Sendt: 6.mars :25 gr AC Postmottak Politiet; Postmottak Særorganer; Postmottak Namsfogden i Oslo Kopi: Postmottak HPM Riksadvokaten Emne:

Transkript

1 Marianne Sæther 1 --"GF-C.3-;--r - Fra: GeirJonatan Sharabi..,,,-Q,\ ;. c...ocx. ccf. Sendt: 6.mars :25 gr AC Til: Postmottak Politiet; Postmottak Særorganer; Postmottak Namsfogden i Oslo Kopi: Postmottak HPM Riksadvokaten Emne: Rundskriv oppdatert 2. januar oversendelse til orientering POD orienterte i brev av , PODs ref 2010/01741, om adgang til fradrag for direkte utgifter ved oppbevaring, tilsyn og salg av beslag som inndras. Det ble samtidig opplyst om endringer i rundskriv om behandling av beslag i straffesaker. Vedlagt følger rundskriv i rett versjon oppdatert 2. januar 2013, slik det legges ut på intranettet. I tillegg til endringer som følge av innføring av nevnte nettoprinsipp ved realisering av beslag, er det i rundskrivet også gitt anvisning på at valuta belsaglagt medhold av tolloven som følge av manglende deklarering som hovedregel skal oppbevares av toll- og avgiftsetaten. Mvh Geir Jonatan Sharabi Seniorrådgiver Politidirektoratet Juridisk avdeling/utredningsseksjonen Telefon: E-post: Geirionatan.Sharabi politiet.no KK r 2co-R-orjeot( Rk,v nr.datosaksbeh. x.2,"3.13 r M Dc,k.hr. Vedl.nr.Unntatt off 2undskriv oppdatert 2...

2 POLITIET P0LITID1REKT0RATET Oppdatert 2. januar 2013 Rundskriv 2010/007 Til Politimesterne, sjelene for særorganene og namsfogden i Oslo Dalo 1. oktober 2010 Salenn: 2010/02074 Saksbebandler Christian B. Pettersen/Geirionatan Sharabi BEHANDLING AV BESLAG I STRAFFESAKER I. Innledning Beslag skal behandles i henhold til reglene i straffeprosessloven kapittel 16 og pataleinstruksen 9-5. Nedenfor gjengis en del av disse, samtidig som det gis utfyllende retningslinjer. Patalemyndigheten besluttet, opprettholder og utleveter beslag. Politiet har ansvaret for den praktiske håndteringen av beslag. Politicts ansvar innebærer at regler og rutiner folges og at det rapporteres på en slik måte at påtalemyndigheten kan kontrollere hvorvidt dette har skjedd. Ansvarlig etterforsker har ansvar for beslaget og for at det fortlopende blir avklart hva som skal gjores med beslaget og at dette blit effektuert etter beslutning fra påtaleansvarlig i saken. Patalemyndigheten har plikt til å kontrollere at rutinene folges. Punkt 3.2 om skvtevapen og ammunisjon gjelder tilsvarende, så langt det passer, for våpen og ammunisjon som er innlevert 2. Generelle bestemmelser og retningslinjer 2.1 Gjenstand for beslag, jf. strpl Det kan tas beslag i "ting", strpl Det vil si gjenstander som fast gods, losore, dokumenter, penger, utskrift av bankkonti, datalagringsmedium, datalagret informasjon og lignende. 2.2 Beslagskompetanse og opprettholdelse av beslag, jf. strpl Beslag av ting som besitteren ikke utleverer frivillig, besluttes som hovedregel av patalemmdigheten. Beslag kan ogsa tas av politimann og enhver under særskilte betingelser. Beslag skal straks meldes til patalemyndigheten. Finner denne at beslaget bor opprettholdes, utferdiger den en skriftlig beslutning. Po itid irektoratel Post: Postboks 8051Dep., 0031 Oslo Besok: Haminershouggala : Faks: post: pohtidirektonitet(p)pohliet.no

3 2 2.3 Beslagsbeslutning, jf. strpl. 205 Påtalemyndighetens beslutning om å ta eller opprettholde beslag vil så vidt mulig spesifisere hva beslaget omfatter. Det er en viss adgang til å beslutte beslag av dokumenter som er kollektivt betegnet. Det er en forutsetning at betegnelsen ikke er for omfattende og generell. Ved en kollektiv angivelse av beslag må det skje en etterfolgende vurdering av de enkelte deler av beslaget, jf. nedenfor om opphor av beslag. 2.4 Merking av beslag og beslagsrapport, jf. bl.a. strpl. 207 Beslaglagte fing skal opptegnes noyaktig og merkes på en slik måte at forveksling unngås, strpl 207 og påtaleinstruksen 9-5 forste ledd. Merkingen skal være holdbar, men må ikke skade gjenstanden eller medfore fare for at gjenstandens bevisverdi forringes eller odelegges. Se også rundskriv nr. 2 fra Kriminalpolitisentralen (datert 1. juli 2003). Hver beslaglagt gjenstand skal i tråd med ovennevnte merkes slik at saksnummer, beslagsnummer, siktedes navn og fodselsnummer samt tid og sted for beslaget fremgår. Også eierens navn og adresse skal så vidt mulig oppgis. Beslagsrapport skal utferdiges så snart som mulig og undertegnes av den som har foretatt beslaget. En person som har overværet beslaget skal også undextegne på rapporten som vitne. Beslagsrapporten skal inneholde en utforlig beskrivelse av gjenstandene som beslaglegges og noyaktig angivelse av antall gjenstander. Det må fremgå klart hvor gjenstandene er funnet. Opptegnelsen må være systematisk og ryddig. Det skal tas kopi av beslagsrapporten, og alle rapportene (kopiene) skal fortlopende settes i cgen protokoll (beslagsjournalen). Det skal fremgå av protokollen hvor beslaget til enhver tid befinner seg. 2.5 Sikring, emballering osv av gjenstander med henblikk på videre undersøkelser De vises til rundskriv nr. 2 fra Kriminalpolitisentralen (datert 1. juli 2003). Det er også gitt egne mndskriv for blant annet narkotika, skytevåpen og ammunisjon, se neden for. 2.6 Oppbevaring av beslag Beslaglagte gjeastander i samme sak skal om mulig samles i egne enheter (esker osv.). Beslag må imidlertid alltid behandles og oppbevares slik at hensikten med beslaget ikke forringes, se også rundskriv nr. 2 fra Kriminalpolitisentralen (datert 1. juli 2003). Beslag skal som hovedregel oppbcvarcs i avlåst særskilt bcslagsrom. Ved hvert beslagsrom skal det være en protokoll som til enhver tid viscr hva som befinner seg i rommet. Den som har ansvaret for beslagsrommet skal påse at det til enhver tid er rvddig og oversiktlig. Adgang til beslagsrommet skal begrenses til et mindre antall personer. Beslag skal ikke oppbevares andre steder enn i beslagsrommet med mindre det på grunn av gjenstanden storrelse, beskaffenhet eller lignende ikke vil være mulig å oppbevare den der. Det skal i så tilfelle anmerkes pa beslagsrapporten hvor gjenstanden befinner scg. Beslaglagte verdigjenstander som klokker, smykkcr og lignende skal leveres kasserer mot kvittering og

4 oppbevares på cn betryggende måte, fortrinnsvis i safe. Med hensyn til behandling av pengebeslag vises til særskilt punkt i dette rundskrivet. Dersom et beslag skal overfores fra en driftsenhet til en annen skal beslaget kvitteres ut fra avgivende driftsenhet og kvitteres inn i mottakende driftsenhet. Overforingen skal ajourfores i beslagsjournalen, jf punkt 2.4 siste avsnitt. (Beslaget skal ikke utkvitteres fra BL ved intern overforing.) 2.7 Kvittering for beslag, jf. strpl 207 annet ledd Det skal så vidt mulig gis kvittering til den som hadde tingen i sin besittelse. 2.8 Underretning til eier, jf. påtaleinstruksen 9-5 annet ledd Dersom det er tatt beslag i gjenstander som antas å være fravendt noen ved en straftbar handling og fornærmede cr kjent, skal politiet opplyse fornærmede om beslaget og gi informasjon om når beslaget kan forventes opphevet. 2.9 Identifisering av beslag Når gjenstandens cier identifiserer en beslaglagt gjenstand som sin, skal dette uttrykkelig fremgå av beslagsrapporten. Det bor i tillegg utferdiges rapport hvor det gjores rede for identifiseringen Opphor av beslag, jf. strpl. 213 og 214 Påtalemyndigheten eller retten opphever beslaget når det ikke lenger er behov for beslaget, f. eks. fordi bevis kan sikres på annen måte, jf. strpl. 213 forste ledd og påtaleinstruksen 9-5 annet ledd annet pkt. For ovrig faller beslaget bort nar saken er endelig avgjort, jf. strpl. 213 annet ledd. Hvis det er grunn til å regne med at saken kan bli begjært gjenopptatt eller andre særlige forhold tilsier det, kan retten bestemme at beslag skal opprertholdes også etter at det forcliggcr rettskraftig dom isaken, jf strpl. 213 annet ledd. Når beslaget oppheves eller cr falt bort, skal gjenstanden straks utleveres/leveres tilbake til den berettigede normalt fornærmede eller vedkommende tingen ble beslaglagt hos, jf. strpl. 214 og pataleinstruksen 9-5 annet ledd i.f. Er ingen berettiget, overfores gjensranden til hittegods, jf. pkt Gjenstander som skal destrueres, jf. pkt. 2.12, skal ikke leveres tilbake eller overfores til hittegods. Dersom saken endefig avgjores ved at det gis rettskraftig dom for inndragning, behandles gjenstandene etter pkt Overforing til hittegods Beslaglagte gjenstander kan forst overfores hittegods etter at beslaget er opphever av patalemyndigheten. Overforing til hittegods kan finne sted når man ikke finner rette cier til beslaglagt gjenstand. Ved overforsel til hittegods skal arsaken at godset er å regne som hittet fremgå i utkvitteringsrapporten i BL. Godset fores inn i hittegodsjournalen med anmerkning om hvilken straffesak det stammer fra og årsaken til at det er å regne som hittegods. For skytevåpen og ammunisjon gjelder det i tillegg særskilte regler, jf. pkt Destruksjon Destruksjon av beslaglagte gjenstander besluttes av patalemyndigheten.

5 4 Destruksjon kan fmne sted når eier samtykker, når gjenstanden er ulovlig eller inndratt eller når det på grunn av gjenstandens beskaffenhet eller lignende ikke vil være mulig å oppbevare den. Ved destruksjon av gjenstander som det ikke er mulig å oppbevare, må bevis sikres enten ved at gjenstanden avfotograferes eller på annen måte. Destruksjon kan også fmne sted når gjenstanden er uten bevisverdi og eier ikke onsker gjenstanden utlevert eller det ikke er mulig å fmne gjenstandens eier. Ved destruksjonen skal det være to personer til stede. Det skal fremgå av saksdokumentene hvem som gav ordre om destruksjon, hvem som var til stede ved gjennomforingen og når og hvor destruksjonen ble gjennomfort. For narkotika, falske penger, skytevåpen, ammunisjon og datamateriale gjelder det i tillegg særskilte retningslinjer, jf. pkt Håndtering av beslag etter inndragning Det som er beslaglagt, blir statens eiendom når dom på inndragning er rettskraftig. Ved rettskraftig dom på inndragning av beslaglagte penger, skal pengene overfores til Statens innkrevingssentral. Ved rettskraftig dom på inndragning av beslaglagte gjenstander og fast eiendom, skal disse selges. Inndratte gjenstander skal selges av politiet gjennom namsmannen/namsfogden. Salg av fast eiendom/borettslagsandel skal alltid skje gjennom eiendomsmegler. Salg gjennom megler kan ovetlates til namsmannen for håndtering når det anscs hensiktsmessig. Namsmannen/namsfogden gis oppdraget ved oppdragsbrev vedlagt kopi av dom for inndragning, jf. rutinene for dette i "Felles bestemmelser for okonomiforvaltning i Politi- og lensmannsetaten". Fra salgssummen fratrekkes direkte utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg. Restbelopet fores på politidistriktets innbetalingskonto Belop som stammer fra salg skal med andre ord ikke overfores til Statens innkrevingssentral. Justis- og beredskapsdepartementet er i budsjettvedtak gitt adgang til å trekke fra politiets direkte ur ifter til o bevarin tils o sal av beslag fra salgsinntektene for det overskytende inntektsfores. Det er kun direkte utgifter i forbindelse med det konkrete beslaget som kan nekkes fra salgssummen. litgifter til oppbevaring, tilsyn og salg skal dokumenteres iht. de særlige rutinene for dette, heskrevet "Felles bestemmelser for okonomiforvaltning i Politi- og lensmannsetaten". 3. Nærmere om beslag i enkelte typer gjenstander 3.1 Narkotika Det vises til Justisdepartements rundskriv G-74/99, instruks for behandling av natkonka, doping- og legemidler samt riksadvokatens rundskriv av 20. januar 1989 (del 1/ 1989). 3.2 Skytevåpen og ammunisjon Skytevapen og ammunisjon som er beslaglagt av politict og som skal undergis undersokelser med sikte pa å fremskaffe bevis i forbindelse med etterforskning, skal snarest mulig sendes

