Direktoratet legger opp til at realisering av beslag (ting) som hovedregel skal skje gjennom

Transkript

1 U POLITIET Politidstriktene Særorganene 3\ 22. l, \ 3 Deres referanse Vår referanse Dato 2010/ JMP Fradrag for direkte utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg av beslag som skal inndras Direktoratet vil fra og med 1. januar 2013 implementere en ordning hvor politidistriktene og særorganene får fradrag for direkte utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg av beslag med tanke på inndragning. I budsjettforslaget for 2013 fremgår det at "Etterforsking av pengesporet kan gigodtgrunnlagfor don fellehre og inndragning av verdier. Det er et mål at politidistriktene i.storis grad enn i dag starter slik etterforsking. For å skape incitament til å etterforske og irettefare flere og mer omfangsrike inndragningssakerforeslår Regjeringen at Justis og beredskapsdepartementet i 2013 kan trekke fra politiets direkte utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg av beslag fra salgsinntektene for det overskytende inntekt fores under kap Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse,jf. forslag til vedtak." Direktoratet forventer at ordningen vil medføre at politidistriktene i større grad starter inndragningsetterforsking og at dette vil medføre økning i beslag med tanke på inndragning. For alle praktiske formål medfører den nye ordningen kun en endring i at politiet nå får fradrag for direkte utgifter i saker med oppgjørstidspunkt fra og med Oppgjørstidspunkt er når politiet foretar det endelige økonomiske oppgjøret i saken. Det betyr i praksis at pågående saker fra tidligere år, som ikke er avsluttet for 2013 kan inngå i ordningen. Det er imidlertid en viktig begrensning ved at for eksempel lønnskostnader til våre egne ansatte ikke er fradragsberettiget. Dette gjelder selv om det lar seg gjøre å spesifisere medgåtte lønnsmidler i forbindelse med beslaget. Direktoratet legger opp til at realisering av beslag (ting) som hovedregel skal skje gjennom namsmannen. Namsmannen vil i denne sammenhengen ikke opptre som namsmann i normal forstand etter tvangsfullbyrdelsesloven, men selger tingene på vegne av politiet og som en del av politi- og lensmannsetaten. Der hvor det ikke er hensiktsmessig å bruke namsmannen er det åpning for å bruke andre medhjelpere. Det siste er mest vanlig ved salg av fast eiendom. For begge realiseringsalternativene gjelder samme krav til dokumentasjon av påløpte direkte utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg/realisering.

2 2 Den nye ordningen er beskrevet i rundskriv "2010/07 Behandling av beslag i straffesaker" er endret i tråd med den nye ordningen. Utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg skal dokumenteres i henhold til de særlige rutinene for dette, nærmere beskrevet i rundskriv "2012/019 Fradrag for utgifter ved beslag som skal inndras - pengesporet". Begge dokumenter er vedlagt. I Vidar Refvik assisterende politidirrktor Saksbehandler: Jarl M. Pedersen Tlf: Kopi til: Riksadvokaten

3 POLITIET POLITIDIREKTORATET Rundskriv 2012/019 Til Politimestrene og sjefene for særorganene Dato 18. desember 2012 Saksnr. 2009/01201 Saksbehandler Erling Sørlien Fradrag for utgifter ved beslag som skal inndras - pengesporet Dette rundskrivet kommer i tillegg til rundskriv 2010/010 "Felles bestemmelser for okonomiforvalting i politi- og lensmannsetaten" og presiserer foringer og krav til virksomhetene i politi- og lensmannsetaten i forbindelse med håndtering og realisering av beslag etter inndragning. Det vises også spesielt til rundskriv 2010/007 "Behandling av beslag i straffesaker" Bakgrunn og målsetting med ordningen I Prop l S for 2013 fremgår det at "Etterforsking av pengesporet kan gi godt grunnlag for domfellelse og inndragning av verdier. Det er et mål at politidistriktene i større grad enn i dag starter slik etterforsking. For å skape incitament til å etterforske og irettefore flere og mer omfangsrike inndragningssaker foreslår Regjeringen at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 kan trekke fra politiets direkte ut i ter til o bevarin tilsyn og salg av beslag fra salgsinntektene for det overskytende inntektsfores under kap Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse, jf forslag til vedtak. " Beslag kan ha ulike former og innhold, alt fra kontanter til fast eiendom - og det meste derimellom. Denne type saker har et betydelig krav til dokumentasjon og korrekt juridisk behandling, samt krav til dokumentasjon av refunderbare utgifter. Den juridiske behandlingen er beskrevet i rundskriv «2010 /07 Behandling av beslag i straffesaker». Dekning av direkte kostnader knyttet til oppbevaring, tilsyn og salg gir politiet bedre muligheter til å starte inndragningsetterforskning og det forventes en økt innsats på området. Risikoen for politiet vil fortsatt være knyttet til de tilfeller hvor det ikke blir avsagt dom og beslaget må tilbakeføres eier, eventuelt også i de tilfeller hvor verdien ved realisering ikke dekker politiets kostnader fullt ut. Politidirektoratet Post : Postboks 8051 Dep., 0031 Oslo Besok : Hammersborggata 12 11i Faks: E-post: pohtiet.no

4 2 Før beslag bør det foretas en vurdering av beslagets verdier, samt eventuelle panterettigheter eller andre fordringer i objektet. For fast eiendom bør det vurderes om hefte/pant er mer hensiktsmessig enn å ta beslag med sikte på inndragelse av eiendommen. Ordningen gjelder for denne type saker som har oppgjørstidspunkt etter Oppgjørstidspunkt er når Politiet foretar det endelige økonomiske oppgjøret av saken og penger overføres til Staten. Saker som er startet før og hvor oppgjørstidspunktet er etter denne dato inngår i ordningen. Skjematisk oversikt over prosessen Etterforskning Kjernevirksomhet Beslag Penger inn på egen rentebærende bankkonto Rettskraftig dom/ realisering av beslag Ting Penger Overføres SI Namsmann Andre medhjelpere - eiendom/ aksje/ auksjon Penger overføres fra Namsmannen til Politiet med fradrag av omkostninger Netto realiserte verdier bokfares staten

5 3 Realisering av beslag Realisering av beslag (ting) skal som hovedregel skje gjennom namsmannen. Namsmannen vil i denne sammenhengen ikke opptre som namsmann i normal forstand etter tvangsfullbyrdelsesloven, men administrere salget som en del av politi- og lensmannsetaten. Følgende hovedløp gjelder for realisering av beslag; Namsmannen - skal benyttes så langt det er mulig Andre medhjelpere (der hvor det er hensiktsmessig og ikke dekkes ovenfor) For alle alternativene gjelder samme krav til dokumentasjon av påløpte direkte utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg/realisering. Realisering via namsmannen Når det foreligger en dom og eiendomsretten til beslaglagt gjenstand har gått over til Staten, skal denne realiseres gjennom namsmannen. Formålet med å legge oppdraget til namsmannen, er å sikre en mest mulig profesjonell håndtering av realiseringen. Man vil da også unngå at man kommer i situasjoner hvor det kan stilles spørsmål ved våre tjenestemenns vurderinger. Salg av fast eiendom/borettslagsandeler skal skje ved eiendomsmegler, men håndtering overfor megler kan overlates til namsmannen der dette er hensiktsmessig, for å utnytte namsmyndighetenes kontaktnett. Det vil være opp til namsmannen å velge hvilke kanaler beslaget skal realiseres gjennom og eventuelle andre medhjelpere til å realisere beslaget. Namsmannens direkte kostnader i forbindelse med salget (annonsering, megler etc.) trekkes fra i oppgjøret når realiserte verdier overføres til politiet. Når oppdraget overføres til namsmannen skal det følge et oppdragsbrev med kopi av gjeldende dom for inndragning. Eventuelle forutsetninger knyttet til realiseringer og verdier bør også fremgå av oppdragsbrevet, samt hvilken konto penger skal settes inn på ved oppgjør fra namsmannen. Hvis det er usikkert om namsmannen får omsatt tingen, skal det også angis hva som skal skje hvis så inntreffer. Fradragsberettigede utgifter Namsmannen dekker sine kostnader til annonser, takst- og meglerhonorarer o.l. av de realiserte verdier. Resterende beløp overføres til politiet. Oppgjøret skal dokumenteres av namsmarinen med detaljert oppstilling av realiserte verdier og de kostnader som er påløpt. Politiet beregner så dekning av sine påløpte direkte kostnader til oppbevaring, tilsyn og salg/realisering. Disse kostnadene skal dokumenteres (posteringsliste av sakens

