MØTEINNKALLING 112/16 16/2543 SAMARBEIDAVTALE OM TJENESTER MELLOM KOMMUNENE BOKN OG KARMØY

Transkript

1 Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:00 MØTEINNKALLING Forfall med kortfattet begrunnelse og eventuelle habilitetsspørsmål meldes snarest til møtesekretær på eller på telefon / 19 / 22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale med sekretariatet. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. 111/16 16/3241 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN /16 16/2543 SAMARBEIDAVTALE OM TJENESTER MELLOM KOMMUNENE BOKN OG KARMØY 113/16 16/3401 BUDSJETTOPPFØLGING PR. JULI /16 16/1190 SALG AV KOMMUNAL EIENDOM - VISNES LYNGSENTER GNR/BNR 79/ /16 12/313 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI /16 16/3395 THE STOCKPOT - SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING FOR KONSERTER MM I BLACKBOKSEN, KOPERVIK KULTURHUS 117/16 12/117 HØRING - VEILEDER FOR GRAVING I KOMMUNALE VEGER MED HJEMMEL I F TEK 118/16 16/2594 REFERATLISTA - FORMANNSKAPET 5. SEPTEMBER /16 16/2595 EVENTUELT - FORMANNSKAPET 5. SEPTEMBER 2016

2 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid : Kl. 16:00 ca Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Nilsen Jarle AP Medlem Nymann Heidi Synnøve AP Forfall Medlem Hult Robin AP Medlem Andersen Svanhild Irene L. AP Nestleder Knutsen Leif Malvin KRF Medlem Friestad Cecilie KRF Forfall Medlem Grønningen Tor Asle SP Medlem Simonsen Aase H Medlem Gaard Tor Kristian H Medlem Borg Susan Elin FRP Medlem Døsen Pål Andre UA Varamedlem Jordåen Magnar V Møtte for Nymann Heidi S. Varamedlem Grindhaug Alf Magne KRF Møtte for Friestad Cecilie Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): Referent: 11. medlemmer. 2 forfall. 2 varamedlemmer møtte. Rådmann, stabssjef og økonomisjef Formannskapssekretær Etter møtet orienterte Statens Vegvesen om arbeidet med kommunedelplan fv. 47 Veakrossen - Helganesvegen. Utlagt på representantenes bord: Referat fra 1. forberedende stiftelsesmøte Brann IKS Brev fra Samferdselsdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet av : Innsigelse til kommunedelplan for fv47 på strekningen Åkra sør Veakrossen Brev fra Sør-Vest politidistrikt - Invitasjon til høringskonferanse Nærpolitireformen Brev fra Hovedorganisasjonen Virke vedrørende ny lov om offentlige anskaffelser Innkalling godkjent. Dokumenter på representantenes bord ført opp på sak 118 Referatlista. Saker meldt under Eventuelt. Saksliste deretter godkjent. Protokollen skal godkjennes i neste møte.

3 Saknr. 111/16 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll fra møte Saknr. 112/16 SAMARBEIDAVTALE OM TJENESTER MELLOM KOMMUNENE BOKN OG KARMØY Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre stadfester den framforhandlede «Samarbeidsavtale om tjenester mellom kommunene Bokn og Karmøy». Side 2 av 9

4 Saknr. 113/16 BUDSJETTOPPFØLGING PR. JULI 2016 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet tar vedlagte budsjettoppfølging per juli til orientering. Saknr. 114/16 SALG AV KOMMUNAL EIENDOM - VISNES LYNGSENTER GNR/BNR 79/212 Behandling: Grønningen (SP) fremmet forslag om at saken utsettes. Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsatt. Side 3 av 9

5 Saknr. 115/16 KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslaget til kommunikasjonsstrategi for vedtas. Strategien legges til grunn for arbeid på feltet i perioden. På grunnlag av strategien utarbeider rådmannen en administrativ handlingsplan. Saknr. 116/16 THE STOCKPOT - SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING FOR KONSERTER MM I BLACKBOKSEN, KOPERVIK KULTURHUS Behandling: Hult (Ap) fremmet følgende forslag til vedtak: Søknad om ambulerende skjenkebevilling til profesjonell aktør i kommunale bygg vil være konkurransevridende. Vi vil beskytte den private næringen og søknaden avslås derfor. Forslaget fremmet av Hult vedtatt med 7 stemmer mot 4 stemmer (H 2, FrP 1 og UA 1) for rådmannens innstilling. Vedtak: Søknad om ambulerende skjenkebevilling til profesjonell aktør i kommunale bygg vil være konkurransevridende. Vi vil beskytte den private næringen og søknaden avslås derfor. Saknr. 117/16 HØRING - VEILEDER FOR GRAVING I KOMMUNALE VEGER Side 4 av 9

6 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Karmøy kommune støtter forslaget om at forelagt Veileder for ledninger i kommunale veger sluttdokument- datert 13.november 2015, hjemles i Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (FOR ). 2. Karmøy kommune anmoder Vegdirektoratet om at hjemmel til å kreve kostnadsdekning forskriftsfestes i ledningsforskriften. Det må tas initiativ til å få utarbeide en felles beregningsmodell for kostnadsdekning. Modellen må være entydig og rettferdig for partene. 3. Karmøy kommune vil anmode om at det fastsettes en flytteplikt fremfor liggeleie. Dette vil være minst krevende i forhold til oppfølging, og være den mest rettferdige reelle løsningen. Side 5 av 9

7 Saknr. 118/16 REFERATLISTA - FORMANNSKAPET 5. SEPTEMBER 2016 Vedtak: 1. Omlegging av takst- og rabattsystemet i igangsatte bompengeprosjekt i Rogaland Til etterretning 2. Ja til levande bygder! Invitasjon Grønningen (Sp) deltar 3. Regionale samlingar for kommunepolitikarar om areal- og eigedomsforvaltning Grønningen (Sp) og Jordåen (V) deltar 4. Invitasjon til Nasjonal veterankonferanse 2016 Til etterretning 5. Brev til Karmøy kunstforening av Svar - Søknad om ambulerende skjenkebevilling Til etterretning 6. Brev til Rogaland fylkeskommune: Svar - Rullering av Handlingsprogram næring 2017 Til etterretning 7. Referat fra 1. forberedende stiftelsesmøte Brann IKS Til etterretning 8. Brev fra Samferdselsdepartementet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet av : Innsigelse til kommunedelplan for fv47 på strekningen Åkra sør Veakrossen Til etterretning 9. Brev fra Sør-Vest politidistrikt - Invitasjon til høringskonferanse Nærpolitireformen Simonsen (H) deltar 10. Brev fra Hovedorganisasjonen Virke vedrørende ny lov om offentlige anskaffelser Til etterretning 11. Innkomne høringer: a) Høringsbrev - Endring i forskrift om kommunal betaling av utskrivningsklare pasienter (frist: 23.11) b) Høring - Organisering av eiendomsoppmålingen. Forslag til endringer i matrikkellova (frist: 21.11) c) Høringsbrev - Bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser (frist: 16.10) d) Høringsbrev - Krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten er spesialister i allmennmedisin eller under spesialisering (frist: 23.11) Til etterretning Side 6 av 9

8 Saknr. 119/16 EVENTUELT - FORMANNSKAPET 5. SEPTEMBER Jordåen (V) viste til spørsmål om skip i opplag, stilt i forrige møte (ettersendt): Krav til opplagsplasser for skip i Karmøy. Med dagens situasjon i Norsk oljenæring har vi fått svært mange skip i opplag langs kysten vår. Dette er også noe som vi opplever i Karmøy kommune. I det siste har jeg som politiker fått henvendelser fra innbyggere som føler at livskvaliteten blir forringet grunnet støy og luftforurensing fra skip(supplyskip) i opplag. Det har i mange tiår vært faste opplagsplasser for skip i vårt område. Dette er områder som er regulert for slik virksomhet. I dagens situasjon opplever vi at kaianlegg og næringsområder blir omgjort til opplagsplass for skip. Næringsområder som i følge reguleringsbestemmelsen har tillatelse for aktivitet i vanlig arbeidstid er nå omgjort til opplagsplass for skip i døgnkontinuerlig drift(hjelpemotorer i gang) med støy og forurensing som resultat. Nabohenvendelser til bedriftseier, rederi og kommunal instans fører ikke frem, dette til tross for at problemene greit kan ordnes med at landstrøm benyttes. Det er å bemerke at det finnes rederi med en tydelig miljøprofil. Dette er redri som har som regel at landstrøm skal benyttes når skip legges i opplag. Min interpelasjon(henvendelse) er da som følge: Hva er det fra kommunalt hold gjort for å sikre innbyggerne i Karmøy kommune mot forurensende røyk og støy fra skip i opplag? Har en fra Karmøy kommune fulgt opp om reguleringsbestemmelsene for de aktuelle opplagsplassene? Hvilke muligheter finnes det fra kommunalt hold(administrativ/politisk) for å regulere driften på de aktuelle opplagsplassene? Dersom kommunal oppfølging ikke har funnet steder det å forvente at reguleringsbestemmelsene blir fulgt opp og evt. påbud om tiltak iverksettes. I neste instans dersom tiltak ikke iverksettes må opplaget pådet aktuelle stedet opphøre. Rådmannen svarte. Rådmannen vil følge opp i forhold til det som kommunen har ansvar for, også i forhold til om det er begrensninger i planbestemmelsene for de Side 7 av 9

9 aktuelle områdene. Rådmannen viste til at løsning med landstrøm er komplisert, men at han er kjent med at havnevesenet investerer i transformator i Bøvågen. 2. Grønningen (SP) etterspurte sak om medlemskap i Nettverk for fjord- og kystkommuner. Rådmannen svarte. Sak om eierskapsstrategi Karmsund Havn er prioritert, og denne saken legges derfor frem først neste formannskapsmøte. 3. Grønningen (SP) viste til den varslede forsøksordningen med enklere standard for gang- og sykkelveier, og stilte spørsmål til ordfører om status. Ordfører svarte at han har søkt å få avklaring om hva enklere standard innebærer fra to departement, vegvesenet og fylkeskommunen. Ingen kan avklare dette foreløpig. Ordfører har også signalisert at Karmøy kan tenke seg å være en pilotkommune for dette, f.eks. g-/s-vei til Husøy. 4. Grønningen (SP) stilte spørsmål til ordfører om Karmøy kommune skal erklære seg for TISA-fri kommune. Ordfører viste til at dette er en pågående sak/forhandling mellom USA og EU, og han vil derfor gi råd om at representantene heller søker å påvirke egne sentrale partier. 5. Gaard (H) viste til at det er mange skjær utenfor Karmøy som er merket med påler som er svært vanskelige å få øye på. Gaard foreslo at administrasjonen sender en henvendelse til Kystverket (og Karmsund Havn) for en gjennomgang av regelverket slik at påler blir merket i lysende farge (dag) og refleks. Formannskapet sluttet seg enstemmig til dette, og ba om å få utkast til brev framlagt i et senere møte. 6. Ordfører orienterte om viktige datoer knyttet til budsjettbehandlingen: Rådmannen legger fram sitt budsjettforslag Formannskapet og gruppelederne inviteres til arbeidsmøte 07.11, kl Formannskapet skal avgi sin innstilling til kommunestyret Dersom det blir endringer i tallgrunnlaget fra rådmannen som følge av stortingets budsjettbehandling vil dette evt. kunne legges fram i formannskapet i forkant av kommunestyret Kommunestyret skal vedta budsjettet Ordfører viste til at det skal være dialogmøte med representanter fra formannskapet i Haugesund kommune 14.09, kl 09 i Haugesund rådhus. Representasjonen vil bli lik fra begge kommunene: Fra Karmøy blir det ordfører, varaordfører, gruppeleder fra det største opposisjonspartiet (FrP) og rådmannen. 8. Ordfører foreslo å gi en todelt gave i forbindelse med åpningen av Kopervik kirke, på inntil kroner til sammen. Enstemmig tatt opp som sak. Ordførers forslag enstemmig vedtatt. Side 8 av 9

10 Vedtak: Karmøy formannskap bevilger inntil kroner til sammen til todelt gave til Kopervik kirke. Beløpet belastes konto Ordfører viste til at Frelsesarmeen i Kopervik feirer 125-årsjubileum i år, og foreslo å bevilge kroner i støtte til Frelsesarmeens arbeid. Enstemmig tatt opp som sak. Ordførers forslag enstemmig vedtatt. Vedtak: I forbindelse med 125-årsjubileum for Frelsesarmeen i Kopervik bevilger Karmøy formannskap kroner til å støtte Frelsesarmeens arbeid. Beløpet belastes konto Side 9 av 9

11 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Tveit Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/3241 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN Forslag til vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll fra møte

12 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid : Kl. 16:00 18:10 Funksjon Navn Parti Fremmøte Ordfører Nilsen Jarle AP Medlem Nymann Heidi Synnøve AP Forfall Medlem Hult Robin AP Fratrådte sak 103 (habilitet 6.1) Medlem Andersen Svanhild Irene L. AP Varaordfører Knutsen Leif Malvin KRF Medlem Friestad Cecilie KRF Forfall Medlem Grønningen Tor Asle SP Medlem Simonsen Aase H Medlem Gaard Tor Kristian H Medlem Borg Susan Elin FRP Medlem Døsen Pål Andre UA Varamedlem Jordåen Magnar V Møtte for Nymann Heidi S Varamedlem Aronsen Alf H. AP Møtte for Friestad Cecilie Varamedlem Grindhaug Alf M. AP Møtte for Hult Robin i sak 103. Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): Referent: forfall. 2 varamedlemmer møtte. 1 varamedlem møtte i sak 103 pga habilitet. Rådmann, stabssjef og økonomisjef Formannskapssekretær Utlagt på representantenes bord: 1. Til sak 109 Referatlista: Innkalling rådsmøte 04/16 Haugaland Vekst Innkalling godkjent. Saker meldt under eventuelt. Ordfører opplyste om at brev til Kunnskapsdepartementet «Høring om endring i opplæringsloven og friskoleloven skolemiljø» lå vedlagt referatlisten. Referatlista ble rettet slik at dette dokumentet ble pkt 16. Innkalling til rådsmøte Haugaland Vekst ble pkt nr 15, og innkomne høringer ble pkt nr 17. Sakslista deretter godkjent. Protokollen skal godkjennes i neste møte.

13 Saknr. 102/16 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN Behandling: Døsen (UA) viste til sak 101/16 Eventuelt, og presiserte at dette gjelder trådløst internett i alle etasjer ved Kopervik bu- og behandlingshjem, ikke nødvendigvis på hvert enkelt rom. Protokollen enstemmig godkjent med Døsens endring. Vedtak: Protokoll fra møte i formannskapet godkjennes med følgende endring i pkt 1 i sak 101/16: Døsen (UA) fremmet ønske om at rådmannen i budsjettarbeidet vurderer trådløst internett i alle etasjer ved Kopervik bu- og behandlingshjem, ikke nødvendigvis på hvert enkelt rom. Saknr. 103/16 KOMMUNAL GARANTI - GARDEROBEANLEGG, KLUBBHUSLOKALER OG REHABILITERING KOPERVIK IDRETTSANLEGG Behandling: Hult (Ap) fratrådte som inhabil, jf forvaltningsloven 6.1. Grindhaug (KrF) tiltrådte. 11 representanter tilstede. Innstillingen enstemmig vedtatt. Grindhaug fratrådte og Hult tiltrådte. 11 representanter tilstede. Vedtak: Karmøy kommunestyre garanterer med dette med simpel kausjon for lån på kroner for Kopervik IL (org.nr ) til rehabilitering av garderober, utbygging av nytt garderobeanlegg, og utvidelse/nye klubbhuslokaler på Gnr/Bnr 64/353 i tråd med søknad. Garantien nedtrappes i takt med nedbetalingsplanen for lånet og nedtrappes også i takt med utbetaling av eventuelle tilskudd fra kommunen og mottak av spillemidler. Det gis ikke avdragsfrihet. Saknr. 104/16 EKSTRA LÅNEOPPTAK - 2. HALVÅR STARTLÅN FOR VIDERE TILDELING Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Side 2 av 10

14 Vedtak: Formannskapet godkjenner et ekstra låneopptak (startlån for videre tildeling) på inntil kr ,- i Husbanken - for andre halvår Saknr. 105/16 AVTALE OM ERSTATNING FOR FASTSATT REFUSJON Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner avtale med Berit Lillesund om betaling av utgifter knyttet til krav om refusjon i kommunens saksnummer 08/3445 og 12/743, slik det fremgår av vedlagte avtale. Utgiftene dekkes over budsjettkonto Saknr. 106/16 ERVERV AV AREALER - BORGAREDALEN Behandling: Innstillingen vedtatt med 9 stemmer mot 2 stemmer (Frp 1, UA 1). Vedtak: 1. Til gjennomføring av «Reguleringsplan for Borgaredalen søppelfylling, plannummer 3030», vedtatt av Karmøy kommunestyre den 8. februar 2016, vedtas det å ekspropriere grunn og rettigheter fra gnr 101 bnr 13 og gnr 73 bnr Rådmannen gis fullmakt til å begjære skjønn i saken. 3. Når skjønnsresultatet foreligger skal rådmannen forelegge dette for formannskapet, som tar avgjørelse om skjønnet skal tiltres eller ikke. Saknr. 107/16 PLAN KOMMUNEDELPLAN FOR FV 47 VEAKROSSEN - KRYSS MED E134, HELGANESVEGEN Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 3-7 gir Karmøy kommune Statens vegvesen anledning til å varsle oppstart arbeid med kommunedelplan for fv47 Veakrossen E134, Helganesvegen. Jf. plan- og bygningslovens Statens vegvesen gis også Side 3 av 10

15 anledning til å legge planprogram og planforslag ut på høring. Jf. plan- og bygningslovens 4-1, og Formannskapet forutsetter at utarbeiding av planprogram og planforslag skjer i nært samarbeid med rådmannen og at formannskapet blir løpende orientert om arbeidet. Saknr. 108/16 ALKOHOLPOLITISKE RETNINGSLINJER I KARMØY KOMMUNE Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre vedtar vedlagte alkoholpolitiske retningslinjer for Karmøy kommune med følgende endring (som før): Punkt H): Alkoholholdig drikk i gruppe 1 skal være tildekket utenom salgstiden. Punkt K): Det settes et øvre tak på 17 skjenkebevillinger. Punkt S): Alle ansatte som håndterer alkoholvarer overfor kundene samt ordensvakter på skjenkesteder skal ha Karmøy kommunes Ansvarlig vertskaps-kurs over to dager/kvelder som arrangeres årlig. Kravet gjelder serveringspersonale, bartendere, dørvakter og annet personale som unntaksvis kan bli satt inn i slike funksjoner. Saknr. 109/16 REFERATLISTA - FORMANNSKAPET 22. AUGUST 2016 Behandling: Pkt 3: Knutsen (KrF) ba om at pkt 3 TV-aksjonen NRK Røde Kors - Oppfordring til bidrag ble tatt opp som sak og at formannskapet bevilget kroner, tilsvarende om lag 1,5 krone pr innbygger, til TV-aksjonen NRK Røde Kors. Enstemmig tatt opp som sak. Knutsens forslag enstemmig vedtatt. Pkt 7: Enstemmig tatt til etterretning. Ordfører foreslo at formannskapet ba om sak. Formannskapet støttet dette. Side 4 av 10

16 Pkt 13: Enstemmig tatt til etterretning. Rådmannen opplyste om at det vil bli lagt fram sak til neste møte. Pkt 17: Borg (FrP) forslo at formannskapet ba om sak om høringsuttalelse til pkt 17, h Høringsbrev - Forslag til endringer i byggesaksforskriften (frist 1.10) og og i Høringsbrev - Forslag til endringer trygderegelverket i lys av asylsøkersituasjonen (frist 1.11). Dette fikk henholdsvis kun støtte fra 3 medlemmer (FrP 1, H 1 og Uavh 1 for høringsuttalelse til pkt i) og 1 medlem (1 FrP for høringsuttalelse til pkt h), og falt. Øvrige referatsaker ble enstemmig tatt til etterretning. Vedtak: 1. Administrativ oppfølging av politiske saker Formannskapet 2. kvartal Til etterretning 2. Brev fra næringsministeren av Utredning av lønns- og arbeidsvilkår for ansatte på skip i norske farvann Til etterretning 3. TV-aksjonen NRK Røde Kors - Oppfordring til bidrag Vedtak: Formannskapet bevilger kroner, tilsvarende om lag 1,5 krone pr innbygger, til TV-aksjonen NRK Røde Kors. Beløpet belastes konto Oversendelsesbrev - Rapport om kommunestrukturprosessen i Karmøy kommune Vedlegg - Rapport til fylkesmannen om kommunestrukturprosessen i Karmøy kommune Til etterretning 5. - Svar fra LMD - Karmøy kommune - innsigelse til kommunedelplan for fv 47 på strekningen Åkra sør - Veakrossen - Faglig tilråding (Miljø- og klimadepartementet) - Innsigelse til kommunedelplan for fv. 47 på strekningen Åkra sør /veakrossen - Miljødirektoratet sin tilrådning til innsigelsessak til kommunedelplan for fv47 Åkra sør Veakrossen Til etterretning 6. Svar på anmodning om lovlighetskontroll - Kommunestyrets behandling av kommunedelplan 668 Åkra Til etterretning Side 5 av 10

17 7. -Møtegodtgjørelse - Representantskapsmedlem - Interkommunale selskap -Særutskrift Møtegodtgjørelse - Representantskapsmedlem - Interkommunale selskap Til etterretning. Formannskapet ber om sak. 8. HKS IKS - Overordnet strategiplan Til etterretning 9. Følg - Water valley -Water valley fordeler for alle Til etterretning 10. Svar på klage - Anmodning om utredning av fastlandsdelen av Karmøys kommunetilhørighet Til etterretning 11. -Mail fra bufdir. -Bufdir som sentralmyndighet for Haagkonvensjonen av 1996 Til etterretning 12. -Orientering om vedtak av "Regional plan for areal og transport på Haugalandet" -Brev fra Karmøy kommune til KMD Til etterretning 13. Gjelder fremtidig eierskap og utnyttelse av Lyngsenteret i Visnes Til etterretning 14. -Skatteinngang juli Skatteinngang juli 2016 Til etterretning 15. Innkalling rådsmøte 04/16 Haugaland Vekst Til etterretning 16. Brev til Kunnskapsdepartementet «Høring om endring i opplæringsloven og friskoleloven skolemiljø» Til etterretning 17. Innkomne høringer: a. Utredning av fylkesmannens fremtidige struktur - Utsendelse av foreløpig rapport på bred innspillsrunde (frist 14.10) Side 6 av 10

18 b. Høringsbrev - Innføring av automatisk frikort for egenandeltak 2 og avvikling av sykdom (frist 20.9) c. Høring - Revidert strålevernforskrift og endringer i strålevernloven (frist 20.9) d. Høring - Tilskudd til private barnehager (frist 30.9) e. Høring - Ny delversjon av referansekatalogen for anbefalte og obligatoriske ITstandarder i forvaltningen sommeren 2016 (frist 1.9) f. Høringsbrev - Forslag til endringer i arbeidsavklaringspenger (frist 1.11) g. Høring - Forslag til kommunal planstrategi for Tysvær kommune (frist 25.8) h. Høringsbrev - Forslag til endringer i byggesaksforskriften (frist 1.10) i. Høringsbrev - Forslag til endringer trygderegelverket i lys av asylsøkersituasjonen (frist 1.11) j. Høring - Forslag til EU-direktiv om sikkerhet i nettverk og informasjonssystemer (frist 15.9) k. Høring om forslag til endringer i tobakksforskriftene og ny forskrift om elektroniske sigaretter (frist 26.9) l. Høringsbrev - Register- og tilsynsordning for salg av tobakksvarer mv (frist 1.10) m. Høring - Forslag til lov om informasjonstilgang, taushetsplikt m.v. for statens helsetilsyn ved gjennomgang av et utvalg saker om akuttplassering og omsorgsovertakelse etter barnevernloven (frist 19.8) n. Høring - Forslag til endring i dok-forskriften (frist 15.8) o. Forslag til midlertidig forskrift om unntak fra plan- og bygningsloven for innkvartering av personer som søker beskyttelse (frist 15.8) p. Høring - Forslag til endringer i læreplan for vg3 bilfaget, lette kjøretøy (frist 26.9) q. Høyring - Sluttrapport frå prosjekt for Stord sjukehus i lys av føringane i nasjonal helse- og sjukehusplan (frist 30.9) r. Høring - Forslag til ny forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene (frist 30.10) s. -Høring - Forslag til lov om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten og åsetesretten (frist 26.9) -Klargjøring - Høringsnotat om forslag til lov om endring av lov om konsesjon, lov om jord og lov om odelsretten og åseteretten t. Høring - Forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta (frist 1.10) u. Høring om endringer i opplæringsloven - oppstart av grunnskoleopplæring og mulighet for dispensasjon (frist 12.9) Til etterretning Saknr. 110/16 EVENTUELT - FORMANNSKAPET 22. AUGUST Rådmannen viste til at Gaard (H) hadde varslet skriftlig at han ville be om nærmere orientering om barnevernet i Karmøy. Rådmannen orienterte muntlig. Rådmannen Side 7 av 10

19 anmodet om at en må være obs på at sakene gjerne har mange sider, og at en bør være varsom med å gå inn i enkeltsaker. Fokuset for formannskapet bør være på overordnet prioritering. Det er ikke grunn til å være mer bekymret for barnevernet i Karmøy kommune enn i andre kommuner. Det er et mål å få ned antall akuttsaker. Rådmannen leverte også ut følgende skriv: Informasjon til Formannskapet 22. august 2016 fra Barneverntjenesten. Bestilling fra Karmøy Høyre: Jeg ønsker en full orientering om følgende punkter (også skriftlig) vedrørende status på følgende punkt. 1. Budsjettstatus pr Juli 2. Antall overtagelser barn hittil i år, herav akutt 3. Antall saker i prosess til fylkesnemnd, herav anket 4. Status organisasjon, sykefravær, oppsigelser, ansettelser og organisering 5. Status oppfølging forvaltnings rapport Deloitte pr 6 mnd. i hht til vedtak Sak 1: Funksjon 244: Pr juli mindreforbruk på 2,5 million. Prognose er mindreforbruk på 2,3 million året sett under ett. Mindreforbruket handler i hovedsak om lønnsutgifter herunder at vi har fått 1 ny fullfinansiert stillinga fra Fylkesmannen for 2016 som vi fikk melding om i juni, og som vi ikke har ansatt i enda. Funksjon 251: Pr juli mindreforbruk på ca Prognose er mindreforbruk på året sett under ett Funksjon 252: Merforbruk pr juli på 5,6 million. Prognose for året er 8,5 million i merutgifter. Merutgiftene skyldes utgifter til kommunale fosterhjem som er lovpålagt ytelse etter forutgående dom etter rettslige prosesser. Sak 2: Antall omsorgsovertagelser barn pr. 22. august, herav akutt: Karmøy kommune har overtatt omsorgen for 8 barn, herav 6 som var akuttplassert i forkant av omsorgsovertagelse. I 2015 overtok vi omsorgen for 26 barn, herav to i Bokn kommune. Sak 3: Antall saker i prosess til Fylkesnemnd, herav anket: «I prosess» defineres som saker som har vært behandlet eller venter på behandling i fylkesnemnda i Side 8 av 10

20 Saker i fylkesnemnda vedrørende omsorgsovertakelse i 2016: 11 saker som omhandler 16 barn. Herav: 1 sak er berammet i desember (3 barn) 3 saker (4 barn) venter på berammelse. 1 saker (1 barn) venter på avgjørelse av fylkesnemnda. Dvs at vi hittil i år har overtatt omsorgen for 8 barn. Vi har hatt 0 saker til fylkesnemnd der barnevernet ikke har fått medhold i krav om omsorgsovertagelse og som vi har anket til tingretten. I én sak (2 barn) fikk barnevernet ikke medhold i tingretten og anket til lagmannsretten. Saken ble sluppet inn for behandling (det er streng siling av saker i lagmannsretten), og ble berammet i september. Barnevernet valgte nylig å trekke saken pga endring av bevisbildet. Vi har hatt 3 saker vedrørende omsorgsovertakelse der barnevernet fikk medhold i fylkesnemnda, og hvor privat part har anket til tingretten. I en sak (2 barn) fikk barnevernet ikke medhold i tingretten. Barna ble tilbakeført. I en sak (3 barn) fikk barnevernet medhold i tingretten for 2 av 3 barn. Ett barn ble tilbakeført. Denne saken har foreldrene anket til lagmannsretten, med beramming i februar Den siste saken er berammet i september (3 barn). Vi har hatt 5 saker for fylkesnemnda vedrørende krav om tilbakeføring av omsorg. I en sak (1 barn) var det barnevernet som tok initiativ til tilbakeføringen. De resterende sakene (4 barn) ble initiert av privat part. Barnevernet fikk medhold i alle sakene. Sak 4. Status organisasjon, sykefravær, oppsigelser, ansettelser og organisering Barnevernet har 40 stillingshjemler, og 45 ansatte pt. - herunder både fast ansatte og vikarer. Barnevernet er organisert i 3 avdelinger samt stab det er 3 avdelingsledere som har ansvar for hver sin avdeling. Det er pt 2 sykemeldte i tjenesten av de 45 ansatte. Det er to avdelingsledere som er sykemeldte, og vi har satt inn kompetente vikarer for begge to. I 2016 har vi hatt 3 oppsigelser av fast ansatte. Alle ansatte har relevant høgskoleutdanning, og mange har relevante videreutdanninger / er i gang med relevante videreutdanninger. Vi har allerede prosess på utlysning av 2 stillinger for 2 ansatte som skal ut i svangerskapspermisjon fra nyttår vi er tidlig ute slik at vi kan få inn vikarer som overlapper når de går ut. Vi fikk i juni 1 ny fast fullfinansiert stilling fra Fylkesmannen, og denne stillingen har vi også prosess i gang på i fht utlysning. Sak 5 - Deloitte: Vi har prosess på Deloitte-rapporten, og følger den oppsatte fremdriftsplanen. Side 9 av 10

21 2. Jordåen (V) viste til situasjonen i oljenæringen og at det er svært mange skip i opplag langs kysten. Jordåen har fått mange henvendelser om skip i vårt område, og stilte spørsmål om hva som er gjort for å sikre innbyggerne fra forurensning og støy fra skip, og om mulighetene for å regulere opplagsplassene. Rådmannen svarte. Dette er et generelt problem når vi har nedgangstider i næringen og skip må ligge i opplag. Det er flere problemstillinger i forbindelse med dette, men det er også fordeler knyttet til at skip er oppankret lokalt. 3. Andersen (Ap) stilte spørsmål om sak til klagenemnda. Rådmannen svarte at denne saken blir lagt fram i klagenemndas neste møte. 4. Døsen (A) stilte spørsmål om utlyste stillinger hos brannvesenet, jf vedtak om IKS. Rådmannen svarte at vi er pålagt å ha disse stillingene og ikke kan vente til etter omorganiseringen. 5. Døsen (UA) viste til folkemøte på Skår om gang- og sykkelsti langs Sundveien, og spørsmål som var kommet opp der om overvannsproblematikk i Ålavikveien og ønske om parkering ved badestranda på Skår. Ordfører svarte. Kommunen skal utbedre overvannsproblematikken. Dette er en av grunnene til at prosjektet har blitt forsinket. Ordfører kjenner ikke til eiendomsforholdene ved Skår-stranda, men vil i utgangspunktet være imøtekommende for å se på løsninger ift parkering. 6. Simonsen (H) viste til at arbeidet for å beholde flyplassen er en veldig viktig sak for regionen, både i forhold til næringsliv og reiseliv. Simonsen oppfordret ordfører som regionrådsleder om å invitere destinasjonsselskapet til rådet for å gi en statusoppdatering på Fjord Motorpark og Vikingland Sveio, og betydningen av flyplassen for disse. Ordfører svarte at ledelsen for Fjord Motorpark og Vikingland selv har vært i kontakt med rådet, og at de er bedt om å oppdatere presentasjoner og avstemme disse med vertskommunene. 7. Gaard (H) viste til vedtak i formannskapet 23.05, sak 76 Budsjettoppfølging drift per april 2016, og ba om at dette ble fulgt opp. Rådmannen svarte at sak om orientering om økonomiske forhold innen helse og omsorg og barnevern settes opp på neste møte i formannskapet. 8. Gaard (H) opplyste om at Simonsen (H) vil møte for ham i arbeidsmøte 5.9. Side 10 av 10

22 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I FORMANNSKAPET DEN Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 111/16 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet godkjenner protokoll fra møte

23 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eivind Jahren Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/2543 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet Kommunestyret SAMARBEIDAVTALE OM TJENESTER MELLOM KOMMUNENE BOKN OG KARMØY Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy kommunestyre stadfester den framforhandlede «Samarbeidsavtale om tjenester mellom kommunene Bokn og Karmøy».

24 SAKSFRAMSTILLING Sammendrag av saken: Som ledd i kommunestrukturprosessen i ble «nabopraten» gjennomført mellom kommunene på Haugalandet i forskjellige fora. Da Bokn skulle klargjøre sin posisjon, var det ønskelig å kunne tilby et alternativ til sammenslåing med Tysvær kommune. En samarbeidsavtale mellom kommunene Bokn og Karmøy ble utarbeidet politisk og administrativt. Tre møter ble holdt der mellom ordfører, rådmann og varaordfører i Bokn og Karmøy deltok. Dessuten var det egne møter mellom teknisk etat i de to kommunene. I disse møtene ble spørsmål om behov og muligheter diskutert. Avtalen er datert 8. juni Det er i avtalen forutsatt positive vedtak i begge kommunestyrene. Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Da Bokn kommune gjennomførte sin rådgivende folkeavstemning 20. juni, stemte 75 prosent mot sammenslåing med Tysvær. Frammøtet var 63 prosent. Et enstemmig kommunestyre vedtok derfor 21. juni å fortsette som egen kommune. Bokn og Karmøy har i mange år hatt et tett og godt samarbeid. I dag er dette først og fremst knyttet til barnevern og PPT. I følge avtalen kan dette nå utvides til fire nye områder fra 1. januar 2017: Plan/miljø/GEO-data/byggesak, landbrukskontor, teknisk drift/bygg/avløp og samfunnssikerhet/beredskap. Et stort antall andre samarbeidsområder skal vurderes videre. For å følge opp samarbeidsavtalen skal det etableres et politisk samarbeidsorgan bestående av ordfører og varaordfører i de to kommunene, eventuelt komplettert med rådmennene. Rådmennene og en tillitsvalgt fra hver av kommunene vil utgjøre et administrativt samarbeidsorgan. Innhold og kvalitet på tjenestene som leveres fra Karmøy kommune skal tilfredsstille lov og forskrifter. De skal leveres på en slik måte som ikke påfører dårligere eller dyrere tjenester for innbyggerne i Karmøy. Karmøy kan imidlertid til en viss grad oppnå økte stordriftsfordeler. Samarbeidavtalen skal ikke føre til at noen ansatte som berøres blir sagt opp eller få redusert lønn. Noen ansatte i Bokn kan få nye oppgaver, nytt arbeidssted og/eller ny arbeidsgiver. Forutsetningen for at Karmøy kommune leverer tjenester i tråd med avtalen, er at den blir rimeligere enn om Bokn skal utføre tjenestene selv. Prising skal skje etter et selvkostprinsipp. Avtalen skal evalueres innen 1. juli Avtalen kan sies opp med 12 måneders frist eller kortere dersom begge kommunene er enige om det. Rådmannens konklusjon: Karmøy kommunestyre stadfester den framforhandlede «Samarbeidsavtale om tjenester mellom kommunene Bokn og Karmøy».. Rådmannen i Karmøy,

25 Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: «Samarbeidsavtale om tjenester mellom kommunene Bokn og Karmøy».

26

27

28

29

30

31 SAKSPROTOKOLL - SAMARBEIDAVTALE OM TJENESTER MELLOM KOMMUNENE BOKN OG KARMØY Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 112/16 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre stadfester den framforhandlede «Samarbeidsavtale om tjenester mellom kommunene Bokn og Karmøy».

32 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øystein Hagerup Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 16/3401 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet BUDSJETTOPPFØLGING PR. JULI 2016 Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet tar vedlagte budsjettoppfølging per juli til orientering.

33 SAKSFRAMSTILLING Budsjettoppfølging per juli Karmøy kommune har per i dag en negative prognose på -8 mill. kroner, og dermed ganske uendret fra forrige rapportering. Forbedringen er i det vesentligste knyttet til bedre tall på finanssiden, mens det fortsatt er utfordringer i helse- og omsorgssektoren. Aktivitetsnivået så langt i 2016 har vært for høyt, og hovedutvalg helse- og omsorg har gjort vedtak om nye innsparingstiltak. Lønnsveksten vil bli lavere enn opprinnelig lagt til grunn, noe som vil kunne gi en mer positiv utvikling utover høsten. Rådmannen vil i denne omgang ikke foreslå ytterligere tiltak, men viser til budsjettvedtakets punkt 8. om rådmannens fullmakt til å fryse budsjettposter og ledige stillingshjemler dersom situasjonen skulle tilsi det. Samlet prognose per juli DRIFT SKATT, RAMMETILSKUDD, FINANS OG PENSJON April Juli -7,7-15,3 +7,6 Situasjonen i drift er knyttet til helse- og omsorg. Det jobbes fortløpende med disse utfordringene. Veksten i lønnskostnader i etaten er mer beskjeden. Sammenlignet med jan-aug 2015 har lønnskostnadene økt med 3,3 %. Til sammenligning økte lønnskostnadene med 5,7 % fra 2014 til 2015 og 7,6 % fra 2013 til Basert på aktivitetsnivået slik det vurderes per i dag, har helse- og omsorgssektoren en negativ prognose på -21 mill. kroner, mens det er positive tall eller balanse i øvrige etater. På dette tidspunkt av året vil det som oftest være negative faktorer som oppdages og meldes inn. Dette kan gi en negativ skjevhet i prognosene. Samtidig er det også en risiko for at styrken i negative utviklingstrekk kan undervurderes. Bedre utvikling i finansmarkedene utover året, høy likviditet og merinntekter fra Haugaland Kraft gjør at finanspostene samlet har en positiv prognose, til tross for en svak start på året for markedsporteføljen. Det er som vanlig knyttet stor usikkerhet til de frie inntektene. Svak lokal skatteinngang og svak befolkningsvekst gjør at frie inntektene per i dag har en negativ prognose til tross for at det nasjonale skatteanslaget ble oppjustert i revidert nasjonalbudsjett. Samlet er prognosen for frie inntekter, finans og pensjon positiv. Grunnlag Prognosene er basert på regnskap per juli, med unntak for lønn hvor det foreligger opplysninger per august. Prognosene er videre basert på annen tilgjengelig informasjon på rapporteringstidspunktet

34 (ca. 18. august). Grunnet ferieavvikling er det noen områder hvor tilbakemeldingene er basert på status før sommerferien. Mer detaljerte gjennomganger følger på de neste sidene, og er følger inndeling etter etat/hovedutvalg. Rådmann / stab Rådmann/stab Sektor Budsjett 2016 Per. Budsjett Per. Regnskap Avvik per aug. Prognose Politisk styring / Administrasjon Annet Sum Lønnskjøring per august Sentraladministrasjon REGN 2016 BUD 2016 REGN 2015 Avvik Vekst Fast lønn ,9 % Faste tillegg ,7 % Vikar ,4 % Ferievikar ,5 % Sykevikar ,9 % Ekstrahjelp ,0 % Overtid ,1 % Annen lønn ,2 % SUM ,7 % Sykelønnsrefusjon ,6 % NETTO SUM ,4 % Stort sett små avvik. Det som skiller seg ut er «annen lønn», og gjelder lærlinger. Lærlinger Det forventes et positivt avvik på rundt 2,4 mill. kroner knyttet til lærlinger (fordelt på flere funksjoner). Dette på grunn av lavt søkerantall/lavt inntak av lærlinger i 2015, og delvis i Dette vil gi lavere netto utgifter særlig i 1. halvår, men også på årsbasis. For 2016 tas det inn full kvote med lærlinger. Personalforsikringer Det er inngått ny avtale for personalforsikringer i Karmøy kommune. Den nye avtalen har en vesentlig lavere kostnad, og det forventes et positivt netto avvik på ca. 2,1 mill. kroner. Administrasjon Det forventes et positivt avvik på administrasjon. Avviket er særlig knyttet til perioder med vakante stillinger, samt lavere lønnsvekst. Barnevern - erstatninger Det er per juli utbetalt ca. 0,8 mill. kroner i erstatninger knyttet til kommunal oppreisningsordning for barnevern. Ordningen administreres av Stavanger kommune og omfatter personer som har vært

35 utsatt for overgrep eller opplevd uverdige omsorgsforhold i institusjon eller fosterhjem i perioden før 1. januar Karmøy kommunestyre vedtok å delta i ordningen 10. februar Samlet forventes det per i dag et positivt avvik på knappe 5 mill. kroner i rådmann/stab.

36 Oppvekst og kultur Oppvekst og kultur Sektor Budsjett 2016 Per. Budsjett Per. Regnskap Avvik per aug. Prognose Administrasjon / annet Skole Barnehage Kultur, kulturminner, reiseliv Sum Lønnskjøring per august Oppvekst og kultur REGN 2016 BUD 2016 REGN 2015 Avvik Vekst Fast lønn ,2 % Faste tillegg ,2 % Vikar ,0 % Ferievikar ,1 % Sykevikar ,1 % Ekstrahjelp ,5 % Overtid ,3 % Annen lønn ,2 % SUM ,3 % Sykelønnsrefusjon ,3 % NETTO SUM ,5 % Barnehage Stor underskudd i regnskapet per juli men dette skyldes tidspunkt for utbetaling av tilskudd. Tall fra barnehageopptaket høsten 2016 viser et økt antall oppholdstimer i barnehagene. Økningen skyldes både at en større andel små barn, samt at flere velger fulltidsplass. Det siste kan være en effekt av nye ordninger for betalingsreduksjon, som for en del av familier med lav inntekt kan gi klart mindre prisforskjell på korttidsplass og fulltidsplass. Dersom veksten i antall timer utover høsten har samme utvikling som i fjor, vil det gi et merforbruk på 2,7 mill. kroner i tilskudd til barnehageplassen. Samtidig kan det tenkes at denne effekten blir mindre denne høsten, fordi flere av de som kan ha utsatt å søke plass ikke utsetter dette hvis de er i en situasjon hvor de betaler mindre for barnehageplassen. Utgifter til spesialpedagogiske/særskilte tiltak barnehager økte mye frem til og med I 2015 gikk kostnadene noe ned. Vi ser nå at ved oppstart av barnehageåret 2016/2017 var antall vedtakstimer økt med nærmere 6 prosent sammenlignet med samme tidspunkt i fjor. Det er også en tendens til at en større andel av timene som gis er pedagogtimer, mens andelen miljøarbeidertimer går noe ned. Dette påvirker også kostnadsbildet. Som følge av nedgangen i fjorårets regnskapstall, gir budsjettet rom for en viss økning sammenlignet med 2015, men det forventes med dagens aktivitetsnivå at det kan bli et merforbruk på ca. 2,5 mill. kroner i I positiv retning forventes det et positivt avvik knyttet til kommunal kontantstøtte på 0,7 mill. kroner. Lavere lønnsvekst og positive tall i kommunale barnehager vil også kunne bidra positivt. Og

37 det arbeides med sikte på å oppnå balanse i sektoren ved årets slutt. Det er for tiden to klagesaker fra ikke-kommunale barnehager til behandling hos Fylkesmannen, noe som utgjør en usikkerhet. Skole Stort positivt avvik per juli. Om lag halvparten av dette gjelder innbetalte tilskudd, som skal dekke særskilte kostnader i kommende skoleår. Dette vil bli budsjettregulert. Dels skyldes avviket også sesongbasert mindreforbruk som vil rette seg opp gjennom året, samt merinntekter i SFO. Dette, sammen med lavere lønnsvekst, kan trekke i positiv retning for sektoren samlet sett. Kultur, livssyn og kulturminnevern mv. Det forventes ikke vesentlige avvik ved årets slutt. Høyere vekst i oppholdstimer i barnehagene, samt en økning på særskilte tiltak på barnehagesiden gir en risiko for negativt avvik i barnehagesektoren. Lavere lønnsvekst og høyere inntekter er faktorer som kan bidra til å få etaten til å oppnå balanse samlet sett. Rådmannen har fullmakt til å fryse budsjettposter og ledige stillingshjemler, dersom situasjonen skulle tilsi det (jf. Budsjettvedtakets punkt 8).

38 Helse og omsorg Helse og omsorg Sektor Budsjett 2016 Per. Budsjett Per. Regnskap Avvik per aug. Prognose Administrasjon og annet Helse Omsorg - institusjon Omsorg - i hjemmet Sosialtjenesten Barnevernstjenesten Sum Lønnskjøring per august Helse og omsorg REGN 2016 BUD 2016 REGN 2015 Avvik Vekst Fast lønn ,0 % Faste tillegg ,0 % Vikar ,7 % Ferievikar ,2 % Sykevikar ,8 % Ekstrahjelp ,3 % Overtid ,9 % Annen lønn ,5 % SUM ,3 % Sykelønnsrefusjon ,0 % NETTO SUM ,2 % Negativ situasjon per august. Dersom lønnskostnadene utvikler seg på samme måte gjennom året som i 2015, tilsier det et negativt avvik på lønn i helse og omsorg på ca. -23 mill. kroner. Men det ligger mye usikkerhet rundt dette. Det pågår for tiden er en kartlegging og opprydning av hvordan lønnskostnadene blir ført. Dette gir seg blant annet utslag i at flere nå blir ført som ekstrahjelp, som tidligere har blitt lønnet som fast lønn. Tabellen over må tolkes i lys av dette. Lønnsoppgjøret for de største gruppene av kommunalt ansatte er gjennomført. Lønnsveksten i årets oppgjør ble noe lavere enn lagt til grunn for budsjettet, og etterbetalinger av lønnsoppgjøret ble allerede gjennomført i juli. Det er derfor en forventning at dette, sammen med øvrige tiltak, vil bremse opp den negative utviklingen som har vært til nå. Samlet sett er aktivitetsnivået i sektoren ikke økt særlig fra 2015 til 2016 kostnadsveksten følger om lag lønnsveksten. Det har imidlertid ikke lykkes å ta ned driften i så stor grad som forutsatt. Pågående arbeid med ressurs- og økonomistyring Karmøy kommunestyre har ved behandling av budsjettoppfølging drift per april 2016 vedtatt at «Karmøy formannskap bed Rådmannen foreta en strammere kostnadskontroll i området Helse- og omsorg og Barnevern. Helse- og omsorgsutvalget skal involveres og det skal rapporteres til formannskap og helse- og omsorgsutvalget om det pågående arbeidet.»

39 Rådmannen har satt i gang flere prosjekter for å bedre økonomien i helse- og omsorgssektoren. Med mange parallelle tiltak og omorganiseringer som pågår samtidig, er det vanskelig å isolere effekter av enkelttiltak. I tillegg forandrer ytre forutsetninger seg også, blant annet knyttet til at det oppstår kostnadskrevende tiltak knyttet til enkeltpersoner. Selv om utfordringene fortsatt er høyst reelle og til stede, er det også tegn til oppløftende resultater på enkelte områder som det har vært satt fokus på. Prosjektet «mobil omsorg» har blitt godt mottatt i tjenestene, og vi ser allerede at løsningen legger til rette for mer effektiv tidsbruk. Innenfor ordinære hjemmetjenester har utviklingen vært positiv, og flere enheter som har slitt med merforbruk har nå fått bedre tall. Kommunen har den siste tiden klart å ta i mot alle pasienter som er meldt utskrivningsklare fra sykehuset, og har ikke hatt overliggere siden mars. Samtidig er det andre områder hvor aktivitet og kostnader fortsatt er for høye i forhold til budsjett, og hvor utfordringene har blitt større. Det er i løpet av 2016 satt i gang flere prosjekter på systemnivå for å bedre økonomistyringen på helse- og omsorgssektoren. Det legges særlig vekt på å få til bedre oversikt over personalressursene, for å gi bedre muligheter til styringen av disse. Rådmannen har besluttet å teste ut systemet Gat Analyse. Dette er et verktøy som skal sette data fra kommunens turnussystem i system og på den måten gjøre dem lettere tilgjengelig til bruk for oppfølging og analyse. Verktøyet skal gi kontinuerlig oppfølging av styring og forbruk av personalressurser, og vil kunne gi bedre oversikt over bruk av ekstravakter, forskjøvet vakter, overtid, fravær mv. Systemet skal også bidra til å holde kontroll på om det er samsvar mellom budsjetterte hjemler, bemanningsplaner og faktisk forbruk av arbeidstimer. Gat Analyse skal være til hjelp både for virksomhetsledere, overordnet ledelse og stab personal/økonomi. Systemet skal testes ut fra september Systemet vil blant annet kunne gjøre det lettere å måle effekten av tiltak som settes inn for å effektivisere driften. Gjennom å kunne hente ut denne informasjon i sanntid skal systemet gi en mye raskere og bedre oversikt over trender og utvikling for faktisk forbruk av arbeidstimer enn det man kan gjennom regnskapstall alene. Helse- og omsorgsetaten har over lengre tid hatt utfordringer knyttet til personer som har jobbet i vikariater og på timelønn, og som over tid har opparbeidet seg rettigheter til fast ansettelse. Omfanget av ekstrahjelp og personer med krav om fast ansettelse men som det ikke er stillingshjemmel til var per juli om lag 50 årsverk. Det blir viktig å finne løsninger for å redusere omfanget av dette fremover. Det vil alltid være situasjoner hvor det er behov for ekstra bemanning i perioder som følge av særlige krevende pasienter mv. Men rådmannen vil legge vekt på at slike ting må være midlertidige, og at man så snart som mulig må finne varige løsninger innenfor tildelte budsjettmidler. Personer som har krav om fast ansettelse bør løpende flyttes inn i hjemlede stillinger når anledningene byr seg til dette. Dette vil måtte innebære at aktivitet og faktisk bemanning må tas ned der dette er mulig. Den vedtatte ansettelsesstoppen kan ses i sammenheng med dette. Det er likevel sånn at disse kravene må ses i lys av at det har vært situasjoner hvor virksomhetene har sett behov for å ta inn personell utover grunnbemanning på grunn av høyt aktivitetsnivå og særskilte behov. Rådmannen vil understreke at det for en kommune

40 med Karmøys økonomiske forutsetninger, er helt nødvendig å fortsette arbeidet for å få til en mer kostnadseffektiv driftsstruktur. I tråd med tidligere vedtak i kommunestyret, har rådmannen styrket ressursene knyttet til økonomisk analyse og styring. Dette skal bidra både til å legge til rette for bedre løpende økonomi- og ressursstyring og gi bedre beslutningsgrunnlag for hvordan kommunen kan oppnå en mer kostnadseffektiv drift. KOSTRA-tall viser at Karmøy kommune har en høy ressursbruk på pleie- og omsorgssektoren ut fra de objektive kriterier dette kan måles på. Årsakene til dette er vanskeligere å peke på, da det er utfordrende å få kunnskap om det høye forbruket skyldes lavere effektivitet, dyrere driftsstruktur, høyere kvalitet eller lavere terskel for å få tjenester. Det er igangsatt et arbeid for å kartlegge og sammenligne kostnadene ved ulike driftsenheter i Karmøy og andre kommuner. Institusjoner og utskrivningsklare pasienter Aktivitetsdata institusjon Aktive tiltak 1. tertial Aktive tiltak 2. tertial Venteliste 1. tertial Venteliste 2. tertial Sykehjem langtid Sykehjem korttid (2. tertial er tall per 11. august) Negativt avvik på 11,2 mill. kroner i forhold til periodisert budsjett. En netto kostnadsvekst på ca. 8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Den største delen av det negative avviket er knyttet til spesiell tilrettelegging til enkelte brukere som ikke kan nyttiggjøre seg kommunens ordinære tilbud. Dette er særlig knyttet til avlastning/barnebolig. Norheim BBH og Vea Sykehjem har vært to enheter som tidligere har hatt de største negative avvikene blant institusjonene. Det er gjennomført endring i turnus ved Norheim BBH som gir en lavere bemanning, og virksomheten har de siste månedene vært i om lag balanse. Virksomheten ved Vea sykehjem er også gjennomgått. Sykehjemmet var i balanse i juli. I løpet av de siste månedene har det vært nødvendig å midlertidig øke bemanningen ved Storesund BBH, som følge av ekstra ressurskrevende brukere. Enheten har derfor hatt merforbruk de siste månedene. Høyere bruk av ferievikarer enn budsjettert, har så langt gitt et ekstra merforbruk på rundt 1,6 mill. kroner. Siste del av utbetalingene av ferielønn (medio juli-medio august) skjer i september, og det ventes at dette avviket vil øke. Positivt avvik for kjøkkendriften og dagsenter. Prognosen for 2016 er per i dag på - 8,1 mill. kroner. Kommunen har ikke fullt ut hatt ledige sykehjemssenger til alle som er blitt meldt utskrivningsklare fra sykehuset. Dette har medført utgifter til Helse Fonna på 1,2 mill. kroner. Det var særlig i januar at dette var en utfordring, mens det har vært relativt få tilfeller etter det. Antall overliggerdøgn var 226 i januar, mens det i februar og mars var hhv. 18 og 40. Det har ikke vært overliggere siden mars. Prognosen for 2016 er per i dag på -1 mill. kroner.

41 Omsorg i hjemmet Aktivitetsdata hjemmetjenester Aktive tiltak 1. tertial Aktive tiltak 2. tertial Timer/uke 1. tertial Timer/uke 2. tertial Hjemmesykepleie Praktisk bistand og opplæring Psykiatrisk hjemmesykepleie Praktisk hjelp i hjemmet Sum timer Aktive tiltak er antall personer med dette tiltaket. Tallene omfatter både ordinære hjemmetjenester, og personer i boliger. (2. tertial er tall per 11. august) Hele hjemmetjenesten har nå innført mobil pasientjournal, også kjent som Visma Mobil Omsorg. Dermed har de tilgang til pasientjournalen og arbeidslistene på mobiltelefoner kjøpt inn til formålet. Erfaringene så langt er gode. Mobil pasientjournal har blitt godt mottatt i tjenestene, og vi ser allerede at løsningen legger til rette for mer effektiv tidsbruk i forbindelse med rapportene. Tilgang til viktige opplysninger i pasientjournalen når personellet er hjemme hos bruker gir trygghet for de ansatte og kvalitetssikring av tjenestene til brukerne. Det at de ansatte dokumenterer fortløpende i forbindelse med tjenesteytingen, gir også bedre kvalitet på dokumentasjonen, samtidig som det reduserer stresset på slutten av vakten. Dette fører i tillegg til mindre overtidsbruk for vakthavende sykepleier. Det er for tidlig å kunne tallfeste effekten i og med at vi har flere pågående tiltak, men erfaringene så langt er positive. Hjemmetjenester har et negativt avvik på 0,3 mill. kroner per juli. Netto kostnader er redusert med 7 prosent sammenlignet med samme periode i 2015, som følge av at lønnskostnadene er gått ned. Prognosen for 2016 er per i dag på -1,2 mill. kroner. Drift av boliger med heldøgns omsorg har et negativt avvik på -7,7 mill. kroner per juli. Netto kostnader har økt med 2 prosent fra samme periode i Negativ utvikling i enkelte boliger knyttet til økning i antall brukere og endrede brukerbehov i enkelte boliger. Det er to boliger som står for brorparten av avviket, og er knyttet til nye brukere med større bistandsbehov. Uten disse ville boligene vært i balanse siste to måneder. Etter omorganiseringen er alle boligene nå samlet under en virksomhetsleder. Vedtakstimer og bemanning gjennomgås. Prognosen for 2016 er per i dag på -11,8 mill. kroner. På brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er det et negativt avvik på 3,6 mill. kroner per juli. Netto kostnader har økt med om lag 35 prosent sammenlignet med samme periode i For ressurskrevende brukere vil kommunen få refundert 80 prosent av kostnadene som overstiger 1,1 / 1,7 mill. kroner (avhengig av type bruker) per år, for personer under 67 år. Tjenesten er etter

42 omorganiseringen samlet under en virksomhetsleder. Prognosen for 2016 er per i dag på -3,3 mill. kroner. Nattjenesten har et negativt avvik på 1,0 mill. kroner per juli. Det har vært utfordringer knyttet til både rekruttering og sykefravær, og bedriftshelsetjenesten har vært koplet inn. Rekrutteringssituasjonen har gjort at andre og dyrere vaktordninger er blitt brukt for å dekke behovene. Tjenesten er nå samlokalisert på hjemmetjeneste Midt. Sårbarheten ved fravær er blitt betydelig redusert, og behovet for ekstra innleie vil også reduseres. 5 mill. kroner av rammen på funksjon 254 er ikke fordelt til tjenestene, for å kunne ha en buffer for endringer gjennom året. Når det tas hensyn til dette, er samlet prognose på funksjon 254 på -11,5 mill. kroner. Sosialtjenesten Arbeidsledigheten i Karmøy var i juli 4,0 prosent, eller 883 helt ledige personer. Dette er en økning på 124 personer siden i fjor. Utgiftene til introduksjonsordningen, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogrammet er innenfor budsjett, og det forventes positivt avvik på disse områdene. Utgiftene til tolketjenester har imidlertid økt mye, og trekker prognosen litt ned. Det forventes balanse eller positive avvik innen tilbud til personer med rusproblemer og kommunale sysselsettingstiltak (funksjon 243 og 273). Samlet prognose for sosiale tjenester er per i dag på +4,3 mill. kroner. Barnevernstjenesten Aktivitetsdata barnevern 2016 Per 11.8 Omsorgsovertakelser hittil i Herav akuttplasserte i forkant 6 Antall barn tilbakeført til foreldre i 2016 Barn med hjelpetiltak og under omsorg 354 Barn med undersøkelse 168 Negativt avvik på 2,8 mill. kroner per juli. Merutgiftene er knyttet til tiltak når barn er plassert av barnevernet. Tiltakskostnadene er 22 prosent høyere enn samme periode i fjor. Dette gjelder særlig utgifter til fosterhjem. Kostnadsøkningen henger også sammen med at prisene vi betaler for institusjonsplasser har økt. Siden den gang er antall barn i institusjon redusert. Det er i dag 127 barn under omsorg i fosterhjem eller institusjon, og 24 personer på ettervern. I 2016 er antall barn på institusjon redusert fra 10 barn i 2015 til 5 barn i Tendensen er at stadig færre blir passer på institusjon, etter planen skal tre barn skrives ut i løpet av høsten 2016, og det forventes få nye saker i løpet av året. Dette vil gi positive effekter i regnskapet utover året. Samtidig vil prisene på institusjon fortsette å stige, samtidig som at lovendring om ettervern mv. gir økte 4

43 kostnader. Barnevernet vil i enda større grad satse på forebygging og hjelpetiltak i familien for å unngå omsorgsovertakelse. Samlet prognose for barnevernstjenesten er per i dag på -6,2 mill. kroner. Kommunehelsetjenesten Det forventes et positivt avvik ved årets slutt. Det er mindreforbruk blant annet knyttet til at ikke alle hjemler i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har vært besatt. Samtidig er det et reelt negativ avvik knyttet til legevaktsamarbeidet med Haugesund kommune. Mobil pasientjournal skal innføres også i Fysio- og ergoterapitjenesten. Akutthjelp helse- og omsorgstjenesten (funksjon 256) Fra 2015 til 2016 gikk det fra ekstern finansiering fra Helsedirektoratet til rammefinansiering. Finansieringen var delt mellom Helsedirektoratet og Helse Fonna. I 2015 skulle vi fått utbetalt ca. 4,5 mill. kroner, men har kun mottatt 3 mill. kroner. 1,5 mill. kroner vil vi kreve fra Helse Fonna. I 2016 har det vært økt aktivitet i avdelingen. Sykefravær Tabellen under viser utvikling i sykefraværet. I 2. kvartal var sykefraværet på 8,1 prosent, litt høyere enn i 2015 hvor det i samme periode var et fravær på 7,9 prosent. Fraværet var likevel klart under samme periode i 2013 og 2014 (begge på 9,5 prosent). Første halvår har fraværet samlet sett vært lavere i 2016 enn i Sykefravær per kvartal, pleie- og omsorgssektoren 1.kv 13 2.kv 13 3.kv 13 4.kv 13 1.kv 14 2.kv 14 3.kv 14 4.kv 14 1.kv 15 2.kv 15 3.kv 15 4.kv 15 1.kv 16 2.kv 16 Institusjon (25320) Hjemmetj (25410) Boliger med heldøgnsopphold (25415) 12,4 9,9 8,5 10, ,2 8,5 7,9 9 9,9 7,9 13,2 9 7,2 9,2 9 7,3 7 8,2 9,5 8,1 5,6 7,9 7,4 7,1 10, ,4 10 9,1 8,7 9 11,3 9,1 9,1 11,1 9,6 9,4 HO totalt 11,2 9,5 8,4 9,6 10 9,5 8,5 9 10,2 7,9 7,1 8,6 9,3 8,1 Vedtatte tiltak Hovedutvalg helse og omsorg vedtok 14. april tiltak som gir en anslått effekt på 11 mill. kroner i Vedtaket er gjengitt under. For ytterligere informasjon om disse tiltakene, vises det til sak 17/16 i hovedutvalget. Status for tiltakene: Ansettelsesstopp: Alle stillinger vurderes med tanke på om ansettelse kan utsettes, øke turnovertid eller eventuelt ikke ansette i vikarer. Samhandling arbeidsgiver/arbeidstaker: Velferdsmidler brukes ikke og er derfor innspart. Endring i avtale for gjennomsnittsberegning er det ikke oppnådd enighet om. Effekter av redusert sykefravær er vanskelig å måle, men det kan generelt virke som om vi i for liten

44 grad får uttelling i regnskapet for redusert sykefravær. Arbeidstøy innføres for enkelte ansatte i hjemmetjenesten fra september, og vil gi noe reduksjon i klesgodtgjørelse. Omsorgstjenesten: Mobil omsorg er nå innført, med gode erfaringer. Økt effektivitet gir mer handlingsrom for hjemmetjenesten. Samlokalisering på Avaldsnes går etter planen, og oppstart for nye lokaler er nå satt til 12. september. Dette vil gi samordningsgevinster. Gjennom Haugalandsprosjektet jobbes det med flere delprosjekter innen velferdsteknologi. Nye trygghetsalarmer rulles ut i høst. Bruk av sensorteknologi, GPS etc. fases inn utover høst/vinter. Det er nå innført dobbeltrom på en korttidsavdeling på Norheim. Tiltaket ser ut til å ha planlagt effekt.

45 Teknisk Teknisk Sektor Budsjett 2016 Per. Budsjett Per. Regnskap Avvik per aug. Prognose Stab Forvaltning Eiendom Drift Brann og redning Sum Lønnskjøring per august Teknisk REGN 2016 BUD 2016 REGN 2015 Avvik Vekst Fast lønn ,2 % Faste tillegg ,9 % Vikar ,0 % Ferievikar ,7 % Sykevikar ,8 % Ekstrahjelp ,4 % Overtid ,7 % Annen lønn ,8 % SUM ,9 % Sykelønnsrefusjon ,9 % NETTO SUM ,4 % Positivt avvik på lønn per august. En stor del av dette skyldes blant annet lønnskostnader innen brannvesenet, hvor lønn til deltidsmannskaper har en annen fordeling gjennom året. Det forventes ikke merkostnader på lønn ved årets slutt. Annen lønn omfatter også en del særskilte lønnsarter i Kostra for renholds- og vedlikeholdsarbeidere. Postene her bør derfor ses i sammenheng med de øvrige lønnspostene. Eiendomsavdelingen Det er inngått ny avtale for forsikringer, noe som ventes å gi en innsparing på 0,3 mill. kroner i forhold til budsjett. Ny renholdsplan anslås å gi en innsparing på 0,4 mill. kroner. Energikostnadene i eiendomsforvaltningen ligger per juli 1,4 mill. kroner under periodisert budsjett, som følge av lavere energiforbruk. Videre utvikling vil avhenge av den videre pris- og forbruksutviklingen, som særlig påvirkes av klimatiske forhold. Det forventes per i dag et positivt avvik på ca. 0,5 mill. kroner ved årets slutt. Den tidligere avtalen med Fylkeskommunen og Karmøy kommune om leie i Karmøyhallen er utløpt. Denne avtalen innebar et årlig fastbeløp, samt en lav leiepris per time. Dette fastbeløpet, som kom i stand som en form for investeringstilskudd, og på grunn av usikkerhet om fremtidig løsning ble inntektene tatt ut av budsjettet for 2016 (jf. omtale i budsjettiltak TE10 i vedtatt budsjett). Forhandlinger om ny leieavtale er igangsatt. Ny avtale kan medføre at fastbeløpet forsvinner, men at det betales en høyere leiepris per time. Det er enighet med fylkeskommunen om at inntil ny avtale foreligger, skal det

46 betales leie som i den game avtalen. På den bakgrunn legges det til grunn at det kan bli et positivt avvik på 0,6 mill. kroner ved årets slutt. I budsjettet ble det lagt til grunn økte inntekter i husleie fra både markedsleie (økt leiepris) og økt husutleiegrad (færre tomme boliger, og kortere perioder uten ny leietaker). En ny gjennomgang av situasjonen har vist at økt bruk av markedsleie ikke utgjør så stor økning som budsjettert inntektsøkning tilsier. I tillegg er det utfordringer knyttet til å endre tildelingspraksis slik at perioder uten leietaker i leilighetene blir redusert. Som en følge av dette anslås det per i dag et negativt avvik på leieinntekter på 1,2 mill. kroner på årsbasis. Forvaltning I budsjettet for 2016 er det tatt høyde for lavere aktivitet / færre saker på forvaltningsavdelingens områder. Det er likevel en usikkerhet knyttet til inntektene her. Per juli er inntektene om lag som budsjettert. Samtidig er det generelt noe innsparinger på utgiftssiden, blant annet knyttet til at en person er i fødselspermisjon. Det forventes på usikkert grunnlag et positivt avvik på 0,2 mill. kroner ved årets slutt. Den største risikofaktoren er variasjon i saksmengde. Drift Det forventes ikke vesentlige avvik ved årets slutt innenfor driftsavdelingens områder. Ekstremvær er en risikofaktor, som kan påvirke strømpris og vedlikeholdskostnader (opprydning, brøyting o.l.). Brann- og ulykkesvern Et positivt avvik per august er Det forventes ikke vesentlige avvik ved årets slutt innenfor brann- og ulykkesvern. Risikofaktorer er blant annet variasjon i utrykningsfrekvens og mulige ekstrakostnader i forbindelse med innføring av det statlige nødnettsprosjektet. VAR For VAR-avdelingen vil det være slik at mer- eller mindreforbruk ikke vil slå ut på kommunens samlende mer-/mindreforbruk, da ubrukte midler vil bli satt av på selvkostfond og omvendt. Det vil imidlertid påvirke kommunens netto driftsresultat. Beregnede kapitalkostnader for VAR vil påvirke kommunens samlede mer-/mindreforbruk. Dette er omtalt under finanspostene. Teknisk etat har per i dag en positiv prognose for 2016 på +0,6 mill. kroner.

47 Skatt og rammetilskudd, pensjon og finansposter Skatte og rammetilskudd, pensjon og finansposter Sektor Budsjett 2016 Per. Budsjett Per. Regnskap Avvik per aug. Prognose Skatt og rammetilskudd Eiendomsskatt Integreringstilskudd Rente- og finansinntekter Renteutgifter og avdrag Finansieringstransaksjoner Kapitalkostnader VAR* Pensjon Sum Skatt- og rammetilskudd («frie inntekter») Budsjetterte frie inntekter bygger på tallene i statsbudsjettet. Dersom man legger siste statlige anslag for skatteinngangen til kommunal sektor til grunn, og tilsier dette at Karmøy kommunes frie inntekter vil bli om lag 7 mill. kroner lavere enn budsjettert. Det er da lagt til grunn at skatteinngangen i Karmøy blir på 86,5 % av landsgjennomsnittet per innbygger. Per juli var skatteinngangen på svake 86 % av landsgjennomsnittet. Det er flere årsaker til at prognosen avviker fra budsjett. I negativ retning trekker svakere befolkningsutvikling ut Befolkningstallet per er dermed lavere enn det som ble lagt til grunn for Karmøy i statsbudsjettet. Dette påvirker skatteutjevningen, og slår ut med til sammen 6 mill. kroner. I tillegg var budsjettet basert på en at skatteinngangen i Karmøy utgjorde 90,4 % av landsgjennomsnittet, som i regnskap Regnskap 2015 endte imidlertid opp med et nivå på 88,5 prosent av landsgjennomsnittet. I de siste tilgjengelige nasjonale tallene (juni), er andelen falt ytterligere til 84,4 prosent. Dette gir en betydelig lavere skatteinngang, samtidig som nedgangen ikke fullt ut kompenseres av skatteutjevningsordningen. På den positive siden har skatteinngangen nasjonalt vært høyere enn anslått i Statsbudsjettet. I revidert nasjonalbudsjett ble det nasjonale skatteanslaget oppjustert med 0,7 mrd. kroner. Gjennom skatteutjevningen tar Karmøy del i de høyere tallene nasjonalt, og hvis det anslaget slår til vil det kunne utgjøre ca. 5-6 mill. kroner for Karmøy. Anslagene er usikre, og vil være helt avhengig av den nasjonale skatteinngangen. Estimatet som gis her, bygger på en forutsetning om at samlet skattenivå blir lik anslaget i revidert statsbudsjett (RNB). Skatteinngangen per i dag ligger høyere enn staten anslo i RNB. Dette har ikke minst sammenheng med en veldig god skattemåned i mai, hvor det var en kraftig vekst i forskuddsskatten. Dette antas i stor grad å være spesielle årsaker særlig økt behov for å innbetale tilleggsforskudd for å unngå restskatt, blant annet som følge av lavere rente i 2015 og dermed lavere rentefradrag. Skatteinngangen i juli vokste med 5,4 % i forhold til samme måned i Blir det resultatet også for de gjenværende månedene, vil skatteinngangen nasjonalt være like i overkant av statens anslag i RNB.

48 Eiendomsskatt Utskrevet eiendomsskatt forventes i utgangspunktet å bli om lag som budsjettert. Det er usikkerhet knyttet til gjenstående klagebehandling og omfanget av eventuelle tilbakebetalinger etter hvert som klagene behandles. Integreringstilskudd Per i dag anslås det at inntekter fra integreringstilskudd kan bli om lag 4 mill. kroner høyere enn opprinnelig budsjettert. Rente- og finansinntekter Det har vært et varierende år i finansmarkedene, særlig med relativt kraftig fall i aksjemarkedene tidlig i året. Etter hvert har kommunens finansportefølje hentet seg inn igjen, og ved utgangen av juli hadde porteføljen hatt en positiv verdiutvikling på 7,3 mill. kroner (ca. 1,7 %). Dette er 1,7 mill. kroner høyere enn budsjettert. Kommunen har avsatt midler på et bufferfond for å unngå at svakere avkastning i finansmarkedet skal påvirke løpende drift. Meget god likviditet gjør at øvrige renteinntekter forventes å bli høyere enn budsjettert. Videre forventes det ca. 6 mill. kroner høyere inntekter fra Haugaland Kraft, som følge av høyere utbytte enn budsjettert. Samlet utbetaling til eierne i 2016, inkl. utbytte for 2015 og renter på ansvarlige lån i 2016, er forventet å utgjøre 108 mill. kroner. Av dette vil om lag 48,4 mill. kroner, mot 42,4 mill. kroner i budsjetterte inntekter. Samlet prognose for finansinntektene er som følge av dette knappe 13 mill. kroner over budsjettert. Utviklingen i finansmarkedene er den vesentligste usikkerheten, men også utviklingen i rentenivået vil påvirke resultatet. Renteutgifter og avdrag Noe lavere rentenivå enn forutsatt i budsjettet, medfører at det per juli er en positiv prognose på 1 mill. kroner. Per juli var gjennomsnittsrenten 2,11 prosent, mens budsjettet er basert på en gjennomsnittsrente på 2,21 prosent gjennom året. Finansieringstransaksjoner Dette gjelder budsjetterte overføringer til fond og investeringer. Forventer ikke avvik her. Kapitalkostnader VAR* Mer- eller mindreforbruk i VAR-sektor vil ikke gi netto resultateffekt for kommunekassen. Dette skyldes at eventuelt mindreforbruk vil bli satt på selvkostfond for senere bruk, og omvendt hvis det er et merforbruk. VAR-sektoren skal imidlertid «betale» kommunekassen for beregnede kapitalkostnader (renter og avskrivninger) på investeringer kommunen har gjort i VAR-sektoren. VAR-sektoren skal sånn sett gå med et «overskudd» som da i praksis finansierer en del av kommunens finansutgifter. Størrelsen på dette overskuddet er altså de beregnede kapitalkostnadene. Hvis for eksempel rentenivået går ned (og kommunen får lavere renteutgifter), vil da også beregnede kapitalkostnader gå ned og kommunekassen får mindre penger tilført fra VAR-

49 sektoren. Per i dag anslås kapitalkostnadene å bli 2,9 mill. kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes både at rentenivået er lavere enn lagt til grunn for budsjettet for 2016, samt at investeringsnivået har vært noe lavere enn antatt. Pensjonskostnader Pensjonskostnadene føres sentralt i Karmøy kommune. Budsjettert er basert på prognoser fra leverandørene KLP og Statens pensjonskasse. Endring i prognosene vil oftest ha størst betydning for forholdet mellom pensjonspremier (betalt premie som belastes tjenestefunksjoner) og premieavvik (regnskapsmessig føring belastet eller inntektsført på funksjon 170 Premieavvik). Men unntaksvis, som i 2015, vil nye forhold også slå ut i kommunens samlede netto pensjonskostnad. Oppdaterte pensjonsprognoser vil foreligge i løpet av september. Rådmannens konklusjon: Formannskapet tar vedlagte budsjettoppfølging per august til orientering. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg:

50 Funksjonsoversikt Sum av Budsjett Sum av Periodebudsjetregnskap Sum av Periode- Radetiketter i år Sum av Avvik 1.1.Administrasjon POLITISK STYRING KONTROLL OG REVISJON ADMINISTRASJON ÅRETS PREMIEAVVIK AMORTISERING TIDL ÅRS PREMIEAVVIK PENSJON PREMIEFOND DIVERSE FELLESFUNKSJONER INTERNE SEVICEENHETER Eiendomsforvaltning FORVALTNINGSUTG I EIEND.FORV ADMINISTRASJONSLOKALER FØRSKOLELOKALER OG SKYSS SKOLELOKALER INSTITUSJONSLOKALER KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG IDRETTSANLEGG KOMMUNALE KULTURBYGG Barnehage FØRSKOLE STYRKET TILBUD FØRSKOLEBARN TJENESTER UTENFOR ORDINÆRTT KOMM ANSVARSOMRÅDE Skole GRUNNSKOLE VOKSENOPPLÆRING SKOLEFRITIDSTILBUD SKYSS AV SKOLEBARN Helsetjenesten FOREB HELSESTASJONS OG SKOLEHELSETJENESTE ANNET FOREBYGGENDE HELSEARBEID DIAGNOSE BEHANDLING REHABILITERING MEDFINANSIERING SOMATISKE TJENESTER Pleie og omsorg AKTIVISERINGS- OG SERVICETJ OVERFOR ELDRE OG PERSONER MED FU HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL HJEMMEBOENDE TILBUD OM ØYEBLIKKELIG HJEP DØGNOPPHOLD I KOMMUNENE Sosialtjenesten RÅD, VEILEDNING OG SOSIALT FOREBYGGENDE ARBEID TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER ARBEIDSRETTEDE TILTAK I KOMMUNAL REGI INTRODUKSJONSORDNINGEN KVALIFISERINGSORDNINGEN YTELSE TIL LIVSOPPHOLD BISTAND TIL ETABL/OPPRETTH EGEN BOLIG Barnevern BARNEVERNSTJENESTE BARNEVERNTILTAK NÅR BARNET IKKE ER PLASSERT AV BARNEVERNET BARNEVERNTILTAK NÅR BARNET ER PLASSERT AV BARNEVERNET VAR PRODUKSJON AV VANN DISTRIBUSJON AV VANN AVLØPSRENSING AVLØPSNET/INNSAMLING AVLØPSVANN TØMMING SLAMAVSKILLERE, SEPTIKTANKER O INNSAMLING AV HUSHOLDNINGSAVFALL

51 6. Nærmiljø og naturvern PLANSAKSBEHANDLING KART OG OPPMÅLING BYGGE- OG DELESAKSBEHANDLING, ANSVARSRETT OG UTSLIPPSTILLA EIERSEKSJONERING REKREASJON I TETTSTED NATURFORVALTNING FRILUFTSLIV KULTURMINNEFORVALTNING Kultur AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE BIBLIOTEK KINO MUSEER KUNSTFORMIDLING IDRETT OG TILSKUDD TIL ANDRES IDRETTSANLEGG MUSIKK OG KULTURSKOLER ANDRE KULTURAKTIVITETER OG TILSKUDD TIL ANDRES KULTURBYGG Livssyn DEN NORSKE KIRKE TILSKUDD TIL TROS- OG LIVSSYNSSAMFUNN GRAVPLASSER OG KREMATORIER Bolig og næring KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER BOLIGBYGGING OG FYSISKE BOMILJØTILTAK KOMMUNAL NÆRINGSVIRKSOMHET TILRETTELEGGING/BISTAND FOR NÆRINGSLIVET LANDBRUKSFORVALTNING OG LANDBRUKSBASERT NÆRINGSUTVIKLING Samferdsel SAMFERSELSBEDRIFTER/TRANSPORTTILTAK KOMMUNALE VEIER Brann og ulykkesvern FOREBYGGING AV BRANN OG ULYKKER BEREDSKAP MOT BRANN OG ANDRE ULYKKER Økonomi SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE STATLIGE RAMMETILSK ØVRIGE STATSTILSK GENERELLE STATSTILSK FLYKTNINGER M.V MOTPOST AVSKRIVNINGER RENTER UTBYTTE OG LÅN INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE RESULTAT Totalsum

52 SAKSPROTOKOLL - BUDSJETTOPPFØLGING PR. JULI 2016 Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 113/16 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Formannskapet tar vedlagte budsjettoppfølging per juli til orientering.

53 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Ebne Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 16/1190 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet SALG AV KOMMUNAL EIENDOM - VISNES LYNGSENTER GNR/BNR 79/212 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Visnes Lyngsenter gnr/bnr 79/212 kan selges på det åpne marked for markedspris. SAKSFRAMSTILLING I formannskapssak 24/16 Kommunale bygg etterbruk, presenterte Karmøy kommune eiendommer hvor det er ønskelig å avklare videre etterbruk. Visnes Lyngsenter er et av de byggene som kommunen mener at er egnet for salg. Bakgrunn for saken Visnes Lyngsenter, gnr/bnr 79/212, er et bygg på 161 BTA og fullverdiforsikret for ca 3,2 millioner kroner. Tomtearealet er på omtrent 1,1 mål og regulert til kontor/herberge/bevertning. Lyngsenteret tilhørte tidligere gnr/bnr 79/192 og inkluderte da et tomteareal på omtrent 20 mål. Eiendommen var da taksert til kroner 1,5 millioner av Takst Team As. Befaring for taksering er datert I etterkant av takseringen ble det gjennomført utskilling av bygg og tilhørende tomteareal. Dette er gjort i henhold til reguleringsplanens funksjonsdeling. Dette vil si at ny eiendomsgrense er fastsatt etter inndelingen i gjeldende reguleringsplan. Det er ikke innhentet ny takst etter utskillingen. Karmøy Lyngsenter As ble avviklet i 2014 og kommunen overtok eiendommen. Bygget står som det ble forlatt, inkludert inventar og løsøre.

54 Per dags dato er det offentlig toalett med eget inngangsparti i tilknytning til bygningen. Ordningen vil utgå ved et eventuelt salg. Etter formannskapssak 24/16, har kommunen blitt kontaktet av interessenter som har gitt uttrykk for at de ønsker å overta bygget. Kommunen har fått indikasjoner på at enkelte ønsker å kjøpe eiendommen. Andre ser helst at bygget forblir i kommunal eie, og at eiendommen disponeres av lokale foreninger. Henvendelser ligger som vedlegg til saken. Problemanalyse: Selv om Lyngsenteret nå står tomt, vil det fremdeles påkoste kommunen utgifter i form av forvaltning, drift og vedlikehold. Beliggenheten er avsides og eiendommen ligger upraktisk til med tanke på tilsyn. Kommunen opererer med en relativt høy egenandel ved skade på kr Den høye egenandelen utgjør en økonomisk risiko for kommunen ettersom tomme bygg fort kan bli offer for hærverk. Salg av eiendommen: I sak i kommunestyret den , saksnr. 1/10 ble det vedtatt : «Pkt. 3.Formannskapet blir forelagt en oversikt over bygninger som kommunen ikke nyttiggjør seg av og hvilke av disse som anbefales solgt. Inntekter fra salg av bygninger kommunen ikke nyttiggjør seg av, avsettes i et *vedlikeholdsfond som rådmannen har fullmakt til å disponere. Pkt. 4. Som hovedregel skal eiendommer selges til markedspris på det åpne marked. Eiendommer kan selges direkte til frivillige lag og foreninger/organisasjoner når gode grunner taler for det.» *vedlikeholdsfond benevnes nå som oppgraderingsfond Økonomi: Salg av Visnes Lyngsenter vil kunne gi inntekter som kan avsettes til vedlikeholdsfond. Vedlikeholdsfondet benyttes til å oppgradere eksisterende bygningsmasse som nyttes til kommunale formål. Forfall av bygg som står tomme er vanskelig å forhindre, og det er derfor viktig at Karmøy kommune får solgt unna bygg som ikke lenger benyttes til kommunale formål. Det er viktig å påpeke at dersom en eventuell kjøper skal benytte eiendommen til annet formål enn kontor/herberge/bevertning, må han selv ta risikoen og arbeidet med å få eiendommen regulert til annet formål. Vurdering:

55 Forslag til løsning/konsekvenser Kommunen som bygningseier har ansvar for å holde den kommunale bygningsmassen i forskriftsmessig stand med hensyn på helse, miljø og sikkerhet, samt sikre en god verdibevaring av eiendommene. Det vises til tilstandskartleggingen av kommunale bygg som ble gjennomført i 2008 i samarbeid med KS og Multiconsult. Kartleggingen avdekket at behov for bygningsmessige oppgraderinger er meget stort i kommunen. Inntekter fra salg av Lyngsenteret kan bidra i positiv retning og bedre kvaliteten på gjenværende bygg. Ressurser som medgår til å forvalte eiendommen kan brukes til å forvalte bygg der det utføres lovpålagte oppgaver. I EØS-avtalens regler om offentlig støtte, kapittel 3.2 Spesielt om salg av offentlig eiendom, står det beskrevet: - «Dersom salg av offentlig eiendom skjer til underpris, vil det være en økonomisk fordel for kjøperen som kan innebære offentlig støtte. Vurderingstemaet er derfor om kjøpspris og eiendomsverdi tilsvarer hverandre, dvs. om salget har skjedd til markedspris.» Videre angir ESAs retningslinjer to alternative prosedyrer for sikre at eiendommen er solgt til markedspris. 1. Åpen budrunde «En budrunde som er åpen og uforbeholden, sammenlignbar med en auksjon og tilstrekkelig utlyst og kunngjort, anses per definisjon å sikre at salget skjer til markedspris.» 2. Uavhengig vurdering av markedsverdien «Å innhente en ekstern vurdering av markedsverdien til eiendommen/bygningen fra en kvalifisert, uavhengig ekspert. Retningslinjene krever at en slik markedsverditakst innhentes før salgsforhandlingene med potensiell(e) kjøper(e) begynner. I tråd med ESAs retningslinjer ønsker Karmøy kommune å selge Visnes Lyngsenter på det åpne markedet for markedspris. Interessenter vil da ha lik rettighet til å by, både enkeltpersoner og organisasjoner. Eiendommen vil bli solgt til høystbydende. Rådmannens konklusjon: Rådmannen tilrår formannskapet å selge Visnes Lyngsenter. Det er viktig at kommunen får solgt ut eiendommer som ikke lenger tjener til kommunale formål, og som i praksis kun er en utgiftspost i kommunal sammenheng. Det vises til sak 1/10 hvor det anbefales at bygninger som kommunen ikke lenger nyttiggjør seg av, selges. Det er også viktig at kommunen forholder seg rett i henhold til EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Rådmannen i Karmøy

56 Sigurd Eikje Sign. Oversikt over vedlegg Takstdokument Situasjonskart Henvendelse Viking Mc Henvendelse Hinderaker & Visnes velforening Henvendelse fra Stiftelsen Vigsnes Grubeområde

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67 Fra: "Asbjørn Utne" Til: "post" Kopi: "Jarle Nilsen" Sendt: 5. juli :30:02 Emne: Lyngsenteret Til ordfører i Karmøy Kommune Sak vedrørende fremtidig eierskap og utnyttelse av Lyngsenteret i Visnes. Styret i Stiftelsen Vigsnes Grubeområde har behandlet overnevnte i møte med følgende vedtak: «Styret kontakter Karmøy kommune for å melde sin interesse for å overta Lyngsenteret i Visnes. Lyngsenteret er innenfor det opprinnelige gruveområde og skal benyttes i samsvar med stiftelsens vedtekter for å fremme den framtidige forvaltningen av gruveområde og bidra til å utvikle gruveområde til et fritids- og rekreasjonsområde der det legges vekt på områdets spesielle kulturog naturhistorie.» Vi ser frem til videre drøftelser om overnevnte. Med helsing Asbjørn Utne Styreleder Stiftelsen Vigsnes Grubeområde Postboks Avaldsnes Likelydende mail er sendt til rådmannen i Karmøy

68

69

70

71

72

73

74

75

76 SAKSPROTOKOLL - SALG AV KOMMUNAL EIENDOM - VISNES LYNGSENTER GNR/BNR 79/212 Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 114/16 Behandling: Grønningen (SP) fremmet forslag om at saken utsettes. Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsatt.

77 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eivind Jahren Arkiv: 053 Arkivsaksnr.: 12/313 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet Kommunestyret KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Rådmannens forslag til vedtak: Forslaget til kommunikasjonsstrategi for vedtas. Strategien legges til grunn for arbeid på feltet i perioden. På grunnlag av strategien utarbeider rådmannen en administrativ handlingsplan.

78 SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Karmøy kommunestyre vedtok i oktober 2008 en kommunikasjonsstrategi for perioden Strategien ble i stor grad knyttet opp til ønsket om styrket omdømme, blant annet på grunnlag av en omdømmeundersøkelse fra Kommunikasjonsstrategien ble ikke oppdatert/rullert i 2011, slik at det er den tidligere vedtatte strategien som har ligget til grunn for arbeidet også etter at den «gikk ut på dato».. Føringer Kommunen er ikke pålagt å ha en kommunikasjonsstrategi. Kommuneloven slår på et generelt grunnlag fast at kommunen skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet og at det skal legges til rette for innsyn i forvaltningen. Forvaltningsloven bygger opp om dette ved å peke på et ansvar for å styrke informasjons- og ytringsfriheten, demokratisk deltakelse, rettssikkerheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten. I gjeldende kommuneplan ( ) er omdømme et tema i samfunnsdelen. Her skisseres også noen av utfordringene kommunen har på feltet hvor kommunikasjon (i betydningen flerveis informasjonsutveksling) er ett av flere elementer. Et godt omdømme bedrer kommunens mulighet til å få personer til å bosette seg, bedrifter til å etablere seg og turister til å komme på besøk. Kommuner med et godt omdømme har gjerne et fortrinn i konkurransen om arbeidsplasser, mennesker og andre ressurser. I teorien har virksomheter med godt omdømme lettere for å nå sine mål. Og kommunikasjon er, som nevnt, ett av flere elementer som bidrar til å bygge omdømme (særlig ved å synliggjøre tilbud og kvaliteter). Med tanke på omdømmebygging er det viktig at forventningene ikke er vesentlig høyere enn tjenestenivået. Blant utfordringene som er nevnt i kommuneplanen, framheves her at kommunens omdømme er dårligere blant innbyggere i nabokommunene enn i egen kommune, at det er dårligere blant unge (24-35 år) enn blant eldre. Ifølge omdømmeanalyse fra 2012 oppnår kommunen gode resultater innen åpenhet og ærlighet, mens kommunikasjonen oppfattes som mindre mottakelig, konsistent og enkel. Blant de strategiske grepa som kommuneplanen angir for å styrke omdømmet er bedre kommunikasjon konkretisert med økt satsing på IKT som vil muliggjøre økt digitalisering og selvbetjening, ikke minst for å nå fram til yngre innbyggere/personer i etableringsfasen. I gjeldende planstrategi ( ) framgår at det under «sektorplaner og andre temaplaner» at en ny kommunikasjonsstrategi skal ferdigstilles i 2016.

79 Kommunens visjon I kommuneplanen for er visjonen nedfelt: Kommunen som vil at du skal lykkes. Temaet er ikke drøftet eller utdypet nærmere. Det foregår hele tida en diskusjon om hensiktsmessigheten av en slik visjon. Det er ikke tatt initiativ som tilsier at visjonen skal endres i «overskuelig framtid». Evaluering av kommunikasjonsstrategien fra 2009 Kommunikasjonsstrategien fra 2009 hadde følgende hovedpunkter: Lokaldemokratiet skal styrkes Yngre skal vurdere kommunen som en attraktiv arbeidsgiver Karmøy skal oppfattes som et godt sted å bo og flytte til Kommunen skal ha god dialog med næringslivet En kommune som kommuniserer mer og bedre Serviceopplevelsen skal forbedres Ved å ta første bokstaven i hver linje, dannes stikkordet «lykkes». Til den vedtatte kommunikasjonsstrategien ble det utarbeidet en administrativ tiltaksplan. En gjennomgang av denne tiltaksplanen, viser at det har skjedd ganske mye på feltet siden Info-gruppa er etablert og stilling som kommunikasjonsrådgiver er opprettet for å bidra til koordinering og strukturering av kommunikasjonsarbeidet i vid forstand. Det er fortsatt store utfordringer, men rådmannen konstaterer blant annet at Video-overføring av kommunestyrets møter på internett er iverksatt Kommunal informasjon og nyhetsformidling er vesentlig styrket Informasjon om ordfører og andre folkevalgte er blitt langt bedre Utlysningen av nye stillinger er blitt bedre Arbeidsmiljøpris er etablert Lederes kompetanse på kommunikasjonsfeltet er forbedret Felles grafisk profil er utviklet og implementert Kommunens nettside er videreutviklet Kommunen er i godt i gang med å ta i bruk selvbetjente elektroniske tjenester Kommunikasjonen mot næringslivet er styrket Utfordringsbildet Kommunens kommunikasjonsutfordringer vil alltid være langt større enn det det er realistisk å kunne forholde seg offensivt til. Selv om en de siste 5-6 åra har vært i stand til å iverksette et antall konkrete virkemidler som direkte møter utfordringer skissert i den vedtatte kommunikasjonsstrategien, har en mer systematisk tilnærming til feltet snarere identifisert større enn mindre behov. Denne kommunikasjonsstrategien tar, i likhet med den forrige, sikte på å peke på overordnede områder hvor det er ekstra stort behov for at organisasjonen engasjerer seg. Som tillegg til strategien utvikles det også denne gang administrativt en handlingsplan.

80 Mediesituasjonen i Karmøy er en litt annen nå enn i Den gang kom Karmøybladet ut ukentlig, mens mye av dekningen av Karmøy i Haugesunds Avis var henvist til bilaget «Karmøy lokal» som i hovedsak ble distribuert innenfor kommunens grenser. Det er ikke til å underslå at mange i Karmøy følte at de positive nyhetene fra kommunen ikke fikk noen særlig oppmerksomhet i mediene. Mange hadde/har nok en følelse av at omverdenen (særlig nabokommunene) urettmessig ser på Karmøy som lite samarbeidsvillig. Om dette har endret seg noe i løpet av de åra den vedtatte strategien har virket, kan en ikke vite noe om. Karmøy-bilaget til Haugesunds Avis er borte. Det samme er avisene Karmsund og Karmøybladet. I mellom tida har Karmøynytt etablert seg som ei lokalavis for hele kommunen. Ei tilsvarende avis for Haugesund (Haugesundsnytt) ble etablert og seinere omgjort til Haugalandsnytt. Denne er nå nedlagt, men nettjenesten er tenkt videreført. Det er stadig en utfordring for kommunen å få bedre fram de positive «nyhetene» fra kommunen. Det er behov for å løfte fram alle de gode kvalitetene som Karmøy kan vise til. Men det framstår i dag som bare én del av kommunikasjonsutfordringen. Kommentarer til strategien Selve strategien består av fire prioriterte grep som skal angi en klar prioritering i de nærmeste åra på kommunikasjonsområdet: Styrket internkommunikasjon Felles profilering Konkurransesituasjon legitimitet til det «offentlige» Selvbetjening Den (tidligere) vedtatte kommunikasjonsstrategien er i stor grad knyttet opp mot omdømmebygging. Det er det fortsatt behov for å gjøre. Men det er i dag minst like viktig å styrke kommunikasjonsarbeidet med tanke på overordnede funksjoner som beredskap og internkontroll. Hele forslaget til ny kommunikasjonsstrategi er gjengitt nedenfor. Her gis noen kommentarer: Styrket internkommunikasjon Å etablere systemer som muliggjør «to veis» kommunikasjon vertikalt og horisontalt i organisasjonen er nødvendig for å sikre tilstrekkelig internkontroll og beredskap, skape felleskultur og stolthet for derigjennom å sikre optimal utnyttelse av samlede ressurser og synergier. Det er nødvendig for å få større effekt av andre tiltak (reduksjon av sykefravær, internkontroll, effektivisering og så videre), samtidig som det vil styrke organisasjonens samlede «kvalitet». Felles profilering til felles beste Karmøy kommune har tradisjonelt vært desentralisert, med stor vekt på sonevise og etatsvise ordninger. Både økte krav til effektiv drift og økt konkurranse fra omverdenen tilsier at en er nødt til å samle ressursene mer. Det gjelder på tjenestenivå, men dermed også på kommunikasjonsområdet. Det er viktig å fremme fellesprofilering slik at en oppnår best mulig profilering og kommunikasjon med brukerne.

81 Konkurransesituasjon legitimiteten til det «offentlige» Kommunen er allerede i en sterk konkurransesituasjon på avgrensede områder. Det gjelder i dag først og fremst på rekrutteringsområdet, der en må konkurrere med andre kommuner, statlige institusjoner og det private næringsliv om sentrale yrkesgrupper som sykepleiere, leger, ingeniører og lærere. De kommunale barnehagene konkurrerer om brukere med de private, og i noen grad er det samme tilfelle innenfor grunnskolesektoren. Etablering av friskoler i kommunen er ett eksempel på dette. I framtida må vi regne med at kommunen kommer i et konkurranseforhold på stadig flere områder. Tradisjonelt har det vært lite krav til kommunale virksomheter å «selge seg». Dette vil måtte endre seg hvis en skal lykkes i å opprettholde volum, kvalitet og legitimitet. De offentlige, allmenne tilbuda, vil komme dårlig ut av en slik konkurransesituasjon dersom en ikke lykkes å bygge kommunikasjonskompetanse og samle ressurser til felles innsats. Selvbetjening digital samhandling I denne strategien er det også lagt til grunn at mer av kommunikasjonen mot omverdenen i framtida vil være digital. Dette er i tråd med nasjonale føringer og trolig i tråd med et ønske fra «folk» om å kunne være i kontakt med kommunen når og hvor det måtte passe dem selv. Det stiller krav til økt digitalisering, og av det i noen grad automatisering, av kommunale kommunikasjonstjenester. Fortsatt vil vi måtte jobbe med utfordringene som fulgte med den forrige kommunikasjonsstrategien, men for å få til en tydelig prioritering, er ikke disse gjengitt eksplisitt i forslaget til ny strategi: Skaffe best mulige søkere til kommunale stillinger Skape oppmerksomhet som kommunen som turistmål Styrke demokratiet Motvirke negativ image og selvbilde Bidra til innovasjon, etablering og sunn drift i næringslivet Det blir i åra som kommer viktig å ikke tenke kommunikasjon for snevert. Vellykket kommunikasjons handler ikke først og fremst om hva som står i avisene eller det vi skriver på nettsidene. Det dreier seg minst like mye om hvordan vi lykkes i å delta i dialog med ulike aktører kompetanse, kanaler, kapasitet osv. Dessuten vil det være avgjørende at hele den kommunale organisasjonen trekker i samme retning. Arbeidet med kommunikasjonsstrategien Rådmannen ga høsten 2014 kommunikasjonsrådgiveren i oppdrag å utarbeide en ny kommunikasjonsstrategi for de nærmeste åra. Det var naturlig å gjøre info-gruppa til plangruppe for dette arbeidet. Gruppa har forsøkt å legge til rette for en åpen prosess for å få inn synspunkter, ideer og erfaringer på temaer som trenger oppmerksomhet, målgrupper som bør prioriteres, kanaler og virkemidler som kan tas i bruk eller styrkes og måter å nærme seg kommunikasjonsutfordringene på.

82 Prosessen har dratt litt ut i tid på grunn av mange store oppgaver som skulle dele oppmerksomhet med gjeldende strategi. Forslag til kommunikasjonsstrategi Styrket internkommunikasjon «If you take care of the inside, the inside will take care of the outside» er et godt slagord som tillegges grunnleggeren av Burston-Marsteller, Harold Burtson. Hvis vi gjør god jobb med våre ansatte, vil de representere oss utad på en måte som vil ha stor betydning for vår omdømmebygging. Ikke minst gjelder det for en kommune. Med ansatte - 1/14 av alle innbyggerne i kommunen har vi trolig kontakt med de aller fleste familier, miljøer og kulturer i Karmøy. Utfordringen er å etablere systemer som muliggjør «to veis» kommunikasjon vertikalt og horisontalt i organisasjonen. Styrket internkommunikasjon er nødvendig for å sikre internkontroll og bedre beredskap for å redusere risiko og forebygging av uønskede hendelser og konsekvenser av slike bidra til felleskultur og sikre optimal utnyttelse av ressursene gjøre medarbeiderne informert, stolte og inspirerte legge til rette for kvalitetsarbeid gjennom forbedringskultur og en lærende organisasjon Det utvikles en plan for styrket internkontroll som vektlegger både kommunikasjon i linja (særlig møteplasser for dialog mellom medarbeidere og deres overordnede) og mer teknisk rettet kommunikasjon (nett og papir). Målet for styrkingen av internkommunikasjonen skal være Informerte, stolte og inspirerte medarbeidere Rasjonell, åpen og trygg forvaltning og tjenesteyting Samvirke og felleskultur i en lærende organisasjon En forutsetning for styrket internkommunikasjon er tilrettelegging og tilgjengeliggjøring av kommunikasjonskanaler og en forståelse for at det å holde seg informert er en del av jobben. Felles profilering til felles beste Karmøy kommune preges i noen grad av en kultur, der mange gjerne vil ha sitt eget og gjøre ting på sin måte. Skal kommunen ha sjanse til å nå gjennom med sine ulike budskap, er en avhengige av å samle kreftene til felles markeringer gjennom felles kanaler, felles visuell profil og felles ressursbruk til felles beste. Det er viktig å samle en størst mulig del av kommunens virksomhet på felles nettportal og at kommunens totale virksomhet kommer til uttrykk gjennom fellessatsinger på sosiale medier.

83 Konkurransesituasjon legitimiteten til det «offentlige» Kommunens tilbud vil i framtida i økende grad komme i en konkurransesituasjon med private tilbud. Det er ikke noe galt i det, men de offentlige, allmenne tilbuda, kan lett komme dårlig ut av en slik konkurranse dersom en ikke bygger kommunikasjonskompetanse og at ressurser ikke samles til felles profilering. At de offentlige tilbuda har legitimitet, krever kjennskap til dem og kvaliteten deres blant folk flest. Å ta del i denne konkurransen krever blant annet Økt kommunikasjonskompetanse på virksomhetsnivå Økt ressursbruk i rekruttering av ansatte i tjenestene og etter hvert også for å få brukere av kommunens tilbud Selvbetjening digital samhandling Det vil i framtida i økende grad gjøre seg gjeldende krav/forventning om at innbyggere og andre kan løse sin kommunikasjon med offentlige instanser hvor de vil og når de måtte ønske (24/7). Det forutsetter mer digitalisert selvbetjening og mer fleksible kommunikasjonskanaler (chat, sosiale medier mv.). Det er avgjørende både for å oppnå kundetilfredshet og for å kunne ta ut effektiviseringsgevinster at digitalisering og automatisering ikke først og fremst blir et spørsmål om teknologi, men snarere at det blir hjelpemidler i endring av arbeidsprosesser og dokumentflyt. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg:

84 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 115/16 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Forslaget til kommunikasjonsstrategi for vedtas. Strategien legges til grunn for arbeid på feltet i perioden. På grunnlag av strategien utarbeider rådmannen en administrativ handlingsplan.

85 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Vikene Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 16/3395 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet THE STOCKPOT - SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING FOR KONSERTER MM I BLACKBOKSEN, KOPERVIK KULTURHUS Forslag til vedtak: Karmøy formannskap innvilger The Stockpot v/vibecke Nes Vigre ambulerende skjenkebevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og 2 (øl og vin) for del av året eller en bestemt anledning, jf alkohollovens 1-6 i Blackboksen, Kopervik Kulturhus for inntil 6 arrangementer. Datoene meldes inn til kommunen, politiet og brannvesenet så snart de er klar. Aldersgrense 18 år. Det tillates ikke uteservering av alkohol (alkoholholdig drikke kan ikke tas med ut). Skjenketid fredager/lørdager fra kl til kl og arrangementene må avsluttes kl Skjenketid søndager torsdager fra kl til kl og arrangementene må avsluttes kl Omsatt mengde alkohol medtas i The Stockpots årlige omsetningsoppgave. Det er en forutsetning for bevillingen at det ikke samtidig foregår aktiviteter for barn og unge i eller i umiddelbar nærhet av kulturhuset.

86 SAKSFRAMSTILLING The Stockpot v/vibecke Nes Vigre, org,nr, søkte den om ambulerende skjenkebevilling for konserter i Blackboksen, Kopervik kulturhus. Dette vil være i samarbeid med Kopervik kulturhus som ønsker at det skal være mer aktivitet i kulturhuset. Da det ikke har vært lignende arrangement her tidligere med alkoholservering har de ikke kunnet avtale med artister og komme med eksakte datoer for arrangement. Det foreslås derfor å kunne komme tilbake til datoer når formannskapet har avgjort om de innvilger ambulerende skjenkebevilling her. Det søkes om bevilling for inntil 6 dager, aldersgrense 18 år og forventet gjesteantall 200. Søker skrev følgende i e-post den som en foranledning til søknaden: «Jeg har spørsmål vedrørende muligheter for ambulerende skjenkebevilling på Kopervik kulturhus, nærmere bestemt Blackboksen. Ønsket er å arrangere ulike konserter der. Jeg forstod på May Britt (kulturhuslederen) at det var mulig etter som bevilling var gitt ved tidligere anledninger til Kopervik kulturhus og til andre lokale kulturhus. Booking av artister, backline, lydmann, leie av lokale etc. koster en del så godkjennelse av bevilling er helt essensielt for at eventer lar seg gjennomføre rent økonomisk. Så før jeg setter i gang prosesser trenger jeg å vite om det lar seg gjøre Får jeg tommelen opp på dette vil det skape et flott musikksupplement på øya, som etter min mening er sårt tiltrengt. May Britt stiller seg positiv til et samarbeid med The Stockpot i fremtiden «Bevillingssøker har hatt alminnelig skjenkebevilling i gruppe 1 og 2 på The Stockpot siden åpningen i april 2015 og de nødvendige prøvene etablererprøven etter serveringsloven og kunnskapsprøven om alkoholloven for skjenking. I følge Karmøy kommunes alkoholpolitiske retningslinjer er det formannskapet som avgjør søknader om ambulerende skjenkebevillinger i kommunale bygg. Søknaden er forelagt avd.sjef kultur som ikke har innvendinger mot at Blackboksen brukes til formålet og mener det er positivt at bygget blir brukt til forskjellige aktiviteter. Det forutsettes da at det ikke er andre aktiviteter for barn og unge samtidig med konsertene. Politiet opplyste per telefon den at de ikke har innvendinger mot søknaden, men at søker må varsle politet og brannvesenet før arrangementene for en risikovurdering og se hvilke tiltak som må gjennomføres, vakthold osv. Rådmannens kommentarer/konklusjon: Formannskapet har ved flere anledninger innvilget ambulerende skjenkebevilling til kommunale bygg som kulturhus, og rådmannen kan derfor anbefale at søknaden innvilges. Det forutsettes at det blir tilstrekkelig vakthold, ikke uteservering av alkohol, 18 års aldersgrense og ingen

87 aktiviteter i kulturhuset for barn og unge samtidig med konsertene. Skjenketid kl til 01.30, med avslutning av arrangementet kl Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: Søknad

88

89

90

91 SAKSPROTOKOLL - THE STOCKPOT - SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING FOR KONSERTER MM I BLACKBOKSEN, KOPERVIK KULTURHUS Formannskapet behandlet saken den , saksnr. 116/16 Behandling: Hult (Ap) fremmet følgende forslag til vedtak: Søknad om ambulerende skjenkebevilling til profesjonell aktør i kommunale bygg vil være konkurransevridende. Vi vil beskytte den private næringen og søknaden avslås derfor. Forslaget fremmet av Hult vedtatt med 7 stemmer mot 4 stemmer (H 2, FrP 1 og UA 1) for rådmannens innstilling. Vedtak: Søknad om ambulerende skjenkebevilling til profesjonell aktør i kommunale bygg vil være konkurransevridende. Vi vil beskytte den private næringen og søknaden avslås derfor.

92 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hilde Pettersen Arkiv: Q07 Arkivsaksnr.: 12/117 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet HØRING - VEILEDER FOR GRAVING I KOMMUNALE VEGER MED HJEMMEL I FORSKRIFT OM SAKSBEHANDLING OG ANSVAR VED LEGGING OG FLYTTING AV LEDNINGER OVER, UNDER OG LANGS OFFENTLIG VEG (FOR ) Rådmannens forslag til vedtak: 1. Karmøy kommune støtter forslaget om at forelagt Veileder for ledninger i kommunale veger sluttdokument- datert 13.november 2015, hjemles i Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (FOR ). 2. Karmøy kommune anmoder Vegdirektoratet om at hjemmel til å kreve kostnadsdekning forskriftsfestes i ledningsforskriften. Det må tas initiativ til å få utarbeide en felles beregningsmodell for kostnadsdekning. Modellen må være entydig og rettferdig for partene. 3. Karmøy kommune vil anmode om at det fastsettes en flytteplikt fremfor liggeleie. Dette vil være minst krevende i forhold til oppfølging, og være den mest rettferdige reelle løsningen.

93 SAKSFRAMSTILLING På vegne av Samferdselsdepartementet sender Vegdirektoratet på høring en veileder for graving i kommunale veger. Veilederen er utarbeidet av en arbeidsgruppe under ledelse av Vegforum for byer og tettsteder (VBT). Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra Vegforum for byer og tettsteder, Telenor Norge AS, Norsk vann, Maskinentreprenørenes forbund (MEF), Ålesund kommune, KS Bedrift, Bærum kommune, Drammen kommune, IKT Norge, Trondheim kommune, Lyse Elnett, Tønsberg kommune og Vegdirektoratet. Utkast til veilederen har tidligere vært på høring blant enkelte departement, alle landets kommuner og fylkeskommuner. I tillegg ble høringen sendt til medlemmer av Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG). Dokumentet sendes nå på høring slik det ble mottatt av Samferdselsdepartementet den 16. november Veilederen vil gjelde kommunale veger, på linje med den veilederen man allerede har for riksveger. Veilederen skal hjemles i Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (FOR ) 22 (Tilsvarende som for riksveger). I forbindelse med VBT sitt arbeid med veilederen har det vært et tema om det er behov for å forskriftsfeste i ledningsforskriften (FOR ) en hjemmel for å kreve dekning av vegeiers kostnader ved legging av ledninger i veggrunnen. Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet er kjent med at flere vegeiere praktiserer ulike regimer med kostnadsdekning med hjemmel i annet regelverk. Vegdirektoratet ber om høringsinstansenes synspunkter på behovet for å forskriftsfeste og klargjøre en slik hjemmel i ledningsforskriften, herunder et forslag til hvordan dette eventuelt skal reguleres. (Den nærmere utformingen av en eventuell ordlydsendring i ledningsforskriften på dette punktet, vil måtte bli gjenstand for en egen høring på et senere tidspunkt.) Høringsfristen er onsdag 31. august Formål med veilederen: Veilederen bygger på Veglovens 32 (ledninger) med tilhørende forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg. Veilederen beskriver samhandlingen mellom vegmyndigheten og ledningseierne for å få til en samfunnsmessig rasjonell, kostnadseffektiv og hensiktsmessig samordning av infrastruktur i kommunale veger. Rammebetingelsene skal være balansert, forutsigbare og danne grunnlag for alle som planlegger, dimensjonerer, bygger og vedlikeholder ledningsanlegg. Vilkårene for gravetillatelsene som stilles med bakgrunn i veilederen skal være forholdsmessige, objektive og faglig begrunnet. Formålet med veilederen er å: Sikre at trafikantene ikke påføres unødig ulempe i form av redusert trafikksikkerhet og fremkommelighet, både i graveperioden og etter fullført arbeid.

94 Sikre at veg og gategrunn ikke forringes unødvendig. Sikre at ledningseier kan gjennomføre prosessen så raskt og kostnadseffektivt som mulig. Sikre hensynet til allerede nedlagte ledninger. Unngå unødig ulempe for naboer og næringsdrivende Veilederens innhold: Veilederen omtaler søknadsprosessen (enkle og større gravearbeid), krav til samordning med andre ledningseiere, samt krav til utførende, arbeidsvarsling og dokumentasjon på før og etter situasjon. Veilederen beskriver videre ledningseierens ansvar i forbindelse med graving i veg. Krav til å melde fra når arbeidet er utført og frister for utførelse av eventuelle mangler. Ledningseier er ansvarlig for setninger og skader som oppstår som følge av gravinger. Veilederen angir en garantiperiode på 3 år etter ferdigstilling. Vurdering: Det meste av arbeid med legging av kabler og ledninger i veggrunn foregår på kommunale veger. I likhet med veilederen som er laget for riksveger, finner rådmannen det naturlig at det lages en veileder som også gjelder for kommunale veger. Det er formålstjenlig at det er mest mulig like rammebetingelser for graving i alle typer offentlig vegnett. Rådmannen finner det positivt at ulike fagorganisasjoner og aktører har gått sammen om en felles veileder for graving i veg. Det er viktig både for vegeier og ledningsaktør at det er felles mal, felles for hele landet, for krav til saksbehandling, kvalitet og rutiner. Vegforum for byer og tettsteder (VBT) har vært sentral i utformingen av veilederen. Karmøy kommune er medlem av VBT og føler vegmyndighetens rolle har vært godt representert gjennom dem. Karmøy kommune er også medlem av Norsk vann. Graving i veg stiller store utfordringer til vegens kvalitet. For det første vil graving i veg endre på vegens oppbygging. For det andre blir vegen mer utsatt for vanngjennomtrenging ved at det lages skjøter i vegdekket. Veilederen danner etter rådmannens syn en forutsigbarhet i hvilke krav som stilles til kvalitet og hvilke rutiner som skal følges ved legging av kabler og rør i veggrunn. Kommunene har pr i dag ikke hjemmel til å kreve kostnadsdekning for gravearbeid med hjemmel i vegloven. Enkelte kommuner har imidlertid hjemlet saksbehandlingsgebyr gjennom egne kommunestyrevedtak i forbindelse med gebyrfastsetting. Som kommunal vegeier vil det være vesentlig å få dekket den reelle kostnaden det innebærer med graving i veg. Kostnadsdekning er her ment som en erstatning for saksbehandlingsgebyr. Vegdirektoratet ber spesielt om synspunkter på behovet om å forskriftsfeste gjennom vegloven kommunenes mulighet til få dekket sine kostnader. Ledningsarbeider er som regel initiert av andre enn vegeier, og det er naturlig at ledningseier dekker alle kostnader med sine anlegg. Rådmannen finner det viktig at veilederen forankres i forskriften og dermed kan bli gjeldende for alle kommuner. Status, hjemmel og kostnadsdekning er viktige vurderingskriterier. Å få en veilder for graving i kommunale veger på lik linje med den som gjelder for riksveger, med hjemmel i forskrift, vil bidra til å øke statusen for det kommunale vegnettet. Videre vil kommunens mulighet for

95 kostnadsdekning av kommunens reelle kostnader for saksbehandling, kontroll og vegstandard ha betydning for vegkapitalen. Kommunen ser på den annen side utfordringer i form av administrative ressurser til å følge opp alle gravemeldingene. Kontroller som skal utføres undervegs, samt oppfølginger mht garantitid. Kommunen vil anmode vegdirektoratet om at det lages enn veileder på kostnadsdekning slik at kommunene har et felles beregningsgrunnlag som er forutsigbart for ledningseierne. Den må bygge på entydige og rettferdige prinsipper. Vegdirektoratet ber videre om synspunkter på hvem som skal bære kostnaden med flytting av ledningsnettet dersom en veg legges om. I dag ligger ledningene kostnadsfritt i veggrunnen og ledningseier må betale det det koster å flytte sin ledning. Dersom vegmyndigheten skal påta seg ansvaret og kostnaden for flytting kan det være aktuelt å kreve liggeleie som dekker eventuelle kostnader for flytting på et eventuelt senere tidspunkt. Rådmannen foreslår at dagens ordning videreføres, da dette føles mer reelt for begge parter mht administrering og samfunnsnytte. Rådmannens konklusjon: Rådmannen ser klare fordeler med å få en veileder for graving i kommunale veger hjemlet i vegloven og ledningsforskriften. Det kommunale vegnettet utgjør en viktig samfunnsmessig infrastruktur, på lik linje med ledninger som fremskaffer vann, avløp, overvann, strøm og fiber/bredbånd til kommunens innbyggere. Erfaring tilsier imidlertid at graving i veg reduserer vegens levetid betraktelig. Karmøy har et stort dokumentert etterslep på det kommunale vegnettet. For rådmannen er det vesentlig at vegkapitalen ikke forringes ytterligere. Det må derfor være kvalitet på det gravearbeidet som utføres med klare rutiner og frister for istandsetting. Vedlagt høringsutkast vil etter rådmannens vurdering danne et godt grunnlag for de krav som samfunnet må ivareta mht rutiner, ansvar og kvalitet på samordning av felles infrastruktur i kommunalt vegnett. Rådmannen innstiller på vedtak slik det fremgår på side 1. Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg: - Veileder. Ledninger i kommunale veger. - Høringsbrev fra Vegdirektoratet

96 Statens vegvesen Høringsinstansene jf. liste Behandlende enhet: Saksbehandler/telefon: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Kurt Haarberg / / Høring Veileder for graving i kommunale veger med hjemmel i Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (FOR ) På vegne av Samferdselsdepartementet sender Vegdirektoratet med dette på høring veileder for graving i kommunale veger. Veilederen er utarbeidet av en arbeidsgruppe under ledelse av Vegforum for byer og tettsteder (VBT), og arbeidsgruppen har bestått av representanter fra: Vegforum for byer og tettsteder, Telenor Norge AS, Norsk vann, Maskinentreprenørenes forbund (MEF), Ålesund kommune, KS Bedrift, Bærum kommune, Drammen kommune, IKT Norge, Trondheim kommune, Lyse Elnett, Tønsberg kommune og Vegdirektoratet. Utkast til veilederen har tidligere vært på høring blant enkelte departement, alle landets kommuner og fylkeskommuner. I tillegg ble høringen sendt til medlemmer av Samarbeidsforum for ledninger i grunnen (SLG). Dokumentet sendes nå på høring slik det ble mottatt av Samferdselsdepartementet den 16. november Veilederen vil gjelde kommunale veger, på linje med den veilederen man allerede har for riksveger. Veilederen skal hjemles i Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg (FOR ) 22, på linje med den veilederen som allerede finnes for riksveger. For å tydeliggjøre forankringen vil det innledningsvis i veilederen bli presisert at den er gitt med hjemmel i FOR For å sikre at formuleringene er tilsvarende i både veilederen for riksveger og kommunale veger, vil samtidig ordlyden som angir forankringen for riksvegveilederen bli oppdatert, slik at disse er formulert likt. Dette vil bli gjort ved bearbeidelse av høringsuttalelsene. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Brynsengfaret 6A Statens vegvesen Vegdirektoratet firmapost@vegvesen.no 0667 OSLO Landsdekkende regnskap Postboks 8142 Dep 0033 OSLO Org.nr: Vadsø

97 2 Vegdirektoratet ber på vegne av Samferdselsdepartementet om høringsinstansenes tilbakemelding på innholdet i veilederen innen 31. august Det presiseres at det øvrige regelverket rundt vegloven 32, herunder ledningsforskriften (FOR ), ikke er tema for høringen. I forbindelse med VBT sitt arbeid med veilederen har det vært et tema om det er behov for å forskriftsfeste i ledningsforskriften (FOR ) en hjemmel for å kreve dekning av vegeiers kostnader ved legging av ledninger i veggrunnen. Da ledningsforskriften ble sendt på høring i 2007 foreslo Vegdirektoratet en slik hjemmel i forskriften, men denne ble ikke foreslått videre da ledningsforskriften ble sendt over til Samferdselsdepartementet i september Ledningsforskriften har ikke i dag en slik hjemmel. Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet er imidlertid kjent med at flere vegeiere praktiserer ulike regimer med kostnadsdekning med hjemmel i annet regelverk. Vegdirektoratet ber om høringsinstansenes synspunkter på behovet for å forskriftsfeste og klargjøre en slik hjemmel i ledningsforskriften, herunder et forslaget til hvordan dette eventuelt skal reguleres. Den nærmere utformingen av en eventuell ordlydsendring i ledningsforskriften på dette punktet, vil måtte bli gjenstand for en egen høring på et senere tidspunkt. Høringsfristen er onsdag 31. august Høringsbrevet med vedlegg vil bli gjort tilgjengelig på Høringsinnspill kan sendes elektronisk enten til firmapost@vegvesen.no og merkes: Høring Veileder for graving i kommunale veger sak: 16/78285 eller via høringsportalen på Høringsinstansene bør vurdere om saken skal legges frem for underliggende organer mv. Liste over høringsinstanser følger vedlagt. Etter høringsfristens utløp vil Vegdirektoratet oversende høringsuttalelsene til Samferdselsdepartementet. Vegforvaltning og utvikling Med hilsen Randi Harnes Avdelingsdirektør Kurt Haarberg

98 3 Liste over høringsinstanser: Departementene Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Kartverket Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) Mattilsynet Landets fylkeskommuner Landets kommuner BA-nettverket Energi Norge Finans Norge Forsvarsbygg Geomatikkbedriftenes landsforening IKT-Norge Kabel Norge Kommunenes sentralforbund (KS) Kommunenes sentralforbund Bedrift (KS-Bedrift) Maskinentreprenørenes forening (MEF) Norsk Fjernvarme Norsk kommunalteknisk forening Norsk Vann BA Rådgivende ingeniørers forening (RIF) Telenor ASA Vegforum for byer og tettsteder (VBT) Vedlegg: 1 Kopi Samferdselsdepartementet, Postboks 8010 Dep, 0030 OSLO Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer.

99 Veileder: Ledninger i kommunale veger 13. november 2015 Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument november 2015 Side 1

100 1. Innledning og formål Definisjoner Beskrivelse av søknadsprosessen Planlegging og søknad om ledningstrase Forberedende arbeid før søknad Krav til søknad Behandlingstid Søknad om gravetillatelse Krav om søknad Planer for gravearbeidet (arbeidsplan) Periode for utførelse av arbeid Graveforbud i nye vegdekker Godtgjørelse for standardheving Klage på vedtak Administrative vilkår Krav til utførende Arbeidsvarsling Dokumentasjon, kontroll og rapportering Dokumentasjon av graveområdets tilstand Ledningseiers varsling, kontroll og rapport Avslutning av arbeidet Vegmyndighetens kontroll Ansvarsforhold Garantiperiode Tekniske bestemmelser Hensyn til ferdsel og omgivelser Sikkerhet og arealbruk Miljøkrav og orden på arbeidsstedet Utførelse av gravearbeider Generelt Graving i veg, gang/sykkelveg og fortau Graving i arealer med gatevarme Graving i grøntområder som er en del av kommunal veggrunn Gjenfylling/istandsetting Utkilinger ved kryssende grøfter Undergraving Istandsetting av ulike typer arealer Generelt Kjørebane, sykkelfelt og skulder Fortau Gang- og sykkelveg Renner Kantstein Areal med gatestein, belegningsstein, heller o.l Grøntarealer som en del av kommunal veggrunn Krav til kummer Andre installasjoner Midlertidig istandsettelse Parsellvis istandsettelse Innmåling av ledningstrase Søknad erklæring - tillatelse VEDLEGG 1: Eksempel vegoverbygning ulike vegtyper Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument november 2015 Side 2

101 1. Innledning og formål Veilederen bygger på Veglovens 32 med tilhørende forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg. Veilederen beskriver samhandlingen mellom vegmyndigheten og ledningseierne for å få til en samfunnsmessig rasjonell, kostnadseffektiv og hensiktsmessig samordning av infrastruktur i kommunale veger. Rammebetingelsene skal være balansert, forutsigbare og danne grunnlag for alle som planlegger, dimensjonerer, bygger og vedlikeholder ledningsanlegg. Vilkårene for gravetillatelsene som stilles med bakgrunn i veilederen skal være forholdsmessige, objektive og faglig begrunnet. Formålet med veilederen er å: Sikre at trafikantene ikke påføres unødig ulempe i form av redusert trafikksikkerhet og fremkommelighet, både i graveperioden og etter fullført arbeid. Sikre at veg og gategrunn ikke forringes unødvendig. Sikre at ledningseier kan gjennomføre prosessen så raskt og kostnadseffektivt som mulig. Sikre hensynet til allerede nedlagte ledninger. Unngå unødig ulempe for naboer og næringsdrivende. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument november 2015 Side 3

102 2. Definisjoner De mest sentrale begrepene er beskrevet her, eller vises det til definisjoner av vegarealet i Statens vegvesens håndbok N-100, og andre begreper i Vegloven og i Forskriften til veglovens 32. Anleggsområdet Fortau Gang- og sykkelveg Kjørebane Kjørefelt Anleggsområdet består av arbeidsstedet og midlertidig tilrettelegging for trafikantene i forbindelse med anlegget. Anlegg for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein. Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte. Den delen av vegen som er bestemt for vanlig kjøretøy. Kjøreba e s tverrs itt ka besta av: kjørefelt sykkelfelt kollektivfelt/sa bruksfelt Hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke. Ledningsanlegg Ledninger, kabler og innretninger som nevnt i vegloven 32. Ledningsarbeider Ledningseier Alle typer inngrep i tilknytning til ledningsanlegg enten dette skjer ved graving, boring, legging, omlegging, utskifting, fjerning eller lignende tiltak. Enhver som står ansvarlig for ledningsarbeider, som krever tillatelse etter vegloven 32, eller for øvrig har ledningsanlegg i offentlig veg. (J.fr. forskriften til Veglovens 32) Definisjonen er ikke til hinder for at ledningseier utpeker andre som opptrer på ledningseiers vegne. Ledningstrase Linjen der ledningen er planlagt/lagt beskrevet ved X, Y og Z- koordinater. Skulder Vegbredde Den delen av vegen som ligger utenfor kantlinjen. Avstand mellom skulderkantene. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument november 2015 Side 4

103 3. Beskrivelse av søknadsprosessen Ledningseier er ansvarlig søker for ledningsarbeidet. Søknadsprosessen vil være avhengig av hvor omfattende arbeidet er. Ved et større gravearbeid vil det være krav om samordning med andre ledningseiere og da må ledningseier først søke om godkjenning av ledningstrase. Når ledningstraseen er godkjent og samordning med andre er dokumentert, vil den konkrete gravesøknaden bli behandlet. Ved enkle arbeider* vil trase og gravearbeidet bli behandlet i en og samme søknad. Framgangsmåte ved søknad om ledningstrase og grave/arbeidstillatelse knyttet til eksisterende veg vil være avhengig av den foreliggende situasjon som beskrevet nedenfor. a) To-trinns søknad for ledningstrase og graving Søknad om godkjennelse av ledningstrase (kapittel 4). Dokumentasjon på at koordinering er gjennomført med andre ledningseiere, og at gravetrase er gjennomgått med nødetater og kollektivselskap. Søknad om grave/arbeidstillatelse i godkjent ledningstrase (kapittel 5). b) Ett-trinns søknad for enkle arbeider* (kapittel 4 og 5) Samlet søknad om ledningstrase og graving. Entreprenør må være valgt på søknadstidspunkt. c) Planlagte reparasjoner og utbedringer Kun søknad om grave/arbeidstillatelse (kapittel 5) d) Akutte reparasjoner Vegmyndigheten skal varsles før igangsetting av arbeidet. Krav til arbeidsvarsling gjelder. Søknad om grave- og arbeidstillatelse vedlagt arbeidsvarslingsplan skal sendes vegmyndigheten første virkedag etter at gravingen har startet. Ledningsanlegg etablert i tilknytning til nybygging og større rehabilitering av veger og gater håndteres gjennom egen avtale med vegmyndigheten. Ledningsanlegg over veg, på bru og i tunnel og kulvert samt på kai håndteres gjennom egen avtale med vegmyndigheten. * Med e kle arbeider forstås arbeider ed kort gravele gde < 40 og i o råder ute ko plikasjo er i forhold til andre installasjoner. Ved kryssing av hovedveier og samleveier er arbeidene å betrakte som et større gravearbeid. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument november 2015 Side 5

104 4. Planlegging og søknad om ledningstrase Før det søkes om gravetillatelse, må man ha tillatelse til føring av ledningstraseen. Denne gis av vegmyndighet for veg- og gateareal. Med ledningstrase menes den linja som ledningen/kabelen ønskes/er tillatt lagt i. 4.1 Forberedende arbeid før søknad Søker må fremskaffe oversikt over andre installasjoner i samme trase. Om nødvendig foretas påvisninger i traseen. Søker har ansvar for å avklare mulige koordineringsmuligheter, evt. konflikter og krav i forhold til andre installasjoner i og nær planlagt ledningstrase. Søker må også ivareta forhold knyttet til landskapsbilde/bybilde, kulturmiljø/kulturminner, naturmiljø, naturressurser samt nærmiljø- og friluftsliv. Søker skal utarbeide kart med påtegnet ledningstrase og område berørt av anleggsarbeidet. Ovennevnte forhold skal dokumenteres i søknaden. For å unngå konflikter og graveskader må nye ledninger prosjekteres med X, Y og Z koordinater der avstandskravene til andre ledningseiere blir ivaretatt. Norsk standard gir oversikt over slike avstandskrav. 4.2 Krav til søknad Komplett søknad om ledningstrase skal skje skriftlig til vegmyndigheten innen rimelig tid før planlagt oppstartdato. For større arbeider skal søknadsfristen avtales med vegmyndigheten. I søknaden om ledningstrase skal det fremgå hvilke planer som foreligger herunder nødvendige kart og beskrivelser av det planlagte arbeidet inkludert beskrivelse av løsninger i forhold til eksisterende ledningsanlegg og andre installasjoner. Søknaden skal også inneholde framdriftsplan. Søknaden skal videre inneholde navn på juridisk ledningseier/tiltakshaver, kontaktperson hos ledningseier samt navnet på eventuell utførende entreprenør. Ledningseier skal oppgi navn på kontaktperson som også kan kontaktes utenfor normal arbeidstid. 4.3 Behandlingstid Behandlingstid for søknader om ledningstrase avhenger av prosjektets omfang og kompleksitet. Forvaltningslovens bestemmelser for frister for behandlingstid gjelder. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument november 2015 Side 6

105 5. Søknad om gravetillatelse 5.1 Krav om søknad Det skal søkes om gravetillatelse for ledningsanlegg og ledningsarbeider over, under og langs offentlig veg ledningsanlegg i bruer, ferjekaier, kulverter, tunneler og andre innretninger i tilknytning til vegen (Veglovens 1). 5.2 Planer for gravearbeidet (arbeidsplan) Det skal i søknaden dokumenteres at det foreligger planer for ledningsarbeidet. Aktuelle planer som kan inngå er: Kart med påtegnet gravetrase og avgrensing av anleggsområdet. Riggplan (plan som vider organisering av anleggsområdet). Framdriftsplan (tidsplan for gjennomføring av arbeidet). Koordineringsplan (plan som viser samhandling med andre arbeider i anleggsområdet). Arbeidsvarslingsplan m/evt. trafikkavviklingsplan j.fr. Statens vegvesens Håndbok N301 Avfallsplan (plan for håndtering av avfall og masser fra anlegget). Eventuelle andre planer som er nødvendig for vurdering av søknaden. Søker er ansvarlig for å varsle berørte parter, som beboere, forretninger, kollektivselskap, med mer dersom deres virksomhet kan bli berørt av arbeidet. Entreprenør for gravearbeidet skal oppgis. Dokumentasjon for entreprenørens godkjenning i henhold til krav i kapittel 6.1 skal vedlegges søknaden. 5.3 Periode for utførelse av arbeid I søknaden skal oppstart og avslutning oppgis. Vegmyndigheten kan sette vilkår om annen, samt kortere periode for utførelse når hensynet til framkommelighet og sikkerhet gjør dette nødvendig. Dersom uforutsette hendelser fører til at arbeidet må forlenges skal det innhentes utvidet tillatelse før tidsangivelsen i den opprinnelige tillatelsen utløper. Vegmyndigheten kan ut fra trafikkmessige og sikkerhetsmessige hensyn kreve at arbeidet må utføres på kvelds- og nattestid, eller som helgearbeid. Vegmyndigheten kan også gi pålegg om at arbeidet må utføres samtidig med eller koordineres med annet arbeid på en vegstrekning. 5.4 Graveforbud i nye vegdekker Det blir normalt ikke gitt gravetillatelse i veg- og gategrunn som har vegdekke nyere enn 3 år. Vegmyndigheten plikter å bekjentgjøre asfalteringsplaner slik at ledningseiere gis mulighet til gjennomføre gravearbeider i forkant av reasfalteringen. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument november 2015 Side 7

106 5.5 Godtgjørelse for standardheving Ved gravearbeider kan det være behov for å oppgradere vegen ut over det som er angitt i denne veilederen, eller endre oppbyggingen i henhold til ny reguleringsplan. I slike tilfeller skal vegmyndigheten dekke en avtalt del av kostanden. Dette avklares i forkant av tillatelsen. 5.6 Klage på vedtak Kommunen er klageinstans for vedtak som gjelder kommunale veger. Forvaltningslovens bestemmelser for frister for behandlingstid gjelder. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument november 2015 Side 8

107 6. Administrative vilkår 6.1 Krav til utførende Ledningseier er ansvarlig for at de som er engasjert til å utføre arbeidet har nødvendig kompetanse til å utføre arbeid på veg til den kvalitet som er beskrevet av vegmyndigheten. Utførende skal ha god kunnskap om de krav som er gitt i Statens vegvesens håndbøker, kommunens vegnormaler og retningslinjer for denne type arbeider. Ledningseier er ansvarlig for arbeidet og for at vilkårene i tillatelsen følges, selv om entreprenør i det praktiske utfører istandsetting eller andre delarbeider på ledningseierens vegne. Ledningseier er også den som har ansvar for grøfta/gravearbeidene inntil ferdigmelding er sendt og vegmyndighetens godkjennelse av utført arbeid foreligger. Navn på utførende (ansvarlig) virksomhet/entreprenør skal være angitt på gravestedet. 6.2 Arbeidsvarsling Arbeidsvarsling skal utføres i henhold til Statens vegvesens Håndbok N301 Arbeid på og ved veg. På et hvert anlegg skal det være en ansvarlig person som har gjennomgått opplæring i henhold til Statens vegvesens Håndbok N301, Vedlegg 2 Opplæring. Alle arbeidstakere som utfører arbeid på veg skal ha nødvendig opplæring i arbeidsvarsling i henhold til Statens vegvesens Håndbok N301, Vedlegg 2 Opplæring. Det er arbeidsgivers ansvar at opplæring blir gitt. Vegmyndigheten kan kreve dokumentasjon på at ansvarshavende og øvrige arbeidstakere har nødvendig opplæring. 6.3 Dokumentasjon, kontroll og rapportering Dokumentasjon av graveområdets tilstand Ledningseier er ansvarlig for at graveområdets tilstand (veg, gang/sykkelveg, fortau, grøntareal, vegutstyr, med mer) blir dokumentert før gravingen starter Ledningseiers varsling, kontroll og rapport I forkant av omfattende arbeider skal berørte parter varsles om det forestående arbeidet. Ledningseier er ansvarlig for at utførende entreprenør foretar kontroll av arbeidet og dokumenterer at graving og reparasjon er utført i henhold til krav Avslutning av arbeidet Ledningseier er ansvarlig for å melde fra til vegmyndigheten når vegen er ferdig reparert og klart for ordinær trafikk. Arbeidet blir ikke ansett som ferdig før vegmyndighetens krav til ferdigdokumentasjon er levert og godkjent og eventuell ferdigbefaring har funnet sted. Krav til ferdigdokumentasjon Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument november 2015 Side 9

108 gis blir angitt i gravetillatelsen. Dokumentasjon skal sendes vegmyndigheten innen 2 uker etter at arbeidet er utført. Dersom vegmyndigheten finner mangler etter arbeidet er avsluttet skal disse utbedres innen 1 måned. Dersom arbeidet ikke blir gjenopptatt som nevnt ovenfor, forbeholder vegmyndigheten seg retten til å besørge arbeidet utført for ledningseierens regning Vegmyndighetens kontroll Vegmyndigheten kan foreta tilsyn på selve arbeidet og på arbeidsvarslingen. Vegmyndigheten kan kreve at ledningseier stiller på felles; befaring av graveområdet før anleggsstart befaring før igjenfylling av grøft befaring etter igjenfylling, men før legging av nytt dekke ferdigbefaring når ledningsarbeidene er avsluttet godkjenning av midlertidig istandsettelse 6.4 Ansvarsforhold Fra arbeid blir satt i gang og til arbeidet er ferdig, har ledningseier ansvaret for tiltaket. Skader og ulemper som trafikanter eller andre måtte bli påført, er ledningseiers ansvar. Ved godkjent gravetillatelse påtar ikke vegmyndigheten seg ansvar for ledningsanlegg som ligger i grunnen fra før. 6.5 Garantiperiode Ledningseier er ansvarlig for eventuelle setninger, skader eller andre forhold som oppstår som følge av arbeidet i løpet av tre 3 år etter at arbeidet er godkjent. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument november 2015 Side 10

109 7. Tekniske bestemmelser 7.1 Hensyn til ferdsel og omgivelser Sikkerhet og arealbruk Det skal ikke beslaglegges mer veggrunn under gjennomføringen enn nødvendig for en forsvarlig utførelse av arbeidet. Vegmyndigheten kan kreve utvidelse eller omlegging av vegen eller egen sikret universelt utformet fotgjengerpassasje forbi anleggsområdet eller adkomst til bygninger langs vegen. Mellomlagring av oppgravde masser og andre materialer på vegområdet, skal skje innenfor det definerte anleggsområdet. Vegmyndigheten kan kreve at kryssing av en veg med ledninger eller kabler, skal utføres ved boring eller ved pressing av rør. Dette gjelder høytrafikkerte veier, viktige kollektivtraseer eller veger med spesiell tilpasset vegoppbygging. Dersom ledningseier mener at boring/pressing ikke er gjennomførbart av tekniske/økonomiske årsaker, skal han skriftlig begrunne og dokumentere dette Miljøkrav og orden på arbeidsstedet Ledningseier har formelt ansvar for anleggsområdet. Anleggsområdet består av arbeidsstedet og midlertidig tilrettelegging for trafikantene i forbindelse med anlegget. Ledningseier har ansvar for at drift i og ved anleggsområdet blir utført (for eksempel snørydding, strøing, renhold) når anlegget hindrer vegmyndighetens ordinære driftsrutiner (framkommelighet driftsmateriell). I tilfeller hvor driftsarbeidet er mangelfullt utført, og det er behov for å utføre strakstiltak kan vegmyndigheten besørge dette utført for ledningseiers regning. Dette gjelder i tilfeller hvor ledningseier ikke har mulighet til å følge opp pålegg umiddelbart. Spillvann fra byggegrop/bygg skal ledes bort i henhold til gjeldende bestemmelser. Vegmyndigheten kan kreve inspeksjon/spyling av vegens avløpsnett, dersom tilstopping skyldes anleggsarbeidet kan vegmyndigheten kreve dette utført for ledningseiers regning. 7.2 Utførelse av gravearbeider Generelt Ved framføring av infrastruktur i veggrunnen skal det tas hensyn til vegens tilstand og kvalitet. Vegmyndighet kan foreta konkrete vurderinger med hensyn til krav til gravedybde og overdekning avhengig av vegens omgivelser, funksjon, oppbygging og trafikkmengde. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument november 2015 Side 11

110 Spesielle tekniske krav knyttet til ledningsanlegg ført i tunnel/kulvert og på bru og ferjekai blir fastlagt når det gis tillatelse til det, og er ikke omtalt i denne veilederen. For enkelte ledningstyper er det gitt anbefalinger og krav fra andre instanser. Dette kommer i tillegg til krav gitt i denne veilederen. Kravene i denne veilederen er ikke til hinder for at ny kunnskap og teknologi tas i bruk der det er egnet og ivaretar de krav som stilles. Gravedybden vil variere for ulike vegtyper og de lokale grunnforhold. Hovedregelen er at ledningene med omfyllingsmasser (ledningssone) skal plasseres under vegens overbygning. Kummer kan etableres i overbygningen. Rør med mekaniske egenskaper som tilsier at det ikke er behov for tradisjonell omfyllingsmasse kan plasseres i forsterkningslaget. Ledningstraseen skal mettes med masser som har tilsvarende bæreevne som forsterkningslaget. Ledningsdybde i slike tilfeller er min. 40 cm. Ved oppgradering eller omlegging av vegen flyttes disse ledningene ned til ledningssonen under forsterkningslaget. Dimensjonen på overbygningen avgjøres hovedsakelig ut fra grunnforhold og den trafikkbelastningen vegen skal tåle (se eksempel i vedlegg 1). I terreng ved siden av vegen er min dybde 40 cm. Med bakgrunn i miljøhensyn og større sannsynlighet for ekstremnedbør er det mer og mer vanlig med overvannshåndtering i åpne grøfter. For at disse skal fungere som tiltak må de vedlikeholdes jevnlig. I åpne grøfter er 40 cm under teoretisk grøftedybde for å unngå skader på kabler ved grøfterensk. Figur 1: Plassering av ledningssoner i tverrprofilet Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument november 2015 Side 12

111 SLITELAG BINDELAG LEDNINGSSONE OVERBYGNING BÆRELAG FORSTERKNINGSLAG KABELBESKYTTELSE OMFYLLINGSMASSE FUNDAMENT Figur 2: Ledningssonen plasseres under vegoverbygningen 7.3 Graving i veg, gang/sykkelveg og fortau Graving i sideareal utenfor vegkant skal utføres slik at vegkonstruksjonen ikke svekkes. Ved inngrep i asfaltdekker skjæres utenfor topp grøftekant og parallelt med denne, før gravearbeidet starter. Avstanden fra grøftekant til asfaltkant ved istandsetting er beskrevet i pkt For gatestein og belegningsstein fjernes dekket i 50 cm bredde utenfor topp grøftekant, tilpasset dimensjoner på belegningen. Steindekker skal om mulig brukes om igjen. Hvis det skal graves nærmere kantstein enn 30 cm, må denne tas opp og settes på nytt. Ved graving inntil kummer og sluk skal disse alltid frigraves for å sikre at det ikke oppstår hulrom rundt kummen/sluket ved gjenoppbygging og at asfaltskjøter ikke berører kummen/sluket. Avstand mellom kum og skjærekant skal ikke være mindre enn 50 cm. Vegmyndigheten kan sette egne vilkår om annen overdekning for ulike ledningstyper, vegtyper og graveteknikker som for eksempel microtrenching. I slike tilfeller kan det avtales egne garantitider. Dersom ledningseier og kommunene, ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv finner det hensiktsmessig å bruke microtrenching, skal dette utføres på en kvalitetsmessig god måte. Masser under asfalten må holdes stabile slik at de ikke raser ut ved fresing av spor. Unngå for skarpe vinkler ved retningsendringer som kan føre til brekkasje i asfalten. Kantstein skal tas opp og reetableres i krysningspunktene. Tette fugemasser slik at vanninntrenging ikke forekommer. Vurdere utformingen i forhold til estetikk, og tilpasse sporet til omgivelsene. Veiledning: Ledninger i kommunale veger Sluttdokument november 2015 Side 13