Områdetiltak Farris. Sluttrapport. Larvik kommune. Januar Kulturlandskap på østsiden av Farris (Breidal ved Lysebo). Foto: Leif Simonsen.

Transkript

1 Områdetiltak Farris Kulturlandskap på østsiden av Farris (Breidal ved Lysebo). Foto: Leif Simonsen. Sluttrapport Januar 2003 Larvik kommune

2 Forord Denne rapporten er sluttdokumentet fra prosjektet Områdetiltak Farris. Rapporten inneholder en oppsummering av resultatet av prosjektet samt en diskusjon om hva som kan gjøres videre for å oppretthold det åpne kulturlandskapet rundt Farris. Det gis også en liste over andre vesentlige prosjektdokumenter som er utarbeidet. Leif Simonsen fra Naturplan har vært prosjektleder og utarbeidet denne rapporten. Desember Leif Simonsen Naturplan Innhold BAKGRUNN... 3 MÅLSETTINGER... 3 ORGANISERING...3 PROSESS/GJENNOMFØRING... 4 RESULTATER... 5 KONKRETE TILTAK... 5 GRUNNEIERENGASJEMENT... 5 EKSEMPLER... 6 DISKUSJON... 8 MÅLOPPNÅELSE OG KONKLUSJON... 9 RAPPORTER OG PLANER UTARBEIDET I PROSJEKTET... 9 VEDLEGG:... 9

3 Bakgrunn Kulturlandskapet i småbygdene rundt Farris er i ferd med å endre seg. Det blir færre og færre husdyrbruk og dermed mindre beitepress. Det er mange mindre jorder hvor rasjonell drift med moderne utstyr etter hvert er blitt lite lønnsomt. Noen jorder er allerede plantet til med skog. Det er verdt å merke seg at Områder både på østsiden og vestsiden av Farris mer klassifisert som nasjonalt viktige kulturlandskap. Med dette som bakgrunn er det både fra grunneiersiden og miljø- og landbruksforvaltningen bekymring for at det åpne kulturlandskapet rundt Farris skal gro igjen. På slutten av 1990-tallet ble tilskuddsordningen til såkalte områdetiltak etablert. Denne ordningen ble av miljø- og landbruksforvaltningen i Larvik kommune sett som en mulighet for å få til tiltak for å opprettholde kulturlandskapet rundt Farris. Landbrukskontoret i Larvik søkte derfor midler til prosjektet Områdetiltak Farris (OT Farris). Midlene ble innvilget i tilsagnsbrev fra Fylkesmannens landbruksavdeling den Den ble det holdt et møte med representanter fra grunneierne og Larvik kommune. Det ble besluttet å starte prosjektet og det ble nedsatt en styringsgruppe. Målsettinger Følgende målsettingene er hentet fra prosjektbeskrivelsen: Hovedformålet er å bevare landbrukets kulturlandskap herunder bevaring av gamle bygninger m.m.. Videre er formålet å vurdere tiltak innen andre temaer dersom det er interesse blant brukere/eiere for dette. Målsettingen ønsker man å oppnå ved å støtte opp under tiltak som i fremtiden vil være økonomisk selvbærende og ikke er avhengig av jevnlig økonomisk støtte fra kommune, fylke eller stat. Det er et bærende prinsipp at fortsatt aktiv drift og bosetting i området er grunnlaget for at landskap og bygninger m.m. blir bevart og vedlikeholdt. Organisering Prosjektet ble organisert med en styringsgruppe og en prosjektleder. Styringsgruppen besto av følgende medlemmer: - Inger F. Næss, Kjose (rep. for grunneierne på vestsiden av Farris) - Olav P. Malerød, Lysebo (rep. for grunneierne på østsiden av Farris) - Rolf Tveten, Jordbrukssjef i Larvik kommune. Einar Kolstad og Einar Håkestad fra landbrukskontoret i Larvik har deltatt på befaringer og møter. Leif Simonsen fra Naturplan ble leid inn som prosjektleder for OT Farris.

4 Prosess/Gjennomføring Under følger en oversikt over vesentlige hendelser i prosjektperioden. Dato Hendelse Tildeling av midler Oppstartsmøte m/etablering av styringsgruppe og Informasjonsmøter med grunneiere på øst- og vestsiden av Farris Mai 2000 Utsending av spørreskjemaer. Mai - September Befaringer for å se på mulige tiltak Høst 2000 Utarbeidelse av planer/søknadsgrunnlag for tiltak. vår 2001 Sommer 2001 Oppfølging av beitedelen av prosjektet (Tiltaksplan Fongård og egen vår 2002 beiterapport) samt deltakelse/innspill til fylkesmannens prosjekt på beiting. Høst 2003 Avsluttende rapport for OT Farris. Infomøtet for grunnieren på østsiden av Farris ble holdt på Farrisheim (Lysebo) den Det møtte 24 personer samt prosjektleder og 3 representanter fra landbrukskontoret i Larvik. Den ble det holdt informasjonsmøte på Eikvang for grunneierne på vestsiden av Farris. Det møtte 23 personer samt prosjektleder og 3 representanter fra landbrukskontoret i Larvik. For å kartlegge hvem som var interessert i tiltak ble det sendt ut et spørreskjema (se vedlegg). Det ble mottatt 23 svar på de utsendte spørreskjemaene og det ble gjennomført befaringer med den enkelte for å kartlegge hva grunneieren ønsket. Der det var ønske om restaurering av bygninger ble bygningssituasjon og bygningseiers ønsker om tiltak gjenomgått med Fylkesmannen. Formålet var å få signaler på hvem som med stor sannsynlighet ikke ville få tilskudd. På denne måten kunne både prosjektet og de aktuelle grunneierne spare seg for arbeid. Responsen på beitedelen av prosjektet var lavere en forventet. Det ble derfor gjort fornyet innsats mot dem som på spørreskjemaene og under befaringene hadde signalisert interesse for å gjøre noe med gamle beiter. Denne ekstra innsatsen har til nå ikke utløst flere søknader om tiltak på gamle beiter rundt Farris. Det ble imidlertid utarbeidet en rapport Områdetiltak Farris Delprosjekt beiting og denne har igjen vært spiren til et større beiteprosjekt som kjøres i regi av Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Vestfold.

5 Resultater Konkrete tiltak I tabellen under sees en oppsummerende oversikt over interessen for tiltak, antall søknader og innvilget tilskudd. Alle tiltakene det er søkt tilskudd til er påbegynt eller gjennomført. Tiltak Antall tiltakspunkter Antall søknader om tilskudd Innvilget tilskudd pr Gjerding og beiting. 9 4 (4) Kr ,- + kr ,- (sum årlige tilskudd) Restaurering av gamle bygninger: 16 2 (3) kr ,- smier, melkeramper, sager, bryggerhus m.m. Fangdam Andre (beitepusser) Sum 28 7 kr ,- ( ): Tall i parentes viser hvor mange tiltakspunkter det er søkt om. Det var 23 grunneier som ga tilbakemelding på utsendte spørreskjema. Antall tiltakspunkter er større enn 23 fordi noen ønsket flere typer tiltak på sin eiendom. Det er gjennomført minst ett tiltak som det meldt interesse for i spørreundersøkelsen, men som det ikke er søkt tilskudd til. Grunneierengasjement Grunneierinteressen har vært betydelig i dette prosjektet. Mer en 50 % av de inviterte (47 personer av 91 inviterte) stilte opp til informasjonsmøte og dette er sjeldent mye for prosjekter av denne typen. Litt over 25 % av grunneierne meldte interesse for tiltak gjennom spørreskjemaet som ble sendt ut. Dette viser også god interesse for tiltak når man tar i betraktning at mange av eiendommene er svært små landbrukseiendommer og at flere av dem har svært få rester igjen av landbruksvirksomhet. Det er imidlertid litt skuffende at bare 6-7 grunneiere har tatt initiativ til tiltak. Særlig har det blitt få tiltak som vil sikre at større arealer opprettholdes som åpent kulturlandskap. Se for øvrig gjennomgangen av tiltak i kapittelet under samt kapittelet Diskusjon.

6 Eksempler Kulturslandskap Totalt 4 grunneiere har søk til skudd til kulturlandskapstiltak. 2 søknader har gått på restaurering av gamle gjerder. En søknad har gått på nyetablering av gjerde rundt innmarksbeiter og en søknad har gått på rydding og gjerding av et gammelt beite som hadde grodd helt igjen. Under sees noen bilder fra steder der det er gjennomført tiltak Gjerde ved Breidal før og etter restaurering. Gjerde i Kveldsvika før og etter tiltak. Nyetablert innmarksbeite i Kvelderønningen. Problemer med at gaupa tok sau på utmarksbeite førte til at sauene måtte flyttes til innmarka. Inngjerding har ført til at gjengrodde deler av tidligere beiter nå åpnes opp igjen. Nytt gjerde foran i bildet.

7 Bygninger I forbindelse med prosjektet kom det inn søknader om restaurering av 3 bygningsobjekter. Dette var reparasjoner av en melkeramp, utvendig restaurering av en smie i Kjose og utvendig restaurering av et bryggerhus på Bjørnøya. På en gammel smie ved Lysebo ble det satt opp ny ospekledning på en endevegg. Veggen var også før restaurering kledd med osp. Eieren gjennomførte tiltaket uten å søke tilskudd. Bildene under viser litt av hva som er gjort. Ny ospepanel på endevegg på gammel smie ved Lysebo. Original panel er også osp. Området er nå også beitet. Det var det ikke da det første bildet ble tatt. Gammel melkeramp etter restaurering. Den lille smia bak i bildet har bl.a. fått nytt tak. Bryggerhuset til venstre i bildet har fått en fyll utvendig restaurering.

8 Diskusjon Landbrukets åpne kulturlandskap Både fra grunneiersiden og miljø- og landbruksforvaltningen er bekymring for at det åpne kulturlandskapet rundt Farris skal gro igjen. Styringsgruppa hadde derfor forhåpninger om at dette prosjektet skulle føre til langt flere tiltak for sikre et åpent kulturlandskapet også i fremtiden. De tiltakene som er gjennomført for å opprettholde eller restaurer beiter er selvfølgelig viktig og gledelige, men det er ikke nok til å demme opp for den økende faren for gjengroing. Selv ikke et eget delprosjekt på beiting har gitt konkrete resultater frem til nå (se egen rapport Områdetiltak Farris Delprosjekt beiting ). Hva kan så gjøres for å opprettholde landbrukets åpne kulturlandskap rundt Farris? Delprosjekt beiting avslørte at beitedyreiere har behov for større sammenhengende beiteområder av god kvalitet. Det som antagelig er problemet rundt Farris er at jordbrukdelen av eiendommene er for liten. Det er bare snakk om relativt små arealer. Skal man få til større sammenhengende arealer på 30 daa eller mer er det behov for at flere grunneier sammen stiller sine arealer til disposisjon. En utfordring ved dette er at de aktuelle grunneierne har ulik holdning til beitetiltak. Videre viser det seg at det på de beste arealene er relativt intensiv drift, mens det på de mer marginale arealene er lite drift. Disse arealene henger ofte sammen og må sees som en enhet dersom de skal bli store nok til å være interessante for beitedyreiere. Dette er vanskelig så lenge de som fortsatt er aktive bønder utnyter den beste delen av jord til gras- eller kornproduksjon. Paradoksalt nok kan det kanskje være slik at man må vente til det aktive jordbruket legges ned før man kan få til beiting over større sammenhengende områder. Dersom man skal jobbe videre med få til beiting på større jordbruksarealer rundt Farris sees følgende fremgangsmåte som den mest aktuelle. Først må man finne beitedyreiere som har et konkret behov for beitearealer og som er interessert i å ha dyr rundt Farris. Deretter må man gå i direkte forhandlinger med grunneiere innenfor et område som har egnede arealer. Økonomi både for beitedyreier og beiteeier vil fort bli et spørsmål. Miljø- og landbruksforvaltningen må antagelig være villig til å benytte tilskuddsordningene aktivt og sette en attraktiv tilskuddsprosent for å få til beiting slik som skissert. Dette gis det anledning til i den nye tilskuddsordningen Tilskudd til spesielle miljøtiltak i landbruket. Farris er drikkevannskilde for ca mennesker og det er stadig økende fokusering på potensielle kilder til forurensning. En eventuell fornyet innsats for beiting bør sjekkes ut mot drikkevannsinteressene før det settes i gang større prosjekter. Gamle bygninger På befaringsrunden ble det oppdaget mange interessante eldre bygninger. Særlig en del eldre sager, smier og melkeramper var svært interessante. De utgjør i seg selv et viktig element i landbrukets kulturlandskap. Det hadde vært ønskelig at flere av disse bygningen ble restaurert. Direkte dialog med bygningseieren og høy tilskuddssats vil forhåpentligvis føre til at prioriterte bygninger tas bedre vare på.

9 Måloppnåelse og konklusjon Områdetiltak Farris har resultert i at en melkerampe, en smie og et bryggerhus har fått tilskudd til restaurering. Videre har en smie bli delvis restaurert. I tillegg har prosjektet ført til at det er gitt tilskudd til reparasjon eller nyetablering av gjerder på 3 beiteområder og rydding og gjenåpning av et gammelt gjengrodd beite. Tiltakene har utløst et samlet innvilget tilskudd på kr ,- inkl. summen av årlige tilskudd. Prosjektet har utløst en betydelig grunneierinteresse. Befolkningen i bygd og grend rundt Farris er interessert i å opprettholde det åpne kulturlandskapet og ta vare på gamle bygninger. Områdetiltak Farris kunne sies å ha initiert et større beiteprosjekt som nå kjøres i regi av Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Vestfold. Målsettingene inneholdt ingen kvantitative formuleringer, men styringsgruppas forventning var imidlertid at prosjektet skulle utløse flere tiltak både for bygninger og beiter. Konklusjonen blir at Områdetiltak Farris har ført til et økt bevissthetsnivå og økt interesse rundt kulturlandskapet og gamle bygninger blant grunneiere og beboerer i bygdene rundt Farris. Prosjektet har i første omgang ikke utløst så mange tiltak som man kunne ønske, men de tiltakene prosjektet har resultert i er svart positive. I et eventuelt videre arbeid med kulturlandskap og gamle bygninger må man antagelig jobber mer direkte mot de aktuelle bygnings- og grunneierne og tilby attraktive tilskuddsordninger. Rapporter og planer utarbeidet i prosjektet Tiltaksplan for kulturlandskapet på Bonnegolt. Områdetiltak Farris Delprosjekt beiting, Rapport. Planer for søknader om bygginger og beiteområder. Vedlegg: 1. Spørreskjema 2. Interesserte i tiltak

10 Vedlegg 1. Spørreskjema Områdetiltak Farris - et løft for kulturlandskapet og andre miljøverdier rundt Farris Spørreskjema Dette er et skjema som deles ut til grunneiere med landbrukseiendom og andre rundt Farris. Formålet med skjemaet er å få en oversikt over de som er interessert i tiltak på sin eiendom. Skjemaet returneres til prosjektleder slik at han senere kan ta kontakt med deg/dere for å følge opp ønsket/ideen. Navn Adresse.. Telefon Sett kryss foran det temaet som passer Beitearealer f.eks: Gjerding og beiting Rydding og slått av tidligere beiter Kulturminner Gamle bygninger Biologisk mangfold f.eks: Dammer Bekkedrag Gamle store trær Andre ideer/tiltak Beskriv: Returner dette arket på møtet eller send det til adressen på baksiden.

11 Vedlegg 2. Interesserte i tiltak. Områdetiltak Farris Tabell over hvem som har ønsket tiltak, hva de har ønsket og om de har søkt og fått innvilget tilskudd til ønskede tiltak. Gbnr Navn Ønskede tiltak (etter befaring) Kommentar / Søkt og eventuelt tildelt midler 2104/5 Grethe Ingebregtsen, Løvås Rydding og gjerding, Restaurering av bryggerhus, Etablering av dam --- Kristian Stensrud Restaurering av husmannsplass på Ikke tilskuddsberettiget. Albrektsjær. 4148/4 Erling R. Omsland Restaurering av gamle bygninger, --- Etablering/restaurering av beite. 4140/1 Alf Saga (Treschow) Opprettholdelse av beiter. Ønskede tiltak trukket tilbake. 4140/2 Tom H. K. Echell Fangdam /55 Rune Sleveland Restaurering av bryggerhus og lagerbygg /3 Willy Omsland Restaurering av gammel smie og bryggerhus /12 Kari Frøyd Restaurering av gammelt bryggerhus. Gjerding --- og beiting (fornyelse av eksisterende søknad). 4142/2 Bodil Omsland Restaurering av bryggerhus på Bjørnøya. STILK i Kr ,- i tilskudd. Rydding av gamle beiter på Bjørnøya). 4148/2 (?) Oddbjørn Omsland Restaurering av melkerampe og gammel sag (takplater) /12 Johan K. Omland Restaurering av gammel smie og gammel låve. 4143/5 Inger og Ivar Næss Restaurering av smie, stabbur og melkerampe. STILK i Kr 7.700,- i tilskudd. Ferdig. 4148/2 (?) Kjell Omsland Restaurering av stabbur, smie og melkerampe /8 Sverre Hagen Restaurering av uteløe /6 Harald Næss Restaurering av gammel smie, Fangdam /1 Tor Johnsen Gjerding av gammelt beite, Restaurering av gammel låve. Ønskede tiltak trukket tilbake. Side 11

12 Birger Mangelrød Gjerding (restaurering og nygjerding av gammelt gjerde). STILK i Engangstilskudd = kr ,- Årlige tilskudd = kr ,- i 3 år. Svein Mangelrød Gjerding (restaurering av gammelt gjerde). STILK i Engangstilskudd = kr ,- Årlige tilskudd = kr. 500,- i 3 år. Olav P. Malerød Restaureringa v gammel smie og sag, restaurering av gjerde på gammelt beite. STILK i Engangstilskudd = kr ,- Årlige tilskudd = kr. 500,- i 3 år. Svein Torp Rydding/kantslått av gammelt beite (nå for det Ikke tilskuddsberettiget. meste plen). Egil Pettersen Kjøp av beitepussert for å restaurere/holde Ikke tilskuddsberettiget. åpne små gamle jorder. Knut Lysebo Restaurering av gammel smie /4 Bjarne Næss/Nils Oskar Næss Rydding, gjerding og beiting på tidligere beiter. STILK i Kr ,- i engangstilskudd + kr 1000,- årlig i 5 år. Fongård Sameie (Bonnagolt) Rydding, gjerding og beiting på tidligere beiter. --- Side 12