6 4 prosjektnummer i økonomisystemet) og vedlegges bokføringsbilaget. Netto føres til inntekt for Staten. Realisering av beslag på auksjon Namsmannen bestemmer selv eller i samråd med politiet om det er hensiktsmessig å realisere enkelte beslaglagte ting samlet via egne auksjoner. Det kan være hensiktsmessig at denne type auksjoner blir gjennomført i sammenheng med hittegodsauksjoner. En slik ordning vil kunne være effektiv mht. tidsbruk og kostnader. Merk imidlertid at hittegodsloven 7 jf. tvangsfullbyrdelseslovens ansvarsbegrensninger ikke gjelder for egensalg. Det skal derfor gis opplysninger til kjøperne om omstendighetene rundt salget for å begrense eventuelt senere ansvar. Andre medhjelpere Namsmannen skal i all hovedsak benyttes ved realisering av beslag (ting). I enkelte tilfeller kan andre medhjelpere benyttes til realisering av verdier. Dette avgjøres lokalt knyttet til den enkelte sak og type beslag. Krav til juridisk behandling, dokumentasjon og bokføring gjelder på lik linje som ovenfor. Økonomi - rapportering, bokføring og dokumentasjon Utgifter som kreves dekket gjennom denne ordningen og knyttet til oppbevaring, tilsyn og salg skal dokumenteres. Alle disse kostnadene skal være kostnadsføn i virksomhetens regnskap og dokumentasjonen skal være vedlagt bokføringsbilaget når de resterende realiserte verdiene inntektsføres Staten (5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse) Det er viktig å kunne ta ut statistikk fra denne type saker. Spesielt er vi interessert i å se effekten av de fradragsberettigede kostnadene opp mot antall saker og beslag. Det viser seg å være vanskelig å lage en løsning på tvers av alle våre virksomheter, derfor vil dette ansvaret ligge lokalt, med krav om innrapportering til POD. Rapporten i Excel skal inneholde følgende informasjon; Saksnummer i STRASAK Saksnavn Domstidspunkt (tidspunkt for når dom ble avsagt) Realiseringstidspunkt Oppgjørstidspunkt (når verdiene er realisert - ååmm) (når penger er bokført staten - ååmm) BL-nr Prosjektnummer og navn i økonomisystemet Beslagets verdier (hvis flere objekter skal hver enkelt spesifiseres og verdisettes)

