Innst. 6 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Transkript

1 Innst. 6 S ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) kap. 455 Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012, kapitler under Justis- og politidepartementet mv. (rammeområde 5)

2

3 Innhold Side 1. Innledning Regjeringens budsjettforslag Stortingets vedtak om rammesum Komiteens merknader Komiteens generelle merknader Merknader fra de enkelte fraksjoner partienes primære rammeforslag Merknad fra Fremskrittspartiet Merknad fra Høyre Merknader til de enkelte kapitler Kap. 61 Høyesterett Kap. 400 Justisdepartementet Kap Justisdepartementet Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene Kap Rettsgebyr Kap. 411 Domstoladministrasjonen Kap. 413 Jordskiftedomstolene Kap Jordskiftedomstolene Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter Kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Kap Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) Kap Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) Kap. 440 Politidirektoratet politi- og lensmannsetaten Kap Politidirektoratet politi- og lensmannsetaten Kap. 441 Oslo politidistrikt Kap Oslo politidistrikt Kap. 442 Politihøgskolen Kap Politihøgskolen Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet Kap. 446 Den militære påtalemyndighet Kap. 448 Grensekommissæren Kap. 450 Sivile vernepliktige Kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap Kap Samfunnssikkerhet og beredskap Kap. 452 Sentral krisehåndtering Kap. 455 Redningstjeneste Kap Redningstjeneste Kap. 460 Spesialenheten for politisaker Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m Kap. 467 Norsk Lovtidend Kap. 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Kap. 469 Vergemålsordningen Kap. 470 Fri rettshjelp Kap Fri rettshjelp Kap. 471 Statens erstatningsansvar Kap. 472 Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning Kap Statens sivilrettsforvaltning... 34

4 Kap. 474 Konfliktråd Kap Konfliktråd Kap. 475 Bobehandling Kap. 476 Førstelinjerettshjelp Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde Forslag fra mindretall Komiteens tilråding Side

5 Innst. 6 S ( ) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) kap. 455 Innstilling fra justiskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012, kapitler under Justis- og politidepartementet mv. (rammeområde 5) Til Stortinget 1. Innledning Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2012 under de kapitler som er fordelt til komiteen under rammeområde 5 ved Stortingets vedtak 12. oktober og 10. november 2011, jf. Innst. 1 S ( ). Komitéinnstillingen omfatter alle administrasjonsgrener under Justis- og politidepartementet med unntak av kap. 480 Svalbardbudsjettet, kap. 456/ 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon, samt kap. 490/3490 Utlendingsdirektoratet og kap. 491/3491 Utlendingsnemnda. Kap. 456/3456 inngår i rammeområde 17 (Transport- og kommunikasjon), kap. 480 inngår i rammeområde 4 (Utenriks), mens kap. 490/ 3490 og 491/3491 er en del av rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling og bolig). 2. Regjeringens budsjettforslag Nedenfor følger en oversikt over bevilgningsforslaget under rammeområde 5 som det fremgår av Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) kap. 455 fordelt på kapitler og poster. Oversikt over budsjettkapitler og poster i rammeområde 5 Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg 1 Høyesterett Utgifter i hele kroner 61 Høyesterett Driftsutgifter Justis- og politidepartementet 400 Justisdepartementet Driftsutgifter Norges forskningsråd Tilskudd til internasjonale organisasjoner

6 6 Innst. 6 S Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg Tingrettene og lagmannsrettene Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Domstoladministrasjonen Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410 post Jordskiftedomstolene Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Forliksråd og andre domsutgifter Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres Tilskudd Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) Driftsutgifter Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post Spesielle driftsutgifter Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål Tilskudd til kommuner til SLT-tiltak Tilskudd Tilskudd Norsk rettsmuseum Tilskudd til EUs yttergrensefond Oslo politidistrikt Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post Politihøgskolen Driftsutgifter Den høyere påtalemyndighet Driftsutgifter Den militære påtalemyndighet Driftsutgifter Grensekommissæren Driftsutgifter Sivile vernepliktige Driftsutgifter

7 Innst. 6 S Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg Samfunnssikkerhet og beredskap Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres Overføringer til private Sentral krisehåndtering Driftsutgifter Redningstjenesten Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester Spesialenheten for politisaker Driftsutgifter Særskilte straffesaksutgifter m.m Driftsutgifter Norsk Lovtidend Driftsutgifter Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker Driftsutgifter Vergemålsordningen Driftsutgifter Fri rettshjelp Driftsutgifter Fri sakførsel Fritt rettsråd Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak Statens erstatningsansvar Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre Driftsutgifter Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning Statens sivilrettsforvaltning Driftsutgifter Konfliktråd Driftsutgifter Bobehandling Driftsutgifter Spesielle driftsutgifter, kan overføres

8 8 Innst. 6 S Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg Førstelinjerettshjelp Driftsutgifter Sum utgifter rammeområde Inntekter i hele kroner Inntekter under departementene 3400 Justisdepartementet Diverse inntekter Refusjon av ODA-godkjente utgifter Rettsgebyr Rettsgebyr Diverse refusjoner Jordskiftedomstolene Saks- og gebyrinntekter Sideutgifter Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Arbeidsdriftens inntekter Andre inntekter Tilskudd Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) Andre inntekter Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten Gebyr - pass og våpen Refusjoner mv Salgsinntekter Gebyr - vaktselskap Gebyr - utlendingssaker Gebyr - sivile gjøremål Oslo politidistrikt Refusjoner Salgsinntekter Personalbarnehage Politihøgskolen Diverse inntekter Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter Samfunnssikkerhet og beredskap Gebyr Diverse inntekter Redningstjenesten Refusjoner

