Konsekvenser av ytre påvirkning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsekvenser av ytre påvirkning"

Transkript

1 Norsk Polarinstitutt (NP) har gått gjennom de fire sektorvise utredningene av konsekvenser av virksomhet/påvirkning knyttet til arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. NP har i sine vurderinger hovedsaklig lagt vekt på forhold som berører det nordlige Norskehavet og som ligger innenfor NPs geografiske mandatområde. Med bakgrunn i NPs arbeid med Forvaltningsplan Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten har vi også lagt noe vekt på overordnete metodiske spørsmål og helhetsbilde i utredningene for å formidle erfaringer fra denne prosessen. Det er NPs konklusjon at utredningen om ytre påvirkning i hovedsak er bygget på god metodikk, stort sett er grundig i sine vurderinger av konsekvenser og har en god fremstillingsform. NP har her kun mindre, men vesentlige, kommentarer. Det samme gjelder i stor grad også utredningen om petroleumsvirksomhet og andre energiformer til havs og utredningen om skipstrafikk, men NP har her en mer grunnleggende kommentar knyttet til metodikk for estimering av risiko. For utredningen om petroleumsvirksomhet og andre energiformer til havs har vi også kommentar knyttet til mer konkrete vurderinger for Jan Mayen. Når det gjelder utredningen om konsekvenser av fiskeriaktivitet, har NP mer omfattende kommentarer knyttet til overordnet organisering av utredningen, metodikk og konsekvensvurderinger. Nedenfor er kommentarene gitt separat for hver utredning (for skipstrafikk og petroleumsvirksomhet en felles kommentar om metodikk, som angitt ovenfor). Konsekvenser av fiskeriaktivitet Utredningen inneholder mye verdifull informasjon. Det er imidlertid for omfattende generell omtale av ulike tema, noe som gjør det problematisk å få en grei oversikt i forhold til argumenter som benyttes senere i utredningen. Fokus burde kun ha vært fakta med relevans for spørsmålene som utredningen skal besvare i henhold til utredningsprogrammet. Mer bruk av tabeller og korte oppsummeringer ville ha hjulpet i så henseende. Det er allerede egne rapporter med omtale av bl.a. miljø- og naturressurser, sårbare og verdifulle områder, viktige områder for næringen, fiskeriaktiviteten osv. Over halve utredningen går med til denne type beskrivelser før man kommer til effekter av fiskeri på naturmiljøet. NP er innforstått med at scenearier/fremtidsbilder er problematisk å benytte. Vi savner imidlertid en systematisk behandling gjennom utredningen av det valgte fremtidsbildet (variasjon i klimaet og innstrømming av Atlanterhavsvann) i forhold til hvordan dette vil påvirke forvaltning av de marine ressursene. Det tas opp flere steder, men det er ikke like lett å få en klar forståelse av den forventede utviklingen/hvor sannsynlig er det bildet som beskrives. Det bærer mer preg av å være en generell beskrivelse av hvordan klima kan påvirke de ulike temaene som omtales. Det burde også vært gjort en vurdering av hvordan ulike effekter av fiskeri slår ut i forskjellige områder. Slik det fremstilles nå er det i hovedsak (men ikke alltid) snakk om Norskehavet generelt. Særlig interessant ville dette vært i de sårbare og verdifulle områdene. Både områdene og aktivitetene beskrives, uten at nødvendigvis effekten de ulike fiskeriene/redskapene (og konsekvensene av dette) faktisk har i hvert av områdene kommer klart frem.

2 NP savner også en mer gjennomgående vurdering av hva eventuelle endringer (uavhengig av årsak) i fiskeriene (både innsats, redskap og lokalitet) vil kunne ha å si for ulike områder i Norskehavet, eventuelt anbefalinger der dette vil være relevant, forutsatt at det er tilstrekkelig faglig grunnlag for den type vurderinger. Utredningen ville vært tjent med flere tabeller som sammenstiller de ulike konsekvensene av fiskerivirksomheten som omtales. Tabell 4.3 gjør det samlet for Norskehavet, men dette kunne også vært gjort for ulike typer av fiskerier og områder. En videreutvikling av f.eks. tabell 2 i utredningsprogrammet ville ha vært et godt utgangspunkt. Kunnskapsbehov er omtalt i svært varierende grad og form for de ulike temaene. Dette burde vært systematisk omtalt etter hvert kapittel dersom utreder føler at eventuelle utsagn kunne vært bedre fundamentert eller klarere formulert forutsatt bedre kunnskap. Dette som et tillegg til kap. 7 som oppsummerer kunnskapsbehov og usikkerhet. Konsekvenser av ytre påvirkning Indirekte økologiske effekter og usikkerhet i konsekvensvurderinger Konsekvensvurderingene er gjennomgående gode. Noen steder er imidlertid vurderingene gjort uten å ta i betraktning indirekte økologiske effekter 1. Fordi indirekte effekter kan gjøre det vanskeligere å forutsi utfallet av økologiske endringer, kan dette føre til underestimering av usikkerhet i konsekvensvurderinger. Disse problemene gjelder særlig vurdering av konsekvenser av klimaendringer for fisk, hvor det er konkludert at det ikke er stor usikkerhet forbundet med at sild, kolmule, makrell og sei vil påvirkes positivt av en oppvarming (basert på enartsmodeller og skjønnsmessige vurderinger). NP mener dette innebærer en underestimering av usikkerhet. Effekter av klimaendringer på sjøfugl Et nytt studium (Irons, D.B. et al. (2008). Fluctuations in circumpolar seabird populations linked to climate oscillations. Global Change Biology,14, 1 9) antyder at både oppvarming og avkjøling av klima er negativt for bestander av sjøfugl i områder som Norskehavet. Studien konkluderer med at det er størrelsen på endringer (hvor mye kaldere eller varmere) og ikke retningen (om det blir kaldere eller varmere) som er det viktige. I kap konkluderes det med at oppvarming kan få positive konsekvenser for flere arter av sjøfugl. Dette står i kontrast til konklusjonene i Irons et al. (2008). Irons et al (2008) er basert på kvantitative analyser av store mengder data og bør veie tungt i en helhetlig konsekvensanalyse. Hovedkonklusjonen i kap og 3.5 bør derfor endres og tabell 3.1 for sjøfugl justeres tilsvarende. Effekter av klimaendringer på plankton I Barentshavet kan klimaindusert skifte av Calanus-arter få stor betydning for planktonspisende organismer. I utredningen bør det drøftes hva konsekvensene av et skifte i Calanus-arter kan få for planktonspisende fisk og eventuelle andre relevante planktonspisende organismer i Norskehavet (kan drøftes i f eks kap (Plankton) eller (Fisk)). Når det gjelder kunnskapsbehov knyttet til Calanus-arter (kap 3.6.3), er det lagt vekt på økt forståelse for samspillet mellom C. finmarchicus og C. helgolandicus. Dette er viktig. Men i tillegg mener NP en bør se nærmere på en mulig/sannsynlig ekspansjon av utbredelsesområdet til C. finmarchicus nordover. Denne arten finnes langs vest- og 1 Et tenkt eksempel på indirekte økologiske effekter kan være som følger: Forsuring av havet påvirker planteplankton direkte, zooplankton blir påvirket indirekte som følge av endringer i planteplanktonsamfunnet, fisk påvirkes indirekte av endringer i zooplankton.