7 5 Realiserte verdier (brutto - omregnet i kroner) Namsmannen eller annen medhjelper sine kostnader Direkte kostnader som kreves refundert av politiet Sum inntektsført Staten (negativt tall hvis virksomheten har høyere kostnader enn hva som er blitt realisert) Bokføring Refusjon av utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg av beslag er ment skal dekke politiets kostnader til dette. For å kunne motregne disse utgiftene på oppgjørstidspunktet/ inntektsføring til Staten skal disse dokumenteres (posteres) på en slik måte at det er enkelt å finne grunnlaget og dokumentere disse. Kostnader som påløper over tid skal posteres (utgiftsføres) på sakens prosjektnummer i økonomisystemet. Refusjon av disse kostnadene skjer først når beslaget er realisert og penger innbetalt til politiet fra medhjelper. Først på det tidspunktet kan virksomheten motregne sine kostnader og netto overføres staten. Vær oppmerksom på at her kan det gå måneder og av og til år. Det betyr at virksomheten må forskuttere kostnader frem til oppgjørstidspunktet, selv om det går over årsskifte. Det er bare direkte utgifter i forbindelse med beslaget som kommer til fradrag. Utgifter man uavhengig av det konkrete beslaget uansett ville ha hatt, for eksempel fast lagerleie, skal ikke trekkes fra. Dersom leieavtalen innebærer at man betaler leie per faktisk gjenstand, kan leien for gjenstanden trekkes fra. Lønnskostnader til våre e ne ansatte er heller ikke fradra sberetti et. Det gjelder også selv om det lar seg gjøre å spesifisere medgåtte lønnsmidler i forbindelse med beslaget. Alle utgifter/inntekter for den enkelte sak skal bokføres på følgende måte; Kostnader/inntekter skal føres på eget prosjektnummer for hver enkelt sak. Prosjektets navn skal starte med STRASAK- nr + sakens navn Gjeldende kostnads- og inntektsarter skal benyttes Refunderbare kostnader knyttet til pengesporet skal føres med "PEN" (Pengesporet) i segment 5 - utgifter spesifisert Inntektsføringen fra namsmannen skal føres brutto for å synliggjøre namsmannens kostnader knyttet til saken Innbetalt beløp fra namsmann og beløpet overført til staten skal gjøres over samme prosjektnummer Det betyr at det enkelte prosjektnummer skal gi et godt bilde av de økonomiske transaksjoner knyttet til den enkelte sak og pengesporet. For en samstilling mellom dom/saksbehandling og økonomi må egne rapporter lages (se ovenfor).

8 6 Dokumentasjon Ved inntektsføring til staten skal alle kostnader som søkes refundert være relevante og dokumentert. Posteringsjournal fra prosjektet vil være egnet dokumentasjon. Spørsmål Hvis dere har spørsmål rundt ordningen, ta kontakt med Økonomiseksjonen i POD.

9 Rundskriv 2010/007 Til Politimestrene, sjefene for særorganene og namsfogden i Oslo Dato L oktober Saksnr. 2010/ Saksbehandler Guri Lenth/Christian B.Pettersen Oppdatert 2. januar 2013 BEHANDLING AV BESLAG I STRAFFESAKER 1. Innledning Beslag skal behandles i henhold til reglene i straffeprosessloven kapittel 16 og påtaleinstruksen 9-5. Nedenfor gjengis en del av disse, samtidig som det gis utfyllende retningslinjer. Påtalemyndigheten beslutter, opprettholder og utleverer beslag. Politiet har ansvaret for den praktiske håndteringen av beslag. Politiets ansvar innebærer at regler og rutiner følges og at det rapporteres på en slik måte at påtalemyndigheten kan kontrollere hvorvidt dette har skjedd. Ansvarlig etterforsker har ansvar for beslaget og for at det fortløpende blir avklart hva som skal gjøres med beslaget og at dette blir effektuert etter beslutning fra påtaleansvarlig i saken. Påtalemyndigheten har plikt til å kontrollere at rutinene følges. Punkt 3.2 om skytevåpen og ammunisjon gjelder tilsvarende, så langt det passer, for våpen og ammunisjon som er innlevert til politiet. 2. Generelle bestemmelser og retningslinjer 2.1 Gjenstand for beslag, jf. strpl Det kan tas beslag i "ting", strpl Det vil si gjenstander som fast gods, løsøre, dokumenter, penger, utskrift av bankkonti, datalagringsmedium, datalagret informasjon og lignende. 2.2 Beslagskompetanse og opprettholdelse av beslag, jf. strpl Beslag av ting som besitteren ikke utleverer frivillig, besluttes som hovedregel av påtalemyndigheten. Beslag kan også tas av politimann og enhver under særskilte betingelser. Beslag skal straks meldes til påtalemyndigheten. Finner denne at beslaget bør opprettholdes, utferdiger den en skriftlig beslutning. 2.3 Beslagsbeslutning, jf. strpl. 205 Påtalemyndighetens beslutning om å ta eller opprettholde beslag vil så vidt mulig spesifisere hva beslaget omfatter. Det er en viss adgang til å beslutte beslag av dokumenter som er kollektivt betegnet. Det er en forutsetning at betegnelsen ikke er for omfattende og generell. Ved en kollektiv angivelse av beslag må det skje en etterfølgende vurdering av de enkelte deler av beslaget, jf. nedenfor om opphør av beslag. 2.4 Merking av beslag og beslagsrapport, jf. bi a strpl. 207 Beslaglagte ting skal opptegnes nøyaktig og merkes på en slik måte at forveksling unngås, strpl 207 og påtaleinstruksen 9-5 første ledd. Merkingen skal være holdbar, men må ikke