9 Innst. 6 S Kap. Post Formål Prop. 1 S med Tillegg Fri rettshjelp Tilkjente saksomkostninger m.m Statens sivilrettsforvaltning Diverse inntekter Konfliktråd Refusjoner Sum inntekter rammeområde Netto rammeområde Stortingets vedtak om rammesum Ved vedtak i Stortinget 24. november 2011 er netto utgiftsramme for rammeområde 5 endelig fastsatt til kr , jf. Innst. 2 S ( ). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden Komiteens merknader 4.1 Komiteens generelle merknader Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Mi chael sen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, J e n n y K l i n g e, viser til den fremlagte Prop. 1 S ( ) og Prop. 1 S Tillegg 1 ( ) om statsbudsjettet for K o m i t e e n registrerer at Justis- og politidepartementet fra og med 1. januar 2012 endrer navn til Justis- og beredskapsdepartementet. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, viser til at regjeringspartienes justispolitikk skal bidra til mer trygghet, mindre kriminalitet og god rettssikkerhet i Norge. For å nå disse målene har f l e r t a l l e t satset kraftfullt på politiet, domstolene og kriminalomsorgen de siste seks årene. F l e r t a l l e t mener at man nå ser positive resultater av en aktiv, helhetlig justispolitikk, med mer politikraft, færre lovbrudd, flere fengselsplasser, kortere soningskø og et mer effektivt domstolsapparat. F l e r t a l l e t mener en effektiv kriminalitetsbekjempelse innebærer et samsvar mellom forebyggende tiltak og hensiktsmessige reaksjoner på kriminelle handlinger. F l e r t a l l e t støtter en differensiert kriminalpolitikk, som er tøff mot gjengangere og organiserte kriminelle og mot miljø- og økonomisk kriminalitet, og som har effektive rehabiliteringstilbud for de straffede for å sikre en god tilbakeføring til samfunnet, og forhindre ny kriminalitet. Terrorangrepene 22. juli 2011 F l e r t a l l e t viser til terrorangrepene som rammet Norge 22. juli 2011 og understreker at handlingene var et angrep både mot demokratiet og nasjonen. Våre tanker og vår medfølelse går til ofrene for handlingene, de som ble skadd i angrepene, samt de etterlatte og de pårørende. F l e r t a l l e t vil uttrykke sin takknemlighet overfor politi, brannvesen, helsevesen, Sivilforsvaret, Forsvaret, frivillige og andre aktører som deltok i det omfattende arbeidet etter terrorangrepene. F l e r t a l l e t mener også det er på sin plass å berømme Justisdepartementets ansatte for å makte å opprettholde den daglige driften til tross for store utfordringer både på det menneskelige og materielle plan. F l e r t a l l e t mener det er nødvendig med en kritisk gjennomgang av beredskapen forut for 22. juli, hvordan oppgavene ble løst umiddelbart i etterkant av at angrepene hadde funnet sted og av arbeidet som har blitt lagt ned i etterkant av handlingene. F l e r - t a l l e t er derfor tilfreds med at 22. juli-kommisjonen er nedsatt, og med kommisjonens mandat. En uavhengig og grundig gjennomgang av hendelsene som fant sted den 22. juli, er viktig for Norge. F l e r - t a l l e t viser også til at det er nedsatt en særskilt komité, med hjemmel i Stortingets forretningsorden 14, som vil behandle redegjørelsene justisministeren og forsvarsministeren fremla for Stortinget. F l e r t a l l e t vil også understreke behovet for tiltak og handling også i perioden forut for at kommisjonen avgir sin rapport. Terrorangrepene var et angrep på vårt demokrati og vår styringsform. F l e r -

10 10 Innst. 6 S t a l l e t er derfor tilfreds med at regjeringen allerede i budsjettet for 2012 iverksetter tiltak for å trygge samfunnssikkerheten. F l e r t a l l e t peker på at regjeringen bevilger 29,7 mill. kroner til en leasingavtale for et reservehelikopter for Oslo politidistrikt og til flere helikoptercrew. Dette vil sikre en døgnkontinuerlig tjeneste. Styrkingen av helikopterberedskapen og midler til utstyr for beredskapstroppen ligger også i budsjettet. F l e r t a l l e t mener det er viktig at arbeidet med plasseringen av et nytt beredskapssenter intensiveres, og at et slikt senter vil være et viktig ledd i opprettholdelsen av samfunnssikkerheten. F l e r t a l l e t er også fornøyd med regjeringens forslag til satsing på en ny flåte av redningshelikoptre med flerbruksmuligheter, blant annet til transport av politiet i akutte og alvorlige situasjoner. Dette vil bidra til å styrke samfunnssikkerheten ytterligere. F l e r t a l l e t mener etableringen av et nytt nødnett, med høy kapasitet og som er avlyttingssikkert, er et viktig bidrag for å sikre kommunikasjon internt i og mellom de ulike aktørene og etatene i krisesituasjoner. F l e r t a l l e t viser videre til at regjeringen i budsjettet styrker PST gjennom midler til spaning, livvakttjenesten og arbeidet med åpen informasjonsinnhenting, bl.a. med en avansert søkemotor for åpent nett. Dette vil styrke samfunnssikkerheten, og bidra til at potensielle angrep på samfunnet kan avverges. F l e r t a l l e t sier seg for øvrig enig i at erfaringene som gjøres som følge av angrepene 22. juli er viktige i arbeidet med å forebygge og bekjempe terror, og i arbeidet med å styrke samfunnssikkerheten i sin alminnelighet. Politi og påtalemyndighet F l e r t a l l e t mener at regjeringen med budsjettforslaget for 2012 tar ytterligere skritt mot et tryggere og sikrere samfunn. Politiet og påtalemyndigheten får en budsjettvekst på 696 mill. kroner. Dette vil legge til rette for at flere forbrytelser oppklares, og at den positive tendensen med mindre vinningskriminalitet og færre anmeldelser kan fortsette. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen i perioden har økt politiet og påtalemyndighetenes budsjetter med om lag 4 mrd. kroner nominelt. Innsats mot vold og seksuelle overgrep F l e r t a l l e t er bekymret for den utviklingen vi ser med et økt antall anmeldte overfallsvoldtekter. F l e r t a l l e t vil understreke det uakseptable ved at kvinner ikke skal kunne ferdes trygt i våre byer og ellers i samfunnet. F l e r t a l l e t er fornøyd med at regjeringen vil fortsette og forsterke innsatsen mot voldtekt. F l e r t a l l e t er særlig tilfreds med at regjeringen har etablert en fast voldtektsgruppe på Kripos som i 2012 vil disponere 16 årsverk, og mener dette vil styrke politiet i kampen mot voldtekt. F l e r t a l l e t er også tilfreds med at regjeringen viderefører satsingen på barnehus, og at et nytt barnehus skal opprettes i Ålesund. Kriminalomsorgen F l e r t a l l e t er fornøyd med at regjeringen viderefører økningen i kapasiteten i kriminalomsorgen. F l e r t a l l e t er også fornøyd med en utviding av ordningen med elektronisk soning, noe som også vil ha en positiv innvirkning på soningskøen. F l e r t a l l e t påpeker at Norge er det landet i Norden med lavest tilbakefallsprosent, og understreker at en kriminalomsorg der det gis et innhold i soningen i form av skole, arbeid og aktivisering bidrar til en bedre tilbakeføring til samfunnet, og reduserer muligheten for ny kriminalitet. F l e r t a l l e t er tilfreds med at regjeringen foreslår å opprette en egen enhet ved Ullersmo for utenlandske fanger som skal utvises, og dermed ikke rehabiliteres til det norske samfunnet. Rettsvesen F l e r t a l l e t vil understreke betydningen av en helhetlig justispolitikk, og mener rettsvesenet har en sentral rolle i denne sammenhengen. F l e r t a l l e t støtter regjeringen i at tilgjengelige, effektive domstoler med avgjørelser av høy kvalitet er avgjørende for den enkeltes rettssikkerhet. Voldsoffererstatning F l e r t a l l e t er tilfreds med at regjeringen vurderer å endre ordningen for voldsoffererstatning, og at det bevilges midler til behandling av det store antallet søknader etter angrepene 22. juli, samt til nedbygging av restanser. Dette er viktig for at voldsofre skal motta den nødvendige omsorg og få den rettssikkerheten de har krav på. Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap F l e r t a l l e t mener aktørene innen redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap gjør en meget viktig jobb for samfunnet og vil styrke deres budsjetter i F l e r t a l l e t foreslår å øke bevilgningen til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 5 mill. kroner og viser til kap. 455 post 71.

