1lr \,, ' Mulighetstudi ågap Kon. 13. no. '4--"Ni.: k i. 4.- ff\5:45.\,. kn* Norsk Turistutvikling AS zes(1 Brand Management Group

Transkript

1 Mulighetstudi ågap Kon 13. no ' # li (, ' 'I.: \ ('-'.\''''. ) 1.': '." \ sl., \. -c,,,,, '4--"Ni.: k i 1lr \,, ' 4.- ff\5:45.\,.,. cy-nln,3,1landskap AS 11011H11 VISTA ANALYSE kn* Norsk Turistutvikling AS zes(1 Brand Management Group

2 Vi har derfor brukt navnet Lågaparken i denne rapporten. Forord Innovasjon er krevende. Tanken om et å utrede muligheten for å lokalisere høyskolen i sentrum kom etter initiativ fra Høyskolen i Buskerud (HiBu). Initiativet fikk senere betegnelsen "Campus Lågen". Begrepet campus er vanligvis brukt om universitetsområder som ligger utenfor bykjernen altså det motsatte av det som er utgangspunktet for denne mulighetsstudien. Vårt mandat har imidlertid vært bredere enn bare å vurdere en flytting av høyskolen: "Målet er å gjøre dette til et europeisk fyrtårn i samhandling og integrasjon mellom ulike utdanningsnivå, næringsliv, opplevelsessenter for teknologi/geologi, kultur og byliv". Innovasjon er som sagt krevende. Jo mer radikal innovasjonen er, jo mer kontroversiell er den og jo mer motstand vekker den. Kritikk og motstand kan være berettiget når en ide ikke er verdiskapende, men at en ide møter motstand betyr ikke at den er dårlig. Det betyr bare at den innebærer en stor endring. Vår oppfatning er at ideen om å samlokalisere kunnskap, opplevelse og næring er i riktig og viktig for Kongsberg. Vi mener prosjektet er fullt mulig å gjennomføre og at prosjektet vil bidra til at Kongsberg kan møte fremtiden basert på kunnskaps- og opplevelsesøkonomien. Når Kongsberg i tiden fremover skal fatte beslutninger om videreføring av prosjektet oppfordrer vi til at debatten dreier seg om forslagets verdiskaping. Endringer som fører til økt verdiskaping bør omfavnes, på samme måte som Kongsberg har evnet å fornye seg gjentagende ganger opp gjennom historien. Mulighetsstudien skal dermed utforske muligheten som ligger i å samlokalisere kunnskapsfunksjoner, opplevelsessenter og kulturfunksjoner. Videre er målet å bidra til utviklingen av Kongsberg som teknologiby, også utenfor industriportene. Derfor har vi valgt å døpe om prosjektet for å vise at det vi har laget en møteplass for kunnskap, opplevelse, utvikling og rekreasjon for å øke attraktiviteten til Kongsberg. Philip Lorentzen Per-Olav Hagen Peter S. Gulbrandsen Rainer Stange Hanne Toftdahl Kjell 0. Solbakken Side 1 av 20

3 Forfatterne av denne mulighetsstudien består av et bredt sammensatt team som representerer ulike kompetansemiljøer: Philip Lorentzen,Brand Management Group Merkevareledelse, metode og prosessledelse Peter S. Gulbrandsen,Zest Experiences Stedsanalyse og løsningsutvikling Rainer Stange,Dronninga Landskap og Per-Olav Hagen,Prinsen Arkitektur løsningsutvikling, byplanlegging og visualiseringer Kjell 0. Solbakken,Norsk Turistutvikling Kost/nytteanalyser og ringvirkninger Hanne Toftdahl, Vista Analyse Handel, reiseliv og kommersialisering Side 2 av 20

4 Innhold Kongsberg skal vokse 4 Gjør teknologien synlig 5 Legg grunnlag for synergi mellom kunnskap og industri 5 Skap gode møteplasser 6 Gjør HiBu Kongsberg attraktiv 7 Skap trivsel folk trekker folk 7 Fokuser kulturvirksomhet på Vestsiden 7 Anbefalinger slik kan Lågaparken bli 9 Lågaparken som del av byutvikling 9 Utredning av relevante konsekvenser 10 Bymessig gate- og byromsstruktur er godt integrert med eksisterende bystruktur, tverrakser etc 10 Parkering og adkomst 12 Flomsikring 12 Suksesskriterier for samlokalisering 13 Sambruk av arealer/bygninger. 13 Bruk av eksisterende bygninger 14 Fremtidige utvidelsesmuligheter for de ulike virksomhetene 14 Synergier i forhold til utvikling av bysentrum 14 Transportløsninger 15 Byggetrinn 16 Når vi våre mål? 18 Risiko 18 Anbefalinger for videre prosess 19 Vedlegg 20 Vedlegg 1: Visualiseringer 20 Vedlegg 2: Metode 20 Vedlegg 3: Interessentanalyse 20 Vedlegg 4: Beste praksis 20 Vedlegg 5: Stedsanalyse 20 Vedlegg 6: Kreativ retning 20 Vedlegg 7: Tomtepotensial 20 Vedlegg 8: Kost nytte analyse 20 Side 3 av 20

5 Kongsberg skal vokse og utvikle seg Kongsberg har som visjon å bli en by på innbyggere. En by som ikke utvikler seg, den stagnerer og mister attraktivitet. Visjonen om Kongsberg er et symbol på en fremtidsrettet og attraktiv by som er i vekst. For å styre mot ambisjonen om innbyggere må byen bli mer attraktiv. Telemarksforskning-Bø viser i sitt Attraktivitets-barometer 2008 at det er kombinasjonen av tilgang på attra ktive arbeidsplasser og stedets attraktivitet som avgjør hvor mennesker velger å etablere seg. Kongsberg har attraktive arbeidsplasser i over 100 høyteknologiske bedrifter som i dag konkurrerer på globale markeder. Dersom industrien på Kongsberg skal fortsette å være i verdensklasse er den helt avhengig av tilgang på arbeidskraft i verdensklasse. Det er beinhard konkurranse om den beste arbeidskraften uansett konjunkturer. Når stedsegenskapene er like viktige som kvaliteten til bedriften blir byutvikling viktig også for industrien på Kongsberg. Blant de egenskapene som Telemarkforskning viser har størst sammenheng med befolkingsutvikling er det verdt å merke seg at sosiale møteplasser, kultur- og uteliv har en sterk positiv sammenheng med tilflytting. Uansett om flere innflyttere fører til flere sosiale møteplasser eller omvendt, så er det tydeligvis en god sirkel mellom sosiale møteplasser og økt innflytting. Det må være gunstig å sette i gang en god sirkel av gode tilbud og økt innflytting. Dette prosjektet vil ikke alene kunne realisere visjonen om innbyggere i Kongsberg siden tiltak som boligbygging og infrastruktur også er viktige. Likevel vil Lågaparken være et vesentlig bidrag til byens attraktivitet. Gjennom arbeidet med denne mulighetsstudien har vi arbeidet frem noen suksesskriterier for at prosjektet skal bidra til å gjøre Kongsberg så attraktivt at flere vil ønske å etablere seg i byen, og at nåværende innbyggere ønsker å bli. Gjør teknologien synlig Legg grunnlag for synergi mellom kunnskap og industri Skap gode møteplasser Gjøre HiBu Kongsberg attraktiv Skap trivsel Fokuser kulturvirksomhet på Vestsida Side 4 av 20