10 skade gjenstanden eller medføre fare for at gjenstandens bevisverdi forringes eller ødelegges. Se også rundskriv nr. 2 fra Kriminalpolitisentralen (datert 1. juli 2003). Hver beslaglagt gjenstand skal i tråd med ovennevnte merkes slik at saksnummer, beslagsnummer, siktedes navn og fødselsnummer samt tid og sted for beslaget fremgår. Også eierens navn og adresse skal så vidt mulig oppgis. Beslagsrapport skal utferdiges så snart som mulig og undertegnes av den som har foretatt beslaget. En person som har overværet beslaget skal også undertegne på rapporten som vitne. Beslagsrapporten skal inneholde en utførlig beskrivelse av gjenstandene som beslaglegges og nøyaktig angivelse av antall gjenstander. Det må fremgå klart hvor gjenstandene er funnet. Opptegnelsen må være systematisk og ryddig. Det skal tas kopi av beslagsrapporten, og alle rapportene (kopiene ) skal fortløpende settes i egen protokoll (beslagsjournalen ). Det skal fremgå av protokollen hvor beslaget til enhver tid befinner seg. 2.5 Sikring, emballering osv av gjenstander med henblikk på videre undersøkelser De vises til rundskriv nr. 2 fra Kriminalpolitisentralen (datert 1. juli 2003). Det er også gitt egne rundskriv for blant annet narkotika, skytevåpen og ammunisjon, se nedenfor. 2.6 Oppbevaring av beslag Beslaglagte gjenstander i samme sak skal om mulig samles i egne enheter (esker osv.). Beslag må imidlertid alltid behandles og oppbevares slik at hensikten med beslaget ikke forringes, se også rundskriv nr. 2 fra Kriminalpolitisentralen (datert 1. juli 2003). Beslag skal som hovedregel oppbevares i avlåst særskilt beslagsrom. Ved hvert beslagsrom skal det være en protokoll som til enhver tid viser hva som befinner seg i rommet. Den som har ansvaret for beslagsrommet skal påse at det til enhver tid er ryddig og oversiktlig. Adgang til beslagsrommet skal begrenses til et mindre antall personer. Beslag skal ikke oppbevares andre steder enn i beslagsrommet med mindre det på grunn av gjenstanden størrelse, beskaffenhet eller lignende ikke vil være mulig å oppbevare den der. Det skal i så tilfelle anmerkes på beslagsrapporten hvor gjenstanden befinner seg. Beslaglagte verdigjenstander som klokker, smykker og lignende skal leveres kasserer mot kvittering og oppbevares på en betryggende måte, fortrinnsvis i safe. Med hensyn til behandling av pengebeslag vises til særskilt punkt i dette rundskrivet. Dersom et beslag skal overføres fra en driftsenhet til en annen skal beslaget kvitteres ut fra avgivende driftsenhet og kvitteres inn i mottakende driftsenhet. Overføringen skal ajourføres i beslagsjournalen, jf punkt 2.4 siste avsnitt. (Beslaget skal ikke utkvitteres fra BL ved intern overføring.) 2.7 Kvittering for beslag, jf. strpl 207 annet ledd Det skal så vidt mulig gis kvittering til den som hadde tingen i sin besittelse. 2.8 Underretning til eier, jf. påtaleinstruksen 9-5 annet ledd Dersom det er tatt beslag i gjenstander som antas å være fravendt noen ved en straffbar

11 handling og fornærmede er kjent, skal politiet opplyse fornærmede om beslaget og gi informasjon om når beslaget kan forventes opphevet. 2.9 Identifisering av beslag Når gjenstandens eier identifiserer en beslaglagt gjenstand som sin, skal dette uttrykkelig fremgå av beslagsrapporten. Det bør i tillegg utferdiges rapport hvor det gjøres rede for identifiseringen Opphør av beslag, jf. strpl. 213 og 214 Påtalemyndigheten eller retten opphever beslaget når det ikke lenger er behov for beslaget, f. eks. fordi bevis kan sikres på annen måte, jf. strpl. 213 første ledd og påtaleinstruksen 9-5 annet ledd annet pkt. For øvrig faller beslaget bort når saken er endelig avgjort, jf. strpl. 213 annet ledd. Hvis det er grunn til å regne med at saken kan bli begjært gjenopptatt eller andre særlige forhold tilsier det, kan retten bestemme at beslag skal opprettholdes også etter at det foreligger rettskraftig dom i saken, jf strpl. 213 annet ledd. Når beslaget oppheves eller er falt bort, skal gjenstanden straks utleveres/leveres tilbake til den berettigede - normalt fornærmede eller vedkommende tingen ble beslaglagt hos, jf. strpl. 214 og påtaleinstruksen 9-5 annet ledd i.f. Er ingen berettiget, overføres gjenstanden til hittegods, jf. pkt Gjenstander som skal destrueres, jf. pkt. 2.12, skal ikke leveres tilbake eller overføres til hittegods. Dersom saken endelig avgjøres ved at det gis rettskraftig dom for inndragning, behandles gjenstandene etter pkt Overføring til hittegods Beslaglagte gjenstander kan først overføres hittegods etter at beslaget er opphevet av påtalemyndigheten. Overføring til hittegods kan finne sted når man ikke finner rette eier til beslaglagt gjenstand. Ved overførsel til hittegods skal årsaken til at godset er å regne som hittet fremgå i utkvitteringsrapporten i BL. Godset føres inn i hittegodsjournalen med anmerkning om hvilken straffesak det stammer fra og årsaken til at det er å regne som hittegods. For skytevåpen og ammunisjon gjelder det i tillegg særskilte regler, jf. pkt Destruksjon Destruksjon av beslaglagte gjenstander besluttes av påtalemyndigheten. Destruksjon kan finne sted når eier samtykker, når gjenstanden er ulovlig eller inndratt eller når det på grunn av gjenstandens beskaffenhet eller lignende ikke vil være mulig å oppbevare den. Ved destruksjon av gjenstander som det ikke er mulig å oppbevare, må bevis sikres enten ved at gjenstanden avfotograferes eller på annen måte. Destruksjon kan også finne sted når gjenstanden er uten bevisverdi og eier ikke ønsker gjenstanden utlevert eller det ikke er mulig å finne gjenstandens eier. Ved destruksjonen skal det være to personer til stede. Det skal fremgå av saksdokumentene hvem som gav ordre om destruksjon, hvem som var til stede ved gjennomføringen og når og hvor destruksjonen ble gjennomført. For narkotika, falske penger, skytevåpen, ammunisjon og datamateriale gjelder det i tillegg særskilte retningslinjer, jf. pkt. 3.

12 2.13 Håndtering av beslag etter inndragning Det som er beslaglagt, blir statens eiendom når dom på inndragning er rettskraftig. Ved rettskraftig dom på inndragning av beslaglagte penger, skal pengene overføres til Statens innkrevingssentral. Ved rettskraftig dom på inndragning av beslaglagte gjenstander og fast eiendom, skal disse selges. Inndratte gjenstander skal selges av politiet gjennom namsmannen/namsfogden. Salg av fast eiendom/borettslagsandel skal alltid skje gjennom eiendomsmegler. Salg gjennom megler kan overlates til namsmannen for håndtering når det anses hensiktsmessig. Namsmannen/namsfogden gis oppdraget ved oppdragsbrev vedlagt kopi av dom for inndragning, jf. rutinene for dette i "Felles bestemmelser for økonomiforvaltning i Politi- og lensmannsetaten". Fra salgssummen fratrekkes direkte utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg. Restbeløpet føres på politidistriktets innbetalingskonto Beløp som stammer fra salg skal med andre ord ikke overføres til Statens innkrevingssentral. Justis- og beredskapsdepartementet er i budsjettvedtak gitt adgang til å trekke fra politiets direkte ut ifter til o bevarin tils n o sal av beslag fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres. Det er kun direkte utgifter i forbindelse med det konkrete beslaget som kan trekkes fra salgssummen. Utgifter til oppbevaring, tilsyn og salg skal dokumenteres iht. de særlige rutinene for dette, beskrevet i "Felles bestemmelser for økonomiforvaltning i Politi- og lensmannsetaten". 3. Nærmere om beslag i enkelte typer gjenstander 3.1 Narkotika Det vises til Justisdepartements rundskriv G-74/99, instruks for behandling av narkotika, doping- og legemidler samt riksadvokatens rundskriv av 20. januar 1989 (del II-nr 1/ 1989). 3.2 Skytevåpen og ammunisjon Skytevåpen og ammunisjon som er beslaglagt av politiet og som skal undergis undersøkelser med sikte på å fremskaffe bevis i forbindelse med etterforskning, skal snarest mulig sendes til Kripos. Skjemaet GP "Anmodning om laboratorieundersøkelse" - skal vedlegges for hver enkelt sak som våpen og ammunisjon refererer seg til. Våpen og ammunisjon som skal brukes som bevis ved iretteføring, skal returneres til oppdragsgiver umiddelbart etter undersøkelsen. Skytevåpen som er inndratt av politiet, er uten rettmessig eier eller er innlevert til politiet sendes snarest mulig til Kripos for kontroll mot registeret over uoppklarte saker og senere destruering. Med forsendelsen skal det utfylles og vedlegges skjema som nevnt ovenfor. Skytevåpen som sendes til destruering må være sjekket og eventuelt gitt påtegning i det sentrale våpenregisteret. Våpenet må også være sjekket og eventuelt slettet i godsregisteret ved Kripos.

13 De våpen Kripos ikke trenger i sin samling skal sendes til forsvaret for destruering. Kripos skal føre spesifisert register over våpen sendt til destruering og over våpen som til enhver tid er i våpensamlingen. Samme retningslinjer følges ved beslag av ammunisjon. Dersom ammunisjonspartiet er stort (over ca 1000 patroner), skal Kripos varsles på forhånd. Er partiet av en slik størrelse at det ikke er aktuelt å sende inn alt, skal nærmeste militærmyndighet kontaktes med anmodning om bistand til destruksjon. Det vises for øvrig til Kriminalpolitisentralens rundskriv nr. 6 (datert 1. desember 2003) om innsendelse av beslaglagte og innleverte våpen og rundskriv nr. 2 (datert 1. juli 2003) om sikring, merking, emballering m.v. av spor og gjenstander med henblikk på undersøkelser som bevismidler. Politidistriktet skal føre våpenjournal med oversikt over de til enhver til beslaglagte våpen. Denne føres på samme måte som beslagsjournalen med tillegg av opplysninger om når våpnene ble oversendt Kripos. 3.3 Data Det vil først og fremst være aktuelt å ta beslag i enheter som kan inneholde elektroniske spor (e-spor) samt annet teknisk utstyr det er aktuelt å inndra til fordel for statskassen. Det kan tas beslag i lagringsmedium eller en enhet som inneholder laringsmedier, eller det kan tas beslag i informasjonen fra et lagringsmedium ved at det kopieres på stedet. Kopiering kan skje ved speilkopiering eller filkopiering, og det må tas backup som oppbevares like lenge som speilkopien/filkopien. I tillegg til lagrede data, kan e-spor også finnes i form av flyktige data i enhetens minne og datastrøm under kommunikasjon. Sikring av e-spor krever spesiell kompetanse og må ikke gjennomføres av personell uten adekvat opplæring, teknisk utstyr og programvare. Det skal utarbeides beslagsrapport samt en sikringsrapport med en overordnet beskrivelse av prosedyren som ble benyttet ved sikring. Ved beslag av hardware, skal alle beslaglagte enheter gis eget beslagsnummer. Merking av beslaget må foretas slik at beslaget ikke blir skadet. Beslaget bør merkes slik at alt kan monteres igjen på samme måte som før beslag ble foretatt. Ledninger som tas ut fra utstyr må også merkes. Beslaget må transporteres i adekvat emballasje. Også den kopierte informasjonen gis eget beslagsnummer, og dette må lett kunne knyttes til merkingen av gjenstandene i hardwarebeslaget og opplysninger i beslagsrapporten. Ved håndtering av datalagringsenheter må det tas særskilt hensyn til at de må behandles med forsiktighet. Avhengig av hvilken lagringsenhet det dreier seg om, kan de være følsomme for magnetisme, statisk elektrisitet, støt, varme osv. 3.4 Penger m.m. Beslaglagte beløp overføres via bank (ved beslag i innestående på bankkonti) eller leveres

