Illustrasjon: Herman Mbamba vol.6 magazine kush 3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Illustrasjon: Herman Mbamba. 2010 vol.6 magazine kush 3"

Transkript

1

2 Illustrasjon: Herman Mbamba 2010 vol.6 magazine kush 3

3 When the missionaries came to Africa they had the Bible and we had the land. They said, Let us pray. We closed our eyes. When we opened them we had the Bible and they had the land. -Bishop Desmond Tutu 4 kush magazine vol vol.6 magazine kush 5

4 The Kush and afrikan history week festival family would like to invite you into the warm embrace of our culture-smacked, thought-provoking, hilarious, varied, dope, afrocentric take on the globalisation concept. Sure, you ve heard that word before, the definitions, the theories, the arguments and the abstract consequential thoughts and assumptions about what it meeeaaanns from everyone and everywhere; your TV, your colleagues, your friends, even your 5 year old niece knows what s going down in this day and age. The word globalisation has been thrown around since the early 1990 and yet, we have throughout these pages, endeavoured to unpack the concept from an african perspective and hopefully, manage to add nuances and different angles to this very over-debated term. And we have done so from a political, a cultural, a creative, a personal and even a child s perspective. Because for all its complex, encompassing nature, it defines where we are heading, and how we re getting there. And those are issues we should never stop talking about. And at some point, it s important to stop and query, what s in it for us? or as Janet Jackson put it ever so succinctly, what have you done for me lately (globalisation??). Economic disaster looms overhead a politically tumultuous time. Financial uncertainty enshrouds the insecure new world of the post-cold War era, where the common enemy is found in terrorist cells rather than in an eastern European superpower. The 1990s made us all aware of the globe s increasing interconnectedness, something we are being reminded of now as nation s economic policies are creating a domino effect throughout the world. The 1990s was concomitantly the decade of globalisation, as it was the decade of the harrowing humanitarian crises of Kosovo, Somalia and Rwanda, and the backdrop of the post-9/11 heightened focus on the Terrorism. The nature of conflict was and is changing, and demanding the interconnectedness to manifest in diplomatic processes that will prevent more innocent lives from being lost. And this is no more a pertinent issue than when looking at the Mother Continent. Contemporary Africa is synonymous with violent armed conflict, alarming humanitarian emergencies, perennial wars and political instability. We know this. We know how much of Africa s development has been impeded and corrupted by our own family. The origins and issues are complex and intertwined, battered, beat- 6 kush magazine vol vol.6 magazine kush 7

5 en and bruised throughout history, providing a legacy as hard to run away from as a genetic disease. I call the rest of the world our family because Michael Jackson (God rest his soul) has a point. We truly are, and have always been, whether we have liked it or not, the world. And the realities of our connection were highlighted in the 1990s, when we were all reminded, for better and for worse, much worse, how interconnected we truly are. This is and of itself demands a change in the perpetuating imbalances; a move away from the exploitation and plain and simple unfairness manifest in our world on a political, economic and cultural global scale. It is imperative to examine strategies that endeavour to provide security, both physically and spiritually; strategies that like roses growing in the concrete fight to keep hope alive. Fight to let humanity believe in change. That the global family can be a good thing. For it is understood that peace and security are fundamental prerequisites for any sustainable development or economic growth to take place. What else do we know? We know that the world cup was on african soil for the first time this year, an issue we delve into in the mag. We know that the younger generations are looking at themselves in a uniquely creative way, resiliently creating spaces for them to express their individuality and self-agency, even those who live upon the wreckages of poverty- an issue we look into in the Africa in the Image article (pp. 20). Globalisation means that one can travel further and create identities and lives for oneself that far surpasses the more rigid boundaries both culturally and geographically that surrounded our parents. And more young africans than ever before are a part of that wave; especially the ones whose socio-economic background has, more often than not, provided them with the possibility to seize the opportunities that have been lain in front of them. We tap into issues surrounding identity that comes with the fluidity of movement that globalisation refers to in our article Svart nordmann hvit afrikaner? (pp. 44). We know that the information wave is spreading to our continent, however slowly it may seem. We know that a black man holds the highest office in our world at the moment. That for all the despair that we must endeavour to rectify, a change has come. We know that family is good. And globalisation for all its intents and purposes, put forever in the ways in which we are interconnected, for better or worse. Enjoy KUSH and enjoy the festival! Blessings. Nosizwe.red. 8 kush magazine vol vol.6 magazine kush 9

6 African leaders have long sought to change the world s perceptions of Africa, to rewrite the African narrative and to ultimately help the world re-image or re-imagine Africa. Despite decades, perhaps even centuries of trying, their efforts could, arguably, find no greater platform than the FIFA World Cup. Ten years ago The Economist, a London based financial weekly, led their 11 May 2000 front cover with a headline that read Hopeless Continent, pasted over a map of Africa. The response from Africans in particular, though not exclusively, was fiercely critical. Africa Editor Richard Dowden defended the front page and the corresponding three page article by saying that more than just pinning the continent down as hopeless (citing examples of war and conflict, disease and corruption), he actually sought to expose the internal and external forces that had compromised Africa in the 21st Century. He had attempted to show, he argued, that there was indeed hope for Africa; that Africa could change in a meaningful and sustainable way. But only if the continent could find its voice of selfconfidence in creating new economic and development programmes, institutions, solutions and policies that would work for Africa. Despite these positive affirmations and assertions of hope, it was really the front cover that did the damage. Whether intentional or not, it reinforced negative perceptions of Africa, and, in light of globalisation, further entrenched Africa s peripheral position in the global village. As Ghanian author and playwright Ama Ata Aidoo queried; What, one wonders, is the source of such malediction? What compels some editor in London or New York to characterize a whole continent of nearly 700 million people, and all of its 300,175,000 square kilometres as `hopeless? What have Africans done to deserve such absolute hexing? She added: We suspect that The Economist has got a really dark and sinister aim. Clearly, as our masters voice, one of its agendas is to make sure that Africans do not regain any of the selfconfidence they may have lost from the `Dark Continent label. In the first 64 years of the World Cup s history, the host nations had alternated between South America and Europe [with the USA (1994) and Japan/Korea (2002) being the first to break this trend]. The first African country to bid for the World Cup was Morocco in 1988, 1992 and again in 2000 alongside South Africa, England, Germany and Brazil. On this occasion South Africa lost the bid by one vote to Germany, the hosts of the 2006 World Cup. The controversy surrounding South Africa s loss resulted in a major victory for Africa. In 2001 FIFA declared that in future the World Cup would rotate between continents, starting with Africa. This meant that only African countries were invited to bid for the 2010 tournament. In 2004 South Africa and Morocco once again participated in the bid process, this time joined by Egypt and Libya/Tunisia (joint bidders). The announcement was to be made at 12:00 midday on the 15 th of May Bidders and their support teams waited with bated breath in a hall of the Zurich World Trade Centre. There was a delay. An official apologised saying they were waiting for one more guest. Rumour has it that former President Nelson Mandela had napped for a little too long that morning. Roused and ready, the ageing former statesman finally entered the hall just before 12:15 and the proceedings got underway. FIFA President Joseph Sepp Blatter, held an envelope in his hand and said, The host of the 2010 FIFA World Cup will be..., Slowly he pulled a card from the envelope and as the letters S-O-U-T-H A-F-R-I-C-A escaped from the top, there was no need for Blatter to finish his sentence. The crowd erupted with joyous applause. Usually stiff and controlled sports officials and businessman hugged like best friends, Madiba shed a tear. Amid the jubilation, the sound of a vuvuzela (a horn, red.) could be heard, it was not particularly loud but distinct enough to claim its debut on the world stage. South Africa, and indeed Africa, had arrived. Jermaine Craig, media manager for the South African World Cup Local Organising Committee (LOC), was a journalist at the time and travelled to Zurich with the South African delegation to find out which country would be the first to host a World Cup on African soil. Recalling that unforgettable day Craig said, Seeing Madiba on that stage with tears in his eyes saying he felt like a young man of 15 again; to see what it meant to him, carried me from then to now. It focused everyone; Danny Jordaan, Irvin Khoza the whole team. There was finally an understanding of the magnitude of what was happening. It was enormous for Africa. It would showcase what the continent could achieve. 10 kush magazine vol vol.6 magazine kush 11

7 In the six years that followed the bid announcement South Africa faced a barrage of insults that undermined the country s ability to host a credible event. Many doubted that the stadia and other infrastructure projects would be ready on time. There were fears that due to the country s high levels of crime, the safety of players, officials and tourists could not be guaranteed. There were rumours that FIFA had a plan B host country lined up. As recently as January 2010 Uli Hoeness, the president of Bayern Munich, said that giving the World Cup to South Africa was one of the worst decisions FIFA had ever made. And perhaps all the negative media and absolute doubt that an African country could pull this off, worked in our favour. The world would have to see it to believe it. According to fifa LOC (Local Organizing Committee) Chief Executive Officer Danny Jordaan, the 11th of June 2010 was the biggest news day in world history even bigger than the inauguration of Barack Obama which had held the title up until then. The opening of the World Cup in South Africa attracted 12 million internet users a minute. More than journalists, broadcasters and photographers were in the country to capture the event and send it out to the world. Eighty-four thousand, five hundred people (84 500) filled Soccer City and pierced the sky with a soaring and continuous buzzing chorus of vuvuzelas. Millions more did the same at fan parks, public viewing areas, bars and private homes across the country. South Africans were not alone as the continent joined in the excitement and we are all stood proud showing the world that Africa can! The media attention and global celebration of Africa continued throughout the tournament. The final match is said to have been watched by approximately 750 million people. And despite the naysayers predictions that no one would come to a World Cup in Africa, a total of 3.18 million people flocked to the stadiums to watch the games. There is immeasurable value in this sort of positive global exposure, said Jordaan addressing a recent national economic dialogue series, It cannot be quantified. The global attention aside, there is a need to quantify the economic value and impact of the World Cup. Many queried the logic in a country, with so many pressing socio-economic challenges, committing billions of dollars to a one month football fiesta rather than healthcare, or housing, or education etc. Speaking to New African magazine, Johnny Mokoena from Khayelitsha, a township outside Cape Town said that for him and his family, the World Cup did not signify great change. I still sleep on a hard floor... Will football help me to get a bed and a mattress? [Cape Town Stadium] will still be standing here when my neighbour dies due to the lack of treatment for TB. Where is the justice in that? Senior economist Dr Azar Jammine believes that now that the dust has settled, this must be a key focus of government, I think the one fault line in this whole thing is that [we] don t know to what extent the poorest sections of the community have benefited from the World Cup - the government needs to be seen to be doing something to improve the lot of the poor. Ultimately, an estimated R33 billion (US $ 4.54 billion) was spent by the national government on World Cup related projects; these include the stadiums, transport and communications infrastructure. (The figure doesn t account for the billions spent by municipalities on behalf of host cities.) As a result of this investment South Africa will continue to benefit from high-speed telecommunications networks, an improved roads network, a modern public transport system and world class stadiums. Government spokesperson Themba Maseko says initial calculations show that the World Cup has pumped an estimated R93bn into the local economy, but researchers say it may take three to five years to see the full scale of economic benefits of the World Cup. However, in the aftermath of the World Cup it is already clear that initial economic benefits were overstated. The tournament s contribution to gross domestic product (GDP) is estimated to be between 0.2% and 0.4%. Four years ago, economists had predicted a contribution to GDP of over 3%. Although jobs were created in the run up to the world cup, academic Dr Udesh Pillay is quick to point out that many of these were short-term contracts and that workers were eventually retrenched. But, he adds, in the context of our employment challenges, the creation of jobs is not insignificant. It was wholly unrealistic to expect that the World Cup would propel the continent towards the pinnacle of the African Renaissance. The World Cup will not have made the continent richer or any less plagued by HIV/Aids. We must still fight corruption. We must continue to work for peace throughout the continent. But the significance of the first World Cup on African soil must never be forgotten. The truth is, the world cannot look at Africa the way it did before. Africa s advancement in this modern age is inextricably linked to the consequences and implications of globalisation which have been largely negative. But, as Nigerian academics Akindele et. al suggest; if Africa is to survive the 21st century and its villagised new world order, the continent must empower itself to repossess its own development. One such way is to rebuild / rebrand national images and the collective image of Africa. The World Cup provided a unique opportunity to achieve this. To build our self-confidence as Africans and show the world that we must be counted among the best. By actively rebuilding and rebranding ourselves, using our own images, our own words, our own incessant vuvuzelas, we are ultimately insisting on own terms of membership in the global village. We forge a new position from which we speak for ourselves, from which we tell the world forget what you think you know about Africa. Ooh Child, let me tell you, let me show you what is Africa! As a people we have come a long way and thanks to the World Cup we now have the confidence to proclaim, as Danny Jordaan recently did: After the delivery of the [2010 World Cup] tournament no one will ever again have the courage to argue that Africa is a hopeless continent. 12 kush magazine vol vol.6 magazine kush 13

8 Jeg har aldri vært i Afrika, men jeg har veldig lyst til å dra dit. Jeg er halvt Sør Afrikansk og halvt Norsk. Jeg liker veldig godt fotball så det var utrolig kult at det endelig kunne blir et fotball VM på afrikansk jord. Det var jo veldig morsomt for meg at det første skulle være i Sør Afrika. De fleste Afrikanere har kanskje ikke så mye penger, men noe de har er glede og kjærlighet i masssevis. En mann som er veldig høyt elsket av alle er Nelson Mandela fordi han skapte fred istedenfor krig. Nelson Mandela er Sør Afrikaner. Han måtte sitte i fengsel i 27 år fordi han kjempet for de svarte i sitt eget hjemland. Jeg er stolt av å være Norsk og Sør Afrikansk!!! 14 kush magazine vol vol.6 magazine kush 15

9 The golden billion is a Russian term, referring to the relatively wealthy people in industrially developed nations, or the West. As globalisation transforms the worlds we live in, it has also begun to transform the ways in which we think. I have spent most of my life in South Africa, a wealthy country by African standards. After graduating from university, I went to work and live in Tanzania for two years. The quality of life there is in many respects better than in South Africa or even in the West. As such, the contemporary conceptualization of the golden billion can no longer view the first and third worlds as being in a geographic location. It refers, rather, to the relatively wealthier class of people, you and I, that are spread all over the world. In other words, the golden billion, and the third world are globalised. Tanzania and South Africa differ greatly in culture, climate and economy but both, like most places in the world, accommodate some of the golden billion. The distinctions between developed and developing countries are patent and numerous. But for all their distinctions, globalisation has insured that there are more elements that they have in common. Obvious indicators of first world living, such as luxury cars, branded sneakers and MP3 players are present in Bujumbura, São Paulo and New York. As are homeless people, bureaucracy and corruption. South Africa and Tanzania, are both African countries and therefore would technically, be considered third world. However, South Africa is interesting because it s not entirely third world nor is it entirely first world. Images of Cape Town, where I grew up, can easily be mistaken for any European city whereas such an error would not be easily made in the case of Tanzania s Dar es Salaam. Therefore, for the purposes of this discourse, and also be-cause of its relative relationship with Tanzania, South Africa represents the developed world. South Africa is a middleincome country with the capacity, technology and infrastructure to exploit its abundant supply of resources and welldeveloped financial, legal, communications, energy, and transport sectors. South Africa generates more than 30% of the continent s wealth and even has a stock exchange that ranks among the top twenty in the world. Tanzania is also an incredibly resource-rich country, with vast amounts of diamonds, coal, uranium, platinum and other minerals. It is the third largest producer of gold in Africa and the only producer of the Tanzanite gemstone. However, lack of development hampers their ability to extract and manufacture natural resources and the economy is largely dependent on agriculture. As the wealthiest country on the continent, South Africa has a larger middle class than the average African nation. Because of its Apartheid history, the neighbourhoods for the wealthy are physically separate from the ones for the poor. Many privileged South Africans live in their wealthy clusters without seeing any signs of impecuniousness for days or even weeks on end. To be a member of the golden billion in a country like Tanzania, however, is a very noticeable privilege. While certain areas of Dar es Salaam are favoured by the wealthy there are still people of all income ranges living in most areas. Most roads in Tan-zania are not surfaced: generally only the main roads (and those where senior government officials reside) have tarmac and even then, they usually have potholes and seldom have pavements or curbs. There is no garbage collection, power and water outages are common and dust and bugs are everywhere. Malaria has been normalised to the point that many won t go to the doctor when they are ill. Inside many South African homes, one will find televisions connected to decoders that offer a plethora of viewing channels, internet access, fashion magazines and shopping mall brochures, pre-washed and packaged foods, manufactured furnishings and credit cards. In Tanzania, access to these luxuries is limited and a lot more expensive. Education in many South African public schools leaves plenty to be desired, but for a nominal fee parents can send their children to model-c schools for a world class education. In Tanzania, however, the education system itself is problematic. Primary education in in Kiswahili, and secondary education in English. The problem is pupils are seldom prepared for the transition form 16 kush magazine vol vol.6 magazine kush 17

