Integrerte operasjoner i nord - i petroleums- og kraftsektoren

Transkript

1 Arbeidsnotat 2011:1001 Integrerte operasjoner i nord - i petroleums- og kraftsektoren Elisabeth Angell Stig Karlstad

2

3 Tittel : Forfatter : Integrerte operasjoner i nord i petroleums- og kraftsektoren Elisabeth Angell og Stig Karlstad Norut Alta - Áltá arbeidsnotat: Arbeidsnotat 2011:1001 Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag Elisabeth Angell I dette forprosjektet kartlegges ulike oljeselskap med feltutbygginger i nord og deres syn på integrerte operasjoner (IO). Dette studeres i forhold til regionale virkninger for sysselsetting og bosetting. I tillegg til petroleumssektoren har vi sett på organiseringen, drift og regional betydning av kraftsektoren. Hensikten har vært å få et innblikk i forutsetninger for fjernstyringen av kraftbransjen i nord. Emneord : Integrerte operasjoner (IO) i petroleumssektoren, regionale virkninger, fjernstyring av kraftbransjen, Dato : 28.februar 2011 (revidert august 2011) Antall sider : 55 Utgiver : Norut Alta - Áltá as Kunnskapsparken, Markedsgata ALTA Foretaksnummer: MVA Telefon: Telefaks: E-post: post@finnmark.norut.no Trykk : Norut Alta Àltá as Norut Alta Áltá as 2011

4

5 1 Forord Gjennom dette forprosjektet har Norut Alta-Áltá fått startet opp et forskningsarbeid om regionale virkninger for bosetting og sysselsetting av integrerte operasjoner (IO) i petroleumssektoren i nord. I andre petroleumsprosjekter har vi sett at IO tas i bruk fra oljeselskapenes side, uten at det har vært noen vesentlige offentlige diskusjoner om effektene av det. Slik vi har sett det synes det som teknologiendringer av denne typen helt klart har samfunnsvirkninger av ulik karakter, og at noen elementer virker sentraliserende og andre desentraliserende. Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) har finansiert forprosjektet. De så disse perspektivene og har gitt oss mulighet til å arbeide videre med dette. I løpet av tiden vi har jobbet med prosjektet har vi innledet et forskningssamarbeid med IRIS. I fellesskap har vi utviklet et nytt forprosjekt som fikk finansiering av det regionale forskningsfondet i Nord-Norge (RFF Nord). Planen er å jobbe videre med denne tematikken og utvikle et hovedprosjekt. Så får vi se hvem som er enig med oss i at dette er viktige tema å forske på, og er villig til å finansiere et slikt arbeid. Dette forprosjektet som LU finansierte har vært et viktig startpunkt for vårt arbeid med temaet, et arbeid vi håper bare har sett sin spede begynnelse. Angell har vært prosjektleder og har hatt hovedansvar for kapittel 1-5, Karlstad har hatt hovedansvar for kapittel 6, og kapittel 7 er skrevet i fellesskap. Forprosjektet startet opp i januar 2010, og storparten av datainnsamlingen pågikk høsten Dette arbeidsnotatet ble ferdigstilt i februar 2011, med mindre opprettelser i august Alta, februar/august 2011 Elisabeth Angell Prosjektleder Norut Alta Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

6 2 Norut Alta Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

7 3 Innhold Forord... 1 Tabelloversikt... 5 Figuroversikt Innledning Metode og datagrunnlag Arbeid med IO i petroleumssektoren og definisjoner Myndighetenes definisjon av til IO OLFs arbeid med IO i petroleumssektoren og definisjoner Andre aktørers avgrensning og definisjoner av integrerte operasjoner (IO) i petroleumssektoren Feltutbygginger i nord Norne Snøhvit Skarv Goliat Relevant litteratur om IO i petroleumssektoren i nord Oljeselskapenes vurderinger av bruken av IO i nord Bruken av IO og utfordringer Offshore anlegg i produksjon Norne Landanlegg i produksjon - Snøhvit Offshore anlegg under utbygging - Goliat Organisering, fjernstyring og regional betydning av elektrisitetsbransjen Innledning og problemstillinger - teknologi og arbeidsorganisering i endring Vannkraftproduksjonens energimessige-, økonomiske- og regionale betydning Vannkraft - viktigste energikilde for el-kraft i Norge Sysselsetting og geografisk lokalisering i kraftsektoren hvor er jobbene og institusjonene i forhold til produksjonssted Kraftforsyningens regionale betydning gjennom skatter- og avgifter, kompensasjonsordninger og eierskap Aktørene i kraftselskapene i regionene produksjon, nettaktører og salgsselskap Elkraftsektorens produksjons- og distribusjonssystem, og kraftmarkedet slik det fungerer i dag Produksjonsinfrastrukturen Kraftmarkedet Overføringsnettet nettinfrastrukturen og kontrollen med nettselskapene Norut Alta-Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

8 4 6.4 Statlig organisering av energi- og vannressursforvaltningen, inklusive Statnetts rolle Case: Integrert produsent og netteier Alta Kraftlag Om virksomheten Kraftverkene hos Alta kraftlag (AK) - historisk utvikling i driftsformen Elkraftnettet til Alta kraftlag Felles driftssentral/overvåking for kraftverkene og nettdriften De fleste ansatte arbeider med nettvedlikehold Manuelle rutiner for vedlikeholdsovervåking Salg og produksjonsvolum Avslutning Litteratur Norut Alta Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

9 5 Tabelloversikt Tabell 6.1 Tabell 6.2 Tabell 6.3 Problemstillingsskisse- forholdet mellom teknologi og arbeidsorganisering innen produksjon og vedlikehold for kraftsektoren (kraftproduksjon, nettdrift og omsetning av elektrisitet) Sysselsetting etter arbeidssted for næringen kraftforsyning. For 2009 også tall for sysselsetting etter bosted De ti største kraftprodusentene i Norge per 1. januar Omfatter eierinteresser i andre selskap når eierinteressene overstiger 50 % Tabell 6.4 De 10 største kraftverkene i Norge per 1. januar Tabell 6.5 Vannkraftstasjoner i drift per etter størrelse og samlet installasjon.39 Norut Alta-Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

10 6 Figuroversikt Figur 2.1 Integrerte operasjoner implementeres i to faser (Kilde: OLF 2005 figur 3 i kapittel 3) Figur 3.1 Oversikt over petroleumsfelt og -funn i Norskehavet. (Kilde Oljedirektoratet, Fakta 2010 figur 11.6) Figur 3.2 Oversikt over petroleumsfelt og funn i Barentshavet. (Kilde: Oljedirektoratet, Fakta 2010 figur 11.6) Figur 6.1 Hovedprosesser Figur 6.2 Omsetningskonsesjonærer for elektrisk energi fordelt etter produksjon, nettvirksomhet og omsetning, samt selskap som driver kombinasjoner av disse Figur 6.3 Snitt av vannkraftverk Figur 6.4 Prisdannelse: Kortsiktige variable kostnader ved kraftproduksjon i Norden41 Figur 6.5 Kraftsystemet Figur 6.6 Konsesjonslovverket i vannkraftsektoren Norut Alta Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

11 7 1 Innledning Da olje- og gassindustrien ble utviklet i Nordsjøen og seinere i Norskehavet var det nær sammenheng mellom utbygging offshore og aktivitet på land. Produksjonsutstyr og mange produksjonsfunksjoner måtte være i nærheten av feltet og ble betjent av baser på land. Slik sett spilte de teknologiske løsningene på lag med regionale interesser og det la grunnlag for en petroleumsrelatert næringsutvikling langs kystområdene i Sør-Norge, der forsyningsbasene på land utgjorde viktige noder. Mye er endret siden oljeindustriens inntog i landet. Den teknologiske utviklingen har redusert behovet for både installasjoner og funksjoner på det enkelte olje- eller gassfelt offshore. Stadig sterkere grad av automatisering av funksjoner og høykapasitets signaloverføring fører til at flere og flere prosesser kan styres i romlig avstand fra feltet, fra kontrollsentraler på land som i prinsippet igjen kan plasseres hvor som helst. Dermed skjer det et brudd i avhengigheten mellom petroleumsfelt og omland, der aktivitet offshore ikke nødvendigvis genererer aktivitet på land i samme region. Disse endringene legger til rette for en omorganisering og nyorientering av funksjoner og prosesser der nedbygging av de tradisjonelle grensene mellom operative funksjoner og kunnskapsområdene står sentralt. En fellesbetegnelse på disse endringene er integrerte operasjoner (IO). Automatisering og nyeste teknologi tas i bruk når nye olje- og gassfelt bygges ut, ja endog planlegges det ofte med at ny teknologi skal utvikles mens et felt bygges ut. Dette blir derfor svært interessant i nord hvor det først i de seinere år har skjedd en petroleumsutbygging. Først ut var utbyggingen av Nornefeltet med produksjonsstart i Der er det valgt en offshoreløsning med et produksjonsskip på feltet med forsyningsbase i Sandnessjøen og driftsorganisasjonen er i Harstad. Gassfeltet Snøhvit, utenfor Hammerfest har ingen oversjøiske installasjoner på feltet, og gassen overføres via rør langs havbunnen til land for videre produksjon. Anlegget er fullt automatisert og styres i sin helhet fra land i Hammerfest. Også for Goliatfeltet i Barentshavet er det valgt offshoreløsning med flytende produksjonsenhet (Sevan FPSO) på feltet, det samme gjelder Skarv (produksjonsskip) utenfor Helgeland, (i likhet med en rekke felt lengre sør). Offshoreløsningene gir ingen direkte landanlegg. Sammenhengen mellom land og felt blir dermed en annen, det er ikke lenger samme krav til nærhet mellom produksjonsfunksjoner og -utstyr og offshore aktivitet slik tilfelle i oljeutbyggingens barndom. Dermed er det andre rammevilkår som er til stede når oljealderen for alvor tar til i nord. Ved bruk av integrerte operasjoner (IO) tar en i bruk teknologi (i alle fall delvis ny) på nye måter, og det krever en type infrastruktur som gjør at data kan overføres over store avstander på om lag samme tid (sanntidsdata). Slik sett kan IO virke høyst forskjellig om det tas i bruk på felt som har vært i produksjon i lang tid eller om det tas i bruk når et felt skal bygges ut. Når det innføres i eksisterende anlegg medfører det endringer av etablerte arbeidsorganiseringer og fordelinger mellom hvilke oppgaver og funksjoner som kan utføres på land og hvilke som kan og må utføres offshore. Det har også medført Norut Alta-Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

12 8 nedbemanning ved at funksjoner som tidligere ble utført offshore blir flyttet på land. Når nye utbygginger starter opp implementeres den teknologien som foreligger og det utvikles om nødvendig ny teknologi for å løse utfordringene en står overfor. Det lages videre en organisasjon som er tilpasset den nye teknologien. Slik sett virker IO ulikt om det er modne felt eller nye felt som skal implementere denne arbeidsmetoden. Det har hittil vært to hovedretninger innen forskningen på IO. Den ene er teknologiutvikling innen områder som for eksempel automatisering av boring, programvareløsninger, utvikling av felles standarder osv. Den andre hovedretningen har fokus på organisasjon, arbeidsorganisering og lignende (menneske- teknologi og organisasjon (MTO-fokus)). SINTEF-miljøet i Trondheim har en sentral plass i forskningen innenfor begge disse områdene, bl.a. med et eget IO-senter som også oljeselskapene er med å finansiere, også IRIS har gjort mye forsking innenfor disse temaene, oljeselskapene og serviceselskapene bidrar også. Fjernstyring er likevel ikke et nytt fenomen. Andre sektorer har lang erfaring i bruk av fjernstyring av ulike prosesser og/eller utstyr. Dette gjelder for eksempel innenfor elektrisk kraft. Her er ulike infrastrukturer etablert. For eksempel styres Statskraft sine kraftverk i Nord-Norge fra Korgen. Også i andre sektorer (for eksempel togtrafikk) benyttes fjernstyring. Teknologien i disse eksemplene er trolig mindre kompleks enn hva som er tilfelle med IO ved petroleumsinstallasjoner. Før vi startet opp hadde vi en antakelse om at tilgjengeligheten og organiseringen av disse sektorene gjør det enklere å ha en god beredskap innenfor nødvendig responstid. Også innen telemedisin foregår det overføring av store mengder data over avstander, og det kan også være en relevant sektor å studere samfunnsvirkningene av. I dette forprosjektet har vi innhentet kunnskap om el- kraftsektoren med tanke på om dette kan være en relevant sektor å gjøre komparative studier på relatert til IO. Dette er en mer modnet sektor hva fjernstyring angår og således på dette området gi viktig lærdom for hva som bør fokuseres på i forhold til regionale konsekvenser for sysselsetting, bosetting og lokalsamfunn. I kapittel 6 drøfter vi denne sektorens organisering, teknologiske struktur, regionale betydning og forvaltningsmessige rammebetingelser. Dette gjelder både sektorens produksjons- og distribusjonssystem. I noe grad kommer vi inn på hvordan fjernovervåking og styring i større grad er blitt en naturlig del av drift og vedlikehold, men det har det vært for begrensede ressurser til å gå nærmere inn på i dette forprosjektet. Vi finner ikke at det er gjort særlig forskning om de mer organisatoriske og politiske sidene ved IO. Vår tilnærming innebærer å se utviklingen innen IO og petroleumsnæringen i et samfunnsperspektiv, der fokuset er å avdekke hvilke regionale virkninger IO gir i nord. Implikasjonene av hvilke teknologiske valg som tas ved eventuelle nye utbygging i Nordområdene er store, ikke minst når det gjelder sysselsettingseffekter for de ulike regionene på land. I dette forprosjektet har vi hatt fokus på å studere oljeselskapenes posisjon i forhold til bruken av IO i nord. I løpet av tiden vi har arbeidet med dette forprosjektet har vi innledet et samarbeid med IRIS. Sammen med de har vi i fellesskap utviklet en forprosjektsøknad til Regionalt forskningsfond Nord (RFF-Nord) der vi er tildelt midler til et forprosjekt innenfor disse temaene slik at vi kan jobbe videre med dette. Et neste skritt er å utvikle en søknad til et større forskningsprosjekt om IO og regionale konsekvenser for sysselsetting og bosetting i nord. Dette er gjort våren 2011, og samarbeidet mellom IRIS og Norut Alta er med dette styrket ytterligere. Norut Alta Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

13 9 Dette prosjektet, finansiert av Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag (LU) har vært en god start for å forske videre på tematikken om IO i nord og virkninger for bosetting og sysselsetting regionalt. 1.1 Metode og datagrunnlag I dette prosjektet er det benyttet to metoder. Det ene er litteratursøk og det andre er intervjuer. Til sammen åtte personer er intervjuet innenfor petroleum. Et intervju er gjennomført på telefon og de øvrige er intervjuet ansikt til ansikt. Innenfor elektrisk kraft er det intervjuet to personer, begge pr. telefon, og her har dokumentstudier utgjort hoveddelen av datainnsamlingen. Hovedfokus i dette prosjektet har vært oljefeltene i nord; Norne, Snøhvit og Goliat og det betyr igjen selskapene Statoil og Eni Norge. I valg av intervjupersoner ønsket vi å få i tale både personer som er plassert i den sentrale delen av selskapet og personer som arbeider ved det enkelte anlegget. Vi har hatt samtalene i Harstad med personene som arbeider med Norne og i Hammerfest med personene som arbeider med Snøhvit. De som planlegger Goliat har vi snakket med i Stavanger. Skarv fikk vi ikke inkludert i denne runden fordi selskapet var under en betydelig omorganisering og kunne ikke stille til intervju i perioden vi ønsket. Samtalene med personer som arbeider med IO i den sentrale delen av selskapet er intervjuet i Stavanger og Bergen. Intervjuene er altså gjennomført i Bergen, Stavanger, Harstad, Hammerfest og Alta. Totalt av de ti personene som er intervjuet er det åtte menn og to kvinner. I litteratursøk er det søkt i ulike databaser i hovedsak i bibsys og google. I tillegg er det søkt på nettsidene til SINTEF og IRIS. Det er søkt etter litteratur om integrerte operasjoner og samfunn generelt. I tillegg er det søkt etter state of the art versjoner slik at det bedre kan gi en bakgrunn for å forstå hvor forskningsfeltet og forskningsfronten ligger. Det er søkt i både norsk og engelsk litteratur. Norut Alta-Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

14 10 2 Arbeid med IO i petroleumssektoren og definisjoner 2.1 Myndighetenes definisjon av til IO I St.meld. nr 38 ( ) Om petroleumsvirksomheten, omtales integrerte operasjoner (IO). Her blir det påpekt at endringer legger til rette for en omorganisering og nyorientering av funksjoner og prosesser der nedbygging av de tradisjonelle grensene mellom operative funksjoner og kunnskapsområdene står sentralt. Fellesbetegnelsen på disse endringene er integrerte operasjoner (IO), og omtales på følgende måte: Bruk av informasjonsteknologi til å endre arbeidsprosesser for å oppnå bedre beslutninger, til å fjernstyre utstyr og prosesser og til å flytte funksjoner og personell til land. Grunnlaget for e-drift er datateknologi som gjør det mulig å overføre informasjon uten nevneverdig tidsforsinkelser over lange avstander. Personell på land kan derfor få samme informasjon til samme tid som personell offshore. Dette åpner for muligheter til å endre måten man arbeider på. Ulike teknologier og kunnskap kobles sammen til en helhet som omformer oppgavedeling mellom hav og land, operatør og leverandører. St.meld. 38 ( ):34. St.meld. nr. 12 ( ) drøfter helse, miljø og sikkerhet (HMS) i petroleumsvirksomheten og omtaler såkalte nye driftsformer og integrerte arbeidsprosesser. E-drift eller integrerte operasjoner bygger på datateknologi som gjør det mulig å overføre data over store avstander og/eller bearbeide og dele store mengder informasjon samtidig uavhengig av hvor man befinner seg. Utviklingen av e-drift drives av næringens behov for mer effektive leteprosesser, bedre reservoarutnyttelse og kostnadseffektiv drift. St.meld. nr. 12 ( ):34-35). Videre påpeker denne Stortingsmeldingen at nye og endrede arbeidsprosesser også medfører endringsprosesser for organisasjon, bemanning, styring, teknologi og samspill mellom disse, og at dette er endringer hvor det kreves HMS-mål. Oljedirektoratet har etablert et E-driftsforum (St.meld. nr.12 ( ):35) som er en arena mellom involverte parter for å fremme E-drift. Petroleumstilsynet deltar også i dette forumet. Teknologidrift og anvendelser var det primære fokuset for dette forumet, men etterhvert har IKT sårbarhet, utfordringer i forhold til nye arbeidsprosesser og integrasjon av informasjon i hele verdikjeden fått større vekt (op.cit.). Utover dette ser det ut for at tilnærmingen til temaet fra sentrale myndigheter er å forholde seg til det oljeselskapene beslutter. Utviklingen av IO støttes imidlertid også med forskningsmidler bl.a. ved at Norges forskningsråd gir forskningsmidler til å arbeide med problemstillinger innen IO. Norut Alta Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

15 OLFs arbeid med IO i petroleumssektoren og definisjoner Oljeindustriens Landsforening (OLF) har i flere år arbeidet med IO. Et arbeid som ofte refereres til er en rapport fra OLF i 2003 edrift på norsk sokkel det tredje effektiviseringsspranget. Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av en arbeidsgruppe som ble etablert høsten 2002 med representanter fra olje- og serviceselskapene. Rapporten beskriver de teknologiske utviklingstrekkene på norsk sokkel som går i retning av edrift og trekker fram eksempler på at dette er i gang, og gir en status på feltet. Her brukes betegnelsen edrift i betydning av driftskonsepter der nye informasjons og kommunikasjonsteknologier (IKT) og sanntidsdata utnyttes til å optimalisere operasjoner på sokkelen. I denne rapporten anbefales det å bruke begrepet integrerte operasjoner (IO) framover. Rapporten skisserer bl.a. et scenario for 2010 der IO er innført, vurderer potensialet, barrierer og konsekvenser av implementeringen av edrift samt gir anbefalinger om fokusområder for ulike aktører. I 2004 initierte OLF et felles initiativ for ulike parter (oljeselskap, forskere og myndigheter) med interesse for integrerte operasjoner. En informant i OLF forklarer at dette arbeidet ble organisert som et prosjekt med en egen styringskomite sammensatt av representanter fra ulike deler av petroleumsnæringen. Arbeidet ble organisert slik at gruppen besluttet et deltema hvor en ekspert/konsulent utarbeidet en rapport og denne ble drøftet og bearbeidet etter innspill fra styringskomiteen. Etter at dette var gjennomført ble rapporten offentliggjort på OLFs hjemmeside. Det foreligger en rekke slike delrapporter fra OLF. For eksempel har OLF utarbeidet en egen rapport om integrerte arbeidsprosesser (OLF 2005). Denne rapporten ser på innføringen av IO i to steg. Første generasjon av IO (G1) omtales som arbeidsprosesser som integrerer folk på land og offshore, ved hjelp av felles bruk av IKT-løsninger og fasiliteter. Det gir samme tilgang til data til samme tid på land og offshore (betegnes med sanntidsdata). På denne måten kan flere personer tolke dataene og ekspertise på land kan støtte personellet offshore. Andre generasjon IO (G2) vil integrere operatør og leverandører tettere, slik at kjernekompetanse og service kan ytes mer effektivt. Ved hjelp av digital service fra leverandør kan operatør bli bedre i stad til å oppdatere og effektivisere alle elementene eller prosessene i produksjon. Den totale virkningen på produksjon, recovery rates, kostnad og sikkerhet vil bli betydelig (op.cit). Rapporten påpeker videre at for en vellykket implementering av G1 må beslutningene fattes i reelle samarbeidsarenaer som integrerer operasjoner på land og offshore, noe som krever betydelige organisatoriske endringer. Erfaringene fra pilotprosjekt viser at G1 fungerer, slik at det er mulig å rulle ut denne arbeidsmetoden, men den vil trolig ikke være fullt implementert før i perioden (op. cit.). Implementering av G2 forventes å bli mer krevende. Ansvarsforholdet mellom operatør og leverandør må avklares gjennom nye kontrakter og insentiver, felles digital standarder må utvikles og etableres. Det er fortsatt krav til ny teknologi, sikkerhetssystemene må fungere, ny kompetanse utvikles innen service og teknologi. Også denne endringen krever organisasjonsendringer, for eksempel i forhold til beslutningstaking og nye MTO-konsept (Man, Technology and Organization-konsept) f.eks. endrer det kompetansebehovet og personell må beherske flere disipliner eller i det minste må kunne samarbeide tett med folk fra andre fagdisipliner. Kan hende krever IO generasjon 2 (G2) nye forretningsmodeller, der kjernekompetansen blir satt sammen på nye måter. Det krever i alle fall nye modeller for å integrere leverandørservice og ekspertsenter med operatørenes Norut Alta-Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

16 12 prosesser og operasjonssentre (op cit.). Det ser med andre ord ut for å bli en annen oppgavefordeling mellom operatør og leverandør enn hva som har vært vanlig tidligere. Figur 2.1 Integrerte operasjoner implementeres i to faser (Kilde: OLF 2005 figur 3 i kapittel 3) OLF har foretatt flere beregninger over verdien av å bruke IO i produksjonen (OLF 2006 og OLF 2007a). I rapporten (OLF 2007) anslås det at verdien av integrerte operasjoner har et potensial på 300 mrd NOK (NVP) 1. Størst gevinstpotensial er økt produksjon som følge av reserveøkning og produksjonsoptimalisering (der samlet økt produksjon i perioden ( ) er 298 mill Sm3 o.e. for norsk sokkel totalt og det er på størrelse med ett stort felt). Prognosene for verdien basert på dagens planer er beregnet til 150 mrd NOK og utgjør dermed halvparten av potensialet. Dette er imidlertid en økning på 50 mrd NOK sammenlignet med en tilsvarende prognose to år tidligere (op. cit.). OLF benytter (OLF 2008) en definisjon på IO som sanntidsdata på land fra offshoreanlegg og nye integrerte arbeidsprosesser. 2.3 Andre aktørers avgrensning og definisjoner av integrerte operasjoner (IO) i petroleumssektoren Når nye begrep utvikles og tas i bruk kan det være lærdom å hente fra å se hvordan fenomenet omtales, forstås og avgrenses av ulike aktører som håndterer fenomenet. Det kan også være ulik vektlegging til ulike tider, og av ulike aktører, slik at vi ser en endring eller justering av begrepsbruken over tid. Som en del av dette prosjektet har vi forsøkt å kartlegge hva ulike aktører i petroleumssektoren legger i begrepet integrerte operasjoner (IO) og hvordan de bruker begrepet. 1 Basis for denne beregningen er en diskonteringsrente på 7 prosent og en prisbane etter nasjonalbudsjettet (RNB 2007) med utgangspunkt i en oljepris på 370 NOK/fat som fra 2015 avtar til 220 NOK/fat. Norut Alta Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

17 En informant i Statoil som arbeider med IO bruker en kort-definisjon av IO som: samhandling om felles data over avstander. Mer presist definerer denne informanten IO som samhandling om felles data over avstander i arbeidsprosesser. Nærmere forklart kan disse arbeidsprosessene foregår på alle områder og er slik sett ikke avgrenset til enkelte felt eller prosesser. En avgrensning som ble gjort er at vanlige videomøter ikke betraktes som IO, det er riktignok samhandling over avstand, men skiller seg fra IO ved at de ikke tar utgangspunkt i felles data. En informant fra ENI Norge viser til følgende offisielle definisjon av IO i selskapet: "Integrated Operations, IO, is a technology and business process that provide real time, continuous and remote monitoring and management of Assets from reservoir to point-ofsale." Mer presist hva dette innebærer for driften forklarer denne informanten at IO gir en mulighet til å dra nytte av ressurser en normalt ikke har tilgjengelig der og da ved at riktig personell bringes sammen til riktig tid slik at beslutninger som skal tas blir bedre og kan gjøres raskere. En annen informant fra Eni-Norge legger vekt på at det forbedrer samhandlingen, mellom hav og land, og mellom land og land for økt effektivitet og utnyttelse av ressursene, med særlig vekt på bedre reservoarutnyttelse. For eksempel planlegges Goliat-feltet slik at nødvendig utstyr blir instrumentert for at informasjon kan hentes ut og gjøres tilgjengelig både på plattformen og land, hos leverandører dvs. de en vil tillate og gi tilgang til slik informasjon. Det framheves videre at IO skal være en måte å arbeide på, det skal ikke plasseres i organisasjonen. Alle som jobber med Goliat skal jobbe i et IO-miljø. Den menneskelige faktoren blir sentral, for eksempel blir det videokamera overalt, og kontorfasilitetene må bygges slik at en kan gå inn og ut av ulike miljø ved å få direkte tilgang på den ekspertisen en har behov for til enhver tid. Det er litt nyanseforskjeller mellom disse to selskapene i hvordan de bruker begrepet IO. Eni har med fjernstyring og understreker at det kan omfatte prosessen fra reservoar til salgstidspunkt, Statoils fokus i større grad er samhandling og arbeidsprosesser. Fokuset for det enkelte selskap kan også variere noe over tid, og kanskje også mellom land. På norsk sokkel er det mye samarbeid mellom selskap gjennom at det vanligvis er flere selskap inne på eiersiden i et anlegg eller felt. På den måten flyter informasjonen for eksempel om tekniske løsninger og organisering mellom selskap. I tillegg benyttes i stor grad de samme leverandører. Det medfører også at informasjonsflyten rakst går mellom selskap selv om de i noen sammenhenger er konkurrenter. Innenfor IO har samarbeidet som OLF har ledet der oljeselskapene har deltatt også vært viktig for informasjonsdeling. Flere selskap deltar også i forskningssamarbeid gjennom for eksempel IO-senteret ved NTNU og slik skjer også informasjonsspredningen. 13 Norut Alta-Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

18 14 3 Feltutbygginger i nord Utbyggingen i nord kom først i gang langt ut på 1990-tallet, etter at det var høstet mange års erfaring med petroleumsaktivitet i Nordsjøen og Norskehavet. Miljøhensyn og hensynet til fiskeriene har vært viktige interesser som har vært trukket fram i diskusjonen rundt om en skulle åpne for aktivitet i nord. Den nordnorske oljehistorien og årsaker til oljeutbyggingen i Nord-Norge startet opp såpass lenge etter Nordsjøen og Norskehavet er analysert i Arbo og Hersoug (2010). Også gjennom den nordområdesatsingen som har funnet sted det siste tiåret har petroleumsvirksomheten vært viktig, ja den kan betraktes som en driver for hele den statlige nordområdepolitikken. Politikkendringen som åpnet for petroleumsaktivitet i nord har gitt stor aktivitetsøkning også i nord, i tillegg er petroleum det området i nordområdesatsingen det hittil er brukt mest statlige penger på og dette er knyttet til seismikk og petroleumsforskning (Angell, Eikeland og Selle 2010). Det er et særskilt miljøkrav for petroleumsvirksomheten i de nordlige havområder om ingen utslipp til sjø ved normal drift (OED 2003). I tillegg er det restriksjoner for boring nær land. Dette 0-utslippskravet er strengere for disse områdene enn for områdene lengre sør. Disse kravene ble endret i forbindelse med kompromisset om konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen og at de særskilte miljøkravene for Barentshavet i forhold til utslipp og boring nær land ble fjernet. Dermed ble samme regelverk gjeldende for de nordlige havområder som for de øvrige områdene (Meld. St. nr 10( )). De strengere miljørestriksjonene for de nordlige havområdene er dermed forlatt. 3.1 Norne Norne ble funnet i 1992, godkjent utbygd i Stortinget i 1995 og produksjonen startet i november i Statoil er operatør for feltet og har med seg Eni Norge AS og Petoro AS i lisensen. Nornefeltet ligger i Norskehavet om lag 80 km nord for Heidrun, på 380 m dyp. Dette er et olje- og gassfelt. Opphavelig var reservene anslått til 95,7 mill. Sm3 olje, 10,5 mrd. SM3 gass og 1,6 mill. tonn NGL (Fakta 2010). De totale investeringene er anslått til 38,1 mrd. NOK (2010-kroner) og ved utgangen av 2009 var det investert totalt 30,2 mrd. NOK (2010-kroner) (op.cit.). Produksjonen skjer med et produksjons- og lagerskip Norne FPSO. Det er sju brønnrammer på havbunnen som knytter seg til skipet. Oljen blir transportert på tankskip til markedene og gassen blir transportert via en egen rørledning til Åsgard-nettet (op.cit.). Driftsorganisasjonen til Norne har hele tiden vært lokalisert til Harstad. Hovedforsyningsbasen for feltet er i Sandnessjøen. I intervju har vi fått opplyst at organiseringen av Norne er slik at driftsorganisasjonen i Harstad planlegger aktivitetene som skal gjøres på skipet (operasjoner) og en gruppe (i Harstad) arbeider med Norut Alta Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

19 anleggsintegritet. Fysisk er det også lokalisert noen personer i Harstad som jobber med vedlikehold og dokumentasjon knyttet til Nornefeltet selv om disse organisatorisk er underlagt avdelingen i Stjørdal. Harstad har også noen personer som arbeider med subsea, HMS og andre støttefunksjoner knyttet til Norne. I intervju har vi fått opplyst at det til enhver tid er 40 personer fra Statoil om bord på skipet og like mange utenfra. (Det er treskiftsordning slik at antall ansatte ved Norne er 40x3 fra Statoil og tilsvarende for øvrige (leverandører, vedlikehold osv.)) Da produksjonen startet opp på feltet foregikk kontakten mellom skipet og land via telefon, og de som arbeidet på skipet drev mer selvgående. Fra 2002/03 ble det tatt i bruk videomøter for å holde kontakt mellom land og skipet. Det siste halvannet år (dvs. fra 2009) er kommunikasjonen i samhandlingsmøter ved hjelp av IO. Dette er organisert slik at det for eksempel er tre felles ledermøter (for tre ulike team) hver morgen mellom folk fra skipet og fra land. I dag er det plattformsjef (på skipet) og et team som jobber med drift på land (i Harstad). 15 Figur 3.1 Oversikt over petroleumsfelt og -funn i Norskehavet. (Kilde Oljedirektoratet, Fakta 2010 figur 11.6) Norut Alta-Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

20 Snøhvit Dette er den første petroleumsutbyggingen i Barentshavet og er et gassfelt. Det er Europas første eksportanlegg for flytende naturgass (LNG) og det omfatter utvinning og ilandføring av gass fra feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd, et mottaks- og prosesseringsanlegg på Melkøya (Hammerfest) og tankskipstransport av LNG til markedene i Europa og USA (Fakta 2010). Driftsorganisasjonen ligger i Hammerfest der det er ca. 330 ansatte. I tillegg er det en gruppe på 7 ansatte i Harstad som jobber med brønnsyring og bistår faglig i driften med vurderinger av undersjøiske forhold vedrørende gassreservoarene og optimal brønnproduksjonen. I tillegg til Statoilansatte i driftsorganisasjonen kommer en rekke leverandørbedrifter med store driftskontrakter som har etablert seg med mange ansatte i Hammerfest, samt ansatte ved andre støttefunksjoner som bl.a. forsyningsbase, helikopterbase, beredskap. Snøhvit ble funnet i 1984 og godkjent utbygd av Stortinget i mars Produksjonsstart var i august Statoil er operatør og største eier med 33,53 prosent. Øvrige parter i lisensen er Petoro AS (30 prosent), Total E&P Norge AS (18,4 prosent), GDF SUEZ E&P Norge AS (12 prosent), Hess Norge (3,26 prosent) og RWE Dea Norge AS (2,81 prosent) (Fakta 2010). Figur 3.2 Oversikt over petroleumsfelt og funn i Barentshavet. (Kilde: Oljedirektoratet, Fakta 2010 figur 11.6) Investeringskostnadene i klargjøring av gassfeltene offshore er anslått til 26,7 milliarder 2010-kroner, og det er per investert totalt 10,2 milliarder 2010-kroner. De totale investeringskostnadene inkludert landanlegg vil anslagsvis bli 90,5 milliarder kroner (op. cit.). Snøhvit ligger i Barentshavet i den sentrale delen av Hammerfestbassenget, på meters dyp. Brønnstrømmen blir ført gjennom et 160 km langt rør til anlegget på Norut Alta Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

21 Melkøya der gassen blir prosessert og kjølt ned til flytende form (LNG) og deretter transportert ut med tankskip til markedene i Europa og USA. CO2 innholdet i gassen blir separert ut og sendt tilbake til feltet og blir injisert i dypere formasjoner (Fakta 2010). Det er ingen overflateanlegg offshore på Snøhvit, rørledningen går på havbunnet til landanlegget. Utbyggingen av Snøhvitanlegget og hva som skjedde i samfunnet rundt er grundig dokumentert i følgeforskningen av Snøhvit som Norut Alta gjennomførte (Abelsen et al. 2005, Angell et al og Eikeland et. al 2009) Skarv Tillatelsen til utbygginga av Skarvfeltet ble gitt i november 2007 (St.prp. nr. 5 ( )). Skarvfeltet er et gass-, olje- og kondensatfelt som er lokalisert på Haltenbankenterrassen, 35 km sør for Norne og 45 km nord for Heidrun i nordre del av Norskehavet, omtrent 200 km vest for Sandnessjøen. BP Norge AS er operatør og rettshaverne er BP Norge AS, Statoil ASA, E.ON Ruhrgas Norge AS og PGNiG Norway AS. Etter planen settes det rammer på havbunnen som blir koplet til et produksjonsskip. Olja blir bøylelastet mens gassen blir eksportert gjennom et nytt rør til transportsystemet til Åsgård. Investeringene er estimert til 31 milliarder 2007-kroner, for perioden , der de største investeringene gjennomføres i Utvinningsreservene er fra operatøren anslått til 48,3 milliarder Sm3 våtgass og 16,8 millioner Sm3 olje og kondensat og Skarv regnes for å være et middels stort felt. Etter planen skal Skarv starte opp 3.kvartal 2011 (St.prp nr 5 ( )). Under normal drift er det lagt opp til 45 personer på produksjonsskipet, med tre skift (dvs 135 fast tilsatte offshore) og det planlegges å benytte integrerte operasjoner. Forsyningsbasen og en driftsstøtteenhet legges til Sandnessjøen der driftsstøtteenheten vil ha ansvar for logistikk, innkjøp, vedlikehold og modifikasjoner. Operatøren forventer 40 tilsette i Sandnessjøen direkte tilknyttet forsyningsbase eller driftsstøtteenheten hvorav 16 av disse vil være tilsatt i BP. Helikopterbasen legges til Brønnøysund og operatøren anslår å ha 11 personer innleid til støttepersonell. Øvrige funksjoner i driftsorganisasjonen legges til Stavanger, der det vil være en nettotilvekst på rundt 40 tilsette som følger av Skarvutbyggingen. Det legges til rette for bruk av integrerte operasjoner (IO) i dette feltet (St.prp. nr. 5 ( )). De forutsetningene som stilles fra myndighetene ved behandling av saken i Stortinget (St.prp. nr. 5 ( )) er at det skal gjennomføres et program som legger til rette for å utvikle teknologi for overføring av store kraftmengder til produksjonsskip. I vedtaket fra Stortinget er det ingen krav i forhold til regionale virkninger for sysselsetting og bosetting. 3.4 Goliat Goliat blir det første oljefeltet i Barentshavet men inneholder også gass. Feltet ble påvist i 2000 og ligger om lag 50 km sørøst for Snøhvit på meters dyp. Feltet ble godkjent utbygd av Stortinget i juni Planlagt produksjonsstart er i siste del av 2013 og driftsfasen antas å vare i 15 år basert på nåværende avklarte funn. Eni Norge er Norut Alta-Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

22 18 operatør for Goliat (og eier 65 prosent), med seg i lisensen har de Statoil (med 35 prosent eierandeler) (St.prp. nr og Fakta 2010). Goliatfeltet blir bygd ut med åtte havbunnsrammer med totalt 32 brønnslisser som blir knyttet til en fast forankret og flytende produksjonsinnretning. Der foregår både prosessering, lagring og lasting. Oljen skal transporteres med tanksskip til markedet. I første rekke skal gassen reinjesteres for trykkstøtte, men Olje- og energidepartementet (OED) forventer at den skal produseres på et senere tidspunkt og vil stille vilkår om å legge fram en plan for avtak av gass til feltet. Mulige gasseksport til Melkøya blir utredet. Opprinnelig er det beregnet 30,6 millioner Sm3 olje, 7,3 milliarder Sm3 gass og 0,3 millioner tonn NGL (Fakta 2010). Totale investeringer er beregnet til 29,8 milliarder 2010-kroner (op. cit.). Driftsorganisasjonen for Goliatfeltet er lagt til Hammerfest og vil ha en permanent bemanning på ca. 40 ansatte. I tilknytning til kontoret i Hammerfest har ENI Norge også lokalisert sitt regionkontor for Nord-Norge. Det er planlagt ansatte på FPSO produksjonsflyteren, videre er det ansatte på hhv. lokalt stasjonerte supplybåt og beredskapsbåt samt helikopterbase og forsyningsbase. Ytterligere tilsatte lokalt vil være hos leverandører som etablerer seg lokalt i forbindelse med driftskontrakt tilknyttet Goliat drift og vedlikehold. Norut Alta gjennomfører en følgeforskning av utbyggingen av Goliat, og første rapportering av funn fra dette arbeidet er avsluttet (Eikeland et al. 2010). Den andre rapporten omhandler samhandlingen mellom nabokommunene og Eni Norges Goliatprosjekt samt hvordan samhandlingen mellom utbygger og offentlige aktører bidrar til regionale ringvirkninger (Ringholm og Nilsen 2011). Norut Alta Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

23 19 4 Relevant litteratur om IO i petroleumssektoren og samfunnsvirkninger I litteratursøket som er gjort er det funnet lite relevant litteratur knyttet til temaet integrerte operasjoner og samfunnsforhold eller mer spesifikt regionale virkninger. Forskningen på IO har til nå vært dominert av to hovedfokus (Bayerl et al. 2008, Henriquez et al. 2008, Hepsø, 2006, Johnsen et al. 2005, Liyanage og Bjerkebæk, 2007, Ringstad og Andersen, 2006, Roland et al. 2008). Først og fremst har det dreid seg om teknologiutvikling innen områder som automatisering av boring, relevante programvareløsninger, utvikling av felles standarder, osv. Her har aktører som SINTEF, IRIS, EPSIS 2 og serviceselskapene vært toneangivende. Det andre forskningsfeltet har hatt et fokus på menneske- teknologi og organisasjon (MTO-fokus) og hovedvekten her har vært knyttet til studier av selve arbeidsprosessene og optimaliseringen av disse. Forskningen innen dette området har typisk hatt fokus på enkeltindividers oppgavehåndtering og beslutningstaking og vært dominert av industripsykologer fra Institutt for energiteknikk (IFE) og IO-senteret i Trondheim. En rapport fra SINTEF (S.O. Johansen, B.A. Gran, M G. Jaatun, S. Larsen og A Thunem 2008) tar for seg state of the art for samarbeid mellom installasjoner til havs og land basert på IO. I dette arbeidet henvises det både til pågående forskningsprosjekter og til litteratur. Følgende fire perspektiver/tilnærminger dekkes: Tekniske perspektiv og good practice guidelines Organisatorisk og menneskelige faktorer Samarbeid i virtuelle team Trygghets- og sikkerhetsaspekter Denne rapporten gir en grei oversikt over forskningsfeltet innenfor de fire nevnte feltene. Men heller ikke dette arbeidet omtaler regionale eller geografiske aspekter, slik vi er opptatt av. Et lite unntak er at geografiske avstander nevnes i forbindelse med en omtale av at virtuelle team i IO blir mer verdensomspennende og det medfører særskilte utfordringer knyttet til beslutningsprosesser blant ulike disipliner, organisasjoner og altså geografi. Øien og Schjølberg (2008) har gjennomført en kartlegging av bruken av IO i vedlikeholdsstyringen, fem år etter OLF beskrev status og muligheter for edrift på norsk sokkel, både generelt og for drift og vedlikehold spesielt. Rapporten er utført på oppdrag 2 En ledende leverandør av IO produkter/tjenester. Norut Alta-Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

24 20 av Petroleumstilsynet. Utvalgte selskap 3 både blant operatører og entreprenører har besvart et stort spørreskjema. Kartleggingen viser at i følge operatørene er mange forventninger til IO innfridd. Blant entreprenørene etterlyser flere et tettere samarbeid mellom operatører, serviceselskap og leverandører, særlig gjelder dette tilgang til data, som skyldes både IT-sikkerhetsmessige utfordringer og kontraktsmessige forhold. I første rekke er det operatørene (ikke entreprenørene) som har endret arbeidsdeling mellom hav og land bl.a. ved å flytte administrative funksjoner til land. Utbyggingen av infrastruktur (bredbåndsforbindelse) mellom hav og land er kommet langt, men utbyggingen av nettverk (både trådløse og faste) internt på innretningene varierer sterkt. Omfanget av vedlikehold er i liten grad redusert som følge av IO, men i noen tilfeller (blant operatører) er arbeidsoppgaver flyttet til land. Bemanningsreduksjonene offshore oppfattes som et følsomt tema og er i liten grad tallfestet. SINTEF reflekterer rundt at høy oljepris har bidratt til et lavere tempo i innføringen av IO, særlig det som omfatter ubehagelige beslutninger om bemanningsreduksjoner. 3 Selskapene er; StatoilHydro, CoPSAS, BP, Shell, Aker Solutions, Aibel og FMC. Norut Alta Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

25 21 5 Oljeselskapenes vurderinger av bruken av IO i nord Når nye felt bygges ut er det naturlig at det tas i bruk den nyeste teknologien. Dette ser vi også gjelder for teknologien som kreves for bruken av integrerte operasjoner. Feltene i nord er av nyere dato og slik sett blir de utstyrt med den mest moderne teknologien. Statoil er operatør for både Norne og Snøhvit, så hva de gjør og hvilke vurderinger de foretar er slik sett svært viktig for IO i nord. ENI er operatør for Goliat, og deres planer for denne utbyggingen er også spennende å følge. Skarvutbyggingen har vi i denne omgang ikke fått studert nærmere, slik at hvordan BP planlegger for dette feltet inngår ikke i denne studien. 5.1 Bruken av IO og utfordringer Statoil er en stor aktør Statoil er en stor organisasjon der endringer og (nye) initiativ krever organisatorisk forankring og er avhengig av mange som skal følge dette opp og implementere. I en så stor organisasjon pågår det mange ulike (og ofte store) endringer på samme tid, slik at ulike initiativ vil måtte konkurrere om oppmerksomhet fra de samme iverksetterne. (For eksempel skjedde implementeringen av IO på samme tid som integreringen mellom Hydro og Statoil til et felles selskap pågikk.) Det første Statoil etablerte var et beredskapssenter for marine aktiviteter for Nordsjøen (lokalisert til Bergen). Dette er utviklet videre til flere flerfeltssenter, både i Bergen, Stavanger, Oslo og Stjørdal. Dette er senter på land som følger flere felt offshore på samme tid. Disse sentrene gjør tilgangen av ekspertise til feltene bedre, både ved at det er enklere å spesialisere seg på enkelttema ved å følge flere felt samtidig og ved at eksperter enklere kan bistå flere felt. Det blir også lettere å overføre kunnskap fra et felt til et annet. Det er god søkning til flerbrukssentraene, mange ønsker seg dit og det er attraktive arbeidsplasser. Disse sentraene gir tilgang til mye data og mange (både internt i Statoil og utenfor) er interessert i hvordan disse jobber og hva som skjer der. En informant i Statoil mener at Norge ligger i front når det gjelder satsing på integrerte operasjoner og at Norge har et IO-cluster. Informanten mener at ulike miljø i Norge er veldig gode både innen hardware og innen software, fagmiljøene ved NTNU og IOsenteret i Trondheim er svært viktig og dekker både adferd siden og teknologi sidene. Denne informanten mener at mange oljeselskap er i front på IO i Norge, slik at andre deler av selskapenes virksomheter ikke er kommet så langt. For eksempel er ConocoPhillips veldig gode på IO på Ekofisk og BP er også veldig gode på IO i Norge, slik at disse selskapene har sin IO-front her i landet. Informanten i Statoil mener at i sum er Statoil best på IO når en ser på helheten, selv om andre selskap kan være best på enkeltelementer. Denne informanten trekker fram den jobben som OLF har gjort og Norut Alta-Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

26 22 vurderer den som svært viktig. I arbeidet med IO som har pågått i OLFs regi er det vist stor åpenhet mellom oljeselskapene på disse temaene, og alle har interesse av å dele slik kunnskap. I tillegg bidrar krysseierskap ved de ulike feltene til at eierselskapene får innsyn i hvordan det arbeides på de forskjellige feltene. For eksempel på Ekofisk hvor ConocoPhillips er kommet langt med IO, der er Statoil med i lisensen og slik sett kan kreve tilgang til alt. Det er også mange dyktige leverandører innenfor IO, uten at det er en enkelt nøkkelleverandør. Kultur i bedrifter og i samfunnet Et annet poeng flere informanter, både i Statoil og Eni trekker fram er at årsaken til at Norge er så gode på IO kan ha med kultur å gjøre. Norge har mindre hierarkisk kultur også innen bedrifter og kommunikasjonen går på tvers. Videre er det en kultur der en er villig til å dele kunnskap. Ledelsesutfordringene trekkes fram av flere informanter som en mulig flaskehals framover for en videre utvidet bruk av IO. Dette forklares nærmere med at for å øke bruken av IO trenges endringsledelse, og det er begrenset hvor mange endringsprosesser en organisasjon kan absorbere på en gang. Så flere informanter framhever at den største utfordringen framover for å øke bruken av IO er på humansiden. Økt sikkerhet og kostnadsreduksjoner Flere informanter i flere selskap trekker fram økt sikkerhet og kostnadsreduksjon som viktige drivkrefter for IO. En informant fra Statoil mener at framover ligger det største potensialet i å øke kvaliteten på samhandlingen gjennom bedre kvalitet på lyd og skjerm, det vil gi bedre tilstedeværelse online. Anslagsvis 95 prosent av IO bruken i Statoil er internt i selskapet (Statoil-Statoil). Det er i dag over 1000 videokonferanserom og de er alltid i bruk slik at det kan være vanskelig å få tilgang, det sier mye om bruken. 5.2 Offshore anlegg i produksjon Norne Ved Nornefeltet omfatter integrerte operasjoner samhandlingen mellom skipet og land. I tillegg omfatter det overvåking slik at folk på land kan følge de samme data som de følger om bord på Norneskipet. For Norne foregår det i liten grad operering fra land selv om det er teknisk mulig. En informant i Statoil som arbeider med Norne forklarer at oppgavefordelingen mellom land og skipet er slik at planlegging og tilrettelegging av arbeidet (jobbforberedende) blir gjort på land og selve utføringen skjer på skipet. Tidligere ble også planlegging og tilrettelegging gjort på skipet, men dette er endret. Produksjonsoppfølgerne de ser på hva som skal gjøres, for eksempel ved å registreres trykk og reservoar, de sitter på land og følger med online det som skjer på skipet. Fra land er de med å overvåke produksjonen men de styrer ikke produksjonen, det skjer fra kontrollrommet på skipet. Driftsansvar: Disse er fagansvarlig for det mekaniske og automasjon. Dette er stillinger som roterer, slik at i tillegg til de 3-delte skiftene offshore alltid er en person på land. På land skjer all planlegging, prioritering av oppgaver, bestillinger både av deler i forhold til vedlikehold mv og av personell. Alt administrativt som kan tas på land skjer på land. På den måten frigjøres tid på skipet til å jobbe mer operativt. Fordelingen av oppgaver mellom land og skipet er endret i løpet av produksjonstiden, redegjør en informant om. Da Norne ble satt i drift (i 1997) foregikk kommunikasjonen stort sett via telefon og de drev mer selvgående på skipet, det var ikke videomøter eller IO. De tekniske systemene har imidlertid vært de samme hele tiden. Denne informanten forklarer at i dag benyttes IO aktivt og denne samhandlingsformen har pågått det siste Norut Alta Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001

27 halvannet år. Plan og drift blir fattet beslutninger om i Harstad, men i samarbeid med skipet. Daglig lages det arbeidsplaner for hva som skal gjøres på skipet. Hver morgen er det felles ledermøter mellom skipet og land (innenfor de tre temaene: vedlikehold, drift og ledernivå). I den praktiske gjennomføringen av IO skjer samhandlingen mellom skip og land i egne rom (samhandlingsrom), bl.a. for å unngå støy og forstyrrelser til kontrollrom. En av våre informanter påpeker at det framover vil bli drevet mer vedlikehold av kontrollsystemene fra land. I den nye organiseringen skal alle nye ingeniørtjenester organisatorisk foregå fra Bergen (ved avdelingen som arbeider med flerfeltsoperasjoner), dvs. ingeniører innen automasjonssystemer, tele og målesystemer. Det betyr at alle ingeniører organisatorisk flyttes til flerfeltssenteret i Bergen. Planen er å lære opp teknikere som kan drifte anleggene offshore, slik at ingeniørene tid i perioder kan frigjøres til andre oppgaver. I dag er det krav til at ingeniørene skal være på skipet, for det er ikke andre til å overta, så de fleste ingeniører er likevel fortsatt offshore. En informant som arbeider med Norne sier: selv om arbeidsstedet er i Bergen, ønsker vi de skal sitte i Harstad når de opererer systemet til Norne. Vi synes det er viktig at de sitter her. De kan sitte i Bergen når de planlegger operasjonene, men de må komme hit når de skal operere. Vedlikehold av utstyr og kontrollsystemer samt ulike målinger er områder hvor det kan gjøres mer fra land. Denne informanten tror ikke at operering av selve anlegget vil skje fra land. Fordi det oppleves tryggest for de som er på skipet at det skjer der og en trenger et helt team som jobber med det. Operering fra land møter stor motstand fra fagforeningene. Koordinering av aktivitetene må også i framtiden skje offshore fordi arbeidet foregår der. Den tekniske siden er godt ivaretatt ved Norne, det er lagt dobbel fiberkabel via Heidrun og til Sandnessjøen. I dag er det ikke tekniske begrensninger for bruk av IO. For eksempel er det 5-7 rom med fullt utstyr, i tillegg har de fleste web-kamera. Slik at det er lett å koble seg opp mot andre for samhandling. Likevel er det ved enkelte møter nødvendig å være i samme rom. Datasikkerheten vurderes som en sikkerhetsmessig flaskehals. Samarbeidspartnere for Norne En informant som jobber med Norne forklarer at innen Statoil er det i første rekke de som arbeider med feltoperasjoner Norne-folkene samarbeider med. Disse jobber med kontrollsystemer, telesystemer, målesystemer, tilstandsovervåkning mv. Disse kan også moderere direkte, og disse kan igjen kobles opp til leverandører. Stjørdal har ansvar for Drift Nord og er en annen viktig samarbeidspartner innad i Statoil. Stjørdal har også et viktig subsea-miljø og to personer fra denne enheten sitter i Harstad og jobber med Norne. De planlegger operasjonene i Harstad og reiser ut og gjennomfører. Det pågår et utbyggingsprosjekt (Marulk) og ansvaret for dette ligger ved Statoil Oslo. De som arbeider med det er andre viktige samarbeidspartnere. Av samarbeidspartnere utenfor Statoil er de som arbeider med modifikasjoner helt sentral. Aibel skal i nær framtid ta over denne kontrakten, og de etablere seg i Harstad med personer (etter krav fra Statoil) (pt. er avtalen med Aker Reinertsen men denne kontrakten er i ferd med å løpe ut). Over tid er det jobbet for å få til et miljø for modifikasjoner i Harstad, dette blir imøtekommet nå med Aibels etablering der det i kontrakten kreves tilstedeværelse i Harstad. Andre eksterne samarbeidspartnere er leverandører, for eksempel Kongsberg Maritim som leverer kontrollsystemer og FMC Kongsberg, med spisskompetanse på subsea- 23 Norut Alta-Áltá, Arbeidsnotat 2011:1001