14 mot kvittering til den sentrale økonomifunksjon, med opplysning om saksnummer. Beslaget føres på gjennomgangskonto. Beslaglagte beløp som ikke umiddelbart skal tilbakeføres den berettigede skal uten ugrunnet opphold og senest innen fire uker fra dagen for beslag, settes på rentebærende bankkonto i virksomhetens navn med angivelse av saksnummer. Beløp over kr ,- skal settes inn på rentebærende konto umiddelbart. Driftsenheter med mange pengebeslag, kan samle beslagene på en klientkonto hvor banken foretar rentefordeling, eller i egne underbankkonti som banken summerer opp i egen hovedbankkonto. Beslag av utenlandsk valuta skal veksles inn i norske kroner og settes inn på konto etter reglene ovenfor. Blir valuta beslaglagt i medhold av toll- og avgiftsetatens beslaghjemler, skal beslaget som hovedregel oppbevares av toll- og avgiftsetaten. Unntak gjelder der det av etterforskningsmessige grunner er behov for å gjøre fysiske undersøkelser av pengesedlene/myntene. Når slike undersøkelser er sluttført, og det er avklart at man ikke vil legge ned påstand om inndragning, skal beslaget tilbakeføres toll- og avgiftsetaten. Bankgarantier utstedt til fordel for politidistriktet/særorganet som erstatning for gjenstandsbeslag skal inngå i beslagsrapport og bokføres på gjennomgangskonto garantiens utløpsdato. inntil Beslaglagte penger som er gjenstand for tekniske undersøkelser, skal behandles som et tinglig beslag og ikke settes inn på gjennomgangskonto. Det samme gjelder penger i tilknytning til id-saker (likundersøkelsessaker), dersom pengene ikke er egnet til å sette inn på konto (f. eks fordi de er tilsmusset av likvæske, blod eller giftig/smittefarlig stoff). Blir beslaglagte penger senere inndratt, skal pengene overføres til Statens innkrevingssentral, jf. pkt Blir en beslaglagt gjenstand realisert før dom er falt eller forelegg vedtatt (for eksempel dersom gjenstanden ikke tåler lagring), skal netto salgssum etter fradrag for nødvendige utgifter til lagerleie, håndtering og salg mv., jf. pkt. 2.13, men regnskapsføres over gj ennomgangskonto. Penger som kan være falske skal sendes Kripos (Dokument- og skriftavsnittet) for undersøkelse og eventuell oppbevaring, se Riksadvokatens rundskriv av 22. april 1963 (del II - 4/1963) og retningslinjer av 23. november 1994 fra Kriminalpolitisentralen (jnr B- 1212/94). 4. Kontroll og rapportering Politimesteren/sjefen for særorganet er ansvarlig for nødvendige rutiner og kontrollsystemer som sikrer at beslag håndteres i samsvar med denne instruks og ellers gjeldende regelverk. Politidistriktet skal minst to ganger i året kontrolleres at lagerlisten i BL (Basisløsninger) stemmer overens med beslagsrapportene og de fysiske beslagene/beslaglagte beløp på gjennomgangskonto. Gjennomførte kontroller skal dokumenteres skriftlig og innrapporteres i årsrapporten til Politidirektoratet.

15 5. Ikrafttredelse og opphevelse av tidligere rundskriv Dette rundskrivet trer i kraft straks og erstatter Politidirektoratets rundskriv av 19. desember 2006 (2006/17). Med hilsen Ingelin Killengreen politidirektor