6 Gjør teknologien synlig Kongsbergs ønskede posisjon er å fremstå som "Teknologibyen Kongsberg la deg fascinere". Kongsberg er kjent for sin teknologiske industri. Utfordringen for Kongsberg er at teknologien i byen ikke er synlig. Hva er det vi skal la oss fascinere av? Teknologien ligger enten under bakken eller innenfor gjerdet i industriparken. Det som ikke er synlig vil miste sin verdi over tid. Vårt forslag er å synliggjøre teknologien gjennom flere tiltak. lnkludering av planene for Norsk Geosenter i prosjektet slik at tilreisende får en opplevelse av teknologi, geologi og naturvitenskap som er knyttet til Kongsbergs industri. Samlokalisere Høyskolen i Buskerud, Norsk Geosenter og næringsvirksomhet på en slik måte at det oppstår synergi mellom virksomhetene. For eksempel vil det være ønskelig at industrien legger utviklings- og innovasjonsprosjekter til inkubatorsenteret slik at masterstudenter vil kunne bli inspirert og veiledet i sine studier. Skape et utstillingsvindu for industrien. Industrien bør bidra til fellesarealene gjennom å stille ut sine mest spektakulære produkter. På denne måten kan industrien vise sin kompetanse for både forretningsforbindelser som besøker byen, og friste talenter til å etablere seg i Kongsberg. En slik utstilling vil også forsterke innbyggernes selvbilde som innbyggere i en teknologiby. Utforme bygningene på en slik måte at de fremstår som moderne, tidsriktig og med miljøvennlig arkitektur. Etablere en bybane mellom næringsparken og jernbanestasjonen (kanskje til og med forlenget til Kongsberghallen) utformet slik at den fremstår som et symbol på Kongsberg som teknologiby. Legg grunnlag for synergi mellom kunnskap og industri Det verste scenarioet for fremtiden i Kongsberg er at industrien forlater byen. Samtidig har denne trusselen hengt over byen i hele dens historie uten at det har skjedd. Grunnen til at Kongsberg har holdt stand og er et vekstkraftig samfunn ligger i innbyggernes kompetanse og evne til verdiskaping. De store bedriftene i Kongsberg er aktive i globale markeder og vil vurdere lokalisering i et globalt perspektiv. Når Kongsberg er attraktiv som lokalisering for disse bedriftene er det på grunn av menneskenes kompetanse. For å sikre at denne kompetansen opprettholdes og videreutvikles er det avgjørende at det finnes et livskraftig høyskolemiljø som blir eksponert for de krevende utfordringer som industrien møter på sine markeder. Denne samhandlingen er grunnlag for en gjensidig positiv påvirkning. Side 5 av 20

7 Vi legger til rette for å styrke denne samhandlingen gjennom å samlokalisere høyskolen med et innovasjons- og inkubatorsenter i sentrum. Industrien bør ta i bruk Lågaparken som lokalisering for deler av sin FoU-virksomhet. Samtidig bør det legges til rette for at forskere og studenter fra HiBu deltar i prosjekter som industrien har glede av. Effekten av dette er bedre utviklingsprosjekter, mer attraktive arbeidsplasser for forskere og en mer attraktiv høyskole for studenter. Både elever og lærere ved den videregående skolen vil kunne trekke veksler på miljø og fasiliteter som høyskolen og næringslivet etablerer. Skap gode møteplasser Gode sosiale møteplasser er viktig for alle byer, men spesielt for byer som har og ønsker høy befolkningsøkning. Kongsberg har et rikt foreningsliv, men et fattig sosialt liv for de som ikke har bodd lenge på Kongsberg. Det er behov for å skape uformelle møteplasser som har lav terskel for å delta i bylivet. Disse møteplassene skal bidra til at nye og gamle innbyggere kan føle seg som del av byen og gjøre bykulturen mer inkluderende. Prosjektet skaper gode møteplasser på følgende måter: Vi flytter høyskolen til sentrum for å få høyskolens ansatte og studenter mer integrert i bylivet. Vi skaper et nytt fag- og folkebibliotek som samler byens, høyskolens og videregående skoles biblioteker i en felles lokalisering Det skapes et felles foodcourt der de ulike virksomhetene samler sine kantinefunksjoner. Foodcourten skal være tilgjengelig både for de som arbeider i området, de som går på skole og besøkende til området. Det legges ut en sjenerøs park langs Lågen som er innbydende og tilgjengelig for alle. Det skal være hyggelig å gå langs elven og muligheter for å stoppe for å ta en pause eller kjøpe noe å spise på det nye torvet. 17.mai gata oppgraderes og blir bindeledd mellom handelen i Storgata og Lågaparken Gjennom utvikling av konferanse- og undervisningsfasiliteter øker også mulighetene for kulturlivet. Kulturlivet vil kunne benytte konferansearealene som kulturarena. Etablering av et badeanlegg som en ny attraksjon i byen. Badeanlegget skal være funksjonelt for svømmeopplæring og idrett, samtidig som det skal være attraktivt for tilreisende og som rekreasjonsområde. Side 6 av 20

8 Samlet vil Lågaparken fremstå som et nytt myldreområde for byens innbyggere og tilreisende. Gjør HiBu Kongsberg attraktiv Kongsbergs historie og fremtid er bygget på kunnskap. Uten en livskraftig høyskole vil kunnskapen forvitre over tid. Søkningen til HiBu Kongsberg er synkende. Denne utviklingen må snus. Dagens studenter er like mye opptatt av studiested som innhold i undervisningen når de velger studiested. Samtidig er det avgjørende at høyskolen tiltrekker seg den beste arbeidskraften innen ingeniørfagene for å kunne matche industriens krav til kvalitet. Lågaparken vil bidra til å snu den negative utviklingen gjennom: Samlokalisering med FoU-virksomhet fra industrien. Koble sammen Lågaparken med næringsparken gjennom en ny bybane. På denne måten blir det både attraktivt og enkelt å bevege seg mellom miljøene. Flytte studentene inn i byen. Det må også vurderes å gjøre studentboliger tilgjengelig i sentrum slik at studentene sterkere identifiserer seg med Kongsberg enn de gjør i dag. Skap trivsel - folk trekker folk Området må bygges ut på en slik måte at det er innbydende og åpent for alle. Når funksjonene skal detaljutformes må det legges stor vekt på skape en atmosfære som inviterer alle inn og skaper trivsel for de som jobber eller lærer der. Det er et faktum at folk trekker folk, aktivitet fører til aktivitet. Fokuser kulturvirksombet på Vestsiden Lågaparken er en moderne bydel. Kulturen vil kunne bruke fasilietene der, men det er naturlig å fokusere utviklingen av kulturvirksomheten til Vestsiden. Vi foreslår å utvikle bedre kontakt mellom de to bydelene på hver sin side av elva gjennom en ny broforbindelse. Broen blir en "dobbeltbro" med en øvre gangbro fra Lågaparken til Kirketorget der fremtiden møter den stolte historien. Vårt forslag er å styrke området rundt kirken og kirkeplassen. Det berømte orgelet, kirken som byggverk og det historiske landskapet rundt kirken tilfører en særegen dimensjon til byen. Flere attraktive bespisningssteder trekker området opp, sammen med håndverksutsalg som også gir området sjarm. Vi foreslår følgende: Kirken med kirkeplassen utvikles som fyrtårn i den gamle bydelen med gode gang- og sykkelforbindelser mot den nye brua Side 7 av 20

