Miljøfyrtårn årsrapport 2011

Transkript

1 2011

2 Miljøfyrtårn årsrapport 2011 Effektivt verktøy for grønn dugnad Det finnes nesten hundre tusen virksomheter i Norge med mer enn fem ansatte. Stiftelsen Miljøfyrtårn har snart sertifisert fire tusen av disse, fra konferansesentre og arrangementer til butikkjeder, i alle landets nitten fylker og de fleste kommuner. Vi synes dette tallet er flott, og med etterspørselen vi opplever regner vi med at vi vil passere fem tusen allerede i Da er vi også ti år, og vi vil ha dobbel grunn til å feire. Egentlig er alt resultatet av en storstilt dugnad for et grønnere Norge. Vårt bidrag er kort sagt et redskap til bruk i denne dugnaden. Det er de frivillige selv som skaper resultatene. Dette er ansatte i kommuner og bedrifter som forholder seg til våre krav og etablerer miljørutiner. Men det er også hotellgjester som spiser miljøbevisst, festivalfolk som sorterer avfall, eiendomsbesittere som effektiviserer energibruken og innkjøpere som forventer en grønn bevissthet fra sine leverandører og særlig gjør de det når det legges til rette for dette fra eiere, leietakere 1000 og arrangører som viser samfunnsansvar og gjerne er Miljøfyrtårnsertifisert. Vi reagerer nå på ressurssløseri, slik vi har ristet på hodet av forsøpling siden den gang Rusken startet sin gjerning Kontorvirksomhet Butikk Barnehage Vår grønne dugnad gjøres i prosesser i virksomheter, som et enkeltstående arrangement, et hotell, i en landsomfattende butikkjede eller en produksjonsbedrift. Dette er Skole Grossist Dagligvare Hotell Sykehjem Elektroentreprenør Beboerinstitusjon Rørlegger virksomheten som skal redusere forbruket av energi og andre ressurser. For Stiftelsen Miljøfyrtårn er det forretningskritisk at brukerne, virksomhetene, konsulentene og sertifisørene opplever våre krav og verktøy som lønnsomme, relevante, konkrete og enkle å bruke. Drift av sertifikatordningen er vår kjernevirksomhet. I tillegg har vi kurset over fem hundre selvstendige rådgivere som bistår virksomhetene i arbeidet med sertifisering. Selve sertifiseringen gjøres av kommuner og fylkeskommuner som i dag har over to hundre godkjente sertifisører over hele landet. Dette nettverket er en avgjørende viktig del av Miljøfyrtårn-bevegelsen. Naturligvis vet vi at utfordringene er mange, og vi skal hele tiden ha fokus på å bli bedre. Vi arbeider derfor systematisk med utvikling og kvalitet, og samspill med våre stiftere og nettverket er suksessfaktorer for å lykkes. Vi har også høye ambisjoner om at Miljøfyrtårn skal bli mer synlig i samfunnet. Sentrale utviklingstiltak som skal gjennomføres i 2012 er fortsatt arbeid med kjedetilpasning, hovedkontorkrav også for kommuner og tilpassede sertifiseringsmodeller og kurs. Det gjennomføres også utviklingsprosjekter i et utvalg bransjer - det vil si videreutvikling av bransjekrav med tilhørende relevante miljøindikatorer. Dette gjøres i nært samarbeid med virksomheter og sentrale aktører i de ulike bransjene. Det er også satt av ekstra ressurser til kommunikasjon, miljørapportering og ikke minst prosjektet 2 dre generasjon Miljøfyrtårnportal som vil bli startet opp i Takk til alle som er med på dugnaden for et grønnere Norge, og velkommen til alle som ønsker å være med! Morten Leuch Elieson Daglig leder i Stiftelsen Miljøfyrtårn Malermester Restaurant og kafé Grafisk bedrift Kjøpesenter Byggmester Renholdsbedrift Mekanisk verksted Tannlegekontor Bilforhandler 2

3 Styret i Stiftelsen Miljøfyrtårn, fra venstre: Mari Øvrebø (BI), Øystein Holvik (Kristiansand kommune), Harald Jackwitz Andersen (Virke), Kjersti Helgeland Bohlin (Oslo kommune), Jan-Inge Tungesvik (KS), Torhild Kongsnes (Østfold FK), Lena Ringsbu Stokke (Stiftelsen Miljøfyrtårn), Tove Hassel (Bedriftsforbundet), Morten Leuch Elieson (Stiftelsen Miljøfyrtårn) og Anne-Beth Skrede (LO). INNHOLD s.4 Ledere har en miljømessig forpliktelse! - Intervju med Hill-Marta Solberg s.6 Aldri tvil om målet - Vinmonopolet i praksis s.8 Som ringer i vannet - Hordaland fylkeskommune s. 10 Grønn og grundig på Sørlandet - Om grønne konferanser og Thon Hotel Arendal s. 12 Trondheim og sertifiseringer innen håndverksbransjen s. 13 Et halvår på sertifisering av 130 butikker - Princess s. 14 Hvordan bli miljøfyrtårnsertifisert s. 16 Livet som miljøfyrtårnbedrift s. 18 Styrets årsberetning s. 20 Resultatregnskap og balanse s. 22 Revisors beretning s. 24. Nytenking i bransje preget av tradisjoner - Andås begravelsesbyrå s. 22 Smått og godt 3663 ANTALL GYLDIGE SERTIFISERINGER PR MILJØMERKET Tekst: Ordkraft. Design/Layout: Figuru Forsidefoto: Kristin Ellefsen Trykksak 3

4 Ledere har en miljømessig forpliktelse! - Det viktigste er at ordningen hjelper oss til å utøve det samfunnsansvaret vi har for klima, energi og miljøressurser, sier hun. Hill-Marta Solberg. Fylkesmann i Nordland og leder av styret i Vinmonopolet AS. Begge disse virksomhetene er sertifiserte gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn. TEKST ORDKRAFT FOTO ISTOCKPHOTO 4

5 - Det viktigste er at ordningen hjelper oss til å utøve det samfunnsansvaret vi har for klima, energi og miljøressurser, sier hun. Hill-Marta Solberg, Fylkesmann i Nordland og leder av styret i Vinmonopolet AS. Begge disse virksomhetene er sertifiserte gjennom Stiftelsen Miljøfyrtårn. Vi kjenner henne som stortingsrepresentant fra Nordland, sosialminister og nestleder i Arbeiderpartiet. Hun var tydelig og troverdig, vil nok mange si. Hun takket av politikken i 2009, men bidrar fremdeles aktivt for fellesskapet gjennom de to virksomhetene hun nå leder. Kontinuerlig arbeid Som ledere må vi være opptatt av helheten. Det er derfor viktig at vi har styringssystemer som gir oss den nødvendige innsikten over denne helheten. I både Vinmonopolet og fylkesmannsembetet behandler vi miljøinformasjon systematisk og regelmessig i de øverste fora. For oss er derfor ikke diplomet det viktigste ved Miljøfyrtårnsertifisering. Vi ville ha en ordning som tok for seg alle sider ved vårt miljøarbeid, som energibruk, reise, innkjøp og avfall. Og som ledere er vi avhengig av at systemet gir mulighet for god rapportering på hele bredden, slik at vi kan se utviklingen. Miljøfyrtårn er ikke en engangs godkjenning som vi kan smykke oss med, men en ordning som hjelper oss til ta opp nye problemstillinger kontinuerlig, sier Solberg. Nytte gir stolthet I fylkesmannsembetet jobbes det innenfor mange sektorer, med veldig spesialisert kompetanse, men miljøengasjementet er overordnet og gjelder alle. - Miljøfyrtårnprosessene er akseptert som styringsredskap. At vi sammen gjør noe med en situasjon og ser nytten av innsatsen, gir tilbake litt stolthet til organisasjonen. Dette er faktisk to sider av samme sak, og begge sidene dekkes av sertifiseringsprosessene til Miljøfyrtårn. Av innsats må vi kunne måle resultater, og nytten er både miljømessige gevinster og stolthet i arbeidsmiljøet vårt. Vi bidrar i den store sammenhengen, fastslår Fylkesmannen i Nordland. En forpliktelse I Vinmonopolet er det likedan. Miljøsituasjonen er et viktig lederanliggende. Det rapporteres regelmessig i styret, og forbedringer trekkes også med inn i de internasjonale sammenhengene Vinmonopolet deltar i. De siste årene har vi arbeidet for å få ned bruken av plastposer i våre utsalg. Resultatene har vært oppsiktsvekkende. Derfor har vi også tatt med oss problemstillingen inn i det samarbeidet vi har med andre land, som Sverige og Finland. Nå jobber vi sammen mot leverandører av bæreposer, for eksempel, med ønske om å få frem mer miljøvennlige løsninger, forklarer Hill-Marta Solberg, som også er opptatt av å formidle at lederrollen innebærer en tydelig miljømessig Solberg er styreleder i Vinmonopolet forpliktelse. 5

6 Aldri tvil om målet - Jeg kom til dekket bord, forteller Vinmonopolets leder for kvalitet og miljø. Frank Lein tiltrådt stillingen i mai I mars hadde styret vedtatt virksomhetens miljøstrategi. TEKST OG FOTO ORDKRAFT 6 - I strategien var Stiftelsen Miljøfyrtårn valgt som partner på styring og sertifisering av miljøarbeidet vårt. Jeg kunne bare brette opp ermene og gå i gang med jobben. I løpet av dette året regner vi med at minst 170 butikker er sertifisert. Da er vi godt på vei, men har omtrent 100 butikker igjen, sier han. Og du som kunde har nok allerede merket ett av tiltakene. - Først innførte vi resirkulert plast i bæreposene sammen med et tilbud om gjenbruksnett. Så satt vi en pris på posene, og dermed ble forbruket redusert med 25 prosent. Effektivt, sier Lein. Han har rik fartstid fra kjede- og større produksjonsvirksomheter i Norge, og er nå glad for å jobbe i en bedrift hvor miljøinvesteringer er prioritert fra toppen av, hvor innsatsen er solid og systemene robuste. - Vi tar for oss hele virksomheten, som energi, avfall, driftsmidler, emballasje og produkt. I Miljøfyrtårn har vi funnet kravspesifikasjoner for alle disse innsatsområdene, og ordningen dekker også en del av behovet for styring. Vinmonopolet er landsdekkende. Du finner butikkene i travle sentrumsgater så vel som større kjøpesentra. - Vi begynte prosessen med god hjelp fra miljøkonsulentfirmaet Green Retail. De var da engasjert av en større senterkjede. Dette var i Etter hvert har vi etablert et eget miljøråd og et internt korps av miljøkonsulenter. Metodikken er litt typisk Vinmonopolet, og egentlig en god tilnærming til endringer. Ved å involvere butikksjefer og verne- og sikkerhetsledere i dette arbeidet, slipper vi store overraskelser ved innføringen av systemet. Dessuten blir ting bedre tatt i mot organisatorisk når det er ens egne som bringer det til torgs. Green Retail er ennå med oss som prosjektledere, og det er veldig nyttig. De har inngående kunnskap om sertifiseringskrav og rutiner, ifølge Lein. Lein er på fornavn med ansatte i Stiftelsen Miljøfyrtårn. Han har selv gjennomgått konsulentkurs og deltatt ved revidering av kravspesifikasjoner for å få de mer tilpasset hverdagen. - Først hadde vi et opplegg med 140 forskjellige krav til butikkene våre. Nå er modellen redusert til femti, som dekker behovet til butikker som våre. I tillegg er kjedekontoret vårt sertifisert i henhold til hovedkontorkravene, og Vinmonopolet jobber derfor med miljøsertifisering i forhold til hovedkontormodellen. Dette har vært givende prosesser, og samarbeidet med Miljøfyrtårn har vært veldig bra hele veien. Det er godt at ting ikke er hugget i stein, men at sertifiseringsordningen kan utvikles i tråd med faktiske behov. Vi har en felles sak, forsikrer han. - Snøballen begynte å rulle etter at de nye kravene til hovedkontor og butikker var på plass. I 2011 fikk AS Vinmonopolet sytti nye

7 sertifiseringer. I 2012 er målet minst åtti. - Jeg synes at sertifiseringsprosessen har bidratt til revitalisering av vårt HMS-system. Vi har også lagt vekt på å engasjere verneombudene i butikkene i arbeidet, og jeg tror alle har fått noen aha-opplevelser underveis. Det beste med hele systemet er at vi må gjennom konkrete krav på hele bredden av miljøproblematikk, sier han, og fortsetter: - Da styret valgte sertifiseringsordning ga de også et tydelig mandat om at totaliteten skulle forbedres når det gjelder miljøarbeidet i Vinmonopolet. Vi slipper derfor stadige runder på nye målsettinger, og har egentlig aldri vært i tvil om hvor vi skal. Vinmonopolets miljø- og kvalitetssjef ser nå frem til å få miljørapporten for 2011 på bordet. - Dette er første året hvor vi får frem sammenlignbare tall, så nå kan vi begynne målingene og sette oss enda mer konkrete mål. Dette er en ny fase for oss, sier han. 7

8 Som ringer i vannet En samtale med miljøkoordinator Per Svae i Hordaland fylkeskommune om Miljøfyrtårn begynner med: Først feier vi for egen dør. I 2009 ble det laget en plan for miljøsertifisering av hele fylkeskommunen. Planen var enkel, sier Svae: - I 2010 oppstart med de som vil, i 2011 bør alle være i gang og innen utgangen av 2012 skal alle være ferdige. TEKST ORDKRAFT FOTO ISTOCKPHOTO 8 Alle de 23 tannklinikkområdene i fylket ble Miljøfyrtårnsertifisert i fjor. Det samme skjedde med fire skoler. Nå ligger det an til at resten av de 46 skolene kommer i mål i løpet av inneværende år, enten som Miljøfyrtårn, eller som Grønt flagg for skoler uten helseverngodkjenning. Fem millioner kroner er prislappen på prosjektet, altså kroner per miljøsertifisert enhet. - Av dette er om lag en tredjedel gått til å honorere miljøfyrtårnkonsulenter. Den andre tredjedelen er brukt til koordinatorstillingen på heltid, for å drive prosessen gjennom. Den siste tredjedelen er investert i miljøtiltak på den enkelte enhet, for eksempel kildesorteringsutstyr. I tillegg kommer enhetenes egen arbeidsinnsats, utdyper Per Svae. For skolene regner han med at miljøgruppa bruker om lag to arbeidsuker i løpet av et halvt til ett års tid for å gjøre skolen klar til sertifisering. Til sammen er det ansatte og elever som alle vil redusere energibruk og avfallsproduksjon og ellers tenke miljø. - Dette blir det store mengder av, fastslår en fornøyd koordinator. Miljøfyrtårn krever at kommunen må ha vedtak om deltakelse i ordningen for at virksomheter i kommunen kan sertifiseres. Det må også finnes en Miljøfyrtårnansvarlig i kommunen samt tilgjengelige sertifisører. Disse kravene ble en utfordring for Svae: Det var bare tretten kommuner som hadde vedtaket på plass da vi begynte arbeidet. Vi har tannklinikker i alle Hordalands kommuner. Fylkeskommunen måtte derfor være pådriver. I dag er 31 av 33 kommuner i Hordaland Miljøfyrtårnkommuner. Vi har jobbet systematisk for å få dette til. Sertifiseringen er løst i samarbeid mellom kommuner, og vi har arrangert kurs sammen med Miljøfyrtårn for å øke sertifiserings- og konsulentkapasiteten. Nå er Per Svae og miljøet i Hordaland klare for å ta miljøfyrtårnarbeidet over i neste fase. - Vi har nesten en halv million innbyggere i fylket. Det er ansatte i kommunene og vi har bedrifter med over ti ansatte. Ifølge Klimaplan for Hordaland skal offentlige virksomheter og disse større bedriftene være miljøsertifiserte innen Dette arbeidet vil ikke gjøre seg selv. I 2012 etablerer vi pilotprosesser med kommuner og utvalgte næringer. Reiselivsnæringen er pilot for næringslivet. Tradisjonsrike hoteller som Fleischers hotell på Voss, Stalheim og Ullensvang hotell er i ferd med å bli Miljøfyrtårn. Voss kommune ligger an

9 HORDALAND: TOPP 10 ANTALL GYLDIGE SERTIFIKATER PER BRANSJE 100 HORDALAND: BRANSJER SOM VOKSER MEST FRA 2010 TIL Kontorvirksomhet Barnehage Butikk Tannlegekontor Dagligvare Grossist Hotell Hjemmebaserte tjenester Restaurant og kafé Sykehjem 0 Tannlegekontor Kontorvirksomhet Butikk Barnehage Hjemmebaserte tjenester Dagligvare til å bli pilot for den kommunale satsingen. Kommunen har 30 enheter som skal sertifiseres, sier han. - Vi er også i dialog med stiftelsen Miljøfyrtårn om at Voss kommune kan bli pilot for utprøving av den nye sertifiseringsmodellen hovedkontor kommune. Denne sertifiseringsmodellen vil gjøre sertifisering av kommuner mer systematisk og effektiv. Og den vil føre til mer effektiv miljøledelse i etterkant av sertifiseringen, mener Svae. Kostnader ved sertifisering er i stor grad knyttet til ekstern konsulenthjelp, kr per enhet. For kommuner med trange budsjetter og mange enheter kan dette fort blokkere for Miljøfyrtårnsertifisering. Koordinatoren har godt håp om å få gjort sertifiseringen billigere for kommunene i Hordaland. - Jeg mener det er fornuftig å legge inn veiledninger, maler, gode eksempler og erfaringer på en felles hjemmeside på internett. I Voss kommune ønsker vi å teste en form for koordinert sertifiseringsprosess og veiledning gjennom nettundervisning drevet av fylkeskommunen. Det vil si at vi får på plass et mer brukervennlig opplegg for sertifisering av typiske enheter som rådhus, skoler, barnehager og omsorgsenheter. Slik håper vi å oppnå mer tempo, effektivitet og flyt i prosessene. Samtidig håper vi at konsulenthonoraret kan halveres. Alternativet er at oppgavene blir overkommelige for internkonsulenter som vil utdannes. På denne måten håper vi å kunne tilby et opplegg som gjør at de fleste kommuner vil si ja til å gå i gang med sertifisering av sine virksomheter. I første omgang vil vi prøve det ut i en pilotkommune, og vi er i dialog med Voss om dette, avslutter koordinatoren i Hordaland fylkeskommune. 9

10 Grønt og grundig på Sørlandet Opp de få trinnene fra gaten og inn døren til Thon Hotel Arendal. Det første en ser er veggpryd som i pent formspråk forteller om Grønn konferanse og hotellets klimapartnerskap. Diplomet fra Stiftelsen Miljøfyrtårn er også der. TEKST ORDKRAFT FOTO ANNA ROMANOW 10 Den første grønne konferansen er gjennomført etter godkjennelse i høst, testing og markedsføring. Forut for dette har hotellet arbeidet med Stiftelsen Miljøfyrtårn for å få etablert standarder og krav. Thon Hotel Arendal var sammen med kommunens miljørådgiver selv initiativtaker, og henvendte seg til Stiftelsen Miljøfyrtårn for å få til en nødvendig sertifisering. Krav til kunden Hotelldirektør Erik Riis Jacobsen forteller at det spesielle med en Grønn konferanse er at hotellet som tilbyder setter krav til kunden. Vanligvis er det gjennom innkjøp vi kan endre spesifikasjoner, kvalitet og holdninger. En Grønn konferanse er forbeholdt de av våre kunder som er miljøsertifiserte, ingen andre. Det er i dag en eksklusivitet rundt produktet vi tilbyr, men vi ser at kundegruppen øker. Sertifiseringene er i vekst, forklarer han. Omdømmegevinst Jeg opplever også at vår grønne posisjon tiltrekker seg et, sett fra vår side, interessant segment av kunder, og i dag bruker vi denne posisjonen som en klar konkurransefordel. Konkurrentene vil nok også komme på banen etter hvert. Denne saken er viktigere enn oss som virksomhet, så vi ser positivt på en kommende utbredelse av Grønne konferanser. Vi tror dessuten at vi skal klare å opprettholde et visst forsprang, både fordi vi var først og fordi vi minner markedet om vår pionerrolle i dette arbeidet, som allerede har gitt oss et omdømmefortrinn, sier han. Klimanøytral Riis Jacobsen sitter også i styringsgruppen for det etter hvert omfattende Klimapartnernettverket, og er spesielt opptatt av denne saken. - Vi har gjort hotellet klimanøytralt, som det første i Norge. Dette har også vært en viktig dimensjon ved utvikling av sertifiseringskravene for Grønne konferanser. I noen sammenhenger kan det være konflikt mellom miljøhensyn. Kortreist mat kontra økologisk dyrket, for eksempel. Vi velger kortreist, og mener også at historien som kortreist mat også gjerne åpner for, fremstår som en god tilleggsdimensjon for kundene våre.

11 12 GRØNNE ARRANGEMENTER 2011: nye registrerte, 7 av disse 1-årige sertifiseringer 17 GRØNNE ARRANGEMENTER 2010: nye registrerte, 13 av disse var 1-årige sertifikater TYPE NYREGISTRERINGER I 2011/2010: idrettsarrangementer: 2/4 konferanser/samlinger: 5/11 festivaler: 5/2 Grønt på bunnlinjen Vi har jobbet hardt internt med driftssertifisering og Grønn konferanse. Jeg opplever at ansatte er med på både samfunnsnytten og omdømmeverdien dette gir hotellet vårt. Det er stas når miljøvernminister, nasjonal presse og representanter for FNs klimapanel legger merke til arbeidet vårt, og jeg er fast bestemt på at enhver virksomhet trenger en mening utover den strengt kommersielle. Dette ser vi også ved rekruttering av nye folk. Det grønne engasjementet gir oss en fordel, fordi vi har arbeidet grundig, hevder direktøren, som heller ikke legger skjul på at positivt engasjement også har gitt hotellet positive tall. 11

12 Trondheim og sertifiseringer innen håndverksbransjen Trondheim har hatt en betydelig vekst i antall miljøfyrtårn-sertifiseringer de siste årene og kommer bra ut på statistikken når Fremtidens byer rangeres. TEKST ORDKRAFT Byen ligger på andreplass når det gjelder totalt antall sertifiseringer og som nummer fire når man ser på antall sertifiseringer i forhold til folketall. De aller fleste sertifiseringene er foretatt innenfor privat sektor, og seks bransjer på topp i byen er kontorvirksomhet, butikk, byggmester, grossist, malermester og elektroentreprenør. Tom V. Haslie er Miljøfyrtårnkonsulent i Trondheim og har gjennom de siste årene hatt ansvar for nærmere 100 sertifiseringer, særlig innenfor håndverksbransjen. - Mange håndverkere har oppdaget at miljø er en betydningsfull del av den daglige driften. Når det gjelder malermesterne har dette vært en bransje hvor det har vært sterkt fokus på å redusere helseplager ved bruk av kjemikalier, og da spesielt oljebaserte malingsprodukter. Derfor har nok malermesterne vært lettere å overtale til å la seg sertifisere enn andre håndverkere. Malermesterne, som var blant Trondheims tidligste Miljøfyrtårnbedrifter, har også redusert driftskostnader på å være miljøbevisst, og dette kan nok ha bidratt til at andre i bransjen har sett nytten i miljøsertifisering, sier Haslie. Han tror at en stor del av sertifiseringene er utløst av Trondheims kommunes miljøkrav ved innkjøps- og anbudsprosesser de siste årene. DE SEKS STØRSTE SERTIFISERTE BRANSJENE I TRONDHEIM PR Trondheim: UTVIKLING AV GYLDIGE SERTIFIKATER SISTE 4 ÅR: Kontorvirksomhet Butikk Byggmester Grossist Malermester Elektroentreprenør Gyldige sertifikater

13 Et halvår på sertifisering av 130 butikker Princess er stille, i hvert fall når det kommer til egen omtale av miljøinnsats og etisk handel. Ingen er ufeilbarlig, sier Linda M. Andreassen. Hun har ansvaret for HMS og kvalitet i kjeden. TEKST OG FOTO ORDKRAFT Utsagnet er et svar på hvorfor de ikke kjører høy markedsprofil på samfunnsansvaret som uomtvistelig er del av virksomhetens tenkning. Kjeden er deltaker i alle de frivillige ordningene som er relevante for bransjen, innen miljø, arbeidsmiljø, menneskerettigheter og kvalitet. - Vi brukte sertifiseringsordningen til Miljøfyrtårn for å få bedre rutiner, og har nå kontroll på avfall og energibruk. Gjennom systematisk jobbing fikk vi også sikret kvaliteten på produktene våre. Utfordringen var bruk av kjemikalier i produksjonen. Nå garanterer vi kundene våre dokumentert miljøvennlige produkter som ikke inneholder helseskadelige stoffer. At vi kan dokumentere dette er i seg selv et hovedpoeng, forklarer hun. Andreassen var ansvarlig for innføringen av Miljøfyrtårn i Princess. Det begynte med at en av butikkene ble sertifisert som en del av et kjøpesenter. Vi så nærmere på hva Miljøfyrtårn kunne bety for oss, og bestemte oss for å gjennomføre ordningen på hovedkontoret først. Etter dette brukte vi et halvt år på å få sertifiseringen ut i felten. Vi driver 130 butikker rundt om i det ganske land, så jobben var betydelig. - Jeg påtok meg konsulentrollen, og som første store kjede innen detaljhandel var det nødvendig med et nært samarbeid med Stiftelsen Miljøfyrtårn. Det største problemet skulle vise seg å være selve sertifiseringen. - For tre år siden var ikke apparatet bygget ut i alle kommuner, men fylkeskommunene assisterte og vi fikk våre sertifiseringer på plass, forklarer hun. Hun mener også at det var en fordel at butikkene er nokså like på sortiment, innredning og lokalisering. - Vi kunne kjøre et ensartet opplegg som omfattet alle. Variasjonen møtte vi helst i opplæringssituasjonen. Jeg reiste rundt, fulgte opp på telefon og vi hadde et par fellessamlinger. Princess sparer ikke nødvendigvis kostnader på ordningen. Det er nok tvert om, i følge kvalitetssjefen. Alle våre butikker er lokalisert i kjøpesentre, og disse er generelt gode på energibruk og avfallshåndtering. Det er derfor ikke mye en butikk kan spare på dette, og vi har jo gebyrer på ordningen. Dette mener vi at vi først og fremst får igjen for ved bruk av selve systemet for å sikre egen kvalitet og ordnede retningslinjer. Miljøfyrtårnet er også et kvalitetsstempel overfor kundene. - Ja, dette er også viktig, selv om ikke alltid kundene har fått med seg ordningen. Det legges uansett ned en flott innsats fra mange i vårt butikkpersonale i forhold til å snakke med kundene om betydningen av vår miljøinnsats, og dette engasjementet er det nødvendigvis ikke alltid lett å fange opp i rapporteringen. Men jeg vet at mange har tatt med seg gode rutiner hjem til sin egen husholdning, forklarer kvalitetssjefen i Princess, Linda M. Andreassen. Princesskjeden skal nå resertifisere sine butikker etter å ha vært medlem siden april Hovedkontoret ble Miljøfyrtårn i september HMS- og kvalitetssjef, Linda M. Andreassen, er ansvarlig for innføring og oppfølging av Miljøfyrtårn i Princess. 13

14 Fra ide til sertifisering med miljø på menyen Meny er landets første Miljøfyrtårnsertifiserte dagligvarekjede. Kjeden har satt miljøhensyn høyt på dagsorden og gjennomført en landsomfattende sertifisering på rekordtid. Stiftelsen Miljøfyrtårn mener Meny har gått i front som et forbilde og viser vei for sine kolleger i dagligvarebransjen, og er imponert over tempoet. På trekvart år er over 80 prosent av butikkene sertifisert, og de resterende er i prosess med sertifiseringen. TEKST OG FOTO ORDKRAFT For å markere dette besøkte miljøvernminister Erik Solheim Meny Ringnes Park i Oslo 8. mars. Her fikk ministeren en omvisning som viser hvordan dagligvarebedrifter i praksis kan ta miljøansvar i hverdagen. Ministeren fremhevet Miljøfyrtårn som en viktig aktør for å sette kriterier og standarder for hva som er miljøvennlig: - Det er bra at Meny bruker Miljøfyrtårn. Mange ønsker å smykke seg med å være miljøvennlig, og da er det godt at det finnes standarder og kriterier for hva som kan kalles miljøvennlig. Disse kriteriene er Miljøfyrtårn med og sette slik at kjedene gjør dette arbeidet riktig, sa Solheim i sin tale. Jeg håper dette arbeidet kan inspirere andre til å gjøre det samme og oppfordrer bransjen til å fortsette den gode dialogen med Miljøfyrtårn og myndigheter for å finne gode økonomiske og miljøvennlige løsninger, avsluttet statsråden. Vegard Kjuus, administrerende direktør i Meny, lovet statsråden at kjeden er i en kontinuerlig prosess for å ta miljøet på alvor, og takket også de miljøansvarlige i hver butikk som har gått i bresjen for sertifiseringen. Prosessen har også medført en bevisstgjøring av holdninger blant ansatte som er viktig både for miljøet og kjeden. For en dagligvarebutikk innebærer sertifisering som Miljøfyrtårn fokus på en rekke viktige miljøaspekter. Eksempler på dette er energieffektivisering med blant annet energigjenvinning fra kjøledisker, satsning på økologiske varer og Fair-Trade produkter, tydelig miljømerking av varer i hyllene, gjenbruksposer, systematisk gjenvinning av butikkavfall, effektivisering av varetransport og papirløse kasser med mer. Hvordan bli miljøfyrtårnsertifisert 14 1 Kontakt en Miljøfyrtårnkonsulent Se liste på miljofyrtarn.no grafikk: figuru.no Miljøfyrtårn 2 Etabler en miljøgruppe som sammen med konsulenten lager miljøanalyse HANDLINGSPLAN BASERT PÅ MILJØANALYSEN 3 MILØANALYSE: ARBEIDSMILJØ ENERGIBRUK INNKJØP AVFALL TRANSPORT M.M RAPPORT 4

15 Sertifikatet er gyldig i tre år. Innen utløpt dato må virksomheten sørge for resertifisering. Konsulenten ferdigstiller miljøanalysen som en konsulentrapport Godkjennes og sertifiseres av en uavhengig sertifisør 5 Tiltak iverksettes, virksomheten oppfyller bransjekravene Stiftelsen Miljøfyrtårn kontrollerer godkjenningsbrevet og utsteder Miljøfyrtårnsertifikatet 15

16 Ny butikkhverdag På under ett år er Menykjeden miljøfyrtårnsertifisert. For kjeden var rask gjennomføring et viktig mål for å oppnå suksess, og Grønn Hverdag ble hyret inn som konsulenter for å hjelpe med prosessen og var en viktig samarbeidspartner i arbeidet. KILDE FOTO ORDKRAFT Det er travel ettermiddagshandel i Meny-butikken på Grønland i Oslo. Inne på et trangt kontor ruller May Britt Flatås ut diplomet som er kommet med posten samme dag; beviset på at butikken nå er et miljøfyrtårn. Som assisterende butikksjef og miljøansvarlig har Flatås vært en viktig drivkraft i miljøarbeidet. Før betalte vi strømregningen uten å tenke over det. Nå sjekker vi forbruket hver måned, og sammenligner dette med tidligere tall. Det har gjort oss mye mer bevisste, og gjør at vi raskt oppdager eventuelle feil og kan følge opp disse. - Dette har gått utrolig raskt, sier Astrid Bjerke fra Grønn Hverdag. Hun har vært konsulent for arbeidet. Nå er hun tilbake i butikken som var den første hun har hjulpet gjennom sertifiseringen. - Denne og flere andre Menybutikker har blitt miljøsertifisert på rekordtid. En viktig grunn er at Menykjeden har jobbet med miljøtiltak gjennom flere år allerede, og hadde gode standarder på plass før miljøfyrtårnprosessen startet. System og rutiner for tildekking av kjøle- og frysediskene var på plass, og alle lysrør var byttet til en mer energivennlig type. Rutiner for å begrense svinn og rutiner for avfallssortering var noe butikken hadde jobbet med gjennom flere år En runde i butikken på jakt etter miljøtiltakene avslører at det først og fremst er utvalget av grønne varer en legger merke til som kunde, i tillegg til et returpunkt hvor man kan levere brukte lyspærer og lysrør. Ikke bare bugner det av økologiske og svanemerkede varer de er også lette å få øye på. Grønne lapper på hyllene gjør at de skiller seg ut fra de andre varene. Tydelig merking av de miljømerkede varene er et av kravene som stilles for å bli miljøfyrtårn. Sparer penger og miljø Da jeg kom hit ble det raskt klart at de var innkjørt i svinnjobbing. Samtidig var nok dette først og fremst økonomisk motivert. Jeg synes det er viktig også å bli bevisst på miljøaspektet. Mat er utrolig ressurskrevende å produsere. Den bør spises opp - ikke kastes, sier miljørådgiveren fra Grønn hverdag. Livet som miljøfyrtårnbedrift Send inn årlig rapport via Miljøfyrtårnportalen 16 Vis at bedriften er sertifisert. Bruk Miljøfyrtårn logoen. grafikk: figuru.no Miljøfyrtårn Sørg for at nye miljørutiner følges NYE RUTINER ARBEIDSMILJØ ENERGIBRUK INNKJØP AVFALL TRANSPORT M.M

17 - Rett bestilling, lyder det kontant fra May Britt på spørsmål om hva som er viktigst for å unngå å måtte kaste varer. Det krever at en følger med på salgstallene, og bruker statistikk for å unngå å brenne inne med masse varer. For mat med kort holdbarhet, gjelder det dessuten å følge nøye med på datomerkingen. Ferskvarer som nærmer seg utløpsdato blir gjerne brukt som råvarer i ferdigmatdisken eller solgt til redusert pris. Det hender også at butikken utveksler varer med andre Meny-filialer hvis de ser at de har for mye av noe. Dessuten får Fattighuset hente brød, og en barnehage henter frukt og grønt som ellers ville blitt kastet. Gode sorteringsrutiner May Britt tar oss også med en tur på lageret. Her finner vi avfallssorteringen som de er ganske så stolte av. Plast sorteres i fire forskjellige fraksjoner, i tillegg til lysrør, papp og matavfall. Dessuten returneres plastkasser for gjenbruk. Sertifisering synliggjør miljøarbeidet - Vi ønsket å miljømerke alle butikkene fordi kundene forventer at vi tar miljøansvar, forteller Torill Gløersen, Leder Trygg Mat i Meny-Ultra. - Vi hadde gjort mange miljøtiltak før vi startet, men dette var vanskelig å kommunisere. En sertifisering er den beste måten å kommunisere til kunden at vi tar miljøansvar. Den hjelper oss også med å innarbeide riktige holdninger til miljø, og slik er Miljøfyrtårn er en investering for fremtiden. Still miljøkrav til underleverandører Delta på areaer med andre miljøfyrtårnbedrifter, f.eks Miljøfyrtårndagen. Sett nye og høyere miljømål Bedriften resertifiseres hvert tredje år 3 Kontinuitet i miljøarbeidet gjennom internopplæring Høst fruktene: fornøyde kunder og engasjerte ansatte, økt lønnsomhet og godt omdømme. 17

18 STYRETS ÅRSBERETNING FOR ÅR 2011 Styret Styret i Stiftelsen Miljøfyrtårn består av representanter fra Hovedorganisasjonen Virke, NHO, Bedriftsforbundet, LO, KS, Oslo kommune, Kristiansand kommune og Østfold fylkeskommune. Stiftelsens styre velges blant stifterne og besto i 2011 av fire kvinner og fire menn. Stiftelsen praktiserer en god og balansert likestillingspolitikk. I 2011 ble det gjennomført fem styremøter hvorav en strategisamling i Kristiansand. Omsetningen i Stiftelsen Miljøfyrtårn har vært økende (kr 3,7 mill i 2007, kr 5,9 mill i 2008, kr 8,8 mill i 2009, kr 10,1 mill i 2010 og kr 12,9 mill i 2011). I 2011 var salgsinntektene fra kontingenter og kursvirksomhet på kr ,-. I tillegg ble det inntektsført kr ,- (i hovedsak bestående av tilskudd). Samlet inntekt i 2011 ble dermed kr Regnskapet viser ett positivt resultat på kr for Dette overskuddet er større enn overskuddet forventet i budsjett for 2011, fordi kostnadene er betydelig lavere enn forventet. Alle kostnadskategorier med unntak av andre driftskostnader er lavere enn forventet i budsjettet. Virksomhetens art og hvor den drives Stiftelsen Miljøfyrtårn har sitt hovedkontor i Kristiansand kommune. Stiftelsen drifter og videreutvikler sertifiseringsordningen Miljøfyrtårn, herunder utvikling av nye produkter. Dialog med partnere i Miljøfyrtårnnettverket (kommuner, FK og konsulenter, sertifisører) er en sentral del av informasjons- og salgsarbeidet. Det er primært partnerne som har direkte kontakt med nye virksomheter. Kursing av partnere (primært konsulenter og sertifisører) er også en sentral del av stiftelsens arbeid. Stiftelsen betinger seg vederlag for at virksomhetene som benytter konseptet skal kunne sertifiseres (etableringsavgift) og siden beholde sin sertifisering (årlig medlemsavgift). Kommuner som nytter Miljøfyrtårn betaler årlig kommunelisens og konsulenter årlig konsulentlisens. Inntektsgrunnlag Markedet for Miljøfyrtårnordningen er virksomheter innenfor bredden av både privat og offentlig sektor. I større virksomheter skal sertifisering skje på virksomhetsnivå. Markedet er i hovedsak knyttet til Norge. Markedet er voksende, drevet av det stadig økende fokus på virksomheters miljømessige og etiske ansvar. Stiftelsens likviditet vurderes som god. I 2011 var nettoøkningen av virksomheter med gyldig sertifikat 843. Det ble registrert 997 nye sertifikater (mot tidligere rekord i 2009 på 780), 166 sertifikater ble inndradd. Kategorien ugyldige sertifikater var ved årsslutt 121 virksomheter. På tross av bedret likviditet og resultater oppleves det som utfordrende å øke antallet gyldige sertifikater i den grad dette er planlagt. Utfordringene er knyttet til bl.a. sertifisørkapasitet og pris på sertifisør tjenester, og til kommunikasjon og informasjon om ordningen. Vi opplever et marked i utvikling, men det å kommunisere verdien av miljøsertifisering generelt og Miljøfyrtårn spesielt er fremdeles utfordrende. Administrasjonens besto av 10 personer i 8,5 årsverk (snitt). 3 menn og 7 kvinner i tillegg kommer 1 innleid. Utviklingsaktiviteter Styret startet i 2007 en strategiprosess. Hensikten med dette 18

19 arbeidet var å tegne et klart fremtidsbilde av hvor styret ønsker at Miljøfyrtårn skal stå og se ut i 2015, og hvordan vi skal komme dit. Strategien er siden revidert i 2010 og Gjennom videreutvikling av Miljøfyrtårn-ordningen skal stiftelsen legge til rette for å kunne håndtere gyldige sertifikater i I ble miljøfyrtårnportalen, inklusive Miljøfyrtårn sitt miljø- og klimaregnskapsverktøy (MRS), lansert. I 2010 ble et verktøy for administrasjon av bransjekrav utarbeidet og ferdigstilt. Dette har gitt grunnlag for en mer rasjonell utvikling av nye og eksisterende krav. I 2010 ble krav til alle bransjer revidert med derpå følgende justeringer og påkrevd kvalitetsgjennomgang av de 20 mest brukte krav. Det er også utviklet krav til hovedkontor, som i betydelig grad har styrket Miljøfyrtårn sin posisjon som sertifiseringsordning til bruk i kjeder, ett viktig tiltak for å kunne øke antallet gyldige sertifikater. I 2011 startet tilsvarende prosess med utvikling av krav til hovedkontor kommune/ FK, og øvrige krav til bruk i kommuner. Det er også gjennomført et koordinert utviklingsprosjekt av krav for grønne konferanser i samarbeid med Thon Hotels. Arbeidsmiljø Det ble i 2011 gjennomført en HMS undersøkelse i stiftelsens administrasjon, gjennomsnittlig trivselsfaktor var på 6,1 (på en skala fra 1-10). Sykefraværet er 4,2% (4,5 % i 2010). Stor aktivitetsøkning med derpå følgende arbeidsbelastning og endringer i prosesser har ført til et øket behov for fokus på arbeidsmiljø. Styret vil i samarbeid med daglig leder følge aktivt med på utviklingen i arbeidsmiljøet. Ytre miljø Selskapets egen drift påvirker ikke det ytre miljø i vesentlig grad. Stiftelsen Miljøfyrtårn legger stor vekt på miljøvennlig drift, og er sertifisert i den ordningen som stiftelsen selv driver. I 2011 genererte vår drift til sammen 707 kg avfall (498 kg i 2010 og 271 kg i 2009). Økningen har skjedd i fraksjonen matavfall, mens papir og restavfall har gått ned. Vår kildesorteringsprosent for avfall i 2011 var 93 % (88 % i 2010 og 89 % i 2009). I stor grad handler stiftelsen produkter med tredjeparts miljøsertifisering (svanen, EUblomsten, Ø-merket). Vårt klimaregnskap viser at vi genererte 8,77 tonn CO2-utslipp i Omregningsfaktoren for strømforbruk er endret i klimakalkulatoren, dette er årsaken til et høyere tall i 2011 (CO2-utslipp omregnet for 2010 er 8,39 i 2010 og 8,52 i 2009). Strømforbruket har gått ned mens flyreiser har gått opp siden I overkant av 60 % av forbruket er strømforbruk, resten er transport. Vi kompenserer for hele utslippet ved kjøp av klimakvoter. Oslo, 29. mars 2012 Styret for Stiftelsen Miljøfyrtårn 19

20 BALANSE RESULTATREGNSKAP Resultatregnskap for 2011 Note Salgsinntekt Tilskudd og annen inntekt Sum driftsinntekter Varer for videresalg/ ( ) ( ) kurs/prosj.kostn. Lønnskostnad 1, 2, 8 ( ) ( ) Annen driftskostnad 3 ( ) ( ) Sum driftskostnader ( ) ( ) Driftsresultat Balanse pr. 31. desember 2011 EIENDELER Note Omløpsmidler Varer Sum varer Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Note Annen renteinntekt Annen finansinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad 109 (4 952) Annen finanskostnad (690) 0 Sum finanskostnader (580) (4 952) Netto finans Ordinært resultat Årsresultat Overføringer Annen EK Sum EGENKAPITAL OG GJELD Note Egenkapital Innskutt egenkapital Stiftelseskapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Fond egne prosjektmidler Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Tilskudd Kr.sand Kommune Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

21 NOTER Note 1 - Lønnskostnader etc. Spesifikasjon av lønnskostnader Lønn Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre relaterte ytelser Sum Foretaket har sysselsatt 9 årsverk i regnskapsåret. Note 2 - Ytelse til ledende personer Type ytelse Daglig leder Styret Lønn Pensjonsutgifter Annen godtgjørelse 4200 Note 3 - Revisjonshonorar Revisjon og andre tjenester Kostnadsført revisjonshonorar for 2011 utgjør kr Honorar for annen bistand utgjør kr. 0. Note 4 - Kundefordringer Kundefordringer er vurdert til pålydende, nedskrevet med forventet tap på fordringer. Spesifikasjon kundefordringer Kundefordringer til pålydende Avsatt til dekning av usikre fordringer (50 000) (50 000) Netto oppførte kundefordringer Note 6 - Egenkapital Stiftelses- Prosjekt- Spesifikasjon EK kapital Annen EK midler Sum Ek Årets resultat EK pr Spesifikasjon fond Bransjekrav prosjektet Nordisk prosjekt Sum pr Det er i 2011 sendt en henvendelse til Skatt sør vedrørende skatteplikt for Stiftelsen Miljøfyrtårn men pr. i dag er det ikke mottatt noe svar. Note 7 - Spesifikasjon av tilskudd og annen inntekt Tilskudd Kr.sand K nye kontorlokaler Egne midler-bransjekrav prosjekt Egne midler-nettverks prosjekt 0 0 Egne midler-nordisk prosjekt Husleie Sum tilskudd og annen inntekt Note 8 - Obligatorisk tjenestepensjon Foretaket har tjenestepensjonsordning som dekker kravet etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Note 5 - Bankinnskudd I posten for bankinnskudd inngår egen konto for bundne skattetrekksmidler med kr Skyldig skattetrekk er kr

22 REVISORS BERETNING 22

23 23 REVISORS BERETNING

24 24

25 Nytenking i bransje preget av tradisjoner - Miljøkravene får oss til å tenke annerledes. Vi er blitt langt mer forsiktige med bruk av stoffer som er skadelige for mennesker eller natur, og vi bruker materialer som er fullt ut biologisk nedbrytbare. I tillegg er våre forholdsvis store biler underlagt maksimumskrav om utslipp. TEKST OG FOTO ORDKRAFT Ordene tilhører Øyvind Jensen, gravferdsagent og miljøansvarlig i Andås begravelsesbyrå i Kristiansand. Byrået er et av de største på Sørlandet med seks ansatte og mer enn 400 oppdrag i året. Firmaet runder snart 80 år, og har holdt til i hjertet av Kristiansand siden det ble startet. Men lange tradisjoner til tross, så forteller Øyvind Jensen om en bedrift som tør å tenke nytt. til produsenten. Det sparer oss for masse ekstraemballasje, og det bevisstgjør også våre leverandører til å redusere dette til et minimum. Men med miljøsertifisering følger også større ansvar og flere forpliktelser til å gjøre ting litt annerledes enn en er vant til. - Vi var tidlig ute, og ble som første begravelsesbyrå sertifisert allerede i Da var det et behov for bedre avfallshåndtering og å finne gode rutiner og rammer for dette. Derfor passet det godt med en full gjennomgang av hvordan vi kunne minimere avfallsmengden og hvordan vi kunne bedre arbeidsmiljøet for hver enkelt medarbeider. - Det var noen ting som var enklere før. Dersom vi skal vaske bilene grundigere enn en skylling, så må vi kjøre til nærmeste vaskehall slik at oljen som vaskes av renner ut i oljeutskilleren. Men alle vi som jobber her har hatt nytte av miljøsertifiseringen, for vi har merket at det fysiske arbeidsmiljøet har bedret seg, avslutter Øyvind Jensen. - Alle typer bedrifter har godt av å tenke i nye baner. Den største overraskelsen for oss var ikke kravene om energisparing og avfallshåndtering, men det store fokuset på den enkeltes medarbeider ve og vel, sier Jensen. - Tidligere fylte vi opp avfallsbeholderne med masse emballasje fra kistene, men nå går faktisk all denne i emballasjen i retur Arne Ranneberg-Nilsen, rådgiver i Miljøfyrtårn, forteller at flere og flere begravelsesbyråer går i fotsporene til Andås. - Foreløpig er det bare to byråer som er sertifisert, men det er flere som jobber med å møte kravene vi stiller. Alle organisasjoner har noe de kan forbedre, og flere ledere bør tenke på at også miljøregnskapet bør gå i pluss. 25

26 Miljødetektiver i Nedre Eiker kommune Barnehagebarna i Nedre Eiker er viktige ambassadører for miljøet. Hver dag sorterer barna eget avfall, skyller yoghurtbegrene og kaster riktig. De lærer å slå av lyset i rom de ikke er i og spiser sunn mat, ofte økologisk. Miljørutinene fra barnehagen tar de med seg hjem og bidrar til å spre miljøkunnskap og miljøriktige handlinger. - Barnehagene bidrar til et bærekraftig samfunn til fordel for dagens barn og fremtidens barn. Barna får allerede fra starten av livet forståelse for viktigheten av miljøvern og at hver enkelt kan bidra. Det forteller Randi Larsen, som er kommuneplanlegger og miljøkoordinator i Nedre Eiker kommune. Der er syv av åtte kommunale barnehager Miljøfyrtårnsertifisert, den siste er i prosess for å bli Miljøfyrtårn. Flere av de private barnehagene er også Miljøfyrtårn i kommunen som vektlegger miljøvern i hele organisasjonen og alle virksomhetene. - Ved hjelp av Miljøfyrtårn ble den enkelte virksomhets miljøarbeid satt i system. Avfallssorteringen i barnehagene og bevisst energibruk bidrar også til å redusere kommunens utgifter, avslutter Larsen. Vekst som inspirerer Miljøfyrtårn opplever stadig større gjennomslag og vokser i antall sertifiseringer. Enkelte bransjer viser vei og går i bresjen for en utvikling som både inspirerer og utfordrer andre. I blant annet butikksektoren registreres en imponerende vekst de siste tre årene. UTVIKLINGEN INNENFOR SEKS VEKSTBRANSJER FRA : ANTALL SERTIFIKATER I FREMTIDENS BYER PR : Oslo Trondheim Bergen Kristiansand Drammen Tromsø Stavanger Fredrikstad Bærum Sandnes Skien Porsgrunn 26 Sarpsborg Tannlegekontor Rørlegger Grossist Beboerinstitusjon Butikk Dagligvare

27 Nytt ansikt i Miljøfyrtårn Ski-NM med miljøprofil En ny, blid sørlandsrøst møter deg når du tar kontakt med Miljøfyrtårn. Siden begynnelsen av februar har Monica Homme Svindland jobbet som administrasjonsmedarbeider ved Miljøfyrtårns hovedkontor i Kristiansand. Monica har snart en mastergrad i offentlig politikk og ledelse ved Universitetet i Agder, og arbeidserfaring fra barnehage og butikk. Monica driver førstelinjerådgivning i forhold til enkle saksbehandlingsspørsmål fra sertifisører, miljøfyrtårnkonsulenter og andre som tar kontakt. Hun har også ansvar for fakturering og kursadministrasjon. Klimaendringene er merkbare for skiidretten, først og fremst gjennom mer ustabile snøforhold i lavlandet i Norge. Ski- Norge gjør en innsats for miljøet og for fjerde år på rad ble ski- NM på Voss arrangert som grønt arrangement. Sertifiseringen gjennom Miljøfyrtårn krever miljøforbedring i alle ledd, slik som avfallshåndtering, innkjøp og transport. Årets NM hadde ambisjon om å være det mest miljøvennlige ski-nm noen gang. Foto: Petter Ettesvoll Lahlum Vi står bak Miljøfyrtårn Stiftelsen Miljøfyrtårn ble opprettet av sentrale organisasjoner i næringsliv og offentlig forvaltning i Stifterne anbefaler Miljøfyrtårn. Interesseorganisasjoner: Hovedorganisasjonen VIRKE, NHO, LO og Bedriftsforbundet. Offentlig sektor: KS, Innovasjon Norge, Buskerud fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og kommunene Bergen, Drammen, Haram, Kristiansand, Larvik, Oslo, Ringsaker, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund. 27

28 Foto: Petter Emil Wikøren Stiftelsen Miljøfyrtårn Telefon sentralbord: Postboks Kristiansand S. Miljøhelter i hverdagen