10 ones with clout. Unfortunately, the African diaspora has meant that our continent has and continues to suffer a major brain drain. The educated middle class seeks greener pastures not realising what they have at home. With them, goes the potential for their countries to globalise at the rate that it could. Opponents of globalisation argue that it results in the homogenization of cultures and people, but there are many countries that have developed and managed to preserve the elements that make them distinct. I have heard people say that South Africa is not really Africa because it is developed - as though the two are mutually exclusive. South Africa has managed to maintain many cultural elements in its development and continues to do so. Just recently a stadium was built for the 2010 World Cup in Johannesburg - in the shape of a calabash. It seems the more complicated life gets, the simpler we want it to be. Developed countries had organic foods, but wanted to produce more foods quicker that was all perfectly homogenised, so they invented pesticides. And now everyone wants to revert to the previous state of affairs. People would grow their own foods, but then they moved into compact cities. And now they long to grow their food once more. If anything, developing countries can learn a few lessons from this and maintain the elements of the good life and focus on improving the elements that need it, such as governance. The golden billion are the ones with the resources and the ones with the means. In order for countries to develop and prosper, they need a stronger class of educated people with means to propel themselves forward. As Liberia s first female, Ellen Johnson-Sirleaf said Africa is not poor, it is poorly managed. Kiswahili to English. Preserving Kiswahili by retaining it as the national language was a way to inspire nationalism and prevent tribalism. However, it has made communicating in the english speaking, urbanized context more challenging. Many Tanzanian university graduates do not have the con-fidence, competence or skills to perform and compete in the Tanzanian job climate let alone the global one. But there is a lot more to Tanzania than meets the eye. On Sundays in Dar es Salaam, I would take a 5-minute walk to the beach and catch a dhow boat (a traditional arab sailing vessel, red.) which would deliver me to a choice of islands in 20 minutes. In less than half an hour, I was on a small island with icing sugar sands and swimming in the tanzanite blue waters of the Indian ocean. Fishermen would offer me fish, calamari and prawns, caught minutes earlier, which they would prepare on the beach. If I wanted to make a weekend affair of my beaching, Zanzibar, with its afro-arabian charm, is a 20 minute flight or 2 hour boat ride away. It is a spice island and even a simple dish of rice and lentils is fragrant and delicious. Tanzanian communities are well engaged. A displaced stranger is easily identified and children, from the big fancy mansions and the small rickety dwelling next to it, all play together. Tanzania is very peaceful and safe, whereas South Africa has one of the worst rates of crime in the world. Many locals plant their own fruit and vegetables in their gardens; the red and fertile soil always yields an abundance of organic produce. People also keep goats and chickens for milk and eggs. Consumers in South Africa and all across the world spend extra money for organic foods and free range eggs, while Tanzanians have these in their backyards. Because of the focus on agriculture, and because President Nyerere wanted each region to focus on their specialty, each Tanzanian has a unique and perfected food. Tabora region has a dark brawny honey; Mbeya has a delightful fragrant rice, Bukoba produces robusta coffee and Arusha grows arabica coffee; Morogoro pineapples are the sweetest and so on. In first world societies, the interest in farmer s markets, locavorism and organic foods, indicate that people are craving what Tanzania has to offer. Fast food is not easily accessible in Tanzania, because people prefer to and do eat well. The tropical climate means that there are ample supplies of bananas, pineapples, mangoes, watermelons, jackfruit, coconuts and other glorious fruits all year round. Fresh fish and seafood are also cheap and easily available. While South African supermarkets expand their offerings and refine their products and packaging to target wealthier consumers, Tanzanian fishermen sell their fish right by the sea and women who have grown spinach deliver it to your door at dawn. For all the pretty packaging available in South Africa, the quality of food in Tanzania for rich and poor alike is outstanding. Being poor in Tanzania may mean living in a mud hut, which at minimum keeps one cool in the heat, and growing foods for self-sustenance and maybe even for trading. Being poor in South Africa may mean living in a corrugated iron dwelling, in an overcrowded area vulnerable to the harsh winters and with no land to grow anything on. Access to health for the poor in Tanzania in an urban environment is challenging, whereas in rural areas at least some still have their natural remedies and practices for dealing with diseases; for example the use of the Arobaini ( Forty uses ) plant in Tanzania to treat malaria and other ailments. Although poor people in Tanzania may have less money than poor people in South Africa, their lives seem somehow more bearable. Living in, and having access to the things that provide one with comfort are characteristic of the golden billion. The world is only globalised for us, and because we control the resources we are the 18 kush magazine vol vol.6 magazine kush 19

11 Mozambicans identified themselves locally within the greater global context. This however is not only driven by globalisation in the sense we often use this concept today. In a bid to teach people the meaning of independence, imagery played a radical role in Mozambique s identity formation process as a nation in the mid 70 s and early 80 s. Here, Cinema became an agent of social change in assisting to build a different kind of specifically Mozambican revolutionary modernity. The resulting revolutionary imagery created in the fight against capitalist imperialism, is arguably evidence of a different kind of globalization, but also one woven out of connections and hopes lived and dreamed through cinema 1. What became of the seemingly unstoppable dream to re-create a new Mozambican personality which this embodied? Born in Maputo, Mozambique (1983) where I spent most of my childhood, before moving to South Africa and later the UK, I completed my Masters in Design with the thesis project Glocalisation in Mozambique: Local Youth Culture & Identity in a Global World. My thesis observed the impact that image-centred communication, driven largely by Western advertisers, had on how young urban Nowadays mass-media digital channels have opened Mozambique to the world by offering, on the one hand, a window to the carefully constructed images of the promise and abundance of Western lifestyles driven by heavily backed western advertisers. On the other hand, we experience offerings of cultural worlds anew where there is space to improvise. A turning point in African cultural history is thus present as - unlike their parents who experienced the pain of colonisation - young urban Mozambican cultural actors become equipped with the knowledge of how to operate and manipulate technology actively in order to find spaces to describe and re-scribe their identity. By using Image as a tool to portray their sense of self, they forge their sense of belonging to the images they most often only have the chance to spectate. This cultural engagement was essentially embedded with the same intentions in FRELIMO s (Front for the Liberation of Mozambique) mission to make films integral to social transformation, in a different media and different time, but with a similar self-consciousness use of the Image. Looking at the current discourses of social and cultural transformation, have the contemporary forms of innovation and engagement with the Image offered a voice with which young urban Africans can carve their own place in the world? Has it opened the world s view on identity and agency of cultural worlds in Africa? And where is the legacy of the hopes and dreams embodied in the culturally revolutionary imagery created around independence in Mozambique? Culture is dynamic and rarely an island developing on its own. In Marxism and Literature Raymond Williams writes: The strongest barrier to the recognition of human cultural activity is this immediate and regular conversion of experience into finished products. There are many theories evolved on the concept of identity, William s caution however, reminds us of the importance of adopting the premise that identities never arrive in persons or their immediate social milieu already formed. Much as culture and tradition are evolutionary, they happen in social practice and should be percieved of as a continual cultural performance that remains transformable and unfinished. This premise has come to underlie the focus of my work on: the changing nature of identities within the context of globalisation. In our rapidly changing and interconnected world where cultural dynamics meet, merge and forge, what is genuine? What is fake? It is this ceaseless negotiation between our imaginings and reality that intrigues me, created hybrid identities that speak of complex interconnectedness of global and local identities. Africa the vanguard of the world. Amílcar Cabral, A Arma da Teoria, Undide e Luta 1 Whilst oral and written forms still play a big role in the communication of social values, the culture of the Image, through the illustration and constructive visualisation of meanings and values, has an arguably greater impact on our identity shaping and self-actualisation processes. And for this reason it has long been employed as a tool to author and/or create social values. This is particularly evident in the rise of the consumerist culture. Advertisers in the machine-age quickly learned that the most effective way to sell products was not through stories or plain-text facts, but through the creation of images. Offering instructions on how to dress, how to behave, how to appear to others in order to gain approval and avoid rejection is to this day taught as a communication strategy, as it directly appeals to basic human needs and emotions. Around the time of Mozambican independence, Samora Machel, leader of the first democratic government, employed imagery, namely film, as a priority and fundamental tool to create a new nation. The Instituto Nacional de Cinema (INC) [National Institute of Cinema] was founded in Maputo to build a new society without exploitation for the benefit of all those who consider themselves Mozambican 2. Despite the lack of food, clothing, medical supplies and almost 95% of illiteracy at that time, Machel 20 kush magazine vol vol.6 magazine kush 21

12 believed that film should be a priority and fundamental tool in defining the new code - a new socialist republic. We place training, education and culture primarily at the service of the large masses oppressed and humiliated by the system of colonial and capitalist exploitation. The blood of our people was not shed only to liberate our land from its domination by foreigners but also to re-conquer a Mozambican personality, to create a new mentality, a new society. 3 The vast majority of people swept up in this radical process had no prior experience of the moving image and having no filmmaking facilities of their own, FRELIMO invited various foreign filmmakers to document and project the new kind of society that was in the making. It was a unique and unrepeatable moment when cinema was at the centre of a movement. In 1986 Samora Machel was killed when his plane was diverted mysteriously and crashed on South African territory. Soon after, FRELIMO formally renounced Marxist-Leninism, paving the way for the negotiations that led to the country having multiparty elections and embracing the free market 4. Consequently, due to a series of economic setbacks, including the withdrawal of support from Soviet bloc countries, state-supported cinemas across the country became redundant. This marked the end of an era in terms of a technological shift to television, video and digital forms, and a markedly different role for the state within these medias. But, as previously noted, the radical cinema programme was a form of globalisation itself, that was built on worldwide connections. In this, those who engaged saw the country as a site where there was still freedom to manoeuvre to create alternative kinds of collective experiences through cinema, in contrast to the West, where sonic and visual registers were already colonised by capitalist interests and ideologies 5. Gucci today: Guche tomorrow Pushing the frontiers of how we formulate new visual cultures in our ideas- driven world, young urban actors, in the cultural landscapes of Mozambique blur the distinctions between the local and the global in crafting their own identities. Tending to occupy the innovative and dynamic frontiers along which the stark reality of everyday Maputo life meets with the dreams and imagination of the good life, social recognition and esteem are sought through becoming actively involved in shaping the world around them and by formulating new languages which tell stories of creative optimism and manipulating Image is a key element of this activity. Looking to the current images driving identity formation in Mozambique and agency in cultural manifestation, the intention of my thesis was to question whether, in our rapidly changing and increasingly interconnected world, design could push the frontiers of how we formulate new languages and cultures in our image driven world? Re-interpreting Machel s radical cinema in different form, could encourage the re-conquering of the Image, and in this way, spark new ways of creating authentic endogenous engagement? The thesis resulted in the design proposal of Guche Magazine (Guche is the local phonetic spelling of high luxury brand Gucci). This was intended as a platform to further encourage the generation of ideas, but most importantly to open dialogue on the current discourse of the cultural transformation Mozambican urban culture is undergoing. The magazine was seen as a space to explore and express young Mozambicans own values by formulating their own design language and by defining, translating and accentuating the local culture within the greater global urbanscape. Guche also served as a recognition of the strengths and originality to be found in the creative endevour of urban youth by translating and accentuating local trends, whilst portraying the layers of negotiation that unfold between hoped for dreams and plain reality. Being directly involved in shaping the world around them emphasizes the importance and value of the position of the young in facing the challenges of future developments. Re-Birth of the radical Image Regarding Mozambique s history of self-actualization through the process of building a new culture through images, in retrospect, where have those dreams brought us today? Has the culturally revolutionary imagery created then left an influence (any visible or intangible legacy) on today s young Mozambicans? What image do they seek today? In pursuit of this image, are they active in adjusting images of themselves? How? These are questions being asked in a project, Birth of an Image, which I am currently developing alongside with Lucia Babina (Italy/Netherlands), a cultural producer and co-founder of istrike Foundation, and Jacopo Gandolfi (Italy/Turkey), a film maker. For a few brief years in the late 1970s and early 1980s Mozambique was a key site on the global map of radical cinema. It was a site where various experiments were carried out into how film might act as an agent of radical social change. Our interest is to investigate this particular historical condition and the impact of its filmatic output in the formation of a new state fighting for freedom against colonialism and for emancipation from underdevelopment. To quote Raymond Williams again, the strongest barrier to the recognition of human cultural activity is this immediate and regular conversion of experience into finished products. Through opening dialogue on the aspirational character driving identity formation in Africa today, I believe we can cultivate a more self-aware paradigm, and thus carve a more significant and distinct identity in the global cultural world. 1 Ros Gray, An Archive of Aspirations, From a public speech held by Samora Machel in 1977 in The State of Africa,Free Press, Great Britain, 2005, p Samora Machel, Declaramos Guerra ao Inimigo interno, Maputo, INLD, 1980, p Ros Gray, An Archive of Aspirations, Ibid 22 kush magazine vol vol.6 magazine kush 23

13 CULTURE Afrikan History Week Festival comes packed with music, dance, authors, poets, good food, seminars and spoken word (to name a few). This year for the first time we will have an art exhibition, entitled Synlig-Usynlig, as well as a panel debate, Visibly- Invisible: African Contemporary Art in Scandinavia featuring artists and curators. This will date the beginning of the visual arts section to AHW. It is important to add contemporary African art to the array of events as art stands as a means of expression for those things that may be beyond words. At the same time it can also stand as the catalyst that brings together several expressive forms from oral or audible text to music sustained by a visual. That is, art helps us transcend our barriers in ways that sometimes language or direct communication won t allow. There are things one can learn from art that we cannot learn from dialogue. Visual art finds its way to the subconscious, it can speak to the heart and mind both subtly and with great force. It takes the risks that dialogue is not always capable of doing. Art can communicate emotions, ideas, it can formulate perceptions through colour and form. It is as tangible as it is imperceptible. For this inaugural year, we have chosen local artists. We wanted to choose artists who are both part of the contemporary Oslo art scene, but whose roots (and therefore art) extends beyond the borders of Scandinavia, creating a bridge between Africa and Scandinavia. We find it important to support and represent the local artists in Norway as a starting point to the program. The artists in the exhibition come from all walks of life. Some have been working with visual art from day one while others have come in later in life deciding instead to lay their focus elsewhere, theater and dance, for example. can also be seen inspirations from surrealism, cubism and symbolism to name a few. One should take away the notion that contemporary African art is not solely diasporans artists representing Africa outside of the continent, but that it is also individuals expressing that which is found inside of themselves, their own thoughts and journeys. Of course make no mistake, art is not just about the visual. Artists are problem solvers, they carry messages and often their weapons are paint brushes, sculpture or video. Our panel debate Visibly-Invisible: African Contemporary Art in Scandinavia will feature two artists of the diaspora and a representative of the institutional side of art. They will discuss what it means to be an African artists living and working in Scandinavia, what challenges they face and how they are viewed by galleries and museums alike. This will be a chance for praise, criticism and opinions to be voiced and heard. This will be where art takes action. A large fear or setback for contemporary African artists is the risk of their work being seen as the work of the other. Artists of mixed race (or diaspora) are forced to contend with the idea, or rather the reality of being entangled between two cultures. The talking point that globalization has been, has still not ensured palpable distinctions of where we have come in terms of east versus west, south versus north, identity binaries, and the idea of the culture clash. These are only a few questions stemming from the topic of contemporary African art, and they decidedly give birth to more than one answer. With globalization comes the incessant progression and proliferation of ideas, materials, information, images, commodities as well as cultures and people. African contemporary art has become more visible in large part due to globalization in art and culture. Within the last 20 years African artists have been participating in the world biennials and art fairs. In the next several pages you will meet a few of Norway s visual artists participating in the exhibition Synlig-Usynlig. To see all of the works one should visit the exhibition running from the 15th to the 19th of September at Rikkscenen in Oslo. Just as they have come into art at different times in their lives, they have all come to Norway through different manners. They are representatives of the African diaspora. Some moved to Norway at a young age with their families while others came alone later in life. Through their art they show us their individual paths and beliefs, as well binaries of African identity. We see themes such as urban life, hope, diaspora, cultural identity and gender. There 24 kush magazine vol vol.6 magazine kush 25

14 26 kush magazine vol vol.6 magazine kush 27

15 28 kush magazine vol vol.6 magazine kush 29

16 Samtiden vi lever i preges i alt for stor grad av skjev fordeling, utbytting av ressursene i de fattige delene av verden, og da i særklasse Afrika, et kontinent som er svært rikt på naturressurser, kultur og historie. Under det kapitalistiske systemet som definerer ressusfordelingen i dag, sitter disse områdene igjen med en alt for liten del av kaka. En kake som i utgangspunktet burde være mer enn stor nok til at alle skal kunne leve godt. Bedrifter og organisasjoner med profit som eneste mål begår rovdrift mot verdensdelen Afrika, samtidig som de gir svært lite tilbake. afrikanskkunst.no er ikke en slik organisasjon. Vi har som mål å bidra med positive prosjekter i de landene vi importerer produktene våre fra. Der andre bedrifter benytter seg av en hensynsløs politikk og utnytter billig afrikansk arbeidskraft for egen vinnings skyld, ønsker vi å bidra til å skape vekst og arbeidsplasser, samtidig som vi ønsker å bidra til en bedre infrastruktur gjennom filantropiske prosjekter. I første omgang planlegger vi for eksempel å bygge skoler i Etiopia, som er det første landet vi har valgt å sette fokus på. intervju afrikanskkunst.no er en non profit-organisasjon, noe som innebærer at alt overskudd fra forretningsdriften investeres i de nevnte prosjektene. Vi ønsker å gi noe tilbake til en verdensdel som har blitt neglisjert i alt for lang tid. Derfor baserer vi virksomheten vår på et sett prinsipper som kan sammenfattes med følgende setninger: Alle produktene vi selger gjennom nettsiden vår skal være produsert i Afrika. Videre skal det være kvalitetsprodukter skapt av lønnede voksne arbeidere. afrikanskkunst.no støtter ikke utbytting og barnearbeid. Videre er hovedprinsippet vi er tuftet på at vi skal bygge noe i de landene vi importerer produktene våre fra. Dette kan være skoler, sykehus og lignende. Med å være en ideell organisasjon følger et visst ansvar, og ved å følge disse retningslinjene føler vi at vi er med på å skape muligheter og bedre levevilkår, om enn i liten skala foreløpig, på det afrikanske kontinentet. sikt er målet å utvide sortimentet til også å omfatte tradisjonelle afrikanske smykker, klær, kunst og håndtverksgjenstander og lignende. Tanken er å stimulere næringlivet i de områdene vi har fokus på, og å gjøre noe bra for lokalsamfunnet rent utover de filantopiske prosjektene vi vil gjennomføre. Foreløpig er vi en liten organisasjon, men vi føler at vi har et svært godt konsept på gang. Vi mener at vi ved å importere disse gjenstandene også fyller et hull i det norske markedet, og at det dermed også er gode muligheter for fremtidig vekst. Noe som igjen selvsagt vil gi muligheten til å stimulere næringslivet i og rundt våre afrikanske satningsområder, samtidig som det vil bli frigitt mer penger til veldedige prosjekter. Vi ser et klart vekspotensiale her. For enhver organisasjon, ideell eller ikke, er det viktig å markedsføre seg selv. Her har vi flere ulike strategier. Vi tenker blant annet å selge et signaturprodukt, en pin, et armbånd eller lignende, for å øke folks bevissthet og engasjement rundt prosjektene våre. Vi er også meget opptatt av informasjon, og alle våre kunder vil få fortløpende informasjon om fremgangen ved prosjektene våre i Afrika. Når et stykke land er kjøpt, når grunnmuren til en skole er lagt, vil dette dokumenteres og sendes elektronisk til alle våre kunder, slik at de hele tiden får førstehåndskunnskap om hvordan deres penger benyttes. Kundene vil i tillegg få et sertifikat/bevis som illustrerer at de har støttet afrikanskkunst.no Ellers vil vi ha stands på diverse messer, og har i år innledet et samarbeid med African History Week, en festival med lange tradisjoner når det gjelder å eksponere afrikansk kunst, dans, kultur og lignende. Vårt håp er at vi gjennom disse tiltakene vil øke folks bevissthet rundt afrikanskkunst.no, og gjennom denne økte bevisstheten bidra til å gjøre mer positivt. Foreløpig selger afrikanskunst.no fotokunst produsert i Etiopia, men på 30 kush magazine vol vol.6 magazine kush 31

17 32 kush magazine vol vol.6 magazine kush 33

18 Organisering på bakgrunn av kjønn har for mange vært forbundet med kvinnekamp. Men, mennene er også på banen. Mannsforskning og aksjonsgrupper for menn har dukket opp i mange land. Også Sør-Afrika har fått sine mannsorganisasjoner. I løpet av det siste tiåret har organisasjoner som South African Men s Forum, South African Men s Action Group og Positive Men s Movement blomstret og ment mangt og mye om menns utfordringer. De fokuserer på alt fra reproduktiv helse til kulturelle tradisjoner, konfliktløsning, ekteskapsproblematikk og farsrollen. Og flere av organisasjonene fokuserer spesielt på svarte menns identitet. svarte menns utfordringer Da South African Men s Forum ble dannet i 1997 pekte en av grunnleggerne, professor Bongani Khumalo, på menns rolle i kriminalitet, vold og moralsk forfall, og oppfordret alle menn til å bli aktører for endring. Og utfordringene svarte menn står ovenfor i Sør-Afrika sammenfaller i stor grad med problemstillinger som opptar svarte menn i vestlige land; Sammenhenger mellom arbeidsledighet, sosial og politisk eksklusjon, kriminalitet, vold, familie- og forsørgeransvar. Det stereotype bildet av svarte menn som arbeidsuvillige, kriminelle og uansvarlige har blitt prentet så godt inn at mange tar det for en sannhet. Er den svarte mannen blitt udugelig? Flere stemmer tar til motmæle. Den afrikansk-amerikanske filmskaperen Janks Morton viste ifjor sin film What Black Men Think under Afrikan History Week på Litteraturhuset i Oslo. I filmen tar han et oppgjør med det han mener har blitt skapte sannheter om svarte menn. Det er ikke, statistisk sett, riktig at svarte menn er gjenomgående overrepresentert i fengsler, kriminalitet og vold. Han mener at et vesentlig faremoment ligger i at de negative sannhetene har blitt repetert så mange ganger at unge svarte menn selv begynner å tro at dette er de eneste rollene de kan fylle. Stereotypene blir en slags drivkraft for selvoppfyllende profetier. Mange vil huske Million Man March fra 1995, da Louis Farrakhan fra Nation of Islam inngikk et bredt samarbeid med afrikansk-amerikanske organisasjoner for å samle en million svarte menn til en day of atonement. Dette ga på mange måter et startskudd for en mer bevisst svart mannebevegelse internasjonalt. Men har denne bevisstheten ført til endring? svarte menns dominanse Nikol Alexander-Floyd, kjønnsforsker fra USA beskriver den generelle debatten om diskriminering og rasisme som en mannsdominert og unyansert diskurs. Det snakkes lite om forholdet mellom kjønn, klasse, rase og etnisitet, man fortsetter å diskutere som om rase er en ren kategori og at konflikt mellom raser kun utkjempes av mannlige medlemmer. Hun mener også at menn bidrar til at åpenhet om kvinnediskriminering og overgrep holdes nede og forties i en slags gruppe-solidaritet, hvor den svarte mannen ikke må støtes eller angripes. Men den nye mannsbevisstheten er ikke nødvendigvis uenig i denne kritikken. Tvert imot er det nettopp mange svarte menn som har tatt innover seg disse forholdene og ønsker å endre dem. Desmond Lesejane, sør-afrikansk prest og aktivist, mener at man må se på årsakene til at menn idag nærmest er redusert til en rolle som kun potensielle overgripere. Han ser tapet av afrikanske kulturverdier hvor det var strenge krav til menns ære og ansvar som bakgrunn for at mange menn idag utøver destruktive roller. I tillegg ser han utviklingen som en del av en historisk prosess: En negativ syklus, som ettervirkning av århundrer med slavehandel, kolonisering og kulturell berøvelse. hegemonisk maskulinitet Fremstillingen av afrikanske menn som dyreaktige, barnlige, hyper-seksuelle og primitive inngår i en lang eurosentrisk tradisjon. Og selv idag forbindes svart maskulinitet først og fremst med fysiske og kroppslige prestasjoner på idrettsbanen, dansegulvet, konsertscenen, bokseringen og fotballarenaen. Disse arenaene har ikke bare en aksept for svarthet, men bidrar til å dyrke myter knyttet til svarthet, opprettholde dem og forsterke dem. Den svarte mannen er fortsatt det ultimate eksempel på rovdyret, hingsten, skurken og smooth-talk ern. Den australske maskulinitetforskeren Raewyn Connell har introdusert begrepet hegemonisk maskulinitet. Det hegemoniske viser til det som oppfattes som naturlig og som dermed blir allment akseptert i et samfunn. Den hegemoniske maskuline kroppen den hvite opprettholder en illusjon om at den er autentisk; den fremstår som verken iscenesatt eller konstruert. Slik blir den også vanskelig å se og kritisere. Mot denne normalen blir svart maskulinitet en svært synlig annerledeshet som hvit maskulinitet kan speiles mot og ta avstand fra, men alltid må kontrollere. Svart maskulinitet vekker både nysgjerrighet og avsky. den kuede mannen Det er selvsagt store forskjeller på hvordan kjønn og rase utspiller seg i Sør-Afrika og i vestlige land. Sør-Afrika har, i motsetning til for eksempel Norge, et flertall av afrikanske politikere, opinionsledere og lærere. Landet har også en svart middel-klasse som, sett i vestlig målestokk har greid det og tilegnet seg en livsstil som indikerer suksess. I det minste kan man si at bredden av afrikanske, mannlige rollemodeller er mangfoldig. Samtidig, Sør-Afrika flyter over av negative mannsbilder; Arbeidsløse menn, maktesløse menn, overgriper-menn, fattige menn, kriminelle menn. Menn som føler seg kuet og desperate under et økonomisk system de ikke får innsyn i, et politisk klima de opplever de ikke har noen innflytelse på og en vedvarende maktesløshet som gir utslag psykologisk, sosialt og kulturelt. En beskrivelse som trolig mange afrikanske menn i Norge ville kunne kjenne seg igjen i. Da Ali Farah ga sin meget kritiserte respons til ambulansesjåfør Erik Schjenken (Ny Tid 9. oktober 2008) ga han også en stemme til den maktesløse svarte mannen. Pepperet han fikk i ettertid har kanskje gjort at afrikanske menn i Norge velger å være tause? en ny, svart maskulinitet? Svart maskulinitet ser ut til å hvile på et grumsete fundament av forestillinger, undertrykking og marginalisering. En maskulinitet som mange afrikanske menn føler de må leve opp til selv om de nødvendigvis ikke er enige i verdiene den bygger på. Det har blitt fokusert mye på svarte menns negative atferd, men ikke så mye blir sagt om årsakene. Det fokuseres lite på hva som skjer psykologisk i menns personlighet når de utsettes for vedvarende fattigdom, umyndiggjøring, kulturtap og paternalisme. Siden så mange afrikanske menn ikke kjenner seg igjen i de negative beskrivelsene blir et viktig spørsmål hva de selv skal gjøre med problemet. I Sør-Afrika organiserer menn seg for å slå hull på mytene og stake ut veier for en ny, svart maskulinitet. Hva skal afrikanske menn i Norge gjøre? 34 kush magazine vol vol.6 magazine kush 35

19 Det første mora mi sa da hun så SOS Svartskjær, en barnefilm jeg var med i, var Å nei, han er narkoman. Hun trodde jo selvfølgelig at jeg skulle spille the bad guy i filmen. Dreadlocks hadde jeg og, dessuten. Men så viste det seg at min rollefigur var en snill og blid familifar som hadde flyttet ut i havgapet sammen med sin norske kone, en stereotyp det også. I mitt forhold til norske blonde jenter, er jeg veldig opptatt av hvorfor de velger seg svarte gutter. Jungle Fever er mer enn myten om stor penis, og vi afrikanske menn jager etter blondiner ikke bare fordi det var den forbudte frukt. Så hva er det egentlig? I min omgangskrets møter jeg mange damer, gamle som unge som identifiserer seg med afrikansk kultur. Enten det er reggaemusikk, «bongotrommer» eller afrikansk dans. De vil lære seg å vrikke med hoftene, bære barna sine på ryggen og lage fufu (ugali i øst, pap i sør). De har ofte forutinntatte meninger om afrikanere. «Dere tåler ikke melkeprodukter», «Dere har alle sigdecelle anemi», «Dere har så urtolig flott rytmesans» osv. Det aller beste er holdningen om at blandingsbarn er verdens vakreste. Jo lenger man er fra hverandre genetisk, blond og blåøyd til svarteste, ibenholt tuareg, jo skjønnere blir resultatet. De vil alle ha sjokoladebarn. Jeg er usikker på om de føler det er deres bidrag i kampen mot rasisme å ha barn på tvers av raseskillet. Man er ikke mindre rasist om man tar inn en svarting i familien, eller har barn med en. En vennine presterte å si en gang for mange år siden: «Nå har jeg endelig funnet meg en ekte neger». Jo ferskere man er, rett fra jungelen, jo bedre er det. De vil ihvertfall ikke ha noen «internegrerte» gutter. Med all importen av «ekte negre», er det forståelig at enkelte nordmenn skjelver i buksa når de tenker på antallet sjokoladebarn i fødselsstatistikken. Min tvillingbror ble tilbudt kroner tidlig på nittitallet for å befrukte en norsk dame. Når man ser feite, hvite, gamle damer med kjekke, svarte, unge menn lurer man på hvem som er negerhorene, oss eller dem? Hvor mange har ikke vært sammen med en norsk dame bare for å ha et sted å bo? Det er riktignok ikke bare afrikanere, men nesten alle menn går gjennom noe lignende i løpet av oppveksten. Noen menn vokser aldri opp, og er alltid avhengig av en eller annen dame, fra mamma til kone. Vi blir ikke kvitt negerhore stempelet før vi tar vårt ansvar som voksne menn og tar vare på familien. Der begynner respekten, verdigheten og starten på rasismens død. Jeg har opplevd å være veldig populær når jeg snakker engelsk for så å bli totalt uinteressant når de oppdager at jeg hadde vært i Norge i lengre tid. Det er mulig at internegrerte menn har mistet noe av verdigheten sin. Det finnes ikke noe som er så flott som en stor og stolt neger. Hvor mange afrikanske menn i Norge stammer ikke fra en eller annen høvdingslekt? «Hvorfor har afrikanere så stor pikk? Det er fordi det er det eneste den hvite mann ikke har tatt fra oss... ennå.» Dette er vårt sterkeste våpen. Vi utgjør neppe noen trussel, økonomisk eller militært, men vår kapasitet til å nedlegge hvite kvinner og lage barn med dem, er en reell fare for rasehateren. For å integreres i det norske samfunnet må man ikke bare assimileres og sosialiseres for å knekke de kulturelle kodene, men også bidra med noe eget. Dette skjer av seg selv og trenger ikke være bevisst. Hvorfor ønsker så mange afrikanere å være norske, eller å bli akseptert som nordmenn? Et lands kultur er i konstant utvikling. Denne utviklingen er en dynamisk prosess og kan ikke påskyndes. Det er fåfengt å si «Nå må nordmenn skjerpe seg og vise at vi også er flerkulturelle. Næringslivet, kulturlivet og det offentlige må reflektere vårt kulturelle mangfold.» Hvilket mangfold? Selv ønsket jeg å være norsk som liten, eller i det minste å vise at jeg var minst like god som dem. Jeg hadde en «chip» på skulderen min. Jeg var heldig og ble sendt på internatskole i Africa. Der fant jeg min Afrikanske identitet, noe jeg unner alle 2. og 3. generasjons innvandrere. Nå krangler jeg med mora til sønnen min. Han er 9 år gammel, aldri vært i Afrika. «Kan vi ikke flytte dit, jeg og ham? Det er viktig at han får en del av barndommen i sitt fars land.» «Erru gærn», sier hun «Aldri i livet om du får stikke av med min sønn.» Stikker man av med barna sine til hjemlandet, risikerer man å få spesialsoldater på nakken. Nå er jeg heldig med min baby mamma, for hun er villig til å bli med på ferie til hjemlandet, men det er mange venner av meg som falt i fella og som nå av forskjellige årsaker, er nektet samvær med sine sønner og døtre. Barn har det bra i Norge, med barnehageplass, barnebidrag og barnevernet. Men hva med deres kultur? Storfamilien tar ansvar for ungene de også. Det er ikke til å unngå at «brune» barn før eller siden opplever en eller annen form for identitetskrise, særlig når de har hatt liten kontakt med far. Det er fint at det finnes fora for minoritetsungdom å utfolde seg, møte andre i samme situasjon og få inspirasjon og farsfigurer. Skolesystemet har kommet lengre i morsmåls (farsmål) undervisning, folklore, historie t.o.m musikkundervisning. Da kan man begynne å snakke om integrering, når man finnner kulturelle elementer fra alle verdenshjørner på skolen. For det er på skolen man får opplæring i å bli en fullverdig borger i et mangfoldig og flerkulturellt samfunn. 36 kush magazine vol vol.6 magazine kush 37

20 38 kush magazine vol vol.6 magazine kush 39

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne Consequences Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne KRL Filosofi og etikk reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. gjøre rede

Detaljer

Macbeth: Frozen Scenes

Macbeth: Frozen Scenes Macbeth: Frozen Scenes Using Frozen Scenes There are several ways to use these scenes 1. Along with the scene one can give the students the lines from the play and ask them to perform their scene with

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe

PATIENCE TÅLMODIGHET. Is the ability to wait for something. Det trenger vi når vi må vente på noe CARING OMSORG Is when we show that we care about others by our actions or our words Det er når vi viser at vi bryr oss om andre med det vi sier eller gjør PATIENCE TÅLMODIGHET Is the ability to wait for

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

Where have all the languages gone, long time passing? Family language policy across time in a Filipino diaspora. Bente Ailin Svendsen

Where have all the languages gone, long time passing? Family language policy across time in a Filipino diaspora. Bente Ailin Svendsen Where have all the languages gone, long time passing? Family language policy across time in a Filipino diaspora Bente Ailin Svendsen The paper explore processes of language maintenance and shift within

Detaljer

Trust in the Personal Data Economy. Nina Chung Mathiesen Digital Consulting

Trust in the Personal Data Economy. Nina Chung Mathiesen Digital Consulting Trust in the Personal Data Economy Nina Chung Mathiesen Digital Consulting Why does trust matter? 97% of Europeans would be happy for their personal data to be used to inform, make recommendations or add

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283, HØST 16 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 =

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

How we connect online and offline

How we connect online and offline How we connect online and offline Hvordan bruke tekstene til å besvare oppgavene? Introduksjonen til temaet: This year s topic is how we connect with people, both online in the virtual world of the internet,

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Moving Innovation Forward!

Moving Innovation Forward! ! Movation Innovasjonsdugnaden! Norges ledende partnernettverk? Utfordringen! Flere enn 45 000 virksomheter startes hvert år i Norge... Mindre enn 20% overlever i løpet av de 3 første årene... Samtidig

Detaljer

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm

7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg. since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm 15 years in the advertising business 7 years as museum director at the Röhsska Museum, Göteborg since February 2012 the museum director at the Sigtuna Museum, Sthlm maksimere strategisk utviklingsplan

Detaljer

Perpetuum (im)mobile

Perpetuum (im)mobile Perpetuum (im)mobile Sett hjulet i bevegelse og se hva som skjer! Hva tror du er hensikten med armene som slår ut når hjulet snurrer mot høyre? Hva tror du ordet Perpetuum mobile betyr? Modell 170, Rev.

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv

Emnedesign for læring: Et systemperspektiv 1 Emnedesign for læring: Et systemperspektiv v. professor, dr. philos. Vidar Gynnild Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 In its briefest form, the paradigm that has governed

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1000 - Menneske og sted I Faglig kontakt under eksamen: Britt Engan Dale Tlf.: 73 59 19 14 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng: 7.5 Sensurdato:

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

English translation:

English translation: 1 Da jeg flyttet til New York, malte jeg mange hjemløse ut fra fotografier jeg tok på gaten. Det ble til en serie jeg kalte «Faceless», for jeg malte dem uten ansikt. Etterhvert la jeg fra meg referansematerialet

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge

HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge HVORDAN SKAPE TRIVSEL, STOLTHET OG EIERSKAP OG SAMTIDIG VÆRE GODE PÅ INNOVASJON? NINA MOI EDVARDSEN SVP Organizational Development Schibsted Norge SCHIBSTED FUTURE REPORT 2015 2 SCHIBSTED FUTURE REPORT

Detaljer

Vurderingsveiledning SPR3008 Internasjonal engelsk Eleven gir stort sett greie og relevante svar på oppgavene i samsvar med oppgaveordlyden.

Vurderingsveiledning SPR3008 Internasjonal engelsk Eleven gir stort sett greie og relevante svar på oppgavene i samsvar med oppgaveordlyden. Answering Exam Tasks Currently the exam for this course has two tasks. Task 1 is referred to as the short task and task 2 is referred to as the long task. There are sometimes two parts to Task 1, a and

Detaljer

Nærings-PhD i Aker Solutions

Nærings-PhD i Aker Solutions part of Aker Motivasjon og erfaringer Kristin M. Berntsen/Soffi Westin/Maung K. Sein 09.12.2011 2011 Aker Solutions Motivasjon for Aker Solutions Forutsetning Vilje fra bedrift og se nytteverdien av forskning.

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Exam: ECON1910 Poverty and distribution in developing countries Eksamensdag: 1. juni 2011 Sensur

Detaljer

Katalognummer 01. Happy small feet. Størrelse/Size: 50x70cm - Pris / Price 500 nok. Størrelse/Size: 20x29cm - Pris / Price 200 nok

Katalognummer 01. Happy small feet. Størrelse/Size: 50x70cm - Pris / Price 500 nok. Størrelse/Size: 20x29cm - Pris / Price 200 nok Katalognummer 01 Happy small feet Food is not the only necessity which starving children need. Keeping their skin, body and feet healthy is one of the necessities. The new blankets and shoes provided by

Detaljer

SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL TILTREKNING AV FANTASTISKE JENTER (NORWEGIAN EDITION) BY ANDREAS GODE VIBBER

SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL TILTREKNING AV FANTASTISKE JENTER (NORWEGIAN EDITION) BY ANDREAS GODE VIBBER SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL TILTREKNING AV FANTASTISKE JENTER (NORWEGIAN EDITION) BY ANDREAS GODE VIBBER DOWNLOAD EBOOK : SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL EDITION) BY ANDREAS GODE

Detaljer

TEMA LÆRESTOFF/MÅL ARBEIDSMÅTAR/OPPGÅVER EVALUERING

TEMA LÆRESTOFF/MÅL ARBEIDSMÅTAR/OPPGÅVER EVALUERING Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 Faks 56375055 FOR: 2016 2017 KLASSE: 9 A og B FAG: Engelsk FAGLÆRAR: Vibeke Kessner og Anne Julie Hetland ÅRSPLAN Mål: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=10&gmi=58547

Detaljer

Nøtteknekkeren fem år etter

Nøtteknekkeren fem år etter part of Aker Geir Arne Drangeid Konserndirektør kommunikasjon 13. april 2011 2011 Aker Solutions Film skal legges inn her Slide 2 Formidlingskraft Aker er en viktig hjørnestensbedrift i det norske samfunnet

Detaljer

Hvorfor skal vi lære grammatikk?

Hvorfor skal vi lære grammatikk? 120 www.gyldendal.no/steps Grammar Hvorfor skal vi lære grammatikk? Grammatikk forteller oss hvordan vi setter sammen ord. Den forteller for eksempel at man kan si Jeg liker denne hesten, men at jeg like

Detaljer

Welcome to one of the world s coolest golf courses!

Welcome to one of the world s coolest golf courses! All Photography kindly supplied by kevinmurraygolfphotography.com Velkommen til Verdens råeste golfbane! Lofoten Links er en spektakulær 18-hulls mesterskapsbane som ligger vakkert i naturen. Her kan sola

Detaljer

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi

P(ersonal) C(omputer) Gunnar Misund. Høgskolen i Østfold. Avdeling for Informasjonsteknologi ? Høgskolen i Østfold Avdeling for Informasjonsteknologi Mobile Applications Group (MAG), HiØ Har holdt på siden 2004 4-5 fagansatte (inkludert professor og stipendiat) Tverrfaglig: Brukergrensesnitt Sosiale

Detaljer

BYGG BROER IKKE MURER

BYGG BROER IKKE MURER BYGG BROER IKKE MURER HBV og Dzemal Bijedic University of Mostar s internasjonale sommerskole i Mostar, Bosnia & Hercegovina Ved Lars Petter Soltvedt, PhD Høgskolen i Buskerud og Vestfold Synspunkter

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Profile handbook. for

Profile handbook. for Profile handbook for March 2007 Logo For the logo, we have chosen a shape in conformity with the general visual direction. The logo is inspired by the shape of the product, and the circle also creates

Detaljer

The Official Newsletter of Projects Abroad Bo. March 2013

The Official Newsletter of Projects Abroad Bo. March 2013 The Official Newsletter of Projects Abroad Bo ia March 2013 1 Editor s Letter Hi all, Welcome to the March edition of our Newsletter for Projects Abroad Bolivia. This newsletter aims to inform all ur volunteers

Detaljer

EN SIKKER OG BÆREKRAFTIG FREMTID - Slik legger vi tilrette for omstillingen

EN SIKKER OG BÆREKRAFTIG FREMTID - Slik legger vi tilrette for omstillingen EN SIKKER OG BÆREKRAFTIG FREMTID - Slik legger vi tilrette for omstillingen Cecilie Hultmann Prosjektansvarlig 10.11.15 1 2013 SAFER, SMARTER, GREENER Innhold 1. Hvem, hva og hvorfor 2. Fremtiden hvor

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

Building conservation in practice

Building conservation in practice Building conservation in practice Aadne Gunnar Sollid Cultural heritage leader in Aust- Agder county. Aust-Agder fylkeskommune 2 Synagogen er blant de eldste eksisterende tresynagogen i Øst-Europa. Den

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan?

- En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Instituttsektoren - En essensiell katalysator i næringsklyngene? Forskningsrådets miniseminar 12. april 2011 Mer bioteknologi i næringslivet hvordan? Torstein Haarberg Konserndirektør SINTEF Materialer

Detaljer

The building blocks of a biogas strategy

The building blocks of a biogas strategy The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment

Detaljer

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

Digital Transformasjon

Digital Transformasjon Digital Transformasjon HVORDAN KAN DU TA GREP OM DIGITALISERINGEN? KURT S. HELLAND EVRY Key Highlights # 1 Norway # 4 Sweden # 1 Financial Services in the Nordics NOR FIN Offices in9countries 9,100 employees

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Nordisk Adressemøte / Nordic Address Forum, Stockholm 9-10 May 2017 Elin Strandheim,

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

Instructions for the base (B)-treatment and the elicitation (E)-treatment of the experiment

Instructions for the base (B)-treatment and the elicitation (E)-treatment of the experiment Appendix Instructions for the base (B)-treatment and the elicitation (E)-treatment of the experiment We here provide the instructions given to the participants at the beginning of the session and throughout

Detaljer

CTL & LOS Norge Workshops

CTL & LOS Norge Workshops CTL & LOS Norge Workshops Trondheim & Webinars 21st of November 09.00-11.30 6th of December 09.00-11.30 12th of December 09.00-13.00 Location: Innherredsveien 7, 7014 Trondheim & www.losnorge.no Learning

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Exam: ECON360/460 - Resource allocation and economic policy Eksamensdag: Fredag 2. november

Detaljer

En by som det er lett å bevege seg i, er god å leve i. Mirjana Gvozdic,

En by som det er lett å bevege seg i, er god å leve i. Mirjana Gvozdic, En by som det er lett å bevege seg i, er god å leve i Mirjana Gvozdic, 18.10.2016 Habitat III is the United Nations Conference on Housing and Sustainable Urban Development to take place in Quito, Ecuador,

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Vårt liv på jorda Our Life on Earth

Vårt liv på jorda Our Life on Earth Vårt liv på jorda Our Life on Earth Vandrer / Walking - akryl / acrylic - 61 x 50 cm 2015 Halvard Hatlen / BONO Vårt liv på jorden, kort eller langt, begynner ved unnfangelsen, hva det inneholder og hvordan

Detaljer

80. Lincoln to Parklands

80. Lincoln to Parklands 80. Lincoln to Parklands Valid from 8 December 2014 Bus route: LincoIn University X Lincoln Township Prebbleton Westfield Riccarton X Christchurch Hospital X Central Station X Eastgate Shopping Centre

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College The behavior of the reindeer herd - the role of the males Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management University of Tromsø Sami University College Masters student at Department

Detaljer

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk

Nærhetsetikk. Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk. Problemer med nærhetsetikk Nærhetsetikk Hva er nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk ikke? Hva slags nærhet snakker vi om? -Har nærhet etisk relevans? Problemer med nærhetsetikk Profesjonsetikk som nærhetsetikk? Hva er nærhetsetikk?

Detaljer

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th)

Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) Action Plan Norway (will be translated into English after May 15th) 1 2015 Intel ISEF Educator Academy Pittsburgh, PA PROFORSK a national program to fund science initiatives PROFORSK skal skape på kort

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016

Frafall og EU-programmene. Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Frafall og EU-programmene Henrik Arvidsson Rådgiver Trondheim/29.01.2016 Fører deltakelse i EU-programmer til lavere frafall/høyere gjennomføring? Vi vet ikke. Men vi kan gjette. Årsaker til frafall Effekter

Detaljer

Rotary and Rotaract. District 2290 Thor Asbjørn Andersen

Rotary and Rotaract. District 2290 Thor Asbjørn Andersen Rotary and Rotaract District 2290 Thor Asbjørn Andersen 11.09.2016 Rotaract TITLE 2 About Rotaract Rotaract is a service club for young men and women ages 18 to 30... who are dedicated to community and

Detaljer

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test

What is is expertise expertise? Individual Individual differ diff ences ences (three (thr ee cent cen r t a r l a lones): easy eas to to test Expertise in planning & estimation What is it and can one improve it? Jo Hannay (Simula) 1 What is expertise? Individual differences (three central ones): easy to test Personality easy to test Intelligence

Detaljer

VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION)

VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION) VEIEN TIL ROM: HVORDAN JEG BLE KATOLIKK (NORWEGIAN EDITION) (first published 1999) Synopsis: Download A Veien Til Rom: Hvordan Jeg Ble Katolikk (Norwegian Edition) PDF ebook by Kjell Arild Pollestad Veien

Detaljer

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen Miljøkonferanse 7.2.13 Gudrun Langthaler Avd. for bioressurser og miljø EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk

Detaljer

Hva er din dårligste egenskap?/what is your worst asset? Utålmodig/Impatient

Hva er din dårligste egenskap?/what is your worst asset? Utålmodig/Impatient Edgar Aksel Tandberg edgartandberg@outlook.com Bevegelsesvitenskap bachelor, 1. trinn Hvilke stillinger stiller du til?/what positions are you running for? FTV = Fakultetstillitsvalgt / Faculty Student

Detaljer

En liten oppsummering. Studietur 2010, Norsk kulturskoleråd Sør-Trøndelag

En liten oppsummering. Studietur 2010, Norsk kulturskoleråd Sør-Trøndelag En liten oppsummering Tilrettelegging av kulturaktivitet og opplevelser for barn og unge 1. For lavterskel grupper 2. For talentutvikling Ja, takk begge deler. Youth Music Initiative - YMI Tilrettelegging

Detaljer

Anerkjennende intervju

Anerkjennende intervju Anerkjennende intervju I dette intervjuet ønsker vi å lære av dine beste erfaringer knyttet til utviklingsprosesser. Det kan være små prosesser og små utviklingssteg, eller det kan være store prosesser,

Detaljer

Eksamensoppgave i SANT2100 Etnografisk metode

Eksamensoppgave i SANT2100 Etnografisk metode Sosialantropologisk institutt Eksamensoppgave i SANT2100 Etnografisk metode Faglig kontakt under eksamen: Trond Berge Tlf.: 73598214 Eksamensdato: Mandag 26. mai 2014 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng:

Detaljer

Appendix B, not for publication, with screenshots for Fairness and family background

Appendix B, not for publication, with screenshots for Fairness and family background Appendix B, not for publication, with screenshots for Fairness and family background Ingvild Almås Alexander W. Cappelen Kjell G. Salvanes Erik Ø. Sørensen Bertil Tungodden This document shows screenshots

Detaljer

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren?

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren? Odd Arild Lehne, Advisor Innovation Projects, Oslo Medtech Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren? Oslo Medtech facts & figures Founded

Detaljer

Audun Mortensen Fire dager i Berlin

Audun Mortensen Fire dager i Berlin AV SAMME FORFATTER Alle forteller meg hvor bra jeg er i tilfelle jeg blir det (poesi, 2009) Roman (roman, 2010) Aaliyah (poesi, 2011) The Collected Jokes of Slavoj Žižek (prosa, 2012) 27 519 tegn med mellomrom

Detaljer

0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23

0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23 UTKAST ENGLISH VERSION EKSAMEN I: MOT100A STOKASTISKE PROSESSER VARIGHET: 4 TIMER DATO: 16. februar 2006 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator; Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag): Rottman: Matematisk

Detaljer

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor

Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram. Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Horisont 2020 EUs forsknings- og innovasjonsprogram Brussel, 6. oktober 2014 Yngve Foss, leder, Forskningsrådets Brusselkontor Min presentasjon Bakgrunn for Horisont 2020 Oppbygning Prosjekttyper Muligheter

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Zero Emission Neighborhoods Hva skal til?

Zero Emission Neighborhoods Hva skal til? Zero Emission Neighborhoods Hva skal til? Futurebuilt-konferansen 09.06.2017 Inger Andresen Professor NTNU 1 Innhold Smart målsetning Smart prosess Smarte løsninger Smarte brukere Smarte energisamfunn

Detaljer

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes

Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Quality in career guidance what, why and how? Some comments on the presentation from Deidre Hughes Erik Hagaseth Haug Erik.haug@inn.no Twitter: @karrierevalg We have a lot of the ingredients already A

Detaljer

Enkel og effektiv brukertesting. Ida Aalen LOAD september 2017

Enkel og effektiv brukertesting. Ida Aalen LOAD september 2017 Enkel og effektiv brukertesting Ida Aalen LOAD.17 21. september 2017 Verktøyene finner du her: bit.ly/tools-for-testing Har dere gjort brukertesting? Vet du hva dette ikonet betyr? Mobil: 53% sa nei Desktop:

Detaljer

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig

Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Med fokus på IT sikkerhet i offshore bransjen Kristiansand, 21/10/2014, Asgeir Skretting, Dag Tang Sikkert Drillingnettverk på CAT-D Rig Agenda Hvorfor sikker offshore

Detaljer

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

Store og komplekse informasjonssystemer

Store og komplekse informasjonssystemer Store og komplekse informasjonssystemer Gruppetime uke 35 kribrae@ifi.uio.no Agenda - Repetisjon av begrepene fra rammeverket (miniforelesningene) - Gjennomgang av Hanseth og Lyytinen (2010) - Gjennomgang

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT 1 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Utsatt eksamen i: ECON2915 Vekst og næringsstruktur Eksamensdag: 07.12.2012 Tid for eksamen: kl. 09:00-12:00 Oppgavesettet er på 5 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

FYR & evaluation. How I saw the light!

FYR & evaluation. How I saw the light! FYR & evaluation How I saw the light! Bronia Hamilton 2012/2013 Straight from junior high HS?? BU??? Same curriculum; same lessons, same tasks, right? HS 2012/2013 a slow journey Unmotivated students,

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer