Konservering: strategi og metodeutvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konservering: strategi og metodeutvikling"

Transkript

1 Norsk institutt for kulturminneforskning Strategisk instituttprogram Konservering: strategi og metodeutvikling Grete Swensen (red.)

2 Norsk institutt for kulturminneforskning NIKU NIKU ble etablert 1. september 1994 som del av Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning, NINA NIKU. Instituttet har som oppgave å utføre anvendt forskning og forskningsbasert oppdragsvirksomhet innenfor kulturminnevernet og målsettingen er å være et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen anvendt kulturminneforskning. NIKU har kompetanse bl.a. innen arkeologi (forhistorie og middelalder), arkitektur, etnologi, fotografi, fysisk antropologi, geografiske informasjonssystemer, informatikk, konservering og kunsthistorie. Instituttet utfører forskning og oppdrag innenfor følgende områder: Arkeologi i middelalderbyene Arkeologiske registreringer og overvåkinger Bygningsundersøkelser Fargeundersøkelser (bygninger) Fotodokumentasjon Humanosteologi Konservering og restaurering Landskap og kulturminner Landskapsanalyser og konsekvensutredninger for kulturminner i samband med naturinngrep og arealendringer Miljøovervåking Oppmålinger Registrering av kulturminner De største oppdragsgiverne er, i tillegg til Miljøverndepartementet og Norges forskningsråd, Riksantikvaren, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet og andre offentlige institusjoner og bedrifter (Statsbygg, Forsvaret ol.). Swensen. G. (red.) Strategisk instituttprogram Konservering: strategi og metodeutvikling. NIKU publikasjoner 104: Oslo, mars 2001 NIKU publikasjoner 104 ISSN ISBN Rettighetshaver : NINA NIKU Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse NIKU har sitt hovedkontor i Oslo og distriktskontorer i Bergen, Oslo (Gamlebyen), Tromsø, Trondheim og Tønsberg. Fellesadministrasjonen med det andre instituttet i Stiftelsen, NINA, ligger i Trondheim. NIKU Publikasjoner Fra 2001 går instituttet bort fra de tidligere seriene, Fagrapport, Oppdragsmelding og Temahefte, og utgir én serie, NIKU Publikasjoner. Serien nummereres i fortsettelse av Oppdragsmeldingene, men vil innholdsmessig omfatte det vide spekter av kulturminnefaglige tema og rapporter som tidligere fordelte seg på tre serier. Fakta-ark Hensikten med disse er å gjøre viktige resultater av den faglige virksomheten tilgjengelig for et større publikum. Fakta-arkene er gratis; de er også tilgjengelige på hjemmesiden til NINA NIKU, Prosjekt nr.: Oppdragsgiver: Norges forskningsråd Tilgjengelighet: Åpen Ansvarlig signatur: Redaksjon: Grete Gundhus Grafisk design og produksjon: Elisabeth Mølbach Tegnekontoret NINA NIKU Opplag: 400 Sats: NINA NIKU Trykk: Trykt på miljøpapir Kontaktadresse: NIKU Dronningensgt. 13, Postboks 736 Sentrum N-0105 Oslo Tlf.: Faks: Internett:

3 Referat Swensen. G. (red.) Strategisk instituttprogram Konservering: strategi og metodeutvikling. NIKU Publikasjoner 104: Resultatet av NIKUs første strategiske instituttprogram med konservering som tema publiseres her i form av 15 artikler som dekker programmets tre deler: 1. Forebyggende konservering som bevaringsstrategi, 2. Utvikling av konserveringsmetoder og tradisjonelle vedlikeholdsmetoder for et miljø i endring, 3. Utvikling av verktøy og metode for prioritering av oppgaver innen bevaring og konservering. Tematisk omhandler artiklene klimaforskning, ulike materialgrupper som tjære, lim og limfarge, tilstandsregistrering ved bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS) samt utvikling av kulturminnedatabaser. Artiklene er rettet mot kulturminneforvaltningen som målgruppe og er rikt illustrert. Emneord: Bonader - Databaser - Dimensjonsendring - Geografiske informasjonssystemer - GIS - Kirkekunst - Klima - Konserveringsforskning - Kulturminner - Kulturminneregistre - Lim - Limfarge - Microsoft Access - Maleri - Middelalder - Stavkirker - Stør - Tjære - Tilstandsregistrering tall tall. Abstract Swensen, G. (ed.) Strategic institute research programme Conservation: strategy and methods development. NIKU Publications, no 104: In Norwegian. This publication presents the results of NIKU s first strategic institute research programme on conservation, with 15 richly illustrated articles covering the programme s three main research areas: 1. Preventive conservation as a preservation strategy; 2. Improvement and development of conservation methods and traditional maintenance methods to meet environmental changes; 3. Development of tools and methods for prioritisation of preservation and conservation work. Primarily directed towards Norway s heritage management authorities, the articles cover a wide variety of subjects, including interior-climate research and monitoring, the properties and performance of disparate materials such as pine tar, glue and distemper, condition assessment involving an innovative application of Geographic information systems (GIS) software, and the development of heritage databases. Keywords: Church art Climatic conditions Condition assessment Conservation research Cultural heritage Databases Distemper Geographic information systems GIS Glue Heritage registers Microsoft Access Middle Ages Painted textiles Paintings Pine tar Stave churches Sturgeon (glue) 17 th century 18 th century. 3

4 Forord Konservering: strategi og metodeutvikling er den første av i alt fire publikasjoner som oppsummerer resultatene av NIKUs første generasjon med strategiske instituttprogrammer. De kommende tre publikasjoner vil omhandle Hus i Norge, Norske middelalderbyer og Landskapet som kulturminne. Da NIKU ble etablert 1. september 1994, visste vi at basisbevilgningen ville komme til å være delt mellom en grunnbevilgning og strategiske instituttprogrammer ( SIPer ) og at Norges forskningsråd ville ha disse programmene operative så snart som mulig. Første stadium i å utvikle nye SIPer er å identifisere behov for ny kunnskap. Det ble derfor holdt et møte med Riksantikvaren allerede 10. november samme år. Om behovene for konserveringsforskning sa de: NIKU bør være et sentrum for konserveringsvirksomheten. Det vil være viktig å se på rekrutteringsvirksomheten og muligheten til å benytte andre faggrupper i arbeidet. Noen grunnleggende valg måtte gjøres etter dette møtet. I mangel av andre prioriteringskriterier og signaler, bestemte vi at det skulle være én SIP for hvert av instituttets aktivitetsområder; de tre som stammet fra virksomheten hos Riksantikvaren: Bygningsforskning, konservering og middelalderbyer, og det nye: Landskapsforskning. Hva er et strategisk instituttprogram? Strategiske instituttprogrammer (SIP) er forskningsprogrammer med bevilgninger fra Norges forskningsråd som skal stimulere til langsiktig kompetansebygging. Midlene skal styrke et nærmere bestemt fagområde som forventes å bli av betydning for instituttets brukere, og der instituttet allerede har kompetanse eller der det vil bli behov for ny kompetanse. Følgende premisser har ligget til grunn for arbeidet: Instituttprogrammene skal rette seg mot prioriterte områder innen kulturminneforvaltningen, særlig Riksantikvarens langsiktige kunnskapsbehov. Innsatsen skal konsentreres om områder der NIKU har et klart definert forskningsansvar, og der instituttets kompetanse kan bidra til å skaffe oppdrag i fremtiden NIKUs kompetanse skal styrkes gjennom heving av kvalifikasjonene hos instituttets ansatte samt ved supplering gjennom rekruttering på sentrale områder der instituttet mangler kompetanse i dag. Kulturminneforskningen skal frembringe resultater som kan gi bedre grunnlag for forvaltning av vår kulturarv. Den skal også bidra til den samlede miljøvernforskningen gjennom å legge kulturminnefaglige premisser for de andre delene av miljøvernforskningen og samarbeide med den for felles mål. De strategiske instituttprogrammene bygger på tre grunnleggende prinsipper innenfor miljøvernarbeidet: 1 Prinsippet om bærekraftig utvikling: Det vil si at vi skal sørge for at vår kulturarv bringes videre til neste generasjon i minst like god forfatning som da vi overtok den 2 Prinsippet om føre-var : Det vil si å legge forholdene til rette for bevaring av kulturminnene som ikke-fornybare ressurser 3 Prinsippet om opprettholdelse av mangfold: Variasjonen og mangfoldet av kulturminner må sikres etter tilsvarende prinsipper som biologisk mangfold. NIKU har gjennomført fire strategiske instituttprogrammer i perioden : Landskapet som kulturminne Hus i Norge Norske middelalderbyer Konservering: strategi og metodeutvikling Hvert program har vært ledet av en programkoordinator. 4

5 Konserveringsforskning Neste stadium i en utviklingsprosess av forskningsprogrammer er normalt å hente inn ekstern forskningsekspertise for å kartlegge forskningsfront og forskbarhet på de behovene forvaltningen har presentert. Det ble klart at det ikke var mulig å følge normal prosedyre for konserveringsforskningen: Faget var ungt og forskningstradisjonen kort. Vi måtte derfor søke støtte i andre fagdisipliner og satse på egne krefter. Programutviklingskomiteen ble gitt følgende sammensetting: Forsker Eli Dahlin Norsk institutt for luftforskning (leder) Seksjonssjef Harald Ibenholt Riksantikvaren Forsker Terje Norsted NIKU Konservator Tone Marie Olstad NIKU Forskningssjef Lars Roede NIKU Konservator Anne Sommer-Larsen, NIKU, ble koordinator for utredningsarbeidet. Oppgaven var ikke lett. Gruppen strevde både med angrepsvinkel og innhold. Fristen for å levere søknad til Norges forskningsråd var 1. april Som en siste sjekk av kvalitet og relevans, ble det holdt et fagseminar med Riksantikvaren 5. mars der alle de fire forslagene til strategiprogrammer ble lagt frem. Dommen var til dels hard og negativ for noen av forslagene, men om Konserverings- SIPen var signalene fra Riksantikvaren entydige: Det var et godt program med riktige prioriteringer og et godt miljøperspektiv. Det neste nåløyet var behandlingen i Forskningsrådet. Også der opplevde vi at ett av SIP-forslagene ikke var godt nok, men at Konservering: strategi og metodeutvikling fikk god omtale: Det er viktig å få bygget opp en forskningskomponent i denne virksomheten som legger vekt på praktisk konservering, og som er helt sentral for NIKU. Programmet anbefales godkjent. Rammene var lagt og arbeidet med det første strategiske instituttprogrammet innen konservering tok til. Høsten 2000 kunne vi vise resultatene av fire års forskningsinnsats i et heldagsseminar for inviterte representanter fra forskningsrådet og forvaltningen samt fagmiljøet. Denne publikasjonen presenterer programmets 11 prosjekter og er i hovedsak rettet mot kulturminneforvaltningen. Samtidig håper vi den viser hvordan det unge faget har utviklet seg og om vi har fått til det vi lovte i søknaden i Oslo, februar 2001 Anne Fikkan Direktør Det strategiske instituttprogrammet Konservering: strategi og metodeutvikling Programmet har hatt som mål å frembringe forskningsbasert kunnskap som fører til at et økt antall planmessig utvalgte kulturminner sikres for ettertiden med mindre ressursforbruk og bedre metoder. NIKUs forskning har vært rettet mot utvikling av ny viten både om kulturminnevern og kulturminner. Forskning i programmet har omfattet: Kildekunnskap; viten om objektenes historie og deres kontekst. Teknologikunnskap; viten om produksjonsprosesser, sammensetting og aldring av objektenes materialer. Materialkunnskap; viten om tilførte konserverings- og kompletteringsmaterialers sammensetting og aldring. Miljøkunnskap; viten om klimabaserte faktorers påvirkning på objektene. Skade og nedbrytningskunnskap; viten om ytre faktorers påvirkning på objektene. Programmet har tatt hensyn til at det finnes og skal utdannes konserveringsforskere i NIKU. Instituttprogrammets mål tilsvarer de tre prioriterte områder: 1 Forebyggende konservering som bevaringsstrategi. 2 Utvikling av konserveringsmetoder og tradisjonelle vedlikeholdsmetoder for et miljø i endring. 3 Utvikling av verktøy og metode for prioritering av oppgaver innen bevaring og konservering. Den økonomiske rammen for programmet har i alt vært NOK 4,8 millioner. 5

6 Innhold Referat Abstract Forord Anne Fikkan Konserveringsforskning som del av miljøvernet Grete Swensen Forebyggende konservering som bevaringsstrategi Innledning: Forebyggende konservering Tone Marie Olstad Polykrom kirkekunst i tre: Klima og dimensjonsendringer Tone Marie Olstad, Annika Haugen & Tom-Nils Nilsen Utvikling av konserveringsmetoder og tradisjonelle vedlikeholdsmetoder for et miljø i endring Innledning: Kirurgen og arkitekten Mille Stein Tjære: brenning, koking og bruk Inger Marie Egenberg Limfargedekor på tre - analyser og observasjoner Tone Marie Olstad & Kristin Solberg Limfarge på vev. Konservering til gagn og skade Randi Gjertsen & Grete Gundhus Størlim og konservering Jørgen Solstad & Ivar P. Muniz Geografiske informasjonssystemer GIS som verktøy innen malerikonservering Jørgen Solstad, Lars Erikstad & Odd Stabbetorp Utvikling av verktøy og metode for prioritering av oppgaver innen bevaring og konservering Innledning: Registrering av nasjonale kulturminner Grete Gundhus Malt middelalderkunst på tre i norske kirker Grete Gundhus Brodahlarkivet Tine Frøysaker Kalkmalerier i norske middelalderske steinkirker Margrethe Moe Dokumentasjon av fargeundersøkelser Kristin Solberg Den strategiske konserveringsforskning ved et veiskille Mille Stein 6

7 Konserveringsforskning som del av miljøvernet Grete Swensen mange fag: Konserveringsfaget anvender naturvitenskapelige metoder, sikrer det humanististiske og kunstfaglige fundamentet og relaterer sitt virke i forhold til dagens miljøvernfaglige målsettinger. Samtidig er det et fag der oppbygging av håndverksferdigheter og faglig intuisjon er spesielt viktig. Dette vil jeg komme litt nærmere inn på i det følgende. Fagets særpreg Konserveringsfaget vil for en utenforstående lett kunne fortone seg som en blanding av streng naturvitenskap og ren magi, fordi det kombinerer grundig materialinnsikt med artistisk håndlag. I egenskap av å ha fungert som koordinator i avslutningsfasen av det strategiske instituttprogrammet Konservering: strategi og metodeutvikling, har jeg gjort meg noen refleksjoner om fagets særpreg som jeg vil presentere innledningsvis. Deretter vil jeg gå over til å begrunne hvorfor konserveringsforskningen kan betraktes som en del av miljøvernforskningen. Det er vel heller tvilsomt om konservatorene selv i det daglige føler at det ligger noe mystisk eller magisk preg over faget eller arbeidsplassen deres. Det er kanskje mer dekkende å trekke parallellen mellom deres og en annen profesjon nemlig til legestanden. For et utrenet øye er det lett å se at det er mange likheter mellom de kravene som stilles til en kompetent lege og til en kompetent konservator. Diagnosen er essensiell for å kunne si noe om hva det er som har forårsaket helsesvikt og er samtidig en forutsetning for i neste omgang å kunne foreslå avbøtende tiltak. Dessuten må legen være oppdatert i forhold til hva slags legemidler som fins på markedet og kjenne til virkninger så vel som eventuelle bivirkninger ved bruk av disse. Vi vet også hvor viktig riktig håndlag er innenfor begge profesjoner: For hva gjør egentlig mest vondt: et feilskjær fra kirurgen som fører skalpellen eller ubetenksomhet hos konservatoren som håndterer et mesterverk? Som medisinerstanden har konservatorene dessuten vært opptatt av å utarbeide etiske standarder for virksomheten og å holde den etiske fagdiskusjonen levende. Det skjer gjennom kontinuerlige fagdebatter i internasjonale fora og gjennom anvendelsen av et sett med kriterier som er vedtatt på nasjonalt og internasjonalt nivå. Et konkret eksempel er UKICs code of ethics and rules of practice som er utarbeidet av United Kingdom Institute for Conservation of Historic and Artistic Works (UKIC). Mens den gode og erfarne legen bringer inn i sin praksis en solid porsjon menneskekunnskap, er den dyktige konservator på sin side utstyrt med en bred kulturhistorisk ballast som er del av grunnlaget for de endelige beslutningene om konserveringstiltak. I skjæringsfeltet mellom flere fag Men i enda større grad enn den medisinske fagdisiplinen ligger konserveringsfaget i skjæringsfeltet mellom Innenfor dagens konservering innehar de naturvitenskapelige metodene en selvfølgelig plass. Det kan f.eks. dreie seg om å få utført kjemiske tester om sammensettingen av bestemte materialer; jf. analyser av milebrent tjære eller av limfargens bindemiddel, for å vise til eksempler som blir presentert lenger ute i denne publikasjonen. Slike metoder har noe uangripelig over seg, og mange vil kvie seg for å stille spørsmål ved dem. Likevel hender det at resultatene fra naturvitenskapelige tester slett ikke viser seg å være entydige og udiskutable. Det erfarte Kristin Solberg og Tone Olstad da de skulle ha analysert bindemiddelet i limfargedekoren i Nore og Uvdal kirker. De to analyseinstituttene som ble kontaktet trakk forskjellige konklusjoner. I forlengelsen av presentasjonen av disse resultatene reflekterer de to konservatorene over sitt ståsted, og jeg vil sitere fra et avsnitt de har presentert i rapporten sin: Resultater av analyser er blant annet avhengig av den informasjonen konservatoren klarer å formidle til den som skal foreta analysen. Moderne konservatorer har en tradisjon for å bruke naturviteren som sannhetsvitne for de observasjoner som konservatoren gjør gjennom sitt arbeid med kunstverkene. Om naturviteren og konservatoren er uenige om tolkningen, har som regel konservatoren bøyd seg for resultatet av kjemikerens analyser eller fysikerens utregninger. Men er det slik at resultatet av naturviterens arbeid og kunnskap gir en sannere informasjon om kunstverket enn konservatorens? (..) Det er viktig 7

8 at konservatorens kunnskap, (som er) basert på nærhet til og observasjoner av et kunstverk, ikke undervurderes når totalvurderingen av resultatene etter en analyse skal gjøres. Det ideelle ville være at konservatoren og naturviteren arbeider sammen på objektet. Da kan lettere begge faggruppers spesialiserte kunnskap og erfaring bidra til ny kunnskap om hva sann informasjon om kunstverkets materialer og struktur er. Kravet til intuitive ferdigheter Eksempelet sier noe viktig om konserveringsfagets egenart. Det er et fag der kravene til den intuitive ferdigheten er spesielt høy. Det er flere forhold som tyder på at konserveringsfaget er i ferd med å bygge opp bevisstheten om sin spesielle egenart i skjæringspunktet mellom naturvitenskap og erfaringskunnskap. Den britiske konservator Sarah Walden deler skepsisen til at naturvitenskapen har fått så sterkt fotfeste i faget i sin bok The Ravished Image, or How to Ruin Masterpieces by Restoration. Hun påpeker at selv om fortidas teknikker kunne være ganske barske, så er et avgjørende trekk ved nåtidas restaurering muligheten den har til å påføre vidtgående ødeleggelse for hele generasjoner av malerier. Den er en følge av den moderne teknikken som står til disposisjon. Men konservering har aldri bare vært et spørsmål om oppløsninger, oppskrifter og utstyr. Det konservatorer tidligere manglet av tekniske ressurser, ble ofte utjevnet ved en høy håndverksstandard og følelse av kunsthistorisk kontinuitet, noe som ikke minst hang sammen med at mange konservatorer selv var utøvende kunstnere (Walden 1985:101). Det kan ikke bli slik at en dogmatisk regel kan rettlede konservatorens hånd, framhever Sarah Walden. Hennes oppskrift er at en variasjon av fleksible teknikker må utvikles av hver enkelt konservator, og at hver enkelt framgangsmåte må bli så nær og kjent at den ganske enkelt oppfattes som en forlengelse av hånd eller øye, umiddelbart tilpasset til den enkeltes individuelle arbeidsstil (Walden 1985:98). Som et eksempel vil jeg igjen trekke fram Solbergs og Olstads artikkel og deres refleksjoner over hva de gjør når de utfører overflateobservasjoner. De omtaler arbeidsmåten sin som å være i nesekontakt med kulturminnene: Ettersom det er en kjensgjerning at mengden informasjon en kan hente ved å betrakte et objekt oftest er proporsjonal med den tiden som brukes til bevisst vurdering eller betraktning av objektet, sier det seg selv at konservatoren kan se detaljer som ikke andre får adgang til. Som malerikonservator er man i den privilegerte situasjon at man gjennom sitt arbeid tvinges til å være i nesekontakt med alle områder av en dekor som må behandles. Vår kunnskap er i hovedsak samlet inn gjennom nærkontakt med dekorene over lengre tid. Kunsten å se Den intuitive ferdigheten er viktig i alle fag som er erfaringsbaserte. Den svenske filosofen Bengt Molander har interessert seg for den spesielle kunnskapsformen som ligger innbakt i handlinger (den typen kunnskap som noen ganger litt misvisende er blitt omtalt som taus kunnskap ). Han viser hvordan alle handlinger består av bestemte rutiner og regler som oppøves gjennom den gradvise innlæringen av et fag. Det gjelder for enkle handlinger som sykling så vel som kompliserte handlingsrekker som f.eks. virtuos musikkutøvelse eller kompliserte restaureringsoppgaver. Men i tillegg vektlegger han et tredje moment som han betegner som oppmerksomhet, det vil si en spesiell holdning til arbeidsprosessen. Det innebærer å innta en åpenhet for å iaktta det uventete. Et hovedpoeng hos Molander er at denne formen for oppmerksomhet kan innøves. Han bruker kunsten å se som et eksempel. Innen konservatorfaget er metoden kjent som visuell observasjon. Man må lære seg å se gjennom å skifte mellom å oppfange helhet og del, gjennom systematisk å flytte blikket fra felt til felt osv. I en viss utstrekning kan det bli rutine. Men en oppmerksomhet som bare er rettet inn mot det kjente, det typiske og gjentatte, er ikke nok. Det gjelder også å være oppmerksom på det atypiske, det uventete og det hittil ukjente. Molander oppsummerer denne spesielle evnen til oppmerksomhet i betegnelsen refleksjon-i-handling. Det er problemløsning i vid mening, og den dyktige praktikeren kan reflektere, eksperimentere og improvisere underveis i prosessen og takle problematiske situasjoner etter hvert som de melder seg (Molander 1996). En konservator ga forleden et illustrerende eksempel på denne typen refleksjon-i-handling da hun beskrev hvordan hun gikk fram for å ta ut en prøve av kalkpuss ved bruk av vinkelsliper. Den som har prøvd det, vet at det forutsetter en helt spesielt håndlag med vinkelsliperen. For hvis man ikke er rask nok, vil prøven smuldre opp og bli ubrukelig. Da risikerer man å lage stygge sår i den pussen som man er satt til å ivareta. En forskningsprosess består i hovedsak av to deler. Den første delen innebærer å bevisstgjøre seg selv i forhold til handlingsrekkene i de arbeidsprosesser som er blitt undersøkt. Den andre innebærer å systematisere og gjøre denne kunnskapen tilgjengelig. KonserveringsSIPen har derfor representert en spesiell utfordring for faget; den har introdusert det siste ledd i denne handlingsrekken det å skulle formulere til dels taus kunnskap via det skriftlige mediet. Del av miljøvernforskningen Jeg tør påstå at den første generasjonene av strategiske instituttprogrammer var et ektefødt barn av sin tid. Programmene ble etablert i 1996, og på midten av 90-tallet var miljøspørsmålene hett tema på den politiske dagsorden. Det var da ni år siden Brundtlandkommisjonen lanserte sitt motto om Bærekraftig utvikling og fire år siden FN hadde avsluttet sin store konferanse i Rio som avfødte Agenda 21. Klar til lansering lå dessuten Stortingsmelding nr. 58 ( ), som hadde tittelen Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling Dugnad for framtida. Som hjemmehørende i miljøvernforvaltningen har kulturminnevernet etter hvert akseptert en del av de overordnete målsettingene som gjør seg gjeldende innenfor naturvernet, uten at det nødvendigvis ukritisk har overtatt dets vokabular. Men NIKUs første strategiske instituttprogrammer var helt i overensstemmelse med de disku- 8

9 sjonene som førtes innenfor miljøforvaltningen når den framhevet at tre prinsipper skulle være førende for forsknings- og utviklingsarbeidet i NIKU i de fem kommende årene: 1 Prinsippet om bærekraftig utvikling 2 Prinsippet om føre-var 3 Prinsippet om opprettholdelse av mangfold Et typisk trekk ved konserveringsfaget er den overordnete bevaringstanke som dekker alle tre prinsipper, og de 11 prosjektene som er utført under instituttprogrammet om konservering er i flere tilfeller eksempler på dette. For å illustrere den følgende gjennomgangen, er det derfor ikke lagt vekt på å omtale mer enn et utvalg prosjekter. Bærekraftig utvikling Det første prinsippet gjaldt bærekraftig utvikling. Dette ble presisert innledningsvis i programnotatet som at vi skal sørge for at vår kulturarv bringes videre til neste generasjon i minst like god forfatning som da vi overtok den (NINA NIKU (utg.) 1996: 7). I dette prinsippet ligger en påminnelse om at vi må være oppmerksomme på de farene som fins for at økt interesse og oppmerksomhet rundt kulturminnene også kan bidra til at vi fremmer forbruket av dem. Det ligger som regel en vanskelig avveining til grunn for bruken av kulturminner. Når attraktive minnesmerker, som f.eks. stavkirkene, åpnes for strømmer av turister, sliter det sakte med sikkert ned de uerstattelige verdiene - det som gjør at vi klassifiserer dem som ikke-fornybare ressurser. Planer for sikring, skjerming og skjøtsel av slike verdifulle kulturminner må basere seg på kunnskap om hvor tålegrensen ligger for det enkelte kulturminnet. Tålegrense er også et ord som er hentet fra naturforvaltningen, men viser seg å være et anvendelig ord i sammenstillingen med bærekraftig bruk. Slitasje er imidlertid bare en av de mange truslene kulturminner utsettes for. Miljørelaterte nedbrytningsfaktorer omfatter i tillegg forurensning og overflater som smuldrer bort på grunn av sur nedbør, ubetenksom bruk av moderne materialer som man ikke kjenner godt nok sammensettingen av, hyppig og uforsiktig rengjøring samt dårlig kontroll av inneklima osv. Klimarelaterte dimensjonsendringer i treverk er et prosjekt som konkretiserer hvordan bærekraftbegrepet har en praktisk anvendelse innen konservering. Veldig forenklet kan hovedproblemstillingen sies å dreie seg om å finne fram til hva slags balanse mellom temperatur og luftfuktighet som er best egnet til å sikre kunstgjenstandene i kirker, samtidig som normal bruk av kirkerommet for kirkelige handlinger kan opprettholdes. Føre-var Det andre miljøprinsippet som ble lagt til grunn for de strategiske instituttprogrammene, var føre-var-prinsippet. Det presiseres i programnotatet som : å la tvilen komme kulturminnene som ikke-fornybare ressurser til gode. Innenfor konserveringsfaget i Norden, og vel sikkert i store deler av Europa for øvrig, har forebyggende konservering de siste årene blitt innarbeidet som et viktig grunnprinsipp. Bare de absolutt nødvendigste inngrepene, som sikrer gjenstandene mot å gå i oppløsning, kan forsvares. Til gjengjeld er oppmerksomheten dreid mot omgivelsene rundt gjenstandene og kulturminnene, slik at oppbevaringsforholdene tillegges tilsvarende større betydning. Preventiv eller forebyggende konservering har i mange sammenhenger erstattet tidligere tilbakeføringsidealer innen restaureringspraksis. Preventiv konservering er derfor et ypperlig eksempel på praktisering av føre-var-prinsippet. Til grunn for bedømmingen av forebyggende tiltak ligger en såkalt risikovurdering. Truslene kan bestå av f.eks. feil håndtering, sopp- og insektangrep, feil temperatur og/ eller uegnet relativ luftfuktighet og forurenset inneklima, for å nevne noe. Idealet om preventiv konservering har vokst fram av erkjennelsen av at ethvert inngrep i form av konservering og/ eller restaurering representerer en belastning for gjenstanden fordi stoffer tilføres eller fjernes og objektets materielle sammensetning endres. Prinsippets gjennomslagskraft henger ikke bare sammen med at miljøbevisstheten er blitt større, men er også en følge av den kontinuerlige diskusjonen som føres i konserveringskretsene omkring etiske problemstillinger. Til grunn for konserveringens etikk ligger postulatet du skal ikke endre gjenstandens natur. Slik står det i de etiske retningslinjene utarbeidet av det britiske konserveringsinstituttet (UKIC). Etikk er nødvendig innen konservering fordi prosessene som finner sted kan endre gjenstanden dramatisk. Innenfor både kulturminnevern og museumsvirksomhet blir konservering betraktet utfra synsvinkelen gjenstanden som bevis for tidligere tiders teknologi, verdier eller bruk. Endringer i gjenstanden blir så langt som mulig begrenset til et minimum. Det gjøres primært ut fra en begrunnelse om at gjenstandene skal opprettholde sin verdi som historisk kilde, slik at det også i framtiden vil være mulig å trekke ut ny kunnskap fra dem. Men å minimere behovet for konservering er også i innrømme at konservering ofte har mislykkes tidligere, og at mange betydelig forandrete gjenstander har fått redusert verdi på grunn av skifte innenfor restaureringsidealene (Andrew Oddy (ed) 1999). I løpet av 1990-årene er begrepet forebyggende konservering utvidet slik at det nå omfatter alle risikofaktorer for kulturminnene, men fortsatt er kontroll av relativ fuktighet, temperatur og luftforurensning blant de viktigste virkemidlene. Gode verktøy for å kunne kontrollere tilstand og påvise skader på et tidlig tidspunkt, vil være et viktig miljøtiltak med karakter av å handle føre-var. Som eksempel vil jeg trekke fram et spennende produkt som har vokst fram i samarbeid mellom NIKU og søsterinstituttet NINA (Norsk institutt for naturforskning). Prosjektdeltakerne har funnet fram til et nytt verktøy innen skaderegistrering på malerier. Det dreier seg om å ta i bruk digital billedbehandling for å påvise og kvantifisere nedbrytning i et maleri. Erfaringene fra bruk av geografiske informasjonssystemer, såkalt GIS, ligger til grunn for metodeutviklingen. Opprettholdelse av mangfold Det tredje miljøprinsippet gjelder opprettholdelse av mangfold. Det presise- 9

10 res i programnotatet at variasjonen og mangfoldet av kulturminner må sikres etter tilsvarende prinsipper som biologisk mangfold. Mens naturfagene snakker om artsmangfold og biotoper, foretrekker man innenfor kulturminnevernet å snakke om kulturminnetyper og kulturmiljøer. Det er selvsagt helt uakseptabelt ar bestanden av kulturminner reduseres. Grove anslag viser at tapet av bygninger fra før 1900 i løpet av 10 år er redusert med nærmere 10%, noe som gir en reduksjon på gjennomsnittlig på 1% pr. år. Hvis utviklingen fortsetter med denne hastigheten, innebærer det at halvparten av kulturarven kan gå tapt i løpet av en 50- års periode. Det er et sammensatt knippe av årsaker som ligger bak denne tendensen, og kompliserte samfunnsmessige og politiske prosesser påvirker situasjonen - arealpresset rundt byer og tettsteder sviktende kunnskap om byggemetoder, vedlikehold og nedbrytningsprosesser for liten bevissthet i befolkningen om verdiene knyttet til kulturarven manglende registreringer og brukervennlige databaser; for å ramse opp noen av de årsakene som Stortingsmelding nr.58 om Miljøvernpolitikk viser til (Stortingsmeding nr : ). Artsforvaltning i vår sammenheng forutsetter en beredskapsplan, men krever også en oversikt over aktuelle kulturminner som inneholder beskrivelse, datering, tilstandsvurdering osv. Det er et stort behov for å samle, systematisere og tilgjengeliggjøre den informasjonen som befinner seg spredt rundt på forskjellige steder om de ulike kulturminnetypene. Mangelen på tilfredsstillende registre har skapt en uoversiktlig situasjon i flere henseende: For det første har det gjort det vanskelig å prioritere konserveringsinnsatsen fordi man har manglet oversikt over tilstanden de ulike gjenstandene har befunnet seg i. For det andre har det vært svært varierende dokumentasjon for ulike gjenstander, som for en del har vært dårlig tilgjengelig og lite systematisert. Gjennom det strategiske instituttprogrammet er tre nye dataregistre opprettet: Base over kalkmalerier, base over farge- og tapetundersøkelser, base over limfargedekor. I tillegg er den såkalte Middelaldertavla, et konserveringsregister for malt middelalderkunst på tre i kirkene, som ble utviklet av Riksantikvaren på tallet, blitt betydelig utvidet og forbedret. Kortfattet kan disse basene beskrives som et verktøy som samordner den kjente informasjonen og opplysningene om ulike kulturminnetyper og letter tilgangen til eksisterende kunnskap. Basene vil dessuten bidra til å standardisere fremtidig registrering. Samtidig vil de bedre mulighetene for å drive en effektiv tilstandsovervåking og dermed fremme en god forvaltning. For å planlegge hva som er best egnete konserveringsinngrep, forutsettes det detaljerte registreringer i forkant. Databasen gjør det mulig å lette arbeidet med å rekonstruere gjenstandenes konserveringshistorikk. Uten slik kjennskap har konserveringsinngrepene mindre verdi. Det har vært en forutsetning at dataregistrene skulle gis en form som muliggjør at de kan bygges ut kontinuerlig med nødvendig tilleggsinformasjon. Og ikke minst viktig: det har vært et implisitt krav at de ulike delregistrene skulle romme muligheter for at de i en seinere fase kan knyttes opp mot de nasjonale kulturminneregistrene. I denne sammenhengen er sannsynligvis det eksisterende Kirkeregisteret hos Riksantikvaren det mest nærliggende å koble seg opp imot. Slik sett vil dataregistrene vise seg å være et viktig skritt i retning mot å opprettholde mangfoldet, for å snakke i tråd med miljøvernets terminologi. Oppnådde kunnskapsmål Det strategiske instituttprogrammet innenfor konservering satte seg ambisiøse mål. Naturlig nok har kunnskapsoppbygging stått sentralt, og programnotatet listet opp fem ulike kunnskapstyper som det ble lagt vekt på å stimulere: 1 Kildekunnskap. 2 Teknologikunnskap. 3 Materialkunnskap. 4 Miljøkunnskap. 5 Skade- og nedbrytningskunnskap. Det er tilfredsstillende å kunne konstatere at innenfor alle disse ulike kunnskapsfeltene har det vært gjennomført prosjekter. I denne publikasjonen vil dere bli presentert for store deler av den kunnskapen som er framkommet. Det gjelder materialinnsikten som er skaffet til veie om bruk og framstilling av tjære, og gjennom forsøksvirksomheten som har vært igangsatt for å finne fram til alternative klebemidler for det tradisjonsrike størlimet det gjelder den teknologiske kunnskapen som er innsamlet rundt bruken av limfarge miljøkunnskapen som er framskaffet rundt klimaforhold for kirkeinteriører samt skade- og nedbrytningskunnskap som er brakt til veie når det gjelder å finne fram til gunstige bevaringsbetingelser for limfargemalerier på vev. Alle prosjektene, inkludert oppbyggingen av fire ulike databaser, har vesentlige elementer av kildekunnskap i seg. Kompetanseoppbygging Et annet element alle prosjektene har felles, er den kompetanseoppbyggingen de har resultert i. De tre resultatmålene som presiserte behov for doktorgrader, mer forskerkompetanse blant konservatorene og et definert antall aktive prosjektmedarbeidere, viser seg å bli mer enn oppfylt. Et doktorgradsprosjekt er inne i avslutningsfasen, tre konservatorer har fått kompetanse som forskere i løpet av programperioden, og ni av NIKUs faste personale har arbeidet med prosjekter innenfor programmet. Vi kan dessuten se oss tilbake og med tilfredshet konstatere at kompetanseoppbyggingen har strukket seg ut over disse tre veldefinerte målene og har bidratt med erfaring på ytterligere tre felt: Stikkordene her er samarbeid, flerfaglighet og internasjonalisering. Erfaringen fra samarbeid er høstet fordi over halvparten av prosjektene har involvert mer enn en prosjektmedarbeider. Det har satt krav til evnen til å dra nytte av ulike faglige ståsteder og trekke veksler på personlige egenskaper. 10

11 Flerfaglighet kan trekkes fram som et av NIKUs fremste fortrinn. Selv om flerfagligheten kanskje ikke har vært spesielt framtredende, må vi allikevel fastslå at dette første strategiske instituttprogrammet har gitt en god forsmak på at prosjektmedarbeidere med ulik faglig spesialisering har mye å bibringe et prosjekt gjennom forskjellige innfallsvinkler til en problemstilling. Flerfagligheten har i denne sammenhengen i første rekke dreid seg om å kjøpe inn nødvendig kjemisk ekspertise, slik tilfellet har vært for prosjektet om milebrent tjære og limfargedekor. Men det har også vært samarbeidet med forskere ved andre institutter, som forskere fra Byggforsk og fra vår søsterinstitusjon, NINA. Det er ikke for ingenting at et av de store slagordene innenfor forskningsverdenen i øyeblikket er tverrfaglighet. Her kan vi støtte oss til Stortingsmelding nr.58 Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling som påpeker at : Tverrfaglig forskningssamarbeid er ofte en forutsetning for å løse dagens miljøproblemer. Tverrfaglighet er ikke en metode med egne klare standarder, men snarere en prosess som bringer ulike disipliners begrepsapparater, forståelsesformer og analysemodeller til anvendelse for å løse et felles problem. Det skal legges økt vekt på betydningen av tverrfaglig arbeid inne miljøvernforskningen. Tverrfaglig arbeid må basere seg på god faglig forankret kunnskap i primærfagene /disiplinene innen ulike fagområder (Stortingsmelding nr :33). Et annet felt hvor humanister med misunnelse vil konstatere at konserveringsfaget ligger langt framme, gjelder internasjonal orientering. Internasjonalisering er det andre store moteordet innenfor forskningen. Forskningsmiljøene har måttet innse at de gjennomgående må bli flinkere til å orientere seg utenfor landets grenser og være lydhøre overfor resultater utviklet i forskningsmiljøer i andre land. Her har konserveringsfaget allerede et stort fortrinn, fordi faget har vært internasjonalt orientert siden etableringen for mer enn 50 år siden. Flere av prosjektdeltakerne har presentert prosjektene på internasjonale konferanser, og noen har også publisert fagartikler og konferansebidrag i internasjonale publikasjoner. Sånn sett er det symptomatisk at de to doktorgradsstipendiatene innenfor konservering skriver avhandlingene sine på engelsk. Et strategisk instituttprogram står overfor krav om forskningsformidling, og denne publikasjonen er en måte å imøtekomme slike forventninger på. Artiklene har fått en form og språkdrakt som gjør at resultatene skal kunne leses av andre enn de rene ekspertene, og hensikten har vært å nå ut med resultatene til viktige brukergrupper; kulturminneforvaltningen så vel som til allmennheten. De som ønsker grundigere redegjørelse for metodebruk og dokumentasjonsmateriale, henvises til vitenskapelige artikler og fagrapporter som er oppgitt under de enkelte prosjektene. Gjennom denne introduksjonen har jeg gitt en forsmak på mange av de prosjektene som har vært igangsatt innenfor det strategiske instituttprogrammet Konservering: strategi og metodeutvikling. Jeg håper at disse små smakebitene har bidratt til å skru forventningene i været når nå resten av dette heftet blir viet resultatene fra samtlige prosjekter i konserverings- SIPen. Litteratur Molander, Bengt Kunnskap i handling. - Gøteborg. NINA-NIKU Forslag til strategiske instituttprogrammer Oddy, Andrew (ed) Restoration: Is It Acceptable? - British Museum; Occasional Paper 99. Stortingsmelding nr.58. ( ). Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. Dugnad for framtida. United Kingdom Institute for Conservation of Historic and Artistic Works (UKIC) UKIC code of ethics and rules of practice. Walden, Sarah The Ravished Image, or How to Ruin Materpieces by Restoration. - London. 11

12 Forebyggende konservering som bevaringsstrategi Innledning: Forebyggende konservering Tone Marie Olstad Forebyggende konservering betyr å tilrettelegge omgivelsene slik at de bidrar til å bevare kulturminnet. Som motsetning settes ofte opp direkte inngrep som betyr å bevare gjennom konkrete tiltak, som for eksempel reparasjon og konsolidering 1. Forståelsen av forebyggende konserverings betydning har økt betraktelig i de siste 15 til 20 årene. International Institute for Conservation (IIC) arrangerte en kongress om temaet i 1995 og hadde over 800 deltakere. UNESCOs International Centre for Conservation i Roma (ICCROM) driver et europeisk prosjekt angående forebyggende konservering og har prioritert dette området innenfor bevaringsarbeidet. Dette gjelder også blant andre Getty Conservation Institute i USA, Museums and Galleries Commission i England og Norsk Museumsutvikling i Norge. Forebyggende konservering er basert på kunnskap om kulturminnenes enkeltmaterialer og materialsammensetting. Kunnskap om hvorledes omgivelsene påvirker materialene er grunnleggende for å kunne drive forebyggende konservering. Begrepet forebyggende konservering omfatter nå alle risikofaktorer for kulturminnene, men fortsatt er kontroll av relativ fuktighet, temperatur og luftforurensing blant de viktigste virkemidlene. Risikovurdering betyr å kartlegge det totale bildet av de skadefaktorer som kulturminnene kan utsettes for. Det å iverksette kunnskapsbaserte relevante tiltak for å minske risikofaktorene inngår som en del av den forebyggende konserveringen. Det er et mål at bevaring av gjenstandene tilrettelegges gjennom egnede oppbevaringsforhold, i stedet for at bevaring skjer gjennom inngrep etter at skade er oppstått. Kulturminner i form av kunst- eller bruksgjenstander har ikke bare bruks- og estetisk verdi, de har også betydning som kilder til kunnskap om tidligere tiders håndverk, teknikker og materialer, og derigjennom også om tidligere samfunn. Direkte inngrep i gjenstandene sikrer som regel objektene slik at de kan bevares lengre, men enkelte ganger kan et direkte inngrep bety en verdiforringelse av gjenstanden. Denne verdireduksjonen kan være rent estetisk, men den kan også ha betydning for objektene som kildemateriale for forskning. Vi må gå ut ifra at dagens og morgendagens forskning på kulturminner, kulturminnevern og konserveringsmetoder vil påvirke ikke bare bevaringsmetodene, men også hvilke svar man ønsker å finne i kildematerialet. Det er derfor viktig at vår tids behandling blir en del av historien og ikke et fingermerke som skjuler eller forvansker ennå uoppdaget informasjon i gjenstanden. 1 Det engelske uttrykket remedial conservation er mer forklarende enn det norske direkte konservering. 12

13 Forebyggende konservering som bevaringsstrategi Polykrom kirkekunst i tre: Klima og dimensjonsendringer Tone Marie Olstad, Annika Haugen og Tom-Nils Nilsen Denne artikkelen er en forkortet og forenklet presentasjon av prosjektet Måling av dimensjonsendringer i bemalt treverk. Prosjektet og resultatene vil bli publisert i sin helhet i serien NIKU publikasjoner. De varme kirkene Det er etter hvert allment kjent at elektrisk oppvarming av kirkene skader og ødelegger kulturskatter. Polykrome (malte) gjenstander av tre finnes i de aller fleste kirker. Denne type kirkekunst utgjør en betydelig del av den norske kulturarven, og det er alarmerende at de utsettes for en økende grad av nedbryting. Graden og frekvensen av oppvarming henger sammen med et stadig høyere krav til varmekomfort og en økende bruk av kirken til andre aktiviteter enn ren gudstjeneste. Dette fører til dels langvarige og dels kraftige oppvarmingsperioder, noe som resulterer i et generelt ustabilt og uegnet inneklima for de fleste materialer (bl. a. Olstad & Stein 1996). Økt temperatur og varierende, ofte lav, relativ luftfuktighet medfører klimatiske påkjenninger (klimastress) for store deler av kirkekunsten. Klimastresset fører til gjentatte og ulike grader av dimensjonsendringer i materialet - det krymper og sveller. I hovedsak er det dette som forårsaker nedbryting og ødeleggelse ved at for eksempel treverk sprekker og verdifull malt dekor skaller av og går tapt (bl.a.thomson1986). Det overordnede målet for det klimaarbeidet som har vært drevet av Riksantikvaren siden 1980-årene har vært å kartlegge klimaforholdene i kirkene og måle effekten av klima på blant annet kirkekunsten for å kunne sette i verk tiltak for å bedre forholdene for inventar og bygning (Marstein & Stein 1987). Målinger som ble foretatt i det innledende prosjektet Klima i Stavkirker bekreftet at hovedproblematikken var knyttet til de dels dramatiske endringer i den relative luftfuktigheten ved oppvarming av kirkene (Marstein & Stein 1987, Olstad 1994). Et av resultatene fra Stavkirkeprosjektet indikerte at det tok så lang tid som 13 timer fra kirken ble varmet opp til klimaforandringen førte til dimensjonsendringer i treet (Olstad 1993). Vi antok derfor at en kortvarig oppvarming av bare en del av kirkerommet kunne være en løsning som ville tilfredsstille behovene til så vel menneskene som kunsten. Kaupangerprosjektet viste at en kortvarig, lokalt rettet oppvarming kan bety en gevinst for alle parter: menigheten blir varmet opp ved hjelp av en spesiell type ovn under benkene, mens øvrige deler av kirken i hovedsak forblir uoppvarmet. En slik form for oppvarming ser derfor ut til å redusere klimastress i tillegg til at den er energisparende (Olstad & Haugen 1997). Lokal oppvarming og klimastress Tilsynelatende hadde vi kommet fram til en måte å forbedre klimaforholdene, men det var fortsatt mange uavklarte spørsmål omkring typer klimaendringer og klimastress i gjenstandene. Særlig var det mange ubesvarte spørsmål knyttet til bevegelsene i materialene; dimensjonsendringene. Disse skyldtes til en viss grad usikkerheter i forbindelse med gjennomføringen av de tidligere målinger; særlig med henblikk på den utvikling som har skjedd siden 1980-årene når det gjelder måleinstrumenter. Prosjektmål Vi stilte derfor følgende spørsmål: hvor store og hvor raske klimaendringer tåler egentlig gjenstandene før krymping og svelling i materialene fører til skade? For å nærme oss et svar på dette, satte vi opp et todelt prosjektmål. 1a Å måle hvor lang tid det tar fra det skjer en endring i lokalklima, det vil si den relative fuktigheten eller temperaturen i lufta, til det skjer en dimensjonsendring i overflaten på malt treverk. 1b Å måle dimensjonsendringene. 2 Å identifisere hva slags klimatiske påvirkninger som forårsaker ødeleggende dimensjonsendringer i det samme materialet. Prosjektet kan ses som en videreføring av ovennevnte klimaprosjekter utført i regi og på oppdrag av Riksantikvaren. Det er dels utført ved litteraturstudier, dels i samarbeid med Norsk Byggforskningsinstitutt (NBI) i Trondheim 1. Denne artikkelen begrenser seg til en del av skadeproblematikken omkring bemalt treverk samt de praktiske forsøk med målinger av dimensjonsendringer under ulike klimapåvirkninger. Disse forsøkene ble utført ved NBI i Trondheim på oppdrag av og i samarbeid med NIKU. Det foreløpige resultatet av undersøkelsene var til dels uventet og kan blant annet bety at problemstillingene omkring klimaforhold i kirker og museer må ta hensyn til temperaturforhold i langt større grad enn hittil antatt. Resultatene må imidlertid testes i nye forsøk og har på dette stadium ingen praktisk overføringsverdi. I artikkelen blir begrepene relativ luftfuktighet og temperatur også omtalt med forkortelsene RF og T. Videre er begrepene bevegelser, krymping og svelling og dimensjonsendringer brukt synonymt - med vekt på dimensjonsendringer som det mest presise i denne sammenheng. Bemalt tre Treets fysiske egenskaper og reaksjoner i forhold til fuktighet vil bli gjennomgått i større detalj i prosjektrapporten. Her skal vi begrense oss til en generell oppsummering. Tre er et hygroskopisk materiale som til enhver tid vil forsøke å være i likevekt med 13

14 Forebyggende konservering som bevaringsstrategi niku 104 luftens relative fuktighet (RF). Dette skjer ved at det opptar fuktighet fra luften eller avgir fuktighet. Som resultat skjer det en svelling eller krymping i treverket, noe som igjen fører til dimensjonsendring. Dimensjonsendringene er størst i treverkets tangentiale retning, noe mindre i radial retning og minst i lengderetningen. De største endringer skjer ved lav og høy RF, de minste skjer midt i mellom; det vil si rundt 50% RF. Hvor raskt endringene skjer avhenger blant annet av temperatur (T), RF, mengden fuktighet i treet og hvordan tresubstansen er bygget opp. Sunt treverk ser ut til å oppføre seg likt uansett alder (Mohager 1987, Erhardt et al.1996). Det betyr at erfaringer fra forsøk gjort med nytt tre kan overføres til de kunstgjenstandene i tre vi ønsker å ta vare på. Fellestrekket for de polykrome enkeltskulpturene, panelmaleriene, altertavlene, alterskapene og dekormaleriet på veggene eller på interiørdelene er at de består av flere materialtyper som er brukt sammen. Kunstverk på tre kan ikke vurderes som masseproduserte objekter. Til tross for at man har brukt forholdsvis like teknikker innenfor hver enkelt periode i løpet av historien, er det et stort mangfold i lagstrukturer, malematerialer og maleteknikker. I vårt arbeid har vi i hovedsak tatt utgangspunkt i norsk middelalderkunst og den maleteknikk som ble brukt da. Tabell 1 viser den generelle lagvise oppbygging av malingen. Se også Figur 1. De fleste anvendte materialene reagerer på fuktighet; de er hygroskopiske i likhet med treet. Treverket og de fleste malematerialer vil derfor ekspandere ved økende relativ luftfuktighet og krympe når den relative luftfuktigheten synker. Treverket reagerer mest og blir derfor den dominerende faktor i strukturen, selv om grunderingen som oftest reagerer raskere på grunn av liminnholdet. De forskjellige materialene har forskjellig bevegelsesmønster slik at de responderer med ulik hastighet og i ulik grad ved endringer i relativ luftfuktighet. Enkelt sagt er det dette misforholdet mellom de forskjellige lagene i strukturen - samt det faktum at de ikke kan bevege seg fritt - som kan føre til skader i malinglag og underlag ved endringer i den relative luftfuktigheten (Mecklenburg & Tumosa 1991:176). Figur 1. Snitt gjennom malingstruktur fra middelalderen fotografert i pålys gjennom mikroskop med 275x forstørrelse. Dekorlagene består av blått (ultramarin, hvitt (blyhvitt), rødt (sinober) og gult (oker). Under dette følger et tynt, relativt gjennomsiktig lag, sannsynligvis isolasjonslaget som skulle hindre våt maling fra å bli absorbert av det underste laget, grunderingen. Grunderingen består av flere lag kritt med lim. I tillegg til å skape en jevn overflate for malingen av dekoren, danner det hvite laget samtidig en lysreflekterende bakgrunn for fargelagene over. Foto Universitetets Oldsaksamling. Tabell 1. Generell oppbygning av bemalt tre Lag (beskrevet ovenfra og ned) Funksjon Mulig materialbruk Overflatebeskyttelse og dekorlag Ferniss Olje, harpiks, egg Dekorlag Lasur (transparent lag) Olje, harpiks, egg, pigment, fyllstoffer Dekorlag Undermaling (dekkende/ opake lag Olje, harpiks, egg, lim, pigment, fyllstoffer Grunnlag Isolasjonslag Olje, egg Grunnlag Grundering Olje, egg, lim, pigment, kritt Grunnlag Isolasjonslag Lim, kasein Underlag Treverk Furu, bjørk, eik, lind m.fl 14

15 Forebyggende konservering som bevaringsstrategi Klimaskader Klimatiske påkjenninger i form av variabel RF og T, lyspåvirkning og forurensing er en del av aldringen til et kunstverk. I vår sammenheng vil vi begrense oss til de typer skader i malinglagene som er forårsaket av temperatur og luftfuktighet: Manglende vedheft mellom malinglag og treverk, eller mellom de enkelte malinglagene. Oppskallinger (løse deler) i malinglag som følge av manglende vedheft og misforhold i størrelse mellom underlag og dekoren. Dette skjer når for eksempel treet krymper slik at det ikke lenger er plass til malinglag. Figur 2. Avskallinger (tapt maling) i malinglaget som følge av at oppskallinger er falt av p.g.a. ytre belastning eller belastning i form av gjentatte bevegelser i underlaget. Skadegrensen ( yield point ) for et materiale er det punktet hvor en ytre påkjenning fører til at materialet går over fra å være elastisk til å bli plastisk (Richard, Mecklenburg & Tumosa 1998:527). Vi har definert at en skade kan oppstå når strukturen belastes ut over denne skadegrensen. Vi kan tenke oss at det er de gjentatte klimabelastninger på et materiale utover denne grensen som til slutt vil føre til synlige skader. En synlig skade kan også sies å være et tretthetsbrudd i materialet. Det vi ikke vet er hvor mange, hvor store og hvor ofte gjentatte klimabelastninger som skal til før det blir en synlig skade. Problemstillinger Klimaet er en av flere faktorer som fører til skade i malinglaget. Alle disse faktorene arbeider ofte i samspill, men her ser vi isolert på den klimatiske påvirkningen og den todimensjonale dimensjonsendring i horisontalplanet. 2 Prosjektets overordnete problemstilling var hvor store og hvor raske klimaendringer en kan tillate ved oppvarming av kirker, eller sagt på en annen måte: hvor raske og store klimaendringer tåler de malte gjenstandene av tre før det oppstår skader? For å kunne nærme seg et svar på dette, var det nødvendig å måle hvor lang tid det tar fra det skjer en forandring i den relative fuktigheten eller temperaturen i lufta til det skjer en dimensjonsendring i overflaten på malt treverk. Det var også nødvendig å identifisere hvilke typer klimapåvirkninger som bryter skadegrensen og forårsaker ødeleggelse. Vi tok utgangspunkt i de klimaforholdene som skjer ved en lokal oppvarming av kirkerommet; det vil si en hurtig og ofte forholdsvis stor endring i RF og T med ulike tidsintervaller, for eksempel ved regelmessig oppvarming av kirkerommet. Med bakgrunn i beskrivelsene i det foregående og i forhold til den overordnete problemstilling, stilte vi derfor en rekke spørsmål angående hvilke faktorer i forbindelse med forandringer i RF eller T som samlet eller enkeltvis kan være av betydning for en påfølgende dimensjonsendring: Størrelsen på forandring i RF eller T målt i henholdsvis prosent eller Celsius grader Figur 2. Detalj av middelaldermaleri, datert ca Utsnittet viser typiske teltformede oppskallinger forårsaket av permanent krymping av treverket. I ett felt har mekanisk belastning eller bevegelse i treverket ført til at oppskallingen har falt av. Feltet som mangler den opprinnelige malingen er retusjert. Foto Tone M. Olstad. Hastigheten på en slik forandring målt i minutter Utgangspunkt; er det av betydning hvilket nivå RF eller T befinner seg på før de forandres? Stigende/synkende; er det av betydning om forandringen i RF eller T er stigende eller synkende? Varighet; kan en klimaendring vare så kort at den ikke fører til dimensjonsendring i treverk? Vi forutsatte at ikke alle dimensjonsendringer fører til skade i malinglaget. Et overordnet spørsmål ble derfor: Hvilke typer dimensjonsendringer kan føre til skader i malinglaget? 15

16 Forebyggende konservering som bevaringsstrategi niku 104 Gjennomføring og resultater Tabell 2. Overflatebehandling av prøvestykket Måling av dimensjonsendringer Lag Materialer Den praktiske delen av prosjektet ble gjennomført ved NBI i Trondheim. Denne delen omfattet utvikling av målemetode samt gjennomføring av måling av dimensjonsendringer på malte treprøver som ble utsatt for ulike klimapåkjenninger i et lukket og kontrollert system (klimarom). Målet var å utvikle en målemetode for registrering av overflatebevegelser og bruke den til å måle hvor store og raske dimensjonsendringer en får i malt trevirke ved raske klimaendringer (Nilsen, Time & Broli 1999). Prøvestykke og klimarom Til forsøkene trengte vi et prøvestykke som kunne sammenlignes med de gjenstander vi ønsket å få vite noe om. Vi valgte derfor en furuplanke med dimensjonene 1050x215x43 mm som ble overflatebehandlet på samme måte som det som var vanlig for middelaldermaterialet (Tabell 1). Se Tabell 2 og Figur 3. Vi er klar over at det kan være forskjeller med hensyn til hvordan gamle malinglag reagerer i forhold til nye. På dette stadium har vi imidlertid valgt å benytte nye malematerialer. Som nevnt foran vil sunt trevirke generelt reagere likt på klimaendringer uansett alder. Forsøkene ble gjennomført i et klimarom på ca 6 m 2. Rommet var et lukket system med utvendige styringsapparater for målingene. Optisk målemetode Kravene til målemetoden var at den skulle kunne registrere overflatebevegelser over korte avstander (millimeter) og at den i minst mulig grad Toppstrøk/Dekorlag Isolasjonslag Krittlim grundering Limdrenking Underlag skulle påvirke fuktighets- og temperaturforholdene i prøvestykket 3. De måleinstrumentene som var tilgjengelige for stavkirkeprosjektet viste seg å ikke innfri disse kravene. Av de testede målemetoder var det bare den optiske (basert på skanning og databehandling) som egnet seg til å avsløre overflatebevegelser over korte avstander (Nilsen 1996). Optiske målemetoder er også benyttet ved andre relevante forskningsinstitutter (Dreiner 1996, Brewer & Forno 1997). Det ble boret en måleskala i form av hullpar inn i grunderingslaget på prøvestykket. Hvert hullpar definerer én målestrek, og det er ca 1 mm mellom hver målestrek. Det er totalt 116 målestreker over en samlet avstand på 115 mm, som er det totale måleområdet. Se Figur 3, 4 og 5. Det totale måleområdet omtaler vi som makroområdet, mens avstandene mellom hvert målepunkt kalles mikroområdet (Figur 4). Målingene ble gjennomført ved skanning av måleskalaen på prøvestykket ved bestemte intervaller. Målingene (skanning) ble innledningsvis utført hvert 20. minutt. Deretter hvert 10. og hvert 5. minutt. Bildet ble så analysert ved hjelp av et bildebehandlingsprogram og avstanden mellom målestrekene ble beregnet. For hver Kokt linolje/engelskrødt pigment Eggehvite 8 strøk harelim/vann/kritt Harelim/vann Furu skanning ble det beregnet 115 verdier, dvs alle avstandene mellom de 116 målestrekene. Måling av hele måleområdet ble gjort ved å legge sammen de 115 registrerte og beregnete måleavstandene ved hver skanning 4. Klimasykler Mens prøvestykket lå i ro i klimarommet, ble klimaendringene gjennomført i bestemte serier som klimasykler. Klimasyklene var basert på og simulerte de klimaendringer som erfaringsmessig skjer ved oppvarming av kirkerom. Forsøkene gikk over tre perioder med flere klimasykler i hver. Som eksempel på gjennomføringen av klimasyklene viser vi et par av de seriene som ble kjørt. Tabell 3 og 4 (side 18). I tabell 3 er utgangspunktet for serien en temperatur på +5 C og en relativ luftfuktighet på 30% med en varighet på to timer. I de følgende tre timer holds temperaturen konstant, mens RF endres fra 30 til 80%. I de siste tre timene endres både T og RF til henholdsvis 20 C og 30%. Dette er gjentas, slik at ved neste variasjon holdes RF på 30%, mens T endres fra 20 C til 5 C. Serie 1 er kjørt som gjentatte sykler Tabell 4 viser fire serier. I de to første holdes RF konstant på 30% mens T Tabell 3. Måleserie mars 1999, innledende målinger (Nilsen et al 1999:11) T C 1 RF % 1 Timer T C 2 RF % 2 Timer T C 3 RF % 3 Timer Serie T C 1 = temperatur i utgangspunktet T C 2 = temperatur endret til T C 3 = temperatur endret videre til Endringene i RF er betegnet på tilsvarende måte. 16

17 Forebyggende konservering som bevaringsstrategi Figur 3. Bildet viser oppsettet i klimarommet med prøvestykket liggende på benken. Måleskalaen sees her som en lys stripe i øvre del av planken. Skanneren er løftet til side over prøvestykket. Foto Tom-Nils Nilsen. Figur 4. Måleskalaen er boret inn som hullpar i prøvestykket. Hullparene markerer måleavstandene. Måleskalaen består av 115 enkeltavstander. Alle de 115 måleavstandene utgjør det totale måleområdet, som her kalles makroområdet. Se også figur 5. Foto Tom- Nils Nilsen. Figur 5. Mikroskopibilde av en detalj av måleskalaen (figur 4). Et mikroområde på måleskalaen er 1 mm og er avstanden mellom de linjene som dannes mellom to par borehull (ses her som hvite prikker fordi hullene er boret ned i den hvite grunderingen). Foto Tom-Nils Nilsen. 1 mm{ 17

18 Forebyggende konservering som bevaringsstrategi niku 104 Tabell 4. Måleserie oktober 1999, hovedmålinger (Nilsen et al 1999:16) RF % konstant T C 1 T C 2 T C 3 Serie 2 (1) Serie 3 (2) T C konstant RF % 1 RF % 2 RF % 3 Serie 4 (3) Serie 5 (4) endres fra 5 til15 og 20 C og trinnvis tilbake til 5 C. I de to siste holdes T konstant på 5 C mens RF starter på 30% og endres til 40 og 60% og så trinnvis tilbake. Resultater I det følgende benyttes begrepene makro- og mikronivå som beskrevet i det foregående (Figur 2 og 3). Makronivå, eller makroområde, tilsvarer det totale måleområdet på 115 mm, mens mikronivå, eller mikroområde, tilsvarer de enkelte måleavstandene på 1 mm. Innledningsvis vil vi presisere at med det blotte øye var det ikke mulig å registrere forandringer eller skader i den malte overflaten etter at forsøkene var avsluttet. Enkelt sagt registrerte imidlertid målingene dimensjonsendringer både på makro- og på mikronivå i løpet av få minutter etter forandring i de klimatiske betingelsene. Det viste seg også å være av betydning om det var RF eller T som ble forandret i løpet av klimasyklene. Makro- og mikroområdene ga i flere tilfeller ulik respons. Teksten i ramme nederst på siden gjengir konklusjoner i NMIs rapport. Klimarommets begrensinger Problemer med styringen av klimarommet var en uventet og uheldig faktor. Problemene ser ut til å ha størst betydning for de klimaseriene hvor bare temperaturen ble endret mens den relative fuktigheten forble stabil. Vi ønsket klimaforhold for forsøkene som lignet de vi hadde registrert ved lokaloppvarming i kirker, men temperaturhevingen i klimarommet viste seg imidlertid å skje enda raskere enn i kirkerommet. Slik klimarommet har fungert, er det bare i få tilfeller der den ønskede klimapåvirkningen har vært rendyrket, slik at bare én av faktorene (RF eller T) har vært endret. Det betyr at vi bare har kunnet benytte et utvalg av måleseriene, noe som svekker evalueringsgrunnlaget. For vurdering av resultatene har vi valgt de måleseriene som i størst grad har klimaendringer som samsvarer med de tallfestede endringer i RF og T fra Kaupangerprosjektet. Dimensjonsendringer på makro- og mikronivå I prosjektet har vi sett nærmere på om dimensjonsendringene skjer som følge av enten krymping eller svelling i materialene. Disse forhold har vi valgt å se bort fra her. En av hovedkonklusjonene er at det, relativt sett, ser ut til å skje betydelig større bevegelser på mikronivå (millimeter-) enn på makronivå (desimeter). På makronivå ser det ut til at temperaturøkinger gir de raskeste og største reaksjonene, mens det på mikronivå ser det ut til at øking av relativ luftfuktighet gir de største reaksjonene. Både for RF og T-påvirkninger er det registrert betydelig større relative dimensjonsendringer innen mikroområdene enn over makroområdet. Dette indikerer at størrelsen på måleområdet er av betydning for resultatene av målinger av dimensjonsendringer. Når det gjelder hastighet på dimensjonsendringer, ser det ut til at materialene i overflaten på treverket reage- Ved målinger av dimensjonsendringer som følge av klimavariasjoner må en være oppmerksom på at forutgående klimasituasjoner kan virke inn på resultatet. For makroskopiske målinger viser det seg at dimensjonsendringer ved endret temperatur og konstant RF er vesentlig raskere enn ved endring i RF ved konstant temperatur. Dimensjonsendringer over avstander på få mm (< 5 mm) er i størrelsesorden noen prosenter, når tilsvarende makroskopiske endringer er i størrelsesorden noen promille. Dette gjelder både ved endringer i temperatur og relativ luftfuktighet. Dimensjonsendringene på millimeternivå ved klimaendringer ser ut til å kunne foregå i stadige skiftninger av krymp og utvidelse. Dersom dette er riktig, vil det kunne ha stor betydning for forståelsen av skader på bemalte treoverflater. Klimarommet fungerte ikke helt slik vi ønsket. Det var vanskelig å holde klima stabilt med lave temperaturer og ekstreme RF nivåer over tid. Hvilket klima rommet er innstilt på før et klimaskifte kan bety mye for i hvor stor grad en oppnår og kan opprettholde det nye klimaet. (Nilsen et al. 1999:45) 18

19 Forebyggende konservering som bevaringsstrategi rer meget hurtig, det vil si innen noen få minutter etter forandringer i klimaet. Endringene skjer raskest på mikronivå. Det har imidlertid ikke vært mulig å påvise forskjell i hastigheten på dimensjonsendringen på grunnlag av enten temperatur eller relativ luftfuktighet. Hva betyr disse resultatene for malt dekor? Prosjektet har resultert i at vi har klart å tallfeste dimensjonsendringer i treverket på mikro- og makronivå. Det gjenstår imidlertid å undersøke hva disse bevegelsene betyr for de strukturene som ligger over treverket og som er bærer av det dekorative elementet som er vesentlig å bevare. Til grunn for det følgende ligger resultatene fra prosjektet og undersøkelser som er foretatt ved The Smithsonian Center For Materials Research and Education i Washington (SCMRE) når det gjelder av elastisitet og grenseverdier mot en plastisk endring i oljebasert maling og kritt/limgrunderinger (Mecklenburg & Tumosa 1991). Oljebasert maling: dekorlag I verst tenkte tilfelle ligger grenseverdien for malinglagets elastisitet på 5,1. 5 Det vil si at bevegelser som ligger lavere enn dette ikke medfører skader. Ligger imidlertid bevegelsene over grenseverdien, vil det kunne oppstå skader. På makronivå ligger bevegelsene under grenseverdien, hvilket betyr at det er usannsynlig at skader vil oppstå på grunn av de registrerte bevegelsene (Mecklenburg & Tumosa 1991:165, tabell 4a). På mikronivå ligger imidlertid bevegelsene over grenseverdien. Kritt/limlaget: grundering Kritt/limlaget er det laget som er mest følsomt for klimapåvirkninger og som er det minst elastiske. Laveste grenseverdi for elastisitet i kritt/limlaget er 1,3. 6 På makronivå ligger bevegelsene ved flere tilfeller over grenseverdien, mens de på mikronivå er over grenseverdien stort sett hele tiden; det betyr at de bevegelser som ble registrert forårsaker skader i laget. Her er det særlig øking av RF som ser ut til å føre til dimensjonsendringer over grenseverdien. Den største dimensjonsendringen totalt ble målt til rundt 50 på mikronivå. Den oppstod ved øking av RF fra 40 til 80%. Hvis man antar at dimensjonsendringene er proporsjonale med øking av RF, kan man ikke akseptere større bevegelser i treverket enn ca. 1% for å unngå at man overskrider den elastiske grenseverdien for akkurat disse mikroavstandene (kritt/lim). Flertallet av mikroavstandene beveger seg bare rundt 4 ved tilsvarende RF-heving fra 40 til 80%. Disse vil kunne tåle en RF-variasjon på opptil ca 10%. Foreløpige konklusjoner De resultatene som er kommet frem i prosjektet er direkte knyttet til prøvestykkets treanatomi og overflatebehandling. Dette betyr at de på det nåværende nivå ikke har overføringsverdi når det gjelder konkrete klimatiltak. Resultatene og de foreløpige konklusjoner er til dels uventede og må bekreftes med flere forsøk før de kan anvendes. På dette stadium er de å betrakte som rent teoretiske beregninger utfra det sparsomme materialet som her foreligger. Målingene viser at materialene reagerer meget hurtig og innen noen få minutter etter forandringer i klimaet. I praksis kan dette bety at korttidsoppvarming av kirkerommet ikke skal anbefales som en generell løsning, forutsatt en bekreftelse av de foreliggende resultatene. Et resultat av prosjektet er at temperaturen er en viktig faktor for dimensjonsendringer i treverk på mikronivå. Dersom det er tilfelle at rene temperaturpåvirkninger fører til dimensjonsendringer, kan dette komplisere klimatisering av kirkerom og museer betraktelig. Hittil har man basert klimatisering på at det bare er den relative fuktigheten som er av betydning. Klimaforandringer ser ut til å gi meget store bevegelser på mikronivå, og det skjer skadelige bevegelser i malt treverk lenge før de kan registreres tilsvarende på makronivå. RF-forandringer har gitt de største utslagene. Dersom dette er tilfelle, bør det settes betydelig strengere grenseverdier for variasjonene i relativ luftfuktighet. Om de foreløpige resultatene bekreftes gjennom videre arbeid, bør trolig den relative luftfuktigheten alltid ligge innenfor et intervall på 10%. Videre arbeid På det nåværende nivå mener vi at det er viktig å etablere et samarbeid med andre forskere som arbeider med tilsvarende problemstillinger innenfor samme fagfelt. Dette vil kunne styre videre målinger i en retning som kan gi nyttige resultater for de bemalte kunstgjenstandene som er årsaken til at arbeidet ble igangsatt. 7 Med bakgrunn i erfaringene fra prosjektet samt et etablert forskningsnettverk, bør de mest interessante resultatene etterprøves ved bruk av en annen målemetode som begrenser menneskelig deltakelse mest mulig. De mest interessante målingene er dels de som er gjort på mikronivå og dels de som viser at temperaturen kan være en vesentlig faktor. Det er flere av problemstillingene under punkt 3 som det ikke har vært mulig å gjøre rede for i dette prosjektet. Disse vil inngå som del av det videre arbeidet med å registrere og forstå hvordan klimaskader ytrer seg og hvordan vi kan begrense dem. Litteratur Litteraturlisten er begrenset til det utvalget av aktuell litteratur som er nevnt i denne artikkelen. Brewer, A. & C. Forno Moire Fringe Analysis of Cradled Panel Paintings. - Studies in Conservation 42 (1997). - London.s Dreiner, K Untersuchungen zur Reduzierung Klimabedingter Belastungen für das Aschaffenburger Tafelbild. - I: Emmerling,E. & Ringer, C. red. Das Aschaffenburger Tafelbild. - Arbeitshefte des Bayerische Landesamtes für Denkmalpflege, Band München. s Marstein, N. & M. Stein Advanced measuring of the climatic conditions in the mediaeval wooden churches in Norway. - ICOM Committee for con- 19

20 Forebyggende konservering som bevaringsstrategi niku 104 servation 8th triennial meeting, Sydney. s Mecklenburg, M.F.& C.S Tumosa Mechanical behavior of paintings subjected to changes in temperature and relative humidity. - I: Art in Transit. Studies in the Transport of Paintings. - International Conference on the packing and Transportation of Paintings. London Washington. s Mohager, S Studier av krypning hos trä. Med särskild hänsyn till inverkan av konstanta och cykliskt varierande fukttilstand. - Stockholm, Kungliga Tekniska Högskolan, Bygningsmateriallära: Nilsen, T.-N Rapport til NINA- NIKU om utvikling av målemetode for fuktbevegelser i overflaten av malt trevirke. - NBI prosjektnr Trondheim. - Upublisert. Nilsen, T.-N., Time, B. & T. Broli Rapport til NINA-NIKU om måling av dimensjonsendringer i overflaten av malt trevirke ved endringer i luftas temperatur og relative fuktighet. - NBI prosjektnr Trondheim. - Upublisert Olstad, T. M Oppsummering av klimaprosjektet Riksantikvaren.Oslo. - Upublisert Olstad, T. M Mediaeval wooden churches in a cold climate - Parish churches or museums? - Roy, A & Smith, P. Preventive Conservation. Practice, Theory and Research. Preprints of the Contributions to the IIC Ottawa Congress, London. s Olstad, T. M. & M. Stein Saving Art by Saving Energy. - Temahefte NIKU. Oslo Olstad, T. M. & A. Haugen Klima i stavkirker: Lokal klimatisering av menigheten i Kaupanger stavkirke, Sogndal kommune. - NIKU Fagrapport 004. Oslo Richard, M., Mecklenburg,M. & C.S. Tumosa Technical Considerations for the Transport of Panel Paintings. - Dardes, K. & Rothe, A. The Structural Conservation of Panel Paintings. Proceedings of a Symposium at the J.Paul Getty Museum April Los Angeles. s Thomson, G The Museum Environment. - London. Noter 1 Prosjektmedarbeidere i NIKU har vært : Tone Marie Olstad, prosjektleder, samt Annika Haugen og Merete Winness. Prosjektansvarlig ved NBI har vært Tom-Nils Nilsen; Berit Time, Terje Broli og Stig Gjeving har vært prosjektmedarbeidere. NTNU ved professor Jan Vincent Thue har også vært involvert i prosjektet som konsulent for NBI. 2 Klimatiske påkjenninger fører oftest til tredimensjonale endringer i treverket. Dette aspektet har vi sett bort fra i vårt prosjekt, hvor vi kun ser på en todimensjonal dimensjonsendring. 3 Bruk av såkalte strekklapper ble vurdert, men vraket fordi strekklapper må limes på overflaten. Vi mente at dette kunne påvirke de bevegelsene vi ville måle og at de derfor ikke var egnet til vårt formål. 4 NBI har vurdert om målesystemet eller bildekvaliteten ved skanningen kan være årsak til mulige feilmålinger og konkludert med at systemet måler nøyaktig. 5 Malinglaget består av kokt linolje og engelskrødt tørrpigment. I prosjektet har vi imidlertid benyttet grenseverdien for pigmentet Napoligult, som har den laveste grenseverdi av undersøkte pigmenter. På den måten bruker vi verst tenkte tilfelle. 6 verdi er beregnet ved hjelp av forholdet mellom kritt og lim i grunderingen til prøvestykket (Mecklenburg & Tumosa 1991:166, tabell 6). 7 Brewer og Forno i England og Dreiner i Tyskland er aktuelle å kontakte i forbindelse med ytterligere målinger. Det ville være nyttig om de målemetodene de har benyttet, kan brukes til å registrere todimensjonale endringer. The Smithsonian Center For Materials Research and Education i Washington, som vi også tidligere har hatt kontakt med, og universitetet i Firenze (Prof. Luca Uzielli, Istituto di Assestamento e Tecno Forestale) 20

Anvendt forskning. Det relevante museum 27.10.2015. Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling

Anvendt forskning. Det relevante museum 27.10.2015. Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling Anvendt forskning Det relevante museum 27.10.2015 Merete Winness, konservator NKF-N Avdelingsleder for NIKUs konserveringsavdeling Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) er et uavhengig forsknings-

Detaljer

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER

A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 189/2012 A204 SØGNE KIRKE, SØGNE KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Stein, Mille Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE

A 288 UNDREDAL STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 57/2013 A 288 UNDREDAL STAVKIRKE Forprosjekt, konservering av limfargedekor Berg, Dagheid Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736 Sentrum, 0105 Oslo

Detaljer

Bevaring i samlingsforvaltning. Douwtje van der Meulen

Bevaring i samlingsforvaltning. Douwtje van der Meulen Bevaring i samlingsforvaltning Douwtje van der Meulen 3 BA Kulturarv og bevaringskunnskap Undervisningsplan KUBE 1. semester 2.semester 3.semester 4.semester 5.semester 6.semester Introduction to conservation

Detaljer

Konservatorens rolle før under og etter hendelsen

Konservatorens rolle før under og etter hendelsen Konservatorens rolle før under og etter hendelsen Oversikt presentasjon Koro Erfaringer etter 2207 Hva kan en konservator bidra med? Skader etter brann Håndtering Hvem er KORO og hva gjør vi Vi er en av

Detaljer

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER

A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER NIKU OPPDRAGSRAPPORT 187/2012 A206 HOLUM KIRKE, MANDAL KOMMUNE, VEST-AGDER Tilstandsregistrering av kunst og inventar Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks

Detaljer

Kulturminner og kulturmiljøer i et klimaforandret lavutslippssamfunn

Kulturminner og kulturmiljøer i et klimaforandret lavutslippssamfunn Kulturminner og kulturmiljøer i et klimaforandret lavutslippssamfunn Klima og kulturminner kort historikk 1980-90-årene: Inneklima - oppvarmingens påvirkning (skader) på bemalt treverk i f eks stavkirkene.

Detaljer

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 485668 Innsendt 13.09.2011 13:03:17

Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 485668 Innsendt 13.09.2011 13:03:17 Skjemainformasjon Skjema Samarbeids- og utviklingstiltak for arkiv og museum 2012 (bokmål) Referanse 485668 Innsendt 13.09.2011 13:03:17 Opplysninger om søker Søker Navn på organisasjonen Institusjonens

Detaljer

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark

Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark 194 Introdusert signalkreps i Porsgrunn kommune, Telemark Kartlegging og forslag til tiltak Stein Johnsen Oddgeir Andersen Jon Museth NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie

Detaljer

A 68 FLESBERG STAVKIRKE

A 68 FLESBERG STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 60 / 2014 A 68 FLESBERG STAVKIRKE Undersøkelse og behandlingsforslag for maling i himlingen Mille Stein og Edwin Verweij Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger. Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku.

Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger. Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku. Klimaforandringer, energisparing og verneverdige bygninger Annika Haugen, Bygningsavdelingen 4. september 2014 annika.haugen@niku.no Hvorledes sikre og forvalte norske kirkebygg i fremtidens klima? Utvikling

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar

A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Tilstandsregistrering av kunst og inventar NIKU Oppdragsrapport 188/2009 A 189 Tromøy kirke, Arendal kommune, Aust-Agder Mille Stein Tromøy kirkes altertavle trenger behandling. Foto: Iver Schonhowd, Riksantikvaren 2009. Befaringsrapport. Bakgrunn

Detaljer

Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen.

Konserveringsarbeidet ble utført i uke 32, 2005 av konservator Brit Heggenhougen. nn Dato: 17.02.2006 Til: Riksantikvaren Fra: NIKU Emne: Hove kirke, konservering av veggdekor i våpenhus Oppdragsgiver: Riksantikvaren v/ Harald Ibenholt Topografisk nr: A 291 Vik i Sogn Prosjektnr. NIKU:

Detaljer

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner

Kulturminner i Klæbu. Plan for registrering av kulturminner Kulturminner i Klæbu Plan for registrering av kulturminner Klæbu kommune September 2014 SØKNAD OM TILSKUDD TIL REGISTRERING AV KULTURMINNER I KLÆBU KOMMUNE 1. Forord Kulturminner og kulturmiljøer er en

Detaljer

Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt?

Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt? Bevaring i magasin - ideelt eller akseptabelt? «Det relevante museum» kompetansekurs, Trondheim 22. oktober 2014 Anne Bjørke samlingsleiar, Bymuseet i Bergen Kva er eit museumsmagasin? Alle lokalar som

Detaljer

Naturfag barnetrinn 1-2

Naturfag barnetrinn 1-2 Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære

Detaljer

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen.

Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Ord og begrepsforklaringer Alfabetisk liste med forklaring av sentrale ord som ofte brukes i kulturminneforvaltningen. Arkeologisk kulturminne Arkeologiske kulturminner er fysiske spor og levninger etter

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Preventiv konservering. Before the unthinkable happens again

Preventiv konservering. Before the unthinkable happens again Preventiv konservering Before the unthinkable happens again Inhold I Definisjoner II Materialer og Nedbrytingsfaktorer III Skader og preventive tiltak Håndtering Oppbevaring Transport Lys Klima Brann I.

Detaljer

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen: VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde Mastergradsstudiet i kulturminneforvaltning ved NTNU har som del av sitt studieforløp krav om obligatorisk utplassering i en relevant institusjon/bedrift i

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Kulturavdelingen Til fartøyeiere, museer og andre.. 30.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Ingvar Kristiansen Saksnr. 15/8015-1 Direkte innvalg: 51 51 69 08 Løpenr. 25614/15 Arkivnr. UTARBEIDELSE

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : www.umb.no Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet : LU for bærekraftig utvikling- Oscarsborg 26.11.2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Mål for prosjektet t Elevene

Detaljer

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark.

FAKTA FAKTA-ark. Grågåsa i framgang økte beiteskader på dyrket mark. Grågås som beiter på dyrket mark. NINA Fakta 30/94 08-02-95 17:03 Side 1 (Svart plate) FAKTA FAKTA-ark Nr. Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning.

Detaljer

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Formål Reglementet skal gi uttrykk for hvilke kvalifikasjoner NGU ønsker at medarbeiderne skal ha for å være kompetente

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009

Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009 NIKU Oppdragsrapport 128/2009 Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer. Tilstand 2009 Tone Olstad 2 Grip stavkirke. Alterskap, alterduk, antependium og andre interiørdetaljer.

Detaljer

Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO

Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO Hvor objektiv skal forskeren være? Dag O. Hessen UiO, Biologisk Institutt, UiO Absurd problemstilling? Forskeren skal alltid være objektiv Forskningen skal alltid være verdinøytral MEN, er den det? Og

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk

B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk NIKU OPPDRAGSRAPPORT 192/2014 B.359. RØROS. SKANSVEIEN 14. Fargeundersøkelser av panelbord og rådgiving om farger og materialbruk Jon Brænne Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2,

Detaljer

A 128 RINGEBU STAVKIRKE

A 128 RINGEBU STAVKIRKE NIKU OPPDRAGSRAPPORT 169/2013 A 128 RINGEBU STAVKIRKE Konservering av dekor på korets østvegg Delrapport 3 Anne Apalnes Ørnhøi Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) Storgata 2, Postboks 736

Detaljer

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon Arbeidstittelen på masteroppgaven jeg skal skrive sammen med to medstudenter er «Kampen om IKT i utdanningen - visjoner og virkelighet». Jeg skal gå historisk

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

(Se konferansens åpningsforedrag av J. B. Østby)

(Se konferansens åpningsforedrag av J. B. Østby) FORSKNINGSBEHOV PÅ KULTURARVFELTET Noen hovedpoeng fra konferansen Samfunn i endring kulturarvens betydning (Lillehammerkonferansen) 30. 31. oktober 2007 (med henvisninger til innlendingene som er lagt

Detaljer

Et godt varp 2014-2017

Et godt varp 2014-2017 Et godt varp 2014-2017 - Strategi for kulturminner og kulturmiljøer i Aust-Agder Vedtatt av fylkestinget 25.02.2014 Bilder på fremsiden er fra Lyngørsundet, foto: Bjarne T. Sørensen/VAF og fra Arkeologiske

Detaljer

Innen kulturminnefeltet utfører AM oppdrag innen følgende områder:

Innen kulturminnefeltet utfører AM oppdrag innen følgende områder: Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger Oppdrag kulturminnevern Innen kulturminnefeltet utfører AM oppdrag innen følgende områder: Vedr. punkt 1. 1. Forvaltning i henhold til kulturminneloven, inklusive

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Årsstudium i statsvitenskap

Årsstudium i statsvitenskap Årsstudium i statsvitenskap Studienavn Årsstudium i statsvitenskap 60 Varighet 1 år Organisering Nettstudier Hensikten med studiet er å gi grunnleggende kunnskap om og forståelse av politiske og administrative

Detaljer

METODESAMLING TJENESTEDESIGN

METODESAMLING TJENESTEDESIGN METODESAMLING TJENESTEDESIGN Kontaktpunktkart Metodenavn Lar deg få oversikt over alle kontaktpunkter mellom brukeren og tjenesten, og hvordan de henger sammen. Metodens gevinst Kontaktpunktkart Sorteringssymbol

Detaljer

Formidling i det 21. århundret samfunnsendring, konsekvenser samfunnsrolle museumsutvikling kompetansekrav mål strategi

Formidling i det 21. århundret samfunnsendring, konsekvenser samfunnsrolle museumsutvikling kompetansekrav mål strategi Formidling i det 21. århundret samfunnsendring, konsekvenser samfunnsrolle museumsutvikling kompetansekrav mål strategi Samfunnsutvikling: Demografi 2020 beregnes innvandrere og deres barn å utgjøre 15

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss?

Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss? Noen tanker om brobygging mellom forskning og forvaltning eller hei der ute, hører dere oss? Odd Terje Sandlund Kunnskap for framtidens vannforvaltning, Helsfyr, 15.-16. april 2009 Brobygging sett fra

Detaljer

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling

La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling La de 100 regionalparker blomstre Om bærekraftig og robust lokalsamfunnsutvikling Morten Clemetsen Erfaringskonferanse Natur- og kulturarven, Sogndal 31. Oktober 2014 Erfaringskonferansen natur- og kulturarven,

Detaljer

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner.

Prosjektet/tiltaket må involvere profesjonelle kunstnere og/eller fagpersoner. Retningslinjer for tilskuddsordningen for tverrfaglige tiltak Del 1 Retningslinjer for søknad 1 Om ordningen / formål for ordningen Ordningen for Tverrfaglige tiltak har som formål å fange opp tiltak og

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

Klimaformidling med kajakk

Klimaformidling med kajakk Klimaformidling med kajakk Ved å padle til Nordpolen vil direktøren for Polarinstituttet vise hvor svekket polisen er blitt av klimaendringene. - Turen er ikke så godt fundert i forskningsmetodikk. Den

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 10/4772 Vår ref.: 12/65/KUD/ST Dato: 15. november 2012 Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: CUMULUS 4 av Stig Bjørshol, Sigmund

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar

Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Riksarkivets privatarkivstrategi en kommentar Liv Ramskjær SAMDOK-konferansen, 11. november 2015 LR@museumsforbundet.no Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig

Detaljer

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007)

Forskningsfinansiering. Jan Christensen, Relativ verdi (2007) Forskningsfinansiering Jan Christensen, Relativ verdi (2007) ICOMs museumsdefinisjon «Et museum er en permanent institusjon, ikke basert på profitt, som skal tjene samfunnet og dets utvikling og være åpent

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vestfoldkonservatorene/ I. Korvald og H. V. Berntsen. Rapport 1/ 2016. Holmestrand kirke. Behandling av draperimaleri

Vestfoldkonservatorene/ I. Korvald og H. V. Berntsen. Rapport 1/ 2016. Holmestrand kirke. Behandling av draperimaleri Vestfoldkonservatorene/ I. Korvald og H. V. Berntsen. Rapport 1/ 2016 Holmestrand kirke Behandling av draperimaleri Oppdrag Behandling av draperimaleri Oppdragssted Holmestrand kirke Oppdragsgiver Kirkevergen

Detaljer

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten INGEN OBJEKT UTEN DIGITALISERING Ny tittel: INGEN DIGITALISERING UTEN OBJEKT Presentasjon av oss selv: Anne

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien

Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien Norsk forskning i fremtiden: hva kreves av samarbeid? Er nasjonale samarbeidsmodeller løsningen på fremtidens utfordringer - hva er merverdien CIENS Forskningssenter for miljø og samfunn Haakon Thaulow-Forskningsleder

Detaljer

Forskningsforståelse og forskning ved museene

Forskningsforståelse og forskning ved museene Forskningsforståelse og forskning ved museene Det relevante museum, Trondheim, 21. oktober 2014 Birgitte Sauge, seniorkurator, avdeling arkitektur, Nasjonalmuseet Museumsstatistikken Hva er forskning?

Detaljer

FAKTA FAKTA-ark. Rolige fritidsaktiviteter mest utbredt. Ingen betydning - meget viktig. Ulike former for turmotivasjon.

FAKTA FAKTA-ark. Rolige fritidsaktiviteter mest utbredt. Ingen betydning - meget viktig. Ulike former for turmotivasjon. 7/94 Friluftsliv 8--95 6:49 Side (Svart plate) Rolige fritidsaktiviteter mest utbredt Det er de rolige og lite ressurskrevende fritidsaktivitetene som er mest utbredt her i landet. Aktiviteter som«turer

Detaljer

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Norsk kulturskoleråd post@kulturskoleradet.no Oslo 19. juni 2013 Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Detaljer

Intern arbeidsfordeling i helse vest IKT. ITIL beste praksis i IKT forvaltning John Kåre Knudsen, gruppeleder kliniske systemer

Intern arbeidsfordeling i helse vest IKT. ITIL beste praksis i IKT forvaltning John Kåre Knudsen, gruppeleder kliniske systemer Intern arbeidsfordeling i helse vest IKT ITIL beste praksis i IKT forvaltning John Kåre Knudsen, gruppeleder kliniske systemer Mål med presentasjonen Forsøke å gi et innblikk i hvordan verden ser ut for

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Den enkelte må få ta ut det beste i seg

Den enkelte må få ta ut det beste i seg av John-Erik Stenberg, Å drive ledelse innebærer hele tiden å balansere dilemmaer, og det er denne praktiske balanseringen som gjør ledelse til en så spesiell og lite forstått disiplin 1. Det som særpreger

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4

Detaljer

Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag

Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag Parallellsesjon bygg- og anleggsteknikk og naturfag Hvordan lage gode undervisningsforløp? Mål for økta: - Finne relevante tema for samarbeid mellom bygg og naturfag - Bruke verktøy for å designe gode

Detaljer

PROTOKOLL. Varemerkesøknad nr. 200302167

PROTOKOLL. Varemerkesøknad nr. 200302167 Annen avdeling PROTOKOLL Annen avd.sak nr. 7613 Varemerkesøknad nr. 2003 02167 Søker: Kraftinor AS, Narvik Fullmektig: Acapo AS, Bergen (tidl. Actio-Lassen AS, Bergen) Annen avdelings avgjørelse av 12.

Detaljer

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur

Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur TØI notat 1166/2000 Forfattere: Tom E. Markussen Tron Even Skyberg Konrad Pütz Oslo 2000, 98 sider Sammendrag: Distriktsmessige virkninger av statlig innsats innen infrastruktur Sammenstilling av utredninger

Detaljer

UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv tolkning og kunnskapsbehov

UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv tolkning og kunnskapsbehov UNESCOs konvensjon om vern av immateriell kulturarv tolkning og kunnskapsbehov Randi Ertesvåg ABM-utvikling Lillehammer 20. oktober 2009 Statens senter for arkiv, bibliotek og museum Tango (Argentina og

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

META-EKSPERIMENTER. Om å bruke eksperimentell arkeologi til å belyse metaperspektiver. Tine Schenck t.schenck@exeter.ac.uk

META-EKSPERIMENTER. Om å bruke eksperimentell arkeologi til å belyse metaperspektiver. Tine Schenck t.schenck@exeter.ac.uk META-EKSPERIMENTER Om å bruke eksperimentell arkeologi til å belyse metaperspektiver Tine Schenck t.schenck@exeter.ac.uk Eksperimentell arkeologi Generell konsensus i Europa: Forskningsmetode først og

Detaljer

Kolsåstrollet Barnehage

Kolsåstrollet Barnehage 1 Kolsåstrollet Barnehage Plan for strategisk utvikling 2015-2019 Veien videre Vi strekker oss mot stjernene gjennom å gjøre hver dag verdifull 1 Kolsåstrollet barnehage Veien videre 2015-2019 Kolsåstrollet

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V.

TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING. Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110. Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Skien kommune Åfoss GNR. 213, BNR. 110 Figur 1: Utsikt frå planområdet mot Norsjøen. Sett mot V. R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E

Detaljer

AEAM i KU. 1. AEAM-prosessen

AEAM i KU. 1. AEAM-prosessen AEAM i KU 1. AEAM-prosessen KU er en prosess som ligger i området mellom forskning, forvaltning og politikk, og de fleste KU karakteriseres av knapphet på økonomiske ressurser, tid og kunnskap. Det er

Detaljer

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i skinn- og pelsduodjifaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Sametinget 12. august 2010 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Årsplan i naturfag 9.klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag 9.klasse 2015-2016 i naturfag 9.klasse 2015-2016 Heile året formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem og diskutere observasjoner og resultater i en rapport Alle kap. Elevøvingar Rapportskriving

Detaljer

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG)

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB. Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ERFARINGER AV SAMARBEID MELLOM LAMBERTSETER VDG. OG IMT VED UMB Kristian Breili (UMB) og Kjetil Flydal (LVG) Hvorfor kontaktet vi UMB? Fra læreplanen i ToF: Opplæringen skal

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer