Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Transkript

1 SIDE 136 Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse BACHELORGRAD I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I MASTERGRAD I INNLEDNING Hva er psykologi? Psykologi omhandler studiet av mennesker og dyr, hvor atferd, handlinger og opplevelse forklares og forstås gjennom teorier basert på vitenskapelige metoder. Ved Psykologisk institutt, NTNU, er forskning og læring bygget opp med vekt både på psykologiske basaldisipliner og anvendt psykologi. De psykologiske basaldisiplinene utgjør psykologiens byggesteiner og det er her dannelsen av den grunnleggende psykologiske kunnskapen utvikles. Til basaldisiplinene hører biologisk psykologi, kognitiv psykologi, sosialpsykologi, personlighetspsykologi og utviklingspsykologi. Anvendte områder det legges vekt på er helsepsykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi, samfunnspsykologi, risikoforskning, samt klinisk psykologi. Arbeidsmuligheter Kompetanse innen psykologi er sterkt etterspurt. Det er også stor variasjon med hensyn til både sektorer og arbeidsområder. Derfor er det også formulert ulike studieprogram avhengig av hva slags psykologisk kompetanse man ønsker å bygge opp. Med psykologi, enten som en del av fagkretsen, eller som fordypning på bachelor- og masternivå, er en kvalifisert for et bredt spekter av arbeidsoppgaver innen samfunn og næringsliv; bl.a. utredningsarbeid, konsulentvirksomhet, administrativt arbeid, planarbeid, forebyggende helsearbeid og undervisning. Med en mastergrad har man også grunnlag for å kunne satse på en forskningskarriere, enten innen den private sektoren eller i universitets- og høgskolesystemet. Aktuelle arbeidsplasser kan derfor være innen offentlig forvaltning, på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, innenfor sektorene helse, sosial, skole, kultur og personal, men også innen privat sektor, der en bl.a. kan skjøtte oppgaver innen miljø og sikkerhet og personalforvaltning. Det er også grunn til å fremheve områder innen kommunikasjon som aktuelle arbeidsområder, som f.eks medieindustrien og reklamebransjen, men også andre områder, der informasjonsarbeid, eller også arbeid med konfliktløsning, vil kunne stå sentralt. Gjennomføring av studiet Psykologisk institutt tilbyr utdanninger i ulike retninger og på flere nivå: Diverse frie emner Grunnemner innen bachelorgrad Videregående emner innen bachelorgrad

2 Mastergrad i psykologi SIDE 137 Introduksjonsstudiet i psykologi (grunnemnene for opptak til profesjonsstudiet) Profesjonsstudiet i psykologi (cand.psychol.-grad, se egen fagplan.) Kurs og veiledning til Ph.D.-programmet En bachelorgrad i samfunnsvitenskalige fag med fordypning i psykologi er et treårig studium, på til sammen 180 studiepoeng (heretter kalt sp) der minimum 82,5 sp er rene psykologifag. Man står fritt til å kombinere denne fordypningen med en annen fordypning eller sette sammen en egen kombinasjon av frittstående emner. Sammen med bachelorgrad med fordypning i psykologi fører mastergradsstudiet fram til mastergrad i psykologi. Normert studietid for masterstudiet er 2 år. Masterstudiet er en flerfaglig studieretning med formål å utdanne kandidater som kan anvende psykologifagets teorier og metoder i kombinasjon med kunnskaper fra andre samfunnsfaglige disipliner. Læringsformer Psykologistudiet består av en rekke ulike studie- og læringsformer, som varierer mellom ulike nivåer og forskjellige studie- og fagretninger. Disse formene er i hovedsak følgende: Forelesning: Monologisk formidling til en større eller mindre forsamling, som kan bli brutt opp av øvelser, summegrupper, diskusjoner o. a. Disse kan være konsentrerte til få dager eller fordelt utover flere uker. Seminar: Dialogisk formidling til en mindre forsamling, der forsamlingen selv har et delansvar i formidlingen. Øvinger: Læringsprosess som forutsetter full deltakelse og aktivisering av alle i konkrete, men relevante arbeidsformer. Kollokvium: Studentledete diskusjonsgrupper, som bearbeider pensumlitteraturen. Lærerveiledning: Veiledning av en lærer, individuelt eller i grupper. Studentveiledning: Veiledning av medstudenter - blir en del av mappeevalueringen, som krediteres både den som veileder og den som veiledes. Prosjektarbeid: Mindre skriftlig veiledet arbeid, empirisk eller teoretisk, som enten inngår i et bestemt forskningsprosjekt eller utvikles individuelt innenfor en bestemt tidsramme og etter bestemte formelle krav. Feltarbeid: Systematisk innsamling av empiriske data, gjerne på eksterne arenaer.

3 SIDE 138 Presentasjon: Framleggelse av forskningsresultater, enten for studentgruppen og lærere, de eksterne arenaer resultatene kan være relevant for eller på forskningskonferanser. Masteroppgave: Større skriftlig lærerveiledet arbeid, empirisk eller teoretisk, som enten inngår i et bestemt forskningsprosjekt eller utvikles individuelt innenfor en bestemt tidsramme og etter bestemte formelle krav. Selvstudium: Individuell tilegnelse av pensum og utarbeiding av skriftlige produkter. Kan knyttes opp mot en viss veiledning. Semestersyklus Et studiesemester er på hhv. 19 (H) og 21 (V) uker. Dette er stykket opp i ulike arbeidssykluser. Det vil si at det vil være ulike perioder med ulike arbeids- og læringsformer. Denne fordelingen vil kunne variere med de ulike kursene, men den normale inndelingen på lavere og høyere nivå, vil være en av følgende tre sykluser: A. Normalsyklus, lavere grad, bachelorgrad: 1: Forelesning (4 uker), 2: Individuelle studier, seminar, veiledning og selvstendig prosjektarbeid (7(h)/9(v) uker) 3: Forelesning (3 uker), 4: Selvstendig prosjektarbeid (2 uker). B. Normalsyklus, høyere grad, master: 1: Forelesning/seminar (4 uker), 2: Individuelle studier (2(h)/3(v) uker) 3: Veiledning (2 uker), 4: Seminar (2(h)/3(v) uker), 5: Feltarbeid/selvstendig prosjektarbeid (2 uker), 6:Seminar (2 uker), 7: Selvstendig prosjektarbeid (2 uker), 8: Presentasjon (1 uke). På masternivå kan de ulike sekvensene fordeles på en tilpasset måte, som gjør at de kan overlappe hverandre og variere med hensyn til fordelingen av antall uker. C. Fleksibel syklus, høyere grad, master: Dagssamlinger med mellomliggende perioder med selvstendig arbeid. Fordelingen spesifiseres av kursansvarlig. Vurderingsformer Eksamensformene vil kunne variere med de ulike kurs. Likevel er det følgende eksamensformer det opereres med: Skriftlig dagseksamen, essay: Oppgitte generelle emner det kan velges mellom, men hvor det er spesifisert hvor mange som skal besvares. Varighet avhenger av størrelsen på kurset (antall sp) Skriftlig dagseksamen, flervalg (multiple choice): Mange oppgitte spørsmål med skisserte svaralternativer. Riktig svar gir poeng, mens gale svar gir minuspoeng. Kan kombineres med kortsvarsoppgaver, der svaralternativene ikke er gitt. Varighet avhenger av størrelsen på kurset (antall sp)

4 SIDE 139 Muntlig eksamen: En muntlig høring i pensumlitteraturen. Presentasjon: Fremleggelse av egne forskningsresultater, enten for studentgruppe, fagfolk eller ekstern målgruppe. Kan gjøres muntlig eller i form av poster. Hjemmeeksamen, skriftlig: Oppgitte generelle emner det kan velges mellom, men hvor man velger ett og arbeider hjemme med dette innen en frist av 14 dager etter at emnet er oppgitt. Prosjektarbeid, skriftlig: Et skriftlig selvvalgt emne man arbeider med gjennom hele semesteret fram til en spesifisert innleveringsfrist. Den formelle oppbygningen kan variere noe med emnets karakter, og vil derfor bli nærmere spesifisert av kursansvarlig. Det kan brukes gradert skala eller bestått/ikke bestått. Den graderte skalaen består av bokstavkarakterer. De fleste eksamener har intern sensur, med unntak av avsluttende eksamen til bachelor- og mastergraden, som skal ha ekstern sensur. I en del av kursene vil det bli lagt stor vekt på prosessen i arbeidet. Her vil alle de innleverte arbeidene ligge til grunn for vurderingen (såkalt mappevurdering), og vil derfor kun bli benyttet til avsluttende eksamener i bachelorfordypningen og mastergrad. Disse arbeidene vil derfor også kunne telle i en gradert karaktergiving, selv om kurset som sådan har bestått/ikke-bestått. EMNEOVERSIKT LAVERE GRAD Emne Tittel Sp Undervisning PSY1000/ Psykologiens historie 7,5 H EMNE 3 PSY1001 Psykologiens metodologi 7,5 H PSY1002 Kognitiv psykologi 7,5 H PSY1003 Biologisk psykologi 7,5 V PSY1004 Sosialpsykologi 7,5 V PSY1005 Utviklingspsykologi 7,5 V PSY1006 Personlighetspsykologi 7,5 V PSY1007** Forskningspraksis 7,5 H/V PSY2000 Forskningskurs i psykologi 15 H/V PSY2001 Bachelorfordypning i psykologi 15 H/V PSY1030* Anvendt læringspsykologi 7,5 H PSY1050 Personalpsykologi 15 H PSY1051 Medienes publikum 15 V * Stjernemerking betyr at instituttet bare gir undervisnings dersom det er minst 5 studenter som er påmeldt i de respektive emnene og dersom instituttet har undervisningsressurser. Hvis instituttet ikke arrangerer emnet, kan studentene ta emnet som selvstudium. ** Emnet tilbys alle interesserte studenter i den grad instituttet har kapasitet og ressurser. Fordypning i psykologi innen bachelorgrad Består av: Grunnemner innen psykologi av et omfang på 52,5 sp, inkludert Emne 3 og

5 SIDE 140 PSY2000 Forskningskurs i psykologi og består av et pensum i forskningsmetodikk og vitenskapsfilosofi, SPSS og statistikk og PSY2001 Bachelorfordypning i psykologi består av en obligatorisk empirisk undersøkelse og prosjektarbeid. Grunnemnene er PSY1000/EMNE 3, PSY1001, PSY1002, PSY1003, PSY1004, PSY1005, PSY1006 og PSY1007. Emnene PSY1000 og PSY1001 er obligatoriske og evalueres med flervalgseksamen (bokstavkarakter). To av emnene PSY1002-PSY1006 evalueres med flervalgseksamen (bokstavkarakter) og tre med prosjektarbeid (bestått/ikke-bestått). PSY1007 evalueres med prosjektarbeid (bestått/ikke-bestått) og kan erstatte ett av emnene PSY1002-PSY1006, forutsatt at man tilfredsstiller kravet om to flervalgseksamener og tre prosjektarbeid. Studiet i PSY2000 og PSY2001 forutsetter at man har bestått eksamen i de syv grunnemnene i psykologi som beskrevet ovenfor; fire emner med flervalgseksamen (bokstavkarakter), og tre emner med prosjektoppgave (bestått/ikke bestått.). PSY2000 må tas før eller i samme semester som PSY2001. Normert studietid for full fordypning er tre semestre. Fordypningen i psykologi på bachelornivå kan utvides ved å ta valgfrie psykologiemner, men de gir ingen fortrinn ved opptak til masterstudier i psykologi ved NTNU. Emnene PSY1030*, PSY1050 og PSY1051 er ikke obligatoriske emner i fordypningen i psykologi, og kan ikke erstatte emnene PSY1000-PSY1007**. De kan tas i tillegg, men det vil gå på bekostning av muligheten til 2 fordypninger i bachelorgraden: Modell av fordypning i psykologi i bachelorgraden kan se slik ut: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 4. evt. 6. semester/vår PSY2000** PSY2001** 3. evt. 5. semester/høst PSY2000** PSY2001** 2. semester/vår 4 av emnene PSY1003-PSY semester/høst Emne 1 PSY 1000** (Emne 3) PSY 1001** PSY 1002 ** Obligatoriske i fordypningen Bachelorgrad med fordypning i psykologi med personalpsykologi (PSY1000- PSY PSY1050) Bachelorgrad med fordypning i psykologi med medienes publikum (PSY1000- PSY PSY1051) Bachelorgrad med fordypning i psykologi med anvendt læringspsykologi (PSY1000-PSY PSY1030*) Introduksjonsstudiet til profesjonsstudiet i psykologi Ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi kreves det at studentene har Emne 1 og de syv grunnemnene (PSY1000/EMNE 3, PSY1001, PSY1002, PSY1003, PSY1004, PSY1005 og PSY1006) i psykologi. Emnene PSY1000 og PSY1001 er obligatoriske og evalueres med flervalgseksamen (bokstavkarakter). To av emnene PSY1002-PSY1006 evalueres med flervalgseksamen (bokstavkarakter) og tre med prosjektarbeid (bestått/ikke-bestått). PSY1007 evalueres med prosjektarbeid (bestått/ikke-bestått) og kan

6 SIDE 141 erstatte ett av emnene PSY1002-PSY1006, forutsatt at man tilfredsstiller kravet om to flervalgseksamener og tre prosjektarbeid. EMNEBESKRIVELSER PSY1000/EMNE 3 Psykologiens historie (History of Psychology). Undervisningsform: Forelesninger 2 timer pr. uke, seminar, øvinger, studentveiledning, kollokvium. Semestersyklus: Normalsyklus, lavere grad Vurderingsform: 3 timer, skriftlig flervalg (bokstavkarakterer). Emnet tar for seg den historiske utvikling av fagets problemstillinger fram til 1800-tallet. Videre skisseres hovedlinjene i utviklingen fram til dagens psykologi. Emnet tjener som en generell introduksjon til de andre grunnemnene i studiet. Pensum ca. 400 sider. PSY1001 Psykologiens metodologi (Methodological Psychology). Undervisningsform: Forelesninger 2 timer pr. uke, seminar, øvinger, studentveiledning, kollokvium. Semestersyklus: Normalsyklus, lavere grad Vurderingsform: 3 timer, skriftlig flervalg (bokstavkarakterer). Emnet gir en innføring i de viktigste forskningsmetoder (både kvalitative og kvantitative) som brukes i psykologisk forskning i dag. Pensum ca. 400 sider. PSY1002 Kognitiv psykologi (Cognitive Psychology) Undervisningsform: Forelesninger 2 timer pr. uke, seminar, prosjektarbeid, lærerveiledning og studentveiledning. Semestersyklus: Normalsyklus, lavere grad Vurderingsform: 3 timer, skriftlig flervalg (bokstavkarakter) eller innlevert prosjektarbeid (bestått/ikke-bestått). Innlevering av prosjektarbeid 1. desember. Prosjektarbeidet skal leveres i 3 eksemplarer. Emnet er et basalkurs i kognitiv psykologi (teori og metode). Kognitiv psykologi omfatter hele forløpet av menneskelig erkjennelse fra oppmerksomhet, sansing, persepsjon, handling, språklige prosesser, problemløsning og tenkning til læring og hukommelse. Kurset skal gi studentene kjennskap til de viktigste begrep, temaer, problemstillinger og empiriske forskningsfunn innen moderne kognitiv teori, både når det gjelder hvordan vi tar i mot, tolker, bearbeider, bruker og bevarer informasjon. Kurset vil omhandle studiet av både generelle lovmessigheter og individuelle forskjeller. Pensum ca. 400 sider.

7 SIDE 142 PSY1003 Biologisk psykologi (Biological Psychology) Undervisningssemester: 1 semester (vår) Undervisningsform: Forelesninger 2 timer pr. uke, seminar, prosjektarbeid, lærerveiledning og studentveiledning. Semestersyklus: Normalsyklus, lavere grad Vurderingsform: 3 timer, skriftlig flervalg (bokstavkarakter) eller innlevert prosjektarbeid (bestått/ikke-bestått). Innlevering av prosjektarbeid 15. mai. Prosjektarbeidet skal leveres i 3 eksemplarer. Emnet biologisk psykologi er et basalkurs som omhandler det biologiske grunnlaget for menneskets adferd og mentale bevissthet. Kurset skal gi studentene kjennskap til sentrale nevrobiologiske prinsipper involvert i prosesser som omfatter viktige psykologiske tema som f.eks sansing og persepsjon, motivasjon, emosjon, hukommelse, språk, søvn og drøm, og mentale lidelser. En innføring i de metoder som benyttes innen forskningsområdet biologisk psykologi, vil også bli gitt. Pensum ca. 400 sider. PSY1004 Sosialpsykologi (Social Psychology) Undervisningssemester: 1 semester (vår) Undervisningsform: Forelesninger 2 timer pr. uke, seminar, prosjektarbeid, lærerveiledning og studentveiledning. Semestersyklus: Normalsyklus, lavere grad Vurderingsform: 3 timer, skriftlig flervalg (bokstavkarakter) eller innlevert prosjektarbeid (bestått/ikke-bestått). Innlevering av prosjektarbeid 15. mai. Prosjektarbeidet skal leveres i 3 eksemplarer. Sosialpsykologien omhandler individets forhold til andre og belyser hvordan sosiale og kulturelle faktorer former det enkelte individ. Emnet skal også gi studentene en bedre forståelse av de metodevalg som gjøres i psykologien, og av de statistiske analysene og de kvalitative observasjonene som benyttes. Pensum ca. 400 sider. PSY1005 Utviklingspsykologi (Developmental Psychology) Undervisningssemester: 1 semester (vår) Undervisningsform: Forelesninger 2 timer pr. uke, seminar, prosjektarbeid, lærerveiledning og studentveiledning. Semestersyklus: Normalsyklus, lavere grad Vurderingsform: 3 timer, skriftlig flervalg (bokstavkarakter) eller innlevert prosjektarbeid (bestått/ikke-bestått). Innlevering av prosjektarbeid 15. mai. Prosjektarbeidet skal leveres i 3 eksemplarer. Utviklingspsykologien gir en oversikt over menneskets utvikling gjennom barneårene, ungdomstiden og voksen alder. Pensum ca. 400 sider.

8 SIDE 143 PSY1006 Personlighetspsykologi (Personality Psychology) Undervisningssemester: 1 semester (vår) Undervisningsform: Forelesninger 2 timer pr. uke, seminar, prosjektarbeid, lærerveiledning og studentveiledning. Semestersyklus: Normalsyklus, lavere grad Vurderingsform: 3 timer, skriftlig flervalg (bokstavkarakter) eller innlevert prosjektarbeid (bestått/ikke-bestått). Innlevering av prosjektarbeid 15. mai. Prosjektarbeidet skal leveres i 3 eksemplarer. Undervisningen tar for seg personlighetsbegrepet og gir en innføring i teori, metoder og forskningsresultater, konsentrert om de tre store spørsmål i personlighetspsykologien: Hva er personlighet, hva former personligheten og hva betyr personligheten for adferd og fungering? Pensum ca. 400 sider. PSY1007** Forskningspraksis (Practical Research) Undervisningssemester: 1 semester (vår/høst) Undervisningsform: Arbeid under veiledning av forsker, ph.d.-student eller mastergradsstudent på masteroppgaven. 6 timer veiledning inkl. for- og etterarbeid. Vurderingsform: Prosjektarbeid (bestått/ikke-bestått). Innlevering av prosjektarbeid 15. mai eller 1. desember. Prosjektarbeidet skal leveres i 3 eksemplarer. Emnet skal være et tilbud til studenten for å få prøve praktisk arbeid i en forskningssammenheng. Oppdragsgiveren definerer en avgrenset oppgave tilsvarende tidsforbruk for heltidsarbeid i det tidsrom som er stipulert for 7,5 sp Forskeren skal innen denne tidsrammen gi studenten en innføring i arbeidsoppgavene og oppfølging i arbeidet. Timeplan bestemmes av studenten og forskeren og kan være konsentrert i tid eller strekke seg over et semester. All form for forskningsrelevant arbeid kan være aktuelt, så fremt det fører til læring. Forskere, doktorgradsstudenter eller mastergradsstudenter i gang med masteroppgaven kan foreslå oppgaver, f.eks assistanse i laboratorium, gjennomgang av referanseliste, litteratursøk, datainnsamling, skåring av spørreundersøkelse, utvalg av og kontakt med forsøkspersoner. PSY2000 Forskningskurs i psykologi (Psychological Research Course) Undervisningssemester: 1 semester (vår/høst) Undervisningsform: Seminar, øvinger, studentveiledning, lærerveiledning Semestersyklus: Normalsyklus, lavere grad, men med seminarer i stedet for forelesninger Forkunnskaper: Bestått grunnemner i psykologi, PSY PSY1006, eller tilsvarende. Obligatorisk aktivitet: Godkjente innleverte øvinger

