magasinet Helsearbeider i krig og konflikt TEMA: Papirløses helse LIV RÅD I LIBYA: SEN PÅSKE: HØY BEREDSKAP PANTO: VARMER

Transkript

1 TEMA: Papirløses helse magasinet SEN PÅSKE: HØY BEREDSKAP artistgalla på tv2: for Barn i nød PANTO: PENGER SOM VARMER LIV RÅD I LIBYA: Helsearbeider i krig og konflikt BLI RØDE KORS-FADDER! SE ELLER SEND SMS «FADDER» TIL 2221

2 innhold Følg fjellvettreglene i påsken! 10 n Innspill En kveld vi håper huskes lenge! 5 n Aktuelt: Japan Nå handler det om å gi lille Yuwa et nytt hjem 6 n Ildsjelene Jeg tenker på Libya hele tiden 8 n Fadder: Artistgalla TV2 Marias nød 10 Ofrer seg for barnebarna 14 Ga julegavene til Russland 16 Øyenvitnene forteller 17 n Tema: De papirløse Venteværelset 18 Mangler finansiering 23 n Påsken Sørger for trygghet på sjøen 24 Sen påske = høy beredskap 25 n Populær tjeneste Kraftig økning i vitnestøtte 26 n Frivillighet Nytt liv med EVA 28 n Kurs Førstehjelp for fedre 30 n Panto Penger som varmer 31 n Portrettet Møt president i Røde Kors, Sven Mollekleiv 32 n Røde Kors-aksjonen: Bøssebærere bøssebærere til Røde Kors-aksjonen 36 n Haiti Frykter økning av kolera 38 Nå vil jeg bli doktor og hjelpe andre! 39 n Delegatbrevet Finn-Jarle Rode 43 n Levende historie I krigen med skalpell RØDE KORS-MAGASINET ÅRGANG Utgiver: Røde Kors i Norge President: Sven Mollekleiv Generalsekretær: Børge Brende Ansvarlig redaktør: Bernt G. Apeland Redaktør: Jon Martin Larsen I redaksjonen: Ståle Wig, Olav A. Saltbones, Vivian Paulsen, Astrid Arnslett, Rebecca Shirin Jafari, Ivar Grøtta Grav, Marianne Wellén, Margunn Masdal, Ivar Guthu Forsidefoto: Gratiane de Moustier/Getty Images/ICRC Redaksjonens adresse: Postboks 1 Grønland, 0133 Oslo Tlf Faks E-post: media@rodekors.no Annonser: Conecta AS, tlf Design og layout: Millimeterpress as, Trykk: Artko as. ISSN ENDRET ADRESSE? Røde Kors-magasinet går til medlemmer i Røde Kors i Norge. Dersom din husstand mottar flere eksemplarer enn ønsket eller har forandret adresse, meld fra til medlemsservice på tlf eller send en e-post til medlem@redcross.no. Besøk oss gjerne på

3 Sven Mollekleiv President i Røde Kors innspill En kveld vi håper huskes lenge! 9. april må vi alle samles rundt tv-skjermen. Da går Artistgallaen på TV2 til inntekt for Røde Kors. For oss er denne kvelden en strålende anledning til å vise fram arbeidet som gjøres i Røde Kors. Gjennom reportasjer fra Russland, Lesotho, Pakistan, Haiti og Colombia har vi muligheten til å gi folk et innblikk i det varierte og mangfoldige arbeidet som utføres av våre frivillige over hele verden. Når vi møter Limpho på 11 år i Lesotho og ser hvordan hennes hverdag etter tre år med Røde Kors støtte innebærer at hun lever så frisk som det går an med HIV- smitte, gir det i alle fall meg håp for hva vi kan gjøre for mennesker i framtiden. Det viktigste arbeidet som skjer denne aprilkvelden er verving av nye Røde Kors-faddere. En fadder gir oss i snitt inntekter til å hjelpe folk i seks år framover. Det betyr at barn og unge som Limpho, men også mødre, familiene og lokalsamfunnet får muligheten til å nyte godt av bidragene fra fadderne i lang tid framover. Barn trenger mat, helse og skolegang, men også trygge voksne. Derfor driver Røde Kors ungdomsklubber med aktiviteter og informasjon om for eksempel rus og hiv/aids. Røde Kors bygger vannbrønner og hjelper til å anlegge grønnsakshager slik at de kan klare seg selv. Ved å gi faste bidrag over lengre tid, hjelper du barn å vokse opp hver dag, året rundt. Med hjelp fra faddere kan Røde Kors planlegge langsiktig og drive utviklingsprosjekter som helsetiltak, vann- og sanitærarbeid, mat og trygg skolegang, men også nødhjelp og gjenoppbygging etter flom, jordskjelv og andre naturkatastrofer. Som Røde Kors-fadder gir du 230 kr i måneden til Røde Kors sitt internasjonale arbeid for barn og unge som lever i fattigdom eller som er rammet av krig og katastrofe. Ønsker du mer informasjon ring oss gjerne på tlf , eller meld deg som fadder ved å sende Fadder til Så håper jeg at sendingen 9. april gir oss nye faddere og god inspirasjon til arbeidet som skal gjøres framover. 4 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

4 AKTUELT: JAPAN Nå handler det om å gi lille Yuwa et nytt hjem Mamma Ayumi (21) klarte så vidt å redde datteren fra de enorme vannmassene under tsunamien i Japan. Nå handler det om å bygge opp livene igjen. Og husene. Røde Kors skal bidra i gjenoppbyggingen! Tekst: Rebecca Shirin Jafari JAPAN: Det er en av de første dagene etter katastrofen som rammet Japan. Tusenvis av liv ble revet bort på bare noen timer. Hundretusener av mennesker ble sendt på flukt. Ayumi Yamazaki Hitomi (21) reddet så vidt livet, og i ukene etter tsunamien var hjemmet hennes ett av de rundt evakueringssentrene som ble tatt i bruk. Her fant vi Hitomi sammen med sin eldre søster, niese, mor og sin ett år gamle datter, Yuwa. Huset vårt ble totalødelagt under tsunamien. Vi klarte så vidt å flykte, men nå er jeg bekymret for framtiden, sier hun der hun sitter på gulvet i evakueringssentret. I tillegg til et utrettelig redningsarbeid har Røde Kors arbeidet for å bedre levekårne for de tusenvis som i skrivende stund fortsatt er i evakueringssentrene. Datteren og niesen min har blitt forkjølet. Heldigvis har vi fått behandling fra Røde Kors, sier hun. Midlertidige boliger Mange har reist videre til andre deler av landet, eller fått husrom hos venner og slektninger. Fremmede har også åpnet sine hjem for ukjente. Røde Kors i Japan bidrar med helsehjelp og psykososial støtte til så mange de klarer. Over profesjonelle sykepleiere, ansatt av Røde Kors, er øvet i psykososial støtte. Japansk Røde Kors planlegger nå hvordan de skal bidra i gjenoppbyggingen. Minst midlertidige boliger må bygges. I tillegg til dette er et av hovedfokusene for japansk Røde Kors psykososial støtte til de rammede familiene. I første fase har mat, vann, sanitær og helse vært i fokus. I fasen vi er inne i nå er ikke mennesker bare «mottakere av mat» og «evakuerte». De trenger å bygge opp livene sine igjen. Konkret vil det si at Røde Kors vil fokusere mer på psykososial støtte, at forholdene i sentrene blir bedret og at arbeidet med å bygge nye hjem intensiveres, sier nødhjelpssjef Tørris Jæger som selv var en del av en internasjonal ekspertgruppe som bidro i koordineringen av nødhjelpsarbeidet i Japan. Tørris Jæger viser videre til erfaringer fra Haitijordskjelvet. Når folk får midlertidige boliger og blir flyttet fra evakueringssentrene i en tidlig fase, ser vi at det dannes et bedre grunnlag for å komme seg på fote igjen, sier han. Hardest rammet En av de hardest rammede byene er Otsuchi i den sørøstlige delen av Japan. Presidenten i det Internasjonale Røde Kors (IFRC), Tadateru Koné, som også er president i japansk Røde Kors, var sjokkert over det han så da han besøkte byen uken etter jordskjelvet. Dette er det verste jeg har sett hittil i min tid i Røde Kors. Scenene herfra bringer tilbake minner om hva jeg så etter andre verdenskrig da byer som Tokyo og Osaka var totalødelagt av bombing, sier han. Over 200 nødhjelpsteam fra japansk Røde Kors sørget for livreddende hjelp i dagene etter jordskjelvet og at de evakuerte har fått nødvendig helsehjelp, mat og tepper. De jobbet utrettelig da, og jobber utrettelig fortsatt. I en situasjon hvor det er økte humanitære behov, får Røde Kors en fremtredende rolle. Man kan på mange måter si at Røde Kors er en del av limet som holder samfunnet sammen etter en katastrofe som denne, sier Jæger. Han mener at Røde Kors spiller en viktig rolle fordi de har kontakt med befolkningen på en helt annet måte enn myndighetene. Røde Kors ser en katastrofe gjennom ofrenes øyne, fra et annet perspektiv enn myndighetene. Japan Røde Kors har svart på katastrofen på en veldig bra måte, sier Jæger. Trenger støtte Røde Kors i Norge opplevde et voldsomt engasjement for å støtte ofrene etter jordskjelvet. Både privatpersoner og bedrifter satte i gang ulike innsamlingsinitiativ. Det er godt å se at det norske folk støtter opp om Røde Kors sitt viktige arbeid. Langsiktig opp- bygning av beredskap vil kunne redde mange liv ved neste jordskjelv og tsunami, sier president i Norges Røde Kors, Sven Mollekleiv. Japan Røde Kors støttet Røde Kors i Norge under flommen i Østerdalen i Dette er noe Sven Mollekleiv mener er viktig å huske. Japan Røde Kors trenger støtte nå. De stiller alltid opp for andre, som de gjorde for oss i Omfanget av skadene er enormt, og de trenger den hjelpen de kan få, sier Mollekleiv. Pengene som er innsamlet i Norge vil gå til Japan Røde Kors sitt nødhjelps- og gjenoppbyggingsarbeid, samt viktig forebyggende arbeide i den tsunamiherjede regionen. Katastrofen i Japan overlevde: Ayumi Yamazaki Hitomi (21) med datteren sin på fanget i et av de rundt evakueringssentrene. Den 11. mars traff et jordskjelv Sendai i Japan med 9,0 på Richters skala. Jordskjelvet førte til en tsunami som skylte over Japans østkyst. Faren for en ny katastrofe inntraff da atomreaktorene ved Fukoshima-anlegget ikke ble nedkjølt i tide evakueringssentre ble opprettet mennesker er evakuert som følge av tsunami og jordskjelv. Ytterligere som følge av atomkrisen. Mange er fortsatt i evakueringssentre, noen har reist videre til andre deler av landet, mange bor nå hos venner og familie. Japan Røde Kors har hatt over 200 nødhjelpsteam ute i felt. Nå starter arbeidet med gjenoppbygging. 6 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

5 Møt Liv Råd under Artistgalla på TV2 9. april Navn: Liv Råd (59) Bosted: Larvik Aktuell: Har vært i Libya som Røde Korsdelegat. Har bistått som sykepleier. Navn: Johan Storm Munch (48) Bosted: Follebu Aktuell: Har vært i Libya som Røde Korsdelegat. Har bistått som kirurg. ildsjelene Jeg tenker på Libya hele tiden Tolv timer hver dag har de jobbet for å hjelpe sårede under konflikten i Libya. Nå er kirurg Johan Storm Munch og sykepleier Liv Råd tilbake i Norge. I BENGHAZI: Liv Råd, Johan Storm Munch og lokale leger jobber for å hjelpe de sårede på sykehuset Al-Jalal i Benghazi. Begge kom hjem fra Libya i midten av mars. Tekst: Rebecca Shirin Jafari Foto: Gratiane de Moustier/Getty Images/ICRC n Hvordan opplever dere det å komme tilbake til Norge? Johan: Vi kommer ofte hjem med sterke opplevelser i bagasjen og har arbeidet intenst og mye over en periode. Det å omstille seg til en hverdag er ofte utfordrende. Samtidig kommer jeg alltid hjem med et annet perspektiv på hva som er viktig i livet. Det dårlige dataprogrammet på sykehuset i Lillehammer er liksom ikke lenger noe å irritere seg over. Liv: Jeg er så utrolig spent hva som kommer til å skje i Libya framover! Jeg tenker på Libya hele tiden og jeg må si at jeg bekymrer meg mye over hva som vil skje. Tankene mine når jeg nå er tilbake går til de som er igjen. n Hva gjorde sterkest inntrykk? Johan: Det som imponerte meg mest var hvordan helsetjenesten taklet situasjonen. Legene der hadde knapt sett skuddskader tidligere, og sykehusene hadde ingen katastrofeplan. Når det strømmet på med skadde, med over 2000 skadde på fem dager, taklet de det fantastisk. Mange sykepleiere forsvant ut av landet, men det løste sykehusene ved å ta inn studenter, pensjonerte sykepleiere samtidig gynekologer tok sykepleievakter. Alle jobbet for fellesskapet! Alle fryktet de fremtiden, men likevel klarte de å gjøre jobben sin - og adskillig mer enn det også. n Dere dro til Libya på grunn av en konflikt. Hvordan er det annerledes å jobbe i en konflikt kontra en naturkatastrofe? Liv: Å jobbe i et konfliktområde er på mange måter hva kan jeg kalle det? Sårere. Mer dyptgripende enn en naturkatastrofe. Etter et jordskjelv er liksom skaden gjort og alle jobber sammen i gjenoppbyggingen. Mens i en konflikt som den i Libya ligger usikkerhetsmomentet og ulmer hele tiden. Folk er urolige. Johan: Samtidig var det i denne konflikten en slags euforisk stemning, en positiv fremtidsånd og håp om endring drivkrefter man ikke finner på samme måte i katastrofeområder. n Når føler dere verdien av det dere gjør som sterkest? Liv: Jeg husker jeg møtte en far med to barn etter jordskjelvet i Pakistan. Han kunne ikke forstå at vi kom så langt for å hjelpe, fra andre siden av jorda. Han var så takknemlig! Det er i møte med barna og familiene at jeg ser verdien av å hjelpe. De små øyeblikkene. Jeg vet jeg ikke redder verden, men kanskje kan jeg gjøre noe bedre for noen mennesker i et kort øyeblikk. n Hvorfor er du delegat i Røde Kors? Liv, du har vært delegat siden Johan side Johan: En kombinasjon av idealisme og eventyrlyst. Jeg føler jeg lever litt mer. Samtidig gir det å være delegat så mye personlig. Jeg verdsetter hverdagen hjemme på en annen måte. Man kan vel si jeg får et større perspektiv. Liv: Det er klart det er slitsomt, tøft og klart jeg noen ganger er redd, men jeg ville aldri vært foruten opplevelsene jeg har hatt ute i felt. Jeg dro ut med Røde Kors for første gang i 1991, da i Afghanistan. «Hvorfor er jeg her?» spurte jeg meg selv. Det var vanskelig og skummelt. Men siden den gang har jeg fortsatt. Da var det liksom gjort. Les mer om helsearbeid i krigssoner i delegatbrevet på side 43 8 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

6 FADDER: ARTISTGALLA TV2 Marias nød Når 15 år gamle Maria har det som aller verst, da synger hun. Inni seg når hun er hjemme. Av full hals når hun er hjemmefra. SØPPEL: Den knøttlille leiligheten til Maria og moren er full av søppel. Den kjæreste eiendelen er pianoet fra bestefaren. 10 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

7 FADDER: ARTISTGALLA TV2 HÅP: Maria håper å flytte til et musikkgymnas til høsten. lærer: Maria har fått jobb som sanglærer i barnehage. øver: Maria leder Røde Kors sitt jenteband på aktivitetssenteret. Tekst: Jon Martin Larsen Foto: Olav A. Saltbones RUSSLAND: Det kunne ha vært den vakreste sangen i verden, men stemmen som synger er sår av den fuktige luften og det tunge støvet i leiligheten. Det gamle pianoet er ustemt og tangentene gir fra seg lyder som er til å gråte av for den som kjenner takt og tone. Men de få minuttene med musikk er en flukt. Moren hennes vil snart gi streng beskjed om at hun ikke orker mer ulyd, men i mellomtiden får drømmene plass hos Maria - eller Masja som hun kalles ved kjælenavn. Til tross for det dårlige pianoet og den sårbare stemmen er det åpenbart for alle som hører henne at hun er et musikalsk talent. Pianoet har vært her siden jeg ble født. Eller i alle fall så lenge jeg kan huske. Det var bestefar sitt, forteller jenta. Flukten hjemmefra Bestefaren døde for mange år siden. Tilbake i den vel 30 kvadratmeter store leiligheten er bestemoren, moren og en onkel, i tillegg til henne selv. Hun pleier å holde seg nær bestemoren når hun er hjemme, for moren og onkelen drikker og da går de løs på bestemoren både verbalt og fysisk. Jeg er kun hjemme for å gå i mellom dem. Bestemor kan ikke forsvare seg så godt alene, sier Masja og ser bort på skikkelsen i hjørnet. Bestemoren er gjemt bak en haug med gamle og flekkede tepperester, duker og søppel som er forsøkt skjult med et tøystykke. Gulvet er nesten ikke synlig. Skitt og papir ligger over alt. Det blander seg med kattepiss fra minst fem katter. Bestemor er så glad i katter at hun tar til seg dem hun finner, forteller Masja. Mamma tør ikke gjøre dem noe, for bestemor betaler jo tross alt leiligheten med den lille pensjonen sin, så noe får hun ha i fred, fortsetter jenta. En veggreol, som sammen med pianoet tar halve stuerommet, skjuler en sengeplass. Beboerne vandrer hvileløst rundt i den knøttlille leiligheten. Ingen finner ro. Moren finner flasken og venter på at Røde Kors, som har vært innom med sårt tiltrengt mat, skal gå igjen. Oppfyller drømmer Masja bytter den flekkede rosa genseren med en lang gråsvart skjorte. Begge har hun fått av Røde Kors. Hun har knapt handlet klær noen gang selv. Moren drikker opp barnetrygden som var tiltenkt henne. Middag får hun på Røde Kors sitt aktivitetssenter som åpner rett etter skoletid. Her får hun også synge og danse så mye hun vil. Bestyrerinnen på senteret oppdaget talentet hennes for mange år siden. Hun kom hit i en alder av tre år sammen med moren, og allerede da så vi at hun kom til å få en stor framtid. Moren hennes jobbet litt her noen måneder, men vi måtte avvise henne fordi hun drakk, sier Nina Ivanovna Losevskaja. Som senterleder har hun vært en reservemor for Masja nesten hele livet hennes. Senteret har vært det varme og trygge stedet som ikke bare har gitt Masja omsorg, men også en mulighet for å drømme om fremtiden. I naborommet øver Masja nå sammen med noen andre jenter på senteret. De planlegger koreografi til barn i en privat barnehage hvor Masja skal få jobbe ved siden av videre musikkstudier til høsten. Vi gleder oss til å følge henne videre i fremtiden hennes, smiler Nina Ivanovna Losevskaja. Du kan se mer av Maria under TV2s Artistgalla, lørdag 9. april klokken og på Røde Kors sine hjemmesider 12 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

8 FADDER: ARTISTGALLA TV2 trangt: Familien på seks bor på drøyt 15 kvm. Ofrer seg for barnebarna Hun bodde i et koselig hus i skogen, men flyttet for barnebarnas skyld. Den eldste jenta er satt på nødhjem. Nå er familien i ferd med å miste minstejenta. Tekst: Jon Martin Larsen Foto: Olav A. Saltbones RUSSLAND: Du spør meg om hva som er det beste minnet fra huset mitt på landet?, spør 53 år gamle Valentina Morozova. Alle minnene derfra er de beste, smiler hun, men ser tårevått inn i kameraet som fotograferer henne på kjøkkenet hun dele med rundt 20 andre familier i korridoren. Mye sykdom De siste årene av sitt liv kommer Valentina til å bo i et rom på drøyt 15 kvadratmeter i millionbyen St. Petersburg. Rommet deler hun med en 89 år gammel grandtante som har fått sette sengen sin nærmest vinduet. Sengen tar nesten en fjerdedel av rommet. Resten av rommet deler hun med datteren på 31 år og hennes fire barn. Barna ligger på en sengesofa. Mor og bestemor deler én madrass, som blir stilt opp etter veggen på dagtid. Kjøkken og bad deler familien med de andre familiene. Barna er mye syke, forteller bestemoren. De har mye luftveisplager og er oppblåst av for mye karbohydrater i maten, men vi har ofte ikke annet enn brød og poteter å by dem. Røde Kors kommer innom med mat av og til, og kjøttet er velkomment, det samme er skriveblokkene og blyantene som barna bruker på skolen. Hun er så urolig hun. Blir mobbet og klarer ikke å konsentrere seg, forteller bestemoren. Moren prøver å leke med minstejenta med en liten kanindukke, men jenta går fort lei. Moren forteller at familien står i fare for å miste henne. Det er kanskje det beste som kan skje, sier mamma Zinaida trist. Jenta på syv år kan havne på et nødhjem, et slags barnehjem hvor hun får jevnlige måltider og blir fulgt opp ordentlig på skolen. Storesøster Maria på 13 bor der allerede. Hun kom til nødhjemmet like før jul og er hjemme på en kort permisjon. Feiret jul hjemmefra Det var rart å være der, og det tok noen dager før jeg ble vant til det, forteller hun. Mammaen hennes tryglet om en plass til henne, ettersom Maria brukte mer og mer tid på å sluntre unna skolen og vandre gatelangs. Det er klart det var trist å ikke ha henne her i julen, sier mamma Zinaida. Det var kanskje den beste julen jeg har hatt, sier Maria, når moren ikke hører henne. Her i byen kan vi prøve å jobbe litt når vi ikke er syke, sier bestemoren. Men hun vet ikke hvor lenge helsen holder. Og Røde Kors er her. Heldigvis, sier moren. I 2010 bidro givere og faddere til at barn fra sårbare familier fikk et daglig varmt måltid i et av 210 suppekjøkken barn fikk delta på fritidsaktiviteter gjennom Røde Kors barn og 800 foreldre mottok regelmessig psykologisk hjelp barn fikk delta i opplegg for å forebygge hiv/aids og alkoholmisbruk, hvorav en tredjedel av barna med risikoatferd. 250 familier fikk juridisk bistand i å søke støtteordninger og i å kreve sine rettigheter. 14 RØDE KORS-MAGASINET 01.11

9 FADDER: ARTISTGALLA TV2 gavmilde: Sofie Beer Wegge (12), Live Marie Lima (13) og Anne Rugstad (12). Ga julegavene til Russland Far foreslo at døtrene hans ikke skulle få julegaver, men ønske seg penger til noen som trengte dem bedre. Tekst og foto: Carima Heinesen Tirlisdottir SANDNES: - Da pappa først foreslo det, ble vi veldig overrasket. Å feire jul uten å få en eneste presang? Det var noe vi aldri før hadde opplevd. Men etter hvert som vi begynte å snakke om ideen, syntes vi at det virket som en fin ting å gjøre, forteller Sofie Beer Wegge (12), som sammen med søstrene Live Marie Lima (13), og Anne Rugstad (12), ofret gavehaugen under treet for å hjelpe noen som trengte det mer. Fikk blandede reaksjoner Skolekameratene kunne ikke forstå hvordan de frivillig kunne velge bort julegavene. Men jentene var fast bestemt på å gjennomføre planen, og satte i gang med å lete etter et passende prosjekt. De fleste vi fortalte det til, var skeptiske og syntes det var en merkelig ting å gjøre, men ingen kan være uenig i at det er viktig å hjelpe andre. Vi har alltid lært at vi skal tenke selv, og gjøre det vi synes er rett, uavhengig av hva andre synes. Dessuten tror jeg de fleste reagerer negativt fordi de har dårlig samvittighet selv, forteller Anne. Valgte Russland Etter en stund med leting og diskusjoner, bestemte jentene i samråd med pappa Stig Stangeland, seg for å gi pengene til et rehabiliteringssenter i St. Petersburg som støttes av Røde Kors i Norge. I dag lever kanskje så mange som barn på gaten i den russiske millionbyen, og antall fattige øker. Senteret er et nytt hjem for noen av disse barna. Røde Kors er en organisasjon vi alltid har hatt tiltro til, men det var først og fremst prosjektet som appellerte til oss. Jeg har selv vokst opp med rus og vold i hjemmet, og har jobbet aktivt med barn i samme situasjon her i Norge, forteller pappa Stig. Jentene ble overrasket over at barn på deres egen alder må leve på gaten fordi foreldrene deres ikke kan ta vare på dem, og ville gjerne bidra til at barna i Russland kan få en trygg og god hverdag, fortsetter Stig. For livet I 2010 rundet det norske julegavebudsjettet 48,5 mrd kroner, en utvikling Stig Stangeland har sett seg lei på. Bevissthet rundt gleden av å hjelpe andre, er en del av et større prosjekt, som han kaller «Pappaskolen». Prosjektet, som oppstod for to år siden, har som mål å tilby barn og unge gode og sunne verdier på veien til voksenlivet. Jeg tenker at mange i vår del av verden lever selvsentrerte og egoistiske liv, og det kommer særlig til utrykk i julehøytiden. Aldri ellers blir kontrasten så stor mellom de som har alt, og de som ikke har noe. Jeg vil tilby jentene mine mer enn matrealistisk rikdom. Jeg ønsker å vise at vi som mennesker både har plikt og mulighet til å hjelpe mennesker som ikke har det like godt som oss her i Norge, sier Stig. Etter jul sitter jentene igjen uten en eneste julegave, men med kroner til rehabiliteringssenteret og et nytt perspektiv på julen. De håper pengene bidrar til at barna på senteret får en bedre hverdag. De er fast bestemt på å gjenta prosjektet, og få med seg flere støttespillere neste jul. Vi har alt vi trenger, hva skal vi egentlig med mer? Julegavene blir vi glade for på julaften, men det vi har gjort nå, bærer vi med oss for alltid, avslutter Live. Ingen kan være uenig i at det er viktig å hjelpe andre. Møt Cristian fra Colombia i artistgallaen på TV2 i Colombia: Åsleik Engmark møtte barn i slummen. i lesotho: Vera Micaelsen møtte barn rammet av Hiv/Aids. Øyenvitnene forteller Åsleik Engmark og Vera Micaelsen deler sine øyenvitneskildringer fra Colombia og Lesotho under Artistgallaen. Tekst: Ivar Grøtta Grav Foto: Olav A. Saltbones og Astrid Arnslett COLOMBIA: I begynnelsen av mars var Åsleik Engmark med Røde Kors på reise i Colombia. Han opplevde at prosjektene forbedrer tilværelsen for lokalbefolkningen. Flere av ungdommene har utviklet et høyt aggresjonsnivå. De får hjelp til å velge normale problemløsningsnøkler. De skjønner at det gir en bedre framtid å gå på skole framfor å være gjengmedlem. Programmene gjør at de får troen på en framtid. Røde Kors hjelper dem tilbake til livet. I storbyen blir flyktningene møtt av en gjengkultur preget av drap og svært tøff kriminalitet. De er truet av seksualisert vold, og det er lett for dem som har mistet alt å ende på gata som prostituerte eller narkotikamisbrukere. Likevel anses byene som tryggere enn områdene de flykter fra. Det som gjorde sterkest inntrykk er at Lesotho er så likt Norge. Samtidig er det så innmari ulikt, sier Vera Micaelsen, som har besøkt Røde Kors sine prosjekter i landet hvor over 30 % av befolkningen har hiv/aids. Det er så enkle ting som gjøres og man ser at det virkelig hjelper. For eksempel transport og registrering av aidssyke. Trenger du medisin så får du skyss til og fra sykehuset. Skrekken med slike prosjekter er at det du gir ikke betyr noe. Jeg opplever at Røde Kors i Lesotho bruker alle midlene de har til enkle og effektive prosjekter. Opplevelsene mine i Lesotho har gjort noe med meg. Før trodde jeg at problemene var overveldende, men det er mange grunner til å bidra. Støtten hjelper faktisk til å snu en negativ utvikling til å bli noe positivt, fastslår hun. I møter med familier i Colombia som får hjelp mener Åsleik han fikk innsikt i hvor viktig Røde Kors sitt arbeid er. Som mange andre kjenner han til historien bak konflikten i Colombia og var klar over at mange er på flukt i eget land. Men å få møte mennesker som står igjen tomhendt etter at familiene deres har blitt drept har gitt ham et nytt perspektiv på konflikten. Hva trekker du fram hvis naboen spør hvordan det er i Colombia? Da byr jeg på en kaffekopp med Røde Korsmerke og forteller hvor viktig det er at vi hjelper. Det er så mange konflikter som blir glemt. Hvis jeg forteler dem jeg møter om et folk med over fire millioner internflyktninger så håper jeg det kan bidra til at flere vil hjelpe. 16 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

10 tema: de papirløse Venteværelset De papirløse i Norge lever et liv under jorden, og får ikke legehjelp av det offenlige utover det akutte. Men på en hemmelig adresse i Oslo får de mer hjelp. 18 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

11 tema: de papirløse får hjelp: Denne mannen møtte opp på helsesenteret med store smerter i hode og mage. Han blir sjekket av en lege. Tekst og foto: Rebecca Shirin Jafari oslo: Først kom en høygravid kvinne. Så en mann med bare én tann igjen i munnen. Deretter en annen mann med hjernesvulst. Disse menneskene var blant de første som kom inn døra på Helsesenter for papirløse da det åpnet i oktober i Fordi de er papirløse har de ikke krav på offentlig helsehjelp utover de akutte. Og legene mangler muligheter til å henvise papirløse videre. De har ikke personnummer. Ikke penger. Årsakene er mange. Men de blir syke de også. Røde Kors mener papirløse har et humanitært behov. Et behov organisasjonen nå bidrar til å dekke. Røde Kors tar ikke stilling til hvem som skal bli, men hvordan de har det mens de er her. Helsesenteret er viktig for å bidra til at de papirløses helse ivaretas, sier president, Sven Mollekleiv. Mannen min... Han trenger hjelp. Han er syk. Psykisk syk. Vi sover ikke om natta. «Marja» Psykiske problemer Et år og fire måneder etter åpningsdagen sitter en kvinne i venteværelset med sin ett år gamle datter på armen. «Marja» fra Tsjetsjenia kom høygravid og spurte om hjelp for over ett år siden. Nå er hun tilbake. Mannen min... Han trenger hjelp. Han er syk. Psykisk syk. Vi sover ikke om natta, begynner hun. Hun har datteren på ene armen, og trekker en kølapp med den andre. Så blir hun sittende å stirre ut i luften. Helt plutselig tar Marja til tårene, og små striper av saltvann faller ned på bordet. Datteren har øreverk og Marja er utslitt. Hun søker hjelp. Marja har vært her flere ganger. Første gang hun kom hit var hun høygravid. Nå er datteren et år gammel. Siden har de slitt. Marjas mann er psykisk syk og vi har prøvd å henvise mannen hennes i psykiatrien, men som vanlig kommer ikke henvisningen gjennom i helsevesenet, sier daglig leder på helsesenteret, Celine Blom. Dessverre er ikke Marjas mann alene. En av fire henvendelser helsesenteret får er grunnet psykiske problemer. En uvurderlig rolle Helsesenteret ligger på en hemmelig adresse i Oslo. Pasientene må ringe for å få veibeskrivelse, eller de kjenner adressen fordi de har vært der før. Senteret er åpent hver tirsdag og annenhver torsdag. Da fylles det lille venterommet med mennesker som trenger helsehjelp lege, psykolog, tannlege eller gynekolog. I løpet av det først året behandlet helsesenteret 450 pasienter gjennom konsultasjoner. 26 var barn. Disse tallene sier hvilken uvurderlig rolle helsesenteret spiller. Vi som samfunn kan ikke være oss bekjent av at disse menneskene går rundt på utsiden: Omar fra Sudan har vært i Norge i over 10 år. Jeg står på utsiden av samfunnet og ser inn. Slik beskriver han tilværelsen som papirløs. 20 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

12 tema: de papirløse Mangler finansiering helsesenter: Etter et års drift av helsesenteret for papirløse migranter ser Røde Kors at denne gruppen ikke får den helsehjelpen de har krav på. Regelverket er uklart og myndighetene tar ikke finansielt ansvar for nødvendige helsetjenester for disse pasientene. Etter norsk lov og internasjonale menneskerettigheter har papirløse migranter rett til akutt helsehjelp på lik linje med andre som oppholder seg i Norge. I praksis får de likevel ikke den hjelpen de har krav på og det er ikke nok. Hittil har papirløse fått hjelp av frivillige organisasjoner og enkeltmennesker innen helsevesenet, men det må forandres. - En finansieringsordning for helsehjelp til papirløse må på plass for å sikre at denne gruppen får nødvendig og akutt helsehjelp. Manglende finansiering er i dag et hinder for denne gruppen til å få den hjelpen de trenger, sier Sven Mollekleiv. Daglig leder av Helsesenteret for papirløse migranter, Celine Blom, opplever hver uke en tilstrømning av pasienter som ikke får hjelp andre steder. lever i Skjul: De fleste papirløse bor flere sammen og har sjelden en fast adresse. På kjøkkenet til Tahir ( i blå skjorte) henger et tjukt stoff som gjør at ingen kan se inn. uten behandling, sier president i Røde Kors, Sven Mollekleiv som sto midt i mediestormen da senteret åpnet. I dag har stormen så godt som lagt seg. Det er få som vil være uenig at vi ikke skal hjelpe gravide, folk med svulster, alvorlige sykdommer, folk med store smerter både fysiske og psykiske, sier Molekleiv. Også i Legeforeningen, påpekes viktigheten av tilbudet. Papirløse er en sårbar gruppe og inkluderer også mange kvinner og barn. Mange er traumatiserte, kronisk syke og flere har smittsomme sykdommer. Siden det i dag er liten oversikt over utbredelsen av sykdom blant papirløse, kan det bli et betydelig samfunnsproblem dersom de ikke får tilstrekkelig hjelp, sier president i Legeforeningen, Torunn Janbu. Men helsesenteret er ikke nok. Mange av pasientene lider av alvorlige sykdommer og trenger utstyr som bare er tilgjengelige på sykehus. Papirløse pasienter må selv betale for slik behandling, som de ikke har mulighet til. Resultatet er at de må leve med kroniske smerter, en forverret helsetilstand og i verste fall invaliditet, sier Mollekleiv som understreker at behovet for hjelp er stort. Fredløs tilværelse Venteværelset på helsesenteret er som regel fullt i åpningstiden. På mange måter er det nettopp som et venteværelse tilværelsen som papirløs kan beskrives som, forklarer en av pasientene. Et stort venteværelse. Forskjellen er bare den at de papirløse ikke vet når ventetiden er over. Nå er jeg 40 år. Jeg har vært her i over ti år. Livet bare går, det renner fra meg. Som sand mellom fingrene Det er Tahir fra Sudan som snakker. Røde Kors Magasinet er invitert hjem til fem papirløse sudanere. Det er kveld og alle fem sitter rundt et lavt bord på et lite kjøkken i en leilighet i Oslo. Fem par herresko Kanskje en psykolog kan gi meg noen gode råd? «Philippe» står pent plassert i gangen. Vi spør dem ikke hvorfor de er her, men hvordan de lever her. Vi flytter rundt. Bor der det er plass. Hvis en av oss har et sted, så lar vi de andre få bo der en stund. Uten nettverket vi har bygd opp hadde vi som papirløse aldri klart oss, sier Omar, en av de andre mennene. Latter. Vennskap. Glede. De fem sudanerne er som en liten familie. Hvor alle sliter med det samme: Det er en hvileløs og rastløs tilværelse. Jeg tenker for mye, finner ikke roen. Og fordi jeg ikke bruker hodet mitt eller kroppen min til noe, føler jeg er ubrukelig, sier Omar. Mennene i sofaen er høyreiste, stolte. Men de føler at verdighet er tatt fra dem. Tahir vrir seg frustrert i stolen. Frustrert over det faktum at samtlige av vennene hans har vært i landet mellom fem søker hjelp: Marja og datteren Maryam (1 år) har vært mye på helsesenteret. Første gang Marja oppsøkte senteret var hun høygravid. Her hjelper de meg, sier hun. og ti år. Frustrert over at de ikke kan jobbe, at livet deres er på vent. Mens Tahir snakker, tar Omar frem tomater, bønner og egg fra kjøleskapet. Jeg skal lage en tradisjonell rett fra Sudan. Pizza à la Sudan, sier han. Mer latter. Tahir ser mot vinduet, men et tungt stofforheng sperrer for sikten ut. Som et symbol på utestengelsen henger stoffet der og minner om at sudanerne lever i skjul. Viktigst å lytte Ayan fra Somalia er også en av «de usynlige». På venterommet prøver hun i alle fall å gjøre seg så liten og usynlig hun bare kan, der hun sitter forsiktig på tuppen av en stol. Ayan får formidlet på stotrende engelsk at faren hennes ble skutt i Mogadishu, at hun flyktet fra Somalia. Jeg kom til Norge i 2009, men fikk avslag. Nå bor jeg hos tanta mi. Men jeg går ikke på skole, kan ikke jobbe. Nå er jeg syk, derfor er jeg her. «Ayan» er en av 25 pasienter som blir behandlet denne torsdagen. Av pasientene er det 35 prosent kvinner. Alt helsepersonell som hjelper pasientene, er frivillige. Charlotte Buhl er psykolog på helsesenteret og engasjerer seg sterkt for papirløse. Hun forteller at mange av de fysiske plagene til pasientene bunner i en utslitt psyke. Hun tror det viktigste helsesenteret kan gjøre er å lytte. Depresjon, søvnløshet, angst Et uforutsigbart liv ødelegger et menneskets psyke. De som kommer hit har ofte store psykiske problemer. Ofte snakker de ut om problemene sine for aller første gang. De sier til meg at det føles godt at noen lytter, at de får tømt seg, sier hun. Et håp «Noen som lytter», sa Charlotte. Det er nettopp det ghanesiske «Philippe» kommer for å få hjelp til noen dager senere. Han kommer med en sovepose under armen. Den unge, velkledde gutten har hull i ørene og håret er flettet i tynne fletter stramt inntil hodet. Sakte forteller han at han har HIV. Han sier det ikke er noen vits i noe lenger. Han kan ikke jobbe, er syk, ikke noe sted å bo, ingen penger, ingen familie. Men «Philippe» har tro på at helsesenteret kan hjelpe han. Kanskje en psykolog kan gi meg noen gode råd? Kanskje ting vil forandre seg, sier han og stirrer i bordet, som om det kan gi ham svaret han leter etter. «Philippe» går inn til lege som siste pasient den kvelden. Nok en dag på helsesenteret er forbi. Hodepine, magesmerter og angst er blant det pasientene sliter med. Men mest av alt: vondt i følelsene. Jeg har smerter her, sa en av pasientene til psykolog Charlotte og pekte på venstre siden av brystet. Men før hun rakk å svare, sa han: For det er her hjertet er. Det er her sorgen min bor. Ett års drift av helsesenteret Drives av Røde Kors og Kirkens Bymisjon. Over konsultasjoner. Omlag 450 pasienter. Tilbyr vanlig helsehjelp der en kan møte sykepleier, lege, psykolog og fysioterapeut for konsultasjon. All helsehjelp er gratis. 65 prosent var menn, de fleste pasienter var mellom år. Pasienter fra 51 ulike land. Papirløses rettigheter Det antas at det finnes rundt papirløse i Norge (SSB og FAFO, 2008). Papirløse migranter har rett på akutt helsehjelp fra både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Mangelfulle finansieringsordninger fører til at enkelte papirløse blir bedt om å betale for helsehjelpen på egen hånd. Papirløse migranter har krav på nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten, men må da betale en egenandel i forkant, hvilket for mange er umulig fordi de mangler penger. De får dermed ikke den hjelpen de har behov for, med mindre legen dekker kostnadene av egen lomme. 22 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

13 påsken Sørger for trygghet på sjøen beredskap: Hjelpekorpset har over 175 vaktstasjoner over hele landet i år. Årets sene påskeferie betyr økt fokus på vannreding for landets hjelpekorps. Tekst: Carima Heinesen og Rebecca Jafari SVELVIK: Påsketurister som skal feriere langs vann i år, kan føle seg trygge på at de vil få hjelp, sier landsrådsleder for Røde Kors Hjelpekorps, Jahn Petter Berentsen. Over hele landet forbereder nå hjelpekorpsene seg på påsken. I tillegg til en massiv opptrapping av frivillige i påskefjellet, vil hjelpekorpsene i år ha høy beredskap også langs kysten. Den sene påsken gjør at vi øker fokuset på vannredning. Påsken handler tradisjonelt om vinter, ski og fjell, men når påsken er så sen som i år må vi ha økt fokus på det som ligger foran oss nemlig sjø, fjord, båt og vann, sier Berentsen. På grunn av de høye drukningstallene her i landet, har Røde Kors hjelpekorps hatt en ekstraordinær satsing på vannredning de siste årene. Allerede denne sesongen får hjelpekorpsere i hele landet tilbud om kursing innenfor alle typer vannredning. Ny redningsbåt Røde Kors har 200 større og mindre båter fordelt over hele landet. I Svelvik utenfor Drammen går Røde Kors båtsesongen i møte med splitter ny redningsbåt. Vi er i beredskap hele året, og kan på kort varsel reise ut hvis det er behov i påsken. Nå har vi vært så heldige å få økonomisk støtte fra Gjensidigestiftelsen og Stiftelsen UNI, og venter derfor en ny topputstyrt båt, samt en del utstyr som vil forbedre redningstjenesten, forteller Jan Andersen, leder i Svelvik Røde Kors. Færre hjelpere Den ordinære båtsesongen regnes fra juni til august, men mange setter båten på vannet allerede i påsken. Selv om de fleste uhellene skjer i den ordinære sesongen, er det viktig å ha en beredskapsplan utenfor denne. Andersen påpeker at det er færre båter på vannet utenfor sesongen, og at det ikke er sikkert at båter er i nærheten og kan hjelpe. Vi er forberedt til å rykke ut hele året, også utenfor den ordinære båtsesongen. Utrykningstiden er på 10 til 20 minutter, og vi har åpen telefonvakt hele døgnet, forteller Andersen. Svelvik Røde Kors har drevet vannredningstjeneste de siste 20 årene, og jobber primært mellom Drammen og Holmestrand, der behovet for vannredning er stort. Redningstjenesten består av seks faste skippere og tolv førstehjelpere, og har i tillegg fem tilkallingsvikarer. Alltid beredt Beredskapen i Svelvik er den del av den økte beredskapen på utvalgte steder langs sjø og elver i påsken. Også i området omkring Tjøme i Vestfold et av Sørlandets mest trafikkerte kystområder har Hjelpekorpset 24 timers beredskap hele påsken. Når sola skinner og havet ligger flatt er sannsynligheten for at en ulykke hender mindre enn når det blåser og er høy sjø. Det er mange grunner til at uhell oppstår, men motorstopp på grunn av manglende drivstoff kan vannredning: Hjelpekorpset i Vestfold er klar for påskeberedskap ved vannet. skape farlige situasjoner i dårlig vær. Manglende eller dårlige sjøkunnskaper, dårlig vedlikehold, fart, eller alkohol er hyppige grunner til uhell. Fram til den nye båten kommer, er vi selvsagt parat med den gamle, som fremdeles fungerer fint. Folk kan føle seg trygge på at vi rykker ut der det skjer, forsikrer Jan Andersen i Svelvik Røde Kors, som håper på godt vær og mye sol i påsken. Sen påske = høy beredskap Røde Kors gjennomførte 209 aksjoner og assisterte omkring 900 mennesker i påsken Vær og føre kan bidra til enda flere aksjoner i Tekst: Ivar Grøtta Grav påskefjellet: Distriktsrådsleder i Røde Kors Sør-Trøndelag, Tor Rambraut, forteller at beredskapen vil være enda høyere enn normalt i år siden påsken kommer sent. Rambraut forteller om mye snø i fjellet, men presiserer at snøfallet i Sør-Trøndelag i år har kommet i få, store bolker. Det betyr at skredfaren øker. Det gjenstår å se hvor råtten snøen er, men det ser ut til at skredfaren i fjellet vil bli høyere i år enn fjor. Det nederste laget blir som et sukkerlag og fungerer som et kulelager, sier distriktsrådslederen, som har én oppfordring utover å bruke vanlig fjellvett Det er viktig å huske på at sola tar ekstra oppe på fjellet bruk solkrem! Nesten 1000 Røde Kors-frivillige over hele landet brukte i 2010 til sammen rundt timer i beredskap på 175 vaktstasjoner i fjellet. Tallene vil være omtrent det samme i I Buskerud er alle de 18 hjelpekorpsene i beredskap i påsken. I tillegg har de døgnbemannet skredberedskap. Vi reiser ut og bemanner hyttene i fjellheimen. Det blir generelt høyere beredskap i påsken, spesielt i områdene hvor det er mye hyttefolk. Det er der det store presset på beredskapen er, forteller operativ leder for hjelpekorpset i Buskerud Tommy Ødegård. Tar med rutinene At påsken kommer sent kan føre til flere skader, mener Ødegård. Han tror det vil bli lite snø og dårlig føre i fjellet. Det blir garantert hard snø. Dersom man kommer utenfor sporet og faller er det fort gjort å ødelegge seg, forklarer han. Irene Kvangarsnes, koordinator for Røde Kors i Møre og Romsdal, er mer nøktern. Hun tror resultatet etter påsken 2011 vil vise færre skader enn tidligere. Sen påske betyr normalt mindre snø i fjellet og dermed også færre folk. Og da blir det færre skader. Men vi har påskeberedskapen på et like høyt nivå som tidligere år. Vi har en del skisentre i fylket vårt og hjelpekorpsene hos disse vil være på vakt. I tillegg har en del korps også hytter som vil bli bemannet, sier Kvangarsnes. I fjor brukte de frivillige godt over timer i aktiv redningstjeneste. Røde Kors jobber med forebygging gjennom hele året, og det kan virke som at de fleste forberedte seg til turen og tok hensyn til værvarsler i 2010, sier Jahn Petter Berentsen. Påsken 2011 er sen, og som tidligere år bruker vi den til å oppfordre alle til å ta med seg disse gode rutinene inn i vår- og sommersesongen, når de skal i naturen på ny, konkluderer landsrådslederen for Røde Kors Hjelpekorps. Fjellvettreglene Legg ikke ut på langtur uten trening. Meld fra hvor du går. Vis respekt for været og værmeldingen. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som fjellet krever. Lytt til erfarne fjellfolk. Bruk kart og kompass. Gå ikke alene. Vend i tide. Det er ingen skam å snu. Spar på kreftene og grav deg inn i snøen om nødvendig. 24 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

14 FRIVILLIG: Berit Conradi Oland har vært frivillig vitnestøtte i Røde Kors siden starten i I Oslo Tinghus er de alltid to til tre frivillige på vakt for å gi støtte. besøksvenner: Det er viktig å kunne kjenne at nokon har bruk for oss, sjølv om vi er blitt pensjonistar, seier Oddbjørn Helgås, Røde Kors og Solveig Norevik i Fagforbundet. Pensjonistar blir frivillige Fagforbundet sitt pensjonistutval i Sogn og Fjordane oppmodar sine medlemmar om å bli frivillige i besøkstenesta. Tekst og foto: Margunn Masdal FRIVILLIGE: Røde Kors har mykje å tilby pensjonistane, seier Oddbjørn Helgås, leiar i Vik Røde Kors og talsperson for dette unike samarbeidet. I besøkstenesta kan vi oppretthalde gode sosiale nettverk som pensjonistar og motverke isolasjon og einsemd i eigne kvardagsliv. Helgås trur dette samarbeidet syner veg når det gjeld å møte store humanitære utfordringar i framtida. Omsorg for pensjonistar Samarbeidet vart vedtektsfesta på Fagforbundet sin konferanse i februar. Vi må ha omsorg for kvarandre og vere aktive sjølve, «Omsorg er framtidas medisin», slagordet vi hadde for år sidan, er like aktuelt i dag, sa fylkesleiar Norevik til pensjonistane. Kvifor Røde Kors? Besøkstenesta i Røde Kors har eit solid renommé. Som frivillig i besøkstenesta vil ein få opplæring og oppfølging av Røde Kors. Det gjer meg komfortabel og sikker på at våre frivillige vil gjere ein god innsats, avslutter Norevik. Kraftig økning i vitnestøtte Hele vitner ba om støtte fra Røde Kors i Det var flere enn året før. Tjenesten er populær blant frivillige og mange står i kø for å bli vitnestøtte. Tekst: Vivian Paulsen STØTTE: Røde Kors erfarer at vitner ofte klarer seg bedre gjennom rettssaken når de har noen å støtte seg til, sier president i Røde Kors, Sven Mollekleiv. Våre 228 aktive vitnestøtter sørger for informasjon både i for- og etterkant av rettssaken, tilbyr menneskelig støtte, og bidrar til at vitnet opplever trygge rammer rundt prosessen de gjennomgår, fortsetter han. Stor pågang Vitnestøtte tilbys ved 24 av 67 domstoler i Norge. Med unntak av Hamar og Trondheim er det Røde Kors, i samarbeid med domstolene, som organiserer vitnestøtten. I 2010 bistod frivillige vitnestøtter vitner, mot i En av de frivillige som har vært med siden oppstarten av ordningen i 2006, Berit Conradi Oland, forteller at det gir henne mye å kunne hjelpe. Mange vitner er nervøse og gruer seg til å se tiltalte. Vi bidrar til et trygt vitne, noe som igjen er et godt vitne. Noen ganger er vi med inn og gir moralsk støtte i rettssalen. Barnevernet, politiet, advokater og dommere henviser til oss hvis de vet det er Vi bidrar til et trygt vitne, noe som igjen er et godt vitne. Berit Conradi Oland vitner som gruer seg veldig. Det at spesielt dommere kommer til oss er en tillitserklæring, forteller Oland. Hvert år blir mellom og nordmenn innkalt som vitner i straffesaker. Mange er redde for å møte autoriteter i sorte kapper, men når de vet hva som skal skje er det mindre skremmende, sier Oland videre. For lite fokus på vitnet I tiden etter et overgrep, eller en kriminell handling, fokuseres det som regel på tiltalte. Det er et paradoks at fokus som oftest er på overgriper i behandling av straffesaker. Til tross for at det er naturlig å fokusere på lovbryteren i en straffesak, må vi ikke miste offeret av syne. Røde Kors-frivillige støtter fornærmede i straffesaker, men besøker også de innsatte både de som sitter i varetekt og de som soner lange forvaringsdommer, forteller Sven Mollekleiv. Røde Kors opplever samtidig en kraftig pågang av frivillige som ønsker å være vitnestøtte. Flere steder er det ventelister med potensielle frivillige, og det blir snart oppstart i ytterligere ti lokale Røde Kors-foreninger. 26 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

15 frivillighet Nytt liv med EVA «Michelle» fra Nigeria var i den verste situasjonen hun noensinne kunne forestille seg. Nå har hun fått beskyttelse i Norge og støtte av prosjekt EVA på veien mot et nytt liv. Tekst: Lene Franco-Steimler Foto: Enara Barnes BERGEN: De to kvinnene ser på hverandre og smiler. De har funnet hverandre til tross for totalt forskjellige utgangspunkt i livet. «Michelle» (23) er fra en liten landsby i Nigeria hvor hun jobbet i en barnehage. Hanne Rambjør (24) er fra Lindås utenfor Bergen og nyutdannet sosionom. De to kvinnene traff hverandre gjennom Bergen Røde Kors sitt prosjekt EVA i april i fjor. Prosjektet kobler utenlandske kvinner i vanskelige livssituasjoner til frivillige som fungerer både som samtalepartnere, aktivitetspartnere og som guider til rettigheter og muligheter i Norge. Hanne og jeg snakker mye når vi møtes. Om hvordan man kan ha det bra med seg selv og om hvordan man kan lykkes i livet, sier «Michelle». Følte at verden tok slutt «Michelle» kan ikke fortelle detaljer om sin egen bakgrunn, fordi hun er bekymret for at noen skal forstå hvem hun er, og dermed også vite hvor hun er. Hun hadde det veldig vanskelig da hun kom til Norge for et par år siden, men nå har hun fått opphold på humanitært grunnlag. Situasjonen jeg var i før jeg fikk hjelp og beskyttelse, var den verste jeg kunne ha forestilt meg. Jeg følte at verden tok slutt og at jeg ikke hadde noen framtid. Ingen skulle behøve å oppleve noe slikt. Nå føles det imidlertid som om jeg er i paradis på jord. Jeg har ikke engang ord for å beskrive det Og nå er du sjef i livet ditt igjen, sier Hanne. Ja, det er jeg. De ser på hverandre og ler. Vi ler alltid mye når vi treffes, sier Hanne. Tett kontakt EVA er et prosjekt utviklet av Bergen Røde Kors og retter seg mot utenlandske kvinner i prostitusjon, på krisesentre, ofre for menneskehandel og andre kvinner som har det ekstra vanskelig. De fleste deltakerne så langt er eller har vært i prostitusjon. Felles for alle er at de har et begrenset nettverk og/ eller begrensede kunnskaper om sine rettigheter og muligheter i Norge. På forhånd var jeg litt engstelig, men nå er jeg glad for at jeg oppsøkte Bergen Røde Kors og prosjektet. Jeg kunne ikke engang forestilt meg hvor bra dette var - de ga meg jo Hanne! Hun er som en søster for meg, sier «Michelle». Og jeg kan si akkurat det samme de ga meg jo deg, legger Hanne til. De ser på hverandre og smiler igjen. De to kvinnene treffes annenhver uke, i tillegg til at de snakker sammen regelmessig på telefon. Det har skjedd og skjer mye i «Michelle» sitt liv, og når vi møtes snakker vi ofte om ting hun tenker på og kanskje uroer seg for. Hvis det blir lenge mellom hvert møte så er det jo greit å ringe og høre om hun har det bra, sier Hanne. Mange historier Nå går det bra med «Michelle», men i prosjekt EVA er det mange skjebner. I tillegg til ofre for menneskehandel og kvinner som er eller har vært i prostitusjon, har vi kvinner som er på vei eller allerede har brutt ut fra voldelige forhold. Vi har også en kvinne som er i et beskyttelsesprogram fordi familien ønsker å tvangsgifte henne, en asylsøker og en kvinne som lider av angst etter å ha blitt mishandlet av sin ektemann gjennom ti år. De eneste gangene sistnevnte forlater huset, er når hun skal handle mat eller treffe den frivillige i EVA, forteller prosjektleder Ingeborg Hauge. For dem som jobber med EVA er det viktig at å delta i prosjektet er noe kvinnene selv ønsker. Hjelp til selvhjelp er drivkraften. hjulpet: «Michelle» ble hjulpet til et bedre liv av Hanne Rambjør, en av mange frivillige i Røde Kors Bergen. Den frivillige skal ikke opptre som en representant for kvinnen, men være tilstede som en støtte og et positivt tilskudd. Hvis det er nødvendig kan den frivillige også eventuelt henvise videre i hjelpeapparatet, sier Hauge. Ved å jobbe én-til-én får man god kontakt, og dermed også muligheten til å virkelig utgjøre en forskjell. I arbeidet som sosionom merker jeg ofte at du ikke får tid til å forme en relasjon. Ved å jobbe éntil-én når du fram på en helt annen måte. Det er en klisjé å si at slikt arbeid er givende, men det er det virkelig. Jeg føler at «Michelle» stoler på meg, og at jeg utgjør en forskjell for henne. Det er hun også veldig flink til å fortelle meg, og jeg går alltid fra møtene våre med et smil, sier Hanne. Ønsker å bidra i samfunnet «Michelle» og Hanne har vært på flere kaféturer sammen, øvd mye på å snakke norsk, vært og sett på julefyrverkeriet i Bergen sentrum og snart er det tid for Michelle sin første kinotur. De vil også gjerne ta seg en skitur etter hvert, men det viktigste de skal gjøre framover er å prøve å skaffe «Michelle» en jobb. Mitt mål er å få et bedre liv i Norge. Lære meg norsk ordentlig, og få meg en god jobb. Det er veldig viktig for meg. Jeg ønsker å bidra og å være noen i samfunnet, og drømmen er å bli sykepleier. Veien har vært lang, men nå føler «Michelle» seg endelig fri. Jeg har noe å si til de kvinnene der ute som nå lever et liknende liv som det jeg levde: de må ikke glemme hvem de er. At forferdelige ting skjer med nettopp dem, er tilfeldig. Det er ikke fordi de har gjort noe feil. Jeg vil også be dem om å ikke være redde. Og det finnes faktisk mennesker man kan stole på der ute det har jeg nå også opplevd gjennom EVA. PROSJEKT EVA Et prosjekt utviklet av Bergen Røde Kors. Retter seg mot utenlandske kvinner i spesielt vanskelig livssituasjoner. Kobler én kvinne i målgruppen med én frivillig, basert på alder, interesser og behov. Kvinnen og den frivillige møtes minst to ganger i måneden og baserer aktivitetene på kvinnens ønsker. Prosjektet tilbyr også fellesaktiviteter som jobbsøkingskurs, datakurs og diverse sosiale arrangementer. 28 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

16 førstehjelp panto Førstehjelp for fedre Kun menn var invitert da Skien Røde Kors arrangerte kurs i førstehjelp på barn. Tekst og foto: Ivar Guthu ØVELSE GJØR MESTER: (Fra venstre) Anders Hedmann, Tommy Sekkesæther, Aleksander Egeland og Magnus Vike er på førstehjelpskurs. Ved å øve på livreddende førstehjelp innarbeides en rutine som automatisk tas i bruk dersom man kommer borti en virkelig situasjon. Penger som varmer Det har vært en kald vinter i Larvik. Da det kom en bekymringsmelding fra Fylkesmannen kjøpte Larvik Røde Kors inn ovner for penger de har fått gjennom pantelotteriet Panto. Tekst: Torkil Vik Foto: Henning M. Iversen 14,4 millioner kroner i inntekter til Røde Kors siden 2008! SKIEN: Mannfolk kan ikke nok om førstehjelp på barn, og er ofte redde for å stille spørsmål når damene er tilstede. Derfor valgte vi å holde et kurs utelukkende for menn, sier Bård Lyngestad i Skien Røde Kors. Ideen til kurset fikk han etter å ha fått tilbakemeldinger fra barnehager, skoler og idrettslag om at behovet for kunnskap om førstehjelp på barn var spesielt stort blant fedre. Mens kvinner ofte bruker mye tid på å hente inn informasjon under svangerskapet og får opplysninger om førstehjelp på helsestasjon og sykehus, er ikke alltid mennene like opplyste, sier Lyngestad. De fremmøtte fedrene ble drillet i alt fra grunnleggende lungeredning til behandling av blødninger og sårskader. For meg var dette en veldig nyttig gjennomgang av hva man bør være oppmerksomme på, og dette vil garantert gjøre meg tryggere dersom jeg kommer oppe i en vanskelig situasjon, sier Anders Hedmann som var deltaker på kurset. Ikke farlig Litt av poenget med kurset var å vise at det ikke er farlig. Unger er skjørere enn oss voksne, men ellers er teknikkene som brukes de samme. Ved å øve seg på dukkene og kjenne hvordan det føles, blir det mindre panisk hvis noe skulle skje på ordentlig, sier Lyngestad. Han tror det å møtes og snakke om problemer som kan oppstå er enormt viktig, og er ikke i tvil om at det å øve på situasjoner kan bety forskjellen mellom liv og død. På et slikt kurs får man øvd på hvordan man skal oppføre seg når en ulykke skjer, og når rutinen er innarbeidet gjør man som man har lært. Så kobler hjernen inn etter hvert, sier Lyngestad, som også planlegger å arrangere et eget familiekurs for småbarnsforeldre. Planen vår er å også gi et tilbud til dem som ønsker å komme sammen som et par, men er forhindret på grunn av mangel på barnevakt. Mens foreldrene blir kurset, sørger vi samtidig for pass av barna, sier Lyngestad. «Førstehjelp for fedre» er første kurset i sitt slag i Røde Kors Skien. Det skal holdes nytt kurs i slutten av april. TAR TIDEN: Kursleder Bård Lyngestad teller sekunder mens de ivrige småbarnsfedrene er dypt konsentrert om oppgaven de har fått. STABILT SIDELEIE: Bård Lyngestad demonstrerer stabilt sideleie, med Aleksander Egeland i rollen som demonstrasjonsdukke. larvik: De fleste forbinder nok Larvik med sommer og sol, men virkeligheten for de som bor der kan være svært annerledes. Så kaldt ble det i vinter, at Fylkesmann Erling Lae sendte ut en bekymringsmelding om at folk frøs og trengte hjelp. Kaffe og pledd Det ga Larvik Røde Kors en varm idé, og flere gassovner ble kjøpt inn. Gjennom sosialtjenesten i Larvik fikk de vite hvem som trengte dem mest. Så leverte de ovnene på døra, sammen med opplæring i hvordan de skulle brukes. Nå har Larvik Røde Kors kun én ovn igjen, som venter på å varme en frossen eier. Kulda har også ført de frivillige ut på gata, med kaffe og pledd. I vinter har vi prøvd å ta ekstra godt vare på dem som har vært gjennom en kald julebordsesong. Vi har blant annet vært ute i taxikøer med varm kaffe og varmende pledd, sier korpsleder Audun Thorstad. Det var et veldig populært tiltak for folk som vanligvis ikke trenger hjelp fra Røde Kors, forteller han. På besøk Larvik Røde Kors er et veldig aktivt lokallag, med nær 900 betalende medlemmer. Rundt 50 er aktive i besøkstjenesten og rundt 30 er med i selve hjelpekorpset. Vi har Norges mest aktive besøkstjeneste, skryter korpsleder Thorstad, og forteller om alle de som besøker de 10 sykehjemmene i Larvik og setter seg ned med mennesker som ikke får så mye besøk av andre. Noen drar og møter dem én til én, mens andre går sammen og lager arrangementer og underholdning for flere. At det blir satt pris på får de tilbakemeldinger på hele tiden. Koster penger Med sine tre biler er Røde Kors veldig synlige i Larvik: En ambulanse, en mannskapsbil og en terrenggående redningsbil, som utrustes nå. Men alt koster penger, og jakten på inntekter er avgjørende for driften. Nå ønsker de seg også en båt, som Røde Kors i sjøbyen Larvik utrolig nok aldri har hatt. Kulda kald vinter: Svein Olav Ojala, fungerende lokalforeningsleder i Larvik Røde Kors, viser frem en av ovnene som lånes ut en kald vinter. har også ført de frivillige ut på gata, med kaffe og pledd. Ønskelisten vår er lang og behovet er stort, sier Thorstad. Vi har blant annet mange dyre radioer, som vi bruker til søk og når vi er førstehjelpsvakter under arrangementer. I tillegg trenger vi store mengder kart. Mange er sikkert heller ikke klar over hvor mye penger vi legger ned i kursing og undervisning av våre medlemmer, slik at vi kan ha den kompetansen og kvaliteten som forventes av Røde Kors, sier han, og oppfordrer derfor alle til å satse panten i pantelotteriet. Panto i 2010 Butikk med høyest omstetning i hvert fylke Akershus Rema 1000 Gullhella Aust-Agder Rema 1000 Øygårdsdalen Buskerud Rema 1000 Lierbyen Finnmark Rema 1000 Kirkenes Hedmark Rema 1000 Hamar Vest Hordaland Rema 1000 Nattland Møre og Romsdal Rema 1000 Strandgata Nord-Trøndelag Rema 1000 Husbyfaret Nordland Rema 1000 Stormyra Oppland Rema 1000 Helleberg Oslo ICA Maxi Bjølsen Rogaland Rema 1000 Sunde Sogn og fjordane Rema 1000 Førde Sør-Trøndelag Rema 1000 Rosenborg Telemark Rema 1000 Kragerø Troms Rema 1000 Tromsø Vest-Agder ICA Maxi Lund Vestfold ICA Maxi Tønsberg Østfold Rema 1000 Hurrahølet 30 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

17 portrettet Navn: Sven Mollekleiv alder: 56 bosted: Oslo aktuell: Markerer tre år som president i Røde Kors ved landsmøtet i oktober i år. telefonen: Sven er alltid tilgjengelig. belest: Alltid forberedt og oppdatert. Frivillighetens vokter Når Sven Mollekleiv har vært ute i katastrofeområder med Røde Kors, kommer han smilende hjem. Ikke fordi han er følelseskald, men fordi han hver dag får se verdien av det å hjelpe. Tekst og foto: Rebecca Shirin Jafari oslo: Han beskriver det som bensin. Drivstoffet som holder ham gående som president i Røde Kors. Bensin? Her må du forklare. Ja. Følelsen jeg får når jeg besøker frivillige røde korsere som gjør en innsats. Når jeg ser det fantastiske stykke arbeid som hver dag legges ned forstår jeg hvorfor jeg gjør det jeg gjør. Det er min bensin, mitt drivstoff. Og det er ikke rart mannen trenger bensin. Sven Mollekleiv har vært president i Røde Kors siden I tillegg til å være direktør i det norske i Veritas, sitter han også i styret for Røde Kors-komiteens fond for funksjonshemmede, samtidig som han er styremedlem i The Performance Theatre, et samarbeid mellom toppledere i internasjonalt næringsliv. Og selvfølgelig har han også tid til å være trener for fotballaget til sin 15-årige datter. Wow! utbryter Mollekleiv fra førersetet i sin svarte Volkswagen-bil. Utbruddet kommer etter at han har fortalt at Røde Kors i fjor hjalp 220 millioner mennesker. 220 millioner mennesker! Jeg blir så rørt og stolt når jeg hører resultater som dette. Det å få lov til å være med på å gjøre en forskjell, er et enormt privilegium. Presidenten i Røde Kors, har på seg en tydelig nystrøket skjorte og en pen, svart dress. Han står i stil til bilen sin. Den er ryddig og ren, men unntak av noen servietter og noen papirer i siden på døren. Men mannen som eier bilen, som har på seg dressen og som både har hatt tittelen generalsekretær og president, virker alt annet enn formell og streng. Han smiler ofte og ler mye. Oi, skal vi se.. Nå glemte jeg å skru telefonen på lydløs. Får håpe det ikke er mange som har ringt meg. Bare to personer, ja. De ringer vel tilbake Hvordan er det alltid å måtte være så tilgjengelig? Får du ikke behov for å koble deg fra en gang i blant? Jeg har forstått at det er en stor del av jobben min. Og det forstod jeg natt til 17. desember Det å få lov til å være med på å gjøre en forskjell, er et enormt privilegium. Sven Mollekleiv Født i Bergen 2. mars Vokst opp i Oslo. Reiste og flyttet mye rundt i inn- og utland i ungdomstiden. Utdannet med hovedfag fra Idrettshøgskolen President i Norges Røde Kors siden 3. oktober Generalsekretær i Norges Røde Kors Direktør for samfunnskontakt i Det Norske Veritas siden Visestyreformann i Den Internasjonale Røde Kors-komitéen ICRCs Special Fund for Disabled. Styremedlem i The Performance Theatre, et næringslivssamarbeid mellom internajosnale toppledere Styreleder i Vålerenga Fotball Styreleder i Frivillighet Norge Informasjonssjef i Norges Idrettsforbund Markedssjef i Norges Fotballforbund Det var den verste natta i mitt liv. Jeg fikk vite at to norske Røde Korsere var drept i Tsjetsjenia. Hadde jeg ikke hatt på telefonen den natta, ville jeg ikke gjort jobben min som generalsekretær og sørget for at familien fikk beskjed på skikkelig vis. Derfor har jeg alltid telefonen på nattbordet. Men telefonen ligger ikke lenge av gangen på det nattbordet. Faktisk bare fem-seks timer hver natt. For det er timene Sven sover. Ikke mye, men akkurat nok i følge ham selv. Og det lille han får av søvn kommer godt med. For det er ikke bare-bare å være president i Røde Kors. I tillegg til møter, mediehenvendelser, foredrag og taler, besøker Sven hver eneste uke en frivillig aktivitet i landet. På sett og vis er det ekstremt, men for meg er det dette Røde Kors handler om: de frivillige. Mitt engasjement ligger hos besøksvennen til fru Hansen som gjør at hun ikke lenger er ensom. Eller hos hjelperkorpset som fortsetter å lete etter savnede på ellevte døgnet selv når alle andre har gitt opp. Det er det som betyr å gjøre en forskjell. Ved siden av seg i bilen har Mollekleiv en rosa plastmappe. I den ligger et kart og noen notater om arrangementet han skal delta på. I kveld skal han tale på et internasjonalt kvinnedag-arrangement i Gjøvik. Men den rosa plastmappen inneholder ikke et skrevet foredrag, for Sven snakker aldri etter manus. Alltid rett fra levra, rett fra hjertet om det han bryr seg om. Og som regel innebærer det historier. Virkelige historier om mennesker som har gjort inntrykk. Hva har gjort aller sterkeste inntrykk på deg? Han venter litt før han svarer. Så lenge at man blir i tvil om han i det hele tatt har hørt spørsmålet. Det må ha vært da jeg dro til Rwanda rett etter folkemordet i Det var uvirkelig. Jeg husker lukten av lik som slo mot meg. Lukker jeg øynene kan jeg kjenne lukta like sterkt i dag. Han trekker pusten dypt. I løpet av årene i Røde Kors er det vanskelig å trekke fram bare en hendelse som har gjort inntrykk. Møtet med massegravene i Bosnia på 90- tallet var også en hendelse om endret meg. Når man ser hva Røde Kors gjorde for de skadede og gjenlevende, blir man Røde Korser resten av livet. Det skal jeg love deg. Du glemmer aldri. Den høyreiste herremannen i skinnsetet virker ydmyk når han forteller om Bosnia og Rwanda. Når han forteller historier om reisene han har gjort i Røde Kors er det alltid med denne ydmykheten i stemmen. Den vitner om respekten han har for arbeidet frivillige og ansatte gjør. Igjen begynner han å snakke om frivillighet: Frivillighet er så mye mer enn samfunnsverdien 32 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

18 PORTRETTET syklubb: Med nål og tråd skal tøyet temmes! lokal: Hver uke er Sven ute i lokalforeninger. den gir. Den gjør noe med selvfølelsen til mennesker. Du gjør noe, du bidrar, du krever ikke. Og i tillegg lærer man noe. Og det er noe de frivillige aldri skal få dårlig samvittighet for. At de føler at de også får tilbake mye selv. Mollekleiv gestikulerer med store håndbevegelser når han snakker. Tar til og med hendene av rattet noen sekunder av gangen for å understreke poengene med håndbevegelser. Aller ivrigst blir han når han snakker om frivillighet er det internasjonale frivillighetsåret, noe som gjør at Sven også i år får satt frivillighet på dagsorden. Et av de viktigste målene hans framover er å inkludere innvandrere i frivilligheten. Innvandrerne i Norge er ressurssterke og det er stort behov for kompetansen deres. Jeg mener det er først når man stiller krav at man tar dem på alvor. Jeg velger deg fordi jeg har tillit til deg. Men da må du prestere også. Vi må invitere folk med ulike bakgrunner til å sitte i råd, styrer og verv. Selv ble Sven en globetrotter i tidlig alder. Med en far som jobbet i forsvaret, flyttet og reiste familien mye gjennom Svens barndom. Og engasjementet hans startet tidlig. Allerede som liten gutt visste han hva han ville jobbe med. «Jeg vil gjør noe som har med mennesker å gjøre», sa en liten Sven til moren sin. Jeg har vokst opp med en mor som tidlig viste meg respekten for menneskeverdet. Hun var et enormt raust og tolerant menneske. Frivilligheten har vært en stor del av familien og er det fremdeles. En stund er det bare den behagelige lyden av hjul på tørr asfalt som høres. Når den svarte bilen nærmer seg Gjøvik, slår Sven på tråden til lederen for arrangementet. Hallo, ja. Hei! Hvordan går det med deg? Med meg er det bare bra, takk. Kan vi parkere utenfor? Etter å ha parkert, tar Mollekleiv den rosa plastmappen i hånda, trekker pusten og går ut av bilen. Han håndhilser og klemmer de fremmøtte. Noen 8.mars: Sterkt gjensyn med kjente under 8.mars-markeringen i Gjøvik. minutter senere, står Sven på tuppen av scenekanten og snakker om frivillighet og kvinneverd. Han står så langt fremme på scenen at det ser ut som om han vil ta sats og hoppe ut blant publikum. Stemmen hans dirrer av engasjement. Å slåss for noe du synes er viktig! Det å høre til og bli sett! Den viktigste delen av frivilligheten ligger i verdiens egenverdi Han blir klappet for, får den obligatoriske konfektesken før han overlater scenen til en kvinne fra Somalia, Safia Yosuf Abdi, som flyktet til Norge på begynnelsen av nittitallet. De to møtte hverandre for første gang da Sven var i Somalia rett etter konflikten. Jeg blir rørt av å stå på scenen sammen med deg Sven, sier hun og leser et dikt for han fra talerstolen før han går. Lange skritt i snøen. Mollekleiv tar frem bilnøklene og hopper inn i førersetet. Tilbake i bilsetet tilbyr han sjokolade Kvikk Lunsj eller konfekt. President Sven Mollekleiv er ferdig «på jobb», nå er han ikke lenger «president», nå er han bare Sven. Fortsatt tilgjengelig, men mindre formell. Han forteller om da han møtte Safia i Somalia i 92, hvor sterkt inntrykk det gjorde på ham å være vitne til en katastrofe der det døde mennesker om dagen. Du har sett mye død og elendighet. Har det forandret ditt syn på verden? Jeg husker da jeg kom hjem fra Somalia den gangen. Jeg smilte, og folk spurte: Hvordan kan du smile etter å ha sett det du har sett? Jeg svarte at hvis ikke jeg kan smile, hvem andre kan smile da? Jeg som har sett at det nytter å hjelpe. Jeg som har sett den enorme frivillige innsatsen som ble lagt ned. Det er sen kveld når den svarte Volkswagen-bilen når grensen til Oslo. Men for Sven er det ikke kveld helt ennå, selv om han røper at han skal ta seg et pust i bakken med en kopp te og en brødskive før han skal jobbe litt mer. Du legger ned en enorm innsats i vervet som president. Hva betyr presidentgjerningen for deg? - Røde Kors er en viktig del av livet mitt, en del av identiteten min. Det er et stort ansvar å forvalte verdens mest anerkjente beskyttelsessymbol, det røde korset. Derfor gjør jeg det jeg kan for å gjøre jobben best mulig. Jeg kan ikke ligge på latsiden, kan jeg vel? Røde Kors er en viktig del av livet mitt, en del av identiteten min. Dette visste du ikke om Sven Mollekleiv Han tenker best når han løper eller går på ski. Han prøver å trene hver dag, og er avhengig av det, ifølge ham selv. Når han skeier ut drar han på tur med studiekameratene og kommer hjem med vondt i magen fordi han har ledd så mye. Har tre døtre. Elsker fotball. Holder med Vålerenga. Liker å bade i Frysjafossen om sommeren. Sammen med nål og tråd Dette heter jare. Den skal vi aldri sy i, formaner Gerd Lervold og titter på jentene rundt seg. Tekst: Carima Tirillsdottir Heinesen Råde: I samarbeid med «røde-korsere» fra Rygge startet Gerd Lervold i september i fjor opp håndarbeidsgruppe på Solvang, et av Østfolds fire asylmottak. Her møtes gruppeledere og deltakere hver onsdag for å jobbe med ulike typer håndarbeid. Gerd forklarer og jentene følger nøye med. Metervis med rosa og lilla stoffer rulles utover bordet, symaskinen pakkes ut, og knappenålene spretter veggimellom. Alt skal måles, klippes og tråkles og det skal gjøres nøyaktig. For det er ingen spøk å sy på maskin i hvert fall ikke når det er første gang. Det sosiale i sentrum Aktiviteter er kjærkomne her i huset, flere av beboerne har sagt at de ønsker seg leksehjelp, så vi planlegger oppstart av en gruppe i løpet av våren. Jeg tror de har godt av å treffe andre, og se at noen har lyst til gjøre ting sammen med dem. Og når vi først setter i gang, er de ivrige og kjempeflinke, foreller Gerd Lervold. Hittil har jentene jobbet mye med perler, og Gerd forteller at hun i høst ledet en guttegruppe som til slutt sydde sine egne klær. Barna får selv være med å bestemme hvilke aktiviteter de ønsker, og hvilke materialer de vil kjøpe. Noe av treningen er jo å være med på hele prosessen, fra innkjøp til ferdig produkt. Selv om gruppen ikke teller mer enn tre medlemmer, holder produksjonen høyt tempo. Det er tydelig at jentene synes det er godt å få et avbrekk fra de andre 22 barna som bor på asylmottaket. Det knises og fnises og utveksles så mange hemmeligheter i det lille rommet, at Gerd innimellom må minne jentene på å følge med på det de faktisk driver med. Skaper stolthet Den eldste av jentene, som alle kommer fra Etiopia og Eritrea, synes det er deilig med inneaktiviteter, når gradene kryper langt under ti minus. Jeg kom til Norge fra Etiopia for åtte måneder siden, og dette er min første vinter. Selv om jeg trives godt, er det mye nytt å venne seg til. Alt er annerledes enn det vi er vant til hjemmefra; klimaet, maten, kulturen og menneskene. Men jeg trives godt her, både i landet og på mottaket, sier Kisanat (16). Små jakker og bukser tar form, og jentene nikker til hverandre, tydelig stolte av egen innsats. Jeg synes dette var veldig morsomt, og gleder meg til å sy mer. Du vet, ingen ting er vanskelig når det er noe man har lyst til å gjøre, smiler Abeba (14). Aktiviteter for flyktninger på asylmottak Røde Kors har hatt tilbud om aktiviteter i samarbeid med asylmottak gjennom mange år, men trappet opp mobiliseringen i 2008 da det kom asylsøkere til Norge. Per i dag arrangerer Røde Kors aktiviteter ved 57 av Norges 138 asylmottak. Eksempler på aktiviteter kan være regelmessige kurs i førstehjelp, hobbyer, temakvelder, svømmetrening, eller enkeltarrangement som juletrefest, fest på FN-dagen, sommerfest o.a. Målet er å bidra til en positiv og meningsfull fritid mens beboerne venter på at asylsøknaden blir avgjort. 34 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

19 notiser Momsfritak for Røde Kors VEDTAK: Nytt vedtak fra Finansdepartementet fritar Røde Kors fra å betale moms på sanitetsvakter. Det kunne fått konsekvenser hvis vi ikke hadde fått avklaring på momsvedtaket. Vi kunne risikere at alle landets hjelpekorps måtte føre egne momsregnskap og betale moms. Det slipper vi nå, sier Jahn Petter Berentsen, landsrådsleder for Røde Kors Hjelpekorps. Det var i slutten av november at Røde Kors fikk endelig svar på at de slapp å beregne moms på sanitetsvakter, det vil si førstehjelpsvakter på idrettsarrangementer, konserter og lignende. Røde Kors var pålagt moms på denne typen tjenester etter at Skatt Øst gikk gjennom reglene for momsberegning og konkluderte at det skulle beregnes moms. I arbeidet med dette følte vi i Røde Kors behov for å få avklart med skattedirektoratet hvordan vi skulle forholde oss til kravet om å betale moms. Vi mente vi burde fått fritak, og det fikk vi til slutt, sier Berentsen. røde kors-aksjonen: bøssebærere Vil du bli bøssebærer, send AKSJON til 2221 SUPERTILBUD til deg med Røde Kors MasterCard FOTO: Per D. Zaring, Røyken og Hurums Avis Integrering med kø og kort sætre: Det er et yrende liv i Røde Kors-huset i Sætre når herrelaget i Flyktningguiden inviterer nordmenn til hyggekveld med spill, prat og lett bevertning. For noen uker siden etterlyste Unni Smith i Flyktningguiden couronne, bordtennisbord og brettspill som folk ikke bruker lenger. Allerede samme dag fikk hun couronne, og dette blir nå behørig testet av Shamumtaz (11) og Øystein Rud (bildet), skriver Røyken og Hurums Avis. Vi har også fått noen brettspill, men et bordtennisbord står fortsatt høyt på ønskelisten sammen med et sjakkspill, sier Smith. Hun er imponert over oppmøtet. 14 flyktninger i alderen 11 år til 50 har funnet veien sammen med elleve godt voksne lokale herrer. Dette er en veldig bra start, og jeg har allerede fått signaler om at en gang i måneden blir for lite, smiler hun og legger til at hun håper også yngre nordmenn finner veien etter hvert, med tanke på de yngre flyktningene. Herrelaget har slitt litt med interessen, men dette lover veldig bra, smiler Smith. Opprustning i Bagn Røde Kors INNSAMLING: Bagn Røde Kors Hjelpekorps har gått til innkjøp av nytt utstyr, etter en svært vellykket innsamlingsaksjon i kommunen. Leder for Bagn Røde Kors hjelpekorps forteller at innsamlingsaksjonen har gjort det mulig å kjøpe to nye snøscootere, to lukkede transporttilhengere for scooter, to hjertestartere, oksygenutstyr, nye bårer og nytt førstehjelpsutstyr. Innsamlingen, som startet for et knapt år siden, har til sammen gitt rundt en halv million kroner. Ved siden av lokale bidrag fra bygdefolk og hytteeiere, har Gjensidigestiftelsen bidratt med kroner, mens Sparebank1 har bidratt med kroner. Hjelpekorpset i kommunen har også fått mange nye medlemmer den siste tiden, og har per i dag et godt rustet lokallag. Sør-Aurdal en stor hyttekommune, og hjelpekorpset har to hytter og full beredskap i turistsesongene bøssebærere til Røde Kors-aksjonen Norges største bank, DnB NOR, gir årets mai-gave til Røde Kors. Banken sender alle sine ansatte ut med bøsser 6. mai. Tekst: Astrid Arnslett Foto: Thomas Andre Syvertsen HOVEDPARTNER: DnBNOR ble i fjor en av hovedpartnerne til Røde Kors. Gjennom partnerskapet har vi i felleskap utviklet «Frivillighetsbanken» som gir medarbeiderne våre anledning til å bidra til en rekke omsorgsaktiviteter som leksehjelp og nettverk etter soning. I samarbeid med lokalforeningene i Røde Kors ønsker vi å vise at vårt partnerskap med Røde Kors ikke bare handler om direkte økonomiske bidrag, men også om å skape engasjementet blant alle våre ansatte. Vi gir derfor alle ansatte én time fri til å gå med bøsser for Røde Kors under den årlige innsamlingsaksjonen, sier konserndirektør for Marked og kommunikasjon i DnBNOR, Trond Bentestuen. Inngang til frivillighet DnB NOR ønsker å bidra til at de av våre medarbeidere som har tid og lyst, engasjerer seg i frivillig arbeid for Røde Kors. Slikt arbeid er ikke bare samfunnsnyttig, vi tror også at de som engasjerer seg vil oppleve dette som veldig meningsfullt. Kanskje kan bøssebæringen bli en god start for mange til å lære med om Røde Kors og få en mulighet til å vise engasjement, fortsetter Trond Bentestuen. Hele helgen Røde Kors-aksjonen arrangeres over hele landet i helgen 6 8. mai, og det vil bli gjennomført ulike arrangement i lokalforeningene. Bøssebærer: Konserndirektør for kommunikasjon og marked i DnBNOR, Trond Bentestuen, er klar med bøssa for Røde Korsaksjonen 6. mai. Mange vil stille med bøsser, både på stands og i dør-til-dør-aksjoner. Dette er et fantastisk initiativ fra DnBNOR. Det løfter Røde Kors-aksjonen at banken stiller med alle sine ansatte over hele landet som bøssebærere, sier kommunikasjons- og markedsdirektør i Røde Kors, Bernt G. Apeland. Pengene som samles inn i forbindelse med Røde Kors-aksjonen vil gå til humanitært arbeid lokalt og internasjonalt. I Norge vil pengene gå til å møte lokale behov. Noen steder vil det være å etablere flyktningeguide, andre steder å arrangere tur for pensjonister, sier Apeland. Opplev våren på Lillehammer Kun kr 1395,- for 2 voksne og 2 barn Opplev Lillehammer! Rica Victoria Hotel har en meget sentral beliggenhet i OL-byen i byens hovedpulsåre og populære gågate «Storgaten.» Byen er kjent for sin gamle og sjarmerende trehusbebyggelse. Hotellets beliggenhet er et ypperlig utgangspunkt for de mange aktiviteter og severdigheter Lillehammer og området rundt har å tilby. Besøk Maihaugen og Lillhammer kunstforening og ikke minst føl på atmosfæren i Lillehammer. Kom og opplev våren på Lillehammer. Rica Victoria Hotel tilbyr Røde Kors Magasinet hver 3 natt gratis. Pris for et familierom (2 voksne og 2 barn) er kr 1395,- Pris for et dobbeltrom er kr 1045,- Prisen inkluderer overnatting og Rica Hotels God Morgen-frokost. For bestilling, vennligst ta kontakt med Rica Victoria Hotel på telefon eller e-post rica.victoria.hotel.lillehammer@rica.no. Oppgi bookingkode «Røde Kors» for korrekt pris. Tilbudet er gyldig i mai (Forbehold ledig kapasitet. Gjelder ikke 6 8 og mai) 36 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET

20 Haiti håp: Jordanny mistet benet, men ikke motet. Nå vil han bli lege for å hjelpe andre. Se mer av Jordanny på artistgallaen på tv2 9. april 20.00! syk: Storesøster Bianca passer på lillesøster på ett av Røde Kors sine kolerasentre i Portau-Prince. Frykter økning av kolera I Haiti har antallet kolerasmittede flatet ut i de fleste områdene. Men Røde Kors frykter en oppblomstring av epidemien når regntiden kommer om kort tid. Tekst: Vivian Paulsen HAITI: Den voldsomme økningen av kolerasmittede har flatet ut i store deler av landet. Samtidig har det vært mye regn i sørvest, og hver gang det regner øker antall tilfeller av kolera, sier landansvarlig for Røde Kors i Norge i Haiti, Felix Muhigana. Ifølge Haitis helsemyndigheter er over mennesker så langt smittet av kolera. Over er døde. Forebygging viktig Røde Kors har to mobile helseenheter i det sørvestlige distriktet Grand Anse, hvor det har vært mye regn. Flere steder i dette distriktet har nylig meldt om en oppgang i antall kolerasmittede og flere dør av sykdommen her enn i andre steder i Haiti. De sanitære forholdene i denne delen av Haiti er svært dårlige. De få latrinene som finnes oversvømmes og blandes med drikkevannet når det regner. Det fører til smittefare av kolera og andre bakterier, forklarer sykepleier Birte Abild, som jobbet med koleraepidemien og andre helseprogram i seks måneder for Røde Kors i Haiti. Derfor er det forebyggende helsearbeid som vi driver så viktig. Våre mobile team gjør at vi kan nå ut til områder hvor kunnskap om sykdommen enda ikke har nådd, for å drive helseopplysning og dele ut medisiner, sier Felix Muhigana. Hittil har de mobile helseenhetene, i samarbeid med frivillige fra Haiti Røde Kors, nådd ut med helseopplysning til over personer i Grand Anse-distriktet. Sårbart område Det sørvestlige hjørnet av Haiti ble ikke fysisk rammet av jordskjelvet, men tok i mot titusener av mennesker som mistet hjemmene sine. Distriktet produserer normalt sett nok mat til å klare seg selv, samt forsyne andre deler av Haiti. Men i fjor høst ble området rammet hardt av orkanen Thomas. Hele 80 prosent av avlingene ble ødelagt. Samtidig gjør mangelen på tilfredsstillende sanitærforhold og rent drikkevann befolkningen spesielt sårbart overfor ekstra påkjenninger som koleraepidemien, sier Muhigana. Regntiden begynner om kort tid, og da frykter vi at koleraepidemien vil blusse opp igjen. Derfor er det så viktig å styrke lokalsamfunnets egen evne til å stå i mot fremtidige utbrudd, ved nettopp forebyggende helsearbeid, sier Muhigana. Røde Kors innsats mot koleraepidemien Distribuerer daglig rent vann til mennesker. Driver kolerabehandlingssentre. Driver forebyggende helseopplysningsarbeid over det meste av landet. Deler ut vannrensetabletter, rehydreringsmiddel og såpe. Nå vil jeg bli doktor og hjelpe andre! Jordskjelvet i Haiti tok moren hans og det venstre beinet. Nå vil ti år gamle Jordanny bli doktor for å lege andres smerte. Tekst: Jon Martin Larsen Foto: Vivian Paulsen Haiti: Jordanny bodde sammen med moren sin i et hus i en åsside i den haitiske hovedstaden Port au Prince. Jordanny var en glad gutt, som elsket fotball, og elsket å være ute. Han var ikke spesielt opptatt av å gjøre lekser, i alle fall ikke mer enn nødvendig. Like før jordskjelvet følte han små skjelv i gulvet inne i huset, men moren, som satt på sofaen og så på TV følte det ikke. Han ba flere ganger om han kunne få gå ut, sa at de begge egentlig burde gå ut da han ikke visste hva dette var. Moren nektet ham å gå ut, sa at han bare prøvde å komme seg unna leksene. Gikk derfor og hentet han utenfor da han allikevel gikk ut. Rett etter at de kom inn igjen skjedde skjelvet. Mor og sønn ble begravet. Vi lå sammen og ba, forteller Jordanny. Vi ba så lenge at mamma ble så sliten at hun sa til meg at jeg matte fortsette å be, for hun matte sove litt, fortsetter gutten. Moren våknet aldri igjen. Likt av alle På utsiden sto tanten til Jordanny,, Eloud Derolus, og ba alle hun kunne se om å hjelpe henne med å grave sine slektninger ut. Hun visste de lå der inne. 38 RØDE KORS-MAGASINET RØDE KORS-MAGASINET