Økt ordrebeholdning i bygg og anlegg

Transkript

1 Nr

2 Leder Vår visjon: Sammen utvikler vi fremtiden Våre verdivalg: Offensiv Effektiv Ærlig SAMSPILL Utgitt av Teknobygg Konsern AS Ansv. redaktør: Morten Christensen Layout, foto, tekst og produksjon: Nonstop Reklamebyrå AS Forsidebilde: Glassfasade på Byscenen i Arbeiderforeningen Opplag: 1800 Distribueres gratis til de som ønsker det. Teknobygg deler ikke nødvendigvis synspunktene de intervjuede gir uttrykk for i magasinet. Siter oss gjerne, men oppgi kilden. Året 2010 vil bli det vanskeligste i byggeog anleggsnæringen på lang tid. Når Lehman Brothers gikk over ende 15. september 2008 ble det fullstendig stopp i salg av klær, sko og forbruksartikler. Men i vår næring satt vi med tidenes største ordrereserve og så ikke noe særlig til krisen før ved inngangen til Markedet er særdeles krevende for tiden. Volumet er redusert med ca 15 % og vi har opplevd en betydelig prisnedgang fra toppen i Det er mange anbydere, krevende forhandlinger, og i tillegg er det mange av prosjektene som det ikke blir noe av eller legges på is. Økt ordrebeholdning i bygg og anlegg Men bedringer er underveis. Ifølge SSB ligger nå ordrereserven 12 prosent høyere enn den var ved utgangen av 1. kvartal i fjor. Tilgangen på nye bygge- og anleggsprosjekter flatet ut i 1. kvartal i år, etter å ha steget gjennom hele Ordretilgangen i de to siste kvartalene ligger 15 prosent under toppnivået næringen opplevde i første halvdel av Ordrereservene i anleggssektoren har steget med 27 prosent, sammenlignet med utgangen av 1. kvartal i fjor, mens beholdningen av byggprosjekter økte med 4 prosent i samme periode. Beholdningen av nye boligbygg økte med 17 prosent gjennom 1. kvartal i år etter å ha ligget på et rekordlavt nivå gjennom hele Også beholdningen av andre nybygg enn boligbygg økte noe i 1. kvartal, mens ordrereserven av rehabiliteringsprosjekter var synkende. De store tar markedsandeler Det som er klare trekk i bildet er at de store entreprenørselskapene tar mange av prosjektene som er ute. Ordrereservene til de 6 største har økt med 20 % i første kvartal sammenlignet med samme tid i fjor. På tekniske fag ser vi akkurat den samme tendensen, de største selskapene tar markedsandeler. Så her er det avgjørende at vi i Teknobygg også er med og er offensive. Positivt er det at Grande-gruppen har vært dyktige til å skaffe seg nye oppdrag. Med de to siste, Rock City i Namsos og Steinkjer videregående skole, er ordreboka så godt som oppfylt et helt år fremover. Tiltak for å tilpasse oss ny markedssituasjon I Teknobygg jobber vi hver dag med å bli bedre og å tilpasse oss det markedet som til enhver tid eksisterer. Alle selskaper er trimmet og unødvendige ledd og kostnader skåret bort. Vi satser fortsatt fullt på våre kjernesatsinger: byggeprosess, energi og miljø. Samarbeid og styrking av kompetanse mellom Maja, Teknobygg og Grande blir stadig bedre og vi arbeider målrettet for å bli Midt-Norges ledende Entreprenør og Eiendomskonsern. Byggekostnadsprogrammet prosjekt for Trimmet bygging er nå ferdig og sluttrapporten foreligger. Men vi satser videre og har fått bevilget penger gjennom Næringsforeningen i Trondheim for å videreføre Trimmet Bygging prosjektet med innføring av BIM (BygningsInformasjonModell) og å søke å opprette et Senter for Energieffektivisering i Trøndelag. (se egen artikkel i Samspill). I tillegg til dette gjør følgende oss til optimister for fremtiden: Boligbyggingen i Trondheim stoppet opp allerede i Normalt er behovet 1500 nye boliger hvert år og vi har allerede nå et stort etterslep som må tas igjen Rådgivende Ingeniørers Forening State of the Nation konkluderer med at våre bygg og anlegg ikke klarer å møte fremtidens utfordringer, hvis myndighetene fortsetter å drifte, vedlikeholde og investere som i dag. Samlet etterslep i Norge er beregnet til 800 milliarder. Befolkningsvekst, alderssammensetning og flyttemønster vil medføre store oppdrag for vår næring Økt ekstremvær vil medføre endrede byggeog vedlikeholdsrutiner. Behovet for energieffektivisering og redusert miljøbelastning vil også være positivt for vår utvikling og oppdragsmengde. I dette nummer av Samspill fokuserer vi også på næringsutvikling og samarbeid, overlevering av spennende prosjekter, industrialisering av byggeprosessen og sikkerhetsuka 2010 for å nevne noe. God lesning og god sommer! Rettelser: Vi beklager feil i forrige utgave. Sjeføkonom Petter Eilif de Lange er ansatt i Sparebank 1 SMN. Tillitsmann i Teknobygg Tekniske er Jan Erik Stenhaug 2 Konsernsjef

3 Utsikt Kjære venner i Teknobygg Av: Ketil Lyng, adm. dir, BNL (Byggenæringens Landsforbund) Jeg må innrømme at jeg er veldig usikker på utviklingen i 2010 og For bare et par måneder siden var vi ganske sikre på at vi så en klar bedring i konjunkturene. Likevel har vi vært veldig klare på at 2010 ville bli nok et vanskelig år, men at vi ville merke et taktskifte til det bedre. Noen av dere vil kanskje huske at jeg snakket om faren for en double-dip da jeg orienterte om markedsutsiktene på Taverna på Sverresborg. En ny nedgang, etter en forsiktig oppgang, kan bli enda dypere enn den forrige. Det er en stund siden jeg besøkte dere i Trondheim og fikk gleden av å møte mange av dere. Det var på alle måter et givende besøk for meg. Jeg møtte engasjerte og drivende folk i et selskap som har ambisjoner og som ønsker å utgjøre en forskjell. Et selskap som vil sette standard for morgendagens byggenæring. Byggenæringen står overfor kjempeutfordringer både på kort og lang sikt. I det korte perspektivet, er spørsmålet om de mørke skyene er på vei bort eller om nye er på vei inn. I det lange perspektivet er det spørsmålet om hvordan byggenæringen skal klare å levere på høye forventninger og et akselererende behov, som vil være utfordringen. BNL er nå i sluttfasen i arbeidet med å stake ut kursen for å møte byggenæringens utfordringer i et ti- til tyveårs perspektiv. Vi er så heldige å ha Morten med oss i dette arbeidet. Når målene for byggenæringen og BNL er satt, er jeg sikker på at han vil ta dere med på ferden og forklare våre forventninger og mål. Det vi setter oss som mål skal med i Stortingsmeldingen om bygningspolitikk som det nå arbeides med og i neste Nasjonal Tranportplan. Mye av retningen for byggenæringen vil ligge i disse to sentrale dokumentene og vi skal være næringens tydligste talerør. Som BNL og mange med oss har påpekt, kommer kanskje avviklingen av de kraftige offentlige stimuleringstiltakene for tidlig i forhold til markedets muligheter til selv å stabilisere en forsiktig vekst. Dette bekymrer enda mer i dag, når mange europeiske økonomier viser seg å være mer skakkjørte enn vi trodde. Manipulering av nasjonalregnskaper og med en statsgjeld over pipa, må det nå kuttes kraftig både i offentlige utgifter og velferdsordninger. Det er nødvendig og på høy tid. Men det kan sette utviklingen i revers hos våre handelspartnere og vår eksportrettede industri kan bli hardt rammet. At vi har penger på bok, gjør også kronekursen sterk. Det hjelper heller ikke eksportindustrien. Og den norske økonomien, og byggenæringen, påvirkes av dette. I tillegg kommer at også vi i Norge skal redusere pengebruken. Trøsten er at rentene i Europa og USA vil holde seg lave lengre enn vi trodde. Norges Bank er nødt til å ta hensyn til dette. En særnorsk høy rente, styrker kronekursen, og så er den uønskede spiralen i gang. Det tar ikke Gjedrem sjansen på og en fortsatt lav rente vil hjelpe på den innenlandske etterspørselen. Noen av dere vil kanskje tenke at nå er det nok av pessimisme fra meg og BNL. Kan hende det. Men vi må også være realister og presse på for en politisk forståelse av at vi ikke nødvendigvis er igjennom problemene. Byggenæringens bedrifter og Teknobygg må ta høyde for dette. Grunnleggende er jeg jo en svoren optimist. Når vi er gjennom denne fasen med motbakke, vet vi at etterspørselen vil ta seg kraftig opp, både for å ta igjen et oppsamlet behov fra 2008 og for å møte behovene for en befolkning som vil øke med en takt på rundt per år. Sammen med det offentliges erkjennelse av flere tiår med forfall i offentlig bygningsmasse og infrastruktur, er jeg sikker på at det skal bli nok å gjøre for alle mann, og flere til. Lykke til videre. Vi sees. 3

