag er det mangel på alternative boliger med personell tilknyttet hele eller deler av døgnet. En avhjemling av de to nevnte institusjonene vil gi en annen fleksibilitet i botilbudet. Samtidig vil veksten i den eldre befolkningen medføre et stadig større behov for institusjonsplasser. 8 av 9

9 Dersom en omveksling skal bidra til en bedre tilpasset «tjenestemeny» må andre tiltak som dagtilbud, aktivitet og hverdagsrehabilitering også styrkes. I denne saken er det ikke beregnet kostnader for endring av tjenestemenyen. 9. Konklusjon Fram til nedskrivningsperioden på tilskuddet fra Husbanken er over, vil utgiften ved tilbakebetaling av tilskudd og eventuelt reduksjon i kommunale kostnader i beste fall gå i balanse. Det vil si at det ikke blir en innsparing i kommunale kostnader å omgjøre nevnte institusjoner til bokollektiv. Eventuelle ombyggingskostnader vil komme i tillegg. Ut fra et økonomisk perspektiv vil en avhjemling av de to nevnte institusjonene ikke medføre en reduksjon i kostnader på kort sikt. En ny vurdering av bygningsmassen og målgruppe vil være hensiktsmessig å gjøre i forbindelse med planlegging av nye bygg, slik at endringer kan gjennomføres når avskrivningsperioden er ved sin slutt. Dagens beboere kan ikke uten videre skrives ut av institusjon og gis et tilbud i et bokollektiv (omsorgsbolig). Det vil ta tid å gi dagens beboere et annet tilbud i tråd med behovet de har. En endring i bruk av disse byggene bør skje over tid og i forhold til en sammenhengende tjeneste Saksbehandlere: Mona Karlsen, rådgiver Helse- og omsorgsavdelingen Tone Helene Frydenlund, rådgiver Helse- og omsorgsavdelingen 9 av 9