Ad Hoc utval skulestruktur. Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen.

Transkript

1 VESTNES KOMMUNE Ad Hoc utval skulestruktur Innkalling til møte i Ad Hoc utval skulestruktur Møtestad: Dato: Formannskapssalen, Rådhuset, Kl.14:00 Saksdokumenta ligg frå i dag til gjennomsyn i servicekontoret, biblioteket og på heimesidene til kommunen. Dersom du ikkje kan møte på grunn av lovleg forfall må du snarast melde frå til politisk sekretariat på e-post ellen.forland@vestnes.kommune.no,tlf.: eller til servicekontoret på e-post servicekontoret@vestnes.kommune.no, tlf.: Ev. spørsmål til saksutgreiinga kan rettast til administrasjonssjefen før møtet enten på e-post: tone.roaldsnes@vestnes.kommune.no, eller tlf ordførar Side1

2 Saksliste Saksnr Innhald Lukka PS 12/2016 PS 13/2016 PS 14/2016 Godkjenning av innkalling Godkjenning av protokoll frå siste møte Ad hoc utval - framtidig skulestruktur i Vestnes kommune Side2

3 PS12/2016Godkjenningavinnkalling PS13/2016Godkjenningavprotokollfråsistemøte Side3

4 VESTNES KOMMUNE Saksframlegg Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 2015/1750 Saksbehandlar: Gisela Stene Smith-Nilsen og Tone Roaldsnes Dato: Ad hoc utval - framtidig skulestruktur i Vestnes kommune Utval Møtedato Utvalssak Ad Hoc utval skulestruktur /2016 Administrasjonssjefen si innstilling Saka blir lagt fram som eit arbeidsnotat utan innstilling til vedtak. SAKSUTGREIING: Bakgrunn: Vestnes kommunestyre gjorde den , i sak 112/2015, følgjande vedtak: Det vert sett ned eit ad-hoc utval for å sjå på utnyttinga av skulane i Vestnes. Gruppa skal vurdere m.a. strukturendringar, midlertidig flytting av elevar og eventuelt nybygg. Formannskapet får fullmakt til å presisere mandatet, sette ned utvalet og peike ut medlemmer. Utvalet skal være nedsett innan utgangen av januar Utvalet skal sende saka på formell/offentleg høyring innan 18.mars Ad hoc utvalet legg saka fram for formannskapet 13.juni og kommunestyret 22.juni Ad hoc utvalet fekk følgjande mandat: a. Kome med tilråding om framtidig struktur innan grunnskulen, herunder vurdere om barnehage og grunnskule framleis skal vere organisert saman i oppvekstsenter. b. Kome med tilråding om evt midlertidig flytting av elevar. c. Kome med tilråding til kommunestyret om ein skal starte planlegging av nybygg for ein framtidig samanslått ungdomsskule, og kvar denne evt skal ligge. Ad hoc utvalet har hatt totalt 4 arbeidsmøte. Det har i tillegg vore halde eit dialog- og informasjonsmøte for rådsorgana ved skulane i Vestnes. Grunnskuleopplæringa i Vestnes er organisert slik: Fiksdal oppvekstsenter, for Rekdal og Fiksdal Side4

5 Tomrefjord skule, klasse for Tomrefjord og Øverås Helland skule, klasse for elevane på strekninga Furland Skorgen Tresfjord skule, klasse for elvane på strekninga Løvika Vikebukt Vike Friskule klasse Sidan 2006 det har det blitt gjennomført to endringar i skulestrukturen. Daugstad skule blei nedlagt i 2006 og ungdomsskulen ved Tresfjord skule blei flytta til Helland skule i Elevtalsutviklinga Elevtalsutviklinga totalt viser ein nedgang på 217 elevar i perioden 2005/ /2016. I Vestnes kommune har vi asylmottak og også fleire familiar som har busett seg her som følgje av arbeidsinnvandring. Dette har vore med å styrka elevtalet i nokre år. Likevel er der ein reell nedgang i elevtalsutviklinga. Negativ endring den siste tida i arbeidsmarknaden, spesielt i verftsindustrien, gjer det også vanskeleg å vurdere korleis folketalsutviklinga i kommunen vil utvikle seg i tida framover. Fødselsstatistikken pr viser at elevtalet truleg vil bli ytterlegare redusert også i åra framover. Inntektssystemet: Dei kommunale inntektene er direkte knytta mot innbyggartal i ulike aldersgrupper. Når elevtalet går ned vil og kommunen få mindre overføringar frå staten til å drifte skulane. Det er ein kombinasjon av økonomiske utfordringar og reduksjon i elevtal som gjer at ein no blir nøydd til å vurdere strukturendringar. Vurdering: I vurderinga av skulestruktur og kvalitet i skulen må ein stille spørsmål om kva skulane treng for å kunne realisere Kunnskapsløftet med omsyn til læreplanar, tilpassa opplæring, tryggleik og trivsel og eit godt læringsmiljø både fagleg, sosialt, psykisk og fysisk. Eit godt læringsmiljø er det sentrale i tilrettelegginga av ein god skule. Skulen treng dyktige lærarar og så mange vaksne at den einskilde eleven får tilfredsstillande vaksenkontakt og tilrettelagt opplæring ut frå behov og føresetnad. Sosial kontakt og impulsar er viktig for læringsprosessen. Kunnskapsløftet har tilført skulane nye og krevjande oppgåver med planlegging, dokumentasjon, vurdering m.m. Det blir stilt auka krav til kompetanse og fagleg nivå på lærarane jf. krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Udir I kva grad er læringsmiljøet ved ein skule påverka av skulen sin storleik? Det er ikkje mykje forsking på dette området og ein kan derfor ikkje konkludere med at skulen sin storleik åleine påverkar læringsmiljøet. Forsking viser at fem forhold er grunnleggande når ein arbeider med å utvikle og oppretthalde gode læringsmiljø (henta frå udir.no): Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom skole og hjem God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Side5

6 Kompetanse/rekruttering: Kommunen skal rekruttere dyktige faglærarar til å undervise elevane i åra framover og då blir det viktig å ivareta sterke fagmiljø ved skulane. Det må vurderast om kommunen i stor nok grad maktar å sikre kompetanse også ved dei små skulane. Dei små skulane har i like stor grad dyktige lærarar som dei store skulane. Likevel må det påpeikast at fagmiljøet ved småskulane er svært sårbart og personavhengig. Store fagmiljø ser i stor grad ut til å vere sjølvrekrutterande. Det å rekruttere leiarar til dei mindre skulane har dei siste åra vore særs krevjande. Det ser ut til at organisering i oppvekstsenter på mange måtar har forsterka dette. Vi leiter etter måtar å løyse dette på reint administrativt. Det er krevjande å finne leiarar som vil ta på seg ansvaret med å leie to store fagsektorar/system; altså BÅDE skule og barnehage. Nokre viktige moment som ikkje er lagt inn i mandatet: Barnehage: Administrasjonssjefen ser ei svakheit i at ein gjennom denne høyringa også langt på veg fastset organiseringa av barnehagane. Dette blir i stor grad gjort utan at barnehagane er høyringsinstansar. Det å fastsette om det skal vere oppvekstsenter i Tresfjord og Fiksdal avgjer langt på veg organiseringa av barnehagesektoren i Vestnes. Det kan her leggast merke til at vår nabo Rauma no har fastsett at det skal vere èin overordna leiar av Raumabarnehagen. Kulturskulen: Organisering og plassering av kulturskulen har heller ikkje vore lagt til mandatet. Dette gjer at samarbeidsutvalet ved kulturskulen ikkje har vore høyringspart. Problemstilling ved kulturskuledrifta er kor mykje midlar ein skal legge inn i rehabilitering av noverande kulturskulebygg, og i kor stor grad ein kan tenkje kulturskule samstundes som ein tenkjer organisering av grunnskulen. Ad hoc utvalet må sjølv vurdere om desse momenta skal nemnast i saka som går til formannskap og kommunestyre. Saksgang vidare: Ad hoc utvalet har gjennomført ein prosess med interne drøftingar og ei ekstern høyring. Dette har vore gjennomført både gjennom høyringsmøte og ved utsending av eit høyringsdokument. Det er motteke i alt 15 høyringssvar samt ei underskriftsliste frå Fiksdal/Rekdal. Alle dokumenta ligg vedlagt saka. Ad hoc utvalet bør gjennomgå høyringsuttalane og korleis desse skal forståast. Administrasjonssjefen vil utarbeide saksutgreiinga vidare då kommunalsjefen har gått over i anna stilling i kommunen. I saksutgreiinga vil administrasjonssjefen innhente interne faglege og økonomiske vurderingar. Ad hoc utvalet bør kome med politiske vurderingar, samt med ei tilråding til vedtak overfor formannskap og kommunestyre. Saka må vere ferdig til utsending til formannskapet den 6.juni. Administrasjonssjefen kan bistå med formuleringar til vedtak når ad hoc utvalet sine konklusjonar er klare. Dersom det er usemje i ad hoc utvalet, kan det evt kome fram i saksutgreiinga kva som er fleirtalet og mindretalet sitt syn. Side6

7 Vedlegg: 1 Høyringsdokument - endring av skulestrukur i Vestnes kommune 2 FVel-VK-Skolestruktur-høringsuttale Høringsuttalelse til framtidig skulestruktur frå Odd Jarle Talberg 4 Høringsuttale frå FAU ved Fiksdal oppvekstsenter om endring av skulestrukturen i Vestnes 5 Høyringsuttale skulestruktur frå SU ved Tomrefjord skule 6 Høyring om skulestrukturen i Vestnes - Uttale frå Klubben ved Tresfjord oppvekstsenter 7 Uttale om skulestruktur frå SU ved Fiksdal oppvekstsenter 8 Skulestruktur - uttale frå elevrådet ved Tresfjord oppvekstsenter 9 Høyringsuttale om skulestruktur - Samarbeidsutvalet ved Tresfjord oppvekstsenter 10 Uttale skolestruktur frå Fiksdal Vel 11 Vedrørande høyring om endring av skulestruktur - Underskriftsliste frå innbyggarar i Fiksdal 12 Høyringssvar skulestruktur - FAU ved Tresfjord oppvekstsenter 13 Høyringssvar skulestruktur - Tresfjord bygdelag 14 Uttale vedk. endring av skulestruktur - SU ved Helland skule 15 Høyringssvar skulestruktur - Rekdal idrettslag 16 Ungdomsrådoppsummering - strukturhøyringbok1 17 Særutskrift frå møteboka til KFU Innspel og uttale frå det kommunale foreldreutval - Endring av skulestruktur i Vestnes kommune Side7

8 Høyringsdokument Endring av skulestruktur i Vestnes kommune Side8

9 1. Innleiing Grunnskuleopplæringa i Vestnes er organisert slik: Fiksdal oppvekstsenter, for Rekdal og Fiksdal Tomrefjord skule, klasse for Tomrefjord og Øverås Helland skule, klasse for elevane på strekninga Furland Skorgen Tresfjord skule, klasse for elvane på strekninga Løvika Vikebukt Vike Friskule klasse Elevtalsutviklinga totalt viser ein nedgang på 217 elevar i perioden 2005/ /2016. I denne perioden har det blitt gjennomført to endringar i skulestrukturen. Daugstad skule blei nedlagt i 2006 og ungdomsskulen ved Tresfjord skule blei flytta til Helland skule i I Vestnes kommune har vi asylmottak og også fleire familiar som har busett seg her som følgje av arbeidsinnvandring. Dette har vore med å styrka elevtalet i nokre år. Likevel er der ein reell nedgang i elevtalsutviklinga. Negativ endring den siste tida i arbeidsmarknaden, spesielt i verftsindustrien, gjer det og usikkert kor stor verknad dette kan få for fråflyttinga i kommunen i tida framover. Det er økonomisk utfordrande å drifte skulane når elevtalet over fleire år viser ein klar nedgang. Fødselsstatistikken pr viser at elevtalet vil halde fram med å bli redusert også i åra framover. Når elevtalet går ned vil og kommunen få mindre overføringar frå staten til å drifte skulane. Det er ein kombinasjon av økonomiske utfordringar og reduksjon i elevtal som gjer at ein no blir nøydd til å vurdere strukturendringar. Kommunen skal rekruttere dyktige faglærarar til å undervise elevane i åra framover og då blir det viktig å ivareta sterke fagmiljø ute på skulane. 2. Saksgang Endring av skulestruktur er å sjå på som ei endring i ei kommunal forskrift, og må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova. Gjeldande regelverk Opplæringslova 8-1. Skolen Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til Forvaltningslova 37. (utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte). Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre. Forvaltningsorganet bestemmer på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan sette frist for å gi uttalelse. Rundskriv udir om Behandling av saker om skolenedleggelser og kretsgrenser Sitat: Hverken opplæringsloven eller annet regelverk har innholdsmessige regler for endring av skolestruktur, det vil si regler for når det er lovlig eller ulovlig å legge ned eller opprette en skole. Avgjørelser knyttet til skolestruktur ligger i kjerneområdet av den kommunale 2 Side9

10 handlefriheten. En avgjørelse må bygge på et kommunestyres økonomiske, politiske og samfunnsmessige prioriteringer. Det er et ulovfestet forvaltningsrettslig prinsipp at forvaltningen skal treffe vedtak etter at saken har vært behandlet på forsvarlig måte. Forsvarlig saksbehandling krever at en sak er tilstrekkelig opplyst før det blir gjort vedtak. Siden avgjørelsen om å legge ned en skole ikke er et enkeltvedtak, kommer ikke reglene i forvaltningslovens kap. IV (om saksforberedelse ved enkeltvedtak), V (om vedtaket) og VI (om klage og omgjøring) direkte til anvendelse. Det er likevel et generelt forvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være forsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt. I en sak om skolenedleggelse betyr dette at kommunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de som berøres av nedleggelsen før et vedtak treffes. Spørsmål om skolestruktur og eventuelle kretsgrenser for skoler vil i stor grad berøre foreldre og nærmiljø. Skolens samarbeidsutvalg, alternativt foreldrerådet, bør derfor få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak om skolestruktur. Andre som bør få anledning til å uttale seg i slike saker kan være: fagforeningene for de ansatte ved skolen, grendelag og andre grupper og organisasjoner som kan ha interesse i saken andre brukere av skolen som vil bli påvirket av en nedleggelse andre brukerorganer ved skolene, for eksempel skolemiljøutvalg og elevråd samarbeidsutvalg eller foreldreråd ved andre skoler som berøres Øvrig avtale og lovverk om medbestemmelse avtalt mellom partene forutsettes fulgt opp. Hvis endring av skolestruktur medfører endringer i skyssbehov, bør også fylkeskommunen få anledning til å uttale seg i saken. Det er såleis ikkje høve til å legge ned ein skule eller gjere endringar i krinsgrensene i eit budsjettvedtak, utan at saka har vore ute på høyring. Elevrådet, foreldrerådet sitt arbeidsutval (FAU) og samarbeidsutvalet (SU) ved kvar skule får høve til å gje ein uttale før saka skal behandlast i formannskap og kommunestyre. I tillegg blir saka sendt på høyring til Møre og Romsdal fylkeskommune v/samferdselsavdelinga, ungdomsrådet, kommunale foreldreutvalet og til organisasjonane. 3. Bakgrunn Vedtak i K-styret , KST sak 112/2015 Det vert sett ned eit ad-hoc utval for å sjå på utnyttinga av skulane i Vestnes. Gruppa skal vurdere m.a. strukturendringar, midlertidig flytting av elevar og eventuelt nybygg. Formannskapet får fullmakt til å presisere mandatet, sette ned utvalet og peike ut medlemmer. Utvalet skal være nedsett innan utgangen av januar Utvalet skal sende saka på formell/offentleg høyring innan 18.mars Ad hoc utvalet legg saka fram for formannskapet 13.juni og kommunestyret 22.juni Elevtalsutvikling Nedanfor følgjer tabellar som viser utviklinga i elevtalet fram mot skuleåret 2020/2021, både for kommunen samla og for kvar enkelt skule med noverande struktur. 3 Side10

11 Elevtal pr GSI (grunnskulens informasjonssystem) Skule/ årssteg SUM Vike Friskule Tresfjord Oppvekstsenter Helland skule Tomrefjord skule Fiksdal Oppvekstsenter Barn 1-5 år skulekretsstatistikk pr Barn 1-5 år f f.2014 f.2013 f.2012 f.2011 Vike Daugstad Tresfjord Skorgen Helland Øverås Tomrefjord Fiksdal Rekdal SUM: Kommentar barnetal , barn under opplæringspliktig alder I denne aldersgruppa har det dei siste åra vist seg at barn buande på Daugstad oftast blir elev ved Vike Friskule. Elevtalsutvikling Skule: 2016/ / / / /2021 Vike Friskule 54 (57) 44 (49) 41 (51) 34 (45) 27 (39) Tresfjord 43 (40) 42 (37) 45 (35) 47 (36) 52 (40) oppvekstsenter, skule Helland skule Tomrefjord skule Fiksdal Oppvekstsenter, skule SUM: Tal utan parentes = alle elevar som bur på Daugstad, blir elevar ved Tresfjord Oppvekstsenter,skule. Tal i parentes = alle elevar som bur på Daugstad blir elevar ved Vike Friskule. Ikkje talfesting av barn buande på asyl eller eventuell arbeidsinnvandring. Dette vil kunne påverke elevtalet spesielt ved Helland skule og Tomrefjord skule. Vike Friskule har i dag 3 elevar frå anna kommune, dei er tatt med i oppsettet elevtalsutvikling Side11

12 Av tabellane ovanfor ser ein at elevtalet vil bli redusert i åra framover. Ved dei to største skulane er det spesielt elevtalet ved Tomrefjord skule som blir redusert. Ved dei tre mindre skulane er det spesielt Vike Friskule og Fiksdal oppvekstsenter, skule ein kan forvente ein større reduksjon fram til Barn i asylmottak og barn frå arbeidsinnvandrarar er ikkje tatt med i reknestykket på elevtalsutviklinga. 5. Kvaliteten i skulen I vurderinga av skulestruktur og kvalitet i skulen må ein stille spørsmål om kva skulane treng for å kunne realisere Kunnskapsløftet med omsyn til læreplanar, tilpassa opplæring, tryggleik og trivsel og eit godt læringsmiljø både fagleg, sosialt, psykisk og fysisk. Eit godt læringsmiljø er det sentrale i tilrettelegginga av ein god skule. Skulen treng dyktige lærarar og så mange vaksne at den einskilde eleven får tilfredsstillande vaksenkontakt og tilrettelagt opplæring ut frå behov og føresetnad. Sosial kontakt og impulsar er viktig for læringsprosessen. Kunnskapsløftet har tilført skulane nye og krevjande oppgåver med planlegging, dokumentasjon, vurdering m.m. Det blir stilt auka krav til kompetanse og fagleg nivå på lærarane jf. krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Udir I kva grad er læringsmiljøet ved ein skule påverka av skulen sin størrelse? Det er ikkje mykje forsking på dette området og ein kan derfor ikkje konkludere med at skulen sin størrelse åleine påverkar graden av læringsmiljøet. Små einingar kan ha vanskar med å skaffe den kompetansen ein treng, og er svært sårbare når nøkkelpersonell av ein eller annan grunn er borte frå skulen. Forsking viser at fem forhold er grunnleggande når ein arbeider med å utvikle og oppretthalde gode læringsmiljø (henta frå udir.no): Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom skole og hjem God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen 6. Utfordringar ved strukturendring Reistid til skulen Nokre elevar får auka reisetid ved ei eventuell strukturendring, og dermed noko mindre fritid. Undervegstid vil likevel vere godt innanfor den rettleiande tida som Møre og Romsdal fylkeskommune nemner i sitt skuleskyssreglement. Møre og Romsdal fylkeskommune nyttar rettleiande samla reisetid (gang-, reise-, og ventetid undervegs ein veg): klasse inntil 45 minutt klasse inntil 60 minutt klasse inntil 75 minutt. 5 Side12

13 I unnatakstilfelle kan lenger samla gang-, reise- og ventetid aksepterast. Dette kan skje til dømes dersom samanslåing av skular fører til lenger skuleveg. Skulen sin plass i lokalmiljøet Skulen har tradisjonelt hatt ein sentral plass i nærmiljøet. Læreplanen legg vekt på det nære samarbeidet mellom skule, heim og nærmiljø. Nærmiljøet er ein ressurs i opplæringa, og samarbeidet er med på å legge grunnlaget for barn og ungdom si aktive deltaking i samfunnet. Det er ikkje vanskeleg å forstå at ei sak om endringar i skulestruktur skaper sterkt engasjement hos innbyggjarane. Kommunen si oppgåve blir likevel først og fremst å syte for at skulen blir ein fagleg god læringsinstitusjon som er tilpassa dei økonomiske rammene. 7. Læringsmiljø Endringar i skulestruktur fører også til endringar i læringsmiljøet for elevane. For enkelte elevar kan dette vere ei utfordring, særleg i starten. Eventuelle endringar må derfor førebuast godt, mellom anna med besøk på den nye skulen i god tid før ny struktur skal etablerast. Elevane må få møte medelevar og nye lærarar slik at dei kjenner seg trygge i den nye situasjonen allereie før skulestart. Nye vener kan skape betre trivsel og verke positivt inn på læringsmiljøet. I dag reiser barn og unge meir mellom krinsane for å ta del i fritidsaktivitetar, og dei har gjerne allereie vener og kjende over heile kommunen. 8. Ad hoc utvalet si vurdering Ad hoc utvalet meiner at Vestnes kommune har ein økonomisk situasjon, som gjer det nødvendig med ein meir effektiv skulestruktur enn den vi har i dag. Det er ein kombinasjon av økonomiske utfordringar og reduksjon i elevtal som gjer at ein no blir nøydd til å vurdere strukturendringar. Kommunen skal rekruttere dyktige faglærarar til å undervise elevane i åra framover og då blir det viktig å ivareta sterke fagmiljø ute på skulane. Ad hoc utvalet vil etter høyringsfristen 29.april 2016 kome med si tilråding til formannskapsog kommunestyremøta i juni Side13

14 9. Ny skulestruktur ulike modellar Modellane er slik bygd opp: OS/BH til venstre representerer dagens Fiksdal oppvekstsenter. U/B til venstre representerer dagens Tomrefjord skule. OS/BH til høgre representerer dagens Tresfjord oppvekstsenter. U/B til høgre representerer dagens Helland skule. Modell 0 = uendra skulestruktur Tema: Kommentarar: Fagmiljø Oppvekstsentra har små fagmiljø, som gir utfordringar med å ha nok lærarar med formell fagkompetanse. Utfordringa blir å rekruttere og behalde faglærarar med den kompetansen ein treng på dei to minste skulane. Bygningsmasse Helland skule/tomrefjord skule/fiksdal skule vil ha behov for større vedlikehald/renovering. Det må vurderast om elevane ved Tomrefjord skule må ha alternativ skulestad i renoveringsperioden. Tresfjord skule vil bli nytta midlertidig ved renovering av Helland skule. Tresfjord skule har forholdsvis ny bygning som er godt renovert. Økonomi Ved å oppretthalde dagens struktur vil dette gi ei auka utgift i både driftskostnader og vedlikehald for kommunen. Nedgang i elevtal gjer at kommunen får mindre overføringar frå staten. Læringsmiljø Grunna lite forsking på dette området, så kan ein ikkje konkludere med at skulen sin størrelse åleine påverkar graden av læringsmiljøet. Elevtalsutvikling Nedgang i elevtal, sjå s.4 Lokalisering Inga endring. Skuleskyss Inga endring. 7 Side14

15 Modell 1A = Endring frå dagens struktur: samanslåing av barneskuleelevar Tresfjord/Helland ved Helland skule. Tresfjord barnehage blir drifta vidare. Tresfjord oppvekstsenter blir avvikla. Tema: Kommentarar: Fagmiljø Oppvekstsentra har små fagmiljø, som gir utfordringar med å ha nok lærarar med formell fagkompetanse. Utfordringa blir å rekruttere og behalde faglærarar med den kompetansen ein treng ved Fiksdal oppvekstsenter, skule. Bygningsmasse Helland skule/tomrefjord skule/fiksdal skule vil ha behov for større vedlikehald/renovering. Det må vurderast om elevane ved Tomrefjord skule må ha alternativ skulestad i renoveringsperioden. Tresfjord skule vil bli nytta midlertidig ved renovering av Helland skule. Tresfjord skule kan i ettertid nyttast til anna drift. Økonomi Modell 1A vil redusere driftskostnadene årleg for kommunen med om lag 3 million kroner. Då er auka reisekostnader skuleskyss på kr trekt frå. Nedgang i elevtal gjer at kommunen får mindre overføringar frå staten. Læringsmiljø Grunna lite forsking på dette området, så kan ein ikkje konkludere med at skulen sin størrelse åleine påverkar graden av læringsmiljøet. Elevtalsutvikling Nedgang i elevtal, sjå s.4 Lokalisering Elevar ved Tresfjord oppvekstsenter, skule får Helland skule som ny nærskule. Skuleskyss Alle elevar ved Tresfjord oppvekstsenter, skule vil då ha behov for skuleskyss til Helland skule. 8 Side15

16 Modell 1B = Endring frå dagens struktur: samanslåing av barneskuleelevar Fiksdal/Tomrefjord ved Tomrefjord skule. Fiksdal barnehage blir drifta vidare. Fiksdal oppvekstsenter blir avvikla. Tema: Kommentarar: Fagmiljø Oppvekstsentra har små fagmiljø, som gir utfordringar med å ha nok lærarar med formell fagkompetanse. Utfordringa blir å rekruttere og behalde faglærarar med den kompetansen ein treng ved Tresfjord oppvekstsenter, skule. Bygningsmasse Helland skule/tomrefjord skule vil ha behov for større vedlikehald/renovering. Det må vurderast om elevane ved Tomrefjord skule må ha alternativ skulestad i renoveringsperioden. Tresfjord skule vil bli nytta midlertidig ved renovering av Helland skule. Kva som skal skje med skulebygget i Fiksdal må vurderast. Tresfjord skule har forholdsvis ny bygning som er godt renovert. Økonomi Modell 1B vil redusere driftskostnadene årleg for kommunen med om lag 1,5 million kroner. Då er auka reisekostnader på kr ,- trekt frå. Innsparing på klassar vil vere realistisk frå skuleåret 2018/2019. Nedgang i elevtal gjer at kommunen får mindre overføringar frå staten. Læringsmiljø Grunna lite forsking på dette området, så kan ein ikkje konkludere med at skulen sin størrelse åleine påverkar graden av læringsmiljøet. Elevtalsutvikling Nedgang i elevtal, sjå s.4 Lokalisering Elevar ved Fiksdal oppvekstsenter, skule får Tomrefjord skule som ny nærskule. Skuleskyss Alle elevar ved Fiksdal oppvekstsenter, skule vil då ha behov for skuleskyss til Tomrefjord skule. 9 Side16

17 Modell 1C = Endring frå dagens struktur: barneskulane ved begge oppvekstsentra blir lagt ned og elevane flytta til Helland skule og Tomrefjord skule. Fiksdal barnehage og Tresfjord barnehage blir drifta vidare. Begge oppvekstsentra blir avvikla. Tema: Kommentarar: Fagmiljø Styrka fagmiljø ved barneskulane som då blir redusert frå 4 til 2 barneskular. Bygningsmasse Helland skule/tomrefjord skule vil ha behov for større vedlikehald/renovering. Det må vurderast om elevane ved Tomrefjord skule må ha alternativ skulestad i renoveringsperioden. Tresfjord skule vil bli nytta midlertidig ved renovering av Helland skule. Tresfjord skule kan i ettertid nyttast til anna drift. Kva som skal skje med skulebygget i Fiksdal må vurderast. Økonomi Modell 1C vil redusere årleg driftskostnad generelt i åra framover med om lag kr 4,5 million kroner. Nedgang i elevtal gjer at kommunen får mindre overføringar frå staten. Læringsmiljø Grunna lite forsking på dette området, så kan ein ikkje konkludere med at skulen sin størrelse åleine påverkar graden av læringsmiljøet. Elevtalsutvikling Nedgang i elevtal, sjå s.4 Lokalisering Elevar ved Fiksdal oppvekstsenter, skule får Tomrefjord skule som ny nærskule og elevane ved Tresfjord oppvekstsenter, skule får Helland skule som ny nærskule. Skuleskyss Sjå kommentarar skuleskyss i modell 1A og 1B 10 Side17

18 Modell 2A = Endring frå dagens struktur: Ein felles ny ungdomsskule. Tema: Kommentarar: Fagmiljø Styrka fagmiljø ved ein felles ungdomsskule. Oppvekstsentra har små fagmiljø som gir utfordringar med å ha nok lærarar med formell fagkompetanse. Utfordringa blir å rekruttere og behalde faglærarar med den kompetansen ein treng ved oppvekstsentra. Bygningsmasse Helland skule/tomrefjord skule/fiksdal skule vil ha behov for vedlikehald/renovering. Kva som skal skje med Helland skule, ungdomsskulebygg må vurderast. Tresfjord skule har forholdsvis ny bygning som er godt renovert. Ein felles ny ungdomsskule bør ligge sentrumsnært. Då vil ein kunne nytte seg av bl.a. Vestneshallen m.m. Ein ny ungdomsskule vil kunne ivareta framtidsretta behov med fleksible løysingar som ei moderne skulebygning bør ha. Økonomi Modell 2A vil kunne gi noko reduserte driftskostnader i antal klassar på ungdomssteget. Ei innsparing på inntil kr 1.million i snitt pr.driftsår er realistisk i åra framover ved å ha ein ungdomsskule, ut i frå elevtalsutviklinga. Nytt bygg vil halde driftskostnadene nede. Ved investering i nytt skulebygg kan ein stipulere med ein kostnad rekna ut i pr.m2. Ein opererer med prisar på litt over kr ,- pr.m2. Meirkostnad skyss kr ,-. Nedgang i elevtal gjer at kommunen får mindre overføringar frå staten. Læringsmiljø Grunna lite forsking på dette området, så kan ein ikkje konkludere med at skulen sin størrelse åleine påverkar graden av læringsmiljøet. Elevtalsutvikling Nedgang i elevtal, sjå s.4 Lokalisering Alle ungdomsskuleelevar får Helland som ny nærskule. Skuleskyss Alle elevar frå Tomrefjord ungdomsskule må ha skuleskyss. 11 Side18

19 Modell 2B = Endring frå dagens struktur: Ein felles ny ungdomsskule, samanslåing av barneskuleelvar Tresfjord/Helland ved Helland skule. Tresfjord barnehage blir drifta vidare. Tresfjord oppvekstsenter blir avvikla. Tema: Fagmiljø Bygningsmasse Kommentarar: Styrka fagmiljø ved ein felles ungdomsskule. Oppvekstsentra har små fagmiljø, som gir utfordringar med å ha nok lærarar med formell fagkompetanse. Utfordringa blir å rekruttere og behalde faglærarar med den kompetansen ein treng ved Fiksdal oppvekstsenter, skule. Helland skule/tomrefjord skule/fiksdal skule vil ha behov for vedlikehald/renovering. Kva som skal skje med Helland skule, ungdomsskulebygg må vurderast. Tresfjord skule kan i ettertid nyttast til anna drift. Ein felles ny ungdomsskule bør ligge sentrumsnært. Då vil ein kunne nytte seg av bl.a. Vestneshallen m.m. Ein ny ungdomsskule vil kunne ivareta framtidsretta behov med fleksible løysingar som ei moderne skulebygning bør ha. Økonomi Innsparingar ein felles ungdomsskule sjå modell 2A. Innsparingar samanslåing av barneskuleelvar Tresfjord/Helland ved Helland skule sjå kommentarar økonomi i modell 1A. Nedgang i elevtal gjer at kommunen får mindre overføringar frå staten. Læringsmiljø Grunna lite forsking på dette området, så kan ein ikkje konkludere med at skulen sin størrelse åleine påverkar graden av læringsmiljøet. Elevtalsutvikling Nedgang i elevtal, sjå s.4 Lokalisering Alle ungdomsskuleelevar får Helland som ny nærskule. Elevar ved Tresfjord oppvekstsenter, skule får Helland skule som ny nærskule. Skuleskyss Sjå kommentarar skuleskyss i modell 1A og modell 2A. 12 Side19

20 Modell 2C = Endring frå dagens struktur: Ein felles ny ungdomsskule, samanslåing av barneskuleelvar Tomrefjord/Fiksdal ved Tomrefjord skule. Fiksdal barnehage blir drifta vidare. Fiksdal oppvekstsenter blir avvikla. Tema: Fagmiljø Bygningsmasse Kommentarar: Styrka fagmiljø ved ein felles ungdomsskule. Oppvekstsentra har små fagmiljø, som gir utfordringar med å ha nok lærarar med formell fagkompetanse. Utfordringa blir å rekruttere og behalde faglærarar med den kompetansen ein treng ved Tresfjord oppvekstsenter, skule. Helland skule/tomrefjord skule vil ha behov for vedlikehald/renovering. Kva som skal skje med Helland skule, ungdomsskulebygg må vurderast. Tresfjord skule har forholdsvis ny bygning som er godt renovert. Kva som skal skje med skulebygget i Fiksdal må vurderast. Ein felles ny ungdomsskule bør ligge sentrumsnært. Då vil ein kunne nytte seg av bl.a. Vestneshallen m.m. Ein ny ungdomsskule vil kunne ivareta framtidsretta behov med fleksible løysingar som ei moderne skulebygning bør ha. Økonomi Innsparingar ein felles ungdomsskule sjå modell 2A. Innsparingar samanslåing av barneskuleelvar Fiksdal/Tomrefjord ved Tomrefjord skule sjå kommentarar økonomi i modell 1B. Nedgang i elevtal gjer at kommunen får mindre overføringar frå staten. Læringsmiljø Grunna lite forsking på dette området, så kan ein ikkje konkludere med at skulen sin størrelse åleine påverkar graden av læringsmiljøet. Elevtalsutvikling Nedgang i elevtal, sjå s.4 Lokalisering Alle ungdomsskuleelevar får Helland som ny nærskule. Elevar ved Fiksdal oppvekstsenter, skule får Tomrefjord skule som ny nærskule. Skuleskyss Sjå kommentarar skuleskyss i modell 1B og modell 2A. 13 Side20

21 Modell 2D = Endring frå dagens struktur: Ein felles ny ungdomsskule, barneskulane ved begge oppvekstsentra blir lagt ned og elevane flytta til Helland skule og Tomrefjord skule. Fiksdal barnehage og Tresfjord barnehage blir drifta vidare. Begge oppvekstsentra blir avvikla. Tema: Kommentarar: Fagmiljø Styrka fagmiljø ved ein felles ungdomsskule. Styrka fagmiljø ved barneskulane som då blir redusert frå 4 til 2 barneskular. Bygningsmasse Helland skule/tomrefjord skule vil ha behov for vedlikehald/renovering. Kva som skal skje med Helland skule, ungdomsskulebygg må vurderast. Tresfjord skule har forholdsvis ny bygning som er godt renovert. Kva som skal skje med skulebygget i Fiksdal må vurderast. Ein felles ny ungdomsskule bør ligge sentrumsnært. Då vil ein kunne nytte seg av bl.a. Vestneshallen m.m. Ein ny ungdomsskule vil kunne ivareta framtidsretta behov med fleksible løysingar som ei moderne skulebygning bør ha. Økonomi Innsparingar ein felles ungdomsskule sjå kommentarar økonomi i modell 2A. Innsparingar reduksjon frå 4 til 2 barneskular sjå kommentarar økonomi i modell 1A og 1B. Nedgang i elevtal gjer at kommunen får mindre overføringar frå staten. Læringsmiljø Grunna lite forsking på dette området, så kan ein ikkje konkludere med at skulen sin størrelse åleine påverkar graden av læringsmiljøet. Elevtalsutvikling Nedgang i elevtal, sjå s.4 Lokalisering Alle ungdomsskuleelevar får Helland som ny nærskule. Elevar ved Fiksdal oppvekstsenter, skule får Tomrefjord skule som ny nærskule og elevane ved Tresfjord oppvekstsenter, skule får Helland skule som ny nærskule. Skuleskyss Sjå kommentarar skuleskyss i modell 1A, 1B og 2A. 14 Side21

22 Fiksdal Vel ved Mareno K. Nakken Postboks Fiksdal Fiksdal, Til Vestnes kommune ved Administrasjonssjefen 6390 Vestnes HØRINGSUTTALE: Vestnes kommune og Skolestruktur april Viser til brev datert den og oversender med dette høringsuttale i saken. Oppvekstsenter slik som det er i Fiksdal i dag, er helt vesentlig for levende bygder. Det er ingen tvil om at bygder der skoler blir nedlagt, får reduserte innbyggertall. Det store flertall av disse flytter ikke til kommunesenteret, noe som dermed gjør at folketallet i kommunen også reduseres. Det var stor oppslutning på folkemøtet i Fiksdal i denne forbindelse den Det er her verdt å merke seg, at blant personer i alle andre, var det mange som ikke har barn i skolepliktig alder. Dette er ett av mange tegn på engasjementet for viktigheten av Oppvekstsenteret i Fiksdal. I tillegg, er det laget underskriftslister som vil bli innsendt som en del av uttalen fra bygda i denne forbindelse. Kvaliteten i skolen er selvsagt viktig, og deriblant et akseptabelt antall elever og kvalifiserte lærere. Det forrige Ad-Hoc utvalget, antydet blant annet en grense for antall elever på 30. Det bør fremheves at elevtallsutviklingen i de kommende år i Fiksdal ikke har noen tall under dette. Når det gjelder statistikk for elevtallsutvikling, har Fiksdal alltid hatt tilflytting før skolepliktig alder, og dermed et høyere elevtall en det som statistikken mange år frem i tid viser så langt. For øvrig, når det gjelder oppgitte beløp for innsparing ved skolestrukturendringer, er disse erfaringsmessig varierende fra gang til gang og ikke minst uansett høyst usikre. Konklusjon: At temaet skolestruktur stadig er tema i Vestnes kommune, er negativt både for bygdene, kommunen og skolene i seg selv, med påfølgende mulighet for færre antall kvalifiserte lærere osv. I tillegg vil ikke kommunen være midt i blinken uten at den har desentraliserte tilbud som dette. Bygda Fiksdal er i positiv utviking på flere områder, der blant annet planlegging av nye byggefelt etc pågår. Fiksdal Oppvekstsenter, bestående av bygningsmasse i akseptabel tilstand, stort uteområde og nå ny kunstgressbane, må derfor helt klart opprettholdes til det positive og beste for alle parter! Med vennlig hilsen Fiksdal Vel Mareno K. Nakken Styreleder Side22

23 Høringsuttalelse (KF-118) Referansenummer: 3ABRDR Registrert dato: :08:32 Innledning Uttalelsen gis Personlig Opplysninger om innsender Fornavn Odd Jarle Etternavn Talberg Adresse Postnummer 6390 Telefon Poststed VESTNES E-post Opplysninger om foretak/lag/forening Uttalelse Har du/dere fått tilsendt høringssaken i adressert sending fra kommunen Nei Navn på høringssaken Skulestrukturhøring Dato på kommunens høringsbrev Saksnr./ref.nr. Høringsuttalelse (KF-118) - side 1 Side23

24 Uttalelse til saken God og ensartet grunnskoleundervisning er ikke bare avhengig av fysisk skolestruktur og tallstørrelsen på lærerkollegiet. Men i stor grad også avhengig av å sikre god, skolefaglig ledelse samt god og ensartet, pedagogisk kompetanse. I tillegg til spørsmål rundt fysisk skolestruktur, bør Ad-Hoc utvalget derfor også, vurdere hvordan kommunen kan bedre/skolere og sikre god, skolefaglig ledelse samt god og ensartet, pedagogisk kompetanse i kommunen og skolene imellom. For å sette høringsuttalen ovenfor i et aktuelt ytringsperspektiv vil jeg referere fra pennen til professor Mari Rege. Som ferskt og aktuelt ytrer seg om behovet for flere pedagoger i barnehagene: «Forrige måned kom Stortingsmelding 19: Tid for lek og læring: Bedre innhold i barnehagen. Meldingen sier at Rammeplanen skal skrives på ny. På bakgrunn av internasjonalt anerkjent forskning skal den nye Rammeplanen konkretisere hvilken type stimulering barn skal få i barnehagen, samt sette tydeligere krav til at alle barnehager har en systematisk pedagogisk praksis med planlegging, dokumentasjon og vurdering. Mange barnehager ønsker å ha en systematisk pedagogisk praksis, men de opplever at lav pedagogtetthet begrenser muligheten til planlegging, dokumentasjon og vurdering. Vanlig praksis i Norge i dag er at én pedagog og to assistenter har ansvar for 18 barn i alderen 3?5 år. Det sier seg selv at det blir lite tid for systematisk pedagogisk praksis med individuelt tilpasset omsorg og stimulering. Tenk på alle de forskjellige behovene som skal møtes til enhver tid! For å kunne gi barna den pedagogiske oppfølgingen som faglitteraturen anbefaler og som stortingsmeldingen sikter mot må barnehagene få flere pedagoger.» BEDRE BARNEHAGER OG BEDRE SKOLER ER ALTSÅ IKKE GRATIS! Med hilsen Odd Jarle Talberg Høringsuttalelse (KF-118) - side 2 Side24

25 FAU ved Fiksdal Oppvekstsenter 6390 Fiksdal Vestnes kommune Rådhuset 6390 Vestnes Uttale til høyringsdokumentet endring av skulestruktur i Vestnes Viser til høyringsdokument endring av skulestrukturen i Vestnes, vedteke av Ad hoc utvalet i møte FAU i Fiksdal er opptekne av å bevare distrikta våre, og meiner det har ein verdi å verne om dei levande bygdene vi har i kommunen. For å oppretthalde levande bygder er ein småskule viktig. For nyetablerarar viser det seg ofte at nærleik til barneskule er avgjerande for busetting. Vi ønsker difor å behalde dei to minste skulane som er igjen i kommunen, Fiksdal og Tresfjord. I tillegg meiner vi at desse skulane er store nok til å kunne ivareta læringsmiljøet på ein god måte. FAU i Fiksdal ser positivt på ein felles ungdomsskule med tanke på at der vil bli eit styrka fagmiljø. Med tanke på reiseveg og skyss så må borna våre reise med buss ut av bygda for å gå på ungdomskule uansett. At dei må sitte 10 min ekstra på buss for å komme seg til Helland, mot Tomrefjord slik det er i dag, tenkjer vi vil ha lite å seie. På bakgrunn av ovannemnde argumentasjon meiner FAU i Fiksdal at modell 2A er den beste modellen for framtidig skulestruktur i Vestnes. Med helsing FAU ved Fiksdal Oppvekstsenter Side25

26 Tomrefjord 13. april 2016 Høyringsuttale om framtidig skulestruktur i Vestnes - SU Tomrefjord skule SU ved Tomrefjord skule er delt i synspunkt på kva for ein av dei skisserte modellane for framtidig skulestruktur som er den beste. Elevrådet har som hovudsynspunkt at skulestrukturen bør bevarast (sjå uttale 1 under). Representanten for andre tilsette støttar elevrådet sitt synspunkt. FAU går inn for modell 2A eller 2D (sjå uttale 2). Representant for lærarar støttar FAU. Eit samla SU er einig om at ein ikkje ønskjer å meine noko om kva som skal skje med skulane i Fiksdal og Tresfjord, men at elevane i Fiksdal sjølvsagt er velkomne til Tomrefjord. Uttale 1. Elevrådet sin uttale: 1. Elevrådet ønskjer at skulestrukturen blir som no, men at begge ungdomsskulane blir pussa opp. Dette er modell 0 i høyringsutkastet. 2. Dersom skulestrukturen må endrast, er det betre at barneskuleelevane blir flytta frå Tresfjord til Helland og frå Fiksdal til Tomrefjord enn at det blir ein samla ungdomsskule. Oppsummert betyr det at modell 1A,1B, 1C er å føretrekke framfor modellane 2A, 2B, 2C og 2D. 3. Dersom det likevel blir bygd ein felles ungdomsskule, meiner elevrådet det er veldig viktig at klassane ikkje blir for store. Elevrådet meiner mindre klassar er viktig for å ta vare på både trivsel og læring. I mindre klassar er det lettare for læraren å sjå alle enn det er i store klassar. Mange elevar vil også kvi seg for framføringar og anna dersom klassane blir for store. Elevrådet stiller også spørsmål ved økonomien i det å bygge ein ny ungdomsskule. Uttale 2. FAU sin uttale: FAU ved Tomrefjord skule stiller seg i utgangspunktet positivt til modellane med ein felles ungdomsskule (modell 2A og 2D) med tanke på eit styrka fagmiljø for elevar og lærarar og å ha nok lærarar med formell kompetanse. FAU ser positivt på å få ein moderne skulebygning som ivaretar framtidsretta behov og fleksible løysingar. Samarbeidsutvalet, Tomrefjord skule 13. april 2016 Side26

27 Side27 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\195262_fix.html Side 1 av Høyringsdokument - endring av skulestruktur ved Vestnes kommune Klubben ved Tresfjord oppvekstsenter går inn for modell 2A - ein ny ungdomsskule og elles behalde dagens struktur. Plasstillitsval Gunhild Rismoen

28 VESTNES KOMMUNE Fiksdal oppvekstsenter Utdrag frå møteboka for Samarbeidsutvalet ved Fiksdal oppvekstsenter. Til: Cecilie Gjelsten kommunal rep Jessica Kuipers og Thor Anders Ringsby foreldrerep skulen, Anne Grethe Bergheim tilsett skulen Aud Ellingsæter, - tilsett SFO Tanja Løviknes foreldrerep SFO Rebecca Sponberg og Carita Falch foreldrerep barnehagen Marlene Kefel og Marita Tomren, tilsett barnehagen Bente Legernes, - andre tilsette Kopi : Vår ref. Saksbehandler / tittel Dato 6348/2016 Asbjørn Oterhals rektor/driftsleiar Referat frå møtet i samarbeidsutvalet Sak 1/2016. Uttale angåande framlegg til skulestruktur. Vedtak: Samarbeidsutvalet viser til uttale frå FAU ved skulen og støttar denne. Uttalen frå FAU ved Fiksdal oppvekstsenter, skulen Viser til høyringsdokument endring av skulestrukturen i Vestnes, vedteke av Ad hoc utvalet i møte FAU i Fiksdal er opptekne av å bevare distrikta våre, og meiner det har ein verdi å verne om dei levande bygdene vi har i kommunen. For å oppretthalde levande bygder er ein småskule viktig. For nyetablerarar viser det seg ofte at nærleik til barneskule er avgjerande for busetting. Vi ønsker difor å behalde dei to minste skulane som er igjen i kommunen, Fiksdal og Tresfjord. I tillegg meiner vi at desse skulane er store nok til å kunne ivareta læringsmiljøet på ein god måte. FAU i Fiksdal ser positivt på ein felles ungdomsskule med tanke på at der vil bli eit styrka fagmiljø Side28

29 Med tanke på reiseveg og skyss så må borna våre reise med buss ut av bygda for å gå på ungdomskule uansett. At dei må sitte 10 min ekstra på buss for å komme seg til Helland, mot Tomrefjord slik det er i dag, tenkjer vi vil ha lite å seie. På bakgrunn av ovannemnde argumentasjon meiner FAU i Fiksdal at modell 2A er den beste modellen for framtidig skulestruktur i Vestnes. Journalpostnr: 6348/2016 Vestnes kommune Side 2 av 2 Side29

30 Elevrådet si meining om skulestruktur og Tresfjord Oppvekstsenter april 2016: * Bra for barnehageungane-dei slepp å dra til ein stor skule (kan vere skremmande) * Liten skule- lettare å bli kjent med kvarandre. Kan bli kjent med alle på skulen. Bra å kjenne kvarandre på liten skule, før ein kjem til større skule med fleire elevar. Men: fint å bli kjent med fleire på ungdomsskulen- få nye/fleire venar. * Kort reiseveg er bra. Mykje lenger reiseveg viss vi vert nedlagt. * Små klasser = lettare å få hjelp enn på ein større klasse. Alle får hjelp dei treng her. * Kanskje større sjanse for å bli mobba på ein større skule? Her er det mobbefritt. * På ein felles ungdomsskule vil ungdommane sleppe å plaga av eller irriterte over mindre ungar * Med felles ungdomsskule der ungdomsskuleelevane går, vert ikkje yngre elevar redde for dei store ungdomsskuleelevane. *Dumt med ny ungdomsskule, fordi kommunen bruker mykje pengar * Over 2/3 syntest modellen 2A var best. For elevrådet Tuva Johanne Rypdal Hovden Liv Marit Sætre Side30

31 Høyringsuttale om skulestruktur frå Samarbeidsutvalet ved Tresfjord oppvekstsenter Denne saka vart behandla i møte torsdag 14.april Her er utskrift frå møteprotokoll om saka: 06-15/16: Uttale om endring av skulestruktur i Vestnes kommune Eit samla SU ønskjer sterkt at skulen ved Tresfjord oppvekstsenter skal bestå. SU er glade for at det no vert ein meir langsiktig plan for skulestruktur, slik at ein slepp å uroe seg kvart år om korleis det neste vert. Slik usikkerheit er uheldig for alle som er knytt til oppvekstsenteret; born, foreldre og tilsette. Grunnar til at SU meiner oppvekstsenteret bør bestå: * Lyse og trivelege rom/lokale å boltre seg i. * Stort og godt uteområde. * Borna har kort reiseveg til og frå skulen. * Ved stabilt/stigande elevtal og med dei lærarkreftene vi har, meiner SU at vi har eit forsvarleg læremiljø ved skulen. * Bygd i vekst. * Elevtalet tilseier at alle borna kan bli kjent med kvarandre. * Elevtalet tilseier at alle vaksne kan bli kjent med og lære namnet på alle borna. * Miljøet er oversiktleg og det kan gjere det lettare å oppdage mobbing, og raskt sette inn tiltak for å stoppe ev. mobbetendensar. * I små klassar kan alle bli sett og slepp å vente lenge på hjelp, når dei treng det. * Overgang frå barnehage til skule vert trygg og skånsam, når barna allereie tidleg i barnehagen vert kjende med både ute- og innerom, og sjølvsagt elevane og dei tilsette i skulen. * Den nylege samlokaliseringa av barnehage og skule styrka miljøet og gav større dagleg tryggleik for vaksne. Vert skulen nedlagt er vi redde for at barnehagen aleine vert ei for lita eining til fortsatt drift. * Ein nærskule i bygda bidreg til samhald i bygda og gir eit trygt nettverk for ungane. SU støttar både elevrådet sin uttale og foreldrerådet sin uttale i saka. For SU, Inger Marie Urkedal Side31

32 Side32 file://c:\ephorte\pdfdocproc\ephorte\195837_fix.html Side 1 av Hei. Viser til brev om skolestruktur med frist den Oversender vedlagt aktuelle uttale i denne forbindelse. Bekreft gjerne mottatt. På forhånd takk. Forøvrig, år 2003 ble Fiksdal Vel tatt opp igjen, etter noen år uten drift. Hovedgrunnen var at velforeningen skal fungere blant annet som en høringsinstans for bygda. Det er derfor noe merkelig at aktuelle brev om uttale angående skolestruktur ikke er mottatt av oss. Mvh Mareno K. Nakken

33 /s,1,;5;; "q Wm Wm «gm xq/w M522. Q) za APR t VESTJ\'L-15.5 KUl ~.«"f,~,u{ JD _ ` _ Vedrøran 13m'~endrmg av skulestruktur I Vestnes kommune: Vi ønsker å behalde Fiksdal skule. Og viser med dette vår motstand mot modell nr{ib, 1C, 2C og 2D>i høyringsdokumentet som går ut på å avvikle Fiksdal skule. M «Ada Kristi nson LGM Mm: Fifi J 'l (7 ' if MW Q/ I j /r LK/ /. VE,_,,, LA GUL Ona.Åfabáf than ('3 f «í. ') h 'I (I på? å 9-17/m4 fióáóáó l ez" /_ ÅÖÖÉ»^ ' "< fag ÁK//efl -\ Side33

34 Q. Vedrørande høyring om endring av skulestruktur i Vestnes kommune: Vi ønsker å behalde Fiksdal skule. Og viser med dette vår motstand mot modell nr 1B, 1C, 2C og 2D i høyringsdokumentet som går ut på å avvikle Fiksdal skule. f` l ` vi va /YWAO / 4 vw /Ã//f 7./ Å /7 2 /f K S; ". K? i) f/lm,/v fl af sf J éfi/up/[z MM s f ` Gow Jws, aozzzmmdfam av Qczaraa/M, Xécmawt/\ s cl i a m Æ Åwflaf) J' å LELSV C, / ~. i Therese G cl ' ~ Xi n 74' i I3 «af / / I. Side34

35 Ø Vedrørande høyring om endring av skulestruktur i Vestnes kommune: Vi ønsker å behalde Fiksdal skule. Og viser med dette vår motstand mot modell nr 1B, 1C, 2C og 2D i høyringsdokumentet som går utpå å avvikle Fiksdal skule. Wmeew K. /4 E äwá 654 /5//'21/V "t k~5jflbll -(,2/\ c, fl Urm ' - R». a ~ ansees Jq,\z\c./~ gem \~»g«- \ ai//ha óiáffvíh Ølc J L f A f\_ Å? 'i 'i (.Z' Ki?» ` / (/UL f f Hm. ' EL;/JCUOEXJ/L 'ii Md/ /W 475z>*7am/V ~ 2% M Side35

36 @ Vedrørande høyring om endring av skulestruktur i Vestnes kommune: Vi ønsker å behalde Fiksdal skule. Og viser med dette vår motstand mot modell nr 1B, 1C, 2C og 2D i høyringsdokumentet som går ut på å avvikle Fiksdal skule. T-, q 3 79 f. - f 4. rs- :4 m/ År ' Iv %@Fw llw 5' one Berti hfim Ö «, u \/L we www; '\5Z»<<% Lsv\~<<a Car 'l Jr" «UM o' csa M/Cl Av å? e oé Ya f -`7 C f/ U frmé Rian Sb J Ãfltmois@m^ Side36

37 (5) Vedrørande høyring om endring av skulestruktur i Vestnes kommune: Vi ønsker å behalde Fiksdal skule. Og viser med dette vår motstand mot modell nr 1B, 1C, 2C og 2D i høyringsdokumentet som går ut på å avvikle Fiksdal skule. a E cm \4'r\ SN Of /Zcáz v J l/mz/vl/ /2 j. K LOV flu V5 m >~V V \/ Va MJ (çefå ma Side37

38 @ Vedrørande høyring om endring av skulestruktur i Vestnes kommune: Vi ønsker å behalde Fiksdal skule. Og viser med dette vår motstand mot modell nr 1B, 1C, 2C og 2D i høyringsdokumentet som går ut på å avvikle Fiksdal skule. 3: }\0\ P}w~m < Hc S'0\ \/ Ã ` 'f PFNX9. VOEL EJ Åapzggwdø 0 ' M /A/5 22 /V mam.~ cs Her/ em ibécke C I. m f V\/iK.jíwfi W. " W. Q, ' w ZZZ mi V14-'1 R /4513 amine, Q Sloè» v n W\ Wh fl 'MM Fm rt Side38

39 Ø Vedr rande høyring om endring av skulestruktur i Vestnes kommune: Vi ønsker å behalde Fiksdal skule. Og viser med dette vår motstand mot modell nr 1B, 1C, 2C og 2D i høyringsdokumentet som går ut på å avvikle Fiksdal skule. 44/ /' J am law,e gm jam a/9 r' I Mo» was Woxt/.L<@ D -.5 /\,!G //\/"\ ~ LK S',1/$4 wk i kwel x 'j ` / /x, Hdr 'f 525 / Af s* á' ø/æ `,.'_ -. \ \SQ\\i\ Sm er Q (,QS K V Fcxfli i! JC' Side39