9 SIDE 144 PSY2000 Forskningskurs i psykologi (Psychological Research Course) Vurderingsform: Hjemmeeksamen (bokstavkarakterer). Innføring i forskningsmetodikk omfatter vitenskapsteori, kvalitative og kvantitative metoder og statistikk med SPSS. Pensum ca. 800 sider. PSY2001 Bachelorfordypning i psykologi (In-depth Research in Psychology) Undervisningssemester: 1 semester (vår/høst) Undervisningsform: Seminar, øvinger, feltarbeid, prosjektarbeid, studentveiledning, lærerveiledning Semestersyklus: Normalsyklus, lavere grad, uten presentasjon Forkunnskaper: Bestått grunnemner i psykologi, PSY PSY1006, eller tilsvarende. PSY2000 må tas før eller i samme semester som PSY2001. Vurderingsform: Prosjektarbeid (bokstavkarakter), oppsummerende mappevurdering (et skjønnsomt utvalg av arbeider fra tidligere Bachelorstudier), ekstern sensur. Innlevering av prosjektarbeid 15. mai eller 1. desember. Prosjektarbeidet skal leveres i 3 eksemplarer. Emnet utgjør bacheloroppgaven i psykologi på 15 sp, og består av en empirisk undersøkelse. Den empiriske undersøkelsen velges fra de sentrale tema innen psykologisk forskning som tilbys. Antall tema som tilbys vil variere med antall søkere. Det skal skrives en individuell forskningsrapport fra undersøkelsen, som er definisjonen på «prosjektarbeid» i dette studietilbudet, og det kreves at studentene deltar aktivt i arbeidet med undersøkelsen. Emnet evalueres med bokstavkarakter. Som et supplement til prosjektoppgaven kan det legges ved beståtte prosjektarbeid fra emnene PSY1002-PSY1007 eller andre relevante oppgaver i en oppsummerende mappevurdering. Mappen inneholder oversikt over tidligere arbeider som kan legges til grunn ved evalueringen sammen med prosjektarbeidet. VALGFRIE EMNER PSY1030* Anvendt læringspsykologi (Applied Learning Psychology) Undervisningsform Forelesninger/obligatoriske øvinger 3 timer pr. uke. Semestersyklus: Normalsyklus, lavere grad Obligatorisk aktivitet: Deltakelse i obligatoriske øvinger Forkunnskaper: Grunnemner i psykologi, pedagogikk eller tilsvarende. Det gis anledning til å avlegge eksamen i samme semester som det avlegges eksamen i emner på grunnnivå i psykologi eller pedagogikk. Vurderingsform: 4 timer, skriftlig dagseksamen eller individuelt prosjektarbeid (bokstavkarakter). Innlevering av prosjektarbeid 1. desember. Prosjektarbeidet skal

10 SIDE 145 PSY1030* Anvendt læringspsykologi (Applied Learning Psychology) leveres i 3 eksemplarer. Emnet er et tilbud til studenter som er interessert i praktisk anvendelse av teori og empiri fra læringspsykologi i dagligliv, skole og yrkesliv, og overfor personer med lærevansker. Emnet tar opp forutsetningene for individuell læring og hvordan den enkelte kan ta ansvar for egen læring gjennom forståelse av sin egen aktivitet i læringsprosessen. PSY1050 Personalpsykologi (Personell Psychology). Undervisningsform: Forelesninger 4 timer pr. uke. Semestersyklus: Normalsyklus, lavere grad, - seminar og veiledning erstattes av forelesning Vurderingsform: 6 timer, skriftlig dagseksamen (bokstavkarakterer). Emnet omfatter organisasjonspsykologi, ledelse, rekruttering og personalutvikling. Emnet er obligatorisk i det økonomisk-administrative bachelorgraden. Pensum ca. 800 sider. PSY1051 Medienes publikum (Media audiences) Undervisningssemester: 1 semester (vår). Undervisningsform: Forelesninger, prosjektarbeid, studentveiledning Semestersyklus: Normalsyklus, lavere grad Obligatorisk aktivitet: Prosjektarbeid må være vurdert og godkjent før eksamen Vurderingsformer: 6 timer, skriftlig prøve og mappevurdering av prosjektarbeid (bokstavkarakterer). Emnet tar utgangspunkt i kognitive og sosialpsykologiske teorier. Søkelyset rettes mot medieresepsjon (tolkning, læring, hukommelse), medienes påvirkning av individer og grupper (attribusjon, holdninger, overtalelse, antisosial atferd) og forholdet mellom massekommunikasjon og personlig kommunikasjon. Emnet gir dessuten en metodisk innføring i kvalitative metoder i studiet av medienes publikum. Pensum ca. 800 sider. MASTERGRAD I MÅL Målsettingen for et masterstudium i psykologi er å gi studentene en vitenskapelig kompetanse innen faget på et slikt nivå at den kvalifiserer for en generell evne til å belyse allmenne psykologiske problemstillinger ut ifra en prinsipiell, kritisk og løsningsorientert tenkemåte. Den vitenskapelige kompetansen har derfor et tosidig mål, i den forstand at den både er generell og derfor anvendbar på en rekke ulike oppgaver i samfunnet, men også spesiell i den forstand at den er starten på en forskerutdanning.

11 SIDE 146 OPPTAK For å kunne bli tatt opp som student på masterstudiet i psykologi, må man ha fullført en 3-årig bachelorgrad med fordypning i psykologi (dvs. minimum 82,5 sp i psykologi). Videre kreves det at man har statistikk tilsvarende ST0202 (tidligere MNFSIB 1) eller tilsvarende. Hver masterretning har separate opptak og ønsket studieretning må derfor spesifiseres. Det er opptak én gang i året. Masterstudiet er adgangsbegrenset og antall studieplasser fastsettes før hvert opptak i henhold til kapasitet. Noen av masterkursene kan inngå i et tverrfaglig program eller en tverrfaglig utveksling og vil derfor ha andre opptakskriterier. Det gjelder kurs som inngår i masterstudiet i medievitenskap, masterstudiet i nevrovitenskap og masterstudiet i helsevitenskap (se egne studieplaner for disse fagene). STUDIETS OPPBYGGING Det er fire fordypninger på masternivå i psykologi, hver med separate opptak. Dette er Mastergrad i psykologi med fordypning i sosial- og samfunnspsykologi, Mastergrad i psykologi med fordypning i helse-, arbeids-, og organisasjonspsykologi, Mastergrad i psykologi med fordypning i biologisk og kognitiv psykologi (oppstart høsten 2004) og den internasjonale Master in Human Change (oppstart høsten 2004). MASTER I MED SPESIALISERING I SOSIAL- OG SAMFUNNS Generelt om utdanningen Mål Masterutdanningen har til hensikt å gi studentene en internasjonalt sett konkurransedyktig utdanning innen området sosial- og samfunnspsykologi. De mest sentrale teoretiske og metodologiske momentene inngår i de obligatoriske delene, mens det samtidig finnes stort rom for individuelle valg og selvstendig tenkning. Varierte undervisnings- og eksamensformer, tett veiledningskontakt, forskningsprosjekt og trening i presentasjoner av resultater skal gi studentene grunnlag for å utvikle arbeider som inneholder avanserte forskningsoppgaver, men også for å kunne videreføre forskerutdanningen til en doktorgrad. Studiet har en varighet på 2 år (120 sp). Studiets oppbygging Masterutdanningen i sosial- og samfunnspsykologi starter i høstsemesteret med obligatoriske kurs. De grunnleggende teoretiske og metodologiske kunnskaper og ferdigheter legger grunnlaget for valg av fordypningskurs innen fire spesifiserte områder: Generell sosialpsykologi, Samfunnspsykologi og anvendt sosialpsykologi, Atferdsvitenskapelig risikoforskning, Gruppepsykologi og antisosial atferd.

12 SIDE 147 Fordypingskursene kan påbegynnes etter å ha bestått kursene PSY3000 og PSY3020. De kan tas i valgfri rekkefølge, men skal være godkjent før masteroppgaven kan leveres. Masteroppgaven skal være på 45 sp Utdanningen inneholder flere ulike læringsformer. Programmet starter tradisjonelt med svært strukturerte forelesninger, seminarer og øvelser, for etter første semester å øke graden av valgfrihet og studentengasjement. Tilsvarende kombineres obligatorisk pensum med selvvalgt pensum mer og mer under utdanningens forløp, for å tilgodese individuelle interesser og fordypninger innenfor rammen av de krav som stilles i de aktuelle kursene. Det vil bli undervist i aktuelle vitenskapelige metoder innenfor hvert felt og kurs. Skolering i de deler av metodeutdanningen som er unik for spesielle oppgaver gis i form av veiledning. Utdanningen skal generelt ha et kontinuerlig innslag av veiledning, der en valgt hovedveileder følger studenten fram til fullført masteroppgave. Veiledningsintensiteten øker etter hvert og er mest intensiv i siste semester. Eksamensformene er hovedsakelig skriftlige. Første semester inneholder tradisjonelle skriftlige eksamener, samt prosjektoppgave. Fordypingskursene eksamineres ofte med semesteroppgave der valgfritt pensum og tema for oppgaven diskuteres med veileder. På denne måten kan også obligatorisk pensum integreres i resultatpresentasjonen. Et bestemt tema for masteroppgaven forventes å vokse fram over tid og i diskusjon med veileder. Det finnes ikke noe hinder for å arbeide med masteroppgaven parallelt med fordypningskursene. Oppgaven kan være teoretisk eller empirisk, og form og innhold utarbeides sammen med veileder. Kvaliteten på masteroppgaven skal svare til internasjonal standard. Forkunnskapskrav Bachelorgrad med fordypning i psykologi eller cand.mag.-grad med mellomfag psykologi og metodekravet ST0202 (MNFSIB1) eller tilsvarende. Mastergraden har opptak på høsten. Kontrakt Etter opptak velger studenten en hovedveileder, fortrinnsvis innen faggruppen, og kontrakt tegnes, der kurs, veileder, veiledningsintensitet og tema for masteroppgaven blir fastsatt. Kontrakten gjelder for to år, men kan justeres i overensstemmelse med hovedveileder. Obligatoriske kurs Det første semesteret består av obligatoriske kurs og er felles for alle fordypningsområder. Kursene PSY3000 (metodekurset) og PSY3020 inngår med 15 sp hver. Fordypningsområder Utdanningen inneholder fire fordypningsområder; A. Generell sosialpsykologi, B. Samfunnspsykologi og anvendt sosialpsykologi, C. Atferdsvitenskapelig risikoforskning og D. Gruppepsykologi og antisosial atferd. Et fordypningsområde omfatter 2 av de fire foreslåtte delkursene om ikke annet er avtalt med veileder. PSY3511 er selvvalgt emne og kan velges innen alle fordypningsområder. Pensum Obligatorisk pensum og selvvalgt pensum. Se kursbeskrivelsene.

13 SIDE 148 Læringsformer Læring skjer i flere former. Forelesninger, seminarer og øvelser som suppleres med både teoretisk og anvendte, gjerne eksternt rettede prosjektarbeid og ekskursjoner. Veiledning Hver student følges av en hovedveileder under hele utdanningen. I tillegg kan intern eller ekstern biveileder benyttes der prosjektoppgaver eller masteroppgaven krever det. Eksamensform Eksamensformene varierer for de ulike emnene. Formene som benyttes er skriftlig dagseksamen, prosjektoppgave, øvinger, samt offentlig muntlig presentasjon av eget arbeide. Evaluering For hele utdanningen gjelder det at masterutdanningen er godkjent når studenten har bestått alle emner som er spesifisert i utdanningskontrakten, samt kan vise til en godkjent og forsvart masteroppgave. Mappeevaluering Det vil også bli benyttet en oppsummerende mappeevaluering, slik at hver student ved avsluttende masterutdanning kan legge frem for ekstern sensur: minst 2 øvinger, minst 2 prosjektoppgaver, 1 masteroppgave og sertifikat/attest for minst 1 offentlig presentasjon av eget arbeid ved en intern eller en ekstern konferanse. I tillegg skal det legges ved 1 attest fra veileder for eksamenskomiteen. EMNEOVERSIKT Obligatoriske emner: PSY3000 Forskningsmetodikk 15 høst PSY3020 Sosialpsykologi 15 høst PSY3901 Masteroppgave i sosial- og samfunnspsykologi 45 høst/vår Valgfrie emner: PSY3511 Selvvalgt studium 15 høst/vår A. Generell sosialpsykologi PSY3520* Sosialpsykologiens fundament 15 høst PSY3521* Spesialisering i sosialpsykologi 15 høst PSY3523* Opplevelsens psykologi 15 vår B. Samfunnspsykologi og anvendt sosialpsykologi PSY3526* Lokalbasert samfunnspsykologi 15 vår PSY3527* Anvendt sosialpsykologi 15 vår C. Atferdsvitenskapelig risikoforskning PSY3530* Risikokommunikasjon 15 vår PSY3531* Miljøpsykologi 15 høst PSY3532* Sikkerhetspsykologi 15 vår D. Gruppepsykologi og antisosial atferd PSY3535* Antisosial atferd 15 vår PSY3536* Marginalitet og sosial ekskludering 15 høst

14 SIDE 149 * Instituttet gir undervisning bare dersom det er minst 5 studenter som er påmeldt i de respektive emnene og dersom instituttet har undervisningsressurser. Hvis instituttet ikke arrangerer emnet, kan studentene ta emnet som selvstudium. Modell av mastergraden i sosial- og samfunnspsykologi kan se slik ut: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 4. semester (vår) PSY semester (høst) PSY3901 Valgfrie emner à 15 studiepoeng i serien PSY3520-PSY3536 * 2. semester (vår) Valgfrie emner à 30 studiepoeng i serien PSY3520-PSY3543 * 1. semester (høst) PSY3000 PSY3020 * Emnevalg må tilfredsstille kravene til det aktuelle fordypningsområdet. For oversikt over hvilke emner som tilhører hvilken fordypning, se tabell nedenfor. Tid- og emneoversikt for de ulike fordypningsområdene Semester A. Generell sosialpsykologi B. Samfunnspsykologi og anvendt sosial-psykologi C. Atferdsviten-skapelig risikoforskning D. Gruppepsykologi og antisosial atferd 4. semester (vår) Masteroppgave Masteroppgave Masteroppgave Masteroppgave 3. semester (høst) Fordypning PSY3511 og masteroppgave PSY3511 og masteroppgave PSY3511 og masteroppgave PSY3511 og masteroppgave 2. semester (vår) Fordypning PSY3520 PSY3523/ PSY3527; PSY3526 PSY3531; PSY3532/ PSY3535; PSY3522/ 1. semester (høst) Obligatoriske fellesemner PSY3521 PSY PSY3020 PSY PSY3020 PSY3530 PSY PSY3020 PSY3536 PSY PSY3020 Første semester inneholder obligatoriske emner for de som tar en mastergrad i sosial- og samfunnspsykologi. Etter godkjent studieresultat fra første semester kan fordypningsemnene innen områdene A-E leses i valgfri rekkefølge i semester 2-4 (30 sp per semester). Det anbefales at semester 4 reserveres for masteroppgaven. To av fordypningsemnene innen A-E kvalifiserer til en mastergrad i sosial- og samfunnspsykologi med angivelse av valgt fordypningsområde, om ikke annet er avtalt med veileder. EMNEBESKRIVELSER PSY3000 Forskningsmetodikk (Research Methodology) Forkunnskaper: Bachelorgrad med fordypning i psykologi, eller cand.mag.grad med mellomfag psykologi og metodekravet ST0202 (MNFSIB1) eller tilsvarende. Semestersyklus: Normalsyklus, høyere grad Undervisningsform: Forelesninger, seminar, feltarbeid, øvinger. 800 s. Vurderingsform: 6-timers skriftlig dagseksamen i kvantitativ del, hjemmeeksa-