9 Kultur og handelsgata ned fra kirken bør strammes opp og snevres inn (rød skravur) Gata slik den fremstår i dag er pulverisert og fremstår ikke med et kompakt tilbud. Offentlig sektor har kontorer i første etasje i den viktigste delen av gata. Her kan kommunen i stedet stille første etasje til disposisjon for galleri, verksted innen kategori kunst og håndverk. Slik bygget fremstår i dag tappes den viktigste delen av gata for energi som kunne tilført området attraktivitet. Hele bydelsområdet burde utvikles med studenthybler og andre tilbud tilrettelagt for studenter. På denne måten dannes grunnlag for lokalisering av ulike studentrettede tilbud. Og derigjennom større vitalitet. Side 8 av 20

10 Anbefalinger - slik kan Lågaparken bli Mulighetsstudien og anbefalingen fokuserer på en helhetlig tenkning på Kongsberg. Vi anbefaler at aktivitetene gjøres kontinuerlig i forhold til 3 definerte faser. Det er helt vesentlig å involvere byens og kommunens beboere, kultur- og næringsliv gjennom et åpent, fordomsfritt og konstruktivt engasjement og medvirkning. Merkevaren (Brand Vision) "Teknologibyen Kongsberg la deg fascinere" må utvikles tydelig og kommuniseres ut på en felles måte. De viktigste hovedopplevelsene som skal fascinere (for eksempel 5 stk) må identifiseres og beskrives tydelig. Det er viktig å utfordre det spenstige i kulturarven (alt som Kongsberg v/bergverksmuseet og andre forvalter opp mot Industriklyngene, og utvikle Geosenteret som hovedopplevelse/spydspiss for dette (Core Experience). Studien fokuserer på "livslang læring" som en av de mest berikende aktivitetene ved å være innbygger/deltager i Kongsberg. Kontinuerlig fokus på å kunne lære noe fra man er barn og til man er meget godt voksen det styrker individuell og kollektiv identitet og sikrer samtidig verdiskaping for samfunnet; lære bort og bli opplært og bør gi økt stolthet og selvfølelse for alle i Kongsberg. I hovedrapporten vil vi belyse følgende temaer: Byutviklingsperspektivet med konsekvenser, bymessige og byromsstrukturer, parkering og adkomst, samt flomsikring Innhold på tomten med sambruk av arealer og bygninger, bruk av eksisterende bygninger, fremtidige utvidelsesmuligheter, synergier i forhold til utviling av bysentrum, transportløsninger Byggetrinn Videre ligger ytterligere visualiseringer i Vedlegg 1 Lågaparken som del av byutvikling Mulighetsstudien for Lågålandet er blitt mer enn en lokaliseringsvurdering av læringsinstitusjoner, kulturarenaer og et "fyrtårnprosjekt" som Geosenteret. Det er blitt en del av en hel byutvikling for Kongsberg. Årsaken til det er både den helt spesielle aga, Side 9 av 20

11 lokaliseringen som Lågålandet har landskapsmessig og bymessig, og Kongsbergs behov for å skape større nærhet og "trekke sammen" byfunksjoner for å få mer effekt og kommersielt utbytte av en slik ny lokalisering. Lågalandet ligger sørvestvendt mot Lågen og innenfor Nymoens jernbanesløyfe. Lågalandet er Kongsbergs "indrefilet" med stort potensiale for en variert byutvikling. I dag fremstår området som byens bakside. Parkbeltet har en bredde på 40m, og utvikles til en "folkepark" (badeog aktivitetspark) med et annet preg en Magasinparken. Tilgjengeligheten til Lågalandet blir vesentlig bedre enn i dag. Den største konsekvensen av forslag til retning for utvikling av Lågålandet er forslaget om å etablere et tydelig parkdrag langs Lågen og derved åpne hele området i betydelig større grad mot vest for allmenn tilgjengelighet. Det vil kreve replassering av Flåtaløkka skole med parkering og fritidsarealer, samt svømmehallen og gradvis videregående skole nord i området. Dette for å oppnå et sammenhengende parkdrag fra Magasinparken og nordover langs Lågen. Det vil være en helt ny og vesentlig satsning på å tilrettelegge nye rekreasjonsområder for hele befolkningen. Bymessig gate- og byromsstruktur er godt integrert med eksisterende bystruktur, tverrakser etc. En videreføring av kvartalsstruktur i forhold til den bevaringsverdige trehusbebyggelsen i bakkant av tomteområdet, vil gjøre at hele denne delen av byen blir betydelig mer lesbar, og at nye siktlinjer og veier gir mer åpenhet mot Lågen. Forslaget ivaretar de signaler som er gitt i forhold til en mer kompakt boligbebyggelse på Nymoen. Utredning av relevante konsekvenser Rekreasjonsområder og byrom med høy kvalitet er tilrettelagt for alle og med særlig fokus på barn og unge (lekearealer, ballbaner og skaterampe, vannaktiviteter og erstatningsarealer for boligutbygging) Side 10 av 20

12 Z Skulpturpark Kongsberglipjen Bok, papir, rekvisita utekafeer Viadorn Besplertitybarien 1..ågåp arken UtS.1ifibSvindu.N.-a\ NCE sf<5.9- vo-, 1/4f. 3 ". "Se og bli sett",..3 92'\ Un4erVisningl Visionarkin,Publikurneneerlae.rvice,. Konferanstbsented,.:,s,i',,k,sidi,j,ydomsbedrInæringsind Vi"ial Scifig.'' ,ItIski»..5:14ir -iegnr:derrniljeer Livslang læring.. Storsai, t...- Geosent- Kulturarenat elles Bibkotek,kinc). He*skoleni Buskerud Agbarken utvidelse r-i IBU Lågen brygg e Rafting HOtell ;,.., Ba\deanlegg;.," - k -Is '.. Skating Låg 3 parken,- Bolig/ \ titvidelséygs sss' Badeplass."'lupetårn Len sehistorie Broforbindelse Videregående Skole Easseng er blaturfrnibeteknolog illæring lek Låg p arken Natur Side 11 av 20

13 ERJA STASJONEN Parkering og adkomst Parkeringsanlegg er foreslått under bakkant av skissert bebyggelse langs ny gate - Fjerdetrumsgate, med primær innkjøring fra Reinsgate. Parkeringsanlegg kan utbygges ihht etappene. Bygget i 2 etasjer vil det utgjøre parkering for ca 700 biler. eareat 115 LALE-N I overgangen mellom det nye parkdraget langs Lågen og bebyggelsen innenfor er det foreslått å videreføre 17. mai gata med trær, kjørebaner og fortau, og med mulighet for gateparkering inn mot bebyggelsen. Mot vest åpner forlengelsen av 17. mai gata seg gradvis mot Lågaparken, Lågen brygge og Storåsen. Lågala ndet trekkes visuelt inn i sentrum. NAS GTJENNDALEN VESTSIDA Skisserte bygningsmasser er foreslått plassert slik at det blir gode åpninger fra bebyggelsen innenfor og ut mot Lågen. Byggehøyder og bygningsvolumer er søkt tilpasset byen i forhold til eksisterende sentrumsbebyggelse og verneverdig bebyggelse. Flomsikring Parkdraget og foreslått plassdannelse/lågen Brygge utformes i forhold til sikringskrav for flom. Bygninger og tilhørende områder som inngår i bevaringsplanen er det tatt hensyn til. Fire verneverdige bygninger må nærmere vurderes i fase 2 og 3. Bymiljøer med høy eller svært høy verneverdi er ikke berørt av forslaget. Eksisterende kinobygning innlemmes og gis ny funksjon innenfor prosjektet. Side 12 av 20

