Konsekvenser av ytre påvirkning

Transkript

1 Norsk Polarinstitutt (NP) har gått gjennom de fire sektorvise utredningene av konsekvenser av virksomhet/påvirkning knyttet til arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. NP har i sine vurderinger hovedsaklig lagt vekt på forhold som berører det nordlige Norskehavet og som ligger innenfor NPs geografiske mandatområde. Med bakgrunn i NPs arbeid med Forvaltningsplan Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten har vi også lagt noe vekt på overordnete metodiske spørsmål og helhetsbilde i utredningene for å formidle erfaringer fra denne prosessen. Det er NPs konklusjon at utredningen om ytre påvirkning i hovedsak er bygget på god metodikk, stort sett er grundig i sine vurderinger av konsekvenser og har en god fremstillingsform. NP har her kun mindre, men vesentlige, kommentarer. Det samme gjelder i stor grad også utredningen om petroleumsvirksomhet og andre energiformer til havs og utredningen om skipstrafikk, men NP har her en mer grunnleggende kommentar knyttet til metodikk for estimering av risiko. For utredningen om petroleumsvirksomhet og andre energiformer til havs har vi også kommentar knyttet til mer konkrete vurderinger for Jan Mayen. Når det gjelder utredningen om konsekvenser av fiskeriaktivitet, har NP mer omfattende kommentarer knyttet til overordnet organisering av utredningen, metodikk og konsekvensvurderinger. Nedenfor er kommentarene gitt separat for hver utredning (for skipstrafikk og petroleumsvirksomhet en felles kommentar om metodikk, som angitt ovenfor). Konsekvenser av fiskeriaktivitet Utredningen inneholder mye verdifull informasjon. Det er imidlertid for omfattende generell omtale av ulike tema, noe som gjør det problematisk å få en grei oversikt i forhold til argumenter som benyttes senere i utredningen. Fokus burde kun ha vært fakta med relevans for spørsmålene som utredningen skal besvare i henhold til utredningsprogrammet. Mer bruk av tabeller og korte oppsummeringer ville ha hjulpet i så henseende. Det er allerede egne rapporter med omtale av bl.a. miljø- og naturressurser, sårbare og verdifulle områder, viktige områder for næringen, fiskeriaktiviteten osv. Over halve utredningen går med til denne type beskrivelser før man kommer til effekter av fiskeri på naturmiljøet. NP er innforstått med at scenearier/fremtidsbilder er problematisk å benytte. Vi savner imidlertid en systematisk behandling gjennom utredningen av det valgte fremtidsbildet (variasjon i klimaet og innstrømming av Atlanterhavsvann) i forhold til hvordan dette vil påvirke forvaltning av de marine ressursene. Det tas opp flere steder, men det er ikke like lett å få en klar forståelse av den forventede utviklingen/hvor sannsynlig er det bildet som beskrives. Det bærer mer preg av å være en generell beskrivelse av hvordan klima kan påvirke de ulike temaene som omtales. Det burde også vært gjort en vurdering av hvordan ulike effekter av fiskeri slår ut i forskjellige områder. Slik det fremstilles nå er det i hovedsak (men ikke alltid) snakk om Norskehavet generelt. Særlig interessant ville dette vært i de sårbare og verdifulle områdene. Både områdene og aktivitetene beskrives, uten at nødvendigvis effekten de ulike fiskeriene/redskapene (og konsekvensene av dette) faktisk har i hvert av områdene kommer klart frem.

2 NP savner også en mer gjennomgående vurdering av hva eventuelle endringer (uavhengig av årsak) i fiskeriene (både innsats, redskap og lokalitet) vil kunne ha å si for ulike områder i Norskehavet, eventuelt anbefalinger der dette vil være relevant, forutsatt at det er tilstrekkelig faglig grunnlag for den type vurderinger. Utredningen ville vært tjent med flere tabeller som sammenstiller de ulike konsekvensene av fiskerivirksomheten som omtales. Tabell 4.3 gjør det samlet for Norskehavet, men dette kunne også vært gjort for ulike typer av fiskerier og områder. En videreutvikling av f.eks. tabell 2 i utredningsprogrammet ville ha vært et godt utgangspunkt. Kunnskapsbehov er omtalt i svært varierende grad og form for de ulike temaene. Dette burde vært systematisk omtalt etter hvert kapittel dersom utreder føler at eventuelle utsagn kunne vært bedre fundamentert eller klarere formulert forutsatt bedre kunnskap. Dette som et tillegg til kap. 7 som oppsummerer kunnskapsbehov og usikkerhet. Konsekvenser av ytre påvirkning Indirekte økologiske effekter og usikkerhet i konsekvensvurderinger Konsekvensvurderingene er gjennomgående gode. Noen steder er imidlertid vurderingene gjort uten å ta i betraktning indirekte økologiske effekter 1. Fordi indirekte effekter kan gjøre det vanskeligere å forutsi utfallet av økologiske endringer, kan dette føre til underestimering av usikkerhet i konsekvensvurderinger. Disse problemene gjelder særlig vurdering av konsekvenser av klimaendringer for fisk, hvor det er konkludert at det ikke er stor usikkerhet forbundet med at sild, kolmule, makrell og sei vil påvirkes positivt av en oppvarming (basert på enartsmodeller og skjønnsmessige vurderinger). NP mener dette innebærer en underestimering av usikkerhet. Effekter av klimaendringer på sjøfugl Et nytt studium (Irons, D.B. et al. (2008). Fluctuations in circumpolar seabird populations linked to climate oscillations. Global Change Biology,14, 1 9) antyder at både oppvarming og avkjøling av klima er negativt for bestander av sjøfugl i områder som Norskehavet. Studien konkluderer med at det er størrelsen på endringer (hvor mye kaldere eller varmere) og ikke retningen (om det blir kaldere eller varmere) som er det viktige. I kap konkluderes det med at oppvarming kan få positive konsekvenser for flere arter av sjøfugl. Dette står i kontrast til konklusjonene i Irons et al. (2008). Irons et al (2008) er basert på kvantitative analyser av store mengder data og bør veie tungt i en helhetlig konsekvensanalyse. Hovedkonklusjonen i kap og 3.5 bør derfor endres og tabell 3.1 for sjøfugl justeres tilsvarende. Effekter av klimaendringer på plankton I Barentshavet kan klimaindusert skifte av Calanus-arter få stor betydning for planktonspisende organismer. I utredningen bør det drøftes hva konsekvensene av et skifte i Calanus-arter kan få for planktonspisende fisk og eventuelle andre relevante planktonspisende organismer i Norskehavet (kan drøftes i f eks kap (Plankton) eller (Fisk)). Når det gjelder kunnskapsbehov knyttet til Calanus-arter (kap 3.6.3), er det lagt vekt på økt forståelse for samspillet mellom C. finmarchicus og C. helgolandicus. Dette er viktig. Men i tillegg mener NP en bør se nærmere på en mulig/sannsynlig ekspansjon av utbredelsesområdet til C. finmarchicus nordover. Denne arten finnes langs vest- og 1 Et tenkt eksempel på indirekte økologiske effekter kan være som følger: Forsuring av havet påvirker planteplankton direkte, zooplankton blir påvirket indirekte som følge av endringer i planteplanktonsamfunnet, fisk påvirkes indirekte av endringer i zooplankton.

3 nordkysten av Svalbard, og det forventes at den vil ekspandere nordover slik at mengeforholdet mellom arktisk zooplankton (C. glacialis) og borealt zooplankton (C. finmarchicus) forskyves i retning av den mindre C. finmarchicus. Dette vil få konsekvenser for planktonspisende fugl og fisk. Disse endringene vil skje i den nordlige delen av Norskehavet og videre nordover. Endringer i utbredelseområdet til C. finmarchicus bør derfor undersøkes både mot sør og mot nord (ikke bare mot sør og C. helgolandicus). Effekter av klimaendringer på benthos kunnskapsbehov NP mener her følgende momenter bør legges til: Utbredelse av tareskog med hensyn til beiting fra kråkebolle. Årsaken til økt beiting kan være at økt temperatur gir bedre vekstrater for kråkeboller og dermed også økt reproduksjon. Dette bør undersøkes nærmere. Som en del av dette bør en se på områder med liten kråkebolle-beiting (for eksempel nord for Tromsø og på Svalbard) for å belyse hvorfor det er liten beiting i disse områdene, og for å se på mulig ekspansjon av kråkebollebeiting nordover innenfor et gitt tidsrom. På Svalbard ser det ut til å ha skjedd det motsatte av det som har skjedd langs norskekysten. Her er inntrykket (fra begrensede studier) at det blir mer tareskog og mer påvekstalger (hurtigvoksende trådformede alger eller groe). Det er behov for å sammenfatte alle eksisterende data for benthos i Norskehavet. Det sies i utredningen at man ikke har kunnskap om artenes utbredelse, men dette er delvis fordi jobben med sammenfatning ikke er gjort. Det er samlet inn utallige prøver med grabber, box corers og sleder langs norskekysten og i Norskehavet, men mye finnes kun i relativt utilgjengelige rapporter og datafiler/databaser. Effekter av klimaendringer på sjøpattedyr Nedgang i klappmyssbestanden kan være påvirket av overfiske på uer og blåkveite, begge viktige byttedyr for klappmyss. Mens det har vært dramatisk nedgang i bestand av klappmyss, har man ikke sett tilsvarende utvikling for grønlandssel. Også grønlandssel er isavhengig, men mer generalist i matveien og derfor antagelig ikke like sensitiv som klappmyss for overfiske av en enkelt matressurs. Nedgangen i klappmyssbestanden kan derfor være påvirket av overfiske på uer og blåkveite 2 og muligens være en kombinert effekt av dette og klimaendringer. Dette bør nevnes. Kunnskapsbehov knyttet til klimaendringer NP foreslår at følgende punkter tas med her: Behov for å utvikle teori for dypvannsdannelse (kap 3.6.1) Ytterligere forskningsområder for bedre forståelse av fremtidig klima (kap 3.6.2): o Inn- og utstrømning mellom Polhavet og de nordiske hav (Norskehavet og Barentshavet) o Utbredelse av havis i Polhavet og de nordiske hav Kongekrabbe Det er nå påvist at kongekrabbe fører til endringer i bunndyrsamfunn der den har vært etablert over noe tid. Dette bør nevnes. 2 Referanse til disse opplysningene er foredrag holdt av Tore Haug fra Havforskningsinstituttet ved Norsk Polarinstitutt i juni 08.

4 Det ser ut til at kongekrabbe er etablert i Lofoten. Dette bør nevnes fordi det har betydning for videre spredning mot sør og også mot Svalbard gjennom den atlantiske havstrømmen og videre i Vestspitsbergenstrømmen. Felles kommentar for skipstrafikk og petroleumsvirksomhet Metodikk Det er utfordrende å skaffe seg en bred og god forståelse av hva som inngår i begrepene risiko og sannsynlighet for uhellshendelser. Om man ser på alle utredninger av konsekvenser av petroleumsaktivitet og skipstrafikk, inkludert aktuelle delutredninger, både for Lofoten- Barentshavet og Norskehavet, benyttes til dels ulik metodikk som gir resultater som ofte er svært vanskelig å forstå. Oppdeling i fartøyklasser og oppstykking av skipsleden gir ofte svært lange returperioder, som rimer dårlig med det faktum at det nesten årlig eller med få års mellomrom skjer uhell med akutte utslipp etter eller annet sted på kysten. Skipstyper, transportklasser og områder må slås sammen slik at returperiodene kommer ned på et nivå nærmere virkeligheten. Det er dette nivået beredskapen må dimensjoneres etter. Det bør gjennomføres en evaluering av de benyttede metodene slik at man kan komme fram til en enhetlig fremstilling i fortsettelsen. Oljevernberedskap Det er viktig at forvaltningsplanarbeidet bidrar til å belyse om beredskapsnivået langs kysten virkelig er godt nok. Samtidig må det komme tydelig fram at forutsetningene for en tilstrekkelig oljevernberedskap er en helt annen på Svalbard og Jan Mayen. Dette må igjen legges til grunn for å bedømme konsekvensene av uhellsutslipp fra petroleumsvirksomhet og skipstrafikk. Konsekvenser av petroleumsvirksomhet og andre energiformer til havs Utredningen innledes med en beskrivelse av aktiviteter i utrednings- og utvinningsfasene som gir et godt og nødvendig grunnlag for å vurdere hvilke aktiviteter som reelt vil være de som har miljøkonsekvens. Jan Mayen Framtidsbildet for petroleumsvirksomheten fram mot 2025 har inkludert fem leteboringer ved Jan Mayen. I utredningen vurderes konsekvenspotensialet ved en overflateutblåsning som stort. Utredningen konstaterer at Jan Mayen ligger svært langt fra tilgjengelig infrastruktur for oljevernberedskap, og at det ved en utbygging ved Jan Mayen må bygges baser på land. NP ønsker å presisere at høring av verneplan er sluttført og at størstedelen av øya høyst sannsynlig vil bli vernet som naturreservat innen kort tid. Jan Mayen er også på en tentativ liste som kandidat til Verdensarvlista, som en del av den midtatlantiske ryggen. Sett i lys av denne statusen er det kritisk viktig at alle identifiserte kunnskapshull blir fylt og at man tar alle nødvendige forbehold i enhver planlegging av framtidig aktivitet. TFO TFO-ordningen (tildeling i forhåndsdefinerte områder) er en ordning som ble innført i 2003 og som skal gi selskapene lettere tilgang til modne områder med eksisterende infrastruktur. Blokker som innlemmes i TFO blir ikke tilbakelevert på linje med blokkene som tildeles i de ordinære nummererte tildelingene. Denne ordningen ble ikke diskutert ifm forvaltningsplanen for Barentshavet, og blir heller ikke i denne utredningen diskutert for Norskehavet. Erfaringen synes å være at ordningen medfører raskere utbygging av feltene, og det kan synes som det

5 blir lagt mindre vekt på å belyse konsekvensene. Det er nødvendig at sektormyndigheten frigir informasjon om hvilke kriterier som benyttes når et område klassifiseres som modent. I tillegg er det nødvendig at man har prosedyrer for å tilbakekalle områder fra TFO hvis ny kunnskap skulle tilsi dette. Konsekvenser av skipstrafikk Utredningen er klart bedre enn tilsvarende utredning for Lofoten-Barentshavet. Særlig skyldes dette at man for Norskehavet har hatt tilgjengelig statistikk over trafikkbildet, og dermed har vært i stand til å lage et tilnærmet fullstendig bilde av trafikken i planområdet. Dette har igjen vært et godt og nødvendig grunnlag for framtidige scenarier for trafikkutviklingen. Introduserte arter Her er det ikke tatt i betraktning hvordan økt bruk av Nordøstpassasjen kan føre til spesiell risiko for innføring av nye arter fra det artsrike Stillehavet. Sannsynligheten for at isforholdene langs den nordlige sjørute endres betydelig i løpet av den aktuelle tidshorisonten er svært stor, og følgelig at trafikkmengden langs denne ruten øker. Eksponeringen fra fremmede stillehavsarter vil sannsynligvis kunne øke mye selv ved en liten økning i trafikken mellom havområdene. Med hilsen Bjørn Fossli Johansen Avd.dir. miljø- og kartavdelingen Birgit Njåstad Seksjonsleder miljøforvaltning