6 5 til Kripos. Skjemaet GP "Anmodning om laboratorieundersokelse" - skal vedlegges for hver enkelt sak som våpen og ammunisjon refererer scg til. Våpen og ammunisjon som skal brukes som bevis ved iretteforing, skal returneres til oppdragsgiver umiddelbart etter undersokelsen. Skytevåpen som er inndratt av politiet, er uten rettmessig eier eller er innlevert til politiet sendes snarest mulig til Kripos for kontroll mot registeret over uoppklarte saker og senere destruering. Med forsendelsen skal det utfylles og vedlegges skjema som nevnt ovenfor. Skytevåpen som sendes til destruering må være sjekket og eventuelt gitt påtegning i det sentrale våpenregisterct. Våpenet må også være sjekket og evenruelt slettet i godsregisteret ved Kripos. De våpen Kripos ikke trenger i sin samling skal sendes til forsvaret for destruering. Kripos skal fore spesifisert register over våpen sendt til destruering og over våpen som til enhver tid er i våpensamlingen. Samme retningslinjer folges ved beslag av ammunisjon. Dersom ammunisjonspartiet er stort (over ca 1000 patroner), skal Kripos varslcs på forhånd Er partiet av en slik storrelse at det ikke cr aktuelt å sende inn alt, skal nærmeste militærmyndighet kontaktes mcd anmodning om bistand til destruksjon. Det vises for ovrig til Kriminalpolitisentralens rundskriv nr. 6 (datert 1. desember 2003) om innsendelse av beslaglagte og innleverte våpen og rundskriv nr. 2 (datert 1. juli 2003) om sikring, merking, emballering m.v. av spor og gjenstander med henblikk på undersokelser som bevismidler. Politidistriktet skal fore våpenjournal med oversikt over de til enhver til beslaglagte våpen. Denne fores på samme måte som beslagsjournalen med tillegg av opplysninger om når våpnene ble oversendt Kripos. 3.3 Data Det vil forst og fremst være aktuelt å ta beslag i enheter som kan inneholde elektroniske spor (e-spor) samt annet teknisk utstyr det er aktuelt å inndra til fordel for statskassen. Det kan tas beslag i lagringsmedium eller en enhet som inneholder laringsmedier, eller det kan tas beslag i informasjonen fra et lagringsmedium ved at det kopieres på stedet. Kopicring kan skje ved spcilkopicring eller filkopiering, og det må tas backup som oppbevares like lenge som speilkopien/filkopien. I tillegg til lagrede data, kan c-spor også finnes i form av flyktige data i enhetens minne og datastrom under kommunikasjon. Sikring av e-spor krever spesiell kompetanse og må ikke gjennomfores av personell uten adekvat opplæring, teknisk utstyr og programvare. Det skal utarbeides beslagsrapport samt en sikringsrapport mcd en overordnet beskrivelse av prosedvren som ble benyttet ved sikring.

7 6 Ved beslag av hardware, skal alle beslaglagte enheter gis eget beslagsnummer. Merking av beslaget må foretas slik at beslaget ikke blir skadet. Beslaget bør merkes slik at alt kan monteres igjen på samme måte som for beslag ble foretatt. Ledninger som tas ut fra utstyr må også merkes. Beslaget må transporteres i adekvat emballasje. Også den kopierte informasjonen gis eget beslagsnummer, og dette må lett kunne knyttes til merkingen av gjenstandene i hardwarebeslaget og opplysninger i heslagsrapporten. Ved håndtering av datalagringsenheter må det tas særskilt hensyn til at de må behandles med forsiktighet. Avhengig av hvilken lagringsenhet det dreier seg om, kan de være folsomme for magnetisme, statisk elektrisitet, stot, varme osv. 3.4 Penger m.m. Beslaglagte belop overfores via bank (ved beslag i innestående på bankkonti) eller leveres mot kvittering til den sentrale okonomifunksjon, med opplysning om saksnummer. Beslaget fores på gjennomgangskonto. Beslaglagte belop som ikke umiddelbart skal tilbakefores den berettigede skal uten ugrunnet opphold og senest innen fne uker fra dagen for beslag, settes på rentebærende bankkonto i virksomhetens navn med angivelse av saksnummer. Belop over kr ,- skal settes inn på rentebærende konto umiddelbart. Driftsenheter med mange pengebeslag, kan samle beslagene på en klientkonto hvor banken foretar rentefordeeng, eller i egne underbankkonti som banken summerer opp i egen hovedbankkonto. Beslag av utenlandsk valuta skal veksles inn i norske kroner og settes inn på konto etter reglene ovenfor. Blir valuta beslaglagt i medhold av tolloven som følge av manglende deklarering, skal beslaget som hovedregel oppbevares av toll- og avgiftsetaten. Unntak gjelder der det av etterforskningsmessige grunner cr behov for å gjøre fysiske undersokelser av pengesedlene/myntenc. Når slike undersokelser er sluttfort, og det er avklart at man ikke vil legge ned påstand om inndragning, skal beslaget tilbakefores toll- og avgiftsetaten. Bankgarantier utstedt til fordel for politidistriktet/særorganet som erstatning for gjenstandsbeslag skal inngå i beslagsrapport og bokføres på gjennomgangskonto inntil garantiens utlopsdato. Beslaglagte penger som er gjenstand for tekniske undersokelser, skal behandles som et tmglig beslag og ikke settes inn på gjennomgangskonto. Det samme gjelder penger i tilknytning til id-saker (likundersokelsessaket), dersom pengene ikke er egnet til å sette inn på konto (f. eks fordi de er tilsmusset av likvæske, blod eller giftig/smittefarlig stoff). Blir beslaglagte penger senere inndratt, skal pengene overfores til Statens innkrevingssentral, jf. pkt Blir en beslaglagt gjenstand realisert for dom er falt eller forelegg vedtatt (for eksempel dersom gjenstanden ikke tåler lagring), skal netto salgssum etter fradrag for nødvendige utgifter til lagerleie, handtering og salg mv., jf. pkt. 2.13, men regnskapsfores over gj ennomgangskonto.

8 7 Penger som kan være falske skal sendes kripos (Dokument- og skriftavsruttet) for undersokelse og eventuell oppbevaring, se Riksadvokatens rundskriv av 22. april 1963 (del II - 4/1963) og retningslinjer av 23. november 1994 fra Krimmalpolmsentralen (jnr B- 1212/94). Kontroll og rapportering Politimesteren/siefen for særotganet er ansvarlig for nodvendige rutiner og kontrollsystemer som sikrer at beslag handteres i samsvar med denne instruks og ellers gjeldende regelverk. Polindistriktet skal minst ro ganger i aret komnilleres at lagerlisten i BI, (Basislosninger) stemmer overens med beslagsrapportene og de fysiske beslagene/beslaglagte belop pa gjetunimgangskimto. Ijennomforte kontroller skal dokumenteres skriftlig og nmrapporteres i årsrapporten til Politidirektoratet. I krafttredelse og opphevelse av tidligere rundskriv Dette rundsknvet trer i kraft straks g erstatter Piilitichrektoratets rundsknv av 19. desember 211n6 (2 II)6/ 17). Nled hilsen ' Vidar Refvik assisterende pt,lind rektor