20 ansatte på Horvnes kan få ny arbeidsgiver Legger ned etter uenighet

Transkript

1 LEDER: Enten kan båten gå til Træna, eller så er den uegnet. Side februar 2012 Årgang 109 Løssalg kr 20,- Nr. 19 PÅ KYSTEN SIDEN 1904 Løftet tungt, satte rekord SPORT, SIDE 24 Vi er representert i følgende kommuner: Alstahaug, Vega, Herøy, Dønna, Lurøy, Træna, Nesna, Leirfjord, Vefsn og Grane Tlf: post@sinus247.no Takler sorgen etter 22. juli REPORTASJE, SIDE ansatte på Horvnes kan få ny arbeidsgiver Legger ned etter uenighet Træna-billetter på svartebørs Festivalpass til Trænafestivalen selges angivelig på svartebørs for kroner stykket. NYHETER, SIDE 12 Rigg-klar før sommeren Arnt Skogsøy og Westcon Helgeland skal være klar til å ta imot den første boreriggen på Nesna i løpet av våren. NYHETER, SIDE 4 Båtmessa for 13. gang NYHETER, SIDE 3 «Lillecupen» Påmelding nå på Norsk Gjenvinning legger ned driften med gjenvinning av boreavfall på Horvnes etter uenighet med partneren Scomi Oiltools. på Salt svinebog gul Gilde og rød 9 De Syv Søstre kjøpesenter Coop (18) kaffe kr3 Pr. kg. kr (18) P Scomi møtte mandag de 20 ansatte og sier de er innstilt på å videreføre driften alene, eller sammen med en ny partner. NYHETER, SIDE 9 FOTO: HENRY KLÆBOE Åpningstid: Tlf Bacalao (tirsdag) Stekte torsketunger (tirsdag) Ferske torsketunger kr 139,- Potet (Mindland) kr 10,- Gulrot (Mindland) kr 15,- Skrei, rogn og lever (Lofoten) Nysaltet torsk kr 109,- Røkt torsk kr 114,- Røkt laks fra kr 139,- Røkt blåkveite kr 114,- Fersk seifilet kr 79,- Husk fiskebilen på Herøy onsdag og Leland torsdag.

2 2 NYHETER Helgelands Blad 13. februar 2012 Må sikre jobb i store høyder I HØYDEN: Mangel på stigebil har ført til fallulykker, forteller en rapport fra Arbeidstilsynet som har besøkt brann- og redningstjenesten til Alstahaug kommune. Her prøver brannmannskaper å slukke en brann høsten FOTO: LEIF STEINHOLT FALLULYKKER: Alstahaug kommune må sørge for tiltak som ivaretar sikkerheten til brann- og redningsmannskapene når de jobber i høyden. Mangel på stigebil har ført til fallulykker. Leif Steinholt lst@hblad.no Det kommer fram i en rapport fra Arbeidstilsynet som i fjor høst var på tilsynsbesøk hos beredskapsavdelinga til Alstahaug kommunes brann- og redningstjeneste. Meldt inn flere ganger «Mangelen på utstyr, det vil si stigebil, har vært meldt inn flere ganger uten at tiltak har blitt iverksatt. Manglende utstyr for å ivareta sikkerheten til mannskapene i forbindelse med innsats i høyden sies å ha resultert i fallulykker», sier tilsynsrapporten. Brann- og redningstjenesten har nå frist til 1. april på å svare på dette og fire andre pålegg. De andre påleggene gjelder tiltak for å bedre mannskapenes sikkerhet under utrykning, rutiner for å følge opp mannskaper som har blitt utsatt for traumatiske opplevelser, systematisk kartlegging av farer og problemer, og en plan for bedriftshelsetjenestens arbeid. Sitter ikke fastspent Ifølge rapporten mangler flere av utrykningskjøretøyene fastspenningsinnretninger som sikrer mannskaper og utstyr. Noen eldre brannbiler er klassifisert som motorredskap, og unntatt for vegtrafikklovens krav om setebelte. «Ut ifra en risikovurdering er det imidlertid helt klart at mannskapene skal sitte fastspent, spesielt under utrykning», sier rapporten og krever tiltak. Ellers gir rapporten honnør til avdelinga for et godt arbeidsmiljø, for å ha godt fokus på risiko, og for å ha iverksatt mange gode helse-, miljø- og sikkerhetstiltak. Ubemannet stasjon Alstahaug kommune har en ubemannet brannstasjon i Sandnessjøen, en understasjon på Tjøtta og depot på Mindland og Austbø. Stasjonen i Sandnessjøen er satt opp med en vaktstyrke på 16 deltidsansatte, organisert i fire vaktlag med beredskap. Understasjonen på Tjøtta har ti deltidsansatte uten fast vaktordning. På Austbø og Mindland er det frivillige mannskaper.

3 NYHETER Helgelands Blad 13. februar Skatt nord anmelder 42 på Helgeland SELVANGIVELSE: I disse dager anmelder Skatt nord 134 personer for ikke å ha levert selvangivelsen. Personene det gjelder er selvstendig næringsdrivende som over flere år ikke har levert pliktige oppgaver. 42 av de anmeldte har tilhørighet på Helgeland. Vi har de siste årene hatt stor fokus på gjengangere som ikke innretter seg, og går nå til det alvorlige steget å anmelde disse til politiet, sier underdirektør i Skatt nord Rigmor Stokmo i en pressemelding. Alle som blir anmeldt har tidligere fått skriftlig advarsel med beskjed om at de vil bli anmeldt dersom de fortsetter å drive virksomhet uten å levere pliktig selvangivelse, fortsetter Stokmo. De anmeldte tilhører mange ulike næringer, men den klart største gruppen er innenfor jordbruksnæringen med 36 anmeldte. MESSE: Komiteen for Båtmessa i Sandnessjøen er klar for ny stor messeopplevelse i mai den 13. i tallet. Fra venstre: Arnold Mikalsen, Bjørn Wiig, Gunnar Meyer, Line Tellemann og Per Arne Rødli Rønning. Komitemedlem Magne Skipnes var ikke til stede da bildet ble tatt. FOTO HENRY KLÆBOE Planlegger båtmesse for 13. gang Store optimister tross ulykkestall BÅTMESSA: Mer enn 40 utstillere og en optimistisk komité er klare for den 13. båtmessa i Sandnessjøen. Og lar ikke ulykkestallet ødelegge optimismen. Henry Klæboe hk@hblad.no Komiteen for Båtmessa i Sandnessjøen mener selv at de er i god rute foran årets messe som arrangeres 4. til 6. mai. tidlig. Vi regner med at det blir samme antall utstillere som det har vært de siste årene, sier Tellemann. Gikk konkurs En av messas store utstillere, Harstad Marina, gikk konkurs i fjor høst. Men komiteen mener at det vil bli like mange ustillingsbåter i havna for det. De siste årene har Harstad Marina på langt nær vært her med så mange båter som til å begynne med, og det er kommet flere til. For øvrig er bedriften startet opp igjen på nytt, men vi har ikke fått noe svar fra dem enda, opplyste messekomiteen på en pressekonferanse mandag. Ønsker aktiviteter En sterk anbefaling til næringslivet, lag og foreninger i Sandnessjøen og regionen forøvrig, er å finne på aktiviteter i forbindelse med messa. Lørdag er en fin dag å gjøre ting på i sentrum av byen, og vi tar i mot alle innspill. Handelsstanden vet vi vil gjøre sitt til for å sette preg på byen. Det kommer også en rekke utstillere som ikke direkte er båtrelatert, sier Line Tellemann. Komiteen har selvfølgelig et fromt ønske om at værgudene også i år står dem bi. LEDER: Gunnvald Lindset fra Vefsn er gjenvalgt som leder i Rødt i Nordland. FOTO: LEIF STEINHOLT Lindset gjenvalgt i Rødt ÅRSMØTE: Årsmøtet i Rødt Nordland gjenvalgte Gunnvald Lindset (bildet) fra Vefsn som leder. Med seg i styret har han Ingeborg Steinholt (Alstahaug), Linn Stemland (Bodø), Kjersti Olsen (Steigen), Einar Jetne (Alstahaug), Ingjerd Sund (Hadsel), Morten Qvam (Narvik) og en representant fra Rød Ungdom. 40 påmeldt Prosjektansvarlig Line Tellemann opplyser at det før jul ble sendt ut over 200 invitasjoner til utstillere som kan være aktuelle til messa. Rundt 60 er til bedrifter som har vært på plass de siste årene, og som er direkte båtrelatert med salg av båter og utstyr til båt. Fristen for påmelding går ut den 1. april, og vi har allerede fått over 40 påmeldinger fra bedrifter som selger båter og utstyr. Det er meget bra så TIDLIG UTE: Innsenderen av dette bildet tror det må være årets første hestehov. Tidlig er den nok, men redaksjonen har fått inn ett eller to bilder av hestehov tidligere i vinter. FOTO: SIW HEIDI ERIKSEN

4 4 NYHETER Helgelands Blad 13. februar 2012 Westcon Helgeland på Nesna vil inn i riggmarkedet Rigger seg til VEDLIKEHOLD: Westcon Helgeland skal være klar til å kunne ta imot rigger før sommerferien. Mariann Vatne mv@hblad.no Det er det vi jobber med nå. Vi skal opp med en brakkerigg for 250 mennesker, og catering for 300. Etter hvert skal vi gjøre noe avsprenging av området, og vi skal ha opp trappetårn/heis. Pullerter og kai er allerede på plass, forteller daglig leder Arnt Skogsøy, som regner med å være operativ for å kunne ta imot sin første rigg allerede til sommeren. Selskapet har inne en forespørsel på en rigg nå. Dersom de får oppdraget, skal den inn til høsten, og kan bety arbeid for rundt personer. Da må i så fall alt være på plass. Når riggen først er kommet inn, må det jobbes dag og natt. Har fagfolk i regionen Utenfor kontorvinduet i Langsetvågen står fire svære, knallgule, såkalte blistere, som selskapet har produsert for Odfjell Drilling. Oppdraget har vart et halvt år, nå står de bare til mellomlagring før de skal ut på boreriggen Songa Delta i mai. Men Westcon Helgeland AS har planer om flere drypp fra oljenæringa. De vil ha borerigger inn til Langsetvågen i Nesna. Slike jobber kan gi arbeid til mange hundre mennesker i korte, intensive perioder. Vi har tilgjengelighet av fagfolk i regionen. Vi ligger såpass til, at det ikke er noe problem å pendle daglig fra Sandnessjøen eller Mo. Vi har også et industrimiljø i Glomfjord vi kan dra veksler på, sier Skogsøy, som sier at i området fra Haltenbanken til Lofoten vil det være økonomisk lønnsomt å ta riggene inn på Helgeland for vedlikeholdsoppdrag. Det har med seilingstida å gjøre. Det er høy døgnrate på riggene. Stått på egne ben Det er gått ett år siden Westcon kjøpte seg inn og ble 50 prosent medeiere i det som nå heter Westcon Helgeland AS, tidligere Helgeland Maritime på Nesna. RIGGER SEG TIL I RIGGMARKEDET: Daglig leder Arnt Skogsøy i Westcon Helgeland jobber for å gjøre Langsetvågen klar for å ta imot rigger til vedlikehold. ALLE FOTO: MARIANN VATNE Så langt har selskapet stått på egne ben, ifølge Arnt Skogsøy. Westcon har ikke generert arbeid til oss, vi har klart oss på egen hånd. I dag har vi 55 personer i arbeid, 18 om bord i en rigg fra Kina, som er et tremånedersprosjekt i samarbeid med et Gøteborg-firma, sier Skogsøy, og legger til at 25 personer er ansatt fast i Westcon Helgeland, som først og fremst jobber på anlegget i Langsetvågen. Det svinger veldig, så vi kan ikke bemanne etter toppene. Vi må ha ei basisbemanning. Den har for øvrig gitt nye innbyggere i kommunen, langveisfra. Ti polske familier har flyttet hit, forteller Skogsøy. Riggmarked i utvikling Før jul i fjor laget Torger Lofthus en rapport om forutsetningene for å drive riggvedlikehold på Helgeland, på oppdrag fra Helgeland regionråd og fylkeskommunen. Fordi to av de største aktørene i riggvedlikeholdsmarkedet Westcon og CCB allerede har tilknytning til Helgeland, vil riggmarkedet her utvikle seg mer og raskere enn ellers, heter det i rapporten, som konkluderer med at regionen har forutsetningene den Vi rigger oss til for markedet. Arnt Skogsøy KLARGJØR: Det er ikke mye som gjenstår før Westcon Helgeland er klar for å kunne ta inn rigger i Langsetvågen, ifølge Arnt Skogsøy. REPARASJON: Lasteskipet Svealand ligger for tida i dokken hos Westcon Helgeland i Langsetvågen, etter at båten gikk på grunn ved Frøya i midten av desember. trenger for å utvikle konkurransedyktige tilbud om riggvedlikehold, rettet mot aktiviteten nord for Haltenbanken. Arnt Skogsøy er ikke så opptatt av hva eventuelle konkurrenter gjør, sier han. Han konsentrerer seg om egne mål og oppgaver. Og legger til at det naturlig nok er en styrke med en stor aktør som Westcon Yard i ryggen. Westcon har ekspertisen Rapporten fra Lofthus sier det samme: Det er en fordel å ha noen av de store aktørene i ryggen, særlig fordi omdømme og tillit er så viktig i dette markedet. Westcon har den store ekspertisen feltet, og dette blir i samarbeid med dem. Vi skal ikke finne opp kruttet på nytt, sier han, men tror ikke volumet av rigger blir særlig stort i første omgang. De første årene er det kanskje snakk om én eller to rigger i året. Men vi rigger oss til for å gå i det markedet, så får vi se hvordan det går. Vi er interessert i å få den aktiviteten som er mulig å få på land her, i stedet for at den skjer lenger sør, sier Skogsøy.

5 NYHETER Helgelands Blad 13. februar TRAVELT: Søndager er trafikken på Stokka spesielt travel midt på dagen når nordgående, sørgående, i tillegg til Oslo-flyet av og til møtes samtidig. BP-ansatte tar til orde for flyplassutvidelse FOTO: MORTEN HOFSTAD Utvid Stokka straks SAMFERDSEL: De ansatte i BP Norge vil ha en rask utbygging av flyplassen på Stokka. Morten Hofstad mh@hblad.no Ledelsen i BP Norge og Statoil har tidligere i brevs form støttet planene om å utvide flyplassen på Stokka. I helga avholdt De Ansattes Bedrifts Club (ABC) i BP Norge årsmøte. I den forbildense har de BP-ansatte forfattet en uttalelse som tar til orde for fortgang i planene på Stokka. Positiv utvikling «Vi registrerer en positiv og raskt økende aktivitet ved Sandnessjøen lufthavn - Stokka. For å møte den stadig økende passasjerutviklingen Ei meningsmåling utført for Kommunenes Sentralforbund viser at nesten to av tre innbyggere og nesten tre av fire folkevalgte mener vi bør ha færre kommuner enn i dag. Begge grupper er imidlertid skeptiske til at Stortinget skal avgjøre kommunesammenslåinger. ved denne lufthavnen er det viktig å fremskynde ferdigstillingen av rullebanen. Dette for å sikre den positive utviklingen av de ulike næringene i regionen og da spesielt petroleumsnæringene må rullebanen utvides til 1199 meter», heter det i uttalelse. Klubbleder Christopher Birkens ser helst at det kommer opp en direkterute mellom Helgeland og Stavanger. Medlemmene er opptatt Det er ventet at Avinor vil legge fram en omfattende rapport om prioritering av utav dette, og vi er helt på linje med bedriftsledelsen, sier Birkens, som organiserer halvparten av de ansatte i BP Norge. Videre i LO BP-klubben tar nå spørsmålet videre i LO-systemet. «ABC forlanger at Fagforbundet Industri Energi legger press på lokale og sentrale myndigheter for å få forlenget rullebanen nå», heter det i uttalelsen. byggingsprosjekter på norske flyplasser den 29. februar. Uheldig nødmelding førte til utrykning UHELL: Politiet på Herøy og Dønna rykket mandag formiddag ut etter et underlig nødanrop til nødmeldingssentralen. Det ble registrert en del hosting og harking, men ingen sa noe. Vi valgte å rykke ut i tilfelle det var noe galt. Etter hvert klarte vi å få tak i personen som har abonnementet, og det viste seg at oppringingen var et uhell, sier lensmann Edvard Børø. Politiet oppfordrer folk til å være bevisste på bruk av tastelås-funksjonen på mobiltelefoner. Kjørte bussen i grøfta for å unngå syklist UHELL: Skolebussen på Dønna endte mandag morgen i grøfta, da sjåføren forsøkte å unngå å treffe en syklist. John H. Ulvøy ulvoy@hblad.no Bussjåføren var på vei for å ta opp skoleruta da uhellet skjedde på veistrekningen over Vågsmyran mellom Børø. Til tross for dette ble syklisten truffet, men ikke alvorlig skadet. Kvinnen i 30-årene ble sendt til legevakt for undersøkelse av en vond arm. Det går ganske greit med henne, sier Børø. Bussjåføren meldte selv fra til politiet om hendelsen like før klokka åtte mandag morgen. Politiet har vært på stedet og gjort forberedende undersøkelser. I og med at det dreier seg om en trafikkulykke med personskade, etkrysset til Våg og Glein på Dønna. Det var nysnø og glatt i området der uhellet skjedde, litt før klokken syv mandag morgen. Temperaturen var rundt null grader. Sjåføren møtte en personbil og bremset ned. Litt før de to møtes, blir sjåføren oppmerksom på en syklist. Sjåføren bremset hardere og bestemte seg for å kjøre i grøfta for å unngå å ramme syklisten, sier lensmann i Herøy og Dønna, Edvard terforskes saken på vanlig måte. Det er imidlertid ikke funnet grunnlag for å beslaglegge førerkortet til sjåføren. På grunn av utforkjøringen ble det noe forsinkelser i transporten av skolebarn. Dette ble ifølge Nordlandsbuss løst ved å leie inn taxi og andre transportører. Ved middagstider mandag var bussen kommet opp av grøfta, og den skal ikke ha store skader. Likevel skal den kontrolleres på verksted før den på ny kan settes i rute.

6 6 MENINGER Helgelands Blad 13. februar 2012 MENINGER PÅ KYSTEN SIDEN 1904 Uavhengig lokalavis for ytre Helgeland Daglig leder og ansvarlig redaktør: Einar Mørch Redaktør: Morten Hofstad LEDER Trænruta Samferdsel er en av flere indikatorer på utviklingen langs kysten. I dag dundrer en alt for stor mengde trailere med varer langs norske veier. Færre omlastninger og raskere fram er utvilsomt gunstig, men det er kanskje ikke like innlysende målt opp mot klima og økning i trafikkulykker. På sjøen har det vært en enorm utvikling. Fergeleier flytter biltrafikken uanstrengt til øyene som ikke har fått tunnel eller bru. Alle husker vel at vegsjefen under åpningen - ikke var sikker om Gud hadde ment at det skulle bygges fergeleie i Selvær. Hurtigbåtene har revolusjonert reisetiden og leverer folket på kaia etter minutt-tabeller som er Widerøe verdig. Derfor sloss lokalbefolkningen for hvert et anløp og for større og bedre båter. Det er ikke uten grunn. Fylkeskommunen har ansvaret for et omfattende transportnett, men sliter med budsjettet. Selv om regjeringen skryter av satsingen på samferdsel, er det forstemmende lite å se av det på kjøl. Godstransporten mellom Sandnessjøen som regionsenter og området rundt har i flere år slitt med at vår egen fylkeskommune kuttet godsruta i sør. Dermed snur godsstrømmen og går mellom distriktet og Bodø eller til Mo i Rana. Det lokale næringslivet har jobbet for å få tilbake en god løsning. Fylkets håndtering ligner mer på politisk manipulering. Etter omfattende høring får vi snart anbudskravene til Nex-ruten som skal ha nye båter fra høsten På fergesiden ser fylket ut til å lykkes. Vi er ikke udelt fornøyd med at det ikke blir gassferger på Helgeland, men det ser ut som om frekvens, kapasitet og passasjerkomfort ivaretas. Et av de viktigste bindeleddene er hurtigbåtruta til Træna. Anbudet her ble utsatt, og vi får derfor beholde den populære «Helgeland» ut Det er en av få hurtigbåter som er godkjent for bølgehøyde inntil fire meter. Utfordringen er hvorvidt ny ferge og ny hurtigbåt i Trænasambandet kan tilby næringsliv og befolkning regularitet. Målinger i Trænafjorden har vist at bølgehøyden jevnlig er mer enn fire meter. Tidligere kjørte man kanskje i tøffere vær enn båtene var ment for. Nå skjerpes sikkerheten, men hvis ikke fylket følger dette opp med bedre krav i anbudene er det regulariteten som lider. Her må alle ordførere følge med. Selv om den nye Nex-ruta ser ut til å havne på krav om å tåle tre meters bølgehøyde, må man ikke slakke på kravene til Trænaruta. Tvert om må erfaringene med dagens materiell og forventninger om et tøffere klima være utgangspunkt for sterkere krav som sikrer at denne livsnerven kan opprettholdes med en kvalitet vi kan stå inne for. Det nytter ikke å oppfylle kravene bare 75 prosent. Dette er ikke som for budsjetter, at du kan høvle ned litt overalt. Enten kan båten gå til Træna, eller så er den uegnet. helgelands blad mener Det nytter ikke å oppfylle kravene bare 75 prosent. En skamplett for et Nedleggelsen av Søvik Omsorgssenter er en skamplett for hele etaten, skriver representanter for de ansatte. ARBEIDSLIV innlegg Nå er det viktig at alle politikere fra Nord-Norge tar i et tak. Dette er å holde en hel landsdel for narr, og gir rødgrønn politikk ei stygg ripe i lakken. Vedtaket er gjort, og den manglende tilgangen til informasjon, leder oss til å spekulere om dette vedtaket er gjort på sviktende grunnlag og på feilinformasjon og fabrikkerte rapporter. Vedtaket er uansett en skandale og må omgjøres umiddelbart. Vi forventer at riktig informasjon, og bredere og åpnere prosesser denne gangen. Søvik er nemlig best i klassen, når det gjelder statlige omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere (EMA), og man legger ikke ned den beste institusjonen! Må gripe inn 15. desember ble omsorgssenteret med tilhold i Sandnessjøen vedtatt lagt ned. Ungene skal heretter kun ha tilhold i nærheten av Oslo, noe som betyr at 32 årsverk forsvinner og mange mister jobben. Dette er rasering av kvinnearbeidsplasser i distriktene i praksis. Bompenge-nei betyr gambling med liv og helse SAMFERDSEL Samferdsel er en av Senterpartiets store hjertesaker. Siden vi kom inn i regjering har vi kjempet for økt satsning på investeringer og vedlikehold av det norske vegnettet. Vedtatte Nasjonal transportplan (NTP) viser tydelig vår vilje til satsning. Aldri før har NTP vært fullfinansiert. Nasjonal Transportplan inneholder en rekke store tunge samferdselsløft for Nord- Norge, og innebærer ei tredobling i satsingen på veiprosjekt i nord i forhold til forrige plan. Blant disse prosjektene er E6 i Alta, E8 i Tromsø og E6 Samtidig mener vi at dette er å gi barna et betydelig dårligere tilbud. Nå ber vi om at politikere fra hele Nord-Norge, og ikke minst her på Helgeland, griper inn og forhindrer nedleggelsen. Det er viktig og det haster at vi alle tar tak i denne saken og bruker vår posisjon i direktoratet og stortinget til å få statsråd Lysbakken til å omgjøre vedtaket om å legge ned Søvik Omsorgssenter. Saklig dokumentasjon Vi mangler fortsatt en saklig dokumentasjon og saklig begrunnelse for vedtaket. Vi krever full innsyn og åpenhet i saken. Vi hadde kanskje hatt større forståelse for vedtaket dersom vi hadde drevet dårlig økonomisk, men faktum er at direktoratet selv sier vi har drevet økonomisk OK, med flere andre EMA-tiltak dårligere økonomisk drevet enn oss. Dette er en fantastisk prestasjon av oss, da regionkontoret bestemte at vi skulle være uten barn våren 2011 og dermed uten inntekter i tre måneder! Den økonomiske styringen av oss fra arbeidsgiver på høyere nivå, har ikke gitt oss bedre forutsetninger, men vi har likevel lyktes å drive effektivt og til lave kostnader. Riksrevisjonen er akkurat nå inne og gransker alvorlige for- på Helgeland med en totalkostnad på seks milliarder kroner. Staten bidrar med 3,7 milliarder av den totale summen, mens 2,3 er spleiselag i form av bompenger for å oppnå fullfinansiering og realisering av prosjektene. Mot bompenger Når lokalpolitikere i Alta, Tromsø og på Helgeland, med Høyre og Frp i spissen, nå går imot bompenger på de nevnte strekningene vil dette føre til at det ikke blir bygget ny vei på den ulykkesbelastede E8 innfartsveien til Tromsø. E6 vest for Alta blir heller ikke bygget. Det samme gjelder for en LEGGES NED: Omsorgssenteret på Søvik er ved hold. Det virker på oss som om vi kan være lagt ned fordi «noen» har noe å skjule. Om dette er for å dekke over dårlig økonomistyring eller andre graverende forhold vet vi ikke, men det er for utrolig at staten kan behandle sine ansatte på rekke utbedringer på E6, Helgeland. Får en ikke finansiering med bompenger på plass nå, risikerer vi at disse veiprosjektene blir satt på vent i minst 10 år. Det fortjener ikke folk i Troms, i Alta og på Helgeland. Vi viser for øvrig til uttalelsene fra Høyres transportpolitiske talsmann, Øyvind Halleraker, i Nordlys den , der han slår fast at det vil bli bompenger, også dersom Høyre skulle komme til makta: «Skal den svært ulykkesbelastede E8 få en ny og sikker trasé i løpet av de nærmeste årene, må det skje ved hjelp av bompenger. Det

7 MENINGER Helgelands Blad 13. februar LEST: «Dette blir noe å fortelle barnebarna.» Fylkesråd Tove Mette Bjørkmo på tunnel-fest i Toven SEND DEBATTINNLEGG TIL: red@hblad.no FLERE DEBATTINNLEGG: Se side 8 aten tatt nedlagt. Man legger ikke ned den beste institusjonen, skriver representanter for de ansatte. FOTO: HILDE ANDREASSEN Når det gjelder den faglige standarden ved institusjonen så er den meget høy, både med tanke på kompetansen til de ansatte og utøvelsen av faget. Barna trives på Søvik. Dette dokumenteres gjennom brukerundersøkelser, alle fylkesdenne måten. Her er også en betydelig gal bruk av statens penger. Til alt overmål kunne Søvik raskt og enkelt tatt imot flere barn til en svært lav tileggskostnad, og dermed økt inntektene betydelig. gjelder også dersom Høyre skulle vinne valget og danne regjering i 2013». Flere ulykker For folk og næringsliv innebærer dette at lokalpolitikerne, med Høyre og Frp i spissen, driver gambling med folks liv og helse. Vi frykter at ulykkene vil fortsette med de enorme omkostninger og påkjenninger dette innebærer for de involverte. Dersom ikke lokalpolitikerne i de nevnte områdene besinner seg i bompengedebatten, innebærer dette at Nord- Norge også står i fare for å miste seks milliarder kroner til veiutbygging. Av disse er 3,7 milliarder statlige midler. I Sør-Norge står 29 prosjekt klare til å overta de statlige midlene, og kommunene er villig til å innføre bompenger for å realisere veiprosjektene. Vi står nå overfor en situasjon der lokalpolitikere fra Høyre og Frp er i ferd med å frarøve den nordnorske befolkningen en historisk sjanse til nye veistrekninger. I likhet med NHO-direktøren i Troms, frykter også vi at dersom de nevnte veistrekningene ikke blir bygget, så vil dette skape store utfordringer for veksten i næringslivet i nord. Transportetatene skal legge mannens tilsyn og Bufetats egen kontroll i 2010, som alle konkluderer med høy faglig standard. Vi kan lett dokumentere at: 1. Søvik er best på økonomi. 2. Søvik er best på fag. 3. Søvik er best på distrikts- fram forslag til ny transportplan 29. februar, og kommunene har en knapp måned på seg til å gjøre om på nei-vedtakene. I Harstad har debatten om bompenger pågått de siste månedene, men der har kommunestyret snudd i saken. De skjønte hva som sto på spill og sørget for å komme med i planen. Vi vil derfor gi honnør til Harstad-politikerne som tok ansvar. Ingen overkjøring Stortinget har ingen tradisjon for å overkjøre lokalpolitikerne i deres vedtak når det gjelder bompenger. Derfor må Høyres byrådsleder Øyvind Hilmarsen Man legger ikke ned den beste institusjonen. politikk. 4. Søvik er best på integrering. 5. Søvik er best på forebygging av kriminalitet og rus (kjøp/- salg/bruk) Og man legger ikke ned den beste institusjonen, Lysbakken! Lokal suksess Å legge ned lokale suksessprosjekter, som Søvik Omsorgssenter faktisk er, harmonerer dårlig med statsminister Jens Stoltenbergs uttalelse: «Den beste integreringen skjer ute i distriktene», og den rødgrønne tanken om å styrke lokalmiljøet og distriktene. Dette er sårt tiltrengte kvinnearbeidsplasser i distriktene. Tapet er betydelig, spesielt så lenge det finnes lite alternative arbeidsplasser. Ringvirkningene i en liten distriktskommune er enorm. Slike prosesser må håndteres på en annen og seriøs måte, som er forutsigbar og i tråd med politiske signaler fra Soria Moria. Ole-Tor Olsen Tillitsvalgt Fagforbundet Søvik Kari Stokka Klubbleder Fellesorganisasjon Søvik Dordy Janett Mehl Leder Fagforbundet Alstahaug og Leirfjord avd. 044 Line Tollefsen 2. nestleder Fagforbundet Nordland Mona Nilsen Leder Fellesorganisasjonen avd. Nordland selv sørge for å få fattet vedtak om bompenger i kommunestyret i Tromsø, dersom det skal bygges ny E8. Det samme gjelder for Alta og Helgeland. Det er fremdeles mulig å snu, og vi vil appellere til fornuften hos de lokale folkevalgte i disse sakene som er av så stor betydning for folk og næringsliv i hele landsdelen. Jon Øyvind Odland Irene Lange Nordahl Stortingsrepresentanter (Sp) Det er mulig å snu. synspunkt Faktum er at kommunene i stadig større grad blir statlig overstyrt eller får begrenset frihet gjennom lover, forskrifter, rettledninger og byråkratiske kontroller. Derfor er det positivt at regjeringen til en viss gra lover bot og bedring. Staten skal avstå fra pålegg om kommunal rapportering som ikke blir aktivt brukt. Det innføres videre en ordning der nasjonale hensyn veies opp mot lokal handlefrihet hevr gang det lages en ny lov. Kommunene skal sikres medvirkning i slike prosesser. Helgeland Arbeiderblad Striden rundt plasseringen av ambulansebåter på Helgeland er ikke av ny dato. I ambulansebåtsaken har kommunene ikke vært spesielt åpne for å diskutere endringer for dem selv. Man skal lytte til den lokale kompetansen. Men den lokale kompetansen bør også lytte til fagekspertisen. Men en litt mer positiv holdning til å finne løsninger fra kommunenes side, hadde det ikke behøvd å bli krig mellom øykommunene og mot sykehuset. Alle har jo det samme målet, en sikker og god ambulansetjeneste. Rana Blad Politiet ønsker det velkommen, det samme gjør Mental Helse og den nye posisjonen Bodø kommune. Psykebil er eneste løsning på kort sikt. Men Helse Nord vil heller bruke penger på forebygging, og får støtte fra legevakten i Bodø. Dermed stopper planene om å opprette en såkalt «psykebil i Bodø, en «ambulanse» som kan rykke ut når mennesker i akutt, psykisk krise trenger hjelp. Avisa Nordland Trusler om regjeringskrise, nye dissenser, åpne konflikter, krangel og latterliggjøring. De rødgrønne råtner innenfra. Et av Arbeiderpartiets viktigste lokallag, Trondheim Ap, vil i dag fatte vedtak om å sparke SV-leder Kristin Halvorsen ut av Kunnskapsdepartementet og frata SV skolepolitikken. Dersom forslaget blir vedtatt, noe det er grunn til å tro, er det oppsiktsvekkende. Adresseavisen

8 8 DEBATT Helgelands Blad 13. februar 2012 DEBATT Send debattinnlegg, fortrinnsvis digitalt, til Helgelands Blad. E-post: Vi forbeholder oss retten til å redigere/forkorte innleggene. Vi oppfordrer til at debattinnlegg signeres med fullt navn. Der dette ikke er mulig må vi kjenne identiteten til den som skriver. I slike tilfeller garanterer vi full anonymitet. Manglende vurderingsevne 22. JULI Leser i Helgeland Arbeiderblad fra at Einar Ebbesen er ute med sin skarpe penn og uttaler seg om ledere med manglende vurderingsevne. Han skriver blant annet om kapteinen på Costa Concordia: «Kaptein Schettino forlot sitt fartøy som en rotte forlater et synkende skip». Ebbesen skriver deretter om AUFs leder Eskil Pedersens flukt fra Utøya 22. juli, og sidestiller disse to personene slik: «egentlig kan han godt sidestilles med kaptein Schettino». At Ebbesen har sine meninger om disse hendelsene er uproblematisk, men når han sammenligner disse to personene, og med det to helt forskjellige hendelser, føler jeg at jeg må svare. Det som har skjedd på Costa Concordia er forferdelig. At kapteinen opptrådte feil, er det ingen tvil om. 22. juli er en del av Norges historie som jeg håper vi aldri opplever igjen. Når Ebbesen indirekte kaller en av ungdommene som var der og opplevde REAGERER: Jørn Erik Bosness Winther her ved minnestedet i Sandnessjøen for ofrene etter 22. juli-terroren reagerer på Einar Ebbesens sammenligning mellom kapteinens flukt fra «Costa Concordia» og AUF-lederens flukt fra Utøya. FOTO: MARIANN VATNE dette for en rotte da vil jeg si at det er noe som alle overlevende og pårørende fra Utøya skal slippe å forsvare seg mot. Det er manglende vurderingsevne og viser et gangsyn som ikke hører hjemme i Jørn Erik Bosness Winther Er det mulig? AMBULANSEBÅT Nå må det snart bli slutt med dette useriøse skriveri omkring den ene av disse båtene. Var det ikke når denne avtalen ble inngått, enighet om at disse båtene skulle være stasjonert på Vega, Bjørn og så gjorde Lurøy kommune et stønt som resulterte i at den båten som skulle være stasjonert på Tonnes ble flyttet til Rødøy? Lurøy kommune har seg selv og takk for at det ble slik. Må bare si at det er toppen av frekkhet å komme i ettertid og forlange at den båten som skal være på Bjørn forhales til Lurøy, nærmere bestemt Onøy. Vel er det kommet nytt kommunestyre og ny ordfører, men en inngått avtale er en inngått avtale. Skjønner ikke hva de bråker med i Lurøy, de skal jo bli betjent av den båten som skal være i Rødøy. Nei, den båten det her er snakk om skal og bør være stasjonert til Dønna. Hilsen Sørfjording BÅTSTRID: Lurøy-ordfører Bjørnar Skjæran er fornøyd med at en ambulansebåt kommer til Onøy. Innsenderen mener at båten fortsatt må være på Bjørn på Dønna. Faksimile av Helgelands Blad 3. februar. Helgeland og petro OFFSHORE Arbeiderpartiet i Nord-Norge har samlet seg om en løsning for hvordan man mener det nye Luva-feltet skal utvikles. Dette betyr at det er enighet om baser og driftsorganisasjoner. For Helgeland og Nordland er dette veldig gode nyheter. Hvis man får gjennomslag i fylkeskommunene, noe man nok får, vil vi kunne utøve felles press i stedet for å slåss internt. De viktigste tingene man er enige om er at basene i Sandnessjøen og Brønnøysund skal brukes og utvikles. Hvis dette skjer vil det være nok en byggestein for å gjøre regionen til et sentrum for det nord-norske oljeeventyret. Det er også enighet om den linjen Nordland har hatt om at det skal etableres framskutte driftsorganisasjoner. Hvis vi klarer å få Statoil med på en slik løsning vil det styrke petroleumskompetansen i Nordland betydelig, samtidig som det vil bli mye lettere forlokale og regionale leverandører å holde tett kontakt med selskapet. Nå er det veldig viktig at vi tar vare på den enigheten som begynner å ta form. Hvis vi klarer å stå tydelig sammen i nord vil det være store sjanser for å lykkes. Hvis vi derimot begynner å krangle internt igjen er det nesten helt garantert at vi mislykkes. Tomas Norvoll Fylkestingsrepresentant Arbeiderpartiet De viktigste tingene man er enige om er at basene i Sandnessjøen og Brønnøysund skal brukes og utvikles. Hvis dette skjer vil det være nok en byggestein for å gjøre regionen til et sentrum for det nord-norske oljeeventyret.

9 NYHETER Helgelands Blad 13. februar Norsk Gjenvinning legger ned på Horvnes 20 får ny arbeidsgiver INDUSTRI: Norsk Gjenvinning har varslet sine 20 ansatte på Horvnes at de legger ned i Sandnessjøen. Scomi Oiltools jobber med å overta driften. Morten Hofstad mh@hblad.no Veolia Miljø og Scoomi Oiltools dro igang driften på Horvnes, der boreavfall mottas og renses, før videre behandling. Scoomi har kontrakt med BP om boreavfall fra Skarvfeltet. Senere kjøpte Norsk Gjenvinning, Veolia Miljø. Det skal være en «uenighet» mellom Norsk Gjenvinning og Scoomi som førte til at de 20 ansatte på Horvnes ble varslet fredag om at selskapet Norsk Gjenvinning Offshore AS, avdeling Sandnessjøen, stopper driften i Sandnessjøen. Andre aktører Kommunikasjonssjef Annica Fiedler i Norsk Gjenvinning beklager at selskapet har gått til et slikt skritt. Dette er en beklagelig situasjon, men vi har sett oss nødt til å gjøre det slik. Vi håper på en nærmere avklaring i løpet av de nærmeste dagene, sier Fiedler. Fiedler understreker at de ansatte ikke er oppsagt. Fiedler vil ikke utdype hva uenigheten med Scoomi består i, men hun bekrefter at en ny driver av anlegget allerede er på banen. Andre aktører har meldt seg, sier Fiedler, men vil foreløpig ikke bekrefte hvem dette er. Vil rydde opp Styreformann i Scomi Oiltools AS, Jan Egeland, var mandag i Sandnessjøen for å møte de ansatte. Han sier Scomi er innstilt på å overta driften, alene, eller sammen med en partner. Uenigheten med Norsk Gjenvinning har dreid seg om penger og drift. De har ikke hatt oversikten over hva de har drevet med her oppe, sier Egeland. Han hevder driften av anlegget har gått med rundt en million i underskudd, månedlig. Dette skal vi få orden på, sier Egeland. Egeland har som mål å videreføre driften med alle de 20 ansatte. Alle ansatte skal være med videre, sier Egeland. Driften baserer seg på en fast kontrakt med BP, pluss enkeltavtaler med andre oljesel- KNUTE PÅ TRÅDEN: Scomi Oiltools og Norsk Gjenvinning skiller lag i driften av mottaksanlegget for boreavfall på Horvnes. FOTO: HENRY KLÆBOE rvnes-anlegget. En annen mulig partner for driften kan være Nordmiljø, som for et par år siden ble kjøpt opp av storkonsernet SAR, har et lignende gjenvinskap og boreoperatører. Vi skal snu dette, sier Jan Egeland. Helgelands Blad fikk mandag formiddag ikke tak i representanter for de ansatte på Ho- Kari-Ann Dragland Stangen kari-ann@hblad.no Husøy ble pensjonert i 2009, og skulle etter planen vært solgt. Men kjøperne uteble, og dermed ble bygningen midlertidig brukt til boligforkommune med prekær boligmangel, slett ikke når utleier kan skilte med utsiktsforhold av beste merke. Det gamle rådhuset på ningsanlegg på Strendene i tillegg til nybygget oppi bakken ovenfor Horvnes-basen. Nordmiljø har i dag 18 ansatte i Sandnessjøen. Daglig leder Bjørnulf Tverå var mandag Rådhus kan bli bolighus BYGGEPLANER: Det har huset kommunens eldre, og kommunalt ansatte. Nå blir Trænas tidligere rådhus antakelig ombygd til leiligheter. Dersom formannskapet sier ja når det behandler saka onsdag, går det mot ombygging av Trænas tidligere rådhus til to gjennomgangsleiligheter og en hybel. Dermed kan det som opprinnelig ble bygd som aldershjem, men senere huset kommunale kontorer, igjen bli tatt i bruk til boligformål. Det byr neppe på problemer å finne leietakere i en GJENBRUK: Det tidligere rådhuset på Husøy ble opprinnelig brukt som aldershjem. Nå kan det bli gjennomgangsleiligheter. FOTO: KARI-ANN DRAGLAND STANGEN opptatt i møter og ønsker forløpig ikke å kommentere situasjonen som har oppstått. mål. Nå satser kommunen på en permanent boligløsning, blant annet på grunn det stramme boligmarkedet. «Træna kommune må gjøre noe raskt med boligsituasjonen», skriver sektorleder for tekniske tjenester, Morten Tøgersen, og rådmann Kjell Dreyer Larsen nemlig i saksutredningen. De viser ikke minst til nødvendigheten av å ha tilgjengelige botilbud hvis kommunen skal ha håp om å få søkere til ledige stillinger. Ifølge innstillingen må kommunen ut med en halvannen millioner kroner for å ruste bygningen opp til en standard som tilfredsstiller dagens krav. Det er forøvrig kommunestyret som tar endelig stilling til forslaget.

10 10 NYHETER Helgelands Blad 13. februar 2012 Går i dypet om Kvinneuniversitetet Norden jobber med sitt første studium VOLD: Kvinneuniversitetet i Norden er i gang med å utvikle sitt første studium. Det skal handle om menns vold mot kvinner. Mariann Vatne mv@hblad.no På grunn av menns vold er kvinner i Norge på flukt. De bor på strengt fortrolig adresse. Mellom og kvinner går til en hver tid med voldsalarm i Norge, sa Arbeiderpartiets Anna Ljunggren og Helga Pedersen i forrige uke, i forbindelse med at førstnevnte tok opp temaet i en interpellasjon i Stortinget. Utsatt for terror På Nesna to dager senere er ei gruppe kvinner i startfasen med å utvikle et eget høgskolestudium om det fortsatt tabubelagte temaet. Koner som har forlatt menn som mishandler, kan aldri føle seg sikre. De lever i terror med menn som jakter på dem, forteller Kvinneuniversitetsgrunnlegger Berit Ås til forsamlinga på oppstartsseminaret, som tilfeldigvis også består av førskolelærerstudenter som har samling på Høgskolen i Nesna. Kvinneperspektiv Vold i nære relasjoner er en mye brukt betegnelse på noe som først og fremst handler om menns vold mot kvinner eller barn. Kvinneuniversitetets studium vil ta utgangspunkt i kvinneperspektivet, og de dypereliggende strukturelle forskjellene som ligger bak. Hvis man ikke ser de strukturelle forskjellene i hvordan volden utøves, hvordan skal man da forebygge den? Det er det studiet skal handle om: menns vold mot kvinner. Jeg tror det blir det første i sitt slag i Norge, forteller Arna Meisfjord. Må se forskjellen Som eksempel viser hun fram studieteksten til Høgskolen i Buskeruds studium om vold i nære relasjoner, som er helt FAKTA Kvinneuniversitetet i Norden Reetablering av Kvinneuniversitetet på Løten og dets formål, som Berit Ås etablerte i Hun er også initiativtaker for dette kvinneuniversitetet. Har kontor på Nesna, i lokaler hos Høgskolen i Nesna. Styreleder: Gunnhild Vehusheia. Leder av rådet: Dagrunn Grønbech. Daglig leder Anne Allard begynte i jobben 1. desember Stiftelsen vil etablere stipendiatstillinger som skal jobbe med tema som kvinner og økonomi, vold mot kvinner, reproduksjon og kvinnehelse. Hjemmeside: kjønnsnøytral. Ordet kvinne eller mann er ikke nevnt noe sted, selv om vold og overgrep i nære relasjoner nesten alltid handler om menn som utøvere. Siden år 2000 har 70 kvinner blitt drept av sine menn eller eksmenn i Norge. I Sverige er tallet 130. Jeg har ikke lest om en eneste mann som er drept av kona si, sa Berit Ås da hun snakket om temaet på oppstartsseminaret torsdag. Det finnes strukturelle forskjeller i den volden som rammer kvinner, og den volden som rammer menn. Hvis vi skal være i stand til å forebygge, må vi også se den forskjellen, sier Arna Meisfjord, og Berit Ås legger til: Når menn dreper menn, så ligger det andre motiver bak enn når menn dreper kvinner og barn. Stort arbeid Siden Kvinneuniversitetet ikke er akkreditert til å utstede studiepoeng, er planen at Høgskolen i Nesna skal stå som Seminar om kvinner på kvinnedagen Det finnes strukturelle forskjeller i den volden som rammer kvinner, og den volden som rammer menn. Arna Meisfjord faglig ansvarlig for studiet som skal være på 60 studiepoeng. Oppstartsseminaret i forrige uke handlet om å fordele oppgaver blant folk som har kunnskap om temaet, og som vil bidra i arbeidet videre. De fleste har allerede ei tilknytning til Kvinneuniversitetet gjennom styre eller råd. Det er et stort arbeid å utvikle et studium fra bunnen, sier Arna Meisfjord og kaller 8. MARS: Kvinneuniversitetet i Norden inviterer til seminar på Høgskolen i Nesna på kvinnedagen 8. mars. Der vil også temaet vold mot kvinner bli tatt opp, og blant innlederne er krisesenterleder i Mosjøen, Ragnhild Forså. Berit Ås skal også foredra om kvinnekamp i et historisk perspektiv. OPPSTART: Kvinneuniversitetet i Nordens grunnlegger, Berit Ås, er involvert i å utvikle studiet om vold mot kvinner. D det et kvinnesolidaritetsprosjekt. Det samme som i si tid bygde opp krisesentrene, da kvinner gikk gratis vakter. Vi ønsker oss også ei stipendiatstilling som skal forske på krisesentrene og kvinnesolidariteten som gjorde at vi fikk dem, forteller hun. Ferdig til høsten 2013 I månedene framover skal prosjektgruppa utarbeide spørreskjema til krisesentre, samle kunnskap og litteratur, lage en studieplan som skal godkjennes av Høgskolen i Nesna, og søke om finansiering. Dersom alt går som planlagt, skal studiet være klart for utlysing høsten Målgruppa er tilsatte i krisesentre, innen helse- og omsorgstjeneste, politi, politikere og andre samfunnsengasjerte mennesker. Vi har rett og slett et stort tomrom i kunnskap om forebygging og avhjelping, mener Meisfjord. Det er viktig å gå inn i dette, for nå finnes det mange steder der kvinnene vippes av pinnen igjen, særlig i forbindelse med vold og krigføring, sier Berit Ås, som hadde med seg en hel haug av avisutklipp fra saker om vold og voldtekter mot kvinner fra en tilfeldig uke i fjor. Hva betyr dette for vår oppfatning? Hvis ting blir gjentatt ofte, får det trivialite-

11 Helgelands Blad 13. februar 2012 NYHETER 11 vold et samme er Mildrid Søbstad og Ragnhild Forså (t.v.). I forrige uke hadde de oppstartsseminar på Nesna. ALLE FOTO: MARIANN VATNE tens preg. Vi orker ikke å fortvile oss hver gang, og vi blir numne, sa hun. Ligger i dypt Berit Ås avsluttet sitt foredrag om vold mot kvinner i et historisk perspektiv, med å si at det finnes håp i hengende snøre, selv om det fortsatt ligger i dypet i verden i dag at jenter er mindre verdt enn gutter, og at det kvinner sier er mindre interessant enn det menn sier. Det er faktisk vi som sitter her, sa hun og så mot forsamlinga av medengasjerte og kommende førskolelærere. At norske kvinner begynner å våkne, etter å ha vært dopa i 30 år. ETABLERERE: Berit Ås (t.v.) og Arna Meisfjord er Kvinneuniversitetet i Nordens mødre. MED I ARBEIDET: Ragnhild Forså, daglig leder på Krisesenteret i Mosjøen. Fantes ikke kvinnemishandling VOLD: Ragnhild Forså fikk beskjed om at det ikke fantes kvinnemishandling i Mosjøen da de ville etablere krisesenter. I fjor huset de 31 kvinner og 24 barn. Mariann Vatne mv@hblad.no Beskjeden kom attpåtil fra politimesteren, forteller daglig leder ved Krisesenteret i Mosjøen, Ragnhild Forså, om arbeidet med å etablere senteret på 1980-tallet. I dag er alle 13 ansatte lønnet, og vi er et akseptert tilbud. Men det har vært en lang vei, med mange bakker. Jeg vet ikke hvor mange ganger krisesenteret har vært foreslått med kroner null i budsjettet. Bredt felt Forså er involvert i arbeidet med å utvikle et studium om vold mot kvinner, og sitter i styret til Kvinneuniversitetet i Norden. Få kjenner til problematikken bedre enn henne, som har vært med i krisesenteret fra starten i 1985, da 120 damer gikk gratis vakter for å holde et døgnåpent tilbud til kvinner som trengte beskyttelse fra voldelige menn. I dag må krisesenteret forholde seg til et bredt felt, som incestproblematikk, omskjæring, tvangsekteskap og RO- SA-damer (kvinner som vil ut av prostitusjon). Ingen menn Nå (fra 2010) skal også krisesenteret ha et døgntilbud til menn. I Mosjøen har de ikke hatt en eneste mann boende. Vi er pålagt å ha et tilbud, men jeg synes ikke det er rett. Menn blir sjelden drapstruet, og trenger ikke et sted å bo, mener Forså. Krisesenterets bolig som er avsatt til menn, er derfor full av kvinner, fordi den andre boligen også er full av kvinner og barn. I 2011 bodde 31 kvinner og 24 barn ved krisesenteret. 9 av kvinnene og 10 av barna kom fra andre land. Krisesenteret hadde 285 dagbesøk i fjor. FYLKESLEDER: Bjørn Økern fra Brasøy er ny leder i Miljøpartiet De Grønne i Nordland. FOTO: JOHN H. ULVØY Økern skal lede De Grønne i Nordland PARTILEDER: Miljøpartiet De Grønne i Nordland avholdt sist lørdag årsmøte i fylkeslaget. Ny leder i det raskt voksende fylkespartiet ble Bjørn Økern fra Brasøy. I en pressemelding sier Bjørn Økern at det er mye å ta fatt i her i Nordland. Jeg tror veldig mange i fylket tenker grønt og er opptatt av bærekraft, så nå gjelder det for oss i De Grønne å bli tydelige på hvem vi er og hva vi står for, sier Økern. «Den påtroppende lederen for fylkespartiet har lang fartstid fra fredsog miljøbevegelsen. Han har blant annet vært medlem og aktiv i Fremtiden i våre hender i en årrekke, ansatt i Nei til Atomvåpen i to år sammen med Ole Kopreitan og daglig leder for Greenpeace en periode på 90-tallet. Den siste og mest aktuelle innsatsen til Bjørn Økern har vært som leder for Motvind.org. Motvind er en liten gruppe ildsjeler som har arbeidet siden 2005 for å stanse planene om Sleneset Vindkraftverk. Dette har foreløpig lykkes», heter det i pressemeldingen. SV vil styrke vegen mellom Sandnessjøen og Brønnøysund INFRASTRUKTUR: Årsmøtet i Nordland SV mener helgelandskysten ikke har god nok infrastruktur til å møte utviklingen i olje- og gassnæringen. «Dette gjelder spesielt vegstrekningen Sandnessjøen Brønnøysund», heter det i en uttalelse. «Om næringen velger bort regionen, vil det ikke være Bodø eller Mo i Rana, men Kristiansund som blir det naturlige alternativet», ifølge Nordland SV.

12 12 NYHETER Helgelands Blad 13. februar 2012 Selger festivalbilletter til kroner Træna på svartebørs KULTUR: Billetter til årets jubileumsfestival i Træna selges angivelig på svartebørs. facebook-siden. Hvem som står bak siden er foreløpig uklart. Festivalsjef Anita Overelv var ikke tilgjengelig for kommentar mandag formiddag. FESTIVALCAMPEN: Campen under Trænafestivalen er mer populær enn selve festivalen, for enkelte. FOTO: LEIF STEINHOLT Morten Hofstad mh@hblad.no Tredagers festivalpass til Trænafestivalen er utsolgt. Ifølge festivalens hjemmeside vil noen dagpass bli lagt ut for salg via Billettservice et par måneder før festivalen, altså i første halvdel av mai. Frustrert Helgelands Blad har blitt kontaktet av folk bosatt i Oslo, som vurderer å dra på Trænafestivalen, men ikke får tak i billetter. Vedkommende har vært i kontakt med folk i Sandnessjøen, som angivelig har kjøpt opp festivalpass. Helgelands Blad blir fortalt at disse billettene nå tilbys for tre-fire tusen kroner på ren svartebørs. Billetter skal faktisk ha blitt solgt til denne prisen. Oslo-folket liker dårlig at svartebørssalg har fått utvikle seg. Det er irriterende, fordi flere selger billettene dyrt fordi de selv bare skal bo på campen og feste. De gjør dette bare for å ødelegge. Disse folkene fyller dessuten opp båtene til og fra Træna, sier en frustrert festival-entusiast. Reklamerer for campen Helgelands Blad har blitt gjort oppmerksom på ei facebookside som angivelig skal være knyttet til videresalg av festivalbilletter. Siden oppgir å ha fått egen sponsor til leiren i festivalcampen. «Camp Schmø ble startet opp som en av flere camper på Trænafestivalens campingområde i Snart fikk den nyoppstartede campen flere tilhengere og et godt rykte blant festivalens deltakere er Trænafestivalens jubileumsår og Camp Schmø vil levere en enda større og bedre opplevelse til sommerens store høydepunkt. Gjengen bak Camp Schmø jobber effektivt, intensivt og kreativt for å gi deg en festivalopplevelse også utenfor konsertområde som du sent vil glemme», heter det på GLAD FOR NYTT: Oppvekstsjef Kjersti Setvik, rektor Ingunn Tarebø-Myhre, Magnus Johansen og Sofie Bang gleder seg til å få de nye datamaskinene opp å gå. Eksamen nærmer seg og da må all programvare være på plass, og elevene kjent med utstyret. BEGGE FOTO: YNGVE BROX GULDBJØRNSEN Elever i Rødøy fikk nye maskiner RØDØY: I disse dager kan elevene i Rødøy-skolene legge bort de gamle, og ta i bruk splitter nye datamaskiner. Yngve Brox Guldbjørnsen yguldbjo@online.no Både rektor ved Tjongsfjord skole Ingunn Tarebø-Myhre og oppvekstsjef i Rødøy kommune, Kjersti Setvik, er tilfreds med at skolene får nye datamaskiner. At investeringen holdes utenfor det vanlige driftsbudsjettet er de også svært fornøyd med. Totalt er det kjøpt inn 68 maskiner, til en samlet pris av kroner. Maskinene skal fordeles på alle skolene i Rødøy. Rektor Ingunn Tare- bø-myhre forteller om lærere som har opplevd stor frustrasjon over tilstanden til den gamle maskinparken. På grunn av sen oppstart har omtrent hele skoletimen gått med til å få startet opp maskinene, forteller rektor, Nå får en mer effektivitet i timene. Dette er alfa og omega for oss. Vi bør takke politikerne i Rødøy for at de har bevilget penger slik at det nå er mulig å drive en forsvarlig dataundervisning, sier IT-ansvarlig ved Tjongsfjord skole Frank Heimdal. Heimdal forteller videre at investeringen som nå er gjort representerer en revolusjon. Han bekrefter også at de gamle maskinene har skapt mye frustrasjon. Oppvekst sjef, Kjersti Setvik, forteller at de ved forde- ling av maskinene tar sikte på at hver kontaktlærer, og omtrent 20 prosent av elevmassen i alle skolekretsene, skal få nye maskiner i denne omgangen. Så blir det opp til skolene å fordele maskinene, slik de mener er best. På spørsmål til rektor Ingunn Tarebø-Myhre, om hun er fornøyd svarer hun; Rektor er svært fornøyd med å få nye datamaskiner. Så er spørsmålet om vi må fylle opp fra eget budsjett i tillegg. Men å få nye datamaskiner er vi fornøyd med uansett. Sofie Bang og Magnus Johansen er elever ved Tjongsfjord skole. De uttrykte stor glede over at de nå kan ta i bruk datautstyr som følger moderne normer. Vi er glad for at vi endelig får noe nytt, og det var jammen på tide. FORNØYD: Frank Heimdal, ITansvarlig ved Tjongsfjord skole, er fornøyd med at skolene i Rødøy nå kan ta imot nytt og moderne datautstyr. IT-ansvarlig i Rødøy kommune, Oddmund Mathisen, kunne i forrige uke overlevere 68 nye datamaskiner til Rødøyskolene.

13 Helgelands Blad 13. februar 2012 NYHETER Høgskolen ber om drahjelp fra kommunene Ber flere lyse ut HiNe-stipend 13 HAR SKREVET BREV: Prorektor Margrete Norheim og rektor Sven Erik Forfang. UTDANNING: Høgskolen i Nesna oppfordrer flere kommuner til å lyse ut utdanningsstipend som Leirfjord kommune har gjort. Mariann Vatne mv@hblad.no ne vurdere å opprette et tilsvarende stipend», heter det i brevet fra høgskolen. Distriktstilpasset Fra i høst tilbyr Høgskolen i Nesna ei mer distriktstilpasset grunnskolelærerutdanning 1-7, som innebærer mindre reising for studentene som bor andre steder enn på Nesna, og med egne studiegrupper i regionsentrene. Også Evenes kommune lenger nord lyser ut stipend til lærerstudenter, kroner i året, totalt kroner per student. Bindingstida er to år. Den er regulert i Hovedavtalen som maksimal bindingstid en kan pålegge stipendmottakeren, opplyser Trude Hagland i Evenes kommune. REKRUTTERING: Høgskolen i Nesna ønsker drahjelp fra helgelandskommunene for fortsatt å kunne tilby lærerutdanning for trinn. BEGGE FOTO: MARIANN VATNE I et brev til kommunene på Helgeland skriver rektor Sven Erik Forfang og prorektor Margrete Norheim at høgskolen bekymrer seg for rekrutteringa til grunnskolelærerutdanninga for trinn, og ber kommunene om hjelp til årets opptak. De tviler på at høgskolen får starte opp et tredje kull med færre enn 20 studenter. Kan få problemer Hvis vi ikke får utdannet disse lærerne, vil kommunene om noen år få problemer med å rekruttere lærere til disse klassetrinnene i skolen, skriver de i brevet, der de ber kommunene om hjelp til rekrutteringa. Før jul opprettet Leirfjord kommune to stipend til studenter fra Leirfjord som tar GLU 1-7 ved Høgskolen i Nesna, hvert på kroner i året. «Vi synes dette er et godt tiltak, og ber din kommu- det rolige hjørnet pondus SKINNER OM KAPP: Fyrlykta på Geithammeren, lengst vest i Tennsundet i Herøy, skinner om kapp med regnbuen. I dagslys er det nok regnbuen som gjør seg mest bemerket. I mørket, derimot er det fyrlykta som viser rett kurs. FOTO: HARRY MARTINSEN

14 14 REPORTASJE Helgelands Blad 13. februar 2012 fra leserne Bønder i byen KLASSETUR: Når 59 avgangselever med søvnunderskudd danner regjering, da kan det fort gå galt. Elevene ved Studiespesialisering 3A og 3B var i januar på klassetur i hovedstaden og har skrevet et morsomt resymé fra turen. Onsdag 18. januar pakket vi nødvendige ting, som datamaskin, iphone og rettetang og vendte snutene våre mot landets hovedstad. Eventyret begynte allerede på den 16 timer lange togturen. 59 eventyrlystne avgangselever fra Helgeland stuet sammen i én togvogn kan til tider bli ganske slitsomt, visstnok. En gjeng brølaper på år, en stor, svart hund, samt lite søvn kan dra smilebåndene langt ned hos de fleste, men vi klarte å holde motet oppe, og kom oss velberget og uten varige mén frem til destinasjonen. I OSLO: Fra venstre Anna Monsen, Anette Mari Johansen, Bente Vik og Henriette Folgerø. Oslo rådhus i bakgrunnen. Frokost på Deli Vi skulle bo på P-hotels i Oslo. Da man kun får frokost på døren her, dro vi til andre hoteller for å spise dagens viktigste måltid. De fleste av oss var heldige og fikk plass, men et lite knippe etternølere måtte nøye seg med spy-smoothie hos Deli De Luca. Etter frokost og avslapning møttes vi i hotellobbyen og ruslet gjennom Oslos isbelagte gater til Hjemmefrontmuseet. Ferden var ikke så lang, men de av oss som hadde glemt bjørneskinnsskoene hjemme, holdt på å møte krigshistorien med koldbrann i tærne. Etter en spennende forelesning holdt av guiden på museet, fikk vi et ark med spørsmål som vi skulle besvare mens vi gikk gjennom utstillingen. Der var det mye vi ikke hadde hørt eller lest om tidligere, så det var spennende å lære nye ting om de modige krigsheltene som hadde risikert livet for å holde Norge fritt. Vi gikk derfor fra museet med den patriotiske ånden hengende over oss. Girl power En liten gjeng tuslet ned på Aker Brygge, før vi skulle på Nobels fredssenter for å spise lunsj. Det skulle vise seg at dette var lettere sagt enn gjort, med tanke på at ikke alle hadde samme formening om hva som er egnede spisesteder. Vi endte, etter mye om og men, opp på Albertine, en ko- LOBBYVIRKSOMHET: Abrham Girmay snakker med en virtuell lobbyist på minitinget selig liten kafè med Christian Kroghs malerier hengende på veggen. Navnet på kafeen gav oss alle en liten aha-opplevelse fordi vi akkurat har lest Krohgs «Albertine» på skolen. Kafeen reklamerte også med peis, så vi var ikke sene om å komme oss inn i varmen. Vi endte opp med hver vår overprisede kaffe som vi måtte helle raskt i oss før vi igjen satte kursen ut på gata for å finne Nobels Fredssenter. På senteret fikk vi høre om Nansen som har vunnet Nobels fredspris, litt om historien bak prisen, konflikter rundt om i verden og fjorårets fredsprisvinnere. På dette tidspunktet var de fleste av oss veldig slitne, men vi klarte å holde fokus gjennom omvisningen. Det var spennende å høre om disse temaene, og de fleste jentene fikk nok en ekstra TOGREISE: Foran fra venstre Marie Engel, Anne Lise Waade Grønning. Bak fra venstre: Lene Sjursen og Rebecca Sørøy boost av «girl power» da vi kom til utstillingen om de tre damene som vant fredsprisen i fjor, Ellen Johnson Sirleaf, Leymah Gbowee og Tawakkol Karman. Mens vi dro de trøtte skinnene våre opp mot hotellet kjente vi litt på følelsen som satt igjen etter besøket på fredssenteret. Det er mye urettferdighet i verden. Kastet regjeringen Vel inne på hotellet slappet de fleste litt av før vi, litt smånervøse, skulle begi oss ut på nye eventyr i hovedstaden. Etter noen timer med shopping og storby-inntrykk møttes en sulten gjeng på Friday's på Aker brygge. Her spiste vi svidd hamburger, enchiladas og babygris før vi igjen skilte lag, og noen gikk opp på hotellet, mens andre ble sittende litt for å prate. De fleste var stuptrøtte da vi kom tilbake til hotellet, MINITINGET: På klasseturen fikk elevene prøve seg i stortingssalen på minitinget. Det endte med at regjeringen ble kastet. og selv om innetiden var 24.00, befant de fleste avgangselevene seg sovende og godt pakket inn under dyna en god stund før den tid. På fredag var det tid for å leke stortingspolitikere på Minitinget. Vi var spente på hva som egentlig skulle skje her. Vi ble møtt av metalldetektorer og sikkerhetsvakter, så vi ble litt skeptiske, men guiden var hyggelig og ga oss en innføring i hva som skulle skje. Da vi hadde fått utdelt partiene vi skulle representere, var spillet i gang. Vi skjønte fort at å være stortingspolitiker er tidkrevende, stressende og ikke særlig lett. Spillet var lærerikt, og ga oss et bilde av hvordan landet styres, og av hva som faktisk skjer i og bak stortingssalen. Spillet endte med mistillitsforslag og at regjeringen ble kastet, i ekte politikerstil. Litt drama i hverdagen har ingen vondt av! Vel hjem Da vi var ferdige på Minitinget hadde vi litt tid igjen før noen av oss skulle ta fatt på hjemreisen. De fleste skulle være igjen i hovedstaden i helga for å virkelig kjenne storbylivet på kroppen, så vi skilte lag. Togturen hjem igjen virket minst like lang som den første, men vi kom hjem til slutt. Alt i alt var denne utflukten vellykket, og alle var fornøyde med resultatet. De to klassene som hadde reist fikk mye tid sammen, og vi ble kanskje mer sammensveiset. Turen var også veldig lærerik, og vi er glade for at alle elevene og lærerne kom hjem like hele. Tekst og foto: Thale Ekrem og Anne Folgerø, SS3A desk@hblad.no

15 Helgelands Blad 13. februar 2012 REPORTASJE 15 MAT: Med retter som syrnede testikler, hvalspekk og syltet smalahove på menyen, inviterte Matthias Gardarsson fra Leirfjord til midtvintersfest lørdag. Til bords med tradisjonsmat TRADISJONSMAT: Ved hvert matbrett var det skrevet utfyllende opplysninger om hva som ble servert - både på norsk og islandsk. FEST. Jeg tror dette må være den første gangen at det er blitt arrangert thorrablot her, sier Leines Seafood-sjef Matthias Gardarsson. Islendingen tar i mot Helgelands Blad i kantina på sjømatbedriften som ligger på Leines i Leirfjord. Langs den ene veggen står bord dekket med de kosteligste retter, og Gardarsson forteller at kvelden har å by på flere former for islandsk tradisjonsmat. Gjestene er ansatte ved fabrikken. Tettheten av islandske statsborgere er ganske stor i Leirfjord, og de fleste av dem arbeider på fabrikken. I tillegg hadde Gardarsson invitert landsmenn både fra Sandnessjøen og Herøy. Og så måtte vi selvfølgelig ha med noen gode naboer, sier han. TRADISJON. Thorrablot er en tradisjon som skriver seg helt tilbake til vikingetida og koloniseringen av Island. Opprinnelig ble blotet ledsaget av en ofring til den norrønne guden Tor, for deretter å utvikle seg til en ren matfest. Tradisjonen forsvant, men ble tatt opp igjen rundt midten av 1800-tallet. Det var islendinger som studerte i København som begynte med dette igjen. Det var ganske mange av dem der, og de møttes for å spise og ha det hyggelig sammen, forteller han. Gjenopptakelsen av midtvintersfesten knyttes også til islendingenes løsrivelse fra dansk herredømme. Rundt 1850 begynte en bevegelse å arbeide for uavhengighet. Blotet er ikke knyttet til noen spesiell dato, men skal avholdes i løpet av måneden thorri fra den gamle islandske kalenderen. Thorri varer fra 20. januar til 20. februar. FEST: Lørdag kveld var det duket for thorrablot hos Leines Seafood i Leirfjord. Matthias Gardarsson disket opp med all slags islandsk tradisjonsmat til de inviterte gjestene som både tilhører arbeidsstokken ved fabrikken, og gode naboer fra Leirfjord. MATGLADE: Matthias Gardarsson og broren Gunnar Karl med et brett sure værballer. NYSGJERRIGE: Gjestene var nysgjerrige på maten, og her studeres merkelappene ved hvert fat inngående. STRAM MENY. Gardarsson selv er klar på at noe av maten de disket opp med på festen, ikke er like velsmakende for alle. Maten vi spiser er basert på gamle konserveringsmetoder som surning, salting, røyking eller graving. Det lukter helt forferdelig og smaker ikke alltid like godt heller, sier Gardarsson med et smil, og tar oss med på en guidet tur langs matbordene. Tørrfisk av hyse er ufarlig nok for de fleste, mens kanskje surnet hvalspekk er hakket mer eksotisk for noen. Dette er syrnede værballer, sier Gardarsson og peker på et brett med ferdig oppskårne testikler innhyllet i en gelatinlignende materie. Noe av dette er festmat, mens annet er helt dagligdags kost. Og så er det noe mer sjeldent som knyttes direkte til denne festen. «Súrir hruitspungar» er tradisjonsmat godt som noe, og når man kommer til smalahove, så bør det ikke være en helt ukjent matrett for nordmenn heller. Islendingene foretrekker imidlertid å servere smalahovet ferdig tilbe- redt i skiver, og ikke direkte fra saueskallen slik det gjøres her. Tekst og foto: John H. Ulvøy ulvoy@hblad.no

16 16 REPORTASJE Helgelands Blad 13. februar 2012 SIGRIDKONGRESSEN UTØYA: Andrine hadde ikke villet se meg gå til grunne i sorgen over å m Takler sorgen SAVN. Unni Espeland Marcussen mistet datteren sin Andrine (16) i terrorhandlingen på Utøya 22. juli. Jeg snakket med Andrine like etter eksplosjonen i regjeringskvartalet. Vi fikk fortalt henne at alle i familien hadde det bra, og vi var enige om at hun befant seg på den tryggeste plassen i verden. Senere på ettermiddagen ringte datteren på ny. Jenta mi gråter. Hun sier at de hører smell og at noen roper at det er noen som skyter. Hun snakker usammenhengende. Det er en gutt som tar telefonen og sier at han skal passe på henne. De vil slå av telefonene for ikke å avsløre seg. Det er siste gangen moren får snakke med datteren. Et halvt år senere forteller hun om sorgen og savnet etter jenta foran 500 gjester på Sigridkongressen. Det er første gang hun snakker foran et publikum om hendelsen og hva den gjorde med familien. MOTVEKT. Jeg har snakket om dette tidligere med aviser og andre medier. Men det er første gang jeg gjør det foran et åpent publikum. Grunnen til at jeg velger å gjøre det, er at det både er en måte å komme videre på, og i tillegg er jeg i stand til å sette ord på hva jeg tenker og føler, sier Unni Espeland Marcussen til Helgelands Blad etter innlegget sitt. I en times tid har hun med rolig, men smertefylt stemme fortalt hva som skjedde like før, og i dagene etter at datteren ble drept. Hun gråter ikke under foredraget, men publikum gråter i medfølelse. Ingen i salen er uberørt av det hun har å fortelle. Forholdet til media har vært blandet. Vi opplevde at gjerningsmannen ble vist altfor mye oppmerksomhet, og det var tungt. Vi skjermet oss for media de seks første ukene etter hendelsen, for vi visste aldri når de kom til å skrive om det som hadde hendt. Etter hvert valgte jeg å snakke med journalister, for å sette ansikt til ofrene og de etterlatte, og for å være en motvekt til fokuset på gjerningsmannen. Espeland Marcussen har jobbet som lærer og rådgiver i mange år, men har vært sykemeldt siden terrorhandlingene. VAKKERT: Anne Berit Iversen fra Herøy satte et vakkert punktum for Unni Espeland Marcussens foredrag da hun sang fra salmen «Nå lukker solen sitt øye». Hvordan klarer du å stå og fortelle om dette uten å bryte sammen så kort tid etter at det har skjedd? Andrine var en livsglad jente, og det er det jeg har fokusert på når jeg snakker om henne. Hun hadde ikke villet at jeg skulle gå til grunne i sorgen. Vi har flere barn som vi må være til stede for. Selv om de er ganske store, så har de behov for at vi er der for dem. Og så er det vel en måte for meg å drive sorgarbeidet på. Å snakke, svare på spørsmål og få fortelle hvordan jeg har det. STØTTE. I foredraget tegnet moren opp et bilde av en livlig jente. Livsglad, omsorgsfull og med et uttalt mål om studere for å bli konditor. Hun var ferdig på skolen, og ble drept like før hun fylte 17 år.. Foredraget ble innledet med et bildespill som viste datteren fra hun var bare spedbarnet til hun var ungdom. De som er til stede i salen tørker tårene og snufser. Først trodde vi at meldingene som kom om skyting på Utøya var et utslag av massehysteri etter bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. Da det gikk opp for meg at det ikke var det, frøs blodet mitt til is. Først 29. juli, en uke etter terrorhandlingene, ble Andrine bekreftet død. Dagene i forveien snakket familien kontinuerlig med politi, sykehus og pårørendetelefonen. De reiste til Sundvolden hotell, som ligger på landsiden ved Utøya og fikk informasjon. Det var folk fra regjeringen, men det tenkte vi ikke på. Akkurat da var de omsorgspersoner. TÅRER: Ingen var uberørte etter foredraget, og selv konferaniser Kari Slaatsveen tok til tårene. I dagene og ukene etterpå fant familien mye støtte i venner og kjente. Jeg og mannen min Bjørnulv er med i motorsykkelklubb. En dag kom hele 60 av medlemmene kjørende i prosesjon opp mot huset vårt for å vise sin støtte. De hadde med seg mat og drikke og fikk snakket om det som hadde skjedd. Espeland Marcussen fant også mye støtte i nye venner som kontaktet henne. Det er også blitt viktig for meg å treffe kollegaene mine jevnlig, selv om jeg ikke jobber akkurat nå. Jeg prøver minst å ha et par avtaler hver uke. Å møte kolleger og venner er blitt friminuttene jeg trenger for å bygge opp livshuset igjen. Hun omtaler sorgarbeidet som å gjenoppbygge livshuset. Livshuset er minner, følelser og ting det ikke går å sette ord på. Livshuset vårt ble lagt i ruiner, og vi bygger det opp igjen på nytt. Byggingen er godt i gang, og det er et hus i stadig endring. Det skal vedlikeholdes og bli fint igjen. Tekst og foto: John H. Ulvøy ulvoy@hblad.no MISTET DATTEREN: Unni Espeland Marcussen fortalte den hjerteskjærende histor

17 Helgelands Blad 13. februar 2012 REPORTASJE 17 Bastesen fikk Sigrid-prisen: BLA OM iste henne. Mitt sorgarbeid er å snakke om det som hendte. for barna ien om datteren sin Andrine, en livsglad jente på 16 år som ble drept i terrorhandlingen på Utøya i sommer.

18 18 REPORTASJE Helgelands Blad 13. februar 2012 SIGRIDKONGRESSEN Sigridpris til entusiast med stort hjertelag PRISVINNER: Jeg har mange baller i lufta, og etter at jeg ble medisinert for ADHD, så får jeg ikke så mange av dem i hodet lenger. John H. Ulvøy ulvoy@hblad.no Det sa Roger Bastesen da han midt under Sigridkongressen før helga som første mann ble tildelt Sigridprisen som deles ut av Lions. Bastesen er mest kjent som initiativtaker til Brobyggerstiftelsen som har åpnet familiesenter i Manila på Filippinene. Dette er også en av årsakene til at han fredag fikk overrakt prisen. Det er kjempeartig å få en slik anerkjennelse for det man brenner for og liker å holde på med, sa Bastesen i talen han holdt foran drøye 500 gjester på Sigridkongressen. Takket hjelperne I takketalen fremhevet Bastesen alle de gode hjelperne han har rundt seg i det frivillige arbeidet. Tenk at inntektene fra et loppemarked her, kan holde liv i et familiesenter på Manila. Det er takket være alle de frivillige som jobber på loppemarkedet, og som stiller på jobb uten lønn seks dager i uka, sa han. Han fremhevet også ektemannen Jn Ciao som en god støttespiller. kanskje en forklaring mer enn en unnskyldning for energien min og det at jeg har mange baller i lufta samtidig. Nå tar jeg medisin og er mer fokusert. Tidligere fikk jeg av og til en ball i hodet, men nå holder jeg dem i lufta, sa han videre. Til hjelp for andre Overfor Helgelands Blad utdyper han: Jeg har vel lenge hatt mistanke om at det kunne være noe sånt, men det har ikke blitt sjekket før jeg fikk en jobb med mye monotont papirarbeid. Jeg følte at jeg jobbet og jobbet, men aldri fikk det helt til. Da ble jeg undersøkt. En av grunnene til at det først skjedde nå, er vel at jeg ikke har vært særlig utagerende. Bare full av energi. Jeg er åpen med at jeg har det, og håper at det kanskje kan være til hjelp for ungdom som har samme diagnose, sier han. Tenk at inntektene fra et loppemarked her, kan holde liv i et familiesenter på Manila. OVERREKKELSE: Soveig Willassen i Lions Club Sandnessjøen overrakte Sigridprisen til Roger Bastesen. Det er første gang en mann er tildelt prisen. Frivillig arbeid Det var Solveig Willassen i Lions Club som overrakte den gjeve utmerkelsen, som består av en vakker brosje montert i en ramme. I tillegg kommer et diplom. Hun hadde mange godord å si om prisvinneren. Roger Bastesen begynte med ungdomsarbeid allerede da han var 14 år gammel. Da sto han som leder i Folkeaksjonen mot hasj i Sandnessjøen, det som i dag er kjent som Ungdom Mot Narkotika. Senere har han arbeidet i Norsk Folkehjelp, og han ledet ungdomsgruppa der. Han sier selv han er vokst opp i folkehjelpa. Siviltjenesten avtjente han hos utekontakten, og både før og etter har han vært tett tilknyttet Sandnessjøen ungdomsklubb. Jeg fikk diagnostisert at jeg har ADHD i 2009, og det er UNDERHOLDNING: Mats Petersson fra Sverige underholdt med gode råd om kosthold og trening. Moro med Mats om mat FOREDRAG: I løpet av en time klarte ernæringsfysiolog og humorist Mats Petersson å overbevise publikum på Sigridkongressen om at sunt kosthold kan være morsomt. John H. Ulvøy ulvoy@hblad.no Dere må ikke klappe sånn for meg, da kan jeg jo plutselig komme til å tro at jeg er noen, sa Petersson da han inntok scenen. Jeg er gift med en dame fra Trøndelag. Da hun så at jeg skrev «Du kan bli best i verden» i tittelen på foredraget, så snøftet hun: «Vi nordmenn er jo allerede best i verden.» Med et alvorlig budskap pakket godt inn i humoristiske poenger klarte Mats Petersson å få hele salen med seg. Han mener den evige jakten på mer energi og overskudd, er lettere å nå enn det folk tror. Han var klar på at smerter og plager ofte kan unngås ved å lytte til kroppens signaler, og at medisin slett ikke er den beste løsningen. Du får vondt i albuen, og så går du til lege. Han setter en sprøyte kortison, og du føler deg bedre. Er det en god løsning? En rød lampe blinker på PC-en, og det er noe feil. Slår du da stykker i lampen? Det blir omtrent samme sak. Kroppen sender signaler om ting som er galt. Det du kan gjøre er å trene og spise rett. Oppskriften min er enkel: Spis frokost som en konge, lunsj som en prins og middag som en prinsesse på slankekur. Det er på dagtid du trenger energien. Det kanskje mer tankevekkende budskapet Petersson kom med, var dette: Dere sliter så med å rekke alt dere skal gjøre, at dere ikke lenger har ork til å ha det artig.

19 ANNONSER Helgelands Blad 13. februar

20 20 FOLK Helgelands Blad 13. februar 2012 FOLK Folk er lesernes side i Helgelands Blad. Her trykker vi bilder av små og store jubilanter, nygifte, nyfødte og nyansatte. Tekst til hei-bilder skal inneholde fullt navn og alder til den som gratuleres, og bør ikke overstige 30 ord. Bildet skal være av den som blir gratulert, og av nyere dato (unntak for sølv- og gullbrudepar). Den som leverer hilsenen må oppgi sitt eget navn. Bruk epostadresse: hb@hblad.no hei Bestefaren våres Harry Smevik fyller 60 år 13. februar. Gratulere så mye med dagen, kommer å spiser kake. Klem fra Aleksander, Emma Kaspara og Sivert, mamma og pappa gratulerer også. Åpent hus 13. februar kl til Vi ønsker å gratulere supergutten vår Vetle Moe Bjertnes med 10-årsdagen 15. februar. Håper du får en super dag. Mange klemmer fra Sigve, Brage, mamma og pappa. Hipp hurra for Sadiq Hassan som fylte 5 år 12. februar! Håper du fikk en kjempefin bursdag! Kos og klem fra mamma, pappa, Nora og storebroran, bestemor og bestefar, oldemoran, og fra tante & bandittan i Mosjøen. Kjære Elise Berntine Rølvåg. Gratulerer med fjorten årsdagen Håper at du fikk en flott feiring. Mange klemmer fra oss som er så glad i deg! Hilsen mamma, Geir Inge, Ingeborg, Edvard, Linn og Sandra med familie. Hipp hurra for vakre, lille Frida Walen Helgebostad som blir 2 år 15. februar. Gleder oss til å feire med dere. Hilser også til mamma Guri som blir 24 år 21. februar. Love you! Klem fra mormor, morfar, tante Christin, onkel Erik, bestevenn Ole Jacob og onkel Andreas. Våres kjære Vegard Remnes, tenk at du fyller hele 10 år 14. februar. Vi gratulerer deg så masse. Valentin- og teatergutten til oss alle! Bestemor og bestefar kommer og feirer på dagen. Videre fra Sleneset MØNSTRING: Fem innslag gikk videre til fylkesmønstringen fra Ungdommens kulturmønstring (UKM) for Lurøy, Rødøy og Træna. Melissa Johansen desk@hblad.no De fem innslagene får delta på fylkesmønstringen i Bodø 16. til 18. mars. Totalt deltok 47 personer, fordelt på 38 innslag, på kommunemønstringen på Sleneset lørdag. Kunstutstillingen, som åpnet klokken 12 lørdag, lokket mange folk inn dørene i gymsalen på Sleneset. Folket kom for å se på og diskutere kunsten, spise kaker og drikke kaffe. Litt senere kom flere små og store til gymsalen for å se på deltakerne opptre på årets UKM. Vanskelig juryjobb Deltakerne hadde øvet intenst siden de kom fredag, og mange var nervøse før opptreden foran et større publikum. Konserten ble åpnet av UKM-leder Janne Sommerseth, og ledet videre av konferansier Mariell Einmo og Henriette Moe. Etter konserten ventet alle spent på resultatet. Årets jury besto av Anita Overelv fra Træna, Melissa Johansen fra Lurøy, Ellen Holmberg Jensen fra Rødøy og Espen Melvik fra Fauske. Også denne gangen hadde juryen en hektisk og vanskelig jobb, med mye diskusjoner. Fra scene og kunst De som gikk videre fra scene var: Emil André Bjørnø (15) fra Jansvik i Rødøy, med vokal og gitar av sangen «Collide». Oda Engøy (14) fra Rødøya med vokal og gitar med sangen «How to save a life». Dansegruppa Pinky Girlz fra Træna. Den består av Sandra Hyttan (11), Sara Monsen (11), Paulina Pawlak (12), Marita (12) og Andrine Bakken (11). I år var det rekordstor påmelding innenfor kategorien kunst. Her gikk også to innslag videre: Eva Sørfjell fra Aldersund, som deltok med et politisk engasjert bilde «Stop ACTA, SOPA og PIPA». VIDERE MED DANS: Dansegruppa Pinky Girlz fra Træna deltok på UKM på Sleneset og gikk videre til fylkesmønstring i Bodø. Fra venstre: Sandra Hyttan (11), Sara Monsen (11), Paulina Pawlak (12), Marita (12) og Andrine Bakken (11). ALLE FOTO: MELISSA JOHANSEN VIDERE MED SANG: Oda Engøy gikk videre til Bodø med sangen «How to save a life». REISER MED LYD: Lydteknikerne Robert (t.v.) og Espen (t.h.) var med denne gangen også. Kine Olsen (14) fra Sleneset, med et bilde av blå fjell med kraftige kontraster. Alltid sosialt VIDERE MED SANG: Emil Andre Bjørnø gikk videre til Bodø med sangen «Collide». Utenom framføringspresset hadde ungdommene en sosial helg, hvor de møtte gamle og nye venner. Ingeborg Sivertsen (15), Astrid Bjarke Tønder (15) og Ingrid Bjarke Tønder (15) fra Lurøy synes det beste med UKM er det sosiale. Det beste er også å få vist frem det vi har laget til resten, forteller jentene, som deltok i kategorien filmskapere. Ingeborg har tidligere vært på fylkesmønstringen i Bodø, og er fornøyd selv om hun ikke gikk videre i år. Eldre lydkarer Lydteknikere Robert og Espen var på plass under mønstringen i år også. Robert Thuv og Espen Melvik driver et lydfir- VIDERE MED KUNST: Eva Sørfjell gikk videre til Bodø med bildet «Stop ACTA, SOPA og PIPA». ma og reiser ofte rundt med UKM, rundt om i hele landet. Robert og Espen er også en vokalduo, og spilte i sammenheng med UKM på Onøy samme kveld. Selv har jeg holdt på med musikk i 46 år. Det er bestandig bra for ungdommer å få høre at de er flinke, og å gi komplementer og gode råd de Det beste er også å få vist frem det vi har laget til resten.