4 Byscenen Luftforsvarets musikkorps leverte både musikk- og lysshow. Urbant grendahus Teknobygg har gitt Byscenen en ansiktsløftning. Nytt inngangsparti med glassfasade og et lite tilbygg er det mest iøynefallende fra utsiden. Innvendig er det verneverdige bygget pusset opp, ny scene og forbedret akustikk er forbedringer som ikke synes så godt. Med faste konstellasjoner for skjerm og projektor, egner salen seg nå meget godt for dagkonferanser. Planen er at det skal være 140 arrangementer i året her. Innspurten i prosjektet ble hektisk. Luftforsvarets musikkorps skulle holde åpningskonsert 24.april og da de hadde øvelse tidligere i uka, stilte blant annet Ole Edvard Antonsen seg tvilende til at det kunne la seg gjøre. Til tross for frenetisk aktivitet av håndverkere, fikk de gjennomført øvelsen. - Jeg syntes det låt fantastisk med en gang. Vi er utrolig stolte over at vi er på plass i eget hus, sa Antonsen under konserten. Divisjonsmusikken skal bruke fjerde etasje i bygget til kontor og arkiv. De bruker for øvrig lokalene til sine øvinger. Antonsen har vært kunstnerisk leder siden 2006, men gir seg til nyttår. Inviterte til fest Trondhjems arbeiderforening hadde invitert de viktigste støttespillerne i renoveringsprosessen til en åpningskonsert. Her var både økonomiske medspillere, fremtredende politikere og viktige kulturpersonligheter møtt fram for å se det endelige resultatet. Luftforsvarets musikkorps, som for anledningen var dirigert av selveste Ole Edvard Antonsen, åpnet ballet med å spille storslått musikk til et spektakulært lysshow. Deretter kom gjenferdet av en av de sentrale grunnleggerne av Trondhjems arbeiderforening til syne på scenen, Christian Monsen. Han kunne fortelle at i disse lokalene, har både Bjørnstjerne Bjørnson, Leif Juster og Ole Bull vært aktive. Sirkus, teater, boksing, turn og revy har underholdt byens befolkning her, og for ikke å glemme Almas danseskole. 4

5 Fremtredende trønderske musikere underholdt i andre økt, og publikum kunne blant annet glede seg over kjente toner fra veteran Åge Aleksandersen, så vel som nye toner fra stjerneskudd Ida Jenshus. Sentral aktør Sparebank 1 SMN, med Finn Haugan i spissen, ble trukket fram som redningsmenn for huset. Uten den økonomiske støtten på 20 millioner kroner, ville prosjektet neppe latt seg realisere. Det var for øvrig en tilfeldighet at Haugen fikk vite om hvor ille det stod til med Byscenen. Han ble tipset av frisøren sin i første etasje, og kom deretter i kontakt med arbeiderforeningens leder og ildsjel, Paul Flatjord. - Jeg sprang rundt for å finne penger for å redde huset. På 80-tallet mente enkelte at det ville være enkelt å gjøre om lokalene til kontor. På slutten var det nesten ingen aktivitet her, fortalte Flatjord. Nå kan han glede seg over at bygget er pusset opp for 80 millioner kroner, og Trondheim får beholde det han omtaler som et lokalt grendahus. Mindre enn Olavshallen, men større enn mange av de små scenene i byen. Det er plass til 300 sittende gjester her og dobbelt så mange ståplasser. De storslåtte lokalene har beholdt sitt særpreg innendørs, men har fått ny fasade og ny finish Gleder seg Korkonsulent for Norges korforbund i Sør-Trøndelag, Elly Aasegg, gleder seg til å ta i bruk lokalene. - Nå er det nesten for flott til å brukes. Jeg håper dette blir et vrimlehus for kulturlivet i Trondheim. Det er viktig for oss, spesielt for de frivillige organisasjonene. Sangfabrikken er et tilbud til barn og unge som liker å synge. De skal bruke lokalene til øving og konserter og Aasegg ønsker at de får fortsette med det i lang tid framover. Elly håper også at den økonomiske terskelen fremdeles vil ligge slik at de små organisasjonene får beholde tilbudet her. Finn Haugan og Paul Flatjord stod for den offisielle snorklippinga. 5

6 Folk i farten Torbjørn Veie (65) Br. Vangstad Torbjørn begynte i Br. Vangstad i 1985 og jobber i dag som prosjektleder Hvordan er arbeidsdagen din? En stor del av arbeidsdagen jobber jeg med anbudsregning, jobben min er å følge opp prosjekter fra A til Å, og det er mange prosjekter som går samtidig. Akkurat nå jobber jeg med Mindes Hus, med betongarbeider. Et prosjekt med verdi på 50 mill kroner. Ellers er jeg mye på byggeplass, og følger opp ulike prosjekter som Nord-Trøndelag Event, byggetrinn III og Leksvik videregående skole. Hva synes du om miljøet? Bra! Har nettopp flyttet hit. Holdt til i sentrum tidligere. Verkstedet er i sentrum. Startet opp som prosjektleder i Givende å gå på arbeid. Har ikke noen plan om å gi meg. Hva gjør du når du ikke er på jobb? Jeg er en ivrig trimmer. Jeg går på ski og jogger aktivt. Jeg har deltatt i Vasaloppet tre ganger, siste gang i Og vært med på Birkebeineren fem ganger. Ellers holder jeg på med treskjæring, skjærer motiv inn i tre på klokker og peisblåsere. Espen Skjerve (41) Grande Espen begynte i Grande i 1987 og jobber med transport og logistikk. Hvordan er arbeidsdagen din? Arbeidsdagen består av planlegging av lager og logistikk, som er en administrativ oppgave. Men også de fysiske jobbene fra A til Å, skrur lagerreoler for å bygge opp et nytt lager. Når vi er ferdige skal vi serve 90 snekkere med festemidler, tettemidler, spiker og skruer. Hva synes du om miljøet? Kjempebra! Får ikke dagen bedre enn du gjør den til selv. Jeg har tidligere vært snekker i 23 år. Begynte som lærling, så ble det servicebil i Og i september 2009 startet jeg i denne jobben. Hva gjør du når du ikke er på jobb? Jeg er hobbybonde og gårdbruker. Så det meste dreier seg om hagen og huset. Vegard Evensen Teknobygg Entreprenør Vegard begynte i Teknobygg våren 2005 og er utdanne tømrer. Jobber som servicemedarbeider Hvordan er arbeidsdagen din? Travel og variert. Hovedjobben er å gå på befaringer på leiligheter under byggeprosessen, og før overlevering. Videre ta meg av reklamasjoner og sjekke opp leverandørene, at de utfører sin del av jobben. Går også 1-årsbefaring. Har som regel fire, fem prosjekter samtidig, så ingen dag er lik. Hva synes du om miljøet? Miljøet er meget godt. Vi har medarbeidere som går godt sammen, så jeg trives meget godt med den jobben jeg har og har ingen ambisjoner om å flytte på meg. Hva gjør du når du ikke er på jobb? Jeg trener tre ganger pr uke og er i bra form. Og så blir det å følge opp Kristoffer på 9 år som spiller fotball. Det krever sitt å være med på dugnader, seriekamper og cuper. Dette tar mye av fritiden min. Utover dette er er jeg interessert i fisking. Men liker også godt å slappe av med en god bok eller se en bra film. Ingrid Taftø Mølnå Teknobygg Ingrid begynte i Teknobygg høsten 2000 og har stilling som kontorleder Hvordan er arbeidsdagen din? Veldig variert. Jobber med ulike arbeidsoppgaver som timeregistrering av de ansatte i Teknobyggsystemet. Står for fakturering og anbudsutsendelser, skriver brev og tar telefonen, samt fordeler post som kommer inn i huset til de ulike bedriftene. Så jeg har nok å henge fingrene i. Hva synes du om miljøet? Veldig bra. Alle er på samme plan og det er korte kommandolinjer internt. Og jeg føler jeg blir respektert for den jobben jeg gjør. Hva gjør du når du ikke er på jobb? Jeg bor på Jakobsli og har familie, er gift og har to barn og har ingen spesielle fritidsinteresser. Trimmer litt, men det er ikke noe å skryte av. Ellers blir det av og til en tur på hytta i Nord-Trøndelag og en tur til slekta i Hemne, hvor jeg vokste opp. 6

7 Byggekostnadsprogrammet Resultatrapport prosjekt Organisasjonsutvikling og læring knyttet til trimmet bygging Byggekostnadsprogrammets prosjekt med Trimmet Bygging Sluttrapporten er klar Byggekostnadsprogrammets prosjekt Organisasjonsutvikling og læring knyttet til trimmet bygging er gjennomført i regi av Næringsforeningen i Trondheim med følgende selskaper: Teknobygg, Veidekke, Vintervoll, Siemens, Cowi, Helsebygg Midt-Norge og SINTEF. Nå foreligger sluttrapporten. Byggekostnadsprogrammet Resultatrapport prosjekt Organisasjonsutvikling og læring knyttet til trimmet bygging Prosjektene som ble valgt som case var: - Miljøbygget Professor Brochs gate 2 (PB2) - Gastro Midt-fløy (St. Olavs Hospital) - St. Olavs Hospital, Byggefase 2 Disse prosjektene ble valgt fordi Trimmet Bygging er en del av prosjektene. Videre fordi organisasjonene som medvirker i forskningsprosjektet har sentrale roller i case-prosjektene, og kunne kunne derfor bidra med dokumentasjon og tilgang til relevante personer. Hovedkonklusjon Det generelle inntrykket med Trimmet Bygging er positivt hos alle partene og alle virker motivert for å få prosessen til å fungere. Tilbakemeldningen er stort sett at arbeidsflyten er bedre og konfliktene mindre. Enkelte entreprenører har etablert logistikkprosesser som er tilpasset sine arbeidsområder, og enkelte entreprenører har oppnådd betydelig rasjonalisering med nye logistikkløsninger. Underveis har prosessen med trimmet bygging vært opplevd som mer byråkratisk enn tradisjonell bygging, men mot prosjektets slutt gis det uttrykk for det motsatte. Prosessen er mer krevende med hensyn til planlegging, oppfølging og rapportering, men dette vinnes igjen på bedre kvalitet under produksjonen og ingen feil og mangler ved overtagelse. En spørreundersøkelse blant deltakerne i caseprosjektene gir positive tilbakemeldinger om erfaringer vedrørende: Trivsel på byggeplass Samarbeid med andre fag og bedrifter Mindre konflikter Ryddighet og orden på byggeplass Planlegging Fremdriftsstyring Klargjøring av byggeplass Ressursstyring Logistikk Kvalitet Mindre sommel og heft I sum gis det uttrykk for at Trimmet Bygging har gitt kostnadseffektive resultater for alle parter. Rapporten kan leses på 7

8 Samarbeidspartner Maja satser offensivt Teknobygg samarbeider tett med Maja Utvikling og har entreprenøroppgaven ved byggingen av boligprosjekter over hele Trondheim. I øyeblikket har Maja en rekke spennende prosjekter, her en liten oversikt: Ilsvika Extra 140 selveierleiligheter, med tilleggsverdier. Leilighetene er tenkt å passe både for den som er godt voksen, og den som er i etableringsfasen. Tilleggsverdiene skal du kunne nyte godt av enten du er frisk og aktiv eller trenger litt ekstra hjelp i hverdagen. Tjenestene omfatter vaktmestertjeneste og bemannet resepsjon. Vaktmesteren tar seg av de fleste praktiske gjøremål i hverdagen, og kan også leies inn for mindre oppdrag av beboerne. I resepsjonen får du hjelp til å utføre ulike praktiske gjøremål, får svar på spørsmål, eller kanskje du bare slår av en prat. Tilleggsfasiliteter som fellesrom og trimrom er både praktisk og hyggelig, og er med på å øke det sosiale samholdet blant beboerne. Her kan du trene, møtes over en kaffekopp og du kan leie fellesrommet til private selskaper og arrangementer. Her blir det også to gjestehybler, utstyrt med eget minikjøkken og bad. Her har dine besøkende mulighet for å overnatte. Prosjektet har selvsagt P-kjeller og heis praktisk og behagelig, og boligene har trådløs energieffektiviserende løsninger med komplett varme- og lysstyring for hele leiligheten. Prosjektet er i salg nå, og byggestart er anslått til vinteren PS! Det finnes vel knapt den bydel som har blomstret som Ilsvika de senere årene. Her finner du kvaliteter som nærhet til sjøen, lett landlig preg og kort vei til byens sentrum. 8

9 Nedre Humlehaugen 250 leiligheter under planlegging Området har flott beliggenhet i den vestvendte skråningen ned fra Humlehaugen, ned mot Ranheim Reguleringsarbeidet er igangsatt og forventes ferdigstilt i løpet av Byggestart for deler av prosjektet antas igangsatt i 3. kvartal 2010 med første ferdigstillelse i Paulinelund 28 leiligheter I Klæbuveien Leilighetene har en flott beliggenhet ved Øya, med ti min utters gangavstand til de fleste av byens fasiliteter. Her bor du i rolige omgivelser opp mot Høyskoleparken. Ingen gjennomgangstrafikk, og gode sol- og lysforhold. Prosjektet er under utførelse og ferdigstilles høsten 2010 Presthus 50 selveierleiligheter Sentralt på Ranheim kommer spennende boliger, preget av moderne arkitektur i fasadene, og praktiske plan løsninger innvendig. Leilighetene vil ha moderne og komplett kjøkken, integrerte hvitevarer; kjøleskap, oppvaskmaskin, platetopp og stekovn. Dette er et etablert og godt boområde, i et sentralt og populært strøk. Byggestart i 3. kvartal Ferdigstillelse i 2011 Balders Terrasse II: 32 selveierleiligheter På populære Balders terrasse står nå byggetrinn 2 klart. Flott beliggenhet på Strindheim med gangavstand til de aller fleste fasiliteter. Kort vei til Valentinlystsenteret, KBS senteret og til offentlig kommunikasjon. Gode sol og lysforhold. Arbeidet med utvikling av Rema-tomta til boliger er startet. Dette blir tredje og avsluttende byggetrinn for Balders Terrasse AS, og det vil omfatte i overkant av 20 boliger. Det forventes salgsstart i løpet av høsten. Munkvoll gård Området på Munkvoll er kjøpt sammen med Prora Eiendom AS og ble overtatt 1. februar i år. Etter en idekonkurranse ble HUS Arkitekter valgt som leverandør av arkitekttjenster for dette prosjektet. Arbeidet med ny reguleringsplan for eiendommen er igangsatt. Områdets beliggenhet, med sin flotte utsikt og gode lysforhold, er spesielt godt egnet for boligutbygging. Planen er at eksisterende bygninger skal rives slik at man får en optimal omforming av området. Salget starter så snart reguleringsarbeidet er fullført. Liljendal Dette området i Thoning Owesens gt. 22 og 24 på Leangen ble kjøpt desember Samlet tomteareal er på ca 22,5 da og har i dag en eksisterende bygningsmasse på 9500 kvm. Området er i dag under omregulering, og vil inngå som en del av det fremtidige bydelssenteret på Leangen. Eksisterende bygningsmasse skal på sikt rives og vil gi plass til boliger og næringsarealer, totalt ca kvm. Kjøpet av området ble gjort gjennom selskapet Frisk Eiendom AS, som eies av Maja Eiendom AS og Trondheim private sykehus AS (Frode Samdal). Det er etablert et eier og utbyggingsselskap, Liljendal AS, der Frisks eierandel er 75%. De resterende 25% eies av R. Kjeldsberg AS. Reguleringen forventes å være ferdig første halvår

10 Trønderhallen Store dimensjoner i Trønderhallen Ekte idrettsglede! Det bygges for fullt på Røstadområdet, og i april 2011 vil den nye Trønderhallen være klar til å taes i bruk. Ikke en dag for tidlig, mener nok mange innen idretten i Nord-Trøndelag, men helt i rute i henhold til byggeplanene. Den nye hallen blir Trøndelags største kombinasjonsbygg, og vil inneholde to håndballbaner, et treningssenter og svømmehall med tre bassenger. Et opplærings/barnebasseng med sklie og lagune, et kortbane basseng 15,5 x 25 meter og et stupe- basseng på 12x12 meter. Svømmehallene vil sikkert bli satt pris på, for her i området har vannlek og svømmeopplæring vært vanskeligere siden Badeland ble stengt. Håndballhallene vil garantert bli en kjærkommen avløsning for gamle Levangerhallen, og vil ha plass til hele 2000 tilskuere. Treningssenteret blir på 1200 kvm, og vil være en del av 3T-kjeden. Det er Levanger kommune som er byggherre for prosjektet som har et bruttoareal på kvm og en kostnadsramme på ca 240 millioner kroner inkl mva. Arbeidet ble igangsatt senhøsten 2009, og skal være ferdig i april

11 Prosjektleder Trine Hynne Leder byggearbeidene Trine Hynne er Grandegruppens prosjektleder for byggingen av Trønderhallen, en hall idretten i Nord-Trøndelag har hatt skrikende behov for i mange år. Ikke minst gjelder dette Levangers eliteserielag i håndball. Som tidligere aktiv håndballspiller for Sparbu gleder også Trine seg på idrettens vegne. - Levangerhallen er en forferdelig nedslitt hall som er utgått på dato, sier hun. Det skal bli flott å se at den nye hallen blir tatt i bruk. Trine er utdannet sivilingeniør Bygg, ved NTNU og var deretter ansatt i SINTEF. Etter fire år i Reinertsen, vendte hun nesen hjemover, og begynte i Grandegruppen for fire år siden. - Jeg har alltid vært glad i realfag, forteller Trine, som en forklaring på valg av utdannelse. Og som en understrekning av at det aldri var noe press hjemmefra for å velge byggefag, til tross for at far Kåre Hynne er leder av Grandegruppen; det måtte bare liksom bli noe innen konstruksjon, matematikk, fysikk. Hun har tidligere også vært prosjektleder for betydelige utbygginger, men Trønderhallen er likevel det største og mest komplekse prosjektet så langt. - Det er det å bygge noe, se at noe bra blir til, som er artig, sier Trine. Og Trønderhallen er en kjempeutfordring det er ekstra artig å jobbe med. Et kvinneyrke? Vi antyder at det kanskje er litt annerledes og mer utfordrende for en ung kvinne å lede mannfolk i en bransje som i stor grad har vært dominert av menn. Og å være datter av direktøren hjelper kanskje heller ikke...? - Jeg har aldri oppfattet det som et problem, sier Trine. At jeg er i stand til å gjøre en god jobb, må jeg uansett bevise hver dag. Mulig jeg som kvinne føler at jeg må bevise det litt ekstra, men da får jeg gjøre det. - Tonen har alltid vært røff på en byggeplass, og bygningsarbeiderne snakker ofte rett fra levra. Det syns jeg er helt greit, selv om samtalene oftest dreier seg mer om gutteting enn om mine interesser, sier Trine. Samarbeidet i firmaet er godt, og det samme er miljøet, uansett hvem du spør. Grandegruppen har forøvrig også en kvinnelig prosjektleder til; Vigdis Skrove. Utenfor jobben syns Trine det er artig å trene, og med to barn (6 og 9 år) som er aktive innen fotball og håndball blir mye av fritiden brukt til trening og idrett. - Mine barns hobby er min hobby, sier Trine. Hun er ofte å se på byggeplassen, kanskje mer enn prosjektledere flest. For å takle den tidsklemma de fleste opplever kan hun gjerne avbryte arbeidsdagen noe tidligere for å rekke hjem til å lage middagen og spise en normalisert familiemiddag, for så å returnere til arbeidet senere på dagen. Ikke vet vi hva hun og samboer Bjørn Tore Aksnes snakker om ved middagsbordet, men muligheten for at det av og til kan dreie seg om byggefag er kanskje tilstede siden også Bjørn Tore jobber som prosjektleder i Grandegruppen. Totalt er 30 medarbeidere fra Grandegruppen engasjert i totalentreprisen for Trønderhallen. Her er Trine Hynne flankert av noen av de som er med på å reise Trønderhallen. 11

12 Kattem Kattem helse og velferdssenter overlevert Senteret består av 48 sykehjemsplasser, aktivitetssenter med bydelskafe, administrativt areal for oppsøkende virksomhet og et dagsenter for tjue personer. Området som nå er bebygd er i bydelen Kattem ca 10 km sør for Trondheim sentrum. Prosjektleder for bygget har vært Svein Olav Sesseng, og vi har spurt ham om alt har gått etter planen: - Alt er ferdig som avtalt, og tatt i bruk på planlagt dato. Det aller meste har gått knirkefritt, men som alltid på slike byggeprosjekt så støter du på noen utfordringer som må løses under veis. Prosjektleder Svein Olav Sesseng Hvilke problemer oppstod? - Under gravingen dukket det opp et rør for fjernvarme til borettslaget like ved. Etter ytterligere graving dukket nok et rør opp. Siden ingen av disse var tegnet inn på kart, var dette noe uventet. Rørene måtte derfor flyttes slik at de ble liggende inne på den tomta de tilhørte. 12

13 Andre utfordringer? - Under betongarbeidene fikk vi mye ekstraarbeid på grunn av mye snø og tele. Det var vi vel ikke alene om i bransjen denne vinteren... - Ellers måtte vi hele tiden ta hensyn til at det ligger en barnehage tett inntil tomta. Så tett at bakre del på vår store kran svevde over barnehageområdet når den var i sving. Dette medførte bekymring hos foreldre og de ansvarlige i barnehagen, og førte til at vi satte inn en rekke HMS-tiltak for å sikre oss. - Vi hadde visuell kontroll hver uke, og brukte mye tid til snørydding av kranen, for å sikre at ikke snø eller steinlodd falt ned. Bygget er utført med tegl/trepanel i fasader og med bærende konstruksjoner i betong. Bygget vil tas i bruk i august 2010, da 58 brukere vil overflyttes hit fra Persaunet, men det ble overtatt allerede 12.mai. Overlevering vil skje 1.juli. Fakta: Entreprenør: Teknobygg Entreprenør AS Byggherre: Trondheim Kommune Arkitekt: HUS arkitekter BRA: 6142 m 2 Byggetid: Jan 2008 mai 2010 Totalentreprise Kontraktssum: Ca 100 mill, eks. mva. 13

14 Innspill Med blikk for fremtiden Av styreformann Svein O. Berg Som styreleder i Teknobygg AS ønsker jeg å komme med noen refleksjoner om fremtiden. Forleden fikk jeg overlevert av Morten Christensen jubileumsboken Landet bygges utgitt i forbindelse med Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg sitt 100 års jubileum. I helgen bladde jeg i den med stor interesse. Jubileumsboken beskriver ulike sider av utviklingen innenfor byggenæringen gjennom de siste 100 årene. Beskrivelsene varierer fra å bruke begrep som revolusjonerende utvikling om næringen til en næring med svak produktivitetsutvikling og lite innovasjon. Selv er jeg nok ikke den rette til å gradere hvordan denne utviklingen over år har vært innenfor byggenæringen. Jeg har imidlertid konstatert at bransjer og næringer som over tid opererer skjermet i forhold til krav utenfra har en svakere innovasjon og produktivitetsutvikling. Et godt eksempel her er bilbransjen som i over 100 år har bygd biler med den samme motorteknologien, men som nå over natta og pga. internasjonale miljøkrav, har utviklet og utvikler nye teknologier som gjør det mulig å produsere biler som knapt forurenser det ytre miljø. Konkurranseparametrene har endret seg og har resultert i at forbedringene skjer raskere enn noen gang hos bilprodusentene. Vi opplever paralleller til dette også innenfor entreprenørbransjen og mye er gjort, men min påstand er at mye også er ugjort... Teknobygg AS er i forhold til 100 års jubilanten en ung bedrift. Teknobygg AS har hatt en eventyrlig vekst og er en veldrevet entreprenørbedrift som kan vise til gode resul- tater. Dette gjelder så vel de økonomiske resultatene som produktet som overleveres byggherre. Det siste resulterte også i fjor i at Teknobygg AS fikk tildelt prisen Årets bygg i en landsomfattende konkurranse. I tillegg ble et annet prosjekt hvor Teknobygg hadde totalentreprisen tildelt byggeskikkprisen. Mye av årsaken til denne suksessen er at selskapet har hatt eiere, ledelse og ansatte som rett og slett har tenkt og gjort mye riktig. Teknobygg AS har vært en pådriver i å tenke nytt. Nevner her konseptene samspill, trimmet bygging og rent tørt bygg. Samtidig vil jeg understreke selskapets, og i denne sammenheng også nevne Maja Eiendom AS, evne til å gjøre strategiske valg og ikke minst evne å styre virksomheten i forhold til disse valgene. Som kjent har Teknobygg AS og Maja Eiendom AS de samme eierne, men etablerte Teknobygg AS som entreprenøren og Maja Eiendom AS som eiendomsforvalteren og eiendomsutvikleren. I denne bransjen er det imidlertid farlig å sove lenge på sine laurbær Teknobygg AS skal utvikle seg videre innenfor Midt-Norsk entreprenørbransje og har som ambisjon å fremstå som den ledende entreprenøren for bygging av bolig- og næringsbygg i Midt-Norge. Som ledd i denne satsingen kjøpte Teknobygg AS ved siste årsskiftet 50% av aksjene i Verdalsbedriften Byggmester Grande AS. Byggmester Grande AS har en sterk posisjon som entreprenør av bolig- og næringsbygg i Nord- Trøndelag. Til sammen vil Teknobygg AS og Byggmester Grande AS omsette for over NOK 1 mrd og ha nærmere 400 ansatte. 14

15 Eiere, styret og ledelse i Teknobygg AS og i Byggmester Grande AS jobber nå med en ny og felles strategisk plattform for det nye konsernet og målsettingen er å få tatt viktige beslutninger i løpet av nær fremtid. Suksesskriteriene er vi også enige om, nemlig å kunne levere produkter og tjenester som har den største nytteverdien for våre kunder og våre oppdragsgivere. Dette innebærer at det er ikke pris alene som har betydning for kunden, men summen av pris, løsning og valgt samarbeidsmodell. Gjennom valg av samarbeidsmodell vil vi sammen med kunden og våre leverandører forbedre produktet og sikre en bedre gjennomføring med redusert risiko for feil. Som føringer for våre strategiske valg diskuteres: 1. Vår suksess er i første rekke avhengig av jobben vi selv gjør. Det er vår jobb å tilpasse seg de til enhver tid gjeldende rammebetingelser dvs. utnytte de muligheter markedet byr på og tilsvarende håndtere utfordringene. Gode bedrifter skaper verdier uavhengig av konjunkturer. 2. Vi vet at gode resultater oppnår vi gjennom god kommunikasjon med andre mennesker. 3. Vi skal videreutvikle oss på det vi allerede er god på. 4. Vi skal etablere en tydelig og effektiv organisasjonsmodell med klare ansvarsforhold, gode rutiner og alle ansatte skal ha en rett på tilbakemelding på jobben de gjør. 5. Vi skal utvikle en prestasjonskultur hvor vi måles både på tall og aktivitet. 6. Vi skal være en kompetansebedrift som behersker og utnytter ny teknologi og ny kunnskap og vi skal utnytte all kompetanse i konsernet uavhengig av juridiske skillelinjer. 7. Vi skal ha et nært samarbeide med utdanningsinstitusjonene og forskningsmiljøene i Midt-Norge, deriblant SINTEF. 8. Vi skal utvikle oss både som en markedsorientert og produksjonsorientert organisasjon. 9. Vi skal utvikle og rendyrke egne konsepter som gir oss konkurransefortrinn. 10. Vi skal videreutvikle vår merkevare og ha en tydelig profil både internt og eksternt. 11. Vi skal fortsette å skape stolthet og entusiasme både internt og eksternt. Som styreleder i selskapene Teknobygg AS, Grande Teknobygg AS og Maja Eiendom AS føler jeg meg privilegert i å få delta i utviklingen av et konsern som skal fremstå som ledende i Midt-Norge innenfor sine satsingsområder. Og jeg føler meg trygg på at Teknobygg AS med sine partnere har de beste forutsetningene til å utvikle seg som et kompetansekonsern med varige konkurransefortrinn til beste for sine kunder, sine ansatte og sine eiere. Resultatet av den strategiprosess vi nå gjennomfører skal gjøre det enklere å leve opp til vår visjon: Sammen utvikler vi fremtiden. Vårt verdigrunnlag skal vi heller ikke røre da verdiene offensiv, effektiv og ærlig bør være et solid fundament å bygge fremtidens organisasjon på. Svein O. Berg Styreleder Teknobygg AS, Grande Teknobygg AS, Maja Eiendom AS Landet bygges. Jubileumsboken fra Entreprenørforeningen, Bygg og Anlegg 15

16 Ut på tur Til Lykkelandet med Harley Etter initiativ fra Morten Sørstrøm i Teknobygg Entreprenør har vi vært på Harleytur i samarbeid med Bautas. Vi fikk en flott tur til Selbu i en blanding av sol og overskyet vær. Til sammen 11 stk store tunge Harley Davidson motorsykler brummet gjennom Hommelvik, via Mostadmarka og ned til Selbustrand hvor vi fikk se en innteltet barnehage under bygging. Alle kom velberget hjem og drømmen om egen Harley er nok flyttet litt høyere opp på ønskelisten for flere av deltagerne. 16

17 Blikk1slageren AS Konferansehallen i Sparebank1 SMNs nybygg kles med grønn patinert kobber. Med patinert kobber og lakkert aluminium Blikk1slageren AS er en bedrift i Grandegruppen. Bedriften ble etablert i oktober 2007 og har i dag 6 ansatte. Blikk1slageren utfører alle typer blikkenslagerarbeider og har erfaring fra alle prosjektstørrelser. - Vi har god kompetanse innen båndtekking og fasadearbeider, forteller daglig leder Rolf Bakkan. Oppdragene spenner fra tilpasninger av beslagsløsninger på bolighus til store beslagsarbeider på industri- og leilighetsbygg. Som et eksempel på større og krevende oppdrag er bedriften nå i full gang med på Sparebank SMNs nybygg i Trondheim. Her legges det beslagsløsninger i lakkert aluminium rundt vinduer og gesimser, og fasaden til den spektakulære konferansesalen kles med grønn patinert kobber. - Dette er en meget spesiell utforming, forteller Bakkan. Hjørner og overganger fra himling til vegg er buet. Det er også slik at himling og veggfasade forlenges gjennom en glassfasade og blir utført på samme vis inne i bygget. Fakta: blikk1slageren AS Antall ansatte: 6 Daglig leder: Rolf Bakkan Årsomsetning: Ca 7 millioner kroner Eierforhold: Grande-gruppen 51%, Rolf Bakkan 49% En blikkenslager må være forberedt på å jobbe i høyden 17

18 Nye prosjekter Grande Rock City i Namsos Bygget skal inneholde kulturhus Rock City med kulturskole, forsamlingssaler og 2 kinosaler. I tillegg et nytt hotell med ca 100 rom. Bygges i sentrum av Namsos, like ved sjøen i Vestre Havn Byggetid: ca 15 mnd ferdig sept 2011 Kontraktssum: ca 165 mill inkl mva Grande har tidligere bygd Namsos Storsenter på nabotomta et kjøpesenter på ca m2 Teknobygg Entreprenør Selsbakkveien 3-5 Arkitekt: Eggen Arkitekter Tomtestørrelse: 5 mål Antall boliger: 29 Fremdriftsstatus: Regulering, klar for 2. gangs behandling. Prosjektet eies av Prora og Teknobygg. Tomta ligger i Selsbakkveien på Byåsen, rett ved den gamle trikkestallen. Det ligger i dag et gammelt gårdstun på tomta med våningshus, stabbur og kårbolig samt rester etter en driftsbygning hvor det i dag kun ligger igjen en låvebro i stein. I tillegg står det også en enebolig fra 70 tallet med garasje på eiendommen. Det er planlagt totalt 29 boliger, hovedsakelig leiligheter. I samråd med byantikvar skal vi bevare og sette i stand det gamle våningshuset som står på tomta, og det gamle stabburet er tenkt som en lekestue for barna i området. Resterende bygningsmasse på eiendommen skal rives til fordel for nye bygg. De nye bygningene vil ha en kombinasjon av saltak og flate tak, og vil ligge i all hovedsak på 3 etasjer over terreng. Reguleringssaken er ferdig med offentlig høring, og skal etter planen gå til endelig vedtak i bystyret 26. august Etter det vil salget avgjøre hvor tidlig man kan igangsette bygging på tomta. 18

19 a r k i t e k t e r a r k i t e k t e r Nye prosjekter Teknobygg Entreprenør Grande Vedlegg E5 Teknobygg Byggfornyelse Ilsvika Extra Leilighetsbygg i Ilsvika 140 selveierleiligheter. Forventet oppstart i begynnelsen på 2011 Elvestien seniorboliger i Levanger Leilighetsbygg med 10 enheter spesialtilpasset en voksen generasjon. Egenregiprosjekt i Levanger sentrum Kontraktssum: ca 25 mill inkl mva Byggetid: ca 12 mnd ferdig vinter/vår Elvestien 1 Levanger - Fugleperperspektiv sørvest - AS Ila Kirke Rehabilitering, bl.a isolering av loft, fuging i murvegger, restaurering av vinduer Byggetid: Mai 2009 oktober 2009 Kontraktssum: ca 5 millioner Grande Teknobygg Tekniske Teknobygg Tekniske Trønderhallen Bygges i Levanger på Røstadområdet - nabo med HINT Byggetid: ca 18 mnd ferdig april 2011 Kontraktssum: ca 240 mill inkl mva Johan Nygårdsvolls vei 4 Sprinklerjobb inklusive nytt vanninntak i kommunal bolig. Byggherre: Trondheim kommune. Kontraktssum: ca. 0,5 mill. kr. Hoeggen Skole Omlegging av utvendig vannledning. Byggherre: Trondheim kommune Kontraktssum: 0,1 mill. kr. Teknobygg Byggfornyelse Teknobygg Byggfornyelse Teknobygg Entreprenør Pirbadet Teknobygg Byggfornyelse innreder kontorer i Pirbadets 4 etg. i totalentreprise. Byggherre: Stiftelsen Trondheim Pirbad Kontraktssum: 4,1 mill eks.mva. Sluppenveien 6 Teknobygg byggfornyelse bygger om toalettkjerner og bitrapperom i bygningsmessig hovedentreprise. Byggherre: Sluppen eiendom AS Kontraktssum: 2,3 eks.mva Tonstad Borettslag Betongrehabilitering av to garasjeanlegg à 800 m2. Oppstart: 14 juni

20 Nye prosjekter Teknobygg Entreprenør Grande Tynnavretting/ gulvsparkling Skanska - Berg studentby Sveberg slakteri PrimaHus - Frosta Skole og boligprosjekt Stjørdal Spennarmering - Havstein boliger, NTNU, Div. Næring/boliger i Trondheim Boligprosjekter - Stjørdal, Skatval, Åsen og Frosta Godhavn - Sone 5 Fosenhus - Lensvik Flerbrukshall Teknobygg Byggfornyelse Orkdal kommune Flytting av hjemmetjenesten Fannrem. Teknobygg Byggfornyelse bygger kontorer for hjemmetjenesten i Orkdal kommune i eksisterende sykehjem på Fannrem i totalentreprise Byggherre: Orkdal kommune Kontraktssum: 3,9 mill eks.mva Teknobygg Tekniske Serviceavtaler Tilleggsarbeider på Bygger n, kontraktssum ca ,- Husebyhagen boliggassanlegg, kontraktssum ca ,- 2 jobber på private boliger, kontraktssummer hhv ,- og ,- Serviceavtale, Vinmonopolet Byhaven, kontraktssum ,- Thomas Angells hus, sprinkling, kontraktssum ,- Steinkjer videregående skole Byggetrinn 2. Siste del av samlokaliseringen av Egge videregående skole (yrkesskolen) og Steinkjer videregående skole (gymnas, handelsskole og husmorskole) Oppstart: Ferdigstillelse: Kontraktssum: ca 120 mill inkludert mva. P R A K S I S sivilarkitekter as Illustrasjonen er ved pka ARKITEKTER Teknobygg Entreprenør Statoil på Tangen i Stjørdal Teknobygg Entreprenør AS har signert kontrakt med Statoil ASA vedr. grunn- og betongarbeider for utvidelse av Statoils administra-sjonsbygg på Tangen i Stjørdal. Statoil skal utvide dagens bygg med ytterligere 3 blokker og parkerings-kjeller, totalt ca m2. Omtrent halvparten av kontrakten er egenproduksjon, resten skal utføres av underentreprenører. Oppstart: 14. juni Ferdigstillelse: Primo februar

21 Småplukk Trondhjems Sjøfartsmuseum gjenåpnes lørdag 29.mai Spesielt tilrettelagt for barn og barnefamilier. Etter å ha vært stengt i lang tid, vil Trondhjems Sjøfartsmuseum endelig igjen åpne! Det tror vi spesielt barn og barnefamilier vil bli glad for, ettersom de nye utstillingene i særlig grad vil rette seg mot dem! Vi har laget ei utstilling om seilskutetida og med fokus på landets første seilende skoleskip Skoleskipet Tordenskjold som utdannet ungdom til det maritime arbeidsliv i perioden Vi har laget en film om livet på skoleskipet der en av matrosene fra 1934 forteller sin historie. Videre har vi laget et Lek- og læranlegget som er bygd opp ved hjelp av rekvisitter som illuderer dekket på et seilskip og der barna får ulike oppgaver. Lyd- og lyseffekter er viktige elementer for å skape en følelse av å være til sjøs, som lyden av vind, knirking i masta, måkeskrik osv. I tillegg har vi laget en utstilling basert på museets gjenstands- og fotomateriale der temaene er på den ene side er knyttet til sjømannslivet og på den andre side Trondheim som sjøfartsby. Vi presenterer tema som navigasjon, ulike seilskutetyper, skipskista, skipperens rolle knyttet til sykdom, liv og død osv. Videre presenteres kjente kjøpmenn og redere på 1700-tallet slik at vi får formidlet sammenhengene mellom sjøfart og handelsvirksomhet. Her får publikum både historier om kaperfarten og om linjeakevitten. Den tredje delen består av et bibliotek med bøker og tidsskrifter om skip og sjøfartshistorie, der vi også har en pcstasjon med tilgang til databaser med oversikt over sjøfolk, skipsregistre m.v. Skipsrotta Siverts aktivitetskrok er en fjerde del av opplegget her vil det være mulig å kle seg ut, tegne, løse oppgaver og bestå prøver av ulik vanskelighetsgrad for å bli dekksgutt, matros og styrmann. Til sist må vi nevne historiene om draugen som det er mulig å høre inne i et veldig spennende kott! Det vil bli en offisiell åpning for inviterte gjester kl og kl åpner museet for alle! Sjøfartsmuseet vil være åpent daglig i perioden 15.juni 15.aug kl og ellers hver lørdag og søndag og for bestilte grupper Sykler til jobben! Teknobygg har meldt på to lag til Sykle til jobben aksjonen; sykling, løping, svømming og gange både til og fra jobb og i fritida, i perioden 4.mai til 30.juni. Teknobygg på Facebook Nå kan du også følge Teknobygg på Facebook. Følge med på små og store nyheter, kommentere, og komme med dine meninger og innspill. Det er stadig gode tilbud til tilhengere av oss på Facebook, så bli med. Arrangement for ansatte i Teknobygg og kontakter: St. Hansaften på Sverresborg 23. juni 2010 Også i år skal vi feire St. Hansaften på Sverresborg. Arrangementet starter kl med gudstjeneste i Lo kirke. Fra blir det hesteridning, leker, fortelling og hekser, pinnebrødsteking m.v. Kl tennes bålet og fra blir det plattdans med Trio Bravo. Salg av grillmat og rømmegrøt. Teknobygg inviterer alle ansatte med familie til arrangementet, og våre kontakter er også velkommen. Vi disponerer Gramgården hvor det serveres saft, kaffe og boller til store og små. Ønsker du å være med på St. Hansaften men har ikke mottatt invitasjon, ta kontakt med Heike, tlf , e-post: hf@teknobygg.no 21

22 Verdal kino FOTO: Holme Stor suksess på ny kino i Verdal Grande står bak både bygging og deler av finansieringen av nye Verdal Kino. Det var med en viss risiko bygget ble satt opp, men resultatet snudde frykt til begeistring. Verdal Kino var i 1993 fylkets minst besøkte kino, og det var spenstig av kommunen å legge penger på bordet i det som virket som et ingenmannsland når det gjaldt kinobesøk. I 2003 stod en stor sal med 201 seter og en mindre med 66 seter klare, i påvente av om verdalingene kjente sin besøkelsestid. Suksessen lot ikke vente på seg, og nå er kinoen den mest besøkte av alle kinoene i Nord-Trøndelag. I 2009 var besøkstallet 79900, noe kinosjefen omtaler som ekstremt bra. Kompakt og innholdsrikt Den gamle kinoen huser nå NAV, kommunens servicekontor og bibliotek. Kinoen flyttet hele sin virksomhet inn i et nytt og moderne påbygg. I kjelleren er det ungdomsklubb og toalett, i første billettsalg i kinokiosken, og 2 kinosaler. Lokalet ligger midt i sentrum av Verdal og trekker publikum fra blant annet Levanger, Inderøy og Steinkjer. - Bygget er utnyttet til hver trevl. Dette er en idéell modell på hvordan man skal lage kino, sier kinosjef Eli Røthe. Hun sliter med å sette fingeren på hva som er det aller beste med bygget, og lander på at det er den totale løsningen og måten ting ble løst på i byggefasen som er det hun er mest fornøyd med. En del grep ble gjort i siste liten. Veggene i den store kinoen, var egentlig bestilt i en gråfarge, men da platene ble levert og lagt på vegg, ble de nesten hvite. De fikk berget den store salen ved at de lyse platene ble byttet ut med metakassetter, men den lille er fremdeles litt for lys i følge Røthe. Service for alle penga Den viktigste jobben hun har gjort for kinoen, er å finne de riktige folkene til å møte publikum. - Alt har klaffet og jeg har ansatt folk som alle er ivrige på at det skal bli bra. Folkene i kiosken skal være serviceminded og de er blide og hyggelige. Alle sammen er håndplukket, sier Røthe. Tilbakemeldingene har ikke latt vente på seg, og hun tror at de har gjort en så god jobb at de ikke trenger å frykte konkurranse når nabokommunene forbedrer sine kinotilbud. Verdal kino har hatt tid til å bygge seg opp et godt rykte som et trivelig og bra kinotilbud. 22

23 - Ungdommene i Verdal er stolte over kinoen sin. Det var veldig positivt og vi har ikke hatt mye tull her. Nå trenger ikke verdalingene dra lenger enn på Øra for å se skikkelig film, sier dama som har laget egen Facebook-profil for kinoen. Det ble en suksess, og folk bruker nettet til å kommunisere med kinoen. De lurer på hvilke filmer som kommer, og Røthe forteller at enkelte er mer oppdaterte enn det hun rekker å være. Luksus At de benytter enhver anledning til å gjøre noe ekstra ut av noen forestillinger, har også gjort sitt til at publikum er lojale. Gode stoler som kan legges bakover, god plass mellom radene, koppholdere og barnestoler er fasiliteter folk vet å sette pris på. Det viktigste er kanskje at lydanlegget ble bra, for det er ikke bare å sette inn et THX-system i et stort lokale og tro at resten kommer av seg selv. Utbygger har gjort en god jobb med installeringen, lydisoleringen og utforminga av veggene. Dermed innfrir sal 1 kravene som stilles til THX-sertifisering. Sal 2 er bygd etter samme prinsipp, men ikke sertifisert og det er økonomiske årsaker til det. Den gamle kinoen var eid og drevet av Verdal kommune, men nå er det Norsk kinodrift som har overtatt driftsansvaret. Heldigvis kom de såpass tidlig inn i prosessen at de kunne være med på å utforme de innvendige fasilitetene, slik at de fikk en fullverdig og topp moderne kino. Skryter av Grande - Både kommunen og vi er glade for at vi kom så tidlig inn. Kommunen fikk mye mer igjen for pengene gjennom Norsk kinodrift sine innkjøpsavtaler via sine eiere som da var kinoene i Bergen, Trondheim og Oslo, sier Røthe. Byggearbeidet hadde så vidt kommet i gang da de ble engasjert, men ble stoppet en kort periode. Planene ble utvidet, og det er alle glade for i dag. At det kom kinofagfolk inn i prosessen, mener Eli er grunnen til den store suksessen de har opplevd. Hadde de visst det de vet i dag, skulle hun ønske at de hadde satset på enda en kinosal. - Grande var interessert i å levere et bra produkt. Vi vet at de er der og at de støtter oss, sier kinosjefen. At Grande også er deleiere av kinobygget, ser hun bare positivt på. Når hun har gått til dem med forespørsler om økonomisk støtte til konkrete ting, er de alltid lydhøre og villige til å forbedre fasilitetene. Revolusjon Sal 1 ble digitalisert i 2007, da de var med på et nasjonalt prøveprosjekt for digital kino i Norge. - Å være med å prøve var spennende. Vi fikk lov til å feile og til å lykkes, forklarer hun. De har beholdt utstyret etter at testinga var ferdig og kjører nå analogt og digitalt parallelt i den store salen. Det forenkler prosessen med å få filmene raskt ut til publikum i Nord-Trøndelag. De analoge filmene sendes rundt i landet, og man er rangert etter hvor store besøkstall man har nasjonalt. Med den digitale revolusjonen får alle ei datafil med filmen. Spesielt de store filmene er det greit å få ut tidlig, slik at de Eli Røthe er en stolt kinosjef og viser fram de flotte salene Grande entreprenør bygde for Verdal kommune. lokale kinogjengerne ikke trenger å dra til Trondheim for å se dem. Filmene har man på et vis til odel og eie, men må forholde seg til avtaler med distributørene for hvor lenge de kan vise filmen. Så lenge publikum kommer, vil derfor filmene bli vist. Mannfolk som femåringer Dette utstyret har også gjort dem i stand til å investere i tilleggsutstyr for å vise filmer i 3D, noe som gjorde at Avatar ble den største suksessen gjennom kinoens historie så langt. Da kom det hærskarer av folk fra hele fylket, inklusive svensker som kjørte fra Østersund for å oppleve film i 3D, besøkende er rekord. - Voksne mannfolk som ikke hadde vært på kino på mange år, gikk ut som om de hadde vært på tivoli, ler sjefen. Nå skal også sal 2 oppgraderes, slik at tilbudet blir enda bedre. - Det blir herlig å få digitalt utstyr i den lille salen. Det betyr at vi kan kjøre filmer vi er litt mer usikre på der, og det ser jeg fram til, sier Eli. Kommunalt ansatt Røthe er ansatt av Norsk kinodrift, et kommunalt norskeid foretak som gjør kinojobben for kommunene. Det betyr at kinoen i Verdal har profesjonelle aktører i ryggen, med gode innkjøpsavtaler og kunnskap om kinodrift. Eli har selv lang erfaring fra jobb som kinosjef, etter at hun drev Steinkjer kino fra 1988 til Det er akkurat passe stort i Verdal til at jeg klarer å ha oversikt over hele driften. Jeg har selvfølgelig delegert en del oppgaver til andre, forklarer hun. Høsten 2003 ble hun kastet inn i rollen som kinosjef for den dårligst besøkte kinoen i kommunen. Hun lurte på hvordan det skulle gå, og var uten erfaring med drifting av kiosk. Jobben består i å ta ut filmer, sette dem opp, promotere dem lokalt og drifte salg i kiosken og billettluka. - Det var helt vilt. Vi dro inn så mye penger i kiosken til å begynne med og vi sto på for fullt. Den høsten vil jeg helst ikke ha tilbake, men det var artig også, sier hun. Det ble jobbing døgnet rundt, og familien lurte på om hun hadde flyttet. Nå har ting normalisert seg, og hun stortrives i rollen som kinosjef for Nord-Trøndelags beste kino. 23