15 SIDE 150 PSY3000 Forskningsmetodikk (Research Methodology) men i kvalitativ del (bestått/ikke-bestått). Ingen bestemte frister. PSY3000 er obligatorisk startemne for master i sosial- og samfunnspsykologi. Emnet er en innføring i vitenskapelig forskningsmetode hvor det blir lagt vekt på både kvantitative og kvalitative tilnærminger. Emnet utdyper og viderefører metodekunnskaper studentene har ervervet gjennom eksamen i PSY2000. Emnet tar opp grunnleggende rasjonaler for kvantitativ forskningsmetodikk og gjennomgår ulike typer design og analysemetoder. Studentene gis bred innføring i multivariate design og får øvelse i bruk av aktuelle statistiske analyseteknikker, f.eks. varians-, regresjons- og faktoranalyse. Det vil bli lagt særlig vekt på tolkning og framstilling av resultater fra slike design og analyser gjennom praktiske øvinger med SPSS. Videre tar emnet opp det vitenskapsteoretiske rasjonale for kvalitativ forskningsmetodikk generelt og gir en grundig gjennomgang av de mest anvendte kvalitative metoder, f.eks. case-studier, deltakende observasjon, dokumentanalyse og intervju. Det vil også legges vekt på å drøfte de ulike metoders validitet og reliabilitet. Forskjellige teknikker for innsamling, strukturering og analyse av kvalitative data blir gjennomgått. Studentene gis også trening i presentasjon av kvalitativ forskning. Pensum ca. 800 sider. Det gis separate karakterer for de to skriftlige eksamensarbeidene. Karakterene vektes likt i den endelige karakteren. Øvinger i forbindelse med undervisningen er reservert for studenter som er tatt opp på master i psykologi. Andre studenter kan delta hvis det er ledig kapasitet på øvingene. PSY3020 Sosialpsykologi (Social Psychology) Forkunnskaper: Bachelorgrad med fordypning i psykologi, eller cand.mag.grad med mellomfag psykologi og metodekravet ST0202 (MNFSIB1) eller tilsvarende.. Undervisningsform: Forelesninger 4 timer pr. uke i obligatorisk pensum, seminar og Semestersyklus: prosjektarbeid/ekskursjoner. Selvstudium i selvvalgt pensum. Normalsyklus, høyere grad Obligatorisk (ca 500 s.) og valgfritt (ca 300 s.). Vurderingsformer: Obligatorisk pensum: 4 timer, skriftlig dagseksamen. Valgfritt pensum: Prosjektarbeid. (Bokstavkarakterer.) Innlevering av semesteroppgave 1. desember. Valgfritt pensum skal være godkjent av faglærer innen 1. november og valgfritt pensum må derfor leveres til faglærer for godkjenning innen 21. oktober. Emnet er et basalkurs i utdanningen. Sosialpsykologien studerer forholdet mellom individet, (små)grupper og samfunnet. Sentrale tema for undervisningen kan være sosial forståelse, attribusjon av årsaker, gruppeprosesser, holdningsdannelse og holdningsendring, sosial påvirkning og atferd, samt forhold som påvirker identitet og selvbildet. Seminarer, prosjektarbeid og ekskursjoner kompletterer forelesninger og utgår fra obligatorisk pensum med mulighet for valg av litteratur.

16 SIDE 151 PSY3511 Selvvalgt studium (Individually selected texts) Forkunnskaper: PSY3000 og PSY3020. Varighet 1 semester (høst/vår). Undervisningsform: Selvstudium med 6 timer veiledning. Valgfritt (ca 800 s.). Vurderingsform: Prosjektarbeid (bestått/ikke-bestått). Innlevering av semesteroppgave 1. desember eller 15. mai. Søknad om godkjenning av tema og oppnevning av veileder sammenfaller med oppmeldingsfrister til eksamen, 15. september i høstsemesteret og 15. februar i vårsemesteret. Studenten velger selv tema for semesteroppgaven og legger opp et individuelt pensum på ca. 800 sider. Tema og pensumliste skal godkjennes etter anbefaling fra faglærer og diskusjon med hovedveileder. Søknad sendes instituttet innen angitte frister. Emnet bør fortrinnsvis tjene til å sette tema og metode for masteroppgaven inn i et videre faglig og vitenskapsteoretisk perspektiv. Pensum kan ikke omfatte litteratur som inngår som pensum i andre emner under studieplanen for psykologi. PSY3520* Sosialpsykologiens fundament (The foundation of social psychology) Forkunnskaper: PSY3000 og PSY3020. Semestersyklus: Normalsyklus, høyere grad Undervisningsform: Forelesning/seminar 2 timer pr. uke i obligatorisk pensum. Obligatorisk (ca 500 s) og valgfritt (ca 300 s). Vurderingsform: Individuell semesteroppgave som forankres i obligatorisk pensum (bestått/ikke-bestått). Innlevering av semesteroppgave 15. mai. Valgfritt pensum skal være godkjent av faglærer innen 1. april. Det vil si at valgfritt pensum må leveres til faglærer for godkjenning innen 22. mars. Emnet gir en oversikt av områdets historiske utvikling og fordyper seg i ulike utviklingsperioders sentrale spørsmålsstillinger og aktuelle teoretiske og metodologiske perspektiv fram til dagens situasjon. Emnet legger opp til et fordypet studium innen sosialpsykologi. PSY3521* Spesialisering i sosialpsykologi (Advanced course in social psychology) Forkunnskaper: PSY3000 og PSY Semestersyklus: Normalsyklus, høyere grad Undervisningsform: Forelesninger/seminar/prosjektarbeid 3 timer pr. uke i obligatorisk pensum. Selvstudium i selvvalgt pensum. Obligatorisk (ca 500 s.) og valgfritt (ca 300 s). Vurderingsform: Individuell semesteroppgave som forankres i obligatorisk pen-

17 SIDE 152 PSY3521* Spesialisering i sosialpsykologi (Advanced course in social psychology) sum (bestått/ikke-bestått). Innlevering av semesteroppgave 1. desember. Godkjenning av valgfritt pensum 1. november. Det vil si at valgfritt pensum må leveres til faglærer for godkjenning innen 21. oktober. Emnet er en fordypning i sosialpsykologi og bygger på PSY3020 og PSY3000. Både valgte teoretiske problemstillinger som sosialpsykologisk forskningsmetodikk vil bli viet sentral plass. Emnet byr på en fordypning innen enkelte av sosialpsykologiens sentrale tema. Det vil bli undervist i aktuelle vitenskapelige metoder innenfor feltet. PSY3523* Opplevelsens psykologi (Experiential psychology) Forkunnskaper: PSY3000 og PSY3020. Undervisningssemester: 1 semester (vår) Semestersyklus: Normalsyklus, høyere grad Undervisningsform: Forelesning, seminar, feltarbeid, veiledning, presentasjon Obligatorisk (ca 500 s.) og valgfritt (ca 300 s.). Vurderingsform: Prosjektarbeid (bestått/ikke-bestått). Innlevering av prosjektarbeid 15. mai. Valgfritt pensum skal være godkjent av faglærer innen 1. april. Det vil si at valgfritt pensum må leveres til faglærer for godkjenning innen 22. mars. Emnet tar sikte på å gi en innføring i opplevelse som en psykologisk størrelse, først og fremst knyttet til de ulike kunstformer. Man kan si at den tidlige eksperimentelle psykologien hadde mange felles røtter med estetikken på grunn av en sammenfallende forhistorie i filosofiens fokusering på sansning. Emnet er ikke mindre aktuelt i dag på grunn den sterke oppblomstringen av emosjonsforskningen innen psykologien. Emnet vil være orientert mot feltarbeid, der fokus vil være rettet mot opplevelsearenaer i samfunnet og gjøre undersøkelser av dem. Det kan dreie seg om konserter, kunstutstillinger, teaterforestillinger, litteraturopplevelser og store samfunnsmessige begivenheter. PSY3526* Lokalbasert samfunnspsykologi (Local Community Psychology) Forkunnskaper: PSY3000 og PSY3020. Undervisningssemester: 1 semester (vår) Semestersyklus: Normalsyklus, høyere grad Undervisningsform: Veiledning/seminar Obligatorisk (ca 500 s) og valgfritt (ca 300 s). Vurderingsform: Semesteroppgave og offentlig presentasjon (bestått/ikkebestått). Innlevering av semesteroppgave 1. desember. Valgfritt pensum skal være godkjent av faglærer innen 1. november og valgfritt pensum må derfor leveres til faglærer for godkjenning innen 21. oktober.

18 SIDE 153 Emnet er et kurs i samfunnspsykologi, med fokus på samfunnspsykologisk arbeid i lokalsamfunn. Landets kommuner har ansvaret for en rekke oppgaver innen det forebyggende helsearbeidet i Norge. Gjennom dette emnet tilføres kompetanse innen prosjektarbeid, som vil omfatte kartlegging av helseproblemer i et lokalsamfunn, gjennomføring av helsefremmende tiltak og prosjektevaluering. Emnet vil omfatte både tradisjonell kateterundervisning og deltakelse i prosjektarbeid. PSY3527* Anvendt sosialpsykologi (Applied social psychology) Forkunnskaper: PSY3000 og PSY3020. Undervisningssemester: 1 semester (vår). Semestersyklus: Normalsyklus, høyere grad Undervisningsform: Forelesninger/seminar/prosjektarbeid 3 timer pr. uke i obligatorisk pensum. Selvstudium i selvvalgt pensum. Obligatorisk (ca 500 s) og valgfritt (ca 300 s). Vurderingsform: Individuell semesteroppgave som forankres i obligatorisk pensum (bestått/ikke-bestått). Innlevering av semesteroppgave 1. desember. Valgfritt pensum skal være godkjent av faglærer innen 1. november. Det vil si at valgfritt pensum må leveres til faglærer for godkjenning innen 21. oktober. Emnet vil kunne ta opp en rekke anvendte områder innen sosialpsykologien, som effekter av holdningskampanjer, massebevegelsers innvirkning på den enkelte, interpersonlig kommunikasjon og planlegging. Andre områder som kan bli tatt opp er politisk psykologi, rettsvesen og psykologi, juridisk psykologi etc. Emnets nærmere innhold vil variere. I den utstrekning det er praktisk mulig vil studentene kunne arbeide med et konkret forskningsprosjekt eller anvendt tiltak innenfor rammen av emnet. Det vil bli undervist i aktuelle vitenskapelige metoder innenfor feltet. Emnet vil bygge på teorier og metoder gjennomgått i PSY3000 og PSY3020. PSY3530* Risikokommunikasjon (Risk Communication) Forkunnskaper: PSY3000 og PSY3020. Undervisningssemester: 1 semester (vår). Semestersyklus: Normalsyklus, høyere grad Undervisningsform: Forelesninger/seminar/prosjektarbeid 3 timer pr. uke i obligatorisk pensum. Selvstudier i selvvalgt pensum. Obligatorisk (ca 500 s.) og valgfritt (ca 300 s). Vurderingsform: Individuell semesteroppgave med forankring i obligatorisk pensum (bestått/ikke-bestått). Innlevering av semesteroppgave 15. mai. Valgfritt pensum skal være godkjent av faglærer innen 1. april. Emnet fordyper studiet av kommunikasjon mellom eksperter og publikum, mellom organisasjoner og mellom organisasjoner og intressegrupper med fokus på forståelse og formidling av trussel og risikoproblematikk. Delmoment i emnet omfatter f. eks. hvordan

19 SIDE 154 individer tolker, forstår og reagerer på ulike typer av risikoinformasjon, samt hvordan risikoinformasjon kan utformes og formidles for å være optimalt effektiv i relevante situasjoner. PSY3531* Miljøpsykologi (Environmental Psychology) Forkunnskaper: PSY3000 og PSY Semestersyklus: Normalsyklus, høyere grad Undervisningsform: Forelesninger/seminar/prosjektarbeid 3 timer pr. uke i obligatorisk pensum. Selvstudium i selvvalgt pensum. Obligatorisk (ca 500 s) og valgfritt (ca 300 s). Vurderingsform: Individuell semesteroppgave som forankres i obligatorisk pensum (bestått/ikke-bestått). Innlevering av semesteroppgave 1. desember. Valgfritt pensum skal være godkjent av faglærer innen 1. november. Det vil si at valgfritt pensum må leveres til faglærer for godkjenning innen 21. oktober. Miljøpsykologi er studiet av transaksjoner mellom menneske og det fysiske miljø: Hvordan og hvorfor mennesket påvirkes av, påvirker og endrer miljøet. Forholdet mellom miljøtrusler, atferd og helse vil også være et sentralt tema. Befolkningens vurdering av helseog miljørisiko forårsaket av teknologi og menneskelige aktiviteter vil bli spesielt fokusert. Teorier og forskning om konsekvensene av teknologisk og annen menneskelig aktivitet på helse og velvære vil også bli gjennomgått. Videre legges det vekt på relasjonen mellom menneskers vurderinger av helse- og miljørisiko, befolkningens holdninger til risikoaktiviteter, og atferd. Det vil bli undervist i aktuelle vitenskapelige metoder innenfor feltet. PSY3532* Sikkerhetspsykologi (Safety Psychology) Forkunnskaper: PSY3000 og PSY3020. Undervisningssemester: 1 semester (vår). Semestersyklus: Normalsyklus, høyere grad Undervisningsform: Forelesninger/seminar/prosjektarbeid 3 timer pr. uke i obligatorisk pensum. Selvstudium i selvvalgt pensum. Obligatorisk (ca 500 s.) og valgfritt (ca 300 s). Vurderingsform: Individuell semesteroppgave som forankres i obligatorisk pensum (bestått/ikke-bestått). Innlevering av semesteroppgave 15. mai. Valgfritt pensum skal være godkjent av faglærer innen 1. april. Det vil si at valgfritt pensum må leveres til faglærer for godkjenning innen 22. mars. Emnet vil gi en innføring i sentrale teorier i sikkerhetspsykologien. Det vil også bli fokusert på relasjonen mellom trafikkatferd og ulykker. Sikkerhets- og risikoproblematikk relatert til helse og forebyggende arbeid vil være sentralt i emnet. Videre vil sikkerhetsaspekter ved hjem, fritid, skole og arbeid bli tatt opp. Emnet vil videre gi innsikt i effektive virkemidler i det forebyggende arbeidet. Det vil bli undervist i aktuelle vitenskapelige metoder innenfor feltet.

20 SIDE 155 PSY3535* Antisosial atferd (Antisocial Behavior) Forkunnskaper: PSY3000 og PSY3020. Undervisningssemester: 1 semester (vår) Semestersyklus: Normalsyklus, høyere grad Undervisningsform: Forelesninger/seminar/prosjektarbeid 3 timer pr. uke i obligatorisk pensum. Selvstudium i selvvalgt pensum. Obligatorisk (ca 500 s.) og valgfritt (ca 300 s). Vurderingsform: Individuell semesteroppgave som forankres i obligatorisk pensum (bestått/ikke-bestått). Innlevering av semesteroppgave 1. desember. Valgfritt pensum skal være godkjent av faglærer innen 1. november. Det vil si at valgfritt pensum må leveres til faglærer for godkjenning innen 21. oktober Kriminalitet er et betydelig samfunnsproblem i de fleste moderne vestlige samfunn, og de samfunnsmessige kostnadene av kriminalitet er enorme. Lovstridige handlinger som medfører tap og ødeleggelse av liv, helse og eiendeler, samt ulike former for økonomisk kriminalitet koster samfunnet milliardbeløp hvert år. Emnet gir en oversikt over nyere sentrale teorier innen antisosial atferd og kriminalitet. Disse teoriene kan grovt sett plasseres langs to akser : (1) Generell vs. spesifikk og (2) statisk vs. dynamisk, og tjener som utgangspunkt for ulike forklaringsmodeller for antisosial og kriminell atferd. Emnet tar sikte på å gi studentene innblikk i hvorfor og hvordan antisosial atferd oppstår, hvilke faktorer som opprettholder slik atferd og hvilke forhold som igjen kan føre til reduksjon. De ulike teorienes empiriske status gjennomgås, samt viktige metodiske problemstillinger knyttet til design og bruk av offisielle registre vs. selvrapporter. PSY3536* Marginalitet og sosial ekskludering (Marginalisation and Social Exclusion) Forkunnskaper: PSY3000 og PSY3020. Semestersyklus: Normalsyklus, høyere grad Undervisningsform: Forelesninger/seminar/prosjektarbeid 3 timer pr. uke i obligatorisk pensum. Selvstudium i selvvalgt pensum. Obligatorisk (ca 500 s.) og valgfritt (ca 300 s). Vurderingsform: Prosjektarbeid som forankres i obligatorisk pensum (bestått/ikke-bestått). Innlevering av prosjektarbeid 1. desember. Valgfritt pensum skal være godkjent av faglærer innen 1. november. Det vil si at valgfritt pensum må leveres til faglærer for godkjenning innen 21. oktober. Marginalitet dreier seg om et liv der en befinner seg i et grenseland mellom å være integrert og utelukket fra samfunnets fellesskap. Det å leve marginalt kan også forstås som å befinne seg i en mellomposisjon mellom to kulturer eller delta kun delvis i den dominante kultur. Forskningen på marginalitet er en tverrfaglig disiplin som i stor grad har fokusert på de negative, uheldige og uønskede konsekvensene for individer som befinner seg i en

21 SIDE 156 slik tilstand over tid. Forskningsfeltet omfatter blant annet kriminalitet, rusmisbruk, arbeidsledighet, fattigdom, sykdom, homofili, alderdom og immigrasjon. Marginalitet blir i forskningen behandlet som en tilstand av utsatthet, der de marginaliserte individene har utilstrekkelig tilgang til grunnleggende ressurser og at de derved får begrenset innflytelse over sine levekår. Psykologisk forskning på marginaliseringsprosesser retter seg i stor grad mot å forstå hvordan individuelle forhold i samspill med sosiale og samfunnsmessige forhold leder inn i en slik marginalisert posisjon. Man søker også å forstå konsekvensene av den marginaliserte posisjon for den enkelte. PSY3901 Masteroppgave i sosial- og samfunnspsykologi (Master thesis in social- and community psychology) Studiepoeng: 45 Forkunnskaper: PSY3000, PSY3020 og fordypningsemner innen utdanningen med minst 45 sp Undervisningssemester: 1,5 semester (høst/vår). Undervisningsform: Selvstudium med veiledning. Valgfritt. Vurderingsform: Masteroppgave i monografiform eller samling av separate artikler. Muntlig eksaminasjon av oppgaven. Etter avtale med veileder. Masteroppgaven består av et obligatorisk masteroppgaveseminar og selve masteroppgaven. Masteroppgaveseminaret er et seminar for å forberede studenten best mulig på arbeidet med masteroppgaven. Seminaret arrangeres i tredje semester av masterstudiet og vil bestå av presentasjoner og diskusjoner av studentenes planer for og faglige problemer knyttet til masteroppgaven. På seminaret vil det bli gitt veiledning i strategier for utforming av masteroppgaver og praktiske sider ved oppgaveskrivingen. Studentene skal også gis innføring i forskningsetikk og aktuelle faglig/etiske retningslinjer. Seminaret avsluttes med at hver student presenterer det metodiske designet for sin masteroppgave. Deltakelse ved masteroppgaveseminaret må være godkjent før innlevering av masteroppgaven kan finne sted. Det kan søkes dispensasjon fra obligatorisk tilstedeværelse dersom studenten tilbringer dette semesteret i utlandet. I slike tilfeller leverer studenten et skriftlig design (fyldig) ved slutten av tredje semester eller begynnelsen av fjerde semester (innen utgangen av fjerde semesters andre uke). Masteroppgaven skrives innen studentens spesialiseringsområde. Masteroppgaven består av en vitenskapelig undersøkelse (empirisk eller teoretisk) over et valgt tema, fortrinnsvis knyttet til et eller flere av de selvvalgte mastergradsemnene. Studentene skal kontakte faglærer for råd om valg av oppgavetema. Oppgaven bør ikke overskride 120 sider. Det er utarbeidet egne regler for utforming av masteroppgaven og kriterier for bedømmelse. Disse fås ved henvendelse til instituttet. Veiledning er en vesentlig komponent i arbeidet med masteroppgaven. Den sikrer at studenten tilføres de nødvendige kunnskaper og innebærer en nødvendig kvalitetssikring ved innsamling og behandling av data, samt at dette foregår innenfor forskningsetiske retningslinjer. Veiledning er derfor en obligatorisk del av studiet for de studenter som ønsker å levere en masteroppgave. Instituttet skal godkjenne temaet og oppnevne veileder. Frister for søknad om godkjenning av tema og oppnevning av veileder bekjentgjøres av instituttet. Søknadsskjema fås ved instituttkontoret.