FAGBLADET. Sommer i Telemark. Byggebransjen sliter, men det lysner i kampen mot sosial dumping. Telemark. Nr Årgang 20

Transkript

1 FAGBLADET Nr Årgang 20 Telemark Sommer i Telemark Byggebransjen sliter, men det lysner i kampen mot sosial dumping

2 innhold 02 Redaktørens Lille Hjørne 03 Leder Avd. 8 Telemark 04 Leder Avd. 39 Telemark 04 Journalisten 05 Vernespalten 05 Et Arbeidstilsyn uten reell makt? 06 DK-sekretæren 07 Ny leder i pensjonistgruppa til avdeling 8 08 Engasjere seg eller ikke 09 Tariffoppgjøret Telemark viser vei i en byggebransje som sliter 12 På «TOKT» med Fellesforbundet på øyane i skjærgården i Telemark 15 Midt Telemark Entreprenør Solid og Seriøs 17 Skien kommune med tiltak mot sosial dumping 18 Bilkonferanse 19 Ny bilgigant i Grenland 20 Målevirksomheten 21 Kort info 22 Bedrifter som har tariffavtale og som har ansatte organisert i Fellesforbundet 24 Kontaktinformasjon RedakTøReNS LiLLe HjøRNe Det går atter en gang mot sommerferie. Sorgløse dager under en blid sommersol, og alt er vel i landet eller er det ikke det. Det er bare gått 9 måneder siden valget, og vi begynner allerede for alvor å merke den mørkeblå arbeidslivspolitikken i praksis. Det er lenge siden sist så mange av våre kamerater gikk en usikker sommer og høst i møte. Det er mange som er ramma av 20-dagers regelen ved permittering, og derved er oppsagt nå i vår. Og dette vet vi bare er starten. Det har vi sett i mange land i Europa. I Tyskland er det bare noen ganske få prosent som er fast ansatt i byggebransjen. Resten er løsarbeidere og går på kontrakter, uten rettigheter, uten makt, uten en sikker framtid. Det samme var det i Norge tidligere, men da er vi tilbake til åra. Da stod løsarbeidere utenfor porten om morgenen og venta til formann kom for og plukka ut dem han ville ha den dagen. Er det slik vi vil ha det? Sikkert er det i alle fall at regjeringa har som mål å få det slik. Ideologien er: minst mulig faste ansettelser, mest mulig korttidskontrakter, og en svakest mulig fagbevegelse. Dette er en annen side av sosial dumping som jeg er redd for at vi kommer til å se mer av så lenge de nåværende makthavere får styre. Det gledelige i kampen mot sosial dumping er at det nå ser ut til at vår langvarige kamp for å få offentlige byggherrer til å ta mer ansvar bærer frukter. Både Telemark fylkeskommune og Skien kommune har nå vedtatt strengere regler for anbud. Jobben vår nå blir å få de andre kommunene til å vedta det samme og å passe på at de følger vedtaka opp i praksis. Dessverre er ikke det like lett som man skulle tro. Porsgrunn hadde for eksempel nå ut et anbud der pris telte 100%. De som vant var et Litauisk firma(ikke overaskende), som attpåtil ikke var registrert som virksomhet i Norge, og derfor ikke lovlig kan utføre jobber her. Dette er et grelt eksempel på grov inkompetanse hos de som tar imot anbuda. Det første de bør gjøre uansett er å sjekke om firmaet er lovlig registrert. Vi får håpe på at dette var en glipp fra kommunens side, men den setter fokus på en viktig ting kompetansen til anbudsmottakere om sosial dumping. Det ble gjennomført en bra konferanse i vinter der NHO, Fellesforbundet, arbeidstilsynet, skatt, politi og kommuner var samla for å diskutere sosial dumping. Vi ble delt inn i grupper og en av oppgavene var en «brainstorming» for å komme opp med tiltak mot sosial dumping. Noe av det viktigste var å sette krav til en form for prekvalifisering av firmaer, og kursing av de som behandler anbuda i kommunene. Dette er noe vi er nødt til å følge opp i tida framover. Men vi har alle en plikt til å si fra dersom vi ser at det foregår arbeid som vi vet eller tror ikke er bra. Enten det hos naboen eller andre. Å ringe avdelinga koster ikke stort, men kan på sikt utgjøre en stor forskjell. Vi må uansett starte med oss sjøl, og en holdningsendring må til. Vi må ikke bli sittende på vår grønne gren og tro at vi har rett til å utnytte andre mennesker til å utføre arbeid på en måte og til en betaling som vi aldri ville akseptert sjøl. For gjør vi det, så skyter vi oss sjøl i foten samtidig som vi sager av den greina vi sitter på. Mvh Jon Halvor Svalbjørg Redaksjon: Jon Halvor Svalbjørg, Tommy Hagen, Erik Hørsrud, Arne Hagen e-post: jon.h.svalbjorg@fellesforbundet.org Utgiver: Fellesforbundet Avdeling 8 og 39 Telemark Trykk: Telemark Trykk AS, Notodden Opplag: 6500 eks. 2 Fellesforbundet Telemark

3 LedeR fellesforbundet avd. 8 TeLemaRk Seriøsitet Telemark fylke tett fulgt av Skien kommune har nå satt seriøsitet på dagsorden. Egne ansatte, fagbrev der det er naturlig, aktive lærlingbedrifter, lærlinger på oppdrag der det er naturlig. Sterke krav til kompetanse i alle ledd på de som utfører jobben. Begrensninger på underentreprenører, aldri mer enn to. Arbeidet som avdelingen sammen med NHO i Telemark og EBA har gjort begynner nå å bære frukter. De som ønsker å drive med juks og fanteri går arme tider i møte. Men det gjenstår at resten av kommunene i Telemark følger opp. Boligbyggelagene har en jobb å gjøre for å komme med blant seriøse utbyggere, det samme gjelder andre store private utbyggere. Det er bra at det offentlige nå tar på alvor at for å få tildelt offentlige oppdrag så skal seriøsiteten være på plass. Ingen trenger å være i tvil om intensjoner i de vedtak som er fattet og de retningslinjer det er lagt opp til. Det vil sikkert være noen som vil lete etter smutthull, de som forsøker seg bør få lang karantene. Permitteringer Vi har nå fått en regjering som sørger for at flere blir arbeidsledige. Kravet om 20 dagers betalingsplikt ved permittering er et grovt overtramp mot både ansatte og bedrifter. Jeg mener det samme om 10 dagers betalingsplikten som de rødgrønne innførte, her gjelder det visst å bli verst i klassen. Tre dager er akseptabelt, dette vil styrke fast ansettelse. Ikke nok med at bedriftene blir tappet for fagfolk, de personlige belastningene med å være uten fast jobb må hver enkelt ta sammen med familien. Noen bedrifter permitterer også det kan det være forskjellige grunner til; enten venter de jobb i nær framtid eller de er redde for å miste fagfolk. Det som er sikkert er at de er blant de mest seriøse og at de blir tappet for økonomiske midler pga molbopolitikk. Vi har jo en finansminister som ikke har funnet opp kruttet. Hennes store sak er to flasker vin. En minister Erna kan være stolt av. Lønnsoppgjøret I Fellesforbundet har vi tariffer med en garantilønn på under kr pr. time og det etter årets oppgjør. I år som alle år taper de med lavest lønn. Hva tjener en på minstelønn i løpet av et helt arbeidsliv. Har du en lønn på kr pr. time er årslønna ca Hvis du jobber fra du er 20 til du er 67 år, altså 47 år i jobb, er din livslønn ca 16 millioner, med kr pr time blir det vel 18 millioner. Dette er livslønna som mange har etter et langt yrkesliv. Hva da med en årslønn på millioner eller mer? Feite bonuser og sluttpakker, i løpet av år vil en da ha tjent sin livslønn. Dette må på dagsorden ved neste lønnsoppgjør. Vi skal kreve en lønn som vi fortjener. velferdssamfunnet Sterke krefter i storting og regjering ønsker at vi skal tjene mindre. Angriper sykelønn og dagpenger, forverrer bedriftenes muligheter til faste ansettelser osv. Det verste er at vi har en finansminister og en regjering som gir store skattelettelser til de som kan tjene opp livslønnen sin på noen få år. Her er det bare et svar, vi må få dem ut av storting og regjering ved første anledning. Vi har ikke bare en kamp å føre mot useriøse firmaer som driver kriminell virksomhet sosial dumping men og mot en regjering som angriper sosiale goder, gir oss flere uten jobb, mer midlertidige ansettelser osv. Skal vi i avdeling og fagbevegelse vinne kampen for et rettferdig og sosialt samfunn hvor vi får en mer rettferdig fordeling av velstanden er vårt sterkeste våpen å være godt organisert. Så sørg for at alle på din arbeidsplass er medlem i Fellesforbundet. En sterk fagbevegelse er vår beste garanti for å bevare velferdssamfunnet. La Skien og Telemarks krav for et seriøst arbeidsliv være et eksempel som alle bør følge etter. Ønsker alle medlemmer og de vi har samarbeidet med for å få et seriøst arbeidsliv en god ferie. Arne Hagen Fellesforbundet Telemark 3

4 LedeR fellesforbundet avd. 39 TeLemaRk Hei alle! Etter at Årsmøte var gjort unna så går tiden fort. Årets Tariffoppgjør er i havn for industrioverenskomsten og der ble det et klart ja. For Riksavtalen Hotell og Restaurant så ble den nedstemt og det forstår jeg godt. De ble fort enige om et nytt forslag for å slippe streik og der ble det ja i uravstemningen. Når en ser på helheten så kom en vel greit ut av årets oppgjør. Nå er det kampen på lokale oppgjør som står igjen. Ut over høsten så begynner kampen mot høyresiden og håper alle er klare til kamp. Vi går en viktig tid i møte. Alle må bidra på en eller annen måte. Det skal vi klare i sammen. Jeg vil med dette ønske alle en riktig god sommer! Alf Kåsene journalisten Det vi i fagbevegelsen sjelden eller aldri snakker om i vårt arbeidsliv, men som vil alle er borti hver eneste dag er sosial dumping med unge arbeidstakere. Det vil si unge mennesker med Norsk bakgrunn, som sitter i kassa på butikkene, står bak disken på bensinstasjonen og som jobber som underbetalte i byggebransjen og andre bransjer. Dette er ofte ungdom som har gått skoleleie og som derfor ikke har utdanning til å komme seg ut i det godt betalte arbeidsliv. Det må jo være fint at disse får seg jobb, er det sikker mange som tenker, og takk og pris for det. Men når man ser hva våre unge kollegaer tjener, får i hvert fall jeg bismak i munnen. Her er det faktisk arbeidsgivere som spekulerer i å kaste voksene arbeidstakere på dør, for så å få inn unge uvitende arbeidstakere på luselønn. Ofte er dette ungdommer som ikke vet om sine rettigheter og som ikke tør å si ifra. De samme arbeidsgiverne truer dem med sparken hvis de melder seg inn i fagforeninger og forklarer dem hvordan LO er djevelens verk. Og når det kommer til tillegg som vi har kjempet for å få til i arbeidslivet, unngår de samme arbeidsgiverne det med å lage prosentstillinger under 12 %. Da slepper de unna overtid, kvelds, natt og helgetillegg, samt helligdagsgodtgjørelser. Ettersom det i dag er stadig vanskeligere å skaffe seg jobb uten utdanning vil disse jobbene være de som ikke får noen lønnsvekst. Heller det motsatte kan man faktisk se innen noen yrker. At de eldre arbeidstakerne blir skviset ut i arbeidsledighet er også et stort problem som vil vokse seg ennå større hvis vi ikke setter ned foten og sier at nok er nok. Men først må vi få vekket folk fra dvalen vi befinner oss i, for stopper vi ikke disse grådige samfunnsfiendene av noen arbeidsgivere, vil det før eller siden bli et så stort problem at vi ikke vil kunne stoppe denne negative utviklingen blant de ufaglærte yrkene. Bedre blir det heller ikke når de som for tiden bestemmer på stortinget, og som sitter i regjering, ønsker at disse kun skal være midlertidig ansatte, med den begrunnelsen at det får ungdommen inn i arbeidslivet. For noe TULL, det er kun grådige og usmakelige arbeidsgivere som vil vinne på en slik rasering av vårt arbeidsliv, med Erna, Siv og Trine som heiagjeng. Så tenk over det når du ser dem som sitter i kassa på butikken eller står bak disken på bensinstasjonen, i kiosken, serverer på kafeteriaen og i baren. Eller hva med den unge gutten som står i grøfta med spaden. Mange av våre ungdommer blir utnyttet på det groveste i vårt arbeidsliv, nettopp fordi vi andre ikke bryr oss. Tommy Hagen 4 Fellesforbundet Telemark

5 vernespalten innlegg vernespalten juni 2014 aktuelt Hei igjen! En ny sommer venter og aktiviteten i byggebransjen svinger veldig. Nå er det liten aktivitet på nye hytter på ellet. Det er også stor variasjon på oppdrag blant firmaer, noen har mye oppdrag, mens andre sier opp ansatte eller permitterer. De nye permitteringsreglene gjør at firmaene må si opp ansatte på grunn av for høye kostnader. Det må være rom for å kunne permittere i kortere perioder i en bransje som byggebransjen. Regelverket må endres tilbake til slik det var. Byggeplassbesøk Jeg ser mye takarbeid på denne årstiden. Her er det mange ting å ta fatt i. Manglende og/eller forskriftsmessig sikring ved takarbeid er en gjenganger blant mange firmaer. Det er mange av de samme feilene som går igjen når det gjelder sikring av bygg og byggeplassen. Gode rutiner for vernerunder er en god start. Sosial Dumping Flere useriøse firmaer etablerer seg, både norske og utenlandske. Språk er en utfordring blant utenlandske arbeidstakere som kommer til Norge for kortvarig oppdrag. Forståelsen av Norsk regelverk og gode HMS rutiner er fraværende blant mange. Det er nå laget en språkveileder som sier noe om krav til kommunikasjon og språk på bygge og anleggsplasser. Når du ikke kan kommunisere er det lett å bli utnyttet. Det er også mange skader blant innvandrere på grunn av dårlig sikkerhetsopplæring. kurs Det blir satt opp et nytt 40 timers kurs i oktober på Fellesforbundets Hus Grenaderveien 4 i Skien. Er det noen som trenger verneombudsopplæring så er det bare å melde seg på. Er det mer enn 10 år siden du tok opplæringen så kan det hende det hadde vært nyttig med et nytt kurs. Jeg ønsker dere alle en fin sommer Hilsen Regionalt verneombud Geir Kaasa et arbeidstilsyn uten reell makt? Til stadighet ser vi Arbeidstilsynet «bli ledd av» når de er ute i byggebransjen. Og de som ler høyest er de som ikke ønsker å følge samfunnets regler for verdighet og respekt av mennesker. «Arbeidstilsynet er maktesløse og uten myndighet til noe som helst», er et gjentagende svar når man snakker med disse useriøse aktørene. Ikke sjelden ser vi jo at dem kommer ut på arbeidsplassene for å kontrollere arbeidsforhold og de som jobber der. Det blir litt tragikomisk når de finner så mange feil og mangler at de faktisk stenger plassen og sender folk hjem, og 10 minutter etter at de har reist så er alle mann i full sving igjen. Når du da ringer for å opplyse om dette og får til svar at det ikke er noe de kan gjøre, så har du en maktesløs instans som ikke er i stand til å ta seg av det økende problemet med useriøse aktører og sosial dumping i byggebransjen. Det er de store og seriøse virksomhetene som faktisk prøver å etterleve stadig større og tidskrevende krav som blir taperne. Selv om dette skal gjelde alle, så trenger man jo ikke så alt for mye intelligens for og skjønne at de som ikke vil, eller ønsker det, lett slipper unna disse stadig økende utgiftene. Resultatet er at det blir stadig større forskjell på pris mellom dem seriøse og useriøse. Dette kommer selvfølgelig kun de useriøse til gode. At en etat som skal jobbe for et trygt og seriøst arbeidsliv, nå ufrivillig er med på å bygge oppunder for sosial dumping og mafia virksomhet gjør saken meget alvorlig sett med mine øyne. Her må politikerne inn og faktisk rydde opp i lover og regler. For det vi trenger er et Arbeidstilsyn som faktisk kan sette makt bak tiltakene de bestemmer. Stenger de en arbeidsplass på grunn av regelbrudd og den starter opp igjen på samme måte 10 minutter senere, så må det få konsekvenser for både byggherre, firmaene som gjør dette, og arbeiderne. For det kan ikke være riktig at lover og regler kun skal gjelde oss lovlydige og at de som driter i dem ikke blir berørt. Tekst: Tommy Hagen Fellesforbundet Telemark 5

6 dk-sekretæren Lønnsoppgjøret 2014 Forbundet har nå gjort unna i all hovedsak de sentrale forhandlingene på tariffoppgjørene for perioden 1. april Rammen ble som kjent beregnet til å innebære en lønnsøkning samlet sett på 3,3%. Dette kommer frem ved å legge sammen lønnsglidningen fra forrige år, de 75 ørene som ble gitt sentralt, og det som forventes å bli gjennomsnittet av de lokale forhandlingene for de overenskomstene som har en rett til det minstelønns - overenskomstene. For de som ikke har en minstelønnsoverenskomst er det fremforhandlet høyere sentrale satser ut i fra en beregning på en lønnsøkning på 3,3%. Utfordringen for mange tillitsvalgte ved bedrifter som har minstelønnsoverenskomst og lokal forhandlingsrett, er å få en samlet lønnsøkning i tråd med rammen. De lokale forhandlingene skal føres på bakgrunn av 2-3 i Fellesoverenskomsten for byggfag og Overenskomsten for byggeindustrien, 7.5 i Industrioverenskomsten med kap. 5 i VO og 7 i Biloverenskomsten. Øvrige minstelønnsoverenskomster har også lignende bestemmelser. Det som er gjennomgående for de lokale lønnsforhandlingene er at de skal gjennomføres på grunnlag av den enkelte bedrifts økonomiske virkelighet. Dette innebærer at partene lokalt skal legge til grunn bedriftens økonomi, produktivitet, framtidsutsikter, og konkurranseevne samt for VO og Nexans skal også den aktuelle arbeidskraftsituasjonen vurderes. Det er en utfordring at mange bedrifter i dag har delt opp bedriften i holdingselskap, eierselskap som sitter med bygningsmassen og driftsselskap o.l. Bedriftene overfører ofte overskuddet fra driften til noen av de andre selskapene, noe som da ofte viser et dårligere resultat enn det som er virkeligheten. Slike forhold er ikke alltid godt å avdekke, men de tillitsvalgte har krav på å få all relevant dokumentasjon på bedriftens økonomiske situasjon og kan kreve en ekstern vurdering og bistand til å tolke regnskapet, sågar på bedriftens kostnad. Uansett er det de lokale tillitsvalgte på bakgrunn av medlemmenes forventninger og krav, som skal gjennomføre de lokale forhandlingene. Her er det viktig at det blir ført protokoll på hva som det oppnås enighet om, eller dersom det ikke oppnås enighet, må det skrives en uenighetsprotokoll hvor det fremkommer hva uenigheten dreier seg om, og vise til at den bringes videre inn for partene (Fellesforbundet) for videre bistand. Uansett skal det skrives en protokoll, for alle er kjent med at manns minne fort kan bli borte i fremtiden. De blå overenskomstene Industrioverenskomsten m.m, har en mulighet til og dagse dersom det ikke oppnås enighet etter forhandlingene, noe som innebærer 45% lønn og tilsvarende ytelse. Det er sjelden nødvendig å gå til det skrittet for å få til en enighet om lokale lønnstillegg, men må man så må man. Dagsing virker i hvert fall. De gule overenskomstene har ikke samme virkemiddelet, så her må det ses på andre lokale midler som kan virke slik at bedriften skjønner alvoret i situasjonen. Når det gjelder Riksavtalen, så er det ikke lokal forhandlingsrett på den enda, men det kom inn i årets sentrale forhandlinger at det skal startes et utvalgsarbeid som skal utrede virkningene av innføring av reelle lokale forhandlinger, som forberedelse til forhandlingene i Uansett rett eller ikke rett til lokale forhandlinger med eller uten dagsingsrett, så påhviler det klubbtillitsvalgte en vesentlig oppgave å forhandle frem lokale lønnstillegg og/eller lokale arbeidsforhold ved bedriften som ivaretar de ansattes ve og vel og lønnsforhold som en kan leve av og med. Avdelingene og distriktskontoret bistår klubbtillitsvalgte der det er ønskelig og nødvendig, men hovedansvaret og arbeidet med lokale forhandlinger påhviler de klubbtillitsvalgte. Dette er likt for alle overenskomster og arbeidsplasser både små og store. Distriktskontoret vil derfor ønske alle tillitsvalgte lykke til med de lokale lønnsforhandlingene og ønske alle medlemmer en god sommer. Med hilsen Steinar Syversen Distriktssekretær i Telemark 6 Fellesforbundet Telemark

7 PReSeNTaSjON Håkon Åfoss (tv) - Peder Berge (th) Ny leder i pensjonistgruppa til avdeling 8 Det er med stolthet og respekt jeg skriver om disse hedersmenn som vi andre kun ser en gang i året nemlig under årsmøte til avdeling 8. De hadde før årsmøte til avdeling 8, hatt sitt årsmøte og her valgte Harald Nilsen å gi seg som leder. Da var det ingen vei uten om for Håkon Åfoss, han ble valgt som den nye lederen av Pensjonistgruppa til avdeling 8. Håkon er 70 år, gift med Kari og har 3 barn. Før pensjonisttilværelsen hadde Håkon sitt virke som rørlegger hos Helgesen rør. Som sin støttespiller i gruppa har Håkon med seg Peder Berge 73 år, tidligere distrikt sekretær i Fellesforbundet Telemark. Han fungerer selvfølgelig som sekretær i gruppa. Pensjonistgruppa til avdeling 8 er en velfungerende og aktiv gruppe. De møtes andre onsdagen i måneden kl i møtelokalene til Fellesforbundet på Gråtamoen. Her er det temakvelder og ny informasjon fra Fellesforbundet og andre viktige instanser blir formidlet. På disse møtene er det mellom 30 og 40 medlemmer som kommer for å motta info, men først og fremst for å møte gode venner. Som en fast tradisjon har Pensjonistgruppa en «studietur» hvert år og juni i år går turen til Bergen. Det som både Håkon og Peder brenner for, og som de gjerne vil formidle, er hvor viktig det er for alle pensjonister å være aktive og engasjerte. Derfor oppfordrer de alle pensjonister til å melde seg inn i pensjonistforeningene på sitt hjemsted. Og for alle de som har hatt sitt virke innenfor byggfaga, så er det bare å møte opp andre onsdagen i måneden fra kl , og slå av en prat over en kaffekopp. Hvis det er noe dere skulle lure på angående Pensjonistgruppa så ikke nøl med å ringe til Håkon Åfoss eller Peder Berge Tekst : Tommy Hagen Foto: Rune Tønnesen Fellesforbundet Telemark 7

8 innlegg engasjere seg eller ikke veivalget vi alle må GjøRe Det er i samfunnet vårt i dag en stadig voksende forakt mot dem som sitter med makta. Det vil si mot politikere og byråkrater. Dette ser vi i sykehussaken, fastlegesaken og ikke minst innen permitteringssakene til Nav. Det blir trist når oss vanlige innbyggere ikke lenger har tro på systemene og når vi ser hvordan politikere og byråkratene raserer velferdssamfunnet vårt. Mange av oss hadde håpet at vi gjennom gjentatte skriverier og møter med politikere i kommune og stat, kunne få de til å lytte til oss i de minste. At politikere på høyresida overser oss, og faktisk med sine holdninger og sin arroganse kun ser på oss som valgkveg, er ikke noen bombe, men det blir bare trist når politikere fra arbeiderpartiet og våre såkalte samarbeidspartnere gjør det samme. Her tar man ikke hensyn til hva flertallet mener og tenker. Men i fult alvor ønsker de å skåne oss fra vår egen dumskap! Men er det virkelig slike mennesker som vi ønsker skal forvalte vår rikdom og vårt samfunn? Nei vil vel kanskje de fleste av oss si, men vi letter ikke på en finger for å få forandret galskapen som er på vei til å rive ned vårt sikre og trygge samfunn. Dette er politikere som kun har som agenda å mæle sin egen kake. Det ser vi gjennom handlinger de gjør som folkevalgte, de distanserer seg fra kveget og oppsøker helst overklassen hvor de koser seg med kanapeer og drikker dyr champagne. Men vent å se når vi nærmer oss neste valg. Da er de samme politikerne nede på våre arenaer igjen. Da er de plutselig bare vanlig folk som bryr seg om alt og alle. De skal plutselig ikke sitte på VIP-tribunen, men stå på supportertribunen. Like trist er det at det ser ut til å bli flere og flere politikere som kun bruker politikken til å klatre i arbeidslivet. Hvor blir det av dem politikerne som faktisk har vært ute og opplevd arbeidslivet på kroppen. Her må vi alle ta et ansvar og engasjere oss politisk. For at det i dag er en økende politikerforakt er vel enkelt og forstå. Her har vi år gamle politikere som skal fortelle Ola Normann på 61 hvordan arbeidslivet hans faktisk er, eller burde være, kun gjennom skolegang. For stadig flere tar utdanning kun for å bli politiker. Dette tror jeg er en tendens som vil bli sterkere med tiden som kommer og som vil svekke demokratiet vårt kraftig dersom ikke vi arbeidsfolk engasjerer oss mer. Vi som kommer fra grasrota i arbeidslivet må ta opp kampen om verv mot de som bare utdanner seg til politikere. Hvis ikke vi gjør det, tror jeg sunn fornuft og ikke minst grasrotlogikk blir helt borte fra politikken. Så hvis vi ikke snur på trenden med politikerutdannede mennesker som blir satt til å lede kommuner, fylke og stat, vil det utvikle seg en maktelite uten forankring hos vanlige folk. Da vil det være som og velge mellom pest og kolera på valgdagene. Samme gjelder de byråkratene som vil legge ned sykehusene i distrikts Norge. Her sitter vi i dem litt tettere befolkede områdene og ser på at våre landsbygder blir rasert. Vi tenker ikke lenger enn at dette angår jo ikke oss, vi har jo sykehus. Men ville det ikke vært bedre med ett gigantsykehus i Oslo-regionen. Med en radius på 3 timer, hvor alle spesialister var samlet. Så kunne vi i storbyene rundt omkring ha utvidet ambulansetjeneste. Han må være gal, er det sikkert noen som tenker, men er det ikke slik disse byråkratene tenker da? Hvorfor tror vi at denne tankegangen bare skal gjelde utkant Norge. For retorikken dems kan vel også brukes mot oss som bor i Grenlandsdistriktet. For husk at hos dem urbane politikerne og byråkratene i Oslo, er vi utkant Norge. Nei nå må vi arbeidsfolk våkne. Vi må slutte kun å bry oss om fotballaget til guttungen eller grillkvelden til velforeningen! Vi må ta tilbake den politiske makta i samfunnet før det er for seint. Slutte å tenke at «det får noen andre ta seg av, jeg har nok med mitt». Framtida til våre barn og barnebarn er alt for viktig til å overlates til «profesjonelle politikere» uten relevant arbeidserfaring. 8 Fellesforbundet Telemark

9 artikkel Tariffoppgjøret 2014! Vårens vakreste eventyr Gjør din plikt Krev din rett? Tariffinfo 2014 Tariffoppgjøret 2014 er nå unnagjort på i all hovedsak alle overenskomster. Resultatet ble kr.0,75 i generelt tillegg og en ramme på 3,3 %. Man fikk et ekstra tillegg på Teko delen i Industrioverenskomsten på kr 1,25. Videre var det gjennomslag for tariffesting av 2 4 rotasjon offshore. Partene ble også enige om å utrede en framtidig pensjonsløsning som gir ansatte innflytelse over egen pensjon. For Riksavtalen var lokal forhandlingsrett et sentralt spørsmål i tillegg til generelt tillegg. I oppgjøret på denne avtalen ble det Nei på første stemmerunde, men et klart Ja i andre. Frontfagsoppgjøret gikk til mekling og har hittil rekorden på mekling på overtid. Dette tatt i betraktning var interessen ute ganske laber. Det har vært merkbart mindre interesse for det sentrale oppgjøret, noe som kommer til synet i avgitte stemmer. Avgitte stemmer i % Avd 39 Avd 8 industrioverenskomsten 59,03 69,08 industrioverenskomsten (elektronisk uravstemming) 28,49 18,97 Biloverenskomsten 40,72 43,28 Riksavtalen 52,63 fellesoverenskomsten for Byggfag 61,42 Overenskomsten for Byggindustrien 66,36 Et tariffoppgjør har flere faser, kort oppsummert vil det fortone seg på følgende måte. 1. Debatthefte blir sendt ut til klubbene for innspill og krav. 2. Krav blir utformet og vedtatt i forbundsstyret. 3. Krav blir overlevert motpart og forhandlinger starter, enten blir man enig eller uenig. 4. Ved uenighet sendes forhandlingene til frivillig megling. 5. Ved fortsatt uenighet blir det tvungen megling. Er man enig går det til uravstemning. 6. Blir man ikke enig ved tvungen megling, blir det konflikt(streik). Fra forhandlingsstart og fram til meglingen er slutt, er det ingen informasjon til noen. Tatt i betraktning at overenskomstforhandlinger (tariffoppgjør) er Fellesforbundets og LO`s viktigste oppgave gjennom sentrale tariffoppgjør, er interessen skremmende lav blant medlemmene! Tanken om at sammen gjør sterk, ligger som en grunnpilar arbeiderbevegelsen. Det er jo derfor man etablerte fagorganisasjonene, for at vi gjennom kollektive avtaler (avtaler som omhandler hele yrkesgrupper), skal stå sterkt i forhandlinger med vår ærede motpart. Fagbladet registrerer at Fellesforbundet forsøker å møte medlemmene med nye metoder for avstemning, dette for å få opp stemmeprosenten. Når statistikken nå viser at de som stemte elektronisk kun var i overkant av 28% må vi vel si at dette var en flopp. Det er helt sikkert flere grunner til at tariffoppgjør ikke blir oppfattet som «sexy» lenger. Signaler Fagbladet har fått er: «Vi har det for godt! Hva er vitsen med forhandlinger? Oppgjøret blir jo uansett sendt til megling! «Vi får ingen informasjon!» Kravene blir ikke oppfattet som viktig. Begrunnelsene er sikkert mange, men særlig informasjonen ut til medlemmene blir kritisert. Med informasjon ut, menes informasjon underveis i forhandlingene. Dette kom også opp som en offentlig debatt under årets oppgjør. En større klubb i Fellesforbundet Avd.39 kritiserte dette hardt. Det var stor frustrasjon over at man ikke fikk vite fortløpende hva man var uenig om sentralt. Men tariffoppgjør er viktig for fagorganisasjonene og overenskomstene. Det er her vi har mulighet til å gjøre endringer og forbedringer for medlemmene. Det er derfor viktig at flest mulig deltar og at vi får så høy stemmeprosent som mulig. Man kan ikke spå utfallet og hadde det blitt nei ville vi vært i streik, en konflikt i år ville vært særdeles dårlig grunnfesta ute. I hvert fall når man legger til grunn avgitte stemmer. En av pliktene vi har som medlem er å stemme over tariffoppgjør, og når vi ser avstemningsprosenten på de forskjellige overenskomstene, er det absolutt på sin plass å minne om det gamle ordtaket som sier: Gjør din plikt, krev din rett! Erik Hørsrud Daglig leder Fellesforbundet Avd.39, Industri & Service Fellesforbundet Telemark 9

10 innlegg Telemark viser vei i en byggebransje som sliter Vi merker nå at det i byggebransjen i Grenlandsområde går saktere enn tidligere. Dette gjør utslag på at stadig flere av våre medlemmer blir permitterte eller sagt opp av sine arbeidsgivere. Hva som er hovedårsaken til dette er nok mer komplekst enn å kunne vise til kun en ting, men at det er politisk er undertegnede ikke et sekund i tvil om. Her kan man se et boligmarked som har satt seg på gjerdet og som kun sitter og venter på at det skal bli sikkert og investere i fast eiendom igjen. Også kommuner, fylke og stat har vist usikkerhet rundt det og sette i gang nye prosjekter. At det i denne tiden også har blitt utvidete permitteringsregler for bedriftene er det vanskelig å forstå for vanlige tenkende mennesker. Her må man nok være politiker på høyresiden for å kunne skjønne den tankegangen. For dem har jo faktisk som et av hovedprinsippa sine at det skal være lettere å si opp en ansatt, enn å permittere han. Men selv når vi er nede i en bølgedal når det gjelder oppdrag i byggebransjen, er det også mye positivt som man ser ute blant våre medlemmer i Fellesforbundet. Felleskapet er sterkt blant alle i bransjen, selv mellom konkurrenter i forskjellige firmaer. Et godt eksempel på dette finnes i Grenlandsområdet. Her har de store entreprenørene gått sammen om å lage et system der de som ikke har nok oppdrag for sine ansatte, kan melde inn at de har arbeidere tilgjengelig for utleie/utlån. De andre firmaene som er med på systemet, og som har bruk for ekstra mannskap, kan da leie inn til kostpris. Det er godt å se er at dette faktisk er en instans som virker og som alle i bransjen har stor nytte av, ikke bare 10 Fellesforbundet Telemark

11 arbeiderene, men også de konkurrerende entreprenørene. For her er det lett å hente faglig dyktig kompetanse, og man vet at det her er stolte håndverkere som står inne for det beste av hva byggebransjen i Grenland har å tilby. At dette er et sted som entreprenørene tyr til er lett å forstå når man ikke kan vite hva disse såkalte bemanningsbyråene har å tilby. For det er vel ingen hemmelighet at leier man fra et bemanningsbyrå, ender man sjelden opp med en faglært tømrer. Når man da ser hvor vellykket dette systemet faktisk er, er det underlig at vi i Grenland og Trondheim faktisk er de eneste som har dette tilbudet. Så selv når vi nå har litt vanskelige tider, er det med stolthet man kan si at vi i Telemark står sammen og viser at det lønner seg med et konstruktivt samarbeid på tvers av arbeidsgivere. Dette er, sett med mine øyne, noe som våre politikere faktisk kunne ta med seg ut til sine kollegaer i vårt vakre land. Samtidig viser den nye regjeringen oss, med sine arbeiderfiendtlige vedtak, hvor viktig det er at man i dag har en sterk Fagbevegelse som faktisk kan si i fra når nok er nok. I et demokrati er det viktig at vi reiser oss sammen mot de som styrer og sier ifra. For tross alt er det vi som velger politikere og vi som sitter på makta hvis vi vil. Tekst : Tommy Hagen Foto: Rune Tønnesen Fellesforbundet Telemark 11

12 RePORTaSje På «TOkT» med fellesforbundet på øyane i skjærgården i Telemark Snakk om å få drømmeoppdraget, tåka ligger tykk, temperaturmåleren viser 14 C, Klokken er 09.00, og ved brygga står Rune Tønnesen med båten sin, alt er klappet og klart til en ny dag på jobben. Undertegnede skal være med ut på øyene i vår vakre skjærgård for å kontrollere og få oversikt over hyttebyggingen som skjer ute på øyene i vår landstrakte kyst i Telemark. Selv om jeg ikke er så stø på vannet og lett tyr til mating av fisk der ute på åpent hav, skal ingen ta fra meg mitt pågangsmot og min iver etter å komme ut i naturen for å observere Rune i full vigør ute i «ingen manns land». For at det her ute foregår mye arbeid som ikke er som det skal, verken når det gjelder kvalitet, seriøsitet, sosial dumping, skattefusk eller svart arbeide er det vel liten tvil om. Selv om det selvfølgelig også er seriøse firmaer der ute som faktisk følger alle lover og regler som de blir pålagt. All ære til disse når man vet hva disse seriøse firmaene har å konkurrere med. Ett av disse seriøse firmaene som faktisk gjør en solid jobb der ute er Apeland & Heibø AS med tariff avtale og snekkere som bruker måletariffen slik at de og bedriften tjener penger på arbeidet som blir utført. De er i full gang med å sette oppe en enebolig på Sandøya. I spisebrakka treffer vi Ulf Boklund og Elvir Karabeg, to dyktige snekkere som er 12 Fellesforbundet Telemark

13 stolte av sitt yrke og som selvfølgelig er organisert og som forstår nytteverdien av å stå sammen for våre arbeidsplasser. Mens vi sitter i spisebrakka er malerne fra Malerbua AS i gang inne i nybygget også dette en bedrift med tariffavtale. Fra Sandøya går turen videre til Bjørkøya. For et sjokk undertegnede får når vi legger til ved gamle Bjørkheim kafe og campingplassen til Hydroansatte. Et landemerke er på vei til å forandre seg fra arbeidernes fristed til en landsby for pengesterke mennesker. Derfor går turen opp Fellesforbundet Telemark 13

14 RePORTaSje fra brygga, for å undersøke hva som egentlig er på vei til å skje her ute på Bjørkøya. Her har gamle og solide HAF (Herøya Arbeiderforening) «kastet ut sine gamle medlemmer», og satt i gang hyttebygging med prislapp langt over hva en industriarbeider er i stand til å betale. Bedre blir det ikke når vi ser hvem som faktisk er i gang med å bygge hyttene ute på Bjørkøya. Bilfinger AS er selvfølgelig der for å konkurrere på dårligere tariff enn dem andre i byggebransjen som de konkurrerer mot. Bedre blir det heller ikke når vi finner ut at her er det BB bygg Stathelle AS med 15 ansatte, som står for tømmerarbeidene. I BB bygg er det Litauiske arbeidere som sier de går på 171 kr.- timen og som jobber opp i mot 60 timer i uka. De er selvfølgelig ikke organiserte og går på flat lønn og det heller ikke tariffavtale i firmaet, her lukter det sosial dumping. Det er med vond smak i munnen vi forlater Bjørkøya, tenke seg til at en så stor og stolt organisasjon som HAF fremstår som et «Mafia-kartell hentet fra USA i 70 åra». Sett med mine øyne er det virkelig trist. Her har Herøya arbeiderforening som sto på krava om fagforeningsmedlemskap for alle som skulle innenfor portene på Herøya, blitt kapitalister og brukere av det useriøse arbeidslivet! Triste greier at dette flaggskipet fra våre glanstider skulle synke i en slik skam og dra vår stolte historie med seg ned i gjørma. Trøsta får være at dem gamle heltene fra den storhetstid ikke lenger er med oss, og derfor slipper å oppleve denne skam som ledelsen i HAF er i gang med, men dette er jo bare mitt syn på saken. For det er jo ikke alle som er opptatt av sosial dumping og et arbeidsliv med like lønn og sikring av kvalitetsarbeid gjennom svenne og fagbrev i det moderne samfunn. Trist men sant. Tekst og foto: Tommy Hagen 14 Fellesforbundet Telemark

15 RePORTaSje midt Telemark entreprenør Solid og Seriøs Fagbladet har tatt en prat med tillitsvalgt hos Midt Telemark Entreprenør, og sett litt på bedriften. Vi traff tillitsvalgt Knut Ole Prestholt i sving på en byggeplass på Notodden. Knut Ole er ikke akkurat noen nybegynner som tillitsvalgt, han har med et par korte opphold vært tillitsvalgt siden 1995 og trives godt med det. Han har 61 medlemmer og det er nesten 100% organiserte i firmaet. Han forteller at de var noe usikre på hvordan det ville bli etter at HRL kjøpte opp firmaet, men bortsett fra en samordning med lønn, så har de merka lite til det. Hele byggebransjen sliter litt i motvind om dagen og MTE er ikke noe unntak. De har det greit på eneboligmarkedet, men når dette skrives har de 7 mann permittert. Firmaet har valgt å permittere tross økte kostnader, mye fordi de har ett stort bygg på Notodden som kommer i gang etter ferien og et større prosjekt på Gvarv som er i havn og venter på oppstart. Knut Ole regner med at de permitterte blir tatt inn etter ferien. Når jeg spør hva han er mest opptatt av som tillitsvalgt, så kommer temaet måleakkord kjapt opp. Han er en stor forkjemper for måling, og mener at alle bør måle, også på små jobber. Han jobber for det meste på store bygg og sier at de stort sett kommer ut på akkorden, men ikke alltid. Når det gjelder eneboliger er han usikker på hvordan det ligger an. Han husker at når de starta med måling, så sleit de med å få bedriften til å forstå at de også tjente på det når akkorden gikk bra. I dag er forståelsen større. Han mener også at det er viktig at bedriften tar inn lærlinger. Normalt tar MTE inn 2 lærlinger i året. MTE har også noen sosiale goder som de ansatte nyter godt av. De har avtale med treningsstudioet Elatio i Bø, der de ansatte kan gå og trene gratis. Firmaet har fått en avtale som gjør at de betaler pr. gang noen er og trener. De har forst. neste side Fellesforbundet Telemark 15

16 RePORTaSje forst. fra foregående side også avtale med Gullbringbadet i Bø med gratis bading. De har ikke noe tradisjonelt julebord, men har en firmatur en helg annethvert år for ansatte med følge. I tillegg så har de 4 ukers ferie + fri jul, påske og inneklemte dager, slik at de hvert år får noen dager ekstra fri med lønn hvert år. Det er nok ikke mange firmaer i Telemark som tar så godt vare på sine ansatte. Når jeg ser på regnskapstalla til firmaet ser det også ut til å lønne seg. I perioden er dårligste driftsresultatet 2,8 millioner og det beste på 9,9 millioner. Firmaet er også bunnsolid med en egenkapital på 17,9 millioner(2012), så ingen kan komme og si at man er nødt til å redusere på vilkåra til de ansatte for å få det til å lønne seg. Dette viser også at det å jobbe akkord er lønnsomt for firmaet. Når det gjelder tillitsvalgtarbeid så har Knut Ole lagt opp til minimum 2 besøksrunder til medlemmene i året. Den ene blir rundt lønnsoppgjøret og den andre ved juletider. Det er et stort firma som har arbeidsområde i alle kommuner i Telemark i fra Nome og oppover + at de satser på Kongsberg, så det er ikke alltid han får med seg absolutt alle, men han prøver. Til tariffoppgjøret i år, så brukte han 3 dager på å komme rundt til alle. Fagbladet takker for praten og håper at det snart løsner i byggebransjen. Inntrykket vi sitter igjen med er at dette må være en av de beste bedriftene å jobbe for i Telemark totalt sett. De er seriøse, har solid økonomi, tar inn lærlinger, har gode sosiale ordninger og de jobber akkord. Stort bedre kan det ikke gjøres i den bransjen. Foto og tekst: Jon Halvor Svalbjørg fellesforbundet avdeling 8 TeLemaRk er NÅ PÅ facebook Her vil vi prøve å legge ut aktuelle saker og informasjon. vi håper også å få til friske diskusjoner, samt at flest mulig blir informert. dersom du er på facebook kan du søke oss opp og bli venn med oss. da vil du få melding når vi oppdaterer statusen vår. Siden dette er et helt nytt tiltak, så må vi nok regne med at det kan gå litt tid før vi har en jevn flyt på sida. 16 Fellesforbundet Telemark

17 artikkel Skien kommune med tiltak mot sosial dumping Endelig ser vårt langvarige arbeid for å få det offentlige til å sette anbudskrav som hindrer sosial dumping til å gi resultater. Skien bystyre har vedtatt 14 punkter som skal brukes når kommunen setter ut oppdrag på anbud. Alle firmaer som leverer anbud må oppfylle de aktuelle kriteriene. i kortform er de 14 punktene som følger: 1. Arbeidet skal utføres av egne faste ansatte eller faste ansatte i underentreprenører og majoriteten skal ha fagbrev. 2. Avtale om innleie eller bruk av enkeltmannsforetak skal skriftlig begrunnes. 3. Krav om dokumentasjon av fagbrev hos underentreprenører. 4. Norsk skal være hovedspråk både skriftlig og muntlig. 5. Det skal ikke være mer enn 1 ledd i kontraktskjeden. Byggherre kan godkjenne 2 ledd etter søknad dersom det foreligger en god begrunnelse. 6. Både tilbyder og UE skal være godkjente og aktive lærlingebedrifter. 7. Enhver utenlandsk oppdragstaker eller arbeidstaker skal meldes inn til Skattekontoret. 8. Tilbyder skal rapportere fortløpende om bruk av utenlandsk arbeidskraft. 9. Lønn og annen godtgjørelse for samtlige arbeidstakere skal utbetales til Norsk bank. 10. Tilbyder skal dokumentere gyldig yrkesskadeforsikring for alle. 11. Byggherre kan ilegge dagmulkt ved kontraktsbrudd etter nærmere regler. 12. Tilbyder skal dokumentere lønn til egne ansatte og ansatte hos UE på forespørsel. 13. Tilbyder må bekrefte på egenerklæring at ILO 94 blir fulgt. 14. Ved brudd på overnevnte bestemmelser, og entreprenøren ikke har rettet feilen innen fristens utløp, kan byggherren heve kontrakten. i tillegg har Skien kommune noen generelle krav: 1. Skatteattest som ikke er eldre enn 6 måneder. 2. Attest på betalt merverdiavgift som ikke er eldre enn 6 måneder. 3. HMS egenerklæring som ikke er eldre enn 6 måneder. 4. Attest fra foretaksregisteret/firmaattest som ikke er eldre enn 12 måneder 5. Firmaet må ha tilstrekkelig soliditet. 6. Komplett årsregnskap for de siste 3 år. 7. Leverandøren må dokumentere tilstrekkelig kapasitet for oppdraget. 8. Oversikt over gjennomsnittlig arbeidsstyrke og antall medarbeidere i den administrative ledelse i løpet av de siste 3 år. 9. Krav om erfaring fra tilsvarende type prosjekter. 10. Oversikt over formell faglig kompetanse i firmaet og evt. spesiell kompetanse. 11. Oversikt over bemanning for oppdraget. 12. Dokumentasjon på godkjenninger i henhold til entrepriseform og kontraktstype. 13. Liste over firmaets referanseprosjekter de siste 5 år. 14. Dokumentasjon på firmaets politikk for HMS. 15. Generelle kontraktskrav etter Norsk standard. Dette er en markant og gledelig innskjerping av kravene ved kontraktutsettelser. Endringene gjelder fra 20.juni 2014 og vi gleder oss til å se de nye reglene bli tatt i bruk. Nå starter kampen for å få alle kommunene til å følge de samme retningslinjene. Skien er størst og de har gått foran. Det bør bane vei for at andre kommuner følger etter. Jobben nå framover blir å påvirke våre lokale politikere til å vedta de samme retningslinjene. Dette er en viktig kamp. Det offentlige er Norges største byggherre. Når vi har fått de med på laget blir det svært vanskelig for de useriøse å overleve. De fleste kommunene i Telemark er ikke større enn at vi kjenner noen som sitter i kommunestyret. Jeg vil oppfordre dere som leser dette til å kontakte en lokalpolitiker og be han fremme tilsvarende forslag i din kommune. Hele vedtaket til Skien kan du få ved å henvende deg til avdelinga. Fellesforbundet Telemark 17

18 RePORTaSje Bilkonferanse Det ble arrangert en konferanse for biloverenskomsten på Fellesforbundets hus i Skien. Lars Erik Lilleødegård, som er overenskomstansvarlig i forbundet, var henta inn for å lede konferansen. Av forskjellige grunner var det en del forfall, så det var dessverre bare 6 stykker som møtte. Tariffoppgjøret ble grundig gjennomgått, men det viktigste var erfaringsutveksling og lokale forhandlinger. Det ble gjennomgått viktigheten av protokoll og hva som er en grei framgangsmåte for å oppnå et best mulig resultat. Her ble det utveksla mye erfaring og det ble gitt mange gode tips, og de var enige i at de ikke var flinke nok til å bruke overenskomsten på dette område. De tillitsvalgte fortalte hvordan godtgjørelsen ved kursing var på de forskjellige bedriftene, og hvordan bonussystemet fungerte. Lars Erik poengterte at det vi kaller bonus, egentlig er rein akkordjobbing, og kunne fortelle at en gjennomsnitts bilmekaniker som jobba på bonusordninger, bare «holdt» i 10 år. Dette er et stort problem, som også NHO er opptatt av, og det er mulig at man må tenke helt nytt når det kommer til lønnssystem i bilbransjen. Andre tema som det ble prata en del om var seriøsiteten i bransjen. Her var det særlig bilklargjøring som var i fokus. Det blir også mer og mer konserndanning, og det ble prata en del hvordan de skulle komme i gang med konsernsamarbeid. Lars Erik oppfordra de til å møte på Fellesforbundet sin bilbransjekonferanse på Gardemoen sept. Her møtes tillitsvalgte fra hele landet for å få nyttig informasjon og utveksle erfaringer. Selv om det denne gangen var få som møtte, fikk de som var et bra utbytte av dagen. Så får vi håpe at det blir flere neste gang. Tekst og foto: Jon Halvor Svalbjørg 18 Fellesforbundet Telemark

19 innlegg Ny BiLGiGaNT i Grenland Utsalgsstedene for Audi og Volkswagen i Porsgrunn og Skien slås sammen til en enorm bilgigant midt mellom de to byene. En inntil 9000 kvadratmeter stor bilforretning er planlagt i Bjørndalen ved Pors Stadion. Det er bilforhandler Per Helge Gumpen fra Kristiansand som står bak planen. Om alt går i boks åpnes dørene innen tre år. Gumpen eier Grenland Auto på Vallermyrene i Porsgrunn og Skien Bil på Gråtenmoen i Skien. Gumpen startet bilforretningen i 1936 og nå jobber 4. generasjon i familieselskapet Gumpens Auto. I år siktes det mot en omsetning på 1,6 milliarder fordelt på butikker i Grenland, Mandal, Kristiansand og Lyngdal i Vest-Agder. Hvorfor bygger du så stort? Marginene i bilbransjen er små. Samler vi alt på et sted oppnår vi synergien og kan redusere kostnadene, sier Gumpen. Anlegget i Bjørndalen vil huse salgslokaler, verksted, administrasjonen og parkeringsplass. Beliggenheten er perfekt, nær kollektivtrafikk og godt synlig langs veien, sier Gumpen. Han regner med å bruke vel 100 millioner kroner på å bygge et anlegg med store luftige lokaler, preget av mye glass og stål. Tyskerne som står bak Audi og Volkswagen stiller strenge krav til sine forhandlere om hvordan butikkene utformes. Fagbladet har også vært i kontakt med klubbleder ved Grenland Auto, Espen Thorsen. Hjertet vårt er i bilbransjen og det er bra at Gumpen ønsker å satse. Grenland Auto er en godt innarbeidet bedrift med svært gode merker, sier han. Grenland Auto ble etablert i 1966 og hadde i 2013 en omsetning på 200 millioner kroner. Selskapet er forhandler av Volkswagen personbiler i Porsgrunn og Audi i Telemark. Det er 34 ansatte i firma. Espen har forventninger til den nye bilgiganten og håper samarbeidet med gutta på Skien bil vil bli bra. Det vil jo bli stort sier han, vi er forespeila ca. 80 ansatte her i Grenland. Hittil er det gjennomført en lokal forhandling og den gikk fint, selv om det nok var ting som ble gjort på en annen måte enn det vi har gjort her tidligere forteller han. Han regner med at samarbeidet går seg til etter hvert som man blir bedre kjent og at man er samarbeidspartner og ikke konkurrenter. At en ny klubbstruktur i det nye firmaet vil falle på plass og kanskje man til og med får utarbeidet et konsern utvalg. Han mener det vil være avgjørende for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår fremover. Avslutningsvis påpeker Espen at for å være best! Må man ha de beste mekanikerne, oppretterne eller de beste lakkererne. For å få de må man ha de beste lønns- og arbeidsvilkår og da må man ha en sterk klubb i bedriften. Tekst og foto: Erik Hørsrud Fellesforbundet Telemark 19

20 artikkel Målevirksomheten Det vises her til 1. kvartal Fortjeneste nivået viser følgende: BETONGFAGET 286,34 KR TØMMER 243,67 KR TAKTEKKING 339,59 KR MALING 311,61 KR MUR 0,00 KR TOTALT FOR MÅLEKONTORET 256,47 KR. 0 Hei igjen! Da er det snart sommerferie for de fleste av oss og jeg som andre har bestilt fint vær! På målekontoret har det vert full aktivitet første halvår, noe som er veldig positivt. Det har nok en sammenheng med at veldig mange leiligheter har blitt bygget nesten samtidig, av de firmaene der vi er inne og måler opp for gutta. Det er, som jeg også har sagt før, helt avgjørende hvem som får disse jobbene for Målekontorets del. Dette er med på å balansere ut økonomien da vi ofte også må ut i grisgrendte strøk for å måle opp et lite tilbygg eller andre mindre jobber. til at det ikke blir noen stor fortjeneste på jobben, hverken for gutta eller bedriften. Dette må diskuteres godt i samarbeid mellom bedrift og bas/lag. Hva er mest rasjonelt på plassen. Hvis en fremdriftsplan viser at det er behov for 10 mann på plassen så er ikke det nødvendigvis det samme som at det er mest rasjonelt for akkordlaget. Dette må løses i felleskap og se på om det kan være noen flere angrepspunkt eller om det faktisk kan reduseres med en mann eller to og fremdeles holde fremdriftsplanen. Med ønske om en riktig GOD SOMMER! Frode Gonsholt. Daglig leder målekontoret. Hva tiden fremover vil vise er jo alltid usikkert, men slik det ser ut nå så kan det nok bli en litt mer rolig høst/vinter. En liten oppfordring til slutt. Vi ser til stadighet at det er litt mye folk på enkelte akkordlag. Dette er veldig ofte årsaken 20 Fellesforbundet Telemark

21 kort info militærtjeneste/ siviltjeneste Vi får en del spørsmål om reglene rundt militærtjeneste/ siviltjeneste. Arbeidsmiljølovens sier at du ikke kan sies opp ved militærtjeneste/siviltjeneste, dersom du varsler arbeidsgiver at du vil begynne å jobbe igjen etter endt tjeneste. Du må varsle før du begynner å avtjene verneplikten. Arbeidsmiljølovens begrenser også arbeidsgivers rett til å si opp rett føre eller rett etter verneplikt. feriepenger under militær/siviltjeneste. Ferielovens 10.5 gir deg rett til feriepenger i 3 måneder i opptjeningsåret som om du var i full jobb. For å få rett til dette må du fortsette i jobben etter endt tjeneste. Opptjeningsåret følger kalenderåret. Har du tjenesten fordelt over 2 år, har du rett på feriepenger i 6 måneder. Ta kontakt med avdelingen din dersom du har spørsmål. YRkeSSkadeR - Vær oppmerksom på følgende: Er du tvil om hva du bør gjøre, kan du kontakte avdelingen for å få råd. For å være sikker på oppfølging av eventuelle rettmessige krav, er det viktig at dere krever at bedriften registrer skaden i forsikringsselskapet, i tillegg til at dere må registrere det hos lege og NAV. Blir det etter et år registrert senskader, kan det være for sent å registrere skaden og å få erstatning. Vi har tilfeller hvert år der dokumentasjonen er mangelfull. Det er viktig å registrere alle arbeidsuhell som muligens kan føre til senskader, selv om du ikke merker noe der og da. kurs OG konferanser høsten 2014 For fullstendig liste se kurskatalogen og/eller internett. For påmelding kontakt avdelingen Hva Hvor Når Påmeldingsfrist FTV 2 Larvik 8-12 september Innen 8.august Tariffkurs Glass og Byggindustrien Thorbjørnrud september Innen 4.august Tariffkurs AMB Thorbjørnrud oktober Innen 29.august Lærlingekonferanse Sørmarka oktober Innen 15.september VTA konferanse Thorbjørnrud oktober Innen 9.september Fagbladet ønsker sine lesere en GOD SOMMER! Fellesforbundet Telemark 21