11 Innst. 6 S Internasjonalt justissamarbeid F l e r t a l l e t er fornøyd med at regjeringen er aktiv på den internasjonale arenaen for å styrke justissamarbeidet på tvers av landegrensene. F l e r t a l - l e t peker på at regjeringen viderefører arbeidet med å få på plass avtaler om soningsoverføring med andre nasjoner, og viser til de nylig inngåtte avtalene med Latvia og Litauen. 4.2 Merknader fra de enkelte fraksjoner partienes primære rammeforslag Merknad fra Fremskrittspartiet Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t viser til terrorangrepene som rammet Norge 22. juli 2011 og understreker at handlingene var et angrep både mot demokratiet og nasjonen. Våre tanker og vår medfølelse går til ofrene for handlingene, de som ble skadd i angrepene, samt de etterlatte og de pårørende. F l e r t a l l e t vil uttrykke sin takknemlighet overfor politi, brannvesen, helsevesen, Sivilforsvaret, Forsvaret, frivillige og andre aktører som deltok i det omfattende arbeidet etter terrorangrepene. Disse medlemm e r mener også det er på sin plass å berømme Justisdepartementets ansatte for å makte å opprettholde den daglige driften til tross for store utfordringer både på det menneskelige og materielle plan. Disse medlemmer ønsker også i budsjettsammenheng å sette fokus på den tragiske hendelsen som skjedde i Oslo og på Utøya 22. juli Dette er det verste terrorangrepet på norsk jord i fredstid med svært mange berørte og involverte. D i s s e m e d l e m m e r føler med de etterlatte som mistet noen av sine nærmeste denne dagen, samt de som ble skadet i et av disse angrepene. 22. juli viste oss alle at beredskapen og evnen til å håndtere en så omfattende krisesituasjon ikke var tilstrekkelig. For d i s s e medlemmer fremstår det som om kommandostrukturen og øvrige systemer for å agere hurtig var svært rusten og at man således brukte for lang tid før effektive tiltak ble satt i verk. Disse medlemmer henviser til terrorøvelsen som fant sted i 2006 der politi, forsvar og andre relevante innsatsstyrker deltok. En av konklusjonene etter øvelsen var at politiet og Forsvaret kommuniserte for dårlig sammen. Disse medlemmer setter store spørsmålstegn ved hvorfor denne kommunikasjonen ikke har blitt god nok nå fem år etter. I denne sammenheng viser disse medlemmer til at Forsvaret hadde ressurser stående klare til å rykke ut. Dette gjelder godt trente soldater, men også helikopterkapasitet. Likevel ble det ikke anmodet om bistand før lang tid var gått. Disse medlemmer viser til at politihelikopteret ikke var operativt de første timene av aksjonen 22. juli. Også dette fremstår svært påfallende. D i s s e m e d l e m m e r viser til at debatten om beredskapsnivået til politihelikopteret hadde gått i lang tid før 22. juli, likevel var mannskapene på ferie og helikopteret ikke i beredskap. Politihelikopteret kunne gjort en viktig innsats i aksjonen som pågikk på Utøya. D i s s e m e d l e m m e r reagerer også på at det tok flere timer før viktige institusjoner som Stortinget og statsministerboligen ble forsvarlig sikret. Landet ble de facto styrt fra statsministerboligen i timene etter at regjeringskvartalet ble sprengt. D i s s e m e d l e m m e r stiller seg svært undrende til at det ikke var større grad av automatikk for å sette opp sperringer utenfor disse institusjonene. I tiden etter 22. juli har det vært stilt mange spørsmål knyttet til om liv kunne vært spart på Utøya. D i s s e m e d - l e m m e r har stor forståelse for at etterlatte ønsker svar på slike problemstillinger. I så henseende er disse medlemmer opptatt av å finne ut hvorfor politiet ikke tok seg over til Utøya så raskt som mulig for å få stoppet gjerningsmannen. Fra media har man hørt at det var problematisk å få tak i båter. På den annen side har man også hørt om frivillige som nærmest sto i kø for å tilby transport. D i s s e m e d l e m m e r er også kritiske til at det kun var frivillige privatpersoner som var ute på vannet mellom Utøya og fastlandet i starten for å hjelpe svømmende ungdommer i sikkerhet. Disse private gjorde en svært heltemodig innsats. Denne innsatsen står i skarp kontrast til hva man opplevde av det offisielle beredskapsarbeidet. Videre vil disse medlemmer rette skarp kritikk mot måten PST har fremstått på i etterkant av 22. juli. Sjefen for PST hadde noen svært uheldige uttalelser knyttet til den siktede gjerningsmannen og muligheten for å avdekke et slikt terrorangrep på forhånd. Videre kom det frem at den informasjonen PST hadde om gjerningsmannen stammet fra et internasjonalt terrorsamarbeid. Disse medlemmer mener PST fortsatt ikke har sannsynliggjort gode grunner for å la være å følge opp den informasjonen de faktisk hadde. D i s s e m e d l e m m e r viser til at politiets generelle informasjon utad i etterkant av hendelsene 22. juli har møtt en viss kritikk. D i s s e m e d l e m - m e r har registrert store behov for informasjon. Dette gjelder både fra pårørende, etterlatte og skadde, men også fra store deler av befolkningen for øvrig. Mange av disse mener at politiet har vært for sparsom med informasjonen, noe det er stor grunn til å ta på alvor. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at avdelinger som PST, Beredskapstroppen og politihelikopteret har blitt styrket økonomisk i årets budsjett. Dette er riktige og viktige prioriteringer i etterkant av 22. juli. Etter disse medlemmers oppfatning er det likevel problematisk at man ikke vet hva behovet i disse

12 12 Innst. 6 S avdelinger og politiet for øvrig tilsier av økonomiske tildelinger. Slike spørsmål får man forhåpentligvis svar på når 22. juli-kommisjonen legger frem sitt arbeid. Dette skjer imidlertid først om et års tid, noe som etter disse medlemmers syn er for lenge å vente. I denne forbindelse viser d i s s e m e d l e m m e r til at Fremskrittspartiet i mange år har foreslått en egen politistudie. En slik studie har nettopp til formål å kartlegge samlet behov og finne ut hvilken dimensjon de ulike ressurser skal ha. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen intensivere prosessen med felles lokalisering for politiets spesialtjenester, helikoptertjenesten og Politihøgskolen i Oslo-området.» Merknad fra Høyre TERRORANGREPENE 22. JULI 2011 Komiteens medlemmer fra Høyre viser til terrorangrepene som rammet Norge 22. juli 2011 og understreker at handlingene var et angrep både mot demokratiet og nasjonen. Våre tanker og vår medfølelse går til ofrene for handlingene, de som ble skadd i angrepene, samt de etterlatte og de pårørende. Disse medlemmer vil uttrykke sin takknemlighet overfor politi, brannvesen, helsevesen, Sivilforsvaret, Forsvaret, frivillige og andre aktører som deltok i det omfattende arbeidet etter terrorangrepene. Disse medlemmer mener også det er på sin plass å berømme Justisdepartementets ansatte for å makte å opprettholde den daglige driften til tross for store utfordringer både på det menneskelige og materielle plan. D i s s e m e d l e m m e r understreker behovet for at alle partiene på Stortinget og regjeringen samler seg om å sørge for at landet får en bedre terrorberedskap. Disse medlemmer understreker i den sammenheng behovet for bedre samhandling mellom Forsvaret og justissektoren og at alle berørte parter er villige til å foreta nye vurderinger av hvordan samfunnets totale ressurser kan benyttes best mulig. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det pågår en lang rekke granskninger og gjennomganger av den 22. juli D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at alle fakta samles før det felles endelige konklusjoner over hva som kunne ha vært gjort og ikke. Samtidig understreker disse medlemmer at det fremlagte budsjettforslag er en indirekte erkjennelse av at samfunnet på flere områder har bygget ned vår beredskap, og at dette har skjedd i en tid hvor samfunnet har hatt mer ressurser til rådighet enn noen gang tidligere. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at regjeringen i budsjettforslaget i realiteten erkjenner at helikopterberedskapen har blitt bygget ned siden Stortinget i sin tid forutsatte en døgnkontinuerlig beredskap. D i s s e m e d l e m m e r viser til at det aldri var intensjonen til medlemmene fra Høyre i justiskomiteen at delegeringen av ansvaret til Politidirektoratet for fastsettelsen av helikopterberedskapen skulle innebære en halvering av beredskapsnivået. Det er et politisk ansvar å sørge for at beredskapen ikke skulle svekkes, i pakt med Stortingets opprinnelige forutsetninger for politihelikoptertjenesten. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at politihelikopteret sto på bakken den 22.juli Disse medl e m m e r anmoder videre regjeringen om å utrede muligheten for etablering av flere politihelikoptre og ser hen til Sverige for hvordan dekningen kan utvides. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at avdelinger som PST, Beredskapstroppen og politihelikopteret har blitt styrket økonomisk i årets budsjett. Dette er riktige og viktige prioriteringer i etterkant av 22. juli Disse medlemmer er glade for at den tidligere justisministeren på vegne av regjeringen, i redegjørelsen for Stortinget den 10. november 2011, innfridde Høyres krav om en ekstern gjennomgang av PST. Gjennomgangen vil bidra til mer kunnskap om PSTs ressurstilgang, bemanning og kapasitet til å følge ulike miljøer og utviklingen av potensielle trusselsituasjoner. Dette er en forutsetning for at vi for fremtiden skal kunne få en sterkere og mer robust sikkerhetstjeneste, som kan holde seg kontinuerlig oppdatert på et stadig mer krevende trusselbilde. I denne sammenheng viser disse medlemmer også til Høyres gjentatte krav om en egen politistudie som nettopp skal inkludere vurderinger av PSTs ressurs- og bemanningssituasjon. D i s s e m e d l e m - m e r understreker at dette er en forutsetning for at Stortinget kan fatte opplyste beslutninger om PSTs ressurstildelinger. D i s s e m e d l e m m e r forutsetter at granskningene og gjennomgangene vil klargjøre hvordan det kunne ha seg at feil og mangler som ble avdekket for fem år siden, ved en bredt anlagt terrorøvelse som avdekket store problemer knyttet til varsling og kommunikasjon mellom ulike etater, fremdeles ikke er rettet opp. I denne sammenheng vises til de betydelige forsinkelsene ved utbyggingen av nytt nødnett. D i s s e m e d l e m m e r finner videre grunn til å stille spørsmål ved hvorfor verken Stortinget, regjeringsbygningene eller statsministerboligen ble sikret bedre og tidligere. Disse medlemmer er opptatt av at vi skal bevare et åpent samfunn, men registrerer at det kan stilles svært kritiske spørsmål til hvordan departementene ble sikret også etter 22. juli D i s s e m e d l e m m e r registrerer i den sammenheng at for-

