Fredrikke. Nekter å tie. Louiza Louhibi: Temanummer: Kamp mot vold mot kvinner. Surrogatimødre ofre eller aktører?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fredrikke. Nekter å tie. Louiza Louhibi: Temanummer: Kamp mot vold mot kvinner. Surrogatimødre ofre eller aktører?"

Transkript

1 Fredrikke Norske kvinners Sanitetsforening nr. 2 I APRIL 2012 I 97. årgang Surrogatimødre ofre eller aktører? Temanummer: Kamp mot vold mot kvinner Louiza Louhibi: Forebygger barseldepresjon på internett Nekter å tie

2 Løp for livet jentebølgen mot vold 012 Kjære leser av Fredrikke, sanitetskvinner og dere andre som har deltatt i et av jentebølgeløpene Dere har ikke bare gjennomført et løp som er helsebringende for dere selv, men har bidratt til å sette et av vårt lands største samfunnsproblem på dagsorden: Vold mot kvinner. En takk til dere. Forrige nummer av Fredrikke kom ut samme dag som N.K.S. delte ut Fredrikkeprisen, og dere kunne lese intervju med Anne Grethe Solberg, årets prisvinner. Hun overlevde drapsforsøk fra sin fraseparerte mann, og har valgt å vie noe av sitt liv til å forhindre at andre kvinner skal oppleve det hun har vært gjennom. Prispengene vil hun bruke for å forebygge partnerdrap. En takk til Anne Grethe Solberg. Våren er en travel tid i N.K.S. Fra feststemning i gamle Logen under prisutdelingen dro jeg rett til FNs kvinnekommisjon der vi hadde et seminar om vårt arbeid i Etiopia. Hovedfokus i år var «rural women». Kvinnene på landsbygdene verden over har store utfordringer, også når det gjelder vold. I enkelte deler av verden innbærer dette også kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og barnebruder. Vold mot kvinner er en global pandemi. Derfor er tema for neste års kvinnekommisjon vold mot kvinner. Takk til FN. Vold mot kvinner er et av de siste tabuene i Norge. Dette vil vi gjøre noe med. Vi har også her fått hjelp fra FN som har stilt mange kritiske spørsmål ved hvorfor det er slik: svært mange anmeldelser blir henlagt, lang tid mellom innlevering av anmeldelser og til gjerningsmannen blir innkalt til avhør, lave straffer etc. Sanitetskvinnene setter vold mot kvinner på dagsorden gjennom hele året. Vi kan ikke ha slike tilstander i Norge, «verdens beste land å bo i». N.K.S. er en organisasjon som er til for andre. Kvinner som blir utsatt for vold er i en sårbar situasjon og er de som trenger oss mest i dagens Norge. Vi er landets største kvinneorganisasjon og vil vise kvinnesolidaritet i praksis. Vi er utålmodige men vi gir oss aldri!!!! Håper av hele mitt hjerte at vi lykkes snart og at mange kvinner kan si: «Takk til sanitetskvinnene» for vårt bidrag. Bli med oss i kampen. Anne-Karin Nygård GENERALSEKRETÆR 2 Fredrikke nr. 2 / 12 Fredrikke Utgiver Norske Kvinners Sanitetsforening Fredrikke kommer ut fem ganger i året og har et opplag på cirka eksemplarer. Bladet distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Bladet Fredrikke er oppkalt etter N.K.S. grunnlegger, Fredrikke Marie Qvam. Ettertrykk tillatt, husk å oppgi kilde. Innsendt materiell vil ikke bli returnert. Redaksjonen er avsluttet 28. mars Redaktør Marianne J. Seip Telefon: e-post: Materiellfrist nr mai Design og presentasjon Metro Branding AS Trykk Aller Trykk AS Annonser Per Sletholt & Co. Telefon: Fax: E-post: ISSN Forsidefoto Per-Åge Eriksen Svanemerket Aller Trykk AS, som trykker Fredrikke, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at bladet oppfyller strenge krav til miljømerking av papir, trykkfarge og hele trykkprosessen. 06 Temanummer vold I dette nummeret kan du, som ledd i at vi setter søkelys på vold, blant annet møte to voldsutsatte kvinner som ønsker å hjelpe andre i samme situasjon. 20 Ny kvinnehelseopptur Kvinnehelsedagene 2012 ble en suksess både faglig og publikumsmessig. 24 Hjelp mot barseldepresjon Forsker og småbarnsmor Silje Marie Haga testet selv en pilotversjon av et gratis nettbasert tilbud som skal forebygge barseldepresjon. En sterk stemme Louiza Louhibi braste inn på den offentlige arena da hun sist høst valgte å gi voldtektsofre et ansikt. Nå har 21-åringen etablert seg som en sterk stemme i samfunnsdebatten. 16 INNHOLD Generalsekretærens hjørne 014 Organisasjonsleder 015 Smånytt 016 Tema vold: Overleverne: Bry dere! 010 Tema vold: Sammen mot vold 012 Tema vold: Barn «straffes» av loven 016 Tema vold: Intervjuet, Louiza Louhibi 020 Kvinnehelsedagene: Verbal risikosport 022 Kvinnehelsedagene: Ny kvinnehelsesuksess 024 Prøvde selvlaget depresjonsprogram 028 Surrogatimødre ofre eller aktører? 032 Organisasjonsnytt 042 Sanitetsnorge rundt

3 organisasjonsleder SMÅNYTT Tid for fylkesårsmøter Med vårens inntog i landet avholdes fylkesårsmøtene. Et fylkesårsmøte er fylkets høyeste myndighet og skal primært behandle saker som er angitt i våre vedtekter, men samtidig kan det inneholde mye mer. Dette kan også være anledningen til å minne hverandre på hva vi kan og skal bruke midlene våre på. I følge våre vedtekter kan økonomiske bidrag kun gis til tiltak som ligger innenfor N.K.S. sitt formål. Fylkesårsmøtene er en utmerket møteplass for å utveksle erfaringer, men også et sted for sosialt og hyggelig samvær. Under et fylkesårsmøte avholdes jo også valg, og da er det slik at noen kommer og noen går. Til de som går retter jeg en stor takk for innsatsen de har nedlagt som tillitsvalgte, og de nye ønsker jeg hjertelig velkommen og lykke til med arbeidet. Helt siden vi satte kvinners helse og livsvilkår i fokus, har aktiviteten i organisasjonen vært økende. Mange flotte prosjekter og saker medlemsbladet for 50 år siden arbeides det godt med på alle nivå i organisasjonen. Hovedfokuset er nå rettet mot vold mot kvinner. Det er sterkt beklagelig at det skal være nødvendig å sette et slik tema på agendaen i «verdens beste land å bo i», men dette er nå blitt vårt største samfunnsproblem. Norske Kvinners Sanitetsforening kan ikke akseptere at slike grufulle handlinger bare fortsetter. Derfor har vi sentralt tatt initiativet til en kampanje i samarbeide med andre sentrale organisasjoner, og landsstyret har vedtatt at det skal arrangeres åpne møter om temaet i alle landets fylker. Vold mot kvinner er uverdig og det må bekjempes! Kvinnehelsedagene 2012 ble en suksess. Den første dagen, med tittelen fag- og forskningspolitisk dag, hadde flotte foredragsholdere som alle hadde et godt budskap til oss. Flere arrangementer og hendelser har blitt kalt «vårens vakreste eventyr». For meg var vårens vakreste eventyr den andre dagen av kvinnehelsedagene da flokker av kvinner strømmet inn i salen. Kvinner som ønsket å bruke dagen på å høre hva gode foredragsholdere hadde å fortelle oss. En god mulighet for påfyll til livets krukke som 1. nestleder uttalte i forrige nummer av bladet vårt. Hva som skal til for at noe kan kalles en tradisjon er jeg litt usikker på, men jeg er sikker på at kvinnehelsedagene har kommet for å bli. Da er det godt å vite at vi har et dyktig sekretariat som mestrer å tilrettelegge og gjennomføre slike arrangement. Til slutt honnør til alle i lokalforeningene for det arbeidet som er gjort og lykke til med det som ligger foran oss. Sølvi Lundgaard ORGANISASJOnSLEDER Trafikkstøy sliter på helsa Om lag 1,5 millioner nordmenn er utsatt for trafikkstøy utenfor sin bolig som overstiger anbefalingene. Årlig opplever mellom tre og seks prosent sterk grad av plage eller søvnforstyrrelser som følge av støyen. Dette kan påvirke helsa vår viser en fersk utredning fra Folkehelseinstituttet. Søvnforstyrrelser er den største helseplagen grunnet trafikkstøy. Utilstrekkelig søvn er forbundet med søvnighet, nedsatt sinnsstemning, redusert yteevne og økt reaksjonstid, noe som igjen øker risiko for ulykker. Søvnmangel over en lengre periode er forbundet med økt risiko for angst og depresjoner. Videre er det påvist sammenhenger mellom utilstrekkelig søvn og økt risiko for diabetes type 2, overvekt og hjertekarsykdom KILDE: folkehelseinstituttet.no 24 land mot Alzheimer Stress gjør deg eldre Alzheimer-forskning er først ute når europeiske land starter opp ti forskningsprogrammer for å møte de store utfordringene Europa står overfor. 24 land deltar i dette felleseuropeiske programmet for forskning på Alzheimer og nevrodegenerative sykdommer. Dette er et nytt og fleksibelt program som har potensial til å møte utfordringer som ikke kan løses gjennom nasjonale forskningsprogrammer alene. Målet er å bidra til forskning som resulterer i bedre helse og livskvalitet for pasienter og deres pårørende. Den store økningen i antall mennesker med demenssykdommer er alvorlig for alle land, og derfor må vi samordne både kompetansen og innsatsen på tvers av landegrenser, melder Forskningsrådet. KILDE: FORSKNINGsrådet Personer med kronisk stress, eller som er klinisk depressive, eldes raskere enn andre. En nylig publisert studie viser at stress og depresjoner kan gjøre deg eldre. Det forteller professor Jan Bergdahl ved Universitetet i Tromsø, som sammen med Universitetet i Umeå har gjort en stor studie på pasienter med depresjon og personer med kronisk stress. Når man sammenligner dem med normalbefolkningen, så risikerer de å eldes raskere, forteller Bergdahl. Måten han kan måle dette på, er å undersøke endepartiet i kromosomene våre telomerene. Når disse er korte indikerer det tidlig aldring. KILDE: FORSKNING.NO Om vårtegn: Sanitetsforeningens blad Folkehelsen valgte for 50 år siden å åpne med et sitat fra bladet fra 1916 og Kristiania sanitetsforening: «Alt tidlig på dagen, 1ste mai, kunde frøken Schwarts melde: alt utstolgt! Der var rent bord hos hende, en million to hundrede tusen prestekraver var vandret ut. Hvis det nu gaar bra den 17 de mai ogsaa, maa man ta sin tilflukt til en restbeholdning man har av hvite roser. Og enten blomsten eter rose eller prestekrav, vil den nok ha samme evne til å gjøre folk varme om hjertet og villige til at gi.» april 1962 Forsker for millioner på fiber Riktig kosthold kan bidra til å styrke immunforsvaret og dermed gjøre oss friskere. Nå satser EU nærmere 57 millioner kroner på et internasjonalt prosjekt som skal utforske helseeffektene av spesifikke kostfibre. Sammen med flere europeiske forskningsinstitutter, universiteter skal også en norsk forskergruppe ved matforskningsinstituttet Nofima, være med på å utvikle fremtidens funksjonelle mat og drikke. Studien kalt FibeBiotics, er relatert til utvikling av funksjonell mat og ingredienser til næringsmiddelindustrien. Prosjektet skal kartlegge helseeffektene av utvalgte fibre. Kilde: Landbruks- og matdepartementet 4 Fredrikke nr. 2 / 12 Fredrikke nr. 2 / 12 5

4 tema vold Bry dere! Om intervjuet: Fredrikke har fått intervjue to kvinner som har vært, og fremdeles er, voldsutsatt, drapstruet og plaget av sine eksmenn. Ingen navn er reelle og hendelsene er skrevet noe om, men beskrivelsene og situasjonene er ekte. De vil fortelle fordi de synes det er viktig at samfunnet får lære av noen som selv har opplevd vold i nære relasjoner. På 70-tallet snakket man om husbråk, nå handler det om menneskerettigheter. Fredrikke har fått møte «overleverne». Navnene er fiktive. Vi er ikke voldsoffer, vi er voldsutsatt, sier de to kvinnene bestemt. Vold i nære relasjoner er på dagsorden og ordbruk er viktig. De vil ikke være offer. Enda viktigere enn ordbruk er det å bry seg. Vi må alle bry oss mye mer. Tekst og foto: ingunn blauenfeldt christiansen Hvem som helst kan bli utsatt for vold. De to vi møter er voksne, oppegående, velutdannede, velformulerte og etnisk norske kvinner. Deres oppfordring er enkel; Bry dere, vær «nabokjerringer»! 6 Fredrikke nr. 2 / 12 Ingen lysende skilt viser veien til Oslo krisesenter. Det er noe av vitsen. Her skal voldsutsatte kvinner, menn og barn kunne oppholde seg i fullstendig trygghet. Det var i selvhjelpsgruppa her på krisesenteret de to kvinnene møttes for første gang, for omtrent ett år siden. De skjønte fort at de hadde samme mål med selvhjelpsgruppa. De ville ikke bare sitte og fortelle hverandre om hva de hadde opplevd og hvordan de hadde kommet seg ut av det. Det er selvfølgelig viktig, men «overleverne», som de har begynt å kalle seg, ville videre. «Overleverne» er opprinnelig tre, vi fikk treffe to av dem. Vi har et brennende ønske om å fortelle politikere, beslutningstakere, behandlere og alle andre som møter voldsutsatte, om hvordan det virkelig er å være forfulgt, manipulert, drapstruet og plaget, sier de. Og enda viktigere; vi har gode forslag å komme med. Konkrete forslag til hva som kan gjøres bedre for denne gruppen, sier de ivrig. Kan ramme alle Men først vil de avlive myter; man kan ikke se hvem som er utsatt for vold. Det kan være hvem-som-helst. Det kan være kvinner, menn, unge, gamle, pene, stygge, velutdannede eller folk uten utdanning, tykke, tynne, etnisk norske eller en person med annen kulturbakgrunn. Det er umulig å plukke ut en voldsutsatt på gaten. Det kan ramme alle. Samtidig er det forskning som viser at den som selv har blitt utsatt for vold, kan bli Fredrikke nr. 2 / 12 7

5 tema vold voldsutøver eller havne i liknende forhold, sier Mona. Det er fremdeles forbundet med mye skam å fortelle om at du ikke har det bra hjemme, så det er få som snakker om dette. Er det virkelig slik? Har vi ikke kommet lenger i Norge i 2012? Tør vi ikke å fortelle venninna vår, eller naboen, at vi blir plaget eller slått fordi det er så skamfullt? Ja, så ille er det. Vi vil helst holde fasaden, det er for smertefullt. Du mister fullstendig ansikt, ikke bare overfor andre, men også overfor deg selv. Det siste er det verste, sier hun. Hvis vi tenker oss godt om, så kjenner vi alle noen som vi har mistanke om ikke har det så bra, men har vi noen gang spurt, turt å bry oss litt ekstra? Antakeligvis ikke. Vær «nabokjerring» Det er noe av det viktigste vi vil formidle, skyter Inger inn. Dette at folk må bry seg mye, mye mer. Være den nabokjerringa som Gro Harlem Brundtland lanserte i sin tid. Du behøver ikke tilby hjelp, det er ikke alltid så lett, men du kan si fra om at du vet hva som foregår. Hvis du for eksempel treffer naboen ved postkassa og du tror hun ikke har det så bra, så kan du bare spørre om hvordan hun har det, eller si noe sånt som at; «i går var det så mye bråk hos dere at jeg nesten ringte politiet». På denne måten får hun vite at du vet. Det kan være en stor lettelse å vite at hun ikke er fullstendig alene. Det kan være det dyttet hun trenger for å komme seg ut av forholdet, sier Inger. Kvinner fra andre kulturer viser seg å ha en annen tradisjon for å snakke om slikt. Her har vi, lukkede og stolte nordboere, noe å lære, forteller de to. Frykt og flukt Mona og Inger har begge greid å komme seg ut av uholdbare og livsfarlige forhold. Det er ikke mye vi får innblikk i fra disse cirka 20 årene, men vi kan bare ane et bakteppe av blod, frykt, angst, psykisk terror, slag, flukt og desperasjon. Inger forteller at hun har barn og har flyttet og rømt til krisesenteret flere ganger. Eksmannen er dømt for drapstrusler mot henne og har sittet i fengsel. Mona bekymrer seg fremdeles over hvordan hun skal skjule et tilfeldig blåmerke. Ingen må se at hun har blitt slått. Så kommer hun på at det trenger hun ikke gjøre, hun blir jo ikke slått lenger. Men hun blir fremdeles forfulgt. Eksmannen gir seg ikke. Hun må antakelig gå i dekning noen dager når denne saken kommer på trykk. Vil dele kunnskap Ingen av dem vil dvele så mye ved det som Regjeringens handlingsplan 2012 Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem, både ut fra et kriminalitets-, helse-, likestillings- og oppvekst- perspektiv. Vold skaper utrygghet, medfører helseskader, tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse. Vold mot kvinner er både en årsak til manglende likestilling og et hinder for reell likestilling mellom kjønnene. Det offentlige har et ansvar for å bidra til å hindre all vold ikke minst den voldsutøvelsen som finner sted i en nær relasjon. Kilde: Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 har vært, de vil videre. De har tatt steget ut. Nå har de hverandre, de beskriver det som at de er hverandres ryggrad. De blir sterke sammen og bygger hverandre opp. De har mye på hjertet, de snakker fort og mye, som om de har dårlig tid. Vi har dårlig tid, sier de. Dette er så viktig. «Overleverne» vil gjerne at alle som er i samme situasjon som de har vært i, lettere skal kunne komme seg ut av forholdet og få mer hjelp på veien enn det de fikk. Holdningsendring Pågangsmot, besluttsomhet, systematikk og iherdig arbeid har gjort at «overleverne» allerede har fått møte justisministeren, de har kommet med innspill til Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner, de har møtt professor Geir Aas på Politihøgskolen og fortalt han hva politiet bør se etter når de får melding om «husbråk». Det er mange gamle holdninger hos politiet som må snus. De har holdt foredrag på fagkonferanser og snakket med helsepersonell. De har gitt intervjuer til aviser og blader i Norge og utlandet. De opplever at flere eksperter på vold i nære relasjoner får a-ha-opplevelser når de forteller om sin situasjon og om hva som ville gjort det lettere for dem å bryte ut tidligere. Dette sier oss at det er veldig mye Krisesenter i Norge I Norge er det ca 50 krisesentre. Krisesenteret bistår kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Fra 1. januar 2010 ble krisesentertilbudet en lovpålagt oppgave i Norge. Loven pålegger alle kommuner i landet ansvar for å tilby sine innbyggere ett, eller flere, krisetitak. I overkant av 2000 personer benytter seg av overnattingstilbudet på et av landets krisesentre årlig. Kilde: opplysningsarbeid som må gjøres, og vi er klare for å gjøre det, for dette er så viktig, sier «Mona». De er begge i jobb, men bruker alle sine krefter og fritid på å drive folkeopplysning om voldutsatte. Det er viktig at alle begynner å snakke om dette på en ny og åpnere måte, sier Inger. Temaet må inn i sykepleie-, lærerbarnevern- og politiutdanninger. Det må snakkes om det i arbeids- og organisasjonslivet. Volden rammer jo ikke bare en person, det rammer hele familier, barn, søsken, foreldre og arbeidsplasser. Samfunnet ville rett og slett tjent store summer på å ta tak i problemstillingene tidligere. Og vi er veldig glade for at dere setter dette på dagsorden. Sanitetskvinner landet rundt kan virkelig gjøre en stor forskjell hvis alle begynner å bry seg. Hva er vold i nære relasjoner? Vold i nære relasjoner kan være alt fra enkelthendelser til langvarig og omfattende mishandling. Både menn og kvinner er voldsutøvere og både kvinner og menn utsettes for vold. Kvinner er i større grad enn menn utsatt for den mest alvorlige volden. For mange dreier det seg om vedvarende psykisk og fysisk vold som del av et omfattende kontroll- og maktregime. Derfor er det fortsatt viktig å ha et særlig fokus på menns vold mot kvinner. Kilde: Regjeringens handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012 «Overleverne» anbefaler Bry dere mer Vær «nabokjerringer» Si fra om at dere vet, hvis dere har mistanke om vold eller mishandling Sanitetskvinnene kan ha en svært viktig rolle i sitt lokalmiljø Dette vil «overleverne» Spre opplysning og informasjon Få til oppfølgningsordninger for voldsutsatte på lik linje med oppfølgingen for kreftsyke hele familien blir involvert, samtalegrupper for barn og pårørende, barn blir fulgt opp på skolen osv. Bedre muligheten for akutte økonomiske støtteordninger. Noen må flykte fra alt de har, rømme i taxi, uten penger, kort, pass osv. De må skaffe ny identitet, ny bolig, nye klær til seg selv og barna. En eventuell voldsoffererstatning kommer på et mye senere tidspunkt. 8 Fredrikke nr. 2 / 12 Fredrikke nr. 2 / 12 9

6 tema vold Løp for livet sammen mot vold på dagsorden, tvinge det rem i dagslyset. Familievold er fortsatt tabubelagt, noe som gjør at mange vegrer seg for å anmelde overgrep som foregår innenfor hjemmets fire vegger, sier Nygård. Sammen mot vold Av samme grunn benytter sanitetskvinnene nå alle etablerte arenaer til å arbeide med tematikken. Som ideell samarbeidspartner for BislettAlliansen i forbindelse med lavterskelløpet SPAR Jentebølgen som i 2012 arrangeres 30 steder i landet, lanserer N.K.S. kampanjen «Sammen mot vold». Vi håper så mange som mulig vil benytte anledningen til å stille se bak oss i vårt arbeid med å bekjempe vold mot kvinner. Rent symbolsk gjør de det ved å bære dette armbåndet med teksten «Sammen mot vold» når de løper jentebølgeløpet, sier organisasjonsleder i N.K.S. Sølvi Lundgaard. Hun håper at kampanjen også vil bidra til å åpne folks øyne for hvilket betydelig samfunnsproblem vold mot kvinner og barn er. Og forhåpentlig kan det gi støtte til noen som er rammet slik at de får styrke til å melde fra om vold og enda bedre - bryte ut av en voldelig relasjon. Vold og overgrep er noe som kan ramme alle kvinner uavhengig av sosial status og livssituasjon. Vi må skape nulltoleranse for vold, og vi må legge til rette for at de som blir utsatt for vold aldri tviler på at de vil bli trodd dersom de står fram med det som har skjedd, sier Anne-Karin Nygård. N.K.S. støtter arbeidet med å fremskaffe kunnskap Samfunnet etterspør mer kunnskap i arbeide med å bekjempe vold. N.K.S. finansierer flere forskningsprosjekt som skal kaste lys over voldens mange fasetter. Generalsekretær Anne-Karin Nygård, organisasjonsleder Sølvi Lundgaard, leder i Levanger unge Sanitetsforening Anja Helland og 1. nesteleder i N.K.S. Ellen-Sofie Egeland oppfordrer kvinner over hele landet til å stå sammen mot vold. N.K.S. er opptatt av å være til for de som trenger oss mest. Vi ser at kvinner og barn som er utsatt for vold er en gruppe som virkelig trenger sanitetskvinnene nå. Bli med oss i kampen la oss stå Sammen mot vold! N.K.S. har gjennom sine egne FoU-fond støttet dr. gradsarbeidet til overlege Helle Margrethe Floor Nesvold, som var med i foreberedelsen da voldtektsmottaket i Oslo ble opprettet i Hun har i sitt doktorgradsarbeid kartlagt hvordan ofre og rettsapparatet benytter seg av dette tilbudet. Hun disputerte i juni 2010 med problemstillinger om seksualovergrep, helsevesenet og rettsvesenet. Bedre innsats N.K.S. støtter også dr. gradsarbeidet til Cecilie Hagemann ved St. Olavs Hospital i Trondheim via midler fra ExtraStiftelsen. Prosjektet har bakgrunn i et ønske om å øke kunnskapen om seksuelle overgrep Økte plager N.K.S. har gjennom egne fond støttet dr. gradsarbeidet til jordmor Mirjam Lukasse ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. I sitt doktorgradsarbeid har Lukasse sett på effekten av ulike former av overgrep i barndom på svangerskap og fødsel. Hennes arbeid viser at kvinner som har vært utsatt for overgrep sliter med flere plager når de går gravide. Overgrep øker også risikoen for at disse kvinnene er redde for å føde, og heller vil ha keisersnitt. Fordi vi vet så lite om omfanget av vold har N.K.S. for 2011 gitt et dr.gradsstipend til psykolog Helene Flood Aakvaag til en del av en omfangsundersøkelse om vold i Bryt stillheten blant kvinner, og det overordnede mål er å nære relasjoner i regi av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Tekst: marianne j. seip foto: per-åge eriksen N.K.S. søker TV-aksjonen for 2013 bedre både helsevesenets og rettsvesenets fordi organisasjonen vil mobilisere Oppfordringen kommer fra generalsekretær temaer knyttet til vold mot kvinner. I 2011 større bevissthet om temaet, samt gi innsats på området. (NKVTS). Arbeidet heter «Vold og overgrep: til en nasjonal dugnad i kampen i N.K.S. Anne-Karin Nygård. Kampen mot var voldtekt tema for innsats i alle fylker, konkrete råd om hvordan arrangere temamøter om voldtekt. November 2011 ble sjekt som har fått støtte fra ExtraStiftelsen. kvinner.» Omfangsundersøkelsen, som N.K.S. står også bak et forebyggingspro- Omfang og helsekonsekvenser hos norske mot vold og overgrep mot kvinner. vold mot kvinner er hovedfokus i mye av det inspirert av den nasjonale konferansen N.K.S. vil bruke midler både i Norge N.K.S. foretar seg nasjonalt og lokalt. som N.K.S. hadde sammen med Kirkens det arrangert en ny nasjonal konferanse Prosjektet utreder om et supplerende Aakvaags doktorgradsprosjekt er et ledd i, og i Etiopia fra denne aksjonen. I Det gjennomsyrer veldig mange av Nødhjelp september På bakgrunn denne gangen med fokus på vold i nære webbasert tilbud vil nå målgruppen bedre er en nasjonal representativ undersøkelse tillegg har N.K.S. tatt initiativ til den aktivitetene vi har innen vårt arbeid med av konferansen ble det bl.a. utarbeidet et relasjoner. Det skal i løpet av 2012 enn de eksisterende tilbud? Det utredes av vold, overgrep og helseproblemer hos nasjonale kampanjen Stopp vold kvinnehelse, sier Nygård. veiledningshefte for bruk internt i organisasjonen. Heftet gir forslag til hvordan tema i alle fylker. hjelp til overgrepsutsatte. Prosjektet utgår dommer. arrangeres åpne møter med dette som nye forebyggende strategier for å formidle 2000 menn, 2000 kvinner og 2000 ung- mot kvinner der en rekke av Norges største organisasjoner er med. Fokus på problemet sanitetskvinner kan arbeide mot temaet Målsettingen med å arrangere konferanser og møter er å sette tematikken Lene Østby er fra Diakonhjemmet høyskole og sosiolog Organisasjonen setter årlig fokus på voldtekt og seksuelle overgrep for å skape prosjektleder. 10 Fredrikke nr. 2 / 12 Fredrikke nr. 2 / 12 11

7 tema vold Barn «straffes» av loven Illustrasjonsfoto: Shutterstock Institusjonssjef Kristian Bredby ved Oslo Sanitetsforening Brusetkollen synes nok er nok når det gjelder å «straffe» barn som blir utsatt for vold. I forbindelse med gjennomgangen av Lov om barnevernstjenester har han sendt brev til BLD. «Når et barn sier ifra om voldelige forhold hjemme blir barnet fjernet fra hjemmet sitt, og tas bort fra venner og skolen sin». kristian bredby Tekst: Beate framdal foto: beate framdal og shutterstock I brevet ber han om at barna denne gangen settes i fokus ved at det er overgriperen som må flytte fra hjemmet, ikke barnet. Barn som blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep tas ut av hjemmet og plasseres i beredskapshjem, fosterhjem eller på institusjon. I mange konkrete saker har Bredby spurt seg selv hvorfor man plasserer bort barna fremfor å fjerne overgriperen. Når et barn sier ifra om voldelige forhold hjemme blir barnet fjernet fra hjemmet sitt, og tas bort fra venner og skolen sin. Mens overgriperen får bo hjemme og leve sitt vanlige liv. Med dette straffes barnet for å ha meldt i fra. Det gir helt feil signaler, spesielt overfor barnet. Barnets situasjon ville blitt bedre ivaretatt dersom det var overgriperen eller voldspersonen som ble fjernet fra hjemmet. Ved endring av lov og praksis vil barnets rettssikkerhet bli ivaretatt. Dersom det er barnets beste som skal hensyntas, er det grunn til å tro at det er veldig mye bedre for barnet om det får være i sitt nettverk og hjemmemiljø, mener institusjonssjef Kristian Bredby ved Brusetkollen. Blir hos overgriperen Når konsekvensene av å si i fra blir så grunnleggende og altomfattende for et barn, frykter Bredby at dette kan få uheldige virkninger senere i saken eksempelvis i forbindelse med en eventuell politietterforskning. Her er det fare for at barnet trekker tilbake den opprinnelige forklaringen sin, eller bagatelliserer det som har skjedd, for å få komme hjem igjen til skolen. Han påpeker at dette er et nærliggende problem sett fra krisesentrenes side. Overgriperen blir boende i hjemmet og mor og barn søker tilflukt på krisesenteret. I et stort antall saker flytter mor og barn tilbake til overgriperen eller den som har begått volden, blant annet fordi det Når et barn sier ifra om voldelige forhold hjemme, blir barnet fjernet fra hjemmet sitt og tas bort fra venner og skolen sin. Mens overgriperen får bo hjemme og leve sitt vanlige liv. Dette gir helt feil signaler, mener institusjonssjef Kristian Bredby ved Oslo sanitetsforening Brusetkollen. 12 Fredrikke nr. 2 / 12 Fredrikke nr. 2 / 12 13

8 tema vold vil være enormt krevende å bygge opp et helt nytt liv fra bunnen av. Dette er også et økonomisk spørsmål. Med rettslig garanti for at overgriperen ville bli fjernet, er det grunn til å tro at mange kunne bryte ut av familiemønstre preget av overgrep eller vold, sier Bredby. Tikkende bomber Det har alltid vært en del synsing om hva slags skader barn påføres ved å vokse opp i et voldelig hjem. Men nå vet vi. Psykolog Magne Raundalen, en av landets fremste kapasiteter innen vold og barn, har sagt at ny kunnskap fra kognitiv nevrovitenskap om hvordan erfaringer og genene sammen bygger hjernen, viser hvordan det får alvorlige konsekvensen for barn at de blir eksponert for vold i familien enten de er vitne eller direkte berørt. Blir barn eksponert for vold får de ikke bare vonde og triste ting å tenke på. Mange av dem får livsvarige traumereaksjoner lagret i hjernens flukt- og kampsentre. Dette har vi vært bevisst ganske lenge, og krisehjelp til barn som opplever forferdelige hendelser i dagliglivet er snart etablert i praksis. Dette er viktig fordi vi nå vet at ubearbeidede traumer og gjentatte traumer kan føre til at selve mestringsverktøyene i hjernen blir feilinformert og destabilisert, slik at man får problemer med å styre, regulerer og modulerer følelsesreaksjoner som er tilpasset situasjonen. Dette kan gjøre disse barna til tikkende bomber, sier Bredby. Store mørketall Ingen vet hvor mange barn som i dag blir utsatt for vold/mishandling/overgrep i hjemmet. En undersøkelse gjort av Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) om vold og overgrep mot barn og unge, viser at bortimot 25 prosent hadde opplevd å bli dyttet, ristet, lugget eller slått med flat hånd. Åtte prosent rapporterte grov vold. Disse var slått med knyttneven, slåt t med gjenstand eller fått bank fra minst en forelder. Det foreligger også offisiell tall som sier at fire prosent av ungdommer som deltok i Folkehelseinstituttets ungdomsundersøkelse rapporter vold (slag, spark) fra voksne i løpet av det siste året. Kristian Bredby frykter at det er store mørketall. Fra 2007 til 2009 har det vært en tredobling av anmeldelser, og dette har fortsatt i 2010 og barn bor i dag i institusjon. Cirka barn bor i fosterhjem, vanlig kommunale fosterhjem og såkalt forsterka fosterhjem. Mange av disse har vært utsatt for vold og overgrep. Vold og overgrep skjer i alle samfunnslag. Det vet vi som har Asker og Bærum som tjenesteområde, sier Bredby. Oslo Sanitetsforening Brusetkollen Barnevernssenter med syv avdelinger med totalt 55 barn og 100 ansatte. Av de 55 barna er ikke alle inne i barnevernstjenesten siden Brusetkollen har et samarbeidsprosjekt med Oslo kommune om en spesialskole, og elevene her bor på internat. Har en barneavdeling med småbarn, to ungdomsavdelinger og en avdeling for fosterhjem som er tilknyttet institusjonen (forsterket fosterhjem). Har en hybeltrening/ettervern og bistand i forhold til utdanning og arbeid for ungdom etter endt institusjonsopphold. Har sentrale Østlandsområdet, minus Oslo, som tjenesteområde. Oslo kjøper tjenester. Brusetkollen har vært kontinuerlig i drift siden I august feires det 90-årsjubileum. «Blir barn eksponert for vold får de ikke bare vonde og triste ting å tenke på. Mange av dem får livsvarige traumereaksjoner lagret i hjernens flukt- og kampsentre». kristian bredby Barn 1994 barn bodde i fjor på et krisesenter. Halvparten av kvinnene som må søke tilflukt på ett landets krisesenter har barn. Halvparten av barna er under fem år. (Kilde: Rapport fra krisentrene 2010) Over 1550 bor på hemmelig adresse I dag bor 1588 personer i Norge på hemmelig adresse på grunn av alvorlige trusler, flesteparten er kvinner. For å bo på sperret adresse, kode 6, den strengest graderte koden, må man kunne dokumentere at man er alvorlig truet på liv, legeme og helse gjennom politiattest. I alt 954 personer bor på kode 6 i Norge. I denne gruppen inngår også barn som tas fra foreldrene og akuttplasseres av barnevernet. Ytterligere 634 personer bor på kode 7, som også er hemmelig, men ikke så strengt gradert. Usatt allerede som barn Å bli utsatt for vold er ikke noe kvinner erfarer først når de blir voksne. Jenter er ofre for vold nesten før livet har startet. Ifølge offentlig statistikk over voldsutsatte barn og kjønn er det langt flere jenter enn gutter som opplever vold. Denne kjønnsforskjellen gjelder barn helt ned i aldersgruppen 0 til seks år. Allerede i sine første leveår er det nesten dobbelt så mange jenter som utsettes for vold som gutter. 14 Fredrikke nr. 2 / 12 Fredrikke nr. 2 / 12 15

9 intervjuet louiza louhibi Antiofferet Som 17-åring ble Louiza Louhibi utsatt for en grov overfallsvoldtekt. Etter overgrepet bestemte hun seg for ikke å være et offer. Nå er 21-åringen hedret med Fritt Ords Honnør 2012 for motet hun har vist i debattene om seksualisert vold og politisk ekstremisme. Tekst: irina lee Foto: per-åge eriksen LOUIZA LOUHIBI født: 31. AUGUST 1990 sivilstatus: ugift BAKGRUNN: FØDT I ALGERIE, VOKST OPP I ASKER POLITISKE VERV: MELDEM I APs LIKESTILLINGSUTVALG OG STYREMEDLEM I BLINDERN AUF AKTUELL: HEDRET MED FRITT ORDS HONNØR 2012 Sosialdemokrat: Jeg er ikke veldig radikal, men jeg er en stolt sosialdemokrat! Mitt ønske er å styrke solidariteten, slik at flere bryr seg om hvordan de har det i andre land, sier Louiza Louhibi. Hennes politiske forbilder er blant andre Jonas Gahr Støre og Midtøsten-feministene, som ble hedret med Nobels fredspris i fjor. Vi treffer Louiza Louhibi på en kafé i Oslo sentrum. Den unge kvinnen møter oss med et fast håndtrykk. De smale skuldrene hennes har båret en tyngre bør enn de fleste 21-åringer har gjort. Hun bærer på en historie som gjør inntrykk. Stemmen er lavmælt når hun forteller. Hun trenger ikke å rope høyt for å bli hørt. Louiza Louhibi er født i Algerie, og kom til Norge bare fire måneder gammel. Foreldrene, som har fransk-algirisk bakgrunn, ble skilt da hun var liten. Faren flyttet senere tilbake til Algerie og forsvant ut av livet hennes. Dermed vokste Louhibi opp med mor, stefar og fire søsken. I et muslimsk hjem blir man som datter nesten opphøyet til en prinsesse så lenge man holder seg til religionen, sier Louhibi. Brøt med islam Selv holdt hun seg ikke innenfor de rammene som var forventet av henne. Det førte blant annet til fysisk avstraffelse. Jeg har hatt en tøff oppvekst. Men i dag ser jeg at det jeg vokste opp med har lite med islam å gjøre. Å misbruke makt henger nok mer sammen med enkeltpersoners mentalitet og et lands kultur, enn religion. Algerie har en lang historie med borgerkriger, og alle som vokser opp i slike omgivelser blir påvirket av det, sier hun. 16 Fredrikke nr. 2 / 12 Fredrikke nr. 2 / 12 17

10 intervjuet louiza louhibi Det er som om hun forsøker å finne en forsonende forklaring på uretten hun er blitt utsatt for. Å blande kultur, religion og moral kan være en farlig kombinasjon. Det kan kvele et menneske, og barns rettigheter kan bli brutt, sier hun. Selv har hun aldri følt seg som muslim. Hun valgte derfor aktivt å ta avstand fra islam ved å konvertere til kristendommen som 18-åring. Å bryte med islam er veldig tabu. Det førte til at ble jeg utstøtt av familien. Å velge kristendommen ble min måte å ta tilbake friheten min på, sier hun. Nå deler hun en leilighet med en venninne på Frogner i Oslo. Familien har hun ikke kontakt med. Brutalt overfall I ettertid ser hun at den tøffe oppveksten har satt spor, men samtidig gitt henne styrke. Det var kanskje noe av denne styrken hun hentet frem etter den skjebnessvangre høstkvelden for fire år siden. Det begynte med at en tilfeldig forbipasserende spurte henne om veien. Det ble starten på et mareritt. Mannen lurte henne med til en avsidesliggende undergang. Der ble den 17 år gamle jenta dratt etter håret, avkledd, slått og voldtatt. Av frykt for sitt eget liv oppga hun all motstand. Louhibi vil ikke gå inn på detaljer fra overgrepet, men gir tillatelse til at vi gjengir historien. Hvis jeg alltid dveler ved denne saken, blir jeg aldri ferdig med den. Det er en måte for meg å legge det som skjedde bak meg, sier hun. Tiden etter overgrepet beskriver hun som en ekstrem påkjenning. Louhibi slet med frykt og angst, som hun tror de fleste voldtektsofre opplever. Jeg husker at jeg tenkte: «Hvordan skal jeg bli kvitt denne angsten?» Løsningen ble å gjøre det på min egen måte. Jeg har aldri fått hjelp av psykologer eller psykiatere, men valgte heller å utfordre meg selv for å finne tilbake til tryggheten, sier hun. Det medførte blant annet at hun dro til Roma for et par år siden alene! Å være i en fremmed by og oppleve at jeg klarte meg på egenhånd, bidro til at jeg ble kvitt angsten og de fremtredende minnene. Men det tok lang tid. Jeg brukte sikkert to år, sier hun. Hetset på nett Tre år etter voldtekten vitnet hun mot overgriperen, som var afrikansk asylsøker. I tillegg til Louhibi, hadde han voldtatt tre andre kvinner. Mannen ble dømt til syv års forvaring. Jeg husker at han hadde en veldig krigersk adferd. Da jeg hørte om hans bakgrunn som flyktning fikk jeg en slags forklaring på det. Det betyr ikke at jeg føler sympati med ham eller at det unnskylder hva han har gjort. Det viser bare at alle saker har flere sider. I forbindelse med rekken av overfallsvoldtekter i Oslo sist høst, valgte Louhibi å stå frem. På det sosiale nettmediet Twitter skrev hun: «Jeg var et offer for en overfallsvoldtekt i Men man kan ikke være et offer hele livet. Aksjon mot voldtekt nå!» VG fulgte opp saken, og Louhibi fortalte sin historie for første gang offentlig i november i fjor. Det utløste et skred av reaksjoner. Svært mange takket Louhibi for at hun våget å stå fram, og flere tok også kontakt for å dele sine egne overgrepshistorier med henne. Det opplever hun fortsatt. Samtidig ble Louhibi utsatt for massiv hets. Flere skrev nedsettende om henne på Facebook, i nettdebatter og i andre sosiale medier. Skjellsordene kom særlig fra unge menn med tilsynelatnede muslimsk bakgrunn. Selvtillit: Det viktigste unge kvinner kan gjøre for seg selv, er å styrke selvtilliten og troen på egne evner, mener Louiza Louhibi. Flere burde tørre å ta store valg. Å ta et stort valg gir deg massevis av styrke! Falsk profil Jeg har lenge vært opptatt av ekstremisme og radikal islamisme, men jeg opplevde at denne debatten lå litt død etter 22. juli. Da jeg selv ble utsatt for disse islamistene, valgte jeg å møte dem på min måte, sier Louhibi. Hun opprettet en falsk Facebook-profil, og utga seg for å være en ung mann med ekstreme holdninger. Ved hjelp av denne profilen klarte hun å bli «venn» med de fremste profilene i dette miljøet, og fikk også tilgang til lukkede nettgrupper, som fremmer radikale meninger. Jeg gikk ikke inn for å overvåke dem, men ønsket bare å følge med på hva de foretar seg og finne ut hva de er opptatt av. Da jeg oppdaget en trusselvideo i januar, valgte jeg å tipse PST, forteller Louhibi. Videoen inneholdt trusler mot kongehuset og regjeringen. Politiet pågrep kort tid senere en mann i 20-årene, mistenkt for å ha produsert og lagt ut videoen på nett. Mitt inntrykk er at disse grupperingene ikke utgjør en stor trussel her og nå. Men de kan utgjøre en større trussel i fremtiden! Derfor er det så viktig at noen retter søkelyset mot det de driver med. På den måten kan alle få se hva de virkelig driver med. Trollet sprekker! «Hvis jeg alltid dveler ved denne saken, blir jeg aldri ferdig med den. Det er en måte for meg å legge det som skjedde bak meg». louiza louhibi Vil studere: Louiza Louhibi (21) ønsker å studere statsvitenskap og Midtøsten- og Nord-Afrika-kunnskap til høsten. Drømmen er å sitte i regjeringen en vakker dag. Aller helst som utenriksminister! Politisk aktiv Louhibi har snakket seg varm. Dette er et tema hun engasjerer seg veldig for. I hennes kartlegging av disse miljøene ser hun at fellestrekket er unge, sinte menn som lever «i sin egen boble». De forholder seg kun til sin egen propaganda, og har skapt en forestilling om at Vesten er i krig med islam. Deres mål er å skremme de «vantro», og de ønsker å opprette en sharia-stat i Norge. Det viktigste vi som som samfunn kan gjøre er å forhindre at unge gutter rekrutteres til disse miljøene, sier Louhibi. Samtidig er hun opptatt av at disse grupperingene skal få ytre seg ekstremt, så lenge de ikke oppfordrer til vold og trusler. Det er verre å kneble ytringsfriheten deres, så ingen får vite hva de holder på med, enn å la dem snakke offentlig, sier hun. Hun legger til at hennes forsvar for ekstremisme er påvirket av skjebnen til hennes egen bestefar. Han satt fengslet i Algerie i mange år, anklaget for å ha ekstreme ytringer. Han ble til og med stemplet som terrorist, sier hun. Motivert av pris De siste årene har hun selv engasjert seg politisk, som styremedlem i Blindern AUF og som medlem i Arbeidspartiets kvinnepolitiske utvalg, ledet av Anniken Huitfeldt. I tillegg er hun aktiv i den sentrum-venstreorienterte tankesmia Progressiv, ved siden av å være svært synlig i den offentlige debatten. I februar fikk hun Fritt Ords Honnør 2012 for sin innsats. Det er en stor anerkjennelse, og jeg ble veldig rørt. Prisen betyr mye for meg. Den gir ikke bare motivasjon til å fortsette. Nå føler jeg meg også forpliktet til å stå på videre. 18 Fredrikke nr. 2 / 12 Fredrikke nr. 2 / 12 19

11 KVINNEHELSEDAGENE 2012 Verbal risikosport Selv i ett av verdens mest likestilte land må kvinner tåle trusler og trakassering når de ytrer seg offentlige. Også en del menn får sitt når de uttaler seg samfunnsdebatten, men omfanget er ikke så stort og alvorlig som det vi kvinner utsettes for, er Vampus, alias Heidi Nordby Lunde (t.v.), Elin Ørjasæter og Shabana Rehman Gaarder enige om. Å bruke stemmen sin til å mene noe i den offentlige samfunnsdebatten er ingen frøkensport! Trakassering av kvinnelige kjendiser og samfunnsaktører sto på dagsorden da N.K.S. arrangerte Kvinnehelsedagene Tekst: beate framdal foto: per-åge eriksen Første kvinne legger i stemmeseddel ved valget i Bekjempelse av vold mot kvinner Dette er et viktig arbeidsområde for N.K.S. Som et ledd i arbeidet ønsker organisasjonen under Kvinnehelsedagene å sette fokus på ulike former for vold trakassering er blant disse. Når kvinner med sterke meninger hever sine stemmer i det offentlige Norge, eksempelvis i media, våkner villdyret i mannen. Derfor ønsket N.K.S. å sette fokus på trakassering og mulige konsekvenser av dette under Kvinnehelsedagene 2012 som ble arrangert i Oslo Kongressenter mars. Du blir voldtatt verbalt, sa Shabana Rehman Gaarder. Hun og Twitter-dronning og kommentator i E24, Elin Ørjasæter har fått erfare hvordan villdyret går amok i menn som ikke liker kvinner med egne meninger. Foran bortimot 400 deltakere på dag 2 av Kvinnehelsedagene tok Ørjasæter og Rehman Gaarder, sammen med blogger og liberalist Heidi Nordby Lunde, debatten rundt temaet: Trakassering kan det skremme kvinner vekk fra offentlig arenaer? Stort omfang De tre sterke stemmene påpeker at også menn som deltar i den offentlige debatten får en del «pepper», men at omfanget overfor kvinnene er større. Jentene møtes ikke bare med tøff kritikk, men må tåle trusler om vold og krenkende sjikane som går på kropp og utseendet. Enkelte røster kan også mene noe om hvordan du er som mor. Jeg leste en som skrev følgende i en kommentar på nettet: «Når jeg lukker øynene og forestiller meg Marie Simonsen (Dagbladets politiske redaktør, red. anm) og Elin Ørsjasæter i badekaret, så blir jeg så kvalm at jeg må spy». Dagbladet laget en redaksjonell sak om hvordan psykopater kommer til ordet. Artikkelen ble illustrert med et bilde av Tony Sopranos, og et veldig lite flatterende bilde av meg. Min 12 år gamle sønn synes det var kult at det var bilde av meg ved siden av en mafiafyr fra en tv-serie. Jeg var knust. Og da er det godt å ha en mann og folk rundt deg som backer en opp, sa Elin Ørjasæter. Trusler og skjørt Hun har også opplevde å pådra seg oppmerksomhet for noe hun ikke forventet reaksjoner rundt i det hele tatt. For noen år siden ga jeg ut en bok om lederskap som blant annet innholdt en del tips. Boken innholdt et kapitel om kvinner og sikkerhet. Bakteppet for dette temaet var at jeg som tidligere hodejeger hadde opplevd at kvinner ble truet slik at de trakk seg som kandidater til stillinger. Så ga jeg tips om hvordan kvinner bør gå kledd hvis de vil opp og fram. Kapitlet om sikkerhet og trusler var det ingen reaksjoner på, men det ble det om klestipsene, sa Elin Ørjasæter. De tre kjente kvinnene understreket at man får elefanthud etter hvert. Men grensen går ved vold og trusler. Her må det etableres en prinsipiell holdning med nulltoleranse for vold, mener Ørjasæter. Hun er krystallklar på at trusler og vold er uakseptabelt, uansett hvem dette er rettet mot. Jeg var på Litteraturfestivalen på Lillehammer, og hadde forventet at det i en akademisk og venstreradikale forsamlingen ville finne null toleranse mot vold, men den gjaldt visst ikke for Siv Jensen. En trenger ikke å like Siv Jensen for å ta avstand fra at hun blir utsatt for trusler, sa Ørjasæter og fortalte om også grovt sjikanerende uttalelser om Inga Marte Thorkildsen som i årevis fikk stå på nettstedet Hegnar.no. Jeg forsøkte å få det fjernet, men de så ikke problemet, sier hun. Skutt mot Shabana Rehman Gaarder dro til New York for å opptre som stand-up-komiker da det stormet som verst rundt henne etter at hun blant annet løftet Mullah Krekar på TV. Noen sinte menn var ikke fornøyde med bare å bruke ord. Flere skudd ble avfyrt mot familiens restaurant. Jeg er blitt herdet og ikke skremt, men ikke alle er like sterke, sa Reman Gaarder som påpeker at det gjør noe med deg at du vet noen har tatt seg tid til å skrive ned masse stygt om deg og så trykket på sendknappen. Du blir antastet og verbalt voldtatt. Da jeg begynte å publiserer noen av brevene jeg fikk, blant annet fra scenen, fikk jeg beskjed om at det var for vulgært og upassende. Det som blir sagt om kvinner er så stygt, sa Shabana Rehman Gaarder. Både Rehman Gaarder, Ørjasæter og Vampus understreker at det er viktig at kvinner som mener at de har noe å si sier i fra, og ikke lar seg skremme, og at retten til å ytre seg uten å bli trakassert er et viktig likestillingsprinsipp. 20 Fredrikke nr. 2 / 12 Fredrikke nr. 2 / 12 21

12 KVINNEHELSEDAGENE 2012 Ny kvinnehelsesuksess Strålende vårsol til tross, da N.K.S. inviterte til Kvinnehelsedagene 2012 var det neste fullsatt sal på dag 2 som var lørdag 24. mars. For andre året på rad arrangerte Norske Kvinners Sanitetforening Kvinnehelsedagene 2012, og tangerte suksessen fra i fjor. Over 500 gjester, forskere og fagfolk, trosset det strålende vårværet og kom til Oslo Kongressenter. fullsatt sal i Oslo Kongressenter. Nærmere 400 hadde funnet veien til denne åpne dagen. Det var mange som nikket gjenkjennende da hun fortalte hvordan hun jaktet på å være perfekt i alt hun gjorde, bare for å «please» andre. For henne gikk perfeksjonismen på helsa løs. Jeg var nær ved å dø. I dag gjør jeg ting fordi jeg vil det selv, og har fått et nytt liv, sa hun. Perfeksjonismens pris TV-legen Badboni El-Safadi roet forsamlingen med at mindre stress og det å gjøre noe som er morsomt når en skal mosjonere, er det beste for helsa. Prøv å spise mer av det sunne, som grønnsaker, fiber, fisk og magert kjøtt så er det bra, sa han. Han advarte mot dagens kroppshysteri og fokuseringen på utseendet, som i verste fall ender opp med plastisk kirurgi. Flest «Barbie-operasjoner» finner man i gruppen kvinner som tjener kroner eller mer. Badboni El-Safadi betviler også sterkt at dette er oppskriften til et liv med bedre livskvalitet. Inspirerende Bruken av solarium blant unge gjør at antall hudkreft-tilfeller har økt de senere årene, og vi ligger nå i verdenstoppen, advarte han. Hele Norges «personlige trener» Yngvar Andersen fikk fart i salen da ingen fikk lov til å bare sitte ned på stolen under foredraget. Han hadde en sterk oppfordring om at alle skal glede seg til bikinisesongen. Etter det inspirerende foredraget var det nok mange som gikk hjem for å pusse støvet av de gamle joggeskoa. 3 på konferansen Kari Jaquesson: Jeg har deltatt på begge dagene, både fag- og forskningspolitisk dag og den åpne publikumsdagen. Og det har jeg gjort for å få viktig kunnskap, og fordi dette er dager som setter fokus på kvinners helse og livsvilkår. Dette er et supert arrangement. Michelle Maria Jensen: Kvinnehelsedagene har et veldig viktig tema, og holder fokus på kvinners helse og er med på å gjøre deg mer bevisst i hverdagen. I tillegg får jeg inspirasjon og motivasjon. Hanna Christine Johansen: Jeg ble med min venninne Micehelle Maria, men angrer ikke. Det har vært spennende temaer, og det har vært motiverende å være her. Det hele startet med en fag- og forskningspolitisk dag fredag 23. mars. Dagen var delt inn i tre hovedbolker. Første del hadde tittelen: «Hva er status og hvor går veien for kvinnehelseforskning i Norge?» Statssekretær Ragnhild Mathisen i Helse- og omsorgsdepartementet redegjorde for det regjeringen har fått til. Det er fortsatt et behov for å satse på dette temaet, sa Mathisen og takket for at sanitetskvinnene i mange år har satt kvinners helse på dagsorden. Hun mener det er gjort mye, og at man fremover må ha det globale perspektivet. Mathisen påpekte at to viktige, nye lover av året, Folkehelseloven og Helse- og omsorgstjenesteloven, blant annet bidrar til å styrke kronikernes situasjon, og det er i denne pasientgruppen man finner flest kvinner. Statssekretæren nevnte også Samhandlingsreformen som vil gi flest mulig tjenester der folk bor. Vi vet at helsen også henger sammen med kjønn, etnisitet, bosted og sosial forskjeller. Bare et steinkast fra Oslo øst så lever folk tolv år lenger, sa Mathisen. Uenighet om eget program Spesialrådgiver Berit Nygård fra Norges Forskningsråd holdt foredrag om hvor veien går for kvinnehelseforskning i Norge. Hun mener at det ikke er behov for et eget forskningsprogram på kvinnehelse, da kjønnsperspektivet er godt nok i varetatt. Professor Guro Valen ved Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, tok for seg om kvinnehelse, rødstrømpe, forskning og kvinnepolitikk er det samme. Svaret her er både ja og nei, mener Valen. Det er ingen automatikk i at en kvinnelig forsker er opptatt av å forske på «kvinnesykdommer». Forskere er promiskuøse, vi søker penger der det er penger å få. Hvis man i Forskningsrådet hadde hatt et eget program for kvinnehelseforskning, hadde dette vært forskningsdrivende, sa Valen. Forskningsresultater I den andre delen av programmet fredag ble det presentert resultater fra forskning som finansiert via N.K.S. Stipendiat og gynekolog Cecilie Hagemann fra St. Olavs hospital i Trondheim har jobbet mange år ved sykehusets overgrepsmottak. I sitt arbeid Medisinske funn og rettslig utfall ved seksuelle overgrep mot voksne kvinner, har hun funnet ut at skadene en kvinne er påført under en voldtekt, ikke nok at hun blir trodd i en rettssak. Men er kvinnen påført et større antall alvorlige skader, øker sjansen for at juryen tror at den seksuelle handlingen ikke var frivillig. Forskningsjordmor Miriam Lukasse ved NTNU og Oslo Universitetssykehus har sett på hvilke konsekvenser vold og ovegrep har får kvinner når de blir gravide og skal føde. Hennes forsking viser at overgrep og vold følger kvinner langt inn i voksen alder. Kvinner som har vært utsatt for psykiske overgrep, fysisk vold eller blitt seksuelt misbrukt som barn, sliter med flere plager når de går gravide, enn andre kvinner. Overgrepene øker også risikoen for at disse kvinnene er redde for å føde, og heller vil at barnet skal forløses ved keisersnitt, sa Lukasse. Dagen ble avsluttet med temaet: Kropp og genus og medikalisering ved professor i i allmennmedisin, Birgitta Hovelius, ved Lunds universitet Sverige Fullt hus Da Elizabeth Gummesson, en av Sveriges mest etterspurte foredragsholder og forfatter av boka «Du er god nok», entret scenen lørdag ble hun møtt av en nesten Yngvar Andersen fikk damene til å løpe 100 meter sprint på stedet hvil. Innsatsen er det ingen ting å klage på. Utstillerne Tryg Halldis Larsen benyttet sjansen til å besøke standen til Tryg. Her fikk jeg målt blottrykket, og det var fint, sier hun. Fra venstre: sykepleierne Kristin Espe, Eli Ljone og Sana Abusada. Hele landets personlige trener fra Tv og hele Sveriges superkvinne, helt til hun falt sammen, Elisabeth Gummesson, ga gode råd om veien til et bedre kvinneliv mere glede og mindre stress er viktige stikkord. Elin Lyftingsmo er klar for å begynne ett nytt og sprekere liv etter at hun vant fem personlige treningstimer med Yngvar Andersen. Her flankert generalsekretær Anne-Karin Nygård og Hanne Krogh. Krav Maga Academy Hos Krav Maga Academy sto Kristin Skarbøvik og Natasha Hirschfeld og lærte damene selvforsvar. Her er det Elisabeth Andersen fra Frognerparken sanitetsforening som blir vist hvordan en kan takle en overfallsmann når han tar kvelertak. Etter voldtektsbølgen i sommer har vi hatt ventelister for jenter og kvinner på kursene våre, sier Skarbøvik. 22 Fredrikke nr. 2 / 12 Fredrikke nr. 2 / 12 23

13 forskning kvinnehelse Prøvde selvlaget depresjonsprogram Et nyutviklet selvhjelpsprogram for barselkvinner skal redusere sannsynligheten for å utvikle barseldepresjon. Utvikler og småbarnsmor Silje Marie Haga startet pilottestingen av programmet i egen barselpermisjon. Tekst: petter morten pettersen foto: vidar sandnes, dagens medisin Etter publiseringen av sine funn om barseldepresjon, var det behov for å finne ut hvor godt selvhjelpsprogrammet «Mamma Mia» forebygger barseldepresjon hos gravide og barselkvinner. Programmet skal følges fra 22. svangerskapsuke og til seks måneder etter fødsel. Med nettbaserte sesjoner på minutter fås daglige input med bilder, videoklipp og informasjon som skal virke forebyggende på depresjonene. Skal forebygge depresjon Så mange som prosent av nybakte mødre opplever barseldepresjon. Til sommeren starter Haga i en postdoktor-stilling der «Mamma Mia» skal effekt-evalueres for å se om programmet kan få ned prevalensen. Jeg har pilottestet deler av programmet under min egen graviditet, sier stipendiat Haga, som selv er i barselpermisjon. Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom psykologer ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (Rbup) og Changetech som ble utviklet parallelt med Haga sin doktorgrad på barseldepresjon. Hennes funn bidro til utviklingen av programmet som ble finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.). Programmet skal følge gravide og barselkvinner, og er ment for å hjelpe kvinner i denne fasen og forhåpentligvis forebygge barseldepresjon, forklarer Haga. Faktorer som kan endres Haga disputerte nylig for sin doktorgrad ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, der hun la frem sine funn om barseldepresjon. Mange tidligere studier legger vekt på risikofaktorer som tidligere depresjon og psykiske lidelser i familien. Disse variablene kan man ikke gjøre noe med, ettersom de allerede har skjedd. Jeg ønsket derimot å se på psykologiske variabler som potensielt Silje Marie Haga brukte selv programmet som skal forebygge barseldepresjon under barselpermisjonen etter fødselen til datteren Vår Marie. 24 Fredrikke nr. 2 / 12 Fredrikke nr. 2 / 12 25

14 forskning kvinnehelse forskning kvinnehelse kan påvirkes og endres, forklarer hun. Ved hjelp av spørreundersøkelse og intervjuer, fikk Haga frem at barselkvinnene opplever en stor grad av ammepress, og at amming er knyttet til det å være en god mor. Mine funn viser at det er sterke sammenhenger mellom symptomer på barseldepresjon og en følelse av mestringstro. Særlig viktig er mestring knyttet til amming, forklarer Haga, som er den første som viser sammenhengen mellom ammemestring og økt risiko for barseldepresjon. Videre sier mødrene at vanskeligheter knyttet til amming er lite diskutert både offentlig og privat, samtidig som ammevansker bidrar til en følelse av depresjon. Noen bør gi opp Hagas studie viser også at følelsen av å ha sosial støtte ser ut til å virke beskyttende mot å utvikle depresjon etter fødsel. Særlig viktig er emosjonell og praktisk støtte fra partner og familie, understreker Haga. Videre viser det seg at måten negative følelser håndteres på har sammenheng med depressive symptomer etter fødsel. Mødre som har en tendens til å klandre seg selv og ha katastrofetanker, har økt sannsynlighet for å utvikle barseldepresjon. Samtidig viser det seg at barselkvinner som har en tendens til å fokusere på planlegging og evne til å forsøke å se det positive i vanskelige situasjoner, har mindre risiko for depresjonsutvikling, legger hun til. Jeg håper mine funn tydeliggjør at det er hensiktsmessig å minske ammepresset. Hvis ammingen går på bekostning av livskvaliteten til en ny mor, bør man vurdere å gi opp ammingen. Dette bør helsepersonell åpne for, slår hun fast. Mødre som har en tendens til å klandre seg selv og ha katastrofetanker, har økt sannsynlighet for å utvikle barseldepresjon, sier Haga fastelavnsris = én doktorgrad Uklar situasjon for gravide Sosiolog Eva Haukeland Fredriksen konkluderer i sin doktorgrad med at gravide opplever uklarheter på flere områder. Slik det er nå, må den enkelte gravide selv forhandle med arbeidsgiver eller helsepersonell om hun har behov for sykmelding, helsehjelp, tilrettelegging eller avlastning. Fysioterapeut og sosiolog Eva Haukeland Fredriksen har analysert hvordan gravide kvinner med «normale svangerskapsplager» ser på graviditet, jobb og helse, og hvordan de forholder seg til forventningene om å kombinere jobb og graviditet. Haukeland Fredriksen brukte bekkenløsning som eksempel. Hun sammenlignet åpne internettdiskusjoner om graviditet, bekkenløsning og arbeid, og intervjuet med medlemmer av Landsforeningen for kvinner med bekkenløsningplager (LKB). Kvinnenes perspektiver ble sammenlignet med diskursene i media og i helseinformasjonsbrosjyrer til gravide. Hun disputerte 25. januar i år ved Institutt for helse og samfunn ved Det medisinske fakultet på Universitetet i Oslo (UiO). Store forventinger Det fremgår av materialet at mange kvinner forklarer helseproblemene sine med at de har hatt for høye forventninger til seg selv, og har strukket grensene sine for langt. Mange uttrykker også usikkerhet om plagene deres legitimerer helsehjelp eller sykmelding. Flere rapporterer om negative erfaringer med helsevesenet og at plagene deres ikke er blitt tatt på alvor. Legkunnskapen som kommer til syne på internett er basert på kroppslige erfaringer, og uttrykker en sterk diskurs om hvile og avlastning. Støtten fra andre kvinner ser ut til å være en pådriver i utvikling av en helserelatert handlingskompetanse som utfordrer biomedisinsk kunnskap. Forventningene, erfaringene og mestringsstrategiene som kommer til syne i dette materialet, er tolket på bakgrunn av ideologien i samfunnet kvinnene lever i, der det er et sterkt fokus på helse og arbeidsevne. Ambivalente holdninger til behovet for spesiell beskyttelse av gravide kvinner kommer til syne både i mediene og i den politiske konteksten. Den enkelte kvinne må forhandle med arbeids-giver eller helsepersonell dersom hun mener at hun trenger spesiell tilrettelegging, helsehjelp eller sykmelding. Opprydding Fredriksen konkluderer med at det er behov for å rydde opp i denne uklare situasjonen slik at gravide kvinner som opplever at de ikke mestrer hverdagens plikter på samme måte som før, sikres rett til tilrettelegging og avlastning. Eva Haukeland Fredriksen arbeider og underviser ved Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi ved Høgskolen i Bergen. Også hun har fått midler til forskningsarbeidet fra Norske Kvinners Sanitetsforening. Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er den fremste enkeltbidragsyteren til forskning på kvinnehelse og kvinners livsvilkår i Norge. Årlig forvalter organisasjonen millioner forskningskroner. Siden 1982 har N.K.S. gitt rundt 200 millioner kroner til forskningsformål. Selvhjelpsprogrammet for barselkvinner ble utarbeidet med støtte fra organisasjonen. Jentene i fokus Salg av fastelavnsris er blant annet det som bidrar til 13 pågående forskningsløp på doktorgrads- og postdoktornivå. 90 prosent av midlene vi bruker på forskning, går i dag til prosjekter der jentene er i fokus. Vi er til enhver tid inne i flere doktorgrads- og postdoktorløp, samt flere andre prosjekter både fra egne fond og gjennom ExtraStiftelsen, forklarer forskningsansvarlig Elisabeth T. Swärd i N.K.S. Største kvinneorganisasjon Som Norges største kvinneorganisasjon driver rundt medlemmer sitt frivillige engasjement gjennom 1300 lokale sanitetsforeninger rundt om i landet. Organisasjonens hovedfokus er kvinners livsvilkår, og en stor del av pengene foreningen generer, blir avsatt til fondene som driver forskning og utvikling. Sanitetskvinnene har en historie som forskningsaktør som strekker seg tilbake til 1916, og har siden den gang vært en viktig aktør i byggingen av helse-norge. Blant annet skal N.K.S. ha store deler av æren for oppbygningen av revmatismefaget, mener Swärd. Mer enn bikinimedisin Swärd understreker at N.K.S. sitt fokus på kvinnehelse er mer nyansert enn mye av den øvrige forskningen på området. Kvinnehelse er mer enn bikinimedisin. Med det mener jeg mer enn bryst og underliv. Vi er opptatt av kjønnsdimensjonen i medisinen, for eksempel at kvinner er forskjellig fra menn på celle- og molekylnivå. Dette får konsekvenser for når og hvordan sykdommer bør behandles kjønnene imellom. Vi er opptatt av å fylle kunnskapshull på denne fronten, forklarer Swärd. Denne artikkelen stod på trykk i Dagens Medisin, 8. mars Fredrikke nr. 2 / 12

15 forskning kvinnehelse Sosialantropolog Kristin Engh Førde skal til India. Her skal hun undersøke hva surrogatmødrene selv tenker om at de bærer frem andre barn. Er de ofre? Eller er det en grei måte å tjene penger på? Surrogatmødre ofre eller aktører? Er det greit å bruke menneskekroppen som behandling? Surrogatimødrene er et middel og ikke et mål i seg selv. Mennesket blir et utbyttbart instrument og ikke person. Hvordan forstås det og diskuteres dette av de involverte? Og hvordan håndteres dette i prosessen? spør Kristin Engh Førde. Til høsten setter hun kursen for feltstudier i den indiske byen Mumbai for å søke etter svarene. Ved å observere og få tilgang til kvinnenes tilværelse håper hun å komme så nær at hun kan forstå helheten, og få svaret på hvorfor folk gjør som de gjør. Stadig flere par som ikke kan få barn selv får barn ved å betale indiske kvinner for å bære frem et barn som er blitt til ved kunstig befruktning. Er disse surrogatmødrene ofre eller aktører, og er det etisk å bruke menneskekroppen som et instrument? Dette er spørsmål sosialantropolog og forsker Kristin Engh Førde nå skal finne svar på. «Mens surrogati er forbudt i de fleste vestlige land og i USA, er det en legal måte å tjene penger på i India. Bruken av surrogatmødre er ikke noe nytt, men etter at denne måten å skaffe seg barn på ble kjent for norske myndigheter, er temaet tidvis oppe i den løpende samfunnsdebatten». kristin engh førde Tekst: beate framdal foto: shutterstock Hennes doktorgradsarbeid er finansiert av Extra-stiftelsen via Norske Kvinners Sanitetsforening. Da Extra-midlene ble delt ut i fjor høst, ble dette kåret til årets tidsaktuelle prosjekt. «Vinn vinn eller global kvinneutnytting om surrogati i India» er tittelen på doktorgradsprosjektet. Mens surrogati er forbudt i de fleste vestlige land og i USA, er det en legal måte å tjene penger på i India. Bruken av surrogatmødre er ikke noe nytt, men etter at denne måten å skaffe seg barn på ble kjent for norske myndigheter, er temaet tidvis oppe i den løpende samfunnsdebatten. Det er politikere som har tatt til orde for å forby nordmenn å benytte seg av surrogati. Surrogati er allerede omtalt i gamle tekster, blant annet i Bibelen. I India er surrogati tillatt. Itillegg er det også lagt til rette for det. Det finnes om lag 600 klinikker. For at en kvinne skal få være surrogatmor, krever klinikkene at hun er gift, er frisk og har bak seg et svangerskap og en fødsel som har forløpt normalt, sier Kristin Engh Førde. Økende Tall Førde har hentet inn viser at 17 «norske» barn ble født i India i Frem til oktober i fjor var tallet økt til 22 barn. Er surrogati en legitim løsning på fertilitetsproblemer og ønske om å få barn utenfor heterofile parforhold? Det vi vet om surrogatmødre er at de som regel er fattige, uten utdanning og har få muligheter til å tjene penger. Ofte holder de svangerskapet hemmelig. De blir også innkvartert i egne boliger i deler av svangerskapet for komfort og kontroll. Det betyr også at de er borte fra familien sin. Betalingen er ikke så høy som vi tror, men for de indiske kvinnene representerer betalingen flere årsinntekter for familien, opplyser Førde. Selv om betalingen er høy for de indiske kvinnene, er det ikke nødvendigvis mye penger for norske par. Engh Førde vil blant annet gjerne ha svar på følgende spørsmål: Hvem bestemmer, motivet ved valgte valg og arbeidsvilkår hvordan blir kvinnene ivaretatt? Hva er konsekvensene på kort og lang sikt emosjonelt, medisinsk og sosialt. Er kvinnene ofre eller aktører, spør forskeren. Bruken av surrogati utløser også en del etiske refleksjoner. 28 Fredrikke nr. 2 / 12 Fredrikke nr. 2 / 12 29

16 forskning kvinnehelse Lærerik praksis i Etiopia Dette er surrogati Surrogati er en ordning hvor en kvinne inngår avtale om å bli gravid og føde et barn for deretter å overlate barnet til den andre avtaleparten. Surrogatmoren kan være barnets genetiske mor (tradisjonell surrogati) eller barnet kan være resultat av et egg donert fra den pretenderende moren eller fra en tredje kvinne. Pretenderende mor/far/foreldre brukes om den kvinnen/mannen/paret som etter avtalen skal overta ansvaret for barnet og være barnets mor/far/ foreldre. Foreldrene skaper embryo ved mors egg og fars sperm, eventuelt ved eggdonor og/ eller sæddonor. Embryoet overføres til surrogaten. Surrogaten bærer og føder, men har ingen genetisk tilknytning til barnet. Mange klinikker bruker begrepet gestasjonell bærer (gestational carrier) og ikke surrogat om kvinnen som bærer og føder med denne reproduksjonsmetoden. Ulike typer surrogati Gestasjonell Surrogati: Gestation betyr å gå svanger; det å bære et embryo eller et foster. Embryoet skapes via prøverørsbefruktning (In vitro fertilisation IVF) eller mikroinjeksjon (Intracytoplasmic Sperm Injection ICSI). Tradisjonell medtode før IVF ble til (kan brukes fremdeles) som innebærer at surrogaten også er donor.embryoet skapes inne i surrogaten via inseminasjon (Artifisial Insemination AI). Inseminasjon kan skje på klinikk ved hjelp av leger, men kan også utføres av partene selv. Surrogaten donerer sitt eget egg og insemineres med sæd fra faren, eller en sæddonor. Embryoet blir slik til inne i surrogaten, som bærer og føder barnet. Surrogaten har en genetisk tilknyting til barnet. Må adopteres Foreldre er de som initierer barnets tilblivelse med formål om å være barnets omsorgspersoner. Foreldreskapet skal inngås ved juridiske kontrakter og være frivillig for både surrogat og foreldre. Barnet skal overføres til foreldrene ved fødsel. Foreldrene må legalisere sitt foreldreskap. Det varierer hvordan dette gjøres. De kan søke adopsjon (omsorgsovertakelse) etter fødselen. I visse tilfeller vil far erkjennes som juridisk far ved fødselen mens fars partner må stebarnsadoptere på et senere tidspunkt. I andre tilfeller får foreldrene innvilget kontraktfestet foreldrerett slik at deres navn kommer på fødselsattesten. Kilde: Surrogatiforeningen Seks sykepleierstudenter har hatt praksis i folkehelsearbeid i Etiopia takket være samarbeid mellom Addis Ababa University, Høgskolen i Molde og N.K.S. Her er utdrag fra deres rapport fra oppholdet. 28. januar reiste sykepleierstudentene Torunn Gjerdset, Victoria Heggdal, Oda Kvingedal Larsen, Sigrid Rossbach Hesthamar, Kristine Sandven og Guro Skaalvik sammen med høgskolelektor Ingeborg Ulvund til den etiopiske hovedstaden Addis Abeba. Et godt samarbeid mellom Addis Ababa University, Norske Kvinners Sanitetsforening og Høgskolen i Molde hadde gjort det mulig å tilby studentene sykepleierpraksis i folkehelsearbeid i Etiopia. Studentenes første møte med Etiopia var overveldende og litt skremmende. Addis Abeba er en fargerik by med et yrende gateliv, full av fremmede lukter, lyder, skikker. Kontrasten fra Norge ble stor. Folk bodde i skur av papp og plast, rett på gata eller i rundkjøringer. I gatene satt unge mødre og ammet mens de ba om penger til mat. Etioperne var usedvanlig hyggelige og hjelpsomme. Mange var også interessert i å høre om Norge, så det ble mange nye bekjentskaper til tross for språkbarrieren. Sykehus og helsestasjoner De tre første ukene var studentene i praksis på sykehus og helsestasjoner i regi av Addis Ababa University. Studentenes første møte med helsevesenet var Black Lion hospital, landets største sykehus. Sykehuset har spesialavdelinger og tar imot syke fra hele 30 Fredrikke nr. 2 / 12 Fredrikke nr. 2 / 12 31

17 organisasjonsnytt organisasjonsnytt Møte med generalsekretær i WHAE, Birikit Terefe Tiruneh. Helse og levekår Etiopia skårer ekstremt dårlig på de fleste levekårsindekser, og på FNs liste kommer landet på plass nummer 157 av 169 (2011). Ifølge tall fra FN er 41% er underernært og 39% lever i ekstrem fattigdom. Kvinners stilling i Etiopia er først og fremst utfordret av generell fattigdom. En annen helserisiko er tidlige giftemål; selv om det er en 18-årsgrense for å inngå ekteskap viser tall fra 2004 at 30 % av jenter mellom 15 og 19 år var gift, enker eller skilt. Dette gir tidlige svangerskap og stor risiko for mødredødsfall. Gjennomsnittlig levealder er 56 år. Gjennomsnittlig føder hver kvinne 6 barn. Spedbarnsdødeligheten er den 17. høyeste spedbarnsdødeligheten i verden. Man mangler data for utbredelsen av HIV/AIDS. Kilde: Wikipedia Studentene lot seg imponere av de etiopiske kvinnene som utfører svært hardt arbeid. landet. Dessverre var det mangel både på leger og medisinsk utstyr, så ikke alle fikk den behandling de hadde behov for. Helsestasjonen ble en lettelse etter Black Lion Hospital. Forholdene var mye bedre og lufta renere, selv om kontrasten var stor sammenlignet med helsestasjoner i Norge. Jordmødre og sykepleiere hadde mange ulike arbeidsoppgaver. Det kunne være å vaksinere, dele ut HIV- og tuberkulosemedisin, gjøre svangerskapskontroller og informere om familieplanlegging. I tillegg kom mødre med syke barn og det var en døgnåpen fødestue. Også her var det mangel på medisinsk utstyr. Før avreiste hadde studentene fått vite at jordmødrene på helsestasjonene ønsket seg en dopler (instrument til å lytte på fosterlyden). Det vakte begeistring når de norske studentene kunne gi en dopler til hver helsestasjon de hadde vært på. Doplerne var finansiert av Sanitetskvinner i Møre og Romsdal, og de ble straks tatt i bruk. Helseopplysningsarbeid Den siste uken fikk studentene en ny og svært annerledes utfordring særlig sammenlignet med medstudentene hjemme i Norge. I regi av Norske Kvinners Sanitetsforening deltok de helseopplysningsarbeid i Gulele. Gulele er en landsby som ligger en halvtimes kjøretur og femten minutters gange i kupert terreng utenfor Addis Abeba. Oppdraget de fikk var å bli kjent med Gulele-folket, særlig med kvinnene og deres behov for helseopplysning. Ut fra dette forberedte og gjennomførte de et helseopplysningsprogram. Birikit Terefe Tiruneh, generalsekretær i Womens Health Association of Ethiopia (WHAE) organiserte og veiledet studentene. Gulele er en av mange landsbyer hvor WHAE arbeider for å styrke kvinners helse og selvbevissthet gjennom å gi opplæring i helsespørsmål, organisasjonsarbeid og bidra til inntektsskapende arbeid. WHAE er en myndighetsgodkjent søsterorganisasjon til Norske Kvinners sanitetsforening, grunnlagt og støtte av dem, og av Norad og Fokus. WHAE har ca 250 medlemmer, for det meste kvinner fra svært fattige hushold. I tillegg til arbeidet blant landsbykvinnene arbeider WHAE mer generelt for å styrke etiopiske kvinners selvbevissthet og med å utvikle manualer for helseopplysningsarbeid. Mange personlige møter her mellom to med dilla på fotball. Strikkedugnaden blant familie, venner og høgskoleansatte i Norge hadde resultert i mer enn 300 luer og like mange sokkepar. Noe av dette ble delt ut på sykehuset og på helsestasjonene og noe i landsbyen. 32 Fredrikke nr. 2 / 12 Fredrikke nr. 2 / 12 33

18 organisasjonsnytt organisasjonsnytt Ny suksesshistorie om nyetablering Snart klar for Snart kommer årets Spar Jentebølgenløp til et sted nær deg! Omtent midt i Oslo viste det seg at ideen om å starte opp en ny lokalforening var liv laga. Allerede etter kort tid har over 60 kvinner meldt seg inn i Frognerparken sanitetsforening. Jentebølgen Startskuddet for Spar Jentebølgen 2012 er nå så nære at du nesten hører det. Årets første løp går av stabelen 21. mai i Tønsberg. I år blir det 30 løp, og i år kan også alle kvinner i Tromsø stille på startstreken, i år er det ikke bare damene i Alta som kan more seg. Bislett Alliansen kjører også i år Norge Rundt med to forskjellige team for å dekke opp 30 løpssteder. Årets nykommer som løpsarrangør er sanitetsforeningene i Sarpsborg. De har allerede ligget i «tjuvtrening» og arrangerte kick-off den 12.april. Her er målet satt til 1000 deltakere og det er lagt opp til folkefest i Østfold-byen. Mot vold Med en jentebølge som skyller over landet fra nord til sør, er dette en god arena for Norske Kvinners Sanitetsforening til å bekjempe ett av våre største samfunnsproblem i dag vold mot kvinner. Europeiske tall viser at vold er den viktigste årsaken til medisinsk uførhet og død blant kvinner i alderen år. Generalsekretær Anne-Karin Nygård ønsker at alle kvinner som skal delta, løper i solidaritet med kvinner i Norge som opplever vold i nære relasjoner. Hvis alle viser at vi bryr oss, oppnår vi at dette alvorlige samfunnsproblemet settes på dagsorden, også når blitslampene er slått av. Arbeid mot vold er et viktig satsingsområde for sanitetskvinnene. Vårt mål er å få satt en stopper for vold mot kvinner, sier hun. For alle Det fem kilometer lange mosjonsløpet er for alle, uansett form og alder. Å gjøre noe sammen som er bra for humør og helse er mye viktigere enn å gjøre unna fem kilometer på kortest mulig tid. Har du lyst til å teste deg selv, eller vil du trene frem til løpet så ligger det tips om trening og et program satt opp av «alles» personlige trenger fra TV-programmet Puls, Yngvar Andersen. Gå inn på nettet og klikk deg inn på www. sparjentebolgen.no Vi oppfordrer alle til å melde seg på et løp som kommer nær deg! Der det er sanitetskvinner som arrangerer løpet, går en del av startkontingenten tilbake foreningen. hit kommer jentebølgen i mai Tønsberg 22. mai Bamble 23. mai Drammen 24. mai Sandefjord 29. mai Flekkefjord 30. mai Kopervik, Fagernes 31. mai Sandnes 1. juni Grong 2. juni Skånevik og Os i Østerdalen 3. juni Sand i Nord Odal 4. juni Steinkjer 5. juni Trondheim 6. juni Molde og Lillestrøm 7. juni Ålesund og Sarpsborg 8. juni: Ørsta og Notodden 9. juni Mysen 10. juni Spydeberg 12. juni Skien 13. juni Asker 14. juni Høvik og Tromsø 15. juni Hamar 16. juni Skreia og Alta Dette er den andre nye foreningen som med stor suksess er startet opp i organisasjonen siden i fjor høst. Først ut var Levanger unge sanitetsforening der sto det også folk i kø for å melde seg inn. 2. november 2011 inviterte Cecilia Skavlan og Elisabeth T. Swärd i N.K.S.-sekretariatet, til åpent møte med to mål for øye å informere om alt det gode arbeidet som N.K.S. gjør nå, og oppstart av ny forening i Oslo. De fremmøtte fikk høre generalsekretær Anne-Karin Nygård fortelle om N.K.S. før og nå. Sånt blir det medlemmer av. Spennende Jeg synes dette hørtes ut som et veldig spennende tiltak og meldte derfor min interesse, da jeg alltid har beundret det arbeidet N.K.S. gjør. Alle som kom på møtet syntes det var en spennende idé å starte en ny forening, så vi satte i gang og etablerte et interimstyre, sier Elisabeth Stien Andersen, som ble foreningens leder på årsmøtet den 29. mars. Hvilke saker vil dere jobbe med? Vi ønsker i utgangspunktet å starte med å avholde åpne møter hvor vi tar opp spennende temaer. Vi vil skape en møteplass, samtidig som det skal være mulig å få input gjennom eksempelvis foredrag. Vi har også satt opp en handlingsplan med temaer vi mener er interessante og aktuelle for mange kvinner. Alle er velkomne til å delta på møter, og det er viktig å gi rom for diskusjon, sier Andersen. Vant IPAD Da har vi mottatt flere hundre tilbakemeldinger fra medlemmer og tillitsvalgte som gjerne vil hjelpe oss til å bli bedre. Alle som har sendt inn sitt svar innen tirsdag 20. mars har vært med i trekningen av en ipad. Den heldige vinneren er nå trukket ut, og det ble Mona Gruehagen, 62 år gammel, fra Årnes i Akershus. Vi gratulerer, og vil samtidig takke alle som har tatt seg bryderiet med å fylle ut skjemaet og på andre måter gitt oss tilbakemeldinger. Dette er styret i Frognerparken sanitetsforening, f.v: Kristin Kaasa, Anne Fi Troye, Elisabeth Stien Andersen (leder), Celina Anker-Rasch (nestleder), Birgitte Bye og Solveig Hokstad. Mona Lilleheim var ikke til stede da bildet ble tatt. Hun understreker at styret mer enn gjerne tar i innspill og hjelp fra medlemmer til å skape og gjennomføre gode arrangementer. I februar ble det holdt et åpnet møte om kvinnehelse med tittelen «Blir kvinner tatt på alvor av helsevesenet?» Og handlingsplanen er spekket med interessante og inspirerende temaer, og spenner over et bredt område fra India til seksuell helse. gratulerer! Foto: Elisabeth T. Swärd 34 Fredrikke nr. 2 / 12 Fredrikke nr. 2 / 12 35

19 organisasjonsnytt organisasjonsnytt Fredrikkeprisfest i gamle Logen i Oslo tekst: beate framdal foto: per-åge eriksen For seks år siden ble hun skutt av sin eksmann, og hun kunne blitt et tall i en dyster statistikk statistikken over kvinner som drepes av eksmenn, kjærester og partnere ved et brudd. 54-åringen gjorde mer enn å overleve. Hun bruker nå sin dramatiske historie i håp om å hjelpe andre. At vold er tabu, lar hun seg ikke stoppe av. Uredd Eksmannens haglskudd kostet henne nesten livet, en arm og en ødelagt hoft. Anne Grethe Solberg nekter å være offer. Anne Grethe Solberg får Fredrikkeprisen fordi hun har hatt mot til å bryte tabuer ved å gi ansikt til et av våre største samfunnsproblem i dag, vold mot kvinner. Og for sin mangeårige innsats for å synliggjøre betydningen av kvinner i lederstillinger i sitt arbeid som organisasjonssosiolog og forsker, sa organisasjonsleder Sølvi Lundgaard i Norske Kvinners Sanitetsforening i forbindelse med overrekkelsen av prisen. Storsalen i Gamle Logen var pyntet til fest da rundt 400 sanitetskvinner var samlet lørdag 25. februar i anledning årets prisutdeling. Gir til N.K.S. Fredrikkeprisen deles ut til personer utenfor N.K.S. sine egne rekker som på en fremragende måte tar opp og synliggjør saker innenfor N.K.S. sitt formål og strategiske områder. Den består av en skulptur av Norske Kvinners Sanitetsforenings grunnlegger Fredrikke Marie Qvam, et diplom og kroner. Pengene er ikke personlige, men skal brukes til et formål innenfor N.K.S. sine arbeidsområder. Solberg vil bruke prispengene til å etablere et prosjekt som skal ha som formål å stoppe vold mot kvinner og partnerdrap ved samlivsbrudd. Prosjektet vil bli etablert innen Norske Kvinners Sanitetsforening. Ingen kvinner skal behøve å gå gjennom det jeg har gjort av smerte og lidelse, derfor vil jeg at prispengene skal gå til et prosjekt som skal jobbe mot partnerdrap og vold mot kvinner ved samlivsbrudd, sa Anne Grethe Solberg. Anne Grethe Solberg har hatt mot til å gi ansikt til et av våre største samfunnsproblem i dag, vold mot kvinner, sa organisasjonsleder Sølvi Lundgaard da hun overrakk prisen til årets «Fredrikke». Sterkt trekløver. Organisasjonsleder Sølvi Lundgaard, årets vinner Anne Grethe Solberg og generalsekretær Anne-Karin Nygård. Anne Grethe Solberg ble møtt med stående applaus fra en fullsatt storsal i Gamle Logen i Oslo, da hun mottok årets Fredrikkepris. Fantastisk at noe så meningsløst som å bli skutt i filler kan bli til noe positivt, sa hun. Takknemlige forskere Under arrangementet i Gamle Logen 25. februar ble også tildelingene fra N.K.S. sine fond for forskning og utvikling offentliggjort. Førstelektor Sigrunn Hernes ved Universitet i Agder (UiA) takket på vegne av forskerne. Vi er mange som har hatt et prosjekt vi har tenkt på i mange år, og takket være sanitetskvinner landet over som gjør dette mulig, sa Hernes. Generalsekretær Anne-Karin Nygård redegjorde for sanitetskvinnenes satsing på vold mot kvinner. 36 Fredrikke nr. 2 / 12 Fredrikke nr. 2 / 12 37

20 organisasjonsnytt Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble stiftet i 1896, og er en frivillig medlemsorganisasjon. Med medlemmer fordelt på 1300 lokalforeninger er vi Norges største kvinneorganisasjon. Vi har en solid lokal forankring. N.K.S. har som formål å bidra til et trygt og inkluderende samfunn, og våre medlemmer yter en betydelig frivillig innsats innenfor helse- og sosialområdet. Gjennom vårt arbeid har vi spesielt fokus på å bidra til bedre livsvilkår for kvinner. Organisasjonen er partipolitisk uavhengig og livssynsnøytral. Gjør en forskjell Gi deg selv en meningsfylt fritid Vellykket seminar i FN Birikit Terefe (f.v.), Anne-Karin Nygård og Gro Lindstad. Gi oss muligheter og vi vil blomstre, sa Birikit Terefe, generalsekretær i Women s Health Assosiation of Etiopia (WHAE) da de sammen med N.K.S. arrangerte et miniseminar under FNs kvinnekommisjon i New York 29. februar. Vil du bli med på laget? Å gjøre en forskjell er lettere enn du tror! I løpet av fem minutter kan du ha utrettet arbeid som får varige konsekvenser for deg selv og mange andre. Vi trenger deg som medlem eller støttespiller! For uforpliktende informasjon send sms med kodeord «medlem» til og vi kontakter deg. tekst: marianne j. seip foto: jan monsbakken Tema for seminaret var samarbeidet norske og etiopiske sanitetskvinner har i forhold til å styrke kvinners situasjon i Etiopia, og om etableringen av den etiopiske søsterorganisasjonen til N.K.S. Vi ønsker muligheter, ikke veldedighet understreket Terefe på seminaret der nettopp det å danne nettverk med internasjonale organisasjoner med tanke på langsiktig samarbeid ble fremhevet som et suksesskriterium. På den måten kan man bidra med mer enn finansiering og tradisjonell bistand, men også dele kunnskap og involvere de etiopiske kvinnene i sine internasjonale nettverk. Generalsekretær i N.K.S. Anne-Karin Nygård og daglig leder i Forum for kvinner og utvikling (Fokus) Gro Lindstad holdt også innlegg på seminaret. Årlig arrangeres det møter i New York for å følge opp arbeidet med FNs kvinnekommisjon (The Commission on the Status of Women, CSW). CSWs overordnede mål er å fremme kvinners sosiale, økonomiske, politiske og utdanningsmessige rettigheter i alle FNs medlemsland. Generalsekretær i WHAE Birikit Terefe på talestolen under miniseminaret i FN. Fredrikke nr. 2 / 12 39

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt

PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT. Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt PLAKATAKSJON MOT VOLDTEKT Initiativtakere: Anna Kathrine Eltvik, kvinnepolitisk leder i Rødt Åshild Austegard, medlem i Rødt FRA INNLEGGET I DAGBLADET: «Spitznogle har helt rett i at man ikke skal godta

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Seksuelle overgrep mot barn

Seksuelle overgrep mot barn 1 Seksuelle overgrep mot barn Av Elin Svendsen og Alexander Gjermundshaug Romerikes Blad 2 Journalister: Elin Svendsen: elsv@rb.no, telefon 91 73 47 15 Alexander Gjermundshaug: algj@rb.no, 95 15 83 68

Detaljer

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse

For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse For barnas beste, må DU tørre å tenke det verste! Stine Sofies Stiftelse NB! Sterke bilder - en barndom Forebygge Formidle kunnskap for å heve kompetansen. uten vold - Avdekke Med overføring av kompetanse

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013

Vold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk.

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Informasjonsbrosjyre til foreldre som vurderer å kjønnslemleste sine døtre på norsk. Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark

Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

En plan som viser vei videre

En plan som viser vei videre Strategisk plan 2014 2017 En plan som viser vei videre I denne planen har Sanitetskvinnene nedfelt hva som skal være innretningen på vår innsats i denne fireårsperioden. Planen slår fast hva som er formålet

Detaljer

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår

Prinsipprogram. Kvinners livsvilkår Prinsipprogram Kvinners livsvilkår Norske Kvinners Sanitetsforening er en frivillig organisasjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Målet er å være den ledende organisasjonen knyttet til

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs.

Fra svikt til omsorg. - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Fra svikt til omsorg - En fortelling om hvordan omsorgssvikt kan brukes som en resurs. Bakgrunn Hvorfor fortelle om sin personlige fortelling? NRK, TV2, BT, BA, Bergensavisen Informasjon Reaksjon? «Alle

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt

Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt Vold og aggresjon - en reaksjon på avmakt - Vold og aggresjon er reaksjon på avmakt. Avmakt som tas ut der det er trygt, sier Per Isdal. - Vi tar ofte ut volden der det er trygt - overfor dem vi kjenner,

Detaljer

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no

Er det lurt. å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Er det lurt å omskjære døtrene sine? www.nkvts.no Hvordan motstå press Det kan være tøft å bryte med en skikk man har lært er nødvendig. Hvis noen presser på for at du skal omskjære datteren din, kan det

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Hopp da, så blir vi kvitt deg!

Hopp da, så blir vi kvitt deg! Tanja Wibe-Lund Hopp da, så blir vi kvitt deg! En bok om mobbing Om forfatteren: Om boken: Tine-Mari Lyngbø Mjåtveit vokste opp med mor og far og tre søsken i et trygt hjem. Men i verden utenfor, på fritiden,

Detaljer

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING

HELGELAND POLITIDISTRIKT. Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator ENHET/AVDELING Gå inn i din tid! Pob. Reidun Breirem Familievoldskoordinator Presentasjon av meg Ferdig utdannet i 1981 Arbeidet i Oslo og Vestoppland Kom til Helgeland i 1993 Begynte på etterforskningsavdelingen i 1994

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt

Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt www.seedesign.no Hva er chatting? Et informasjonshefte for deg som husker Pompel og Pilt Utgiver: Redd Barnas rettighetssenter Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tlf: 22 99 09 00 www.reddbarna.no

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.

Hva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel. Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde

Detaljer

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje?

Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? Seksualisert vold mot gutter og menn Har du blitt truet, lurt eller tvunget til seksuelle handlinger mot din vilje? I dette heftet finner du informasjon om vanlige reaksjoner blant gutter og menn og om

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke

Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as, Dag Brekke Jon Gangdal DEN USYNLIGE KRIGEN HISTORIEN OM EVA OG VOLD MOT KVINNER OG BARN I NORSKE HJEM 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Exil Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Sats og e-bok: akzidenz as,

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO

JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO Fotograf Journalist 03:35 JEG TURTE IKKE Å SI AT HUN SLO I sju år har han kjempet for å få hjelp. Hjelp til å beskytte barna mot sin voldelige mor. Publisert i dag, for 2 timer siden Hanne Stine Kind Maria

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring

Vold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

en møteplass for kvinner som har

en møteplass for kvinner som har Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) en møteplass for kvinner som har eller har hatt spiseforstyrrelser LØFT(E) Æ ser stigen står oppstilt fra bunnen av brønnen Snart en gang skal

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier

Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier Nettrelaterte overgrep -finnes det? om nettvett og bruk av sosiale medier KH1 Lysbilde 2 KH1 Vi arbeider for barns rettigheter Vår oppgave er å være pådrivere for at samfunnet skal innfri FNs konvensjon

Detaljer

Kjenner dere til ordet forebygging? (de fleste har hørt det, men få kan gi eksempler)

Kjenner dere til ordet forebygging? (de fleste har hørt det, men få kan gi eksempler) OVERSIKT 1. Kort-kort presentasjon av deg selv 2. Oppvarmingsspørsmål: Hva tenker dere på når dere hører ordet vold? 3. Personlig motivasjon 4. Presenter program og tidsbruk 5. Om forebygging 6. Forberedelse

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold,

Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, Fellessamling for overlevende, foreldre/pårørende og søsken etter Utøya Utarbeidet av Senter for krisepsykologi, Bergen Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord Kai Krogh,

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

2. Skolesamling etter Utøya

2. Skolesamling etter Utøya 2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene.

Det er de få kundene som kjøper sex og ikke det store flertallet i samfunnet som påfører kvinnene disse skadene. KORT KAMPANJEN 1 2 Kampanjen mot sexkjøp og menneskehandel er en av flere aktiviteter som skal gjennomføres i forbindelse med Året for like muligheter. Hovedmålsettingen er å fremme like muligheter for

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012

Grep for å håndtere overgrep. Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Grep for å håndtere overgrep Presentasjon av en opplæringspakke utviklet for attførings- og vekstbedrifter NFSS Bodø 2012 Bakgrunnen for pakken Telefon fra Trollheim vekst Kursendring Fra det små til det

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru)

INGEN VET HVA SOM FOREGÅR I MITT HUS, BARE JEG KJENNER MIN SMERTE (sitat fra Mazocruzkvinne fra Puno, Peru) Laget av Ultimatum Design Juridiske rettigheter og hjelp til deg som er blitt utsatt for kriminelle handlinger i Norge. Har du blitt utsatt for kriminelle handlinger i form av fysisk og/eller psykisk vold,

Detaljer

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett»

«Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I dag skal vi tale over emnet «Følg mannen som ikke vet hvor han skal, og du vil havne rett» I tillegg skal vi tale om hvordan du kan ta imot ditt mirakel. Siden vi er i oppstarten av en nytt «menighetsår»

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer