Maskintekniske løsninger når det blir fryktelig vått -

Transkript

1 Varmere, våtere, villere Klimautfordringer i produksjonene Maskintekniske løsninger når det blir fryktelig vått - Innlegg på Fagdag for grøntprodusenter i Trøndelag, den 28/ Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver Hedmark Landbruksrådgiving Maskinteknisk rådgiving

2 Hedmark Landbruksrådgiving Maskinteknisk rådgiving Maskinteknisk rådgiving Maskinteknisk rådgiving er bla. spesialkunnskap innen: Maskinkostnader Valg, innstilling og bruk Jordarbeiding & såing Tørking og lagring av korn og frø Teknik og utstyr til potetproduksjon Lager til potet og grønnsaker Åkersprøyter; dyseteknik mv Høsteteknik til korn og frø Vanningsanlegg Energi; biovarme mv. Andre spørsmål: Forhør! - nøytral faktabasert rådgiving!

3 Hedmark Landbruksrådgiving Maskinteknisk rådgiving Geografisk tilknytning Norges fylker Er ansatt av Hedmark Landbruksrådgiving Kontor på Blæstad Skal primært serve NLR-enhetene på Østlandet, dvs. Hedmark LR NLR Oppland NLR SørØst NLR Viken Tegnforklaring Fylkesgrense NLR Østafjells Kartgrunnlag: Statens kartverk Romerike (cc-by-sa-3.0) LR Solør-Odal LR I tillegg er det målet at jeg spesialiserer meg innen teknik til produksjon av korn og teknik til produksjon av potet. Alle innen NLR kan benytte seg av spesialistfeltene mine.

4 Emner Jordarbeiding tilpasset våt klima Hva og hvorfor, og hvordan Jordfysik. Hvornår må jorden bearbeides? Er jorden for våt hva gjør man da? Anbefalinger! Gode løsninger på en opgave findes i detaljerne Gunnar Schmidt

5 Høyt utbytte i marken Høyt utbytte i marken krever: God etablering med høy, ensartet spireprosent En jord, der gir røttene adgang til oksygen, vand og varme Adgang til næringsstoffer Jorden har en struktur, som understøtter planterøttenes vekst og spreiing. Ideelle vekstbetingelser i jorden.

6 Om tilgangen til jordarbeiding Spørsmål til rådgiveren (fra dansk bonde) Er det vi gjør, godt nok? Begrepet godt nok kan også beskrives med ordene: nettopp tilstrekkelig Eller sagt på en annen måte: Hvor litt klarer vi os med? man kunne få den tanken at jordarbeiding bare er noe, som skal overstås, så man kan komme videre

7 Positiv tilgang Vi må ta utgangspunkt i plantenes behov. Viktigste fokus er: Jorden på åkeren må være det opptimale voksested for plantene Det er målet. Så lager man status: Hvor er vi nå? Dernest er det å beslutte sig for de endringene, der tar en tettere på de optimale vekstforhold.

8 Fokus! Jorden på åkeren må være det opptimale voksested for plantene Siger man det til bonden, siger han: Det er kjent viten. Spørsmål: Hva gjør du for å oppnå slik? Svaret kunne være: Ja, vanligvis gjør jeg. Al jordarbeiding må velges etter den oppgaven, som skal løses og etter jordforholdene. Se på åkerne. Kan han forbedre noe?

9 Hva er dette? Stripene på bildet er uttrykk for hemmet vekst! Ved vanlig kjøremønster vil hele overflaten bli kjørt på minst 1 gang pr år, og i gjennomsnitt mer! 9

10

11

12 Påstand Ved innsats med jordarbeiding, når jorden er våt, er redskapene viktige. Viktigske redskapen er: Denne påstanden vil jeg bla. føre bevis for i innlegget.

13 Litt om jordens fysiske egenskaper

14 egenskaper Jordens tekstur Beskriver jordpartiklenes størrelse og størrelsesfordeling Jordens struktur: Beskriver jordpartiklenes leiring i forhold til hverandre.

15 Tekstur Markjord består av sand, silt og leirpartikler, i et blandingsforhold. I tillegg inneholder jorden organisk material. Blandingsforholdet avgjør jordens mekaniske egenskaper.

16 Partikkelstørrelser

17 Jordtypenes generelle egenskaper

18 Jordens struktur Sandjord. Lejret som enkeltkorn. Lerjord. Lejret som kolloider. Kolloider består av klumper av partikler, som bindes samme av elektriske ladede salte på partikkeloverflaten.

19 Lerjordens struktur Etter hvert som lerjorden tørker opp, blir strukturen særlig tydelig pga sprekking.

20 Jordtyper og volumefordeling Det er særligt andelen av hulrom med luft eller vann i jorden, som påvirkes ved deformasjon av jorden.

21 Overføring av kraft fra trekkende hjul Vanligvis klarer jorden den horisontale påvirkning, den får fra et trekkende hjul

22 Kjøring m. trekkende hjul Lerkolloider med partikler og aggregater, der er forbundet pga. elektrisk ladede partikler. Når traktorens dekk påfør den øverste en horisontal kraft (mot venstre), hva skjer da?

23 Vanninnholdets betydning for jordens mekaniske egenskaper Vanninnholdet gjør at jorden mister sin evne til å overføre hjulenes krefter, da kolloidene skilles ad. I tillegg er lerjordens klebekraft til hjul større enn jordens interne binde-krefter.

24 Økende vanninnhold i jorden Jordtype Sand Silt Virking av økende vanninnhold og samtidig bearbeiding Vann gjør det lettere for de enkelte partiklene å forflytte seg i forhold til hverandre, spesielt hvis der er fritt vand i jorden. Partiklene har mindre tyngde under vand. Silt uten ler reagerer oftest som sand. Ved økende lerindhold vil siltjorden reagere mer og mer som lerjord.

25 Økende vanninnhold i jorden Jordtype Ler Virking av økende vanninnhold og samtidig bearbeiding Økende vanninnhold i lerkolloidene fortynner saltene på partiklenes overflater. Dette reduserer den elektriske bindingskraften herved reduseres aggregatenes stabilitet. Kolloidenes klebekraft til fx dekk blir større enn deres interne bindingskrefter. Fritt vann vil bevirke slemning, hvor vann og lerpartikler virker som smøremiddel blant kolloidene. Risikoen for komprimering økes kraftig.

26 Økende vanninnhold i jorden Reduksjon av bæreevne Komprimering Virking av økende vanninnhold og samtidig kjøring eller bearbeiding. Uavhengig av jordtype. Ved økende vanninnhold reduseres jordens bæreevne, slik at hvis den samme påvirkning påføres jorden med ulik vanninnhold, vil deformasjonen og komprimeringen øke ved økende vanninnhold. Jordens hulrom til luft og fritt vand reduseres. Røttenes evne til å skape vei igjennom jorden reduseres. Røttenes tilgang til oksygen reduseres.

27

28 Jordens mekaniske egenskaber Det opptimale tidspunktet for bearbeiding er der, hvor den enkelte bearbeidingen påvirker jordens struktur mest mulig mot det, vi ønsker (fx smuldring). Jo mer ler i jorden, desto mindre blir tidsvinduet for optimal bearbejding.

29 Optimale tidspunkt Det opptimale tidspunktet for bearbeiding Når den enkelte bearbeidingen påvirker jordens struktur mest mulig mot det, vi ønsker Smuldring ved tildanning av såbed Bra snuing av den enkelte fåren ved pløying Skaper minst mulig uønsket effekt Pulverisering av lerjord ved danning av såbed Fx elting og glitting, der det er for vått

30 Tildanning av såbed Jordarbejding må utføres på det tidspunktet, hvor jorden er nemmest å smuldre til et fornuftigt såbed / plantebed Bearbejding må skje med minst mulig maskinkraft. Trekkraft, som overførs fra traktorhjul til jorden medvirker til genpakking av jorden!

31 Det ideelle såbed Pakket for å sikre ensartet sådypde, og for å unngå kjørespor Smuldret jord m. små knolde (aggregater) om frøet Mest mulig jordfugt, uden at jorden skades!

32 Jordstruktur

33 Jordstruktur Hviss jorden er vannmettet over lang tid, hender ofte en komprimering pga. dette når vandet endelig er drenert bort, er jorden oftest så tet at plantevektsen hæmmes!

34 Pakking og utbytte

35 Bearbeidingstype og utbytte

36

37 ødelagt jord? Spor i lerjord, fra Belgia. Foto: Borghild Glorvigen

38 Kan man reparere på skadene? Kanskje

39 Mulige metoder til reparasjon Mekanisk løsning kun ved meget alvorlig pakking (fx vendeteig og innkjøringer, evt. i søk, hvor der ikke står vann) Fremme biologisk løsning av jorden Flerårige vekster Olievekster Alsidige vekstskifter Fangvekst til Nitrogen mv Fred og føde til meitemark...

40 Effekt af løsning Foulum, DK Løsning Dybde, cm Penetreringsmodstand, MPa L- L Løsning/ genpakning måneder efter 3½ år efter

41 ...meitemark... Meitemark en god hjelper til løsning av jorden. Den skal bare ha fôr!

42

43 Fôr til meitemark..

44 Styr på trafikken i åkeren 44

45 45 Faste kjørespor Faste kjørespor er systemer, der enten helt eller delvis sikrer at hjulene på kjøretøyene ved de ulike overkjøringene i åkeren, kjør i de samme sporene, år etter år. Formål: Å redusere den del av åkerarealet, som er blitt kjørt på av hjul => reduksjon av skader på jord og vekst! Ved å øke andelen av areal, som ikke er blitt komprimert av hjul, økes utbyttepotensialet med op til 20%!

46 Faste kjørespor Ved å redusere den andelen av jorden, som blir komprimert av hjul, får man over tid behov for færre krefter fra jordarbeidingsredskapene til å bry op jorden på nyt, når nyt såbed skal lages!

47 Sporvidder skal tilpasses Claas Lexion JCB - Fasttrac Claas Challenger Renault 836 Såmaskine Samlet sporvidde 2,5 m = 42 % Ved ens sporvidde og 600 mm dæk 1,2 m = 20 % 6 meter såmaskine og harve

48 meter Spor Utbyttekart 9 meter skærebord Række nr t/ha Kilde : Troy Jensen, DPI

49 Utbytte på tværs av skjærebord

50 Trafik og jordens luftinnhold Luftinnhold i jord ved: Ingen Redusert Normal trafik. (Dickson & Ritchie, 1996).

51 Kreves GPS? Kreves GPS for å kunne praktisere kontrollert trafikk i åkeren? Nei! - men GPS gjør jobben veldig mye lettere!

52 Mer informasjon CTF = Controlled Traffic Farming CTF is a simple way of dramatically reducing input costs (time, fuel & machinery) - and at the same time increasing crop yields - both of which are done sustainably and both of which increase farm profit.

53 Jordpakking betydende faktorer De meste betydende faktorene til å skape jordpakking er i prioritet rekkefølge med viktigste faktoren øverst: 1. Jordfuktighet 2. Antall kjøringer 3. Traktorens totalvekt 4. Lufttrykk i dekkene 5. Dekkdimensjon 6. Hjulsliring 7. Kjørehastighet Kilde: Trond Børresen, Jordarbeiding kompendie, 1983

54 Jordarbeiding i våt klima - anbefalinger Undgå pakningsskader 1. Rør ikke jorden når den er fuktig eller våt! Glem alt om begrepet pleier fx jeg pleier å høstpløye 2. Vurder alternativene 1. Høstpløying skader jorden, men frost og tele bedrer litt på skadene. 2. Vårpløying får jeg til å lage bra såbed? 3. Vent! Med mindre man har stiv, tung leir, bør man vente med å bearbeide jorden, inntil den blir lagelig!!

55 Veiledning for den som må bearbeide våt jord Viktigt: Det er å inngå kompromis å lage jordarbeiding i fuktig og våt jord. Vi kan bare minske skadevirkningene ikke unngå de! 1. Vent sålenge du kan, slik at noe av vannet forsvinner. 2. Arbeide så grunnt som muligt i jorden. 3. Pløying: pløy litt grunnere enn vanligt. 4. Traktoren: Minst mulig vekt på traktoren 1. Mest mulig jul. 2. Minst mulig lufttryk i hjulene

56 Tanker om fremtiden metoder Øke jordens dreneringsevne Ta sikte på mer biomasse i jorden; tilbakeføring av halm eller fangvekster. Vedlikeholde og øke etableringen av dreneringsanlegg Reduser behovet for mekanisk bearbeiding Stor sporvidde på kjøretøyer. Øket arbeidsbreidde på redskap Faste kjørespor m. GPS,..

57 Utfordringene er bl.a. Å ta mer hensyn til jorden i praksis, når der velges innsats og tidspunkt for jordarbeiding. Ta inn nye eller andre fremgangsmåter! Sett fokus på at jorden er viktigste parameter for plantevekst! Behov for både rådgivere og produsenter Videreutvikling av jordarbeidingstekniker og systemer. Ha mer oppmerksomhet på hvordan man i naboland tenker å løse oppgavene.

58 58 Takk for oppmerksomheten! Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver, Hedmark Landbruksrådgiving Tlf , Web: hedmark.lr.no

59 Øket aktivitet på Blæstad Ny maskinteknisk rådgiver søkes Etter avtall m. Norsk Landbruksrådgiving har Hedmark Landbruksrådgiving fått muligheten til å utvide med yterligere en maskinteknisk rådgiver, per vår Se mer på

60 Jordens innhold av luft Tv. ses en skisse av en jordprøve slik den ser ut, når det blir tatt ut. Til høyre ses den volumenmessige fordelingen av fast stoff, væske og luft.

61 Overføring av trykk i jorden Våt jord overfører trykket dypere ned i jorden enn tør jord.

62 Effekt av tungere maskiner Trykket fra en tung maskin går dypere i jorden enn fra en lett, ved samme marktryk.

63 Jordtyper og vanninnhold Det enkelte jordtypers optimale tidspunkt for bearbeiding, i relasjon til vanninnhold.

64 Plogsåle. Pløyesijkt Råjord Sannjord i Danmark Lerjord

65 Olieræddike 1. dec Fotos: Ole Green