3 nordkysten av Svalbard, og det forventes at den vil ekspandere nordover slik at mengeforholdet mellom arktisk zooplankton (C. glacialis) og borealt zooplankton (C. finmarchicus) forskyves i retning av den mindre C. finmarchicus. Dette vil få konsekvenser for planktonspisende fugl og fisk. Disse endringene vil skje i den nordlige delen av Norskehavet og videre nordover. Endringer i utbredelseområdet til C. finmarchicus bør derfor undersøkes både mot sør og mot nord (ikke bare mot sør og C. helgolandicus). Effekter av klimaendringer på benthos kunnskapsbehov NP mener her følgende momenter bør legges til: Utbredelse av tareskog med hensyn til beiting fra kråkebolle. Årsaken til økt beiting kan være at økt temperatur gir bedre vekstrater for kråkeboller og dermed også økt reproduksjon. Dette bør undersøkes nærmere. Som en del av dette bør en se på områder med liten kråkebolle-beiting (for eksempel nord for Tromsø og på Svalbard) for å belyse hvorfor det er liten beiting i disse områdene, og for å se på mulig ekspansjon av kråkebollebeiting nordover innenfor et gitt tidsrom. På Svalbard ser det ut til å ha skjedd det motsatte av det som har skjedd langs norskekysten. Her er inntrykket (fra begrensede studier) at det blir mer tareskog og mer påvekstalger (hurtigvoksende trådformede alger eller groe). Det er behov for å sammenfatte alle eksisterende data for benthos i Norskehavet. Det sies i utredningen at man ikke har kunnskap om artenes utbredelse, men dette er delvis fordi jobben med sammenfatning ikke er gjort. Det er samlet inn utallige prøver med grabber, box corers og sleder langs norskekysten og i Norskehavet, men mye finnes kun i relativt utilgjengelige rapporter og datafiler/databaser. Effekter av klimaendringer på sjøpattedyr Nedgang i klappmyssbestanden kan være påvirket av overfiske på uer og blåkveite, begge viktige byttedyr for klappmyss. Mens det har vært dramatisk nedgang i bestand av klappmyss, har man ikke sett tilsvarende utvikling for grønlandssel. Også grønlandssel er isavhengig, men mer generalist i matveien og derfor antagelig ikke like sensitiv som klappmyss for overfiske av en enkelt matressurs. Nedgangen i klappmyssbestanden kan derfor være påvirket av overfiske på uer og blåkveite 2 og muligens være en kombinert effekt av dette og klimaendringer. Dette bør nevnes. Kunnskapsbehov knyttet til klimaendringer NP foreslår at følgende punkter tas med her: Behov for å utvikle teori for dypvannsdannelse (kap 3.6.1) Ytterligere forskningsområder for bedre forståelse av fremtidig klima (kap 3.6.2): o Inn- og utstrømning mellom Polhavet og de nordiske hav (Norskehavet og Barentshavet) o Utbredelse av havis i Polhavet og de nordiske hav Kongekrabbe Det er nå påvist at kongekrabbe fører til endringer i bunndyrsamfunn der den har vært etablert over noe tid. Dette bør nevnes. 2 Referanse til disse opplysningene er foredrag holdt av Tore Haug fra Havforskningsinstituttet ved Norsk Polarinstitutt i juni 08.

4 Det ser ut til at kongekrabbe er etablert i Lofoten. Dette bør nevnes fordi det har betydning for videre spredning mot sør og også mot Svalbard gjennom den atlantiske havstrømmen og videre i Vestspitsbergenstrømmen. Felles kommentar for skipstrafikk og petroleumsvirksomhet Metodikk Det er utfordrende å skaffe seg en bred og god forståelse av hva som inngår i begrepene risiko og sannsynlighet for uhellshendelser. Om man ser på alle utredninger av konsekvenser av petroleumsaktivitet og skipstrafikk, inkludert aktuelle delutredninger, både for Lofoten- Barentshavet og Norskehavet, benyttes til dels ulik metodikk som gir resultater som ofte er svært vanskelig å forstå. Oppdeling i fartøyklasser og oppstykking av skipsleden gir ofte svært lange returperioder, som rimer dårlig med det faktum at det nesten årlig eller med få års mellomrom skjer uhell med akutte utslipp etter eller annet sted på kysten. Skipstyper, transportklasser og områder må slås sammen slik at returperiodene kommer ned på et nivå nærmere virkeligheten. Det er dette nivået beredskapen må dimensjoneres etter. Det bør gjennomføres en evaluering av de benyttede metodene slik at man kan komme fram til en enhetlig fremstilling i fortsettelsen. Oljevernberedskap Det er viktig at forvaltningsplanarbeidet bidrar til å belyse om beredskapsnivået langs kysten virkelig er godt nok. Samtidig må det komme tydelig fram at forutsetningene for en tilstrekkelig oljevernberedskap er en helt annen på Svalbard og Jan Mayen. Dette må igjen legges til grunn for å bedømme konsekvensene av uhellsutslipp fra petroleumsvirksomhet og skipstrafikk. Konsekvenser av petroleumsvirksomhet og andre energiformer til havs Utredningen innledes med en beskrivelse av aktiviteter i utrednings- og utvinningsfasene som gir et godt og nødvendig grunnlag for å vurdere hvilke aktiviteter som reelt vil være de som har miljøkonsekvens. Jan Mayen Framtidsbildet for petroleumsvirksomheten fram mot 2025 har inkludert fem leteboringer ved Jan Mayen. I utredningen vurderes konsekvenspotensialet ved en overflateutblåsning som stort. Utredningen konstaterer at Jan Mayen ligger svært langt fra tilgjengelig infrastruktur for oljevernberedskap, og at det ved en utbygging ved Jan Mayen må bygges baser på land. NP ønsker å presisere at høring av verneplan er sluttført og at størstedelen av øya høyst sannsynlig vil bli vernet som naturreservat innen kort tid. Jan Mayen er også på en tentativ liste som kandidat til Verdensarvlista, som en del av den midtatlantiske ryggen. Sett i lys av denne statusen er det kritisk viktig at alle identifiserte kunnskapshull blir fylt og at man tar alle nødvendige forbehold i enhver planlegging av framtidig aktivitet. TFO TFO-ordningen (tildeling i forhåndsdefinerte områder) er en ordning som ble innført i 2003 og som skal gi selskapene lettere tilgang til modne områder med eksisterende infrastruktur. Blokker som innlemmes i TFO blir ikke tilbakelevert på linje med blokkene som tildeles i de ordinære nummererte tildelingene. Denne ordningen ble ikke diskutert ifm forvaltningsplanen for Barentshavet, og blir heller ikke i denne utredningen diskutert for Norskehavet. Erfaringen synes å være at ordningen medfører raskere utbygging av feltene, og det kan synes som det

5 blir lagt mindre vekt på å belyse konsekvensene. Det er nødvendig at sektormyndigheten frigir informasjon om hvilke kriterier som benyttes når et område klassifiseres som modent. I tillegg er det nødvendig at man har prosedyrer for å tilbakekalle områder fra TFO hvis ny kunnskap skulle tilsi dette. Konsekvenser av skipstrafikk Utredningen er klart bedre enn tilsvarende utredning for Lofoten-Barentshavet. Særlig skyldes dette at man for Norskehavet har hatt tilgjengelig statistikk over trafikkbildet, og dermed har vært i stand til å lage et tilnærmet fullstendig bilde av trafikken i planområdet. Dette har igjen vært et godt og nødvendig grunnlag for framtidige scenarier for trafikkutviklingen. Introduserte arter Her er det ikke tatt i betraktning hvordan økt bruk av Nordøstpassasjen kan føre til spesiell risiko for innføring av nye arter fra det artsrike Stillehavet. Sannsynligheten for at isforholdene langs den nordlige sjørute endres betydelig i løpet av den aktuelle tidshorisonten er svært stor, og følgelig at trafikkmengden langs denne ruten øker. Eksponeringen fra fremmede stillehavsarter vil sannsynligvis kunne øke mye selv ved en liten økning i trafikken mellom havområdene. Med hilsen Bjørn Fossli Johansen Avd.dir. miljø- og kartavdelingen Birgit Njåstad Seksjonsleder miljøforvaltning

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten

Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten 20.09.2016 Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten 2016-2019 Arbeidet med revideringen vil ha fokus på endringer og vil ta utgangpunkt i det oppdaterte faggrunnlaget fra Barentshavet/Lofoten (2010). Det

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse

Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse Til: Olje- og energidepartementet Oslo 7.12.2011 Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse De undertegnede organisasjonene viser til høring på forslaget til utvidelse av TFO og vil med dette

Detaljer

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Overvåkingsgruppens statusrappporter Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare

Detaljer

Land- og kystbasert aktivitet

Land- og kystbasert aktivitet Land- og kystbasert aktivitet Høring av program for utredning av miljøkonsekvenser, Nordsjøen - Skagerrak ved Runar Mathisen Arbeidsgruppe: Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) leder Direktoratet

Detaljer

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak 1. BAKGRUNN Det skal utarbeides en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Regjeringen signaliserte i St.meld.

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet

19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Tromsø, 12. april 2005 Notat til Miljøverndepartementet U.off. 5 19. konsesjonsrunde: Forslag til utlysing av blokker i Barentshavet og Norskehavet Vi viser til Faggruppens arbeid med rapporten Arealvurderinger

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007. Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet - høring av sektorvise utredninger av konsekvenser

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet - høring av sektorvise utredninger av konsekvenser Direktoratet for naturforvaltning Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2007/1148 ART-MA-ED 22.08.2008 Arkivkode: 422.3 Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet - høring av sektorvise utredninger

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 Arkiv: U22 DET FAGLIGE GRUNNLAGET FOR OPPDATERING AV FORVALTNINGS- PLANEN FOR BARENTSHAVET OG HAVOMRÅDENE UTENFOR LOFOTEN - HØRING Rådmannens

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap Beredskapsforum 2013 Signe Nåmdal, avdelingsdirektør i industriavdelingen Klif er bekymret for at petroleumsindustrien ikke er godt nok forberedt

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: 1111342- Vår ref.: 2012/175/DV Saksbehandler Dag Vongraven, tlf. 77750638 Dato 15.05.2012

Detaljer

Tildeling av blokker gjennom TFO-ordningen.

Tildeling av blokker gjennom TFO-ordningen. Olje- og energidepartemenetet Saksbehandler: Dagfinn Lilleng Postoks 8148 Dep Telefon: 47829822 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0033 OSLO Vår referanse: 14/2664 Deres referanse: Vår dato: 04.04.2014 Deres

Detaljer

Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser. 1 Uttalelser knyttet til mandatet, den politiske prosessen etc.

Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser. 1 Uttalelser knyttet til mandatet, den politiske prosessen etc. Vedlegg 1: Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser generelle uttalelser; mandat og metode Generelle uttalelser omfatter følende kategorier : 1 Uttalelser til selve

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

1. Generelt. Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo. Norsk Polarinstitutt Kystverket Fiskeridirektoratet. Oslo, 23.06.03

1. Generelt. Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo. Norsk Polarinstitutt Kystverket Fiskeridirektoratet. Oslo, 23.06.03 info@nordic.greenpeace.org Postboks 6803 St Olavs Plass 0130 Oslo Telefax 2220 5114 Telefon 2220 6206 Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep 0030 Oslo Norsk Polarinstitutt Kystverket Fiskeridirektoratet Oslo,

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet

SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen SEAPOP seminar 15.04. 2015, Cecilie Østby, Miljødirektoratet SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen Miljødirektoratet - hvem er vi Vårt arbeid med sjøfugl SEAPOPs verdi

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Høringsutkast Mai 2007 Forord Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton

Detaljer

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014 Miljøutfordringer i nord Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014 Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag 700 medarbeidere hovedsakelig

Detaljer

WWF Høringsvar på ordningen med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO)

WWF Høringsvar på ordningen med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) Olje og Energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 Oslo Oslo, 20.januar 2009 Deres ref 08/03391-1 WWF Høringsvar på ordningen med tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) WWF mener TFO må avvikles

Detaljer

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen

Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen Øyvind Håbrekke Statssekretær Sem - erklæringen Samarbeidsregjeringen vil: foreta en konsekvensutredning av helårig petroleumsaktivitet

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 26.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

WWF Norge Høringssvar til foreslåtte utlysninger 20. konsesjonsrunde

WWF Norge Høringssvar til foreslåtte utlysninger 20. konsesjonsrunde Olje- og energidepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo Oslo, 23.05.2008 Deres ref 08/00202-50 WWF Høringssvar til foreslåtte utlysninger 20. konsesjonsrunde Det er helt uakseptabelt at Olje- og energidepartementet

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050?

Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Hvor beiter fisken i Polhavet og tilstøtende farvann i 2050? Paul Wassmann Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Universitetet i Tromsø EU FP7 ATP prosjekt, samarbeid med SINTEF Fiskeri & Havbruk

Detaljer

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord.

Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Rolle Foto: Erlend Lorentzen, Norsk Polarinstitutt Framsenterets institusjoner bidrar til å opprettholde Norges posisjon som en fremragende forvalter av miljø og naturressurser i nord. Framsenteret Er

Detaljer

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Vår dato Vår referanse 22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim HØRING FORVALTNINGSPLAN

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet Visjon St. meld. Nr. 12 (2001-2003) Havmiljømeldingen:

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010 Fiskeri- og Kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Ref 200901026- /LF Vår ref: EO Saksnr 2009/1531 Bergen, 12. Januar 2010 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE

Detaljer

Sameksistensgruppen. Espen Myhra Leteseksjonen OED

Sameksistensgruppen. Espen Myhra Leteseksjonen OED Sameksistensgruppen Espen Myhra Leteseksjonen OED Sameksistensgruppen I OED og FID nedsatte i 2003 en arbeidsgruppe som skulle se på mulighetene for sameksistens i området Lofoten - Barentshavet Deltagere

Detaljer

KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET

KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET Dato: 12.09.07 KYSTVERKETS GJENNOMGANG AV INNSPILL TIL UTREDNINGSPROGRAM FOR FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET Innspillene til utredningsprogram Norskehavet. I tillegg til innspillene på høringskonferansen

Detaljer

Behandling av høringsuttalelser - høring av utredning av konsekvenser

Behandling av høringsuttalelser - høring av utredning av konsekvenser Vedlegg 5: Behandling av høringsuttalelser - høring av utredning av konsekvenser Ytre påvirkning 1 Radioaktivitet Flere høringsinstanser ønsker et forsterket fokus på Sellafield og Thorp som bekymrer,

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet OLF-seminar Bodø 17. februar 2005 Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet Geir Klaveness Miljøverndepartementet Visjoner Europeisk Marin Strategi:... that both we and our future generations

Detaljer

Fylkestinget i Nordland Bodø Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

Fylkestinget i Nordland Bodø Norges Fiskarlag Jan Skjærvø Fylkestinget i Nordland Bodø 21.02.12 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø Mulighetenes næring Norsk fiskerinæring har mange muligheter Gode forutsetninger for verdiskaping Golfstrømmen En lang, unik kyst Unik

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet K a p i t t e l 1 Økosystem Barentshavet 1.1 Abiotiske faktorer 1.1.1 Fysikk (sirkulasjon, vannmasser og klima) 2003 2005 var en relativt stabil varm periode i Barentshavet med temperaturer godt over gjennomsnittet.

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer

TFO Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse

TFO Høringsuttalelse - TFO-området og forslag til utvidelse HOVEDKONTORET Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: 14/2181- Vår ref.: 2011/5866-30 Arkiv nr.: 421.1 Saksbehandler: B E Krosness Dato: 2015-03-06 TFO 2015 - Høringsuttalelse

Detaljer

Oseanografi og klima i Barentshavet

Oseanografi og klima i Barentshavet Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk

Detaljer

Kanskje er det makrell nok til alle?

Kanskje er det makrell nok til alle? Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein

Detaljer

Vil planen føre til at det oppnås "balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling"?

Vil planen føre til at det oppnås balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling? Forventninger til Forvaltningsplanen i Lofoten og Vesterålen for Lofoten og Barentshavet. Noen av spørsmålene dreide seg om kjennskap, involvering, tillit og forventninger til planen. Undersøkelsen indikerer

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN. Status

HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN. Status HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN Status 25.03.10 Helhetlig økosystembasert forvaltning Samordning av departementene og underliggende etater. 1. Helhetlig kunnskapsgrunnlag om menneskelig

Detaljer

Høringsuttalelse. Det faglige grunnlaget for Forvaltningsplanen Lofoten Barentshavet. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Høringsuttalelse. Det faglige grunnlaget for Forvaltningsplanen Lofoten Barentshavet. Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Høringsuttalelse Det faglige grunnlaget for Forvaltningsplanen Lofoten Barentshavet Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Innledning Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Detaljer

Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området.

Det bør legges opp til en streng praktisering av føre-var prinsippet når det gjelder vurdering av mulige effekter av regulære utslipp i området. Olje- og energidepartementet Boks 8148 Dep 0033 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Olje- og gassvirksomhet i nord

Olje- og gassvirksomhet i nord Olje- og gassvirksomhet i nord KonKraft-rapport 6 Topplederforum 3. mars 2009 Lars Arne Ryssdal Rapporten favner bredden i spørsmålet Hvorfor bygge videre på Norge som energinasjon Hvorfor områdene utenfor

Detaljer

Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot Sannsynlighet for akutt oljeforurensning -

Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot Sannsynlighet for akutt oljeforurensning - Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot 2025 - Sannsynlighet for akutt oljeforurensning - Senario for akutt hendelse - Konsekvenser for miljø - Konsekvenser

Detaljer

VISER TIL MOTTATTE KONSEKVENSUTREDNINGER FRA OLJEDIREKTORATET - BER OM INNSPILL

VISER TIL MOTTATTE KONSEKVENSUTREDNINGER FRA OLJEDIREKTORATET - BER OM INNSPILL Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vår ref: 2012/1390 Bergen 09.01.2013 Arkivnr. 563 Løpenr: 148/2013 VISER TIL MOTTATTE KONSEKVENSUTREDNINGER FRA OLJEDIREKTORATET - BER

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler Dato 14.02.2014 2014/56-4 /NMJ/008 Tlf.: 77 75 05 00 04.04.2014

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Forvaltningsplaner for norske havområder

Forvaltningsplaner for norske havområder OVERVÅKINGSGRUPPEN Forvaltningsplaner for norske havområder Årsrapport fra overvåkingsgruppen til den interdepartementale styringsgruppen for helhetlig forvaltning av norske havområder 2012 15.02.2012

Detaljer

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen samlet i ett institutt. Det skjedde ved at Fiskeriforsknings

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer