OSL - Returpunkt 12 for flyavfall. Bilag B Beskrivende mengdefortegnelse RIB og ARK

Transkript

1 Prosjekttittel: OSL - Returpunkt 12 for flyavfall Tittel: Bilag B Beskrivende mengdefortegnelse RIB og ARK B Konkurransegrunnlag HeNos RB RB B Intern TFK + IDK OSL HeNos RB RB A Intern utgave HeNos RB RB Revisjon Dato Tekst Laget Kontrollert Godkjent Logo: Områdekode: Systemkode: Antall sider: DJ 20 Side: 1 av 74 Prosjektnummer: Kontraktsnummer: Fag: Dokumenttype: Løpenummer: Revisjon: A AB KB 0001 B03

2 Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider Side GENERELLE BESTEMMELSER 1.0 ARBEIDSBESKRIVELSE OG TEKNISKE SPESIFIKASJONER: GENERELT Dette anbudet er delt i fire anleggsdeler; - Avfallsbehandling - Overbygg - Rampe - Sandvasker Byggherren forbeholder seg retten til å fjerne noen av disse anleggsdelene i sin helhet. Dette kan være aktuelt for en, to eller alle tre av anleggsdelene Overbygg, Rampe og Sandvasker. Rigg og drift er imidlertid ikke splittet opp i fire anleggsdeler. I stedet bes det om en prosentdel som Rigg og Drift kapitlet skal reduseres med dersom anleggsdeler ikke kommer til utførelse. KRAV TIL UTFØRELSE Arbeidene skal i ethvert henseende være førsteklasses utført og omfatte alt som etter faglig sedvane inngår i arbeidet, selv om dette ikke er uttrykkelig nevnt. Norsk Standard NS3420, 4. utgave er gyldig for entreprisen. Likeledes skal andre NS-standarder, leverandørbeskrivelser, byggdetaljblader og byggeforskriftene følges der annet ikke er angitt på tegninger og i beskrivelse. For de faggrupper hvor det ikke foreligger Norsk Standard, men hvor det foreligger anerkjente normer eller forskrifter med hensyn til materialer eller arbeidets utførelse, skal også disse følges. Likeledes skal forskrifter og anvisninger utarbeidet av de respektive produsenter eller deres representanter følges, med mindre byggherren gir særskilt tillatelse til å fravike disse. GENERELLE MÅLE- OG AVREGNINGSREGLER Måle- og avregningsregler er dels angitt under de enkelte kapitler i beskrivelsen og dels under de enkelte poster i mengdefortegnelsen. 1.1 F LØSMASSER Gravearbeidene skal utføres til angitte høyder på plantegningene, og med stabile graveskråninger. Gravearbeidene vil bestå i utgraving for byggegrop samt graving for grøfter, groper, veier og

3 Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider Side 00-2 plasser. FD FD1 GRAVING Graving løsmasser Entreprenøren må selv vurdere massenes beskaffenhet og sørge for de tiltak som er nødvendig for å sikre byggegropen mot innrasing av omkringliggende masser etter utgraving. Entreprenøren må besørge nødvendige tiltak for å unngå setninger / skader. Mulige problem med overvann skal være medtatt i graveprisene. Byggherren anviser fyllplass for overskuddsmasser, innenfor flyplassens område. Gebyr i forbindelse med rivningsmasser som må kjøres til godkjent fyllplass, eller gjenvinningsanlegg, må entreprenøren selv bekoste. De utgravde masser skal skilles i evt. sprengstein, vekstjord, gravemasser og andre masser så som betongrester, asfalt osv. Entreprenøren plikter å sørge for å få påvisning på stedet av event. kabler og ledninger i grunnen. Entreprenøren har det fulle ansvar for at eksisterende ledninger, kabler og kanaler ikke skades under anleggsdriften. Entreprenøren skal sørge for sikring av kabler og ledninger som avdekkes under anleggsdriften. Dette gjelder såvel påviste som ikke påviste anlegg, og det er uavhengig av i hvilken forfatning anleggene er. Entreprenøren er også ansvarlig for indirekte skader og driftstap pga. brudd på eksisterende kabler og ledninger. Alle kostnader til påvisning skal entreprenøren innkalkulere. 1.3 L BETONGKONSTRUKSJONER skal arbeidene tilfredsstille kravene til utførelsesklasse 2, dersom annet ikke er spesifisert. LB FORSKALING Forskalingen skal være tett slik at sementvelling ikke kan trenge ut. Spesielt må det sørges for en effektiv tetting ved overgangen mellom vegger og dekkeforskaling. Forskalingstyper Det skal skilles mellom følgende forskalingstyper.

4 Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider Side 00-3 VALGFRI GLATT Valgfri Anvendes ved mindre konstruksjoner og ved flater som skal tildekkes. Glatt Anvendes for utvendige veggflater. Forskalingen skal utføres som en tett og glatt lemmeforskaling. Platenes format skal tilpasses konstruksjonens geometri. For synlige overflater gjelder at platene skal ha korresponderende skjøter (dvs. plateskjøtene skal danne gjennomgående horisontale og vertikale linjer). For gulvstøpen gjelder at sideforskaling skal være tilstrekkelig stiv og tåle belastningen fra eventuelt tyngre utstyr som benyttes under utstøpningen. Før utlegging skal formene smøres med formolje eller en annen egnet olje. Oljen skal være av en slik type at den ikke er skadelig for miljøet eller forurenser grunnvannet. De må ikke fjernes eller løsnes før betongen er tilstrekkelig sterk så dekkets kanter ikke skades. De skal tidligst løsnes 20 timer etter at betongen er ferdig bearbeidet bortsett fra der det er nødvendig for saging av fuger. Forskalingsbolter Den innbyrdes avstand mellom forskalingsvegger skal sikres ved hjelp av forskalingsbolter. Det kreves at forskalingsboltene skal skrus av min. 20 mm innenfor betongoverflaten, hullene skal fylles med sementmørtel og overflaten glattes. Avfasing av hjørner Synlige utstående hjørner skal avfases med 20 mm trekantlist. LC ARMERING Armeringen skal godkjennes av byggherren før støpearbeidene påbegynnes. Kvalitet Det er forutsatt brukt armeringsstål etter NS 3576, kvalitet B500NC. Utførelse Armeringen skal kappes, bøyes og legges i overensstemmelse med tegninger, bøyelister og NS 3420, kap. LC. Armeringsmengdene i mengdefortegnelsen er beregnet ved overslag og kan ikke benyttes ved entreprenørens bestilling. Arbeidstegninger og bøyelister vil bli utarbeidet i god tid før arbeidene igangsettes. Likeledes vil rette armeringsstenger med diameter 16 mm og mindre kunne bli angitt i lm og må kappes på stedet.

5 Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider Side 00-4 For dekker på grunn skal det ikke være gjennomgående armering ved fuger. Det må påregnes tilleggsarmering rundt alle former for innstøpningsgods og utsparinger. Armering av gulv krever armeringsnett i to lag. Korrekt betongoverdekning skal sikres ved bruk av armeringsstoler i betong eller plast. For underkant armering i gulv på grunn skal det benyttes armeringsstoler med fotplater for å sikre korrekt overdekning. Maksimumsavstand mellom armeringsstolene skal være 1 meter. Prisgrunnlag og mengdeberegningsregler Ved bruk av løpemeterangivelse for armeringen beregnes det et påslag på 5% for skjøter, som blir innkalkulert i bøyelister. LG BETONG På grunn av de belastninger og miljøpåkjenninger konstruksjonene vil bli utsatt for, stilles det strenge krav til betongens sammensetning. Betongen skal samtidig i størst mulig grad tilfredsstille følgende kvalitetskrav: Fasthetsklasse god støpelighet minimum svinn nødvendig trykkfasthet Krav til fasthetsklasse er angitt i beskrivelsen. Betongkvalitet Entreprenøren har ansvaret for å fremskaffe den betongkvalitet som byggherren beskriver. Det skal gis fast pris på de ulike betongkvaliteter uavhengig av hvilket forbruk av sement og øvrige tilsetningsstoffet som kreves. Det skal normalt brukes sementer som tilfredstiller kravene til NS3086:1995 CEM II A-V 42,5 R (Norcem Standard FA), NS3086:2003 CEM I 42,5 R (Norcem Standard ) eller til NS3086:2003 CEM I 52,5 LA (Norcem Anleggssement) Tilslagets kornstørrelse D 100 skal generelt være 32 mm. All bruk av tilsetningsstoffer skal forelegges byggherren for godkjennelse. Betongen skal ha luftporevolum på 5 ±1,5% målt i fersk betong. Støping, generelt Byggherren skal varsles i god tid før støpearbeider igangsettes, slik at kontroll av armering er mulig.

6 Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider Side 00-5 All betong vibreres med stavvibrator og skal ha en konsistens som egner seg for dette. Betongen skal ikke vibreres slik at det dannes vannansamlinger. Det tillates ikke at betongen transporteres sideveis ved at den bringes til å flyte over lengre strekninger ved vibrering. Ifyllingsstedene for betong skal ikke ha større avstand enn 2-3 m. Lagtykkelsen ved utstøping av vegger skal være maks. 50 cm med vibrering for hvert lag. Støpingen skal utføres på en slik måte at det ikke blir spill og tilsøling av forskaling og armering. Eventuelt spill skal straks fjernes fra forskaling og armering. På tegningene vil alle konstruktivt nødvendige støpeskjøter være vist. Dersom entreprenøren ønsker støpeskjøter utover det som tegningene viser, skal de plasseres kun etter avtale med byggeherren. Eventuelle sår i overflaten utbedres slik at de blir minst mulig synlige i forhold til øvrig betongflate. Grater og ujevnheter skal fjernes på synlige flater Entreprenøren skal under støpearbeidene ta hensyn til at betongoverflaten kan bli utsatt for regn, sol eller vind med sandpartikler, og foreta den nødvendige overbygging av støpeområdet som kreves for å oppnå et resultat av støpearbeidet som er i henhold til de gitte krav. Herdingstiltak For å kunne tilfredsstille de strenge krav til tetthet, rissfrihet, motstandsevne mot kjemiske angrep m.m., er det av største betydning at betongen blir hindret mot tidlig uttørking. Betong tilsatt silika er i tillegg spesielt ømfintlig overfor tidlig uttørking (før størkning) som vil kunne forårsake plastisk svinn. Det stilles følgende krav til herdingstiltak: Maksimal herdetemperatur skal ikke overstige 65 C for noen konstruksjoner. Over en tykkelse på 300 mm skal det ikke tillates temperaturgradienter større enn 20 C. INNSTØPNINGSGODS Ved innstøping av varmforsinkede ståldeler skal delene på forhånd være dyppet i Natrium Dikromat for å forhindre "koking" (reaksjon mellom varmforsinking og fersk betong). Dersom ståldelene faststøpes med spesiell innstøpingsmørtel tilsatt krom er dette ikke nødvendig For innstøping av bolter og boltegrupper sant forankringsplater gjelder følgende toleranser: Toleranser etter NS-EN :2008, D2.20. Boltegrupper skal innstøpes med mal og bolter innmåles med hensyn til riktig plassering før støping. Gjengepartiet på boltens fri ende skal være innsatt med fett og beskyttet før innstøping. 1.4 P STÅL- OG METALLARBEIDER

7 Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider Side 00-6 Beskrivelse av arbeidene og statisk virkemåte Dette kapitlet gir de overordnede tekniske bestemmelsene for stålarbeidene i entreprisen. Statisk virkemåte for konstruksjonen: Betongskiver og betongsøyler bærer laster på utkraging. Tverrgående utvekslingsfagverk er opplagret på betongskiver og betongsøyler. Langsgående fagverk er opplagret på betongskiver og betongsøyler. Trapesprofilert plate i tak skal fungere som stiv skive. gjelder NS3420, Beskrivelsestekster for bygg og anlegg 4. utgave, Arbeidet skal i enhver henseende være førsteklasses utført innenfor kontraktens ramme og skal omfatte alt som etter faglig sedvane inngår i arbeidet selv om dette ikke er uttrykkelig nevnt. Materialer, utførelse og kontroll skal tilfredsstille Norsk Standards regler med mindre annet er beskrevet eller vist på tegninger. Enhetsprisene inkluderer alle leveranser og ytelser der annet ikke er uttrykkelig nevnt. Poster som ikke er RS poster, reguleres etter oppmåling av teoretiske mengder. Henvisning til tegninger og vedlagt tegningsunderlag generelt I enkelte poster er det henvist til enkelte tegninger. Det presiseres at dette er gjort for å forenkle arbeidet for tilbyder, men tilbyder må samtidig være oppmerksom på at dette ikke utelukker at informasjon gitt på andre tegninger kan, og vil være av betydning for arbeidet. Det presiseres videre at tilbyder er nødt til å sette seg grundig inn i alle tegningene for å få en helhetlig oversikt over arbeidet. Standarder Utførelsen skal tilfredsstille kravene i norske forskrifter og standarder samt de standarder det er referert til i disse. Dette innbefatter, men er ikke begrenset til NS3420, Beskrivelsestekster for bygg og anlegg 4. utgave 2010 NS-EN :2008; Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumskonstruksjoner. Del 2: Tekniske krav til stålkonstruksjoner NS-EN 1990:2002+NA:2008; Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner NS-EN 1991; Laster på konstruksjoner. Alle relevante deler NS-EN :2005; Prosjektering av stålkonstruksjoner Prosjektering, arbeidstegninger, materiallister, avregning Entreprenøren er ansvarlig for utarbeidelse av alle arbeidstegninger (verkstedstegninger) som er nødvendige for produksjon og montasje av stålkonstruksjonene utover det som er levert av byggherren. Alle kostnader med arbeidstegningene skal være inkludert i de enkelte enhetsprisene. Det er altså ikke gitt egne poster for utarbeidelse av verkstedstegninger. Byggherrens rådgiver vil utarbeide "grunnlag for arbeidstegninger". Det vil si tegninger som angir geometri, profildimensjoner og typiske sveise- og skrueforbindelser. I prinsippet vil disse tegningene ikke være mer detaljerte enn de anbudstegningene entreprenøren allerede har fått. Entreprenøren skal på bakgrunn av disse tegningene lage forslag til løsninger basert på prinsippene vist på oversendte grunnlagstegninger. Byggherrens rådgiver vil så kommentere på disse forslagene, og kan komme med påkrevde justeringer basert på statiske krav. Tegninger skal leveres til byggherren for godkjenning i god tid før produksjon. Vedrørende prosjektering; se også avsnittet over vedrørende beskrivelse av arbeidene og statisk virkemåte. For enkelte konstruksjonsdeler skal entreprenøren også være ansvarlig for selve

8 Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider Side 00-7 prosjekteringen. Dette fremgår av de postene som det gjelder. Verkstedet skal også utarbeide detaljerte materiallister for alle de endelige kontruksjonene. Listene skal angi netto vekter og vil danne basis for endelig avregning og oppgjør. For profilstål og platestål skal det benyttes en densitet på 8000 kg/m3. I postene er det regnet ut teoretiske mengder basert på nevnte densitet. I tillegg er mengdene økt med noen få prosent for å dekke inn knuteplater, endeplater, konsoller osv. Denne prosenten er noe ulik for de forskjellige postene. Det presiseres at for alle (hoved)komponenter skal prisen inkludere alle supplerende påsveiste komponenter (f. eks. knuteplater, endeplater, konsoller). Kun hvor det er uttrykkelig spesifisert i tilleggsposter, er enkelte slike sekundærkomponenter priset separat. Fabrikasjon og montasje Stålkonstruksjoner skal utføres i henhold til NS-EN :2008. Under er gitt "påkrevd tilleggsinformasjon, valgmuligheter og ytterligere informasjon". Dette skal betraktes som krav som gjelder foran NS-EN :2008. Kun informasjon som er vurdert relevant for prosjektet er inkludert. Dersom anbyder savner informasjon, så skal han informere om dette ved innlevering av anbud. Med bakgrunn i krav/informasjon gitt under og krav i NS-EN :2008, samt krav i øvrige relevante standarder skal entreprenøren utarbeide fabrikasjonsprosedyrer for alle sine arbeider. Punktene under relaterer seg til punkter i NS- EN :2008. er stålkonstruksjonene i utførelsesklasse EXC2. Spesielt vedrørende sveising på plassen: Dersom sveising på plassen er nødvendig skal området tildekkes for å ungå sveiseblink mot tårnet. 4 Spesifikasjoner og dokumentasjon Den utførende skal lage kvalitetsplan for arbeidene 5 Materialer / Bestanddeler Platestål: S355J2+N i henhold til NS-EN Profilstål for undergurter i takstoler/fagverk og for overgurter med hovedsakelig strekk (gjelder utkragere): S355J2+N iht. NS-EN Øvrig profilstål: S355J2, iht. NS-EN Varmformede RHS / CHS profiler: S355J2H iht. NS-EN Alle stål materialer skal leveres med CE merking Tykkelsestoleranser: Tykkelsesklasse A gjelder Alle skruer skal være varmforsinket i henhold til Ikke-forspente skruer: Skruer, fasthetsklasse 8.8, dimensjoner etter NS-EN ISO 4014 Muttere, fasthetsklasse 8, dimensjoner etter NS-EN ISO 4032 Skiver (obligatorisk) NS-EN ISO Det skal anvendes skiver både under skruehode og mutter Skruer skal leveres i sammenhørende sett bestående av skrue, mutter og underlagsskiver fra samme leverandør/produsent. (NS-EN ) Alle skruer skal sikres med tre kjørnslag eller kontramutter Skruer til tynnveggede komponenter (herunder trapesprofilerte plater) skal være selvgjengende skruer i forborede hull. Skuddspiker eller lignende tillates ikke. 6 Bearbeiding og sammensetting Alle hull skal bores. 6.7 Lokkede utkapp i plater er ikke tillatt. For tynnveggede komponenter og plater er skarpe innvendige hjørner ikke tillatt. Minste akseptable radius er 5 mm med mindre strengere krav er gitt på tegninger.

9 Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider Side Kontaktflater for full trykkoverføring er angitt på tegninger (som kontaktflater). 7 Sveising Midlertidige påsveiste deler (monteringstål) skal ikke festes til strekkdiagonaler i avstivningskryss eller strekkdiagonaler i andre fagverk og heller ikke i strekkgurter i fagverk Kilsveiser på tegningene er angitt som a-mål. Det vil si at halsmål er gitt Kilsveiser på enden av tynnveggede komponenter skal føres rundt hjørnet Det skal brukes forlengelsesstykker (start-/avslutningsplater) Krav til sliping og pussing av overflate på fullførte sveiser er gitt på tegninger. 8 Mekaniske forbindelser Skruer og muttere skal ikke sveises Det skal ikke være gjenger i skjærplanet For ikke-forspente skruer skal det brukes underlagsskive under roterende del. 8.3 Kontaktflater: Se Montering Statisk bæresystem er forklart under "beskrivelse av arbeidene for hver enkelt bygningsdel" Monteringsmetode skal oversendes byggherren for godkjenning Referansetemperatur for sentrering og oppmåling av stålkonstruksjonene er 6 ºC Eventuelle justeringsmuttere på fundamentboltene under fotplata skal fjernes, eller løsnes (skrus helt ned) Understøp skal fullstendig omhylle fotplater og annet som skal understøpes Mellomlegg skal være av flattstål. 10 / F Overflatebehandling og Korrosjonsbeskyttelse 10.1 Overflater som skal males skal blåserenses til grad Sa 2½. Videre gjelder NS- EN ISO del / F1.2 Holdbarhetsintervall er >15 år; Holdbarhet høy (H) Rengjøringsgrad P2. Hele stålkonstruksjon i tak:: Korrosivitetskategori C4 i henhold til NS-EN ISO Lukkede hulrom skal forsegles ved sveising og kontrolleres med visuell inspeksjon Termisk skårne kanter skal slipes. F.1.3 Malingssystem: Entreprenør skal komme med forslag til malingssystemtype basert på kravene gitt over. 11 Geometriske toleranser Funksjonstoleranser som angitt i tabellverdiene beskrevet i gjelder. Toleranseklasse 1 i tabell D.2 gjelder. 12 Kontroll, prøving og utbedringer Utnyttelsen "U" i Tabell 24 kan forutsettes > 0,5. TRANSPORT

10 Prosjekt: Returpunkt 12 for flyavfall. Arkitekt og bygningstekniske arbeider Side 00-9 Omfatter all nødvendig transport og lagring av alle materialer og konstruksjonselementer, samt montering av konstruksjonen. Det må påses at materialene og limtreelementene ikke utsettes for skader under transport, lagring og montasje. Materialer og konstruksjonselementer som har fått en vesentlig skade eller formendring under transport eller lagring skal ikke benyttes. Entreprenøren må selv sørge for tillatelse fra vegmyndighet dersom slik tillatelse er nødvendig. Hvis annet ikke er avtalt utføres all transport på entreprenørens ansvar og regning. Under lagring må konstruksjonselementenes formstabilitet ivaretas ved nødvendig bruk av oppleggspunkter. Nødvendig tildekking skal skje slik at materialer og konstruksjonsdeler ikke forringes. MONTERING Omfatter montering og justering av konstruksjoner i tre. Omfatter også montering av alle nødvendige ståldeler for sammenføyning av trekomponentene, slik som innslissede plater og dybler, etc. Arbeidet skal utføres av personer med nødvendig kvalifikasjoner og erfaring. Toleransekrav til den ferdige konstruksjonen er gitt i NS 3420 og i den spesielle beskrivelsen. Prisgrunnlag og måleregler Prisene skal inkludere komplett utført arbeide med alle nødv. tillegg for dekking av gulv, ferdige arbeider og deler som ikke skal males/ha annen behandling. Ved valg av metode er kravet absolutt: Det aksepteres ikke at andre bygningsdeler/innredning blir tilsølt. Det er regnet netto flater m 2 uten spesifisering av sprang i veggliv etc. Sokler og profiler/søyler måles i m