13 Innst. 6 S nyings- og administrasjonsministeren i Stortingets spørretime den 7. november 2011 ga svært unnvikende svar knyttet til dette. POLITIET Disse medlemmer vil fremheve at Høyre fører en justispolitikk som sikrer folks trygghet i hverdagen. Trygghet er en del av den norske velferden og viktig for den enkeltes livskvalitet. Dette er imidlertid ingen selvfølge. Kriminalitetsutviklingen stiller oss overfor betydelig større utfordringer enn vi hadde bare for få år tilbake. For å sikre trygge lokalsamfunn er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling og strafferettslige reaksjoner som sender helt klare signaler om at uønsket adferd ikke tolereres. Disse medlemmer viser til at lokalbefolkningen landet rundt opplever at politiet ikke er til stedeværende. Svært mange politifolk er ukomfortable i dagens situasjon, de opplever at regjeringens løfter om budsjettøkninger ikke følges opp med større muligheter til å bekjempe og forebygge kriminalitet lokalt. I mange politidistrikter blir det nedbemannet for å holde utgiftene innenfor den økonomiske rammen som er tildelt. Mange fra uteksaminerte kull fra Politihøgskolen har ennå ikke fått jobb i politiet. Disse medlemmer viser videre til at selv om politiets driftsbudsjetter har økt, er mye av dette benyttet til nødvendige IKT-oppgraderinger fremfor flere politistillinger. De siste to årene har det blitt holdt tilbake anslagsvis 430 mill. kroner fra politidistriktenes driftsbudsjetter til oppgraderingene av politiets IKT-systemer. I Høyres alternative statsbudsjett ble politiets driftsbudsjett foreslått styrket med totalt 400 mill. kroner. Slik ville Høyre sikret at den helt nødvendige IKT-oppgraderingen ikke skulle gå på bekostning av politiets evne til å forebygge, forhindre, etterforske og påtale kriminalitet. NARKOTIKAHUNDER Disse medlemmer viser til at representanter fra Høyre gjentatte ganger har foreslått økte bevilgninger til utdanning og drift av flere narkotikahunder til justissektoren. Hundeekvipasjer er et effektivt virkemiddel i kampen mot narkotika i samfunnet. Ved avdekking av oppbevaring og bruk av narkotika i fengsler, på skoler og arbeidsplasser, samt til bruk i planlagte aksjoner mot organiserte nettverk, er bruk av narkotikahunder ofte avgjørende for best mulig resultat. ORGANISERT KRIMINALITET Disse medlemmer vil særlig fremheve at omfanget av alvorlig og organisert kriminalitet øker. Rans- og innbruddsbander kommer fra en rekke ulike land, 1 % MC-klubber, og støtteklubber for disse, etableres i mange kommuner, og narkotikasmugling medfører at det må avsettes midler til å bekjempe denne kriminaliteten mer målrettet. KRIMINALOMSORGEN/BEDRE TILBAKEFØRING D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at det fremlagte budsjettforslag har møtt kraftig kritikk fra de ansatte i Kriminalomsorgen. Andelen ufaglærte i kriminalomsorgen er høyt. Høyre foreslo derfor å etablere minst 45 ekstra plasser ved Kriminalomsorgens Utdanningssenter, KRUS. Økte ressurser til utdanningskapasiteten ved KRUS medfører at muligheten for mer faglig rehabiliterende arbeid med innsatte øker. Dette er et ledd i Høyres arbeid med å redusere tilbakefall til kriminalitet. D i s s e m e d l e m m e r vil fremheve den svært samfunnsnyttige innsatsen de frivillige organisasjonene gjør i arbeidet for å forebygge kriminalitet og redusere omfanget av utført kriminalitet av tidligere straffedømte. Frivillige organisasjoner utgjør et svært viktig supplement til arbeidet som gjøres av staten og kommunene med tilbakeføring av tidligere kriminelle til et liv uten kriminalitet. Høyre foreslo derfor å øke bevilgningene til dette arbeidet. MILJØKRIMINALITET D i s s e m e d l e m m e r slutter seg til departementets vurdering av at fokuset på å forhindre og avdekke miljøkriminalitet vil øke i tiden som kommer. Imidlertid er d i s s e m e d l e m m e r overrasket over departementets upresise beskrivelse av at «presset på naturen øker i takt med den økonomiske velstanden». Etter disse medlemmers mening er både holdninger til, kunnskap om og forvaltning av norsk natur i stor grad basert på ansvarsfølelse og bærekraft. D i s s e m e d l e m m e r er derfor undrende til at landets samfunnsutvikling og velstand på et generelt grunnlag presenteres som en motsetning til god forvaltning av natur og naturressurser. Samtidig er det fortsatt utfordringer og oppgaver innen miljøfeltet, og arbeidet med å bekjempe miljøkriminalitet er en vesentlig forutsetning for å videreføre en positiv utvikling. LIKESTILLING D i s s e m e d l e m m e r viser til at likestillingspolitikk handler om mer enn forholdet mellom mann og kvinne og at «likestilling» er et begrep venstresiden ikke har monopol på. Forholdet til mennesker med ulike former for minoritetsbakgrunn er en viktig del av et utvidet likestillingsbegrep. D i sse medl e m m e r registrerer at regjeringen ser ut til å legge til grunn et smalt begrep knyttet til hva likestilling defineres som i sitt budsjettfremlegg og at forhold

14 14 Innst. 6 S knyttet til andre grupper av befolkningen defineres som mer «sektororienterte» tiltak. I denne sammenheng påpeker disse medlemmer at prosjektet Rosa Kompetanse justis utelukkende er et prosjekt for politiet, og ikke kriminalomsorgen eller domstolene. Også her er behovet for kompetanseheving betydelig. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at organisasjonen Skeiv Verden gjør en betydelig innsats for å bistå personer som utsettes for vold og trusler grunnet sin seksuelle legning og minoritetsbakgrunn. Flere av medlemmene har triple utfordringer knyttet til kjønn, legning og etnisitet. Disse medl e m m e r understreker behovet for at også justissektoren har et tett og nært samarbeid med organisasjoner som Skeiv Verden for å forebygge vold og tvangsgifte, men samtidig øke anmeldelsesraten for denne type kriminalitet. UTFORDRINGER KNYTTET TIL PSYKIATRI D i s s e m e d l e m m e r viser til at det gjennom lengre tid har vært en debatt om forholdet mellom politi og psykiatri. Disse medlemmer viser til at grensedragningene for ansvar og oppgaver mellom disse fortsatt ikke er klarlagt godt nok. Ved siden av dette forholdet påpeker disse medlemmer behovet for at forholdet mellom vekterbransjen og psykisk syke personer heller ikke er godt nok klarlagt. Det oppfattes som problematisk at det ikke foreligger gode retningslinjer for hvordan ulike sikkerhetsselskaper skal forholde seg overfor psykiatriske personer i situasjoner hvor politi, helsepersonell, ansvarspersoner mv. ikke er tilgjengelige. D i s s e m e d l e m m e r har forståelse for at dette oppfattes som problematisk, og anmoder derfor regjeringen om å bidra til at slike retningslinjer utformes. D i s s e m e d l e m m e r etterlyser nok en gang vilje fra regjeringens side til å utvide omfanget av såkalte «psykebiler», som er godt egnet til transport av psykisk syke og vil kunne avlaste politiet for transportoppdrag. 4.3 Merknader til de enkelte kapitler Kap. 61 Høyesterett K o m i t e e n understreker Høyesteretts betydning for å skape rettsenhet, rettsavklaringer og rettsutvikling. Høyesterett tar avgjørelser i prinsipielle saker som skaper presedens for liknende saker i ettertid, herunder straffenivå for alvorlige og krenkende lovbrudd. Det er derfor viktig at disse avgjørelsene gjenspeiler det straffenivået lovgiverne har forutsatt og bidrar til å skape bred aksept for Høyesteretts beslutninger. K o m i t e e n understreker at dette gjelder spesielt for voldtekt, overgrep mot barn og annen grov kriminalitet som for eksempel organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet. K o m i t e e n registrerer at eksempelvis voldtekt nå straffes noe strengere enn tidligere, men ser det som ønskelig at strafferammene, i tråd med forutsetningene for ny straffelov, nyttes i større grad. K o m i t e e n viser til at forpliktelsene som følger av menneskerettslige konvensjoner har en utpreget kompleks og dynamisk karakter, og rettstilstanden blir derfor gjerne til i et samspill mellom håndhevingsorganer som Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) og FNs menneskerettighetskomité, norske domstoler med Høyesterett i spissen og Stortinget. K o m i t e e n understreker behovet for at Justisdepartementet følger rettsutviklingen av Norges menneskerettslige forpliktelser internasjonalt, og vurderer egnede lovendringsforslag i takt med avgjørelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg eller uttalelser fra FNs menneskerettighetskomité. K o m i t e e n påpeker samtidig at det kan være et spenningsforhold knyttet til den nærmere definisjonen av hva «menneskerettigheter» er og den rent faktiske avgivelsen av suverenitet som skjer ved inngåelsen av ulike konvensjoner. K o m i t e e n avventer i den sammenheng med spenning innstillingen fra utvalget som skal utrede menneskerettighetenes plass i norsk rett, som skal fremlegges i tilknytning til grunnlovsjubileet i K o m i t e e n er avslutningsvis bekymret over at så vidt få føler seg kallet til å søke seg til Høyesterett. Kun to søkere til samfunnets øverste dommerposisjoner slik som nylig kjent, er svært lavt og bør påkalle oppmerksomhet. Kap. 400 Justisdepartementet K o m i t e e n understreker viktigheten av at justispolitikken er bygget på kunnskap, og ikke på enkelthendelser. På den måten legger myndighetene best til rette for en langsiktig og effektiv innsats for å øke tryggheten i samfunnet. K o m i t e e n legger til grunn at trygghet er et grunnleggende velferdsgode. For å oppnå økt trygghet er vi avhengige av et tilstedeværende og effektivt politi, rask og rettssikker straffesaksbehandling, forebygging og samarbeid og strafferettslige reaksjoner som sender tydelige signaler om at uønsket adferd ikke tolereres. Etter k o m i t e e n s mening er det derfor viktig at budsjettmidlene på justisområdet i størst mulig grad fordeles til den ytre tjenesteproduksjonen, slik at minst mulig brukes til administrasjon. K o m i t e e n peker på at i en tid med økende utfordringer og oppgaver for justissektoren er det viktig å legge til rette for en balanse i straffesakskjeden, slik at god etterforskning, en effektiv og rettssikker iretteføring og deretter en rask iverksettelse av straffereaksjonen blir ivaretatt.

15 Innst. 6 S K o m i t e e n legger stor vekt på kriminalitetsforebyggende arbeid. Dette arbeidet må skje i et samspill mellom foreldre, skole, frivillige organisasjoner og kommunale og statlige myndigheter. Justissektoren har viktige bidrag i dette arbeidet. K o m i t e e n er kjent med at arbeidssituasjonen for Justisdepartementets medarbeidere har vært vanskelig etter terroraksjonen 22. juli K o m i t e e n vil gi sin anerkjennelse til medarbeiderne for at de til tross for dette har opprettholdt både kapasitet og kvalitet i sitt arbeid. K o m i t e e n legger til grunn at Stortinget raskt informeres om når den nye straffeloven trer i kraft, og de økonomiske konsekvensene av dette. Denne loven møter dagens kriminalitetsutfordringer på en bedre måte enn gjeldende straffelov av Videre legger den nye straffeloven opp til et straffenivå som et samlet storting stiller seg bak. K o m i t e e n vil også sterkt understreke betydningen av at Norges samarbeid internasjonalt økes innen justisfeltet. Etter k o m i t e e n s mening gjelder dette spesielt innen bilaterale avtaler om soningsoverføring, slik at flere utenlandske statsborgere som soner sin dom i norske fengsler kan overføres for soning i sine respektive hjemland. K o m i t e e n etterlyser også en rask og effektiv håndheving av de bilaterale avtalene om soningsoverføring som Norge allerede har inngått. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t mener det er viktig å effektivisere byråkratiet. Det kan gjøres gjennom omorganisering og modernisering. Dette er grunnen til at d i s s e m e d l e m m e r i mange år har foreslått reduserte bevilgninger til Justisdepartementet. I år finner man ikke tilsvarende rom for innsparinger i departementet. Disse medlemmer viser til de betydelige utfordringer departementet har knyttet til omlokalisering og endringer som følge av 22. juli. Dette gjør at disse medlemmer ikke foreslår reduksjon på dette kapittelet i år. Disse medlemmer mener de private organisasjonene som driver oppfølging av kriminalitetens offer må få økt oppmerksomhet og anerkjennelse. Disse frivillige gjør en svært viktig jobb og Fremskrittspartiet vil bidra til å styrke deres arbeid. Dette gjelder Stine Sofies Stiftelse, samt andre organisasjoner med liknende formål. Det ble derfor foreslått bevilget 3 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett til dette. Disse medlemmer viser til at for Fremskrittspartiet står hensynet til ofrene for kriminalitet sterkt. I satsingen på å bedre denne gruppens stilling ønsker disse medlemmer å opprette et eget ombud for kriminalitetsofre. D i sse medlemmer foreslo å bevilge 2 mill. kroner i sitt alternative budsjett til dette formålet. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til Stortingets anmodningsvedtak nr. 175 ( ) om å gjennomgå alle sidene ved forliset av riggen Deep Sea Driller. Til tross for massiv kritikk fra bl.a. politietterforsker Stein Ege og sikkerhetsprofessor Jan Erik Vinnem om at enmannsutredningen utført av politimester Rolf B. Wegner var både lettvint og mangelfull, anser Justisdepartementet ifølge revidert nasjonalbudsjett for 2008 (St.prp. nr. 59 ( )) at gjennomgangen av alle sider av forliset av riggen Deep Sea Driller er avsluttet. D i sse medl e m m e r viser til at denne mangelfulle utredningen på ingen måte har besvart alle spørsmål rundt ulykken. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e fremmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå alle sider ved forliset av riggen Deep Sea Driller, der både årsaks- og ansvarsforhold belyses og der myndighetenes eventuelle ansvar overfor overlevende og etterlatte avklares.» Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, konstaterer at departementet løpende arbeider med viktige lovarbeider innen feltene privatrett, forvaltningsrett, personvern og strafferett. Flertallet vil framheve betydningen av dette. Komiteens medlemmer fra Arbeiderp a r t i e t o g H ø y r e vil særlig understreke at arbeidet med implementeringen av endringene i Ekomloven og straffeprosessloven for å implementere EUs datalagringsdirektiv i norsk rett følger den progresjonen som budsjettproposisjonen beskriver. Samtidig vil disse medlemmer også peke på sammenhengen med iverksettelsen av politiregisterloven. Disse medlemmer vil understreke at disse lovenes hensikt er å styrke personvernet samtidig som de skal bidra til at politiet og påtalemyndigheten kan løse sine oppgaver på en effektiv måte. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti o g S e n t e r p a r t i e t understreker at det var hensynet til personvernet som var avgjørende for at d i s s e m e d l e m m e r gikk imot implementeringen av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett. Disse medlemm e r viser for øvrig til sine partiers respektive merknader i Innst. 275 L ( ) om endringer i

16 16 Innst. 6 S ekomloven og straffeprosessloven mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett). Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre etterlyser en nærmere avklaring om hvilke virkemidler Schengen-regelverket gir Norge for i større grad å hindre kriminelle fra Schengen-området adgang til landet. K o m i t e e n merker seg at departementet har etablert en tverretatlig arbeidsgruppe med formål å forbedre tolketjenestene i justissektoren. K o m i - t e e n understreker betydningen av at man så snart som mulig konkluderer og iverksetter tiltak. Dagens situasjon på dette området er ikke tilfredsstillende, og etter k o m i t e e n s m e d l e m m e r fra Fremskrittspartiet og Høyres mening burde tiltak vært igangsatt tidligere. D i s s e m e d l e m m e r registrerer med forundring at forskningsprosjektet «Sakkyndighet ved bruk av DNA-bevis i straffesaker» i regi av Universitetet i Bergen er omtalt i budsjettproposisjonen, men at man ikke dermed også omtaler de viktige funn som ble gjort i dette forskningsarbeidet. Forskningsrapporten var ferdig 15. juni 2011, og den peker på flere kritikkverdige forhold i dagens organisering av arbeidet med DNA-analyser. Disse medlemmer vil særlig peke på rapportens omtale av at analysemonopolet og fraværet av «second opinion» i analyse av DNA utfordrer rettssikkerheten. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, viser til sine merknader vedrørende DNA-prosjektet i kap F l e r t a l l e t viser også til at av de gjenstående prosjektene som er tildelt midler gjennom DNA-forskningsprosjektet er en evaluering av DNA-bevis og DNA-registerets betydning i etterforskning og straffeprosess i regi av Politihøgskolen. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at det ved behandlingen av hundeloven ble forutsatt at denne skulle evalueres innen rimelig tid. Nå har det gått 8 år siden loven ble vedtatt, og uavhengig av hvilket ståsted man hadde ved behandlingen den gang, bør man se behovet for en slik evaluering. Disse medl e m m e r understreker behovet for at man skal verne samfunnet mot farlige hunder, men viser samtidig til at det må være basert på oppdatert kunnskap. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norsk kennelforbund er av den oppfatning at «farlige» hunder i stor grad er et hundeeierproblem og at man derfor bør satse på kunnskap i forkant av hundekjøp og kompetanseheving hos nye hundeeiere framfor å definere noen raser som farlige pr. definisjon. Ifølge dette forbundet bør det legges til grunn at en vurdering av hvorvidt en hund er farlig eller ikke, bør basere seg på atferd og ikke utseende og/eller rasetilhørighet. D i s s e m e d l e m m e r er av den oppfatning at tiden er inne for en evaluering av loven og fremmer derfor følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen om å igangsette evaluering av hundeloven i løpet av 2012.» Kap Justisdepartementet K o m i t e e n viser til proposisjonen og har ingen merknader. Kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrep a r t i o g S e n t e r p a r t i e t, viser til at bevilgningene til domstolene og konfliktrådene i perioden er økt med om lag 235 mill. kroner blant annet for å legge til rette for at domstolene skal kunne tilpasse bemanningen i perioder med økt saksinngang. F l e r t a l l e t viser til at Norge har et av de mest effektive domstolsapparater i Europa. F l e r t a l l e t viser til at domstolenes bevilgning ble styrket med 15 mill. kroner til økt bemanning i revidert nasjonalbudsjett for 2010 og at bevilgningsøkningen ble videreført med 40 mill. kroner i budsjettet for F l e r t a l l e t viser til at dette skulle være en midlertidig styrking over to år for å kunne tilpasse bemanningen til en periode med økt saksinngang. F l e r t a l l e t er tilfreds med at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for både tvistesaker og straffesaker i første instans var innenfor Stortingets målsettinger i Etter at den nye tvisteloven ble vedtatt har antall innkomne tvistesaker økt. F l e r - t a l l e t viser til at det i 2010 ble behandlet flere tvistesaker enn det kom inn til tingrettene, og at dette har ført til en reduksjon i beholdningen. Men f l e r t a l - l e t merker seg også at lagmannsrettene har en beholdningsvekst både når det gjelder sivile saker og straffesaker, og ber regjeringen følge med på sakstilfang og saksavvikling. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til domstolene med om lag 2,7 mill. kroner i 2011 til dekning av merutgifter i forbindelse med terrorangrepene 22. juli F l e r t a l l e t viser til at straffesaken vil påføre domstolene ekstraordinære utgifter i 2012, og imøteser derfor at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige budsjettøkninger. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen har foreslått en økning til domstolene på 7 mill. kroner til dekning

17 Innst. 6 S av domstolenes utgifter til behandling av begjæringer om utlevering av teletrafikkdata. F l e r t a l l e t vil understreke viktigheten av satsing på andre konfliktløsningsmetoder. Konfliktråd og mekling vil etter f l e r t a l l e t s mening kunne bidra til at færre saker havner i domstolene, og også bidra til å forebygge gjentatt kriminalitet. F l e r t a l - l e t er derfor tilfreds med at bevilgningene til konfliktrådene er foreslått økt med 8,7 mill. kroner for å etablere åtte nye oppfølgingsteam for ungdom, og at regjeringen også har foreslått å innføre en ny straffereaksjon tilpasset ungdom. Komiteens medlemmer fra Frems k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at det i de senere år har vært en betydelig økning av antall saker til domstolene og særlig av de sivile sakene. Mange domstoler sliter med å få saker ferdigbehandlet innen de frister som er satt for saksbehandlingen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at domstolene i 2010 og 2011 fikk tilført ekstra midler for å kunne opprette flere dømmende årsverk. Disse medlemmer registrerer at regjeringen velger å ikke videreføre de økte midlene i 2012, men har foreslått en reduksjon på 6,25 mill. kroner. Disse medlemmer registrerer at Domstoladministrasjonen og Den Norske Dommerforening mener at dette vil føre til betydelige stillingskutt i domstolene og at restansene vil fortsette å øke fordi sakstilgangen fortsatt er stor og økende. D i s s e m e d l e m m e r ber regjeringen ta innspillene fra Domstoladministrasjonen og Den Norske Dommerforening på alvor og bidra til tiltak som ikke reduserer aktiviteten i domstolene. Disse medlemmer viser til at domstolene behandler flere saker enn noen gang. Antallet straffesaker og sivile saker øker. Samtidig er det et mål at sakene skal avvikles så hurtig som mulig, køene skal være så korte som mulig, samtidig som enhver rettsprosess skal tilfredsstille kravene til rettssikkerhet. Dette stiller høye krav til dommernes faglige kompetanse og integritet. Utviklingen av dommerrollen har over år vært i endring. Dommerne har i dag en aktiv rolle som leder av forhandlingene for retten, med et klart ansvar for fremdrift i sakene. Etter d i s s e m e d l e m m e r s oppfatning forutsetter mulighetene for vellykkede rettsprosesser at domstolene har stabile og forutsigbare rammebetingelser. Bevilgningsnivået må stå i et rimelig forhold til sakstilgang og investeringsbehov, både bygningsmessige og tekniske. Utbyggingen av lyd- og bildekommunikasjon er viktig for at domstolene, politiet og kriminalomsorgen skal kunne spare driftsutgifter på sikt, men er betinget av store investeringskostnader ved oppstart og at det settes av tilstrekkelige midler til drift og vedlikehold. Disse medlemmer viser til bekymringsmeldingene justiskomiteen og politisk ledelse i Justis- og politidepartementet har mottatt fra Domstoladministrasjonen og lederne ved en rekke ting- og lagmannsretter. Det uttrykkes stor bekymring for den økonomiske situasjonen i domstolene i D i s s e m e d l e m m e r vil følge utviklingen i domstolene tett i tiden som kommer. Hvis scenarioet Domstoladministrasjonen og lederne ved domstolene trekker opp viser seg å bli en realitet, forventer d i sse medl e m m e r at regjeringen vil styrke domstolene i revidert nasjonalbudsjett for Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med forberedelse til møte med rettssalen for dem som skal vitne og ønsker derfor å støtte arbeidet som gjøres i forbindelse med vitnestøtte. Disse medlemmer foreslo i sitt alternative budsjett å bevilge 1 mill. kroner til fortsatt utvikling av vitnestøtteordningen. Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår å kutte i bevilgningene til domstolene. Disse medlemmer vil minne om de restanser som bygget seg opp i domstolene frem til i fjor på grunn av manglende tildelinger. Dette etter at de ansatte selv hadde gjort en formidabel innsats med restansenedbygging årene før. Regjeringen tilførte 40 mill. kroner i fjor til tross for at behovet var over 50 mill. kroner. Når det nå kuttes vil saksbehandlingstiden gå opp, noe som går ut over de enkelte borgere. På denne bakgrunn foreslo disse medlemmer å øke bevilgningen til domstolene med 20 mill. kroner i sitt alternative budsjett. Disse medlemmer mener domstolene er rette instans for behandling av klagesaker fra barnevernet. Dette er saker som har stor innvirkning på enkeltpersoners liv, noe som tilsier at sakene behandles i tingrettene og ikke i fylkesnemndene. Av denne grunn foreslo d i s s e m e d l e m m e r i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene til dette formålet med 45 mill. kroner som følge av økt saksmengde i domstolen. Kap Rettsgebyr K o m i t e e n viser til proposisjonen og har ingen merknader. Kap. 411 Domstoladministrasjonen K o m i t e e n viser til sine merknader under kap Kap. 413 Jordskiftedomstolene K o m i t e e n viser til jordskiftedomstolenes viktige rolle i å finne gode løsninger for eiendoms- og bruksforhold. En effektiv og kompetent jordskifterett kan være avgjørende for både landbruket, ved utbyg-