14 Suksesskriterier for samlokalisering Sambruk av arealer/bygninger. Organisasjonsprinsippet for fellesfunksjoner/sambruk viser hvorledes det sentralt i prosjektet er foreslått følgende: Dessuten å gruppere rundt dette aula/storstue, auditorier, kinosaler, konferansefasiliteter etc som kan benyttes fra tidlig morgen til sen kveld, 7 dager i uken av brukerne i tilknyttede bygninger. Disse brukerne er særlig undervisningsinstitusjoner, opplevelsessenter om geologi og teknologi, kunnskapsintensive og nyskapende virksomheter, samt hotell, reiseliv og kulturaktører. Konseptskisse for utvikling fra 17.maigata Inkubator e Mat o 7 Lågaparken idergåend) skole IA teplis Prosje Høys ibliotek Hotell ultur bolmbindels. samtruk avkulttrarei God tilgjengelighet fra 17. Mai gata Felles arena for "livslang læring". Praktisk skjer det gjennom forslaget om å samlokalisere folkebibliotek, høyskolebibliotek og andre faglige arkiver til ett felles bibliotek sammen med varierte møteplasser. I nær tilknytning til fellesarenaen og ut mot byrommene etableres det en variert Foodcourt med kantinetilbud til ansatte, alle brukere og gjester. Side 13 av 20

15 Fremtidige utvidelsesmuligheter for de ulike virksomhetene Utbyggingen er planlagt i tre faser som er beskrevet senere i dokumentet. Det er lagt til rette for at høyskolens eventuelle utvidelsesbehov kan skje som vist i fase 2, hvor det på motsatt siden av plassen foran Lågen brygge er foreslått en bygning velegnet for undervisning. I dette området kan det også være spennende om videregående skole innenfor Musikk, Dans og Drama kan ha lokaler. Foodcourten kan bestå av ulike serveringsstasjoner med bakeri, delikatesse/ost, Asiatisk mat, kaffebar, salatbar, suppeservering, osv. Bruk av eksisterende bygninger Kinoen er et viktig signalbygg og foreslås innpasset allerede i fase 1. Det bør vurderes om kinoen gjennom restaurering og utvikling ytterligere kan fremstå som det viktigste signalbygget i det nye anlegget. Det må gjøres en nærmere studie av egnethet i forhold til de nye behovene som kinodrift stiller, i forhold til undervisningsbehovene, storsal, Geosenteret etc. Den nordre delen av planområdet har de største arealene og synes mest velegnet for videre utvikling av det videregående skoletilbudet i Kongsberg, som gjennom hele grøntbeltet langs Lågen, og forlengelsen av 17. Mai gata blir betydelig bedre knyttet til bykjernen og hele kunnskapsområdet. Utvikling her er lagt til fase 3, og kan tilpasses hvorledes ny boligutvikling ønskes løst. Det er i mellomområdet foreslått at et nytt område for badeaktiviteter og bassenger samlokaliseres med et hotell/overnattingstilbud på en meget attraktiv tomt mht utsikt og nærhet til bystrukturen. Synergier i forhold til utvikling av bysentrum Det er i anbefalinger til kreativ retninger (vedlegg) pekt på flere synergier når det gjeldet utvikling av bysentrum i Kongsberg og hvordan sikre en sterkere nærhet mellom kommersielle aktiviteter. Side 14 av 20

16 Kongsberghallen Skavanger 17 mai gata - siktlinje mot Ligen med eksisterende bebyggelse i forgrunnen Transportløsninger Transportløsningene i pla nen anbefaler etablert en bybane som binder Kongsberg tettere sammen, og som svar på mange innbyggeres ønsker om bedre kollektivtilbud. Når det gjelder høyskolestudenter foreslås det å fokusere sterkere på tilbud om gunstige studentboliger og jernbanetilbudet. Det er ikke satt krav/ønsker fra Høyskolen om parkeringsmuligheter for ansatte og studenter nærmere enn ca 7 til 10 minutter fra høyskolen. I planen er det inkludert underjordisk parkering under deler av bebyggelsen. Det foreslås at det avklares videre om parkering ved jernbanen. Side 15 av 20

17 For å bedre tilgjengelighet med sykkel er det foreslått en broforbindelse /gang og sykkelvei) over Lågen fra Kirketorget og til Kinoen. Byggetrinn Det foreslås utbygging i tre faser. B1 er HiBu, Geosenter, Inkubator, storsal m.m. Kinobygningen er bevart. Midlertidig parkering på dagens område nord for Flåtaløkka og forslagsvis ved jernbanen. BERJA STASJOHEN Låoz-N enrese STORIORVEI asee HAS ROTJERNDALEN VESTSIDA Byggetrinn 1 Fase3 Side 16 av 20

18 B2 er Utstillingsvindu NCE, utvidelse av HiBu og badeanlegg/idrett og B3 er videregående skole og boliger, og del 2 av parkeringsanlegg hotell, og parkeringsanlegg del 1.. moeminf RJA. Glr ID» STASJONEN IQ 4Ig STORTORVET HAS GTJERNDALEN VESTSIDA HAS RG1 JERNDALEN VISTSIDA Ambisjon for byggetrinn 1 er ferdigstillelse i Byggetrinn 2 Side 17 av 20

19 Når vi våre mål? Prosjektet har utviklet en kostnytteanalyse som finnes i vedlegg 7. Analysen viser klare samlokaliseringsfordeler både i forbindelse med investering og drift. Vi viser at det finnes betydelige ringvirkninger for handel og kulturvirksomhet. Risiko Prosjektet er stort og krevende. Derfor er en gjennomgang av risikoelementer viktig for å fokusere videre prosess mot de riktige tingene. Vi har fokusert på fire risikoområder: Men det er ikke hele bildet. Målsetningene med dette prosjektet er å: Bidra til et mer attraktivt Kongsberg for innbyggere med et levende byliv Koble kunnskap og næring for å fremme utvikling av nye og gamle virksomheter Bidra til å skape møteplasser for mennesker i alle aldre Styrke Kongsbergs posisjon som "Teknologibyen Kongsberg la deg fascinere" Vår oppfatning er at dette prosjektet bidrar til disse målene. Prosjektet blir ikke finansiert Debatten fører til en splittet by Ringvirkninger uteblir Det fattes ingen beslutning Middels Høy Lav Høy Lav Middels Middels Høy Prosjektet vil ikke bli gjennomført Negativ omtale og svekket omdømme Interessenter får ikke den effekten de er blitt forespeilet Prosjektet blir et slag i luften. Prosess for avklaring av finansierings-kilder God involveringsprosess med fokus på verdiskaping God involvering av interessenter i gjennomføringsfasen Gjennomføring av en god beslutningsprosess med klare beslutningspunkter Side 18 av 20

20 Anbefalinger for videre prosess Denne mulighetsstudien er første skritt mot en realisering. For den videre prosessen anbefaler vi at følgende prosess: Vinteren : Kommunen fasiliterer debatt og arrangerer seminarer om byutvikling i forbindelse med byplanarbeidet. Det etableres en allment akseptert visjon for Kongsberg. Våren 2009: Det etableres et utviklingsselskap ("Lågaparken Utvikling") med interessentene som eiere. Selskapet får i mandat å føre prosjektet til gjennomføring. Selskapet skal delta på vegne av eierne som interessent i byplanarbeidet og ta ansvar for å skaffe til veie finansiering. Vinter Kommuneplan vedtas Side 19 av 20

21 Vedlegg Vedlegg 1: Visualiseringer Vedlegg 2: Metode Vedlegg 3: Interessentanalyse Vedlegg 4: Beste praksis Vedlegg 5: Stedsanalyse Vedlegg 6: Kreativ retning Vedlegg 7: Tomtepotensial Vedlegg 8: Kost nytte analyse Side 20 av 20

22 cz,...) r.1 oy (..- a.) ' 1,., L''...: i41ip i. Bok, papir, rekvisita a utekafeer r,,'., "Kuipturpark Kongsb,erglinrjen Visdom BeeP sion, Konferan Visisil [ S 111,,li, r 1 Bybanen Livslang lært Geosentzl '',.., ' Stors, i<jilturarena/.,..._pelles Bibliotek H tskolen i Buskerud..kino Lågåparken rvice gdomsbedr/næringsliv ator - grüødermiljøer len4" Broforbindelse -/ k2) k svindu NCE Lågåperken 1,e' a.,(\kev Bol 9/ Litvidels VGS x 6e ttø" k"'". Ne.".4''', 3 ' U, rvishinglf, \ utvi else-hibu-,c..4,i. tell,<\ ', Skating 'e N.'21 B' (4anlegg ',9 Lågåpark n, i" i Bade/plass "Se og bli sett" Lagen brygge tupetårn,. Rafting Lensehistorie Videregående Skole / 43assenger.gsfur/miljøteknologi/læring;...-- Lågåparken Natur

23 .

24 á

25 Møteplass - "se og bli sett" friluftsaktiviteter `. XØ: ".% : 1 % ' _ Xpellence ;. Holdeplass bybane = an '>.3, 4r. -;'.; Møteplass "r. I. : J..1.:4.,...i, r -. - '.-''. ' riftek " Broforbindelse -, Sambruk av kulturare

26 IVIk.JUGIIJLLIkAIG II CA I I.111C41 UCILCi

27 1-ryuuLI I BOLIGOMRÅDE BERJA STASJONEN LÅGEN ØRYGGE TRÅKKA STORTORVE HAS RGTJERNDALEN VESTSIDA

28 1-ryuuLI BOLIGOMRÅDE BERJA STASJONEN LÅØEN BRYG,«TRÅKKA STORTORVE» HAS RGTJERNDALEN VES TSIDA

29 1-1y UUG ,k.J BOLIGOMRÅDE BERJA STASJONEN LÅGEN.BRY13GE TRÅKKA LAGEN HAS GTJERNDALEN VESTSIDA

30 LiryuuLl I 115

31 rinRR Crn

32 linrra'r, \

33 , 441%, 4, ppis I..'##Ø ge,r1"., rinRR Cr-1

34 cir (911> cs rs 11111nnRRAIr-,

35 r% 11111nnRR (-1

36 11/1VUGIII.J1IUG

37 vlui I 10kuk ocal I ica 0.? %43/

38 C5:0 1V1%." t.# W

39 o 0

40 Vedlegg 2: Metode Utvikling av nye ideer består alltid av to komponenter. Den ene komponenten er utformingen av selve ideen med analyse og kreativt arbeid. Den andre komponenten er prosess og forankring blant de som skal bidra til realisering av ideen. De to komponentene er gjensidig avhengig av hverandre og begge må gjennomføres på en god måte dersom prosjektet skal ha maksimal mulighet for å bli gjennomført. Når prosjekteierne skal vurdere utbyggingen av Campus Lågen må de vurdere kost/nytte verdiene knyttet til selve prosjektet. Imidlertid er det avgjørende for en fullgod analyse at vi også tar med ringvirkningene for Kongsberg-regionen. Vår metode tar hensyn til disse perspektivene. Arbeidsmodell for mulighetsstudien Hvers aktorene? Hva er deres malsetninger og interesser? Interessentanalyse Stedsutviklingsanalyse Kreative retninger Beste praksis Hva har andre 5ore riktig? Kan vi skape det? To tå tro ulko inninøkonaoptor Kan vi selge det? Kan dot flnarofienot Er dat wooktive for boulkondor Når vi våre mål? Sonfunnwana. rinrrkninsor fakonomisko Hdherskonsept som innspill til revidert kommune-plan For å skape en god plattform for ideen Campus Lågen er det gjennomført et innledende kartleggings- og analysearbeid Brand MInager»ent Group Vår metode er videre bygget på tre nøkkelspørsmål knyttet til nyskaping: Kan vi skape det? Kan vi selge det? Vil vi nå våre mål ved hjelp av det? Arbeidet er beskrevet gjennom følgende arbeidsmodell: Arbeidsmodellen består av åtte faser: 1. Interessentanalyse. En kartlegging av hvilke aktører som har interesser som påvirker prosjektets utforming, bruk, gjennomføring, finansiering m.m. Det utvikles så en strategi for involvering av interessentene. 2. Stedsutviklingsanalyse Vi benytter en stedsutviklingsmodell som identifiserer de viktigste elementene som Campus Lågen må bygge på. Modellen er beskrevet nærmere i Vedlegg 3.

41 3. Beste praksis Vi identifiserer og beskriver et annet tilfelle der det er gjort mye riktig og som vi kan hente læringsmomenter fra. Vi anbefaler at det legges opp til et studiebesøk for å skape en felles referanseramme. 4. Kreative retninger På grunnlag av fase 1-3 skapes det noen kreative retninger som går videre inn i evalueringsprosessen med de tre nøkkelspørsmålene i pkt Kan vi skape det? Etablere mulighetsrommet for prosjektet og verifisere om de kreative retningene lar seg realisere i forhold til krav til områder som transport, arealer, funksjoner, mv. Dette arbeidet vil innebære samhandling med Kongsberg Kommunes areal- og planmiljø. 6. Kan vi selge det? Prosess hvor vi skaper et felles fremtidsbilde med interessenter om beste løsning. Vi ber om å få så forpliktende tilslutning fra interessentene som mulig. Vurdering om løsningsalternativene er attraktive for ulike brukergrupper. 7. Når vi våre mål? Kost/nytte analyse som inkluderer investeringsbehov, finansieringskilder, driftsinntekter og driftskostnader. I tillegg beskrivelse av ringvirkninger som ikke direkte påvirker Campus Lågens økonomi. 8. Rapport Til slutt settes materialet sammen til en rapport som innspill til Kongsberg Kommunes kommuneplan.

42 Astrid Sommerstad rådmann Kongsberg Kommune Vedlegg 3: Interessentanalyse Hensikten med interessentanalysen er å kartlegge hvilke aktører som vil kunne påvirke eller blir påvirket av utviklingen av området mellom Magasinparken i og jernbanelinjen. Disse aktørene bør lyttes til da de kan ha interesser vi bør ta hensyn til både fordi de har legitime krav og fordi de kan gi gode innspill knyttet til løsningsutvikling og beslutningsprosess. I en interessentanalyse er det vesentlig å avdekke "hemmere" og "fremmere" av prosjektet. Det vil si hvem har interesse av at prosjektet blir gjennomført og hvem har interesse av at det ikke blir gjennomført. Ved å forstå interessentene kan vi tilrettelegge for at motforestillingene til "hemmerne" blir hørt og tatt hensyn, til samtidig som verdiskapingen for "fremmerne" blir realisert i størst mulig grad. Interessentanalysen er basert på følgende kilder: 1. Materiale fra tidligere undersøkelser og prosesser i regi av Geosenteret, Kongsberg Kommune og andre. Blant annet Kongsbergundersøkelsen og referat fra Næringskonferansen i Kongsberg 21.april Prosjektgruppen har foretatt 12 intervjuer av nøkkelpersoner i Kongsberg. Sverre Gotaas Styreleder HiBu Eiendomssjef John Tarjei Skree og Utdanningsleder Stein Morten Øen Buskerud Fylkeskommune Liv Haugen direktør for Norsk Bergverksmuseum Egil Hernes leder Kongsberg kino Heidi Hesselberg Løkken kultursjef i Kongsberg kommune Torkil Bjørnson leder Norwegian Centre of Expertise, Systems Engineering Per Kleven adm dir Devotek og styreleder i Kongsberg nærings- og handelskammer Irene Hagen daglig leder for Sølvbyen Kongsberg Kåre Rustand direktør PK-Eiendom Johnny Løcka Kongsberg Næringspark Sondre Prestegard adm direktør Grand Hotell 3. Gjennomgang av debattinnlegg i Laagendalsposten våren og sommeren 2008 Interessentene kan deles i fire grupper: Kjerneinteressentene (Kongsberg kommune, Høyskolen i Buskerud og Buskerud fylkeskommune) Prosjekteierne har gått sammen om å gjennomføre denne mulighetsstudien. De legger stor vekt på at utviklingen av området mellom Magasinparken og

43 jernbanen er et byutviklingsprosjekt og ikke bare et prosjekt for å skape gode løsninger for oppdragsgiverne isolert sett. Det betyr at i tillegg til å skape gode løsninger for de funksjonene som skal lokaliseres på området, må løsningene som foreslås gi ringvirkninger for andre interessenter gjennom at Kongsberg øker sin attraktivitet. Videre er prosjekteierne opptatt av at "byen åpner seg mot Lågen", det vil si at området blir tilgjengelig og innbydende for hele byens befolkning. Utover dette har prosjekteierne noen tydelige funksjonelle behov: Kongsberg kommune har behov for en "storstue" for kulturformål som tilfredsstiller krav fra Riksteateret og gir muligheter for større konserter og andre kulturarrangementer. Videre åpnes det for at Kongsbergs bibliotek flyttes inn på området. Høyskolen i Buskerud har behov for plass til ca 1000 studenter og 110 ansatte, med de fasiliteter som studieretningene innbærer undervisningsog forskningsarealer. HiBu er opptatt av at høyskolen blir mer integrert i byen, og har mer kontakt med byens innbyggere. Fylkeskommunen har i dag tre skolebygg som er tilhører en organisatorisk enhet. To av byggningene ligger på det aktuelle området. Fylkeskommunen har i dag ikke ressurser tilgjengelig for en samlokalisering og utbygging av nye skolebygg i Kongsberg, men ser på sikt fordelene ved en samlokalisering. Man ønsker derfor en løsning der utbygging skjer etappevis slik at skolebyggene kan komme i en sen fase når det er tilgjenglige investeringsmidler. Industrien i Kongsberg Det finnes en klar erkjennelse at industrien og byen Kongsberg befinner seg i et skjebnefellesskap. Dette betyr at industrien er opptatt av å bidra til at byen utvikler seg og øker sin attraktivitet både for innbyggere og besøkende. Industrien er avhengig av langsiktig tilgang på kvalifisert arbeidskraft og ser det som nødvendig at en vesentlig andel av kompetansen er bosatt i Kongsberg. Industrien er derfor positiv til byutvikling og er villige til å bidra til å realisere prosjektet innenfor realistiske grenser. Mer konkret har industrien behov for et utstillingsvindu for industrien i Kongsberg. Målgruppen er både byens befolkning, tilreisende og kunder. Det er behov mer attraktive representasjonsmuligheter i byen. Industrien har behov for bedre kurs- og konferansefasiliteter i Kongsberg, både til eget bruk og for å kunne tiltrekke seg konferanser utenfra. Kultursektoren i Kongsberg Kultursektoren er bred og sammensatt med alt fra Jazzfestival til idrettslag, kulturskole og bibliotek. I denne sammenheng er det likevel noen interesser som vi bør fokusere på. Norsk Bergverksmuseum er et nasjonalt museum som bygger på tradisjonen knyttet til gruvedriften på Kongsberg. Sølvgruvene er i dag Kongsbergs viktigste turistattraksjon. Bergverksmuseet har konkrete planer om et nybygg på 3000 kvm til en kostnad på ca 110 mill kroner. Selv om dette

44 prosjektet ikke er direkte overlappende med planene for Norsk Geosenter vil det være risiko for rivalisering hos de som skal finansiere prosjektet. Det er lansert et forslag til nytt kulturhus i Kongsberg som skal inneholde en ny "storstue" for byen. Dette kulturhuset er foreslått å tilfredsstille de høyeste krav til akustikk og annen funksjonalitet for konserter og scenekunst. Det er ikke realistisk at både kulturhusinitiativet og "Campus Lågen" blir realisert. Det finnes i dag en rekke aktører som har større eller mindre inntekter fra kulturarrangementer i sine lokaler. Disse kan se "Campus Lågen" som en potensiell konkurrent. Handelsstanden Handelsstanden i Kongsberg er opptatt av å utvikle handel i sentrum. Det innbærer at ethvert tiltak som øker antall handlende kunder i sentrum blir ønsket velkommen. For handelsstanden er det viktig at handelen ikke hindres gjennom at trafikk- og parkeringsforhold forverres, langvarig byggevirksomhet reduserer tilgjengeligheten for kundene eller at ungdom "driver" i gatene og sperrer for betalende kunder. Befolkningen i Kongsberg Gjennom debatten i Laagendalsposten ser vi at det er en betydelig bekymring for hvordan Lågalandet kommer til å se ut etter en eventuell utbygging. Videre er det avholdt et folkemøte underveis som viste at det er betydelig engasjement rundt prosjektet. Mange av de som tok ordet på møtet og i den påfølgende debatten er negative til prosjektet. Likevel er bildet ikke udelt negativt. Blant innspillene er det både konstruktive forslag og gode råd til prosjektet. Signalene vi har fanget opp kan summeres opp i følgende hovedpunkter : Ta vare på byens grønne lunger Ikke bygg ned Lågalandet! Gjør Lågen tilgjengelig for alle Bevar kinoen Det må være rom for aktiviteter for barn og unge Det er ikke behov for mer liv i byen det finnes et aktivt samfunnsliv som ikke synes på gatene Parkering, trafikk, infrastruktur og kollektivtransport må løses. Konklusjon ulike, men få motstridende interesser Interessentanalysen viser et stort potensial for verdiskaping for mange parter, også utover prosjekteierne. Interessentene har ulike, men få motstridende interesser. Dermed er det mulig å utvikle løsninger har stor verdiskaping for mange. Det er to potensielle hemmende elementer som er avdekket i analysen: Fylkeskommunen har i dag ikke ressurser til å delta i utbyggingen av området på kort sikt. Det betyr at enten må utbyggingen legges opp på en slik måte at Bfk kan komme inn på et sent tidspunkt når det er

45 investeringsmidler tilgjengelig, eller så må det skapes alternative måter å finansiere bygging av ny videregående skole. Kultursektoren i Kongsberg har ulike prosjekter for å dekke behovet for flere kulturarenaer i byen. For å unngå at de ulike prosjektene motarbeider hverandre vil det være naturlig å inngå en dialog mellom alle parter i kulturlivet for å skape et konsensus om hvordan byens behov løses best. Kravene fra interessentene kan oppsummeres i noen kjernepunkter: Løsningen må utformes slik at den bidrar til å øke Kongsbergs attraktivitet for både gamle og nye innbyggere Høyskolen har behov for å øke sin attraktivitet gjennom å bli tettere integrert med byen og næringslivet i Kongsberg Det må lages en løsning som det er mulig å bygge ut slik at fylkeskommunen ikke må investere på kort sikt Det må skapes et grøntområde langs Lågen som er attraktivt og tilgjengelig for alle.

46 Handelen i sentrum økte med 30 prosent på fire år Vedlegg 4: Beste Praksis - Malmö Hensikten med å beskrive et eksempel på beste praksis er å trekke frem læringspoenger som kan benyttes i prosjektets arbeid. Det finnes mange eksempler på utbyggingsprosjekter som det er mulig å vise til. Imidlertid har deltakerne i prosjektteamet lang erfaring fra en rekke ulike prosjekter både i Norge og internasjonalt. Det gjør at bruk av et eksempel på utforming ikke har vært prioritert høyest i dette prosjektet. Like viktig som utformingen av den mulige løsningen er arbeidet med å skape felles visjoner og en inkluderende prosess som et grunnlag for gjennomføringskraften som skal til for å løfte et så stort prosjekt som Lågaparken. Nettopp denne delen av byutviklingsarbeidet er Malmb et godt eksempel på. I arbeidet med beste praksis har vi kun anvendt sekundærkilder og materiale som er publisert på nettet. Malmö Malmb var i en vanskelig situasjon som by etter at store deler av industrien i byen ble lagt ned på 90-tallet. Krise utløser ofte handling. Resultatet av omstillingen i Malmb er blant annet: Vendt negativ befolkningsutvikling til vekst Flere innbyggere med større skatteevne Det er etablert nye, fremtidsrettede arbeidsplasser Disse resultatene har kommet etter langsiktig og målrettet utvikling av byen. Det er etablert et byuniversitet i sentrum som en "utviklingsmotor" mot kunnskapsdrevet næringsliv. Boligprosjektet B001 ble gjennomført for å få flere til å bosette seg i sentrum og skape et pulserende bymiljø. Noen sentrale suksessfaktorer i utviklingen av Malmö kan være inspirasjon også for Kongsberg: En tydelig, felles og allment kjent visjon Det første byen gjorde i 1995 var å starte et visjonsarbeid som skulle fokusere på hvordan byen skulle utvikle mot en positiv fremtid basert på kunnskapssamfunnet med sterke konkurrenter både i Sverige og Danmark i umiddelbar nærhet. Visjonsprosessen kan deles i tre grove faser: Analysearbeid som ga et omfattende faktagrunnlag. Dialog og debatt både internt i kommuneadministrasjonen og i det offentlige rom ga felles. Utvikling og beslutning av handlingsplaner som konsekvens av visjonen og debatten. Nye arbeidsformer både internt og eksternt For at en visjon skal ha effekt må det oppnås eierskap blant de som omfattes av visjonen. Det betydde for Malmb at byens befolkning, næringsliv og andre interessenter måtte ha et felles syn på byens fremtid. For å lykkes med utviklingen ble det satt i gang omfattende opplæring av

47 ansatte i kommunen ("Engagemang for Malm6") for å gjøre alle kommunens ansatte om til ambassadører for visjonene. Det ble iverksatt tverrgående prosjekter i kommuneforvaltningen og kompetansehevende tiltak for prosjektledere og andre. Videre ble formatene på kommunestyremøtene endret og åpnet opp prosessene. Mobiliser og involver byen i prosessen. Bruk Lågaparken som bevis på hvordan visjonen skal virkeliggjøres Visjonene ble kommunisert i en åpen og omfattende dialogprosess med byens innbyggere. Byplankontoret oppgraderte sin evne til å kjøre inkluderende prosesser. Dialogen med media ble utvidet, egne publikasjoner ble produsert, videoer og filmer ble brukt, det ble arrangert workshops, seminarer, høringer og dialogmøter alt for å skape grunnlag for en allmenn akseptert visjon og utviklingskultur. Kommunen tok initiativ til en identitetsundersøkelse blant byens innbyggere. Utbyggingsprosjekter som fyrtårn De to store utbyggingsprosjektene i sentrum, universitetet og B001 var symboler som beviste at visjonen ble materialisert gjennom praktisk handling. Disse prosjektene var også gode temaer som grunnlag for byutviklingsdebatten generelt. Læringspoengene Læringspoengene fra Malmä er tydelige: Skap en tydelig visjon som peker inn i fremtiden på en utfordrende og positiv måte

48 Vedlegg 5: Stedsanalysen Et viktig grunnlag for utvikling av kreative retninger er å kartlegge og dokumentere stedets egenart og identitet. Som verktøy for dette bruker vi følgende modell: StedsLItyWing Kongscerg Teknologiske spor - isuie _ J s st I S. -.oa lerai -1r Modell for stedsutvikling ByrMger Plasur og rom Aloer Landskapsformer Dementer Melbmrom Symboler rovr, I flgt rativt Arkitektur Teknologiske spor Kjerneverdi 71 Dalsterende virloombeter Arealer og bygningsrnasse Infrato-uktur (tekniske) Brukergrupper og bruksmorsme Logistikkog "fir" av mennesker oggods 4. Kulturary 4 a Arkitektur Ar,r s a3 ra,-, aar lov Zleme s'lcor Kjemeverdi KoMsber9 taknologi, Samfunnsøkonomi Kulturary - ts. a.retze-t as ne s en. VIrksombet og naringsutvading Historle og fortellfger Befo1knIngs,tvIkling. trender. aktore Lokale perscellgheter Kukurelle aktnketer. fcfmldbrigspros/ Spcf av ddigere akdviteter Eksisterende I påbegynte trtvildingsprosiekter Ricualer og rracisjoner Brand Marngement Group 4 Samfunnsøkonomi Analysen for Kongsberg er oppsummert i diagrammet under. b Konsekvensene for løsningene blir at løsningen vi foreslår må være tuftet på at Byen trekkes sammen og skaper nærhet i byen Det må holdes kontakt med, og bevare kirken, Lågen og kinoen som landemerker i byen Teknologien som Kongsberg er kjent for og som er levegrunnlaget for byen må synliggjøres. Industrien må kunne stille ut sin teknologi i

49 det offentlige rom til glede og nytte både for industrien, byens innbyggere og tilreisende Det må utvikles gode møteplasser for et mangfoldig og urbant liv Det må bygges en allment akseptert utviklingskultur basert på Kongsbergs identitet og innbyggernes væremåte. Kongsbergindustrien er global i sin virkemåte. Dette må gjenspeiles i byens utforming. Ta i bruk nyskapende, miljøvennlig arkitektur. Se gjerne mot verdensutstillingen EXP02010 i Shanghai der Kongsberggruppen er en av hovedsponsorene. Bygge på kjerneverdiene nærhet, teknologi og kunnskap Detaljene i stedsanalysen følger etter denne siden.

50 Stedsutviklingsanalyse mulighetsstudien Kongsberg rgitt- Brand Management Group Iiii ti.

51 arealpian Kongsberg.1, V ri I ----;;- :::! irm 414/ Fkita - I! 1 i I I 'I I 111 ti k0 14,1 I I.1 ' - iwapsberga I y 0 _ nt rim Brand Management Group

52 Influensområ.de I. tbrua Brand Management Group

53 FLODEN - LAGEN Brand Management Group

54 LAV TREHUSBEBYGGELSE OG DEN "STYGGPENE" KINOEN Brand Management Group ts.

55 UTSIKT OVER BYEN, GATELØP VESTSIDEN OG FOSSEN Brand Management Group

56 KULTURARENAENE ER EKSPRESSIVE I KONGSBERG - FRITID ER VIKTIGST Brand Management Group

57 Modell for stedsutvikling av stasjonsobjektene Teknologiske spor Desk- og stedsresearch, samtaler med stakeholders Desk- og stedsresearch, samtaler med stakeholders Kjerneverdi Kulturary.?! «1 81M Desk- og stedsresearch, samtaler med stakeholders Desk- og stedsresearch, samtaler med stakeholders Sam unnsøkonomi Brand Management Group lli

58 Landemerker (i) Lågendalen den brede floden som renner langsmed tomten og ender i et tydelig fossefall vakker men farlig ved store vannmasser Kirketårnet Kongsberg kirke, som kneiser stolt mot grønne åser rundt "byen" Bergseminaret med hageanlegg mot og tusenårsplassen Kinoen den rare, lille, sjarmerende, runde bygningen uten noe ordentlig rom omkring seg og en spesiell tilblivelseshistorie Handlegaten med kjøpesentre på den ene siden og småbutikker på den andre Nybrua som stolt forbinder "bergverksbyen" med "handelssentrum" over fossen Jernbanebroen hele linjen som "favner" handelsbyen mot nordøst Lav trehusbebyggelse mye som er tatt vare på; strukturert og ustruktured Brand Management Group 11.

59 Landemerker (2) Gatestruktur det er bytendenser, men lite sammenheng Nytt Grand hotell det moderne sentrum Ny plass Tråkka tomt og kaldt uten mennesker Jernbanestasjonen i dag i et litt ingenmannsland 4-delingen Vestsiden "Bergverksbyen" Nymoen "Handelssentrum" Næringsparken Industriområdet Nordsiden Høyskolecampus Verkstedbygget til FMC Brand Management Group

60 Funksjonalitet Industristed fremfor handelssted Bergverksdriften Industriteknologi internasjonalt fokus Bergseminaret - fra etableringen i 1757 ingeniørutdannelse til Systems Engineering i dag Dagens Campus Kongsberg (HiBu) utenfor bykjernen (etabled for år siden) Gruvesamfunnet bodde i byen jobbet i gruvene Gruver stier veier Næringspark utenfor byen og industribygg i ytterområdene Lite byboliger (mest gamle og små) "Non-compact" by hus langs veiene mellom bysentra og arbeidsplassene "Alle bruker bil" Brand Management Group tr,

61 Funksjonalitet - demografi 1.januar 2007 bodde det innbyggere i byen. 80 km fra Oslo minutter med bil - 70 til 90 minutter med tog 45 km til Drammen 30 km til Notodden 95 km til Larvik 85 km til Skien 75 km til Horten Brand Management Group

62 Befolkningsvekst 1,5 prosent vekst årlig: 2,5 prosent vekst årlig: Viser årlig vekst i befolkningen ved henholdsvis en øking på 1,5 og 2,5 prosent. Brand Management Group li ip Iii

63 Verdiskaping. Norwegian Center of Expertice Systems Engineering Kongsbergklyngen består i dag av mer enn 110 kunnskapsbedrifter, hvorav flere er globalt ledende innen krevende bransjer som undervannsteknologi, offshore, maritim, bilindustri, flyindustri, forsvar og romfart. Mange av kjernebedriftene har sprunget ut av tidligere sivile divisjoner ved Kongsberg Våpenfabrikk (KV) etter Klyngens bedrifter omfatter Kongsberg Gruppen, Kongs- berg Automotive, FMC Technologies, Volvo Aero Norge, Dresser Rand, Esko Graphics, Kongsberg Devotek, Kongsberg Airport Systems og Argos Control.. OptometryNisual Science brilleglass, linser KgiNorske Mynt mynter og medaljer Kongsberg Alpinanlegg ski og skisport Bergverksmuseet med tilhørende samlinger Geosenteret Kongsbergjazz (+Glogerfestspill og Kongsbergkrim) Høyskolen i Buskerud 850 studenter 90 ansatte 20 i hovedadm. 3 samordnede Videregående skoler med 1200 elever: Restaurant- & matfag, helse- & sosialfag Service, samferdsel, idrett Byggteknologi, industri, elektro Motorsenter/motorcross Brand Management Group lii tr fii

64 Teknologi Vi skaper verdier Natur Kultur Brand Management Group 1111 ir

65 NCE SYSTEMS ENGINEERING Brand Management Group Ili

66 Menneskelige "avtrykk" Bergstaden - Bergverkshistorien kongsberglinjen Det er de to unge gjeterbarna Jacob Grosvold og Helga Værp som oppdaget sølvet en sommerdag i 1623 Kongsberg ble grunnlagt av kong Christian IV i 1624 Til Kongsberg Sølvverk hentet kongen tyskere fra sølvgruvene i Sachsen og Harz. I tillegg kom det tyskere fra andre gruver i Norge. Mennene (ingeniørene) jobber og "leverer i tide", mødrene bestemte hjemme Sølvgruveby fra , og videre fra 1816 til Kongsberg Våpenfabrik etablert for å bøte på arbeidsledigheten , Kongsberg brant, Christiania hovedstad, Trondheim universitet! Bergseminaret på Kongsberg, som ble opprettet 19. september 1757, regnes som Norges første høyskole. Det var også Europas første undervisningsanstalt for høyere utdanning innen bergvitenskap Tinius Olsen "byens velgjører" som reiste ut til Amerika og donerte penger hjem til orgel i kirken (1928) og til teknisk skole "Utoverfokus" i stedet for "innoverfokus" Fritidsaktiviteter er viktigst Brand Management Group Iiillp iii i: