Man and the Biosphere Programme (MAB) Kunnskapsområder for bærekraftig utvikling

Transkript

1 Man and the Biosphere Programme (MAB) Kunnskapsområder for bærekraftig utvikling

2 UNESCO Verdensarv og MAB Verdensarven: Unike byggverk og landskap som er skapt av fortidens generasjoner og/eller av naturprosesser. Mennesket og biosfæren (MAB): Bruk og vern av naturressursene av hensyn til framtidige generasjoners tilgang til ressursene. Et biosfæreområde er et landskapsområde som ikke behøver å være unikt, men som er karakteristisk for et større område. Biosfæreområdet skal inneholde: - Landskap og/eller sjøområder med høye natur- og kulturverdier og verdifulle ressurser. - Et levende samfunn med en befolkning som bor og driver ulike typer ressursutnytting/næringsvirksomhet.

3 Den Globale Målsettingen MAB har som målsetting å forbedre forholdet mellom menneskene og miljøet i et globalt perspektiv. Programmet skal øke befolkningens bevissthet om de langsiktige virkningene av ressursbruken slik at utviklingen går i en bærekraftig retning. For å heve kompetansen om dette viktige temaet kreves et nært samarbeid mellom befolkningen og forsknings- og forvaltningsinstitusjonene. Biosfæreområdene integrerer 3 hovedfunksjoner: 1. Ivaretaking av biologisk og kulturelt mangfold. 2. Økonomisk utvikling som er bærekraftig både miljømessig og sosio-kulturelt. 3. Infrastruktur for forskning, miljøovervåking, undervisning og formidling om bærekraftig utvikling.

4 Muligheter ikke begrensinger! Å leve i et biosfæreområde betyr å ha et langsiktig perspektiv på bruken av ressursene, slik at nye generasjoner skal ha muligheter til å kunne leve like godt som vi gjør. Både husholdningene og næringslivet tar ansvar for miljøet, som vi i det lange løp er helt avhengige av. Et biosfæreområde fungerer som et kreativt laboratorium for å prøve ut måter å leve moderne, men med mindre mindre belastning på ikke fornybare ressurser. Et biosfæreområde innebærer ingen nye restriksjoner og verneområder. De lover og forordninger som allerede finnes innen området fortsetter å gjelde.

5 Biosfæreområdenes soner Biosfæreområder inneholder verneområder (Kjerneområder). Globalt finnes mange ulike løsninger. I Sverige brukes eksisterende verneområder, og slik er det naturlig å gjøre også i Norge.

6 MAB-programmets utvikling 1968: Biosfærekonferansen 1971: Man and the Biosphere (MAB) grunnlegges. 1976: De første biosfæreområdene ble etablert. 1995: Sevillia strategien: Bærekraftig utvikling ble inkludert i MAB-konseptet, inklusiv Bevare, utvikle, støtte. 2008: Madrid deklarasjonen: Økosystemtjenester, urbanisering og klimaendringer legges til MABkonseptet

7 World Network of Biosphere Reserves Det finnes 564 biosfæreområder fordelt på 109 land (2010). Over 260 biosfæreområder i Europa og Nordamerika. Samarbeide och utbytte sker via nettverket EuroMAB som omfatter 52 land. Biosfæreområder nomineres av nasjonale regjeringer og utnevnes av Unesco. I Europa er det bare Belgia, Danmark, Island og Norge som ikke har biosfæreområder.

8 MAB i Norge Første programperiode : 1. Menneskets innflytelse på produktiviteten og avkastningen i alpine og arktiske strøk. 2. Helse og kjemisk miljø. Liten kopling mellom menneske og miljø. MAB-område på NØ-Svalbard. Senere nedlagt. MAB- komiteen nedlagt i 1984 Andre programperiode (UNESCO og NFR): Komiteen bestemte at den skulle initiere forskning innenfor to områder/næringer: 1. Pastoralsamfunns utnyttelse av fellesbeiter (reindrift) 2. Kystbefolkningens utnyttelse av marine ressurser (fiskeri). Programmet avsluttet med en konferanse i Tromsø i Forsøk på videreføring mislyktes.

9 MAB i Norge - Nytt initiativ UNESCO oppnevner i 2009 styremedlem fra Norge i den internasjonale MAB-komitéen. Kunnskapsdepartementet (sekretæriat for UNESCO- Norge) arrangerte arbeidsmøte om MAB i Norge i november 2009 for å fremme MAB områder. Flere forslag til MAB-områder: Hvaler og Koster nasjonalparker Nordhordland ved Bergen Finmarksvidda Pasvik og Nikkel-området Kunnskapsdepartementet med UiB som vertskap arrangerte workshop i Bergen i september 2010 med representanter for MAB-områder i Sverige og Finland for å få informasjon om deres erfaringer.

10 Biosfæreområde i Nordhordland Ressursprofil fra Trollfeltet på kontinentalsokkelen gjennom kystog fjordlandskapet til toppen av Stølsheimen 1300 m.o.h. Representativt for Vestlandskystens ressurser og landskap. NB! Stølsheimen landskapsvernområde ønskes inkludert.

11 Hvordan kyst-norge takler utfordringene: Oljeutvinning kontra pelagisk fiske. Havbruk kontra fiskesykdommer, genetisk endring, rømming, forurensing. Utbygging kontra vern av kystsonen Vassdragsutbygging kontra naturvern Industrialiseringens betydning for infrastruktur, endring i befolkningens identitet og forhold til tradisjonell utnytting av ressursene.

12 Norges profil for å produsere grønn(ere) energi Vannkraftproduksjon av elektrisitet i Stølsheimen Reinjisering av CO 2 fra Mongstad til oljefeltene.

13 Hva vil biosfæreområde bety for lokalsamfunnet? I et biosfæreområde prøver en ut nye arbeidssett for en bærekraftig buk av ressursene både i liten og stor målestokk. Eksempel på stor målestokk er reinjiseringen av CO 2 -gassen fra oljeproduksjonen for å senke forurensingen. Eksempler på andre tiltak: boss-håndtering, strømøkonomisering, bedre utnytting av utmarksressursene, finne en god balanse mellom moderne livsstil og videreføring av verdifulle tradisjonelle kulturverdier i lokalsamfunnet. For å oppnå målsettingen om en bedre bærekraftig utnytting av ressursene er en avhengig av en aktiv diskusjon mellom de ulike interessegruppene i lokalsamfunnet, hvor en må veie ulike prioriteringer opp mot hverandre. Lokalsamfunnets innsatsvilje for å sikre at framtidens generasjoner skal leve minst like godt som i nåtiden og med like store ressurser er det avgjørende virkemidlet i et biosfæreområde.

14 Hva vil biosfæreområde bety for Nordhordlandsregionen? Nordhordland blir det første UNESCO Biosfæreområde i Norge. Nordhordland kan profilere seg som ledende på bærekraftig utvikling i Norge. Regionen får større oppmerksomhet nasjonalt. Nordhordland får tilgang til UNESCO s verdensnettverk for biosfæreområder. Her er tilgang på mye kunnskap og nye samarbeidspartnere. Det blir lettere for regionen til å skaffe seg europeiske samarbeidspartnere til ulike typer EU-prosjekter. Erfaringer fra andre biosfæreområder er at turismen øker. Dette er med på å skape og vedlikeholde arbeidsplasser i regionen. I Sverige har man klart å tilfredsstille UNESCO s regelverk til biosfæreområder uten å måtte etablere nye verneområder. Dette er mulig å gjennomføre også i Nordhordland.

15 Universitetets rolle innen MAB I alle MAB-områder spiller universitetene en viktig rolle ved forskning, undervisning og formidling. Målet er å støtte lokalsamfunnenes arbeid med å dreie utviklingen i en bærekraftig retning. Nordhordlandsregionen er et meget interessant forskningsområde for et bredt spekter av fag og problemstillinger fra CO2-lagring, via marin og terrestrisk biologi til samfunnsfag og forvaltningsjuss. UiB vil samarbeide med Nordhordlandsregionen både ved utviklingen av en eventuell søknad til UNESCO og ved å utvide aktiviteten innen forskning, undervisning og formidling i biosfæreområdet.

16 Søknadsprosessen 1 UNESCO krever at utviklingen av en søknad om et biosfæreområde skal starte i lokalsamfunnet nedenfra og opp prisippet. Det betyr at det kreves en offentlig debatt om regionen skal søke om biosfære-status og om hva dette vil innebære for lokalsamfunnet. Parallelt med debatten kan et arbeidsutvalg starte utarbeidelsen av en søknad for å konkretisere kvalitetene til Nordhordland som biosfæreområde, og de konsekvensene biosfære-status får for lokalbefolkningen. Arbeidsutvalget søker råd hos den norske UNESCO kommisjonen og hos etablerte biosfæreområder i Norden og i Europa. Regionrådet for Nordhordland og Gulen koordinerer det forberendende arbeidet.

17 Søknadsprosessen 2 Området gjennomfører forstudier og praktiske prosjekter. Området får erfaring gjennom informasjon og deltakelse i prosjekter hos andre biosfæreområder. Forslaget om biosfæreområde presenteres for regionale myndigheter og organisasjoner. Søknadsforslaget ferdiggjøres og sendes til høring i kommunene. Kommunestyrene vurderer søknaden og avgjør om kommunene vil delta. Regionrådet oversender søknaden til den norske UNESCO-kommisjonen til vurdering. Erfaring fra andre land tyder på at den innledende del av søknadsprosessen vil ta omlag 2-3 år.

18 Søknadsprosessen 3 Biosfærekandidat Regionrådets søknad sendes til vurdering av Regjeringen. Virksomheten i biosfærekandidatområdet drives i henhold til konseptet for biosfæreområder. Området deltar i det internasjonale nettverket for biosfæreområder. UiB øker sin forskningsaktivitet i Nordhordland. Dersom Regjeringen vil fremme en søknad om Biosfæreområde i Nordhordland, vil det utarbeides en nasjonal søknad til den internasjonale MAB-komitéen i UNESCO. Denne delen av søknadsprosessen vil ta om lag ett år.

19 Søknadsprosessen 4 Biosfæreområde Virksomheten i biosfæreområdet utvides og videreutvikles. Koordinator, medarbeidere og et styre tilsettes. Rollen som modellområde for bærekraftig utvikling aksentueres. Biosfæreområdet finansieres av lokale, regionale og statlige midler. Søknadsprosedyren i UNESCO tar inntil ett år. Det innebærer at søknadsprosessen totalt vil pågå gjennom ca. 5 år.