Barna uten foreldre. Nød i naboland. ABC redder flere barn. Tema hiv/aids: magasinet 01/07. Bli fadder på tlf: eller

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Barna uten foreldre. Nød i naboland. ABC redder flere barn. Tema hiv/aids: magasinet 01/07. Bli fadder på tlf: 22 99 09 00 eller www.reddbarna."

Transkript

1 Redd magasinet Barna 01/07 Nød i naboland SIDE 4 6 ABC redder flere barn SIDE 11 Tema hiv/aids: Barna uten foreldre SIDE FOTO: KARIN BEATE NØSTERUD Bli fadder på tlf: eller

2 [ UT i verden Skole til Sri Lankas flyktningbarn [ Solskinnshistorie fra Etiopia Redd Barnas arbeid har på få år ført til store holdningsendringer til skadelige tradisjonelle skikker i den nordvestlige delen av Etiopia. Gjennom et målrettet opplysningsarbeid der så ulike virkemidler er tatt i bruk som gateteater, gratiskonserter i Addis Abeba med etiopiske popstjerner og DJ Barabass fra Bergen (bildet) og ukentlige opplysningsprogrammer på radio, har Redd Barna lyktes med å snu holdningene på bare fire år. Tidligere ble drøvler og melketenner skåret bort på barn for å forhindre sykdom. Småjenter ble giftet bort for at fremtiden deres skulle sikres. Og nesten alle jenter ble kjønnslemlestet av 1291 tradisjonelle doktorer nordvest i Etiopia har sluttet å utføre skadelige skikker. 99 av hundre nyfødte jenter har unngått omskjæring, og 143 barneekteskap er oppløst. Somalia hardt rammet Borgerkrigen i Sri Lanka fører stadig flere på flukt i eget land. For å gi barna et trygt pusterom fra frykt og bekymringer, arbeider Redd Barna for å sikre barna skolegang mens de er i flyktningleirene. Flere tusen internt fordrevne flyktningbarn får nå undervisning på lokale skoler i nærheten av leirene etter at Redd Barna har forhandlet med de lokale utdanningsmyndighetene. Hvert barn har fått nødvendig undervisningsmateriell og skoleuniformer. I tillegg deler organisasjonen ut sovematter, laken, lanterner, drikkeflasker, det nødvendigste kjøkkenutstyret og myggnett til flyktningfamilier barn i totalt 17 leire nyter godt av Redd Barnas tilbud om lek og rekreasjon i trygge omgivelser. Slike aktiviteter gjør det lettere for barna å slappe av og bearbeide traumatiske opplevelser. Den verste flommen på 50 år har gjort livet utrygt for barna på Afrikas horn. Nå gjør krigshandlingene i Somalia krisen enda verre. Urolighetene har forverret en allerede svært alvorlig humanitær situasjon i Somalia. Redd Barnas søsterorganisasjon i Storbritannia kommer nå ikke lenger inn i hovedstaden Mogadishu og den strategisk viktige havnebyen Kismayo på grunn av den usikre sikkerhetssituasjonen, men det kommer rapporter om at begge byene strømmer over av flyktninger. Redd Barna UK fortsetter imidlertid hjelpearbeidet i alle provinsene i Somalia hvor sikkerheten tillater det. Krisehjelp, utdanning, enkel helsehjelp og prosjekter som sikrer familier et levebrød er hovedfokuset for nødhjelpen. [ innhold NØD OVER GRENSEN Situasjonen er fortvilet for barnefamilier like over grensen mellom Norge og Russland POLITIKER SAMMEN FOR BARN Stortingspolitikere fra alle parti samler seg i nettverk for barns retter UNDERSØKELSE OM VOLD MOT BARN Hver fjerde nordmann har hørt eller sett overgrep, men ikke alle melder fra BILDER FRA AFGHANISTAN Inger Guddal er stasjonert i Afghanistan for Redd Barna, og formidler sterke inntrykk SLIK RAMMER AIDS AFRIKA Mange barn blir alene på grunn av hiv/aids. Andre får ikke engang leve opp. ETIOPIA GÅR NYE VEIER Barneaksjonister bruker gateteater, sang og trommer i kampen mot hiv/aids MANGE NYE FADDERE Møt noen av Redd Barnas nye faddere ENGASJERTE UNGDOMMER Tenåringer presser på for å forandre verden gjennom Press TRYGG PÅ NETTET 18 konkrete forslag skal gjøre Internett tryggere for barn og unge FORSKNING I 10 ÅR Unge forskerspirer kan få støtte fra Redd Barnas Forkningsfond GAVEREKORD Aldri før har Redd Barna fått så rause julegaver som i 2006 [ Utlånte medarbeidere Tre av Redd Barnas medarbeidere er for tiden utlånt til FN. Elin Saga Kjørholt (bildet) er juridisk rådgiver i Redd Barna. For tiden er hun på oppdrag i Nepal, hvor hun arbeider for FNs barneorganisasjon UNICEF med å ivareta barns rettigheter. Du kan lese mer på bloggen hennes på Ellen Lühr fra Redd Barnas beredskapsgruppe er stasjonert i Beirut i Libanon. Her skal hun bistå FNs høykommisariat for flyktninger (UNCHR) i arbeidet med internt fordrevne. Jostein Wammer er i Sierra Leone for å hjelpe flyktningbarn fra nabolandet Liberia med å bli gjenforent med sine familier. Han skal også bidra med å finne varige løsninger for de barna som ikke har noen familie å vende tilbake til. 2 Magasinet Redd Barna 01 / 07

3 FOTO: KARIN BEATE NØSTERUD FOTO: SCANPIX Når mange: 40 millionar barn får ikkje gå på skule på grunn av krig og konfliktar. Av dei blir åtte millionar omfatta av Redd Barnas kampanje ABC redder barna. Satsing: Bondevik-regjeringa satsa stort på barn og utdanning i utviklingspolitikken. Kvifor er utdanning blitt usynleg under dagens utviklingsminister Erik Solheim? Utdanning La Stå! REGJERINGA HAR PEIKA UT fem nye satsingsområde for utviklingspolitikken, og det er skuffande at utdanning ikkje er nemnt her. Frå å vera Jobb nr. 1 i den førre regjeringa er satsinga på skulegang ein nøkkel til all utvikling ikkje synlig lenger. UTDANNING ER EIN MENNESKERETT, og alle barn har rett til gratis skulegang. Den norske regjeringa veit at utdanning er grunnleggjande for å nå alle utviklingsmåla deira, til dømes for bærekraftig utvikling og miljø, og for at jenter og kvinner skal kunna ta del i samfunnet på lik line med menn. Utdanning spelar ei nøkkelrolle i utviklinga av fredelege og demokratiske statar som tar menneskerettar på alvor. REDD BARNA FRYKTAR REELLE kutt i utviklingsstønaden til utdanning. Dette vil senda veldig uheldige signal internasjonalt, der Noreg har gått føre for å nå tusenårsmålet om utdanning for alle. Heile det internasjonale samfunnet deltek no for å nå tusenårsmålet om utdanning for alle. Gjennom kampanjen ABC redder barna skal Redd Barna innan 2010 gje åtte millionar barn i krigsråka land ein trygg og god skulegang. Vi er i gang med det største løftet i organisasjonens historie. I juni 2007 er vi halvvegs til Framleis er 77 millionar barn utanfor skulen, og 40 millionar av desse lever i sårbare statar råka av konflikt. Noreg kan ikkje bremsa opp halvvegs til målstreken NOREG HAR TIL NO blitt omtala som ein leiande aktør internasjonalt på utdanningsfeltet. Gjennom ulike dokument og utsegn har Noreg skapt internasjonale forventningar om å yte utdanningsstønad i mange år framover. Signaleffekten av ei sterk satsing på utdanning internasjonalt har også vore viktig med tanke på å påverka land som ikkje prioriterer utdanning høgt. Dersom Noreg ikkje tydeleg støttar utdanning, er Redd Barna uroa for det negative signalet det sender. Resultatet kan vera at vi ikkje kjem i mål. DET VIL HA DRAMATISKE konsekvensar om Erik Solheim og regjeringa ikkje heiser utdanningsflagget no. Neste fase på vegen mot utdanning for alle barn vil vera både dyrare og vanskelegare fordi vi må fokusera på dei barna som er vanskelegast å nå, til dømes dei som lever i konfliktråka land. Kvaliteten på utdanninga må også betrast. Dette vil kosta, men det blir langt dyrare om vi ikkje tar dette krafttaket no. REDD BARNA BER REGJERINGA om å erkjenna denne utfordringa og auka stønaden til utdanning. Redd Barna meiner at barn, helse og utdanning bør bli eit satsingsområde innan utviklingspolitikken. Alternativt må regjeringa laga konkrete målsettingar om utdanning knytt til kvart av dei fem eksisterande satsingsområda. REGJERINGA MÅ FINNA FRAM kritet og skriva Utdanning La Stå! med store bokstavar på budsjett-tavla si. fastslått «Utdanning er ein mennesekerett, og alle barn har rett til gratis skulegang.» GRO BRÆKKEN, GENERALSEKRETÆR REDD BARNA Utgiver: REDD BARNA Redaktør: ELIN TOFT Ansvarlig redaktør: SIRI HEM BJURSTEDT Formålsparagraf: Magasinet Redd Barna skal formidle kunnskap om barns situasjon og om barns rettigheter. Magasinet Redd Barna skal rette oppmerksomheten mot, og stimulere til, debatt om brudd på FNs konvensjon om barnets rettigheter, årsakene til fattigdom og forholdet mellom rike og fattige land. Magasinet Redd Barna skal arbeide for økt forståelse og respekt for andre kulturer, og fremme antirasistiske holdninger. Magasinet Redd Barna skal gi informasjon om Redd Barna for å styrke lojaliteten til organisasjonen. Redaksjonen er avsluttet 14. februar Dette nummeret er støttet av NORAD. Magasinet Redd Barna kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: SODA Annonser: ASCENDO, Hovfaret 4C, 0275 OSLO, telefon Administrasjon: KUNDESENTERET Adresse: Magasinet Redd Barna, Hammersborg Torg 3, Postboks 6902 St. Olavsplass, 0130 Oslo. Telefon: E-post: Trykk: DAGBLADTRYKK ISSN Forsidefoto: Musokwe og bestefar Foto: Karin Beate Nøsterud Magasinet Redd Barna 01 / 07 3

4 NYTT Russland Flommen tar barn INDONESIA: På grunn av flom har mange av Jakartas nærmere tolv millioner innbyggere ikke lenger tilgang til rent vann, og det er derfor stor fare for masseutbrudd av vannbårne sykdommer som diaré, dysenteri og denguefeber, noe som er særlig farlig for små barn. Redd Barna Storbritannia har rykket ut med betydelig nødhjelp til de flomrammede barna i Jakarta. Barn lager fyrverkeri Mange barn i Honduras jobber med å lage fyrverkeri. Den internasjonale Redd Barna-alliansen har satt opp en rekke Casas de La Niñez, Barnas Hus, for at disse barna skal få et trygt sted de kan leke og lære. Barna blir også oppfordret til å gå på skolen selv om de må jobbe. Redd Barna hjelper barnas lokalsamfunn og eierne av fabrikkene til å få høyere sikkerhet og bedre arbeidsforhold i verkstedene. Magert: Ikke mye å finne for Denis i kjøleskapet. Fortvilet situasjon for barnefamilier i Russland med to hunder på gulvet, hvisker sosialarbeider Evgenya Korneeva som er med på hjemmebesøk. Men mor prøver å ta hånd om han på best mulig måte. Klærne er rene, og han er glad i mammaen sin. På senteret får han helt nødvendig opplæring, blant annet har han lært å sove i seng, spise med skje og leke med andre barn. NIKKEL: Det finnes ikke større forskjell mellom fattig og rik noe sted i verden enn på grensa mellom Norge og Russland. En times kjøretur fra Kirkenes lever mange barn i stor nød. 500 kroner måneden kan være alt en familie på fem har å leve for. Tekst: Elin Toft Foto: Redd Barna HELENA (32) ER EN AV mødrene som har barn på det kombinerte kriseog sosialsenteret i Nikkel, der Redd Barna nå går inn med økt støtte. Sønnen Denis (7) er på senteret om dagen, men sover hjemme om natten. Han er psykisk utviklingshemmet og nesten blind, og var som en liten Mowgli da senteret fikk kontakt med familien. Denis sover fremdeles sammen BÅDE MOR OG STEFAR til Denis er arbeidsledige. De har invitert oss inn for å vise hvor fortvilet situasjonen er for mange familier i dette området. Familien, som også inkluderer en tenåringsdatter og en gammel bestemor, lever for 500 kroner måneden når husleien er trukket fra. Leiligheten har to rom, og er mørk og fuktig. Tapetet har løsnet fra veggene. Vindusrutene er delvis øde- 4 Magasinet Redd Barna 01 / 07

5 NYTT Russland Brev til FNs generalsekretær FN: Den internasjonale Redd Barna-alliansen har skrevet et brev til FNs nye generalsekretær Ban Kimoon. Redd Barna oppfordrer ham til å prioritere viktige spørsmål i sitt arbeid for barns rettigheter. Brevet viser til storsatsingen ABC redder barna, som skal sikre åtte millioner barn som lever i land rammet av væpnet konflikt mulighet til å gå på skolen. Sårbart i Niger NIGER: Det skal ikke store tørken til før Niger igjen kastes ut i en ny humanitær katastrofe. Redd Barna-alliansen gir mat til underernærte barn, og følger situasjonen i landet nøye. Niger er ifølge FN verdens fattigste land, og mer enn ett av tre barn dør før de fyller fem år. I 2005 ble landet rammet av en dødelig kombinasjon av tørke og en gresshoppeinvasjon, som gjorde at nesten all avling ble ødelagt. Nytt senter: Sosialarbeider Evgenya Korneeva i det som skal bli et nytt krisesenter for unge i Nikkel. Redd Barna støtter prosjektet faglig og økonomisk. Tøffe forhold: Denis og mamma Helena har lite å klare seg med. lagt, og det er brukt planker, tepper, klær og filler for å tette igjen de verste hullene. Doen stinker. Utenfor gneldrer 25 minusgrader. Det er kaldt å bo her, vi har hjørnet mot nordøst, konstanterer Helena nøkternt. Familien har på seg tykke gensere innendørs, og ligger mye til sengs for å holde varmen. DENIS ER SULTEN og går rett i det rustne kjøleskapet. Der er det ikke mye å finne. Han myser misfornøyd mot en skål med sild og en slags tykk grøt. Helena har fått låne noe løk og litt poteter i nærbutikken, så det skal bli noe å spise i dag. Men det er umulig å ha nok næringsrik mat med så lite penger. Trygden er brukt opp etter to uker, og de to neste lever familien på vassgraut, makaroni og tynn suppe. Det er godt at Denis er på senteret på dagtid, ellers vet jeg ikke hvordan dette skulle ha gått. Jeg er ikke fornøyd med livet men på grunn av støtten vi får har han det bra! Og det er godt å vite, sier Helena. Gruvebyen Nikkel ligger noen få mil inne på russisk side av grensen. På klare dager kan røyken fra nikkelverket sees fra Kirkenes. Verket er den eneste større arbeidsplassen i distriktet. Forurensingen er stor, og gjennomsnittlig levealder for arbeiderne er 56 år. Kontrasten til nabolandet Norge er enorm. NIKKEL ER SENTRUM i det vidstrakte Petsjenga-distriktet. Distriktet har innbyggere, og av dem er rundt 9000 mindreårige. Mange som bor i Glad i deg : En kjærlighetserklæring til mamma Helena er skrevet på veggen av Denis tenåringssøster. utkantene har svært dårlige levevilkår, og er aldri i kontakt med hjelpetiltak. Krisesenteret i Nikkel kan i dag ta imot 70 barn og er drevet av lokale myndigheter. Målet for senteret er å ta hånd om barn i krise, samarbeide tett med familiene og gjøre dem i stand til å ta seg av barna. Barn som blir tilbakeført til familiene sine blir fulgt opp med ukentlige besøk og økonomisk støtte. Senteret innledet i 2006 et faglig og økonomisk samarbeid med Redd Barna, blant annet for å spore opp flere barn i krise. Med støtte fra Redd Barna skal senteret i vår bygges ut med en ny enhet. Det er allerede ansatt fem fagfolk, blant annet psykolog og pedagog. En mobil enhet skal reise rundt i distriktet og finne fram til barn som lever i en vanskelig livssituasjon, og det skal etableres en hjelpetelefon som både barn og voksne kan bruke. Det skal også bygges en akuttenhet, et medisinsk undersøkelsesrom og et senter for litt større barn. Det nye senteret skal stå ferdig i løpet av våren. Håpet er at senteret skal klare å fange opp både sårbare barn i familier og gatebarn, som det blir stadig flere av i Nikkel. REDD BARNA HAR NÅ FIRE ÅRS ERFARING med oppbygging av tilbud for gatebarn og sårbare barn på Nordkalotten i Russland i samarbeid med lokale myndigheter. Dette har vært svært vellykket, og mange barn har fått hjelp. Redd Barna skal derfor utvide arbeidet til flere byer. Magasinet Redd Barna 01 / 07 5

6 NYTT Russland Forbyr vold mot skolebarn Mongolia: Mer enn mongolske skolebarn er nå beskyttet mot alle former for kroppslig avstraffelse, psykisk vold og økonomisk press gjennom en ny lov. Etter intenst påtrykk fra Redd Barna-alliansen og andre organisasjoner har den mongolske regjeringen nå vedtatt å forby alle former for vold i skolen. Nei til barnesoldater PARIS: 58 land er blitt enige om å forhindre at barn rekrutteres som barnesoldater. 10 av de 12 landene som ifølge FN har barnesoldater har skrevet under på en avtale, blant annet Sudan, Uganda og Kongo. Hundretusenvis av barn lever i redsel og elendighet som barnesoldater. Redd Barna hjelper barnesoldater i flere land, blant annet Uganda (bildet). Varmt møte: Sårbare ungdommer møtes over et krus te, og får prate med voksne frivillige. Redd Barnas medarbeider Igor Kurakin bak på bildet. Tenner håp for russiske unge APATITY: På Nordkalotten er mange unge overlatt til seg selv. Alkoholiserte og arbeidsledige foreldre klarer ikke å ta seg av barna sine. Redd Barna arbeider for å redde unge bort fra gata, og gir dem håp om et bedre liv. Tekst: Elin Toft Foto: Redd Barna 20 MIL SØR FOR MURMANSK ligger byen Apatity, der befolkningen er halvert fra til på bare ti år. Arbeidsledighet, alkoholisme og generelt elendige forhold har skapt store sosiale problemer for dem som er igjen, deriblant barn, unge og studenter. Det eneste tilbudet til sårbare unge i Apatity kalles Senter for ungdomsinitiativ. Det er lett å gi opp i denne delen av Russland. Mange unge føler at de ikke har noen framtid. På senteret lærer vi dem selvinnsikt og selvrealisering. Vi gir dem nye muligheter, forteller leder Irina Fayil. Sammen med Redd Barna planlegges nye tiltak for å nå de mest sårbare unge i byen. 17 år gamle Nikita Bezmaternykh går på yrkesskole om dagen, og er frivillig assistent på senteret om kvelden. Han er med på å oppsøke barn og ungdom på gaten, og organiserer tiltak for ungdom. Det er tøft å være ung i Russland. Mange er oppgitt og har mistet håpet. De kopierer foreldrenes alkoholmisbruk og røykevaner fra de er ganske små. Fattigdom gjør hverdagen tung og trist. Derfor er det viktig å trekke dem over i en bedre tilværelse, og vise at alternativer finnes, sier Nikita. SENTERET BLE ETABLERT I 1998 med fokus på ungdom med på akutte problemer. Det omfatter blant annet tre ungdomsklubber, miniklubber for yngre barn og en klubb for funksjonshemmede. En del av Apatitys barn og unge lever under elendige forhold i den iskalde, russiske vinteren og har akutt behov for hjelp. Andre trenger å se nye muligheter for livet sitt, eller konkret rådgivning om helse, skole og jus. Mens andre igjen synes det ganske enkelt er fint å ha et sted å møtes. EN AV UNGDOMMENE som bruker senteret sier det slik: Det jeg liker best med senteret, er at voksne lytter til barna og at de unge får være med på å ta beslutninger. Her finner unge venner, de trener lederskap og får hjelp til å finne jobb. Senter for ungdomsinitiativ betyr mye i mange unge menneskers liv. Senteret har også tilbud til uorganisert ungdom, og et mobilt ungdomsteam som oppsøker ungdom ute på gata. Dette blir bygd opp etter modell av tilsvarende Redd Barna-prosjekter i blant annet Murmansk. Redd Barnas gatebarnprosjekt i Murmansk fungerer veldig bra. Da vi gikk inn i prosjektet for noen år siden, introduserte vi oppsøkende arbeid blant barn på gata, og fikk til gode resultater. Nå overtar myndighetene i Murmansk ansvaret for det videre arbeidet. Redd Barna kan gå videre til andre byer og områder som har tilsvarende behov, sier Markus Aksland, som leder Redd Barnas arbeid i Russland. Også i Apatity skal Redd Barna hjelpe lokale krefter med å nå fram tilbarn og ungdom på gata. Finner vi et barn som er i drift, skal det få et godt tilbud, er mottoet til Irina Fayil. Hun er glad for å ha flere hundre barn og ungdommer innom på senteret i løpet av uka. Det har også vært viktig å endre holdninger blant «folk flest» her i Apatity til sårbare unge. De er ikke søppel, men unge mennesker som har rett til en fremtid og et håp. Forståelsen for dette er blitt mye større i befolkningen i Apatity etter at vi startet arbeidet vårt, forteller Irina Fayil. Redd Barna i Russland Markus Aksland leder Redd Barnas kontor i Murmansk, Russland. Han har jobbet der siden høsten 2005, og har tidligere også arbeidet i Kambodsja og Sri Lanka. I Russland jobber Redd Barna blant annet med bekjempelse av vold og seksuelt misbruk, beskyttelse av gatebarn og bedring av forholdene for barn i fengsel. Redd Barna har i dag prosjekter i byene Murmansk, Apatity, Arkangelsk, Nikkel og Sevoromorsk. Følg Markus Akslands hverdag i Russland på bloggen på 6 Magasinet Redd Barna 01 / 07

7 NYTT Norge Heider til entusiast I samband med Begeistringens År i Bergen har Berit Kanutte Haugland blitt heidra med sølvnål. Berit Kanutte Haugland fekk utmerkinga for sin innsats for barn og unge gjennom sitt arbeid i Redd Barna Aktiv og som medlem av Redd Barna sitt informasjonskorps. Ho besøkjer skuleklasser, barnehager og bedrifter og fortel om Redd Barna sitt arbeid og om barns rettar. Foreløpig seier for asylbarna Etter sterkt press fra Redd Barna og 13 andre organisasjoner, har regjeringen bestemt at barnevernet skal overta omsorgsansvaret for enslige asylsøkerbarn under 15 år. Disse barna utgjør imidlertid bare ti prosent av barna i den sårbare gruppen. Redd Barna sanser det som en systematisk diskriminering og et lovbrudd at ikke endringen skal gjelde alle de enslige asylsøkerbarna. Barnerettsgruppe på Stortinget Stortingspolitikere fra samtlige partier skal møtes en gang i måneden for å ta opp barns rettigheter. Målet er at Stortinget skal ha fokus på barns beste uansett hvilken sak de diskuterer. Redd Barna skal bistå faglig. Tekst og foto: Ingrid K. Lund DEN TVERRPOLITISKE barnerettsgruppen skal bruke barnekonvensjonen og sørge for at barns rettigheter blir tatt vare på i Stortingets arbeid. Vi vil gjøre avstanden mellom barn og oss som folkevalgte mindre, sier Inga Marte Thorkildsen (SV). På fødselsdagen for barnekonvensjonen, 20. november, tok Thorkildsen initiativ sammen med Høyres André Oktay Dahl til å danne en tverrpolitisk barnerettsgruppe på Stortinget. Parlamentarikernettverket skal sikre barns rettigheter etter modell fra svenske Riksdagen. Nettverk: Stortingets tverrfaglige parlamentarikernettverk består av (fra venstre) Rune Skjælaaen (Sp), André Skjelstad (V), Eirin Faldet (Ap), Inga Marte Thorkildsen (SV), André Oktay Dahl (H) og Ulf Leirstein (FrP). KrFs Bjørg Tørresdal er også med i barnerettsgruppen, men var ikke til stede da bildet ble tatt. I SVERIGE HAR politikerne nemlig hatt et tilsvarende nettverk siden 1992 med Redd Barnas svenske søsterorganisasjon Rädda Barnen som faglig samarbeidspartner. På samme måte skal norske Redd Barna bistå den nye barnerettsgruppen faglig med sin kompetanse og sine nasjonale og internasjonale nettverk på barnerettigheter. Det er veldig bra at Redd Barna har sagt seg villig til å hjelpe oss og at vi kan øse fra deres kunnskapsmengde. Barn blir ofte redusert til mindreverdige mennesker og i verste fall familiens eiendom. Det er lett å glemme at barn har meninger og er eksperter på eget liv. Det betyr at vi må ta hensyn til barn i politikken selv om de ikke har stemmerett, sier Thorkildsen. Redd Barna hilser det nye politikernettverket hjertelig velkommen. Vi er kjempeglade for at stortingspolitikerne har tatt dette initiativet og vil veldig gjerne tilrettelegge for nettverket. Opprettelsen av barnerettsgruppen viser at politikerne tar barns situasjon på alvor. De har ambisjoner om å synliggjøre brudd på barns rettigheter og om å se politikken i barns perspektiv, sier Redd Barnas generalsekretær Gro Brækken. LIKE OVER JUL ble det norske nettverket lansert i Redd Barnas lokaler i Oslo. Barnerettsgruppen består av én politiker fra hvert av partiene på Stortinget, som samtidig representerer seks ulike stortingskomiteer. Vi skal øke bevisstheten om barnekonvensjonen i Stortinget og sikre at vi har et kontinuerlig fokus på barns rettigheter i alle saker som behandles. Dette skal ikke bli en ekstrakomité, men en kunnskapsbase for hele Stortinget, sier André Oktay Dahl. De to initiativtagerne har klare ambisjoner om at barnerettsgruppen ikke skal komme med festtaler, men at arbeidet skal få utslag i praktisk politikk. De som er i posisjon og de som er i opposisjon skal trekke i samme retning for å styrke barns rettigheter. Mamma pleier å si at «Barn er folk!», og det synes jeg er godt sagt. Barn har rett til trygghet, frihet og til å få utnytte sitt potensial, sier Thorkildsen. I Sverige har Riksdagen hvert år en høring der barn og unge får møte ledende politikere og stille dem spørsmål. Den norske barnerettsgruppen vil gjøre det samme og håper å få til den første norske barnehøringen til høsten. VI VIL VITE MER om barns situasjon og meninger rett og slett ved å spørre barna selv og høre på det de har å si. På barnekonvensjonens bursdag 20. november vil vi derfor invitere barn og unge til å stille spørsmål til statsrådene, sier Inga Marte Thorkildsen, som gleder seg til å komme i gang med det konkrete arbeidet for barn. Følgende politikerer er med i den tverrfaglige barnerettsgruppen: André Oktay Dahl, Høyre, Justiskomiteen. Eirin Faldet, Arbeiderpartiet, Transport- og kommunikasjonskomiteen. Ulf Leirstein, Fremskrittspartiet, Finanskomiteen. André Skjelstad, Venstre, Arbeids- og sosialkomiteen. Rune Skjælaaen, Senterpartiet, Helse- og omsorgskomiteen. Inga Marte Thorkildsen, Sosialistisk Venstreparti, Helse- og omsorgskomiteen. Bjørg Tørresdal, Kristelig Folkeparti, Kommunal- og forvaltningskomiteen. Magasinet Redd Barna 01 / 07 7

8 NYTT Vold mot barn Ute på oppdrag NICARAGUA: Hvordan er det egentlig å bo og jobbe ute på humanitært oppdrag i lange perioder? Følg Bjørn Lindgrens tanker og opplevelser i Managua på Internett. På forteller han fra en hektisk hverdag, og om de 700 barna som arbeider på søppeldynga La Chureca i Nicaraguas hovedstad Managua. Nettvett i Donald Ole, Dole, Doffen og Donald Duck skal lære norske fjerdeklassinger å bruke Internett på en trygg måte. Prosjektet er ledd i et bredt samarbeid, der også Redd Barna er med. Alle Norges fjerdeklassinger fikk nylig hvert sitt spesialblad der de lærer nettvett av den populære tegneseriehelten. Nettvettbladet blir også lagt ved det vanlige Donald-bladet slik at ytterligere kjøpere og abonnenter får lære av Donalds feil på Internett. Samfunnsproblem: Redd Barnas undersøkelse viser at vold mot barn i Norge, og spesielt vold mot barn i nære relasjoner, er et stort samfunnsproblem. Redd Barna-undersøkelse om overgrep: Si ifra om vold! Alle voksne har et klart ansvar for å melde fra når barn utsettes for overgrep. Barna trenger oss voksne for å få slutt på volden og få hjelp og beskyttelse, sier generalsekretær Gro Brækken. Tekst: Hans Petter Overvoll Illfoto: Alf Tore Øksdal MER ENN EN MILLION nordmenn har sett, hørt eller hatt sterk mistanke om at barn har blir utsatt for fysisk eller psykisk vold eller seksuelle overgrep fra voksne. Det viser en undersøkelse gjort av Synnovate MMI for Redd Barna. Nesten like mange, hver fjerde voksne nordmann, har selv sett eller hørt barn bli utsatt for slike overgrep. Dette bekrefter at vold mot barn er et gjennomgripende samfunnsproblem med stort omfang. Redd Barna har i mange år påpekt at dette er et underkommunisert problem, men disse tallene er enda høyere enn vi hadde forventet, sier generalsekretær Gro Brækken i Redd Barna. Nå krever Redd Barna at regjeringen setter i gang konkrete tiltak som gir barna hjelp og beskyttelse mot volden. ETTER AT FN I FJOR høst la fram sin globale studie om vold mot barn, har det vært økende oppmerksomhet om ulike former for vold mot barn også i Norge. Redd Barna er veldig glad for den bekymringen både barneministeren og justisministeren har uttrykt i det siste. Men bekymring alene hjelper ingen barn, understreker Gro Brækken. FN har utført en treårig global studie som ble lagt fram i FNs generalforsamling i oktober Studien bekrefter at millioner av barn verden over lever med vold i hverdagen, ofte i hjemmet og i nære relasjoner. I Norge er det enighet om at barn har rett til beskyttelse mot vold, og at all vold mot barn er uakseptabelt. Barn har en klar rett til beskyttelse mot vold og overgrep, blant annet gjennom Barnekonvensjonens artikkel 19, som gjelder som norsk lov. NORGE HAR ET LOVFORBUD mot fysisk avstraffelse av barn i Barneloven, og en allmenn forståelse om at dette ikke er akseptabelt. Dette betyr ikke at det ikke skjer. Redd Barnas undersøkelse viser at vold mot barn i Norge, og spesielt vold mot barn i nære relasjoner, er et stort samfunnsproblem. Redd Barna forventer nå at 8 Magasinet Redd Barna 01 / 07

9 Karius og Baktus støtter Redd Barna Egner-familien gir alle sine inntekter av plakat- og t-skjortesalget under Riksteaterets Karius og Baktus -turné til Redd Barna. Riksteatret hadde nylig turnépremiere på forestillingen Karius og Baktus (bildet) på Vadsø kino. Så skal teaterstykket om de to tanntrollene vises 48 steder over hele Norge, før turneen avsluttes med 21 forestillinger i Oslo i april-mai. Det er familien til Karius og Baktus opphavsmann Thorbjørn Egner som vil gi deler av sine inntekter fra teaterturneen til Redd Barna. NYTT Vold mot barn Barneministeren aktivt sørger for at kommunale barnevern og helsestasjoner har kapasitet og kompetanse til lytte til og ta seg av de titusenvis av barn i Norge som opplever vold i hverdagen, men som ikke får den hjelp og beskyttelse de har rett på etter Barnekonvensjonen og norsk lov, sier Gro Brækken. Det finnes ingen offisielle tall for hvor mange barn i Norge som utsettes for fysisk eller psykisk vold eller seksuelle overgrep, men regjeringen kommer med nye nasjonale tall til høsten. NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) utfører nå en omfangsundersøkelse om vold mot barn som skal være ferdig i løpet av 2007, men Redd Barna mener vi alt vet nok om omfanget til å øke innsatsen, noe tallene fra undersøkelsen bekrefter. BASERT PÅ SAMMENLIGNINGER med våre naboland regner vi med at det er mellom og barn i Norge som opplever overgrep. Tallet kan være nærmere , sier Brækken. Målet for undersøkelsen har vært å kartlegge i hvilken grad den voksne befolkningen i Norge har sett, hørt eller hatt sterk mistanke om vold og overgrep mot barn, og om folk sier i fra til noen dersom de registrerer slik vold. Undersøkelsen viser at to av tre har sagt fra om vold mot barn når de har sett, hørt eller hatt sterk mistanke om vold mot barn. Det betyr at alle sannsynligvis kjenner noen som er utsatt for slike overgrep. Samtidig at svært mange ikke sier fra om volden de ser. Mange er også usikre på hvem de skal melde fra til, eller om det er riktig av dem å melde fra. Å SI IFRA ER DET VIKTIGSTE hver og en av oss kan gjøre, i tillegg til å lytte til barna når de forteller om vold. Undersøkelsen viser dessverre at flere hundre tusen nordmenn har sett, hørt eller hatt sterk mistanke om overgrep mot barn, uten å si fra til noen. Redd Barna er glad for den politiske oppmerksomheten vold mot barn har fått den siste tiden, både her til lands og internasjonalt. Vold mot barn er et svært underkommunisert samfunnsproblem av stort omfang, noe denne nye undersøkelsen bekrefter. Men bekymring hjelper ingen barn! Redd Barna forventer nå at Barneministeren aktivt sørger for at kommunale barnevern og helsestasjoner har kapasitet og kompetanse til lytte til og ta seg av de titusenvis av barn i Norge som opplever vold i hverdagen, men som ikke får hjelp og beskyttelse. Hovedfunn i undersøkelsen: 1. Stort omfang Over 1 million personer over 15 år (27 prosent av de spurte) har sett, hørt eller hatt sterk mistanke om at barn har blitt utsatt for vold eller andre overgrep personer har selv sett eller hørt overgrepene. 2. Mange sier fra, men slett ikke alle Totalt sier 65 prosent fra om overgrep utført av voksne 8 av 10 som selv har sett overgrep sier fra om det personer sa ikke fra om overgrep utført av voksne Holdt masken: Jenta som laget denne virkelighetsboksen smykket den med en maske på utsiden fordi hun alltid holdt masken, spilte glad og unnlot å snakke om overgrepene hun ble utsatt for. Fra utstillingen Livskvalitet & verdighet, som ble vist i Oslo tidligere i vinter, og som er støttet av Redd Barna. Råd til voksne: Lytt til det barna forteller og si fra hvis du ser eller hører vold mot barn! Meld fra om din bekymring til noen som kan hjelpe barnet videre; barnevernet, helsepersonell eller politiet. Søk råd hos fagpersoner (barnevern eller helsestasjon) dersom du føler deg usikker. Blir et barn blir slått, mishandlet på andre måter eller seksuelt misbrukt, så er det en sak for det lokale barnevernet og politiet. Barnevernet har plikt til å undersøke meldingene de får, og politiet skal melde videre til barnevernet i tillegg til egen etterforskning. Alle offentlig ansatte har plikt til å melde saker om vold mot barn til barnevernet. Barn trenger voksnes beskyttelse mot vold og overgrep, vi har alle et ansvar for å melde fra og stoppe volden. Råd til barn: Det er ikke lov å slå eller gjøre andre voldelige ting mot barn. Hvis du blir slått kan du også si fra til en voksen utenfor familien som du stoler på (lærer, sosiallærer, helsesøster). Du har rett til å få beskyttelse og hjelp. Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av den internasjonale Redd Barna-alliansen som arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Det gjør oss til verdens største bevegelse for barn. REDD BARNAS VISJON ER EN VERDEN: Som respekterer og verdsetter alle barn Som lytter til barn og gir barn innflytelse Hvor alle barn er gitt muligheter og håp om en trygg fremtid fri for krig, fattigdom og undertrykkelse SLIK ARBEIDER REDD BARNA: Vi sprer kunnskap om FNs Barnekonvensjon og arbeider for barns rettigheter og deltagelse Vi sikrer skolegang for stadig flere barn, særlig jenter Vi bekjemper årsaker til fattigdom Vi hjelper barn som må arbeide og bekjemper skadelige former for barnearbeid. Vi arbeider for å hindre vold og seksuell utnytting av barn, og gir hjelp til barn som har vært utsatt for overgrep. Vi støtter rehabilitering av barn som har levd eller fortsatt lever i krig og konflikter. Vi gir informasjon for å forebygge hiv/aids, og støtter barn som på ulike måter er rammet. Redd Barna ble stiftet i 1946 og er en medlemsbasert humanitær organisasjon med rundt faddere, faste givere og medlemmer.vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen,Trondheim og Tromsø. Besøksadresse: Hammersborg Torg 3 Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: Telefaks: Epost: Internett: Gavekonto: Faddertelefon: Magasinet Redd Barna 01 / 07 9

10 NYTT ABC redder barna To episoder fra den afghanske vinter forteller meg mye om landet i dag, om befolkningens vilje til en bedre fremtid, og hvor lite klok den internasjonale militære tilnærmingen til situasjonen egentlig er. «Armert bistand» løser ikke Afghanistans problemer. Inntrykk Inger Guddal fra Bryne er programkoordinator ved Redd Barna-kontoret i Jalalabad i Nangahar-provinsen i Afghanistan. Hun har fire års arbeidserfaring fra pashtunske områder i Pakistan og Afghanistan fra 1991 til i dag. Her deler hun opplevelser og tanker om forholdene i det krigsherjede landet. Bildene som viser Afghanistan FOTO: ALERT NET FOTO: INGER GUDDAL Krever sin rett: Tre jenter i 6. klasse står fram og krever rett til fortsatt utdanning foran oss gjester og hele rekken med byens betydningsfulle, eldre og ærverdige menn. Militært nærvær: På grunn av stadig nye militære offensiver mot Taliban kan lokalbefolkningen ofte ikke bo der de kommer fra og har jorden sin. Av Ingunn Guddal DET ER TO EPISODER jeg vil dele med leserne, hendelser fra det virkelige Afghanistan det siste året. For meg er de blitt symbolske bilder på situasjonen, som på den ene siden viser folkets vilje til å kjempe og på den annen side hva de kjemper mot. Min beste opplevelse hittil i Afghanistan var da jeg første gang besøkte Bahr Behar jenteskole i Khogyani-distriktet sørøst i landet i fjor. Der ble jeg møtt av 300 av de 970 elevene, som på tross av vinterferien hadde laget et kulturelt program for oss gjester. Det var taler og dikt om betydningen av utdanning og utvikling av landet. Da reiste tre av jentene i 6. klasse seg, sto fram og i klartekst krevde sin rett til fortsatt utdanning foran oss gjester og hele rekken med byens betydningsfulle, eldre og ærverdige menn. BAKGRUNNEN VAR AT ettersom de nå hadde nådd puberteten og menstruerte (var urene), sto de i fare for å måtte forlate skolen som holdt til i og utenfor landsbyens moské. Det interessante var at dette rørte en av landsbyens landeiere slik at han omgående sto opp og ga ca 7000 kvadratmeter grunn til å bygge skole på til oss i Redd Barna. I samarbeid med UNICEF er skolen med 12 klasserom, en brønn med rent drikkevann og seks latriner under bygging nå i januar Ved hjelp av et norsk bidrag og en god porsjon egeninnsats fra landsbyens innbyggere blir det også bygget en høyst nødvendig skillemur, slik at jentene kan fortsette på skolen til de er ferdig i 12. klasse. Jeg har også fått melding om at fire nyutdannede kvinnelige lærere vil undervise på denne skolen når den åpner, noe som dobler antall kvinnelige lærere ved de fire offentlige skolene som Redd Barna støtter. Like over nyttår var det en episode som viser en annen side ved landets virkelighet. Det var gjenåpning av skolen i Tangy Khost i Nangahar-provinsen med stort oppmøte av skolebarn, foreldre og landsbyens eldre, samt offisielle representanter fra undervisningsdirektørens kontor. Skolen hadde nylig brent ned. Mange av barna underholdt med dikt og historier som gav uttrykk for hvor glad de er i å gå på skolen. To mullaer holdt lange taler, der de presiserte at det er alle gode muslimske foreldres plikt å sende sine sønner og døtre på skolen. DA SEREMONIEN VAR OVER, ankom det amerikanske PRT (Provincial Reconstruction Team). To armerte stridsvogner, så en stor lastebil med utstyr som ulltepper, varme jakker, skolesekker, og noen mindre telt, og så to armerte stridsvogner igjen. De lastet av varene, snakket en stund med landsbyens eldre og skolens leder, før lederen, en kaptein, kom opp til Yousaf og meg, og beklaget at de ikke visste om at vi jobbet her, til tross for skiltet med Redd Barna ved skolen. De visste heller ikke om seremonien. Jeg fortalte at jeg i mai i fjor hadde prøvd å få til et samarbeid med dem om denne skolen, ved personlig henvendelse og skriftlig søknad uten å ha fått et svar en gang. Jeg fortalte at det var en permanent skolebygning disse menneskene trengte. Det jeg ikke sa til ham, men inderlig mener, er at det minste de kan gjøre er å hjelpe disse menneskene så det monner. Amerikanske styrker har flere baser i området, og starter stadig nye offensiver mot Taliban i Pechdalen, der befolkningen kommer fra og har jorden sin. På grunn av dette kan folkene ikke returnere og er strandet her i naboprovinsen, der de må begynne helt på nytt. PRESIDENT KARZAI HAR MANGE ganger uttrykt sitt mishag over at så mange sivile ofres i de utenlandsk ledede operasjonene mot terrorister og Talibaner. I Afghanistan er det lange og sterke tradisjoner for å løse 10 Magasinet Redd Barna 01 / 07

11 NYTT ABC redder barna barn på skolebenken for første gang konflikter via representative grupper (Jirga, Shura) fra begge sider av en konflikt, ikke nødvendigvis ved hjelp av skarpe våpen i hendene på «kafirs» (utlendinger). Så lenge hovedtyngden av disse aggressive hjelperne har skaffet seg et dårlig rykte som okkupanter av andre muslimske land, vil dette heller ikke bedre deres daglige situasjon. Jeg er heller ikke sikker på at majoriteten av befolkningen i de landene som sender denne type hjelp, er villig til å betale den prisen det koster i form av stadig å få sine unge soldater hjemsendt i kister. HVILKEN HJELP BER AFGHANISTAN selv om å få av verdenssamfunnet? Først og fremst gjenoppbygging på alle felt, fra offentlige administrative institusjoner, til infrastruktur, utdanning, helsesektor, til et næringsliv som kan livnære befolkningen. Mange av disse ønskene er blitt oppfylt helt eller delvis, og det afghanske folket ser mange forandringer. Det de setter mindre pris på er at store deler av maktapparatet fra statsadministrasjon, hær, justisvesen og investeringer i næringsliv også styres utenfra. Bare en fjerdedel av landets innbyggere kan lese og skrive, men mange ser klart at det må satses på utdanning dersom de skal komme seg ut av fattigdommen. Derfor sender nå de fleste familier både sønner og døtre til skolene, og ettersom en generasjon av lærere er blitt borte i løpet av 23 år med konflikter, er en vanlig offentlig skoleklasse på minst 70 elever. Skolene utnyttes både i to og tre skift, og det er helt vanlig å se barn sitte under åpen himmel, i beste fall på en plastmatte. ETTER AT TALIBAN OVERTOK utviklet Afghanistan seg i en mer og mer ekstrem retning, godt hjulpet av ekstremister fra andre deler av verden. Først i slutten av 2001 mistet disse ytterliggående krefter makten, men det viste seg at de var vanskelig å fjerne fullstendig. Hvorfor? Det er mange årsaker, ikke minst fordi Afghanistan fortsetter å være en brikke i ytre aktørers maktspill. Noen av de viktigste motivene er den strategiske posisjonen landet har mellom Sentral-Asia og Midtøsten, dets topografi, opiumproduksjonen og den rollen landet har hatt i forhold til opptrening, og muligens nå har, som potensielt skjulested for terrorister. Kampanjen ABC redder barna har som mål å gi ny eller forbedret skole til åtte millioner krigsrammede barn innen Allerede nå har kampanjen gitt flotte resultater: Hele barn kunne i 2006 sette seg på skolebenken for aller første gang. Tekst: Sine Christensen og Philip Crabtree FORTSATT ER 77 MILLIONER barn uten skolegang i verden. 40 millioner av dem lever i land der krig fortsatt pågår, eller der en avsluttet konflikt har lagt skolesystemer i ruiner. Kambodsja er fremdeles delvis ødelagt av terrorregimet til Pol Pot. Her støtter ABC redder barna nye utdanningsprosjekter i avsidesliggende og isolerte distrikter. Innbyggerne, som fremdeles er svært preget av konflikten, bærer på traumatiske opplevelser og har liten tiltro til omverden. De fleste lever fra hånd til munn. Det har ikke vært noe skoletilbud her de siste 30 årene, og i mange av landsbyene er alle analfabeter. I fjor fikk barn i disse isolerte distriktene skolegang - av dem halvparten jenter. Det tilsvarer tre av fire barn i skolealder. NORSKE REDD BARNA HAR ANSVARET for kampanjen i Nepal og Uganda i tillegg til Kambodsja. Mange land er omfattet av den internasjonale satsningen, som blant annet den norske regjeringen og FN støtter: Afghanistan, Nepal, Angola, Den demokratiske republikken Kongo, Uganda, Sudan, Indonesia, Sri Lanka, Elfenbenskysten, Senegal, Kambodsja, Liberia, Haiti, Colombia, Guatemala, Somalia, De palestinske områdene, Serbia, Kosovo, Bosnia- Hercegovina, Libanon, India (Kashmir) og Pakistan (NWT). Dette er land eller områder som er midt i eller på vei ut av krig eller væpnet konflikt, og der utdanningssystemene er helt eller delvis ødelagt. Utradisjonelt: Det må tenkes nytt og utradisjonelt når flere millioner barn i land som er skadet av konflikter skal få skolegang. Disse kambodsjanske jentene går på en flytende skole støttet av Redd Barna. Ansvarlig for det hele er Redd Barnas assisterende generalsekretær Tove R. Wang. Arbeidet med å gi utdanning til barn berørt av krig og konflikt pågår nå i 20 land. På internasjonalt nivå er det gjennomslag for at utdanning skal få en tydeligere plass i alt nødhjelpsarbeidet, noe som også vil komme barn berørt av konflikt til gode, sier hun. Disse barna er blant dem som det er vanskeligst å nå, derfor må det et ekstra løft til for at også de skal få sin rett til utdanning oppfylt. ABC redder barna er et viktig bidrag til å oppnå FNs Tusenårsmål om utdanning til alle. Det er svært viktig at vi tar praktiske grep som gir barn økt tilgang til utdanning, og at vi setter saken på den internasjonale dagsorden, forteller hun. I tillegg til tre millioner nye skoleplasser, skal kvaliteten på skolegangen til ytterligere fem millioner barn forbedres. Satsingen er beregnet å koste tre milliarder kroner. Vi har to hovedutfordringer. Den ene er å nå målet om å skaffe tre millioner nye skoleplasser, samt forbedre kvaliteten på ytterligere fem millioner. Den andre utfordringen er å skaffe nok penger. Det er så langt gitt løfter på ca. 2,2 milliarder kroner, og kampanjen trenger ytterligere millioner kroner. Vi arbeider kontinuerlig med å øke støtten både fra offentlige og private givere, sier Tove Wang. FOTO: KARIN BEATE NØSTERUD Magasinet Redd Barna 01 / 07 11

12

13 En flodbølge fosser inn over det sørlige Afrika. Hvert år dør det nesten 3 millioner mennesker av hiv/aids-epidemien på verdensbasis de aller fleste i Afrika. Det er ti ganger tsunamien hvert eneste år! Unge lider mest. Halvparten av dem som smittes er under 24 år. Og så er det alle de foreldreløse. Tekst: Elin Toft Foto: Karin Beate Nøsterud sak: Aidsepidemien ruller videre utfordring: Å takle helseproblemene i kjølvannet av epidemien fokus: Unge som er rammet i Zambia TEMA: hiv/aids Livet uten mor og far Foreldreløs: Fem år gamle Newton har mistet både mor, far og storesøster i aids. Han har heldigvis flere søsken igjen som tar vare på ham.

14 Stort ansvar: Rebecca, Mercy, Harry og Newton har fått ny mor i storesøster Musokwe (16). Hun synes ansvaret er stort. Musokwe (16) har steppet inn i sine foreldres sted og tar vare på sine småsøsken. Livet hennes er arbeid og plikter, plikter og arbeid. Øvede hender koster gårdsplassen, vasker klær, lager mat og steller småsøsken. HUN HAR TO YNGRE SØSTRE: Rebecca (12) og Mercy (10) som hun kommanderer med vennlig, men myndig stemme. I tillegg tar hun seg av nevøene Harry (9) og Newton (5). Både mor og far til jentene er døde av aids. For to år siden døde også Musokwes eldre søster, og etterlot seg de to små guttene. Familien bor i et bittelite hus i et belastet nabolag utenfor Livingstone i Zambia. Soverommet er fylt opp av to senger der alle de fem barna sover. På kjøkkenet er det knapt ståplass. Fattigdommen er stor i denne bydelen, og få har arbeid. Allerede fra tidlig på formiddagen raver fulle folk gjennom Musokwes gårdsplass. Mange menn kjøper hjemmebrent hos Musokwes nabo. Hvor lenge vil de la Musokwe og søstrene være i fred? UNGE JENTER SOM BÅDE ER FORELDRELØSE og desperat fattige blir svært sårbare for overgrep. Disse jentene blir dessverre lett smittet av hiv, sier Stella Mugisha, som er Redd Barnas rådgiver på hiv/aids. Hun har base i Zambia, og lever midt oppe i problemene som epidemien har skapt for barna og familiene deres, for lokalsamfunn og for nasjoner. Hiv/aids er ikke bare et helsespørsmål, men like mye et utviklings- og et rettighetsspørsmål. Hiv/aids berører hele menneskeheten, understreker Stella Mugisha. Selv om det etter hvert har kommet mye informasjon om hvordan hiv/aids smitter, fortsetter sykdommen å spre seg. Zambia er et av de ytterst få landene der epidemien har stabilisert seg. Dagens unge zambiere har likevel hele 50 prosent sjanse for å dø av aids. Foreløpig er Musokwes bestefar John Mojo (78) fast stasjonert på hushjørnet. Her holder han overblikk og jager vekk innpåslitne og fulle mannfolk. Men han er gammel og skrøpelig, og dupper stadig oftere av på vaktposten sin. Det er fint å ha bestefar i huset. Han passer på oss, og så forteller han historier som vi kan le av. Noen ganger forteller han om foreldrene våre. DEN MUNTLIGE FORTELLERTRADISJONEN står sterkt i Afrika, og gir nye generasjoner trygghet om hvem de er og hvor de kommer fra. Når foreldrene blir borte, blir linjen tilbake til slekten brutt. Musokwe og søsknene har mistet det slektsleddet som skulle brakt tradisjonen videre. Derfor er det så viktig for barna at bestefar forteller, så mye som han vet, før også han blir borte. Musokwe er en snill og flink storesøster, men det hadde vært fint om noen voksne kunne ta seg av oss, sier Rebecca ettertenksomt. Musokwe smiler bredt av rosen: Av og til føler 14 Magasinet Redd Barna 01 / 07

15 TEMA hiv/aids Nøkkelfakta Øker mest i Asia Hiv/aids øker for tiden mest i Øst- og Sentral-Asia og i Øst-Europa. Her har tallet på smittede økt med 20 prosent på de siste to årene. Smitten spres til ulike grupper Flertallet av de smittede er sprøytenarkomane i Øst-Asia og Øst-Europa, mens prostitusjon står for en betydelig del av smitten i Sentral-Asia. I Latin-Amerika og Vest-Europa er homofile menn den største gruppen smittede, mens heterofile som har ubeskyttet sex er den største smittekilden i Afrika. Unge rammes hardt Tallet på smittede forsetter å øke. 10 prosent flere ble smittet i 2006 enn to år tidligere. I mange regioner er halvparten av dem som er smittet under 24 år. Dette er en sykdom som rammer de unge hardest, også ved at mange barn blir foreldreløse. Afrika bærer den største børen To tredjedeler av alle som er smittet av hiv eller har utviklet aids lever i Afrika sør for Sahara. Tre av fire aidsdødsfall i 2006 skjedde i dette området - over to millioner mennesker døde av aids i Øker blant kvinner Hiv-smitte øker blant kvinner. I det sørlige Afrika er det flere hiv-smittede kvinner enn menn i Afrika, faktisk 14 kvinner for 10 menn. Behandling finnes ARV antiretroviral behandling av aids har økt voldsomt i omfang de siste tre årene. Siden 2003 er tallet på aidssyke sør for Sahara som får behandling med ARV tidoblet. Likevel får bare hver fjerde syke i denne regionen den tiltrengte behandlingen, rundt 1 million pasienter av fire millioner syke. Trenger voksne: Søskenflokken har hverandre men trenger også voksnes hjelp og beskyttelse. Zambia Dagens unge i Zambia har 50 prosent sjanse for å dø av aids. Hvis ikke tallet på smittede går dramatisk ned de neste årene eller flere får behandling, er dette virkeligheten for Zambias barn og unge. jeg meg ok som tar meg av småsøsknene. Men stort sett synes jeg det er et altfor stort ansvar. Jeg vil gjerne også bli lærer, for jeg er flink på skolen, men jeg innser at jeg ikke har sjansen til det når jeg samtidig må ta meg av de små. Mosokwe gjør sitt ytterste for å ta hånd om søsknene. Men det finnes ikke alltid mat i huset. Som regel går de på skolen uten frokost. Enkelte dager blir det ikke noe å spise i det hele tatt. Da er det vanskelig å konsentrere seg om skolearbeidet. Hvis bare noen kunne hjulpet henne med å spa opp en kjøkkenhage, så kunne hun ha dyrket grønnsaker, tomater og løk, sukker Mosokwe. Situasjonen kan være veldig vanskelig for familier uten voksne. Først opplever barna at foreldrene dør. Så står de alene igjen med store oppgaver. Å ta seg av yngre søsken er et tungt ansvar som barn ikke er klare for, men som de blir tvunget inn i på grunn av epidemien. Tradisjonelt sett har slektninger tatt seg av barn som mister foreldrene, men når de voksne faller fra i så stort antall som de har gjort enkelte steder, er det ikke dette mulig lenger, sier Stella Mugisha. Hvilke løsninger ser du? Lokalsamfunnene må på banen på en ny måte. Det beste er om foreldreløse barn kan få en ny familie. Mange gjør en fantastisk innsats allerede det finnes voksne som har tatt ansvar for store barneflokker barn. Men er ikke dette mulig, må vi få til ordninger der voksne har tilsyn med foreldreløse barn. EN SNILL NABOKONE I NABOLAGET illustrerer den store afrikanske gavmildheten. Hun har ikke mindre enn 15 barn selv, men har likevel romslighet nok til å invitere Musokwe og søsknene over på en tallerken grøt når det kniper som verst. Det hender at Musokwe har en ledig time. Da treffer hun venninner, alle i samme situasjon som henne selv. Jentene deler erfaringer, tanker og følelser. Det er godt å ha noen å snakke med. Jentene vet ikke hvilken fare de er i, og at de har 50 prosent sjanse for å dø av aids. To ganger i uka spiller de nettball, en jentevariant av basketball. Og hver søndag klokka møter hele familien opp i kirken like ved. Barneflokken er nyvasket og nykjemmet. Om kvelden går de til ro i de to sengene i huset. Kanskje på tom mage, kanskje fikk de et måltid i dag. «Gud er god, hele tiden, hele tiden», har barna skrevet på veggen. Redd Barna i Zambia Redd Barna støtter skolegang i samarbeid med myndighetene og andre partnere i Zambia. Arbeidet inkluderer lærerutdanning, bygging av skoler og anskaffelse av skolebøker og utstyr. Både i lokalsamfunnet og på skolene er hiv/aids et sentralt tema. Barns deltakelse er et viktig prinsipp. Barn diskuterer hiv/aids-problemene åpent, og viser hvordan sykdommen påvirker deres liv gjennom teater, sang og dikt. Hovedstad: Lusaka Befolkning: 10.9 millioner Redd Barna siden: 1998 Barn som får hjelp: LUSAKA Magasinet Redd Barna 01 / 07 15

16 Glede: Anita elsker skolen den er den store gleden i livet hennes. Men siden hun har utviklet aids, er det ikke selvsagt at skolen tar imot henne. Anita Muchanga (8) er morgentrøtt, men i godt humør. Hun sitter på skolebenken med to luer på seg for ikke å bli forkjølet. En vanlig infeksjon kan koste henne livet. Anita er bare åtte år, men har allerede fått aids. MAMMA WINNIE SANI (38) har kjempet for Anitas rett til skolegang på tross av veslejentas sykdom. Har snakket med rek-tor og med Anitas lærere. Det er en sjelden åpenhet. I Zambua er hiv/aids fremdeles omgitt av tabu. Anita er glad i skolen. Det er det eneste positive som skjer i livet hennes. Jeg vil at hun skal få gå der så lenge hun kan. Hun har samme rett til skole som friske barn, sier Winnie. Sykdommen har tatt tak i Anitas vesle kropp. Hun har typiske tegn på aids: stygg hoste, munnsår og diare. Øynene er feberblasse, og hun har vondt for å komme seg opp om morgenen. Men på skolen vil hun. OG PÅ SKOLEN ER HUN VELKOMMEN. Rektor Stephania Maseka ved Linda West Basic School har ansvart for 1500 elever. 500 av dem er det hun karakteriserer som sårbare: de er fattige og kommer ofte sultne på skolen. En del er utsatt for overgrep. Noen prostituerer seg av ren nød. En håndfull elever har aids. Det er godt for aidssyke barn, for alle sårbare barn, å være på skolen. Her glemmer de problemene hjemme. De er sammen med venner, de lærer noe nytt, de får åpnet opp perspektivene sine mot verden utenfor, og de får håp om en bedre framtid. De syke elevene får rådgivning av sosiallærer. Skolen er et etterlengtet friminutt fra en ytterst vanskelig hverdag, sier rektor Maseka. Hun legger til at lærerstaben beskytter de aidssyke barna mot stigmatisering, isolering og mobbing, og at de samler inn penger av egne lommer for å gi dem mat. Et godt kosthold er viktig for å holde aids i sjakk, men mange av barna kommer fra fattige familier som ikke har råd til skikkelig mat. Redd Barna har utdannet flere lærere ved denne skolen i hiv/aids, slik at de kan støtte og hjelpe aidssyke barn på en god måte. Skolen i Zambia støtter i stor grad opp om smittede barn og sørger for at de ikke blir diskriminert. Samtidig er skolen i mange land ikke tilrettelagt for barn som må ta foreldreansvar og forsørge familien. Det er behov for klare regler i utdanningsinstitusjoner for hvordan barna som er berørt skal følges opp. Klarere regelverk vil sikre at barn som er berørt av hiv/aids får det tilbudet de trenger og at de blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Det jobber Redd Barna for å få til, forteller Stella Mugisha. ANITA ER EN TAUS UNG DAME, men mamma Winnie vil gjerne prate. Hun er også hivsmittet, men har ennå ikke utviklet aids. Hun har det best i skyggen inne i den trange stua, og ligger mye på grunn av smerter i ryggen og lungene. I det sørlige Afrika er det flere hiv-smittede kvinner enn menn, faktisk 14 kvinner for 10 menn. Jeg begynte å føle meg dårlig allerede i Men jeg tenkte ikke på hiv/aids i det hele tatt, og testet meg ikke før jeg ble gravid med Anita flere år senere. Jeg kunne ikke tro resultatet og gikk til to andre klinikker for nye tester før jeg måtte akseptere sannheten. Dessverre ble Anita trolig smittet i svangerskapet eller under fødselen. Anita har alltid hatt dårlig helse. Winnies ektemann nekter å la seg teste, men Winnie er sikker på at han er smittekilden. Han fikk utbetalt en liten «fallskjerm» fra sin tidligere arbeidsgiver tidlig på 90-tallet. Isteden for å sikre familiens økonomi, ble han borte i to-tre måneder. Da han kom 16 Magasinet Redd Barna 01 / 07

17 TEMA hiv/aids Viruset går videre: Winnie Sani (t.v.) ble smittet med hiv av mannen sin. Hun førte viruset videre til vesle Anita under fødselen eller amming. Storesøster Elisabeth (16) t.h. tilbake, var pengene festet bort og helsen ødelagt. Etter det har han ikke hatt arbeid. Han kommer og går som han vil, men dukker gjerne opp når han er syk og trenger omsorg, forteller Winnie med dårlig skjult bitterhet i stemmen. At Winnies ektemann har frasagt seg ansvaret for familien og overlatt jobben med å forsørge storfamilien til Winnie, gjør ikke situasjonen bedre. De er ti mennesker under samme tak barn, svigerbarn og barnebarn - og Winnie må prøve å skaffe mat til alle. Familien er så fattige at naboene mobber dem, selv om de bor i et område av Livingstone der alle i realiteten lever fra hånd til munn. - Dette er en større bekymring for meg enn sykdommen. I dag skal vi lage maisgrøt med okra, en plante som vi av og til finner. Men hva skal vi spise i morgen? WINNIE FORTELLER AT SAMLET MATBUDSJETT for hele den store familien er på 50 kroner måneden. Det som redder dem, er at Winnie eier en fryseboks som hun leier ut for 40 kroner måneden. De halvvoksne barna bidrar også litt, men alle er arbeidsledige. Det er ikke arbeid å få. Etter at Winnie fikk vite at hun var smittet av hiv, har hun fått et barn til. Sex er en risikosport for meg. Jeg risikerer livet ved å ha sex, derfor har jeg tvunget mannen min til å bruke kondomer. Men han saboterer. Da jeg fikk vite at jeg var gravid igjen, besvimte jeg av fortvilelse. For to år siden ble lille Frank født. Winnie vet ikke om han har fått viruset. Mange barn får ikke behandling for hiv/aids fordi ingen vet at de er syke. Og blir det kjent, får de ikke nok støtte og hjelp. Det er ingen som taler de syke barnas sak. Derfor må Redd Barna være stemmene deres. Slik oppsummerer Redd Barnas hiv/aids-rådgiver Stella Mugisha situasjonen. I realiteten fødes og dør det mange barn i det sørlige Afrika med hiv/aids, barn som aldri blir registrert og som aller utenfor alle statistikker. WINNIE BLE BEHANDLET MED ARV-medikamenter under svangerskapet, og ble frarådet å amme. Men hun hadde ikke annen mat å gi ham, så hun måtte gi ham Syk: Anita får ikke behandling mot aids, og kommer antagelig ikke til å leve så mange år til. brystmelk. Hun fikk gratis ARV-medisiner en stund etter fødselen, men så stoppet det opp. Hun kan ikke betale medikamentene selv. De koster 100 kroner måneden, det dobbelte av familiens matbudsjett. 95 prosent av barna som er smittet av hiv/aids får IKKE den medisinske oppfølgingen de har behov for. Redd Barnas Stella Mugisha forteller om en fortvilet situasjon. Syke barn må følges nøye opp, og behandlingen bestå av både riktige medisiner, tett oppfølging og riktig mat. Dette er vanskelig å få til i fattige land som har stor mangel på både helsesentre og helsepersonell. Redd Barnas viktigste utfordring er å forsikre oss om at myndighetene forstår barns behov og tar vare på dem. Vi samarbeider både med lokale ildsjeler og organisasjoner, og med myndigheter på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Skal vi klare å få gjort noe som monner og som ikke bare hjelper enkelte utvalgte barn, må vi jobbe så bredt. Det finnes dessverre ingen enkle løsninger. Jeg trodde aldri at livet skulle bli som dette, aldri! Min store bekymring er hvordan det skal gå med barna. Blir de syke? Og hvem skal sørge for dem hvis jeg blir syk og dør? spør Winnie, og svarer selv: Jeg lever med livet og døden rundt meg på alle kanter: stadig nye barn, og stadig nye dødsfall. I dag er mannen min i begravelse det er mange av dem her nå. Jeg må være sterk og kjempe. Jeg har vilje til å leve. Jeg VIL leve og ta vare på barna mine. Jeg vil være her for Anita den dagen hun dør. Les mer på neste side Magasinet Redd Barna 01 / 07 17

18 Nord-Amerika Karibia Vest- og Sentral-Europa Midt-Østen og Nord-Afrika Latin-Amerika Sørlige Afrika Døde av aids i 2006: Lever med hiv smitte i dag: Barna får ikke medisiner Mangelen på omsorg for hiv-smittede barn slår ut på flere måter, forteller Stella Mugisha, Redd Barnas rådgiver på hiv/aids og selv bosatt i det sørlige Afrika. Fortvilet: Situasjonen er fortvilet, sier Redd Barnas hiv/aids-rådgiver Stella Mugisha. 95 prosent får ikke medisiner. Selv om det i dag finnes medikamenter som kan stoppe utviklingen av aids, får de aller fleste barn ikke slik behandling. Behandling av voksne blir prioritert. Barna får ikke god nok ernæring. Når mange familier sliter med å sette mat på bordet i det hele tatt, blir det liten mulighet til å ta hensyn til de spesielle ernæringsbehovene som smittede barn har. Mange prioriterer mat til de voksne i familien. Mange hiv-smittede barn slutter på skolen. Ofte ser foreldre og andre omsorgspersoner ikke noe poeng i at barna får utdanning, siden de kommer til å dø likevel. Barn med syke foreldre må også ofte slutte på skolen for å ta seg av de syke. Barn som sørger blir lite tatt hensyn til. I Afrika tenker mange at det bare er voksne som sørger. Mange vet heller ikke hva de skal gjøre i forhold til barn som sørger. Noen barn får ikke engang vite at foreldrene er døde. I stedet blir de fortalt at de har dratt et sted langt bort. Det har i noen tilfeller ført til at barn har dratt av gårde for å lete etter sine døde foreldre. 18 Magasinet Redd Barna 01 / 07

19 TEMA hiv/aids Øst-Europa og Sentral-Asia Øst-Asia Dette gjør Redd Barna Sør og Sørøst-Asia Forebygger hiv/aids. Redd Barna samarbeider med lokale myndigheter blant annet om å trene ungdommer til å informere jevnaldrende om hiv/aids, og teste og informere gravide for å forhindre smitteoverføring til barn i mors mage. Støtter informasjonskampanjer gjennom gateteater, på TV og i reklame. Styrker primærhelsetjenesten, særlig for gravide kvinner og deres familier. Styrker tilbud for barn og ungdom som allerede er smittet av hiv eller har utviklet aids. Oseania Kjemper for syke barns rett til behandling på lik linje med voksne, og for økt tilgang til ARV-medisiner. Arbeider for foreldreløse, blant annet for å finne måter de kan forsørges på. Hjelper dem til å forsette å bo i sine storfamilier og lokalmiljøer. Bidrar til at barn som er rammet av hiv/aids får tilgang til skolegang, omsorg og rådgivning. Arbeidet inkluderer lærerutdanning, bygging av skoler og anskaffelse av skolebøker og utstyr. Arbeider for at barn med hiv/aids ikke stigmatiseres og diskrimineres. Advarsel: På den lokale skolen henger klare advarsler mot aids i trærne. Lek: Selv om aids kaster skygger over hverdagslivet i Zambia, leker barna når de får sjansen til det. Fakta om hiv/aids Hiv er et virus som smitter gjennom blod og ubeskyttet sex. Barn smittes hovedsaklig i mors mage eller ved amming. Aids skyldes en kronisk infeksjon av hiv-viruset. Aids er den fjerde største dødsårsaken i verden. 40 millioner mennesker er smittet av hiv, av dem er 2.3 millioner barn under 15 år. Til nå er 20 millioner mennesker døde av aids. Mer enn halvparten av alle nysmittede er under 24 år. Jenter smittes lettere enn gutter. 15 millioner barn er blitt foreldreløse på grunn av hiv/aids. Rundt 2000 spedbarn blir hiv-positive hver dag gjennom mor. Rundt 1500 barn dør av aids hver dag. ARV-medikamenter kan forlenge livet til en aidssyk. 95 prosent av aidssyke barn får ikke medikamentell behandling. Landene i det sørlige Afrika er hardest rammet av epidemien. Kilde: UNAIDS Magasinet Redd Barna 01 / 07 19

20 FADDER Etiopia Barn i aksjon: Barneaksjonister dukker opp med sang og trommer der voksne samles, og ber de voksne ta ansvar i hiv/aids-spørsmål. Barna slår alarm om aids «Hør oss! Hør oss!» Sang og trommevirvler bryter de voksnes småsnakk rundt kaffekoppene i en slumbydel i Addis Abeba. Det er barnas aksjonsgruppe mot hiv/aids som slår til. Tekst: Ellen Hofplass Foto: Inge Lie og Redd Barna NABOENE I GATA ER SAMLET til kaffeseremoni i regi av Multi Purpose Commuity Development Project (MCDP), som støttes av Redd Barna. Slike samlinger gir prosjektfolkene mulighet til å drive bevisstgjøringsarbeid om hiv/aids og barns rettigheter. Men avbrytelsen i de voksnes opplegg står en gruppe barn og unge for. Kledd i hvite t-skjorter med MCDP og Redd Barnas logoer på ryggen og med taktfaste slag på trommene sine, roper de: «Vi vil ha familier uten hiv/aids! Vi vil ikke ha hiv/aids i bydelen vår!» Barnas aksjonsgrupper dukker opp der folk er samlet rundt i bydelene. De bryter tabuer rundt hiv/aids ved å snakke åpent om det og krever at de voksne tar ansvar, også sine egne foreldre. Barn som forandringsagenter i nærmiljøet er et viktig tiltak i kampen mot hiv/aids i bydelen. Opplysningsarbeid rettet mot barn og unge er et annet. Også barna er organisert i nabogrupper. Barna får blant annet informasjon om hvordan hiv-viruset smitter. Prosjektet har også laget to bøker om hiv/aids for barn slik at barna. Barn mellom 7 og 15 år er minst rammet av hiv/aids. Derfor ønsker vi å arbeide med denne aldersgruppen, «håpets vindu», før de blir voksne for å hindre at de blir smittet, sier MCDPs leder og ildsjel Mulu Haile. SØSKENFLOKKER SOM BLIR ALENE når begge foreldrene dør av aids, blir svært sårbare. Det har vært en utfordring for MCDP å finne gode og varige løsninger for denne gruppen, som teller rundt 120 barn. Tidligere fikk barna direkte støtte til livets opphold slik at de kunne fortsette å bo hjemme og gå på skolen som før. Eldre søsken fikk yrkesopplæring for å bli i stand til å forsørge søsknene. Men for et års tid siden endret MCDP strategi. De har lenge arbeidet for å styrke lokale krefter i området, spesielt idirene, som har ansvaret for begravelsesseremoniene i området. Folk betaler dem en liten pengesum gjennom livet mot at de sørger for begravelsen. Men prosjektstaben har utfordret dem til også å ta ansvar for barna som blir alene når foreldrene går bort, de levende. De deltar nå både i utviklingsaktiviteter i området og samarbeider om støtten til foreldreløse barn. ET UNGDOMSSENTER I TRE ETASJER står nå nesten ferdig takket være innsats fra lokalbefolkningen. Idirene ba medlemmene hjelpe til å bygge senteret, forteller Mulu Haile. Og stilte opp, unge som gamle! Vi ville sende noen hjem, men idirene ba oss la dem være, for det er viktig at folk skal føle at det er deres bygning og deres bidrag til de foreldreløse barna. Senteret skal huse mange aktiviteter for barn og unge. Første etasje er tenkt brukt til inntektsgivende aktiviteter der de eldre barna i foreldreløse familier kan få arbeid. Her skal det bli et filmvisningsrom, kafeteria, butikker og et internettsenter, og disse aktivitetene vil forhåpentlig gi inntekter til støtte for foreldreløse barn, sier Mulu Haile. I andre etasje skal det være et helsesenter der folk kan få testet om de er hiv-smittet og også få rådgivning. Hele tredje etasje skal romme et bibliotek, og her skal foreldreløse barn, arbeidende barn og andre vanskeligstilte barn også få leksehjelp. Målet med hiv/aids-arbeidet i slumområdet er at folk skal ta styringen og håndtere utfordringene selv slik at barna kan vokse opp i større trygghet. Slik Mulu gjengir en aidssyk mor: «Jeg dør fredfullt, Mulu, jeg vet at barna mine vil klare seg. Jeg bekymrer meg ikke. Tusen takk.» ildsjel navn: Mulu Haile alder: 47 år utdanning: Sosialarbeider/bachelor yrke: Leder for Multi Purpose Community Development Project (MCDP) Sivilstand: Gift, to voksne døtre 20 Magasinet Redd Barna 01 / 07

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Det magiske klasserommet

Det magiske klasserommet 1 ABC redder barna Det magiske klasserommet Manus til tavlen i Det magiske klasserommet 2 Intro Manuset kan brukes til å presentere elementene på tavlen i det magiske klasserommet for elevene. Elementene

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Prinsesser på søppeldynga

Prinsesser på søppeldynga Prinsesser på søppeldynga Prinsesser på søppeldynga Denne boka er laget for at barn i skoleklasser og barnehagegrupper skal få en felles opplevelse av tekst og bilder, og for at de skal få et innblikk

Detaljer

Alle barn har rett til beskyttelse mot diskriminering. Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til beskyttelse mot diskriminering. Alle barn har rett til å si sin mening, og deres mening skal bli tatt på alvor Et undervisningsopplegg om Avisartikler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til beskyttelse mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til privatliv

Detaljer

Årsrapport 2006. barn er nådd!

Årsrapport 2006. barn er nådd! Årsrapport 2006 2 490 000 barn er nådd! Redd Barna nådde i 2006 fram til hele 2 490 000 barn. Det er et svimlende høyt tall. Men for hvert enkelt barn dreier det seg om helt grunnleggende rettigheter.

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn

Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Enslige mindreårige asylsøkere - først og fremst barn Redd Barna Disposisjon Barn som flykter alene Møtet med Norge Livet på mottak hva sier barna selv? Bosetting i kommune Hvordan kan vi best ta i mot

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd.

CRO MBALE. Gatebarna i Uganda. står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. CRO MBALE RAPPORT 2012 Gatebarna i Uganda står lavt i kurs. Men noen ser dem. Og gir dem muligheten til å skape et bedre liv. På egen hånd. PROSJEKTNAVN: Child Restoration Outreach Mbale LAND: Uganda SAMARBEIDSPARTNER:

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige.

Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige. HOUSE OF MERCY Informasjonsblad om KPK-Ukrainas virksomhet blant de fattige. Litt fra ungdomsturen i sept. Offisiell åpning av den nye lekeplassen. Ny medarbeider ved House of mercy Litt om juleaksjonen

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 224 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 224 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:43 S (2013 2014) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

Okhaldhunga Times November 2010

Okhaldhunga Times November 2010 Okhaldhunga Times November 2010 Kjære venner Denne måneden har vært fylt med det store spørsmålet, hvordan skal vi komme til enighet om landkjøp for sykehusutbygging? Mange møter, innspill og bønner. Følg

Detaljer

Årsrapport 2005. Nordmenns giverglede var stor gjennom hele 2005.

Årsrapport 2005. Nordmenns giverglede var stor gjennom hele 2005. Årsrapport Aldri har så mange barn fått hjelp ble et år sterkt preget av naturkatastrofer som tsunamien i Sør-Asia, orkan på det amerikanske kontinentet og jordskjelv i Kashmir. På alle disse stedene,

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012 MILES2SMILES RAPPORT 2012 I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. PROSJEKTNAVN: Miles2Smiles MÅLGRUPPE: Barn og mødre som jobber på markedene

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling

Innst. 398 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Sammendrag. Komiteens behandling Innst. 398 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument 8:95 S (2014 2015) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

1.-3 klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo

1.-3 klasse opplegg Adventsaksjonen 2013. GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo GI OSS VÅRT DAGLIGE BRØD Adventsaksjonen 2013: Fattigdomsbekjempelse og alles rett til mat i DR Kongo Dette opplegget kan brukes som en del av katekesen i Adventstiden med 1.-3. klasse. Målgruppen er både

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker.

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker. FOREDRAG TRONETT-KONFERANSEN Marte Jürgensen Som konferansens yngste innleder er jeg ganske beæret, veldig ydmyk og aldri så lite nervøs for å stå her foran dere i dag. Min bakgrunn er som medisiner, men

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt Homofile flyktninger 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35324-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Saksnr Innhold PS 61/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 29. juni 2011 PS 62/11 Kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn

Saksnr Innhold PS 61/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 29. juni 2011 PS 62/11 Kampanje for de sultrammede på Afrikas Horn Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: 1119 (v/kommunestyresalen), Levanger Rådhus Dato: 17.08.2011 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013

Hjelpen kommer frem! Filippinene 1. desember 2013 Filippinene 1. desember 2013 Hjelpen kommer frem! ShelterBox Norway sender ut dette nyhetsbrevet til de som velvillig har bidratt med donasjoner. Forrige nyhetsbrev var datert 22. november. Dette er tilgjengelig

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL

Minnebok. Minnebok. for barn BOKMÅL Minnebok for barn 1 BOKMÅL Minnebok Dette lille heftet er til dere som har mistet noen dere er glad i. Det handler om livet og døden, og en god del om hvordan vi kan kjenne det inni oss når noen dør. Når

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala Paulus menighet har vennskap med enkeorganisasjonen Conavigua i Guatemala. Vennskapet begynte i 1989 og har vart i 25 år. Vennene

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Mercy i det røde huset

Mercy i det røde huset Mercy i det røde huset Om storboka I Zambia er mange barn foreldreløse på grunn av hiv og aids. Storboka handler om en barneledet familie i Zambia. Denne boka vil vi at voksne og barn skal lese sammen.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

India er et land som er langt fra Norge. En må reise med fly en hel natt, ca 9 timer, for å komme dit.

India er et land som er langt fra Norge. En må reise med fly en hel natt, ca 9 timer, for å komme dit. Beracah Barnehjem Vi ønsker å gi barna på barnehjemmet en utdanning og en god start på livet. India er et mannsdominert samfunn og vi ønsker derfor å ha et spesielt fokus på jenter. Bidrag fra faddere

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

SCENARIO 49,- ET SPILL OM KLÆR OG ARBEIDSLIV

SCENARIO 49,- ET SPILL OM KLÆR OG ARBEIDSLIV OG REIDSLIV FOTO: ILO /. KHEMK Før rollespillet starter, skal klassen deles i 6 grupper som inntar hvert sitt perspektiv. Rollegrupper vil være arbeidstakere, arbeidsgiver, SENRIO myndigheter, forbrukere,

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Med hjertet på rett sted Nr.1 2013 ARBEID videre! I fjor mottok vi 2-3 henvendelser hver uke på vår Beredskapstelefon + 47 951 19 181 2 Når nordmenn rammes i utlandet Takket være din og andre giveres gode

Detaljer

Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN!

Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN! Barnehøringen 2009: Barn i Norge sa ifra til FN! Barnehøringen:Barn i Norge sa ifra til FN! Arrangørene av barnehøringen Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) Er en interesseorganisasjon

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Periodeplan gul, desember 2015 og januar 2016. Periodeplan Gul, desember 2015 og januar 2016.

Periodeplan gul, desember 2015 og januar 2016. Periodeplan Gul, desember 2015 og januar 2016. Periodeplan Gul, desember 2015 og januar 2016. Siden sist: Oktober er solidaritetsmåned og i vår solidaritets-plan står det at «Solidaritetsarbeid og bærekraftig utvikling er en viktig del av Sentrum barnehagers

Detaljer

Etter Jul har vi hatt mye besøk fra Norge, noe som har vært kjempe koselig!

Etter Jul har vi hatt mye besøk fra Norge, noe som har vært kjempe koselig! Ja, nå er det ikke lenge før dere der hjemme kan synge: fløy en liten blåfugl gjennom vindu gjennom vindu, gjennom vindu.. Mens vi her i Manila heten lengter etter regntiden og har så smått begynt å nynne

Detaljer

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013

FLYKTNINGREGNSKAPET 2013 FLYKTNING 2013 REGNSKAPET ALT om mennesker På FLuKT verden over Hovedtall og trender Hovedfunn GLOBALT 45,2 millioner mennesker er på flukt verden over. Dette er det høyeste tallet som er registrert etter

Detaljer

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no

Foto: Ludvig Killingberg. Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø. www.mot.no Foto: Ludvig Killingberg Modige ungdommer med gode holdninger skaper trygge miljø www.mot.no Dette er MOT MOT er en ideell organisasjon som bevisstgjør ungdom til å ta valg som gjør at de mestrer livet

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling

Amal Aden. Min drøm om frihet. En selvbiografisk fortelling Amal Aden Min drøm om frihet En selvbiografisk fortelling 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-29246-0

Detaljer

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman

Jørgen Brekke. kabinett. Kriminalroman Jørgen Brekke Doktor Fredrikis kabinett Kriminalroman Til mamma, for det aller meste Djevelen ynder å skjule seg. Første dag 1 Sluttet det her? Det føltes som om det lille, bedervede hjertet hennes slo

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare»

Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare» Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare» 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting

Detaljer

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste

Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst.

Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Våre søsken i Øst trenger også hjelp og trøst. Jeg har vært så heldig å få være med på hjelpesendingsturen med Hjelp til Russland nå i mai/juni. Dette var min første tur, så inntrykkene var mange og sterke.

Detaljer

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller

Årsrapport 2013. Kjære fadder og støttespiller Årsrapport 2013 Kjære fadder og støttespiller Takket være ditt engasjement, og dine bidrag opplever vi 2013 som et særdeles godt år. Vi har oppnådd mye mer på de siste tolv månedene, enn de to foregående

Detaljer

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge

BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge BLOOM s senter i Chitimbe, 14.-18 februar 2007 BLOOM (Bringing Life to the Orphans of Malawi) By: Lars Bache Nielsen, styremedlem I BLOOM Norge Isabels grunnlegger Isabel Maguja Nielsen og mannen hennes

Detaljer