Hva er sykdom? Forskerkurs om sykdomsbegrepet

Transkript

1 Hva er sykdom? Forskerkurs om sykdomsbegrepet HES9260 Tid: juni 2016 Sted: Auditoriet (Rom 124), Frederik Holsts hus, Oslo Universitetssykehus, Ullevål Vekting: Deltagelse på forelesninger, aktiv deltagelse i gruppearbeid og kursprøve/essay (5 ECTS). Kursleder: Forelesere: Professor Bjørn Hofmann, NTNU Gjøvik og Senter for medisinsk etikk, UiO Professor Dag Album, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Professor Erik Nord, Folkehelseinstituttet og UiO. Anders Tvedt, Senter for medisinsk etikk, UiO Professor Bjørn Hofmann, NTNU Gjøvik og UiO Bakgrunn: Sykdom er fokus for en av Norges største sektorer (helsevesenet) som beslaglegger betydelige og stadig økende deler av statsbudsjettet. Sykdom brukes også for å identifisere hva som har krav på oppmerksomhet fra helsetjenesten og hvem som har rett på goder, som fritak fra arbeid og sykepenger. I tillegg er sykdom noe den enkelte bruker for å forstå sin egen situasjon og forklare den for andre: "Jeg kan ikke arbeide, fordi jeg er syk". Dessuten er sykdom er en grunnleggende erfaring ved det å være menneske: Sykdom er noe alle mennesker opplever i løpet av livet, og som de fleste dør av. Daglig kan vi se kamper om hva som er sykdom: Kronisk utmattelsessyndrom, myalgisk encefalopati, amalgamforgiftning, nakkesleng, fibromyalgi, irritabel tarm. Men hva er sykdom? Hvordan kan vi sette grensen mellom syk og ikke-syk? Hvorvidt er sykdom et vitenskapelig, sosialt, kulturelt eller eksistensielt anliggende? Dette kurset setter søkelyset på sykdomsbegrepet: Hvordan det har endret seg opp gjennom historien. Hvilke kunnskapsmessige forståelsesrammer det er formet av, behandlingsmulighetenes betydning og ulike perspektiver på sykdom. Kurset vil analysere sykdomsbegrepet ut fra vitenskapsteoretiske, (språk)filosofiske og etiske teorier og posisjoner.

2 Innhold: 1. Hva er sykdom? et helsefaglig og filosofisk spørsmål presentert gjennom historiske glimt av sykdommers vekst og fall. 2. Er sykdom en ting: Hva gjør at sykdom utgjør en enhet? Hva slags enhet er en sykdom? 3. Sykdom som naturfenomen: Sykdom som naturlig slag og biostatistisk teori om sykdom 4. Sykdom som avvik fra en norm. Om ulike former for funksjonalistiske sykdomsoppfatninger. 5. Sykdom gitt av kunnskap om kausalitet (etiologisk). 6. Har tilfeller av sykdom noe felles? Om forholdet mellom begrep og verden. 7. Sykdom som begrep. Å undersøke sykdom gjennom begreper (semantikk). 8. Ulike perspektiver på sykdom. (Disease, illness, sickness) 9. Sykdom som opplevd fenomen. Er opplevelsen av sykdom individuell, eller finnes det noe felles i de enkeltes opplevelse? 10. Sykdom som negativ verdi. Sykdom som noe uønsket: ubehag, smerte, frykt, usikkerhet. 11. Sykdom som natur eller kultur: Er sykdom en sosial konstruksjon? Hva vil det si at sykdom er en sosial konstruksjon? 12. Sykdom og prestisje: Rangeringen av enkeltsykdommer uuttalte verdier og prioriteringer 13. Trenger vi et sykdomsbegrep? 14. Hva er sykdom i forhold til helse? Ulike modeller for helse og sykdom. 15. Oppsummering: Hva er sykdom en broket reise i helsefaglig filosofi Målsetting med kurset: Oppnå forståelse for grunnleggende utfordringer i helsetjenesten gjennom filosofisk analyse (inklusive vit.teori, etikk, språkfilosofi). Kurset skal lede til: 1. KUNNSKAP: sykdomsbegrep, sykdomstaksonomi, sykdomsteorier og pragmatikk. 2. EVNER: Å identifisere og analysere ulike aspekter ved sykdom, samt kritisk refleksjon. 3. GENERELL KOMPETANSE: Åpenhet overfor sykdommens mange roller og manifestasjoner. Undervisningsformer: Forelesninger, diskusjoner og gruppearbeider. Vurderingsformer (eksamen): Kursprøve: Hjemmeeksamen (3 uker) Alternativ 1 (5 ECTS) hjemmeeksamen (3 uker). Alternativ 2 (5 ECTS) essay knyttet til eget forskningsprosjekt og pensum (7-10 sider Times New Roman 12, linjeavstand 1,5) og godkjent tema (3 uker). Godkjent kurs forutsetter aktiv deltagelse og gjennomføring av gruppearbeider. Pris: Kurset er gratis

3 Program Mandag 6. juni 2016 Tid Tema Tittel Presentasjon av kurset og deltagerne Oversikt over tematikken Innledning Hvorfor studere og diskutere sykdom? Sykdommers vekst og fall Gruppearbeider Lunch Presentasjon av gruppearbeider, diskusjon Ontologisk sykdomsoppfatning Er sykdom en ting? Generell versus spesifikk sykdom Hvordan avgjøre at noe er sykdom: Sykdom som naturlig slag Naturlige slag (arter, «natural kinds») og prototyper Tirsdag 7. juni Normrelativ (relasjonell) sykdomsoppfatning Sykdom som avvik fra en norm Biostatistisk teori om sykdom Sykdom som avvik fra naturlig funksjon (dysfunksjon) Sykdom gitt av (kunnskap om) kausalitet Sykdom gitt av dens årsak Nominalisme: Sykdom er bare et ord Hva har tilfeller av sykdom felles? Begrepsrealisme: Begrepet sykdom finnes Konseptualisme: Sykdomsbegrepet binder sykdommer sammen Diskusjoner og gruppearbeider Presentasjon av gruppearbeider, diskusjon

4 Onsdag 8. juni Å ha sykdomsbegrepet: Deskriptiv semantikk Sykdom som begrep Naturlige arters semantikk Disease, Illness og Sickness. Ulike perspektiver på sykdom Verdier, normer, dygder Sykdom som negativ verdi Aksiologi: Funksjonelle, hedonistiske, moralske og estetiske verdier. Diagnostiske, klassifikatoriske og terapeutiske verdier. Fakta versus verdier Diagnose og sykdom Diagnose og diagnosesystemer Er sykdomsbegrepet nyttig og nødvendig? R. D. Laing og antipsykiatrien, Anders Tvedt Diskusjoner og gruppearbeider Spørsmål og diskusjon Torsdag 9. juni Rangeringen av enkeltsykdommer Uuttalte verdier og prioriteringer Sykdommers prestisje Professor Dag Album Sosialkonstruktivisme Sykdom fra natur til kultur Fenomenologi og språkfilosofiske perspektiver på opplevd sykdom Sykdom som opplevd fenomen Sykdom gjennom praksis Teknologi skaper sykdom Diskusjoner og gruppearbeider Presentasjon av gruppearbeider, diskusjon

5 Fredag 10. juni Alvorlighet, risiko og sykdom Måling av sykdomsbyrde: Sammenhengene mellom begrepene helsetap, livskvalitet, risiko og alvorlighet. Erik Nord Forholdet mellom helse og sykdom Modeller for helse og sykdom Sykdommenes funksjoner Sykeroller og sykemelding med eller uten sykdom? Oppsummering og konklusjon Hva er sykdom? Diskusjoner og gruppearbeider Presentasjon av gruppearbeider Informasjon om eksamen/essay, avslutning Det kan forekomme endringer i programmet. Kurset er gratis og forutsetter at deltagerne skaffer pensumlitteraturen selv. Det følger i stor utstrekning strukturen i boken Hva er sykdom, Gyldendal Akademisk, 2008/2014. Pensumlitteraturen er oppgitt i kursinformasjonen: Gruppearbeider og diskusjoner inngår som en del av kurset, og det forventes at deltagerne både deltar i og presenterer resultater fra dette arbeidet. Litteratur (620 sider): Album D, Westin S. Do diseases have a prestige hierarchy? A survey among physicians and medical students. Social Science and Medicine 2007;55: Boorse C. On the Distincion Between Disease and Illness. Philosophy and Public Affairs 1975;5: Boorse, C. A Second Rebuttal on Health. Journal of Medicine and Philosophy 2014; 39: Clouser KD, Culver CM, Gert B. Malady. In: Almeder RF, Humber JM (eds). What is a disease? Totowa, NJ: Humana Press, 1997: (Følgende kan være lettere å få tak i: Clouser, K. D., Culver, C. M., & Gert, B. (1981). Malady: a new treatment of disease. Hastings Cent Rep, 11(3), )

6 DAmico R. Is disease a natural kind? Jornal of Medicine and Philosophy 1995; 20: Fulford KW. What is (mental) disease? : an open letter to Christopher Boorse. Journal of Medical Ethics 2001;27: Gerdner, A. & Söderfeldt, B. (1993). Alkoholism som sjukdom. Nordisk Alkoholtidskrift 10 (3): Hesslow G. Do we need a concept of disease. Theor Med 1993; 14, Hofmann B. Hva er sykdom? Oslo: Gyldendal akademisk, (204 sider) Hofmann B. Simplified models of the relationship between health and disease. Theoretical Medicine and Bioethics 2005; 26(5): Hofmann B. Complexity of the concept of disease as shown through rival theoretical frameworks. Theoretical Medicine and Bioethics 2001; 22(3): Hofmann B. The concept of disease vague, complex or just indefinable? Med Health Care Philos (1):3-10. (7 sider). Hofmann B. Obesity as a Socially Defined Disease: Philosophical Considerations and Implications for Policy and Care. Health Care Analysis. 2016; 24: Kingma, E.Naturalism about Health and Disease: Adding Nuance for Progress. Journal of Medicine & Philosophy 2014; 39.6: Khushf G. Expanding the horizon of reflection on health and disease. Journal of Medicine and Philosophy 1995; 20: Marinker, M. Why make people patients? J Med Ethics 1975; 1(2), Nordenfelt L. The concepts of health and illness revisited. Med Health Care Philos. 2007;10(1):5-10. Nord E. Disability weights in the Global Burden of Disease 2010: unclear meaning and overstatement of international agreement. Health Policy, 2013; 111(1), Nordby H. The analytic-synthetic distinction and conceptual analysis of basic health concepts. Medicine Health Care and Philosophy 2006; 9: Räikkä J. The social concept of disease. Theoretical Medicine 1996;17(4): (8 sider) Smith R. In search of non disease. BMJ 2002;324; Sontag S. Illness as Metaphor. New York: Farrar. Strays and Giroux, (35 sider) Solli HM: Evnebaserte helse- og sykdomsbegreper i NAV-systemet. Tidsskr Nor Legeforen 2011:

7 Tveråmo A et al. En integrert forståelse av subjektive lidelser i klinisk praksistidsskr Nor Legeforen nr. 22, 2014; 134: (Se også debatten) Ulvestad E. Chronic fatigue syndrome defies the mind-body-schism of medicine. Med Health Care and Philos 2008; 11: Undeland M, Malterud K. The fibromyalgia diagnosis - hardly helpful for the patients? Scandinavian Journal of Primary Health Care, 2007; 25: Worall J, Worall J. Defining disease: much ado about nothing?' Analecta Husserliana 2001; 72,