Hivaktivist og bestefar

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hivaktivist og bestefar"

Transkript

1 POSITIV Utgitt av HivNorge nr Megatreff med Mette-Marit Kondomer a la Cuba Mannen min drikker for mye PER MILJETEIG: Hivaktivist og bestefar positiv NR Ble fadder etter ferietur Sliter med løs mage FOTO: MARIANNE LIND

2 LEGEMIDLER ERNÆRING SÅRPRODUKTER STOMI ALLERGI ASTMA DIABETES INKONTINENS HIV POSITIV? Hos MEDICUS PLESNER APOTEK møter du fagpersonell med spesial kompetanse. Vi har taushetsplikt og lover diskresjon. Legemidlene kan du hente i apoteket eller du kan få medisinene kostnadsfritt levert hjem til deg, i nøytrale esker. Legemidlene leveres med nøytrale budbiler, eller kan hentes på nærmeste postkontor. FRI FRAKT! Som kunde i vårt apotek får du fordelaktige priser i apotekets selvvalg. Du vil få en fast kontaktperson. Kom innom oss i Pilestredet eller ta kontakt med oss på telefon. Spør etter Valeria eller Yen. Bestilling og veiledning: Her finner du oss: MEDICUS PLESNER APOTEK Oslo Pilestredet 7 Lev godt i trygge hender.

3 SLØYFA «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/ aids problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den i mot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids innhold: wien 2010 Nesten kjendiser, kongelige, vitenskapsmenn, byråkrater, politikere og aktivister samlet seg i Wien i slutten av juli til den 18. internasjonale aidskonferansen. KONDOMER på cuba Etter fem tiår med økonomiske sanksjoner mangler kubanerne det meste. Men kondomer har ikke Fidel Castro og hans kumpaner ikke villet spare på. Ettersom det er mangel på ballonger tjener kondomene også en funksjon i barneselskaper. drikker mye Jeg har vært samboer med en hivpositiv mann i to år. Da vi ble sammen drakk han alkoholfritt, etter et halvt år begynte han å drikke alkohol igjen. Psykologen svarer. vil bli gravid En 30 år gammel hivpositiv kvinne vil gjerne bli gravid og lurer på hvordan hun skal gå frem. Juristen svarer. POSITIV UTGIVER: HivNorge Christian Krohgs gate Oslo Ansvarlig redaktør Evy-Aina Røe Redaksjon/layout: Arne Walderhaug SPOGOPOGO Det begynte med en luksusferie for skuespilleren Mari Maurstad. Hun var på tur med sønnene sine i Kwa- ZuluNatal i Sør-Afrika, og besøkte en zululandsby mellom paraplydrinker og krokodiller. Der traff hun sykepleieren Aurelia Mhlongo og i løpet av tolv minutter var livet hennes forandret. I løpet av ett år var Zulufadder en realitet. Hjelper du kvinnene med å skaffe seg en inntekt, hjelper du samtidig barna deres til et bedre liv, sier Maurstad. Bidragsytere Evy-Aina Røe Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Ragnar Kværness Inger-Lise Hognerud Bente Bendiksen Trykk Merkur Trykk A/S, Oslo ISSN HIVAKTIVIST og BESTEFAR HivNorges tidligere styreleder Per Miljeteig er nå pensjonist, men har fortsatt sterke meninger om det å leve med hiv i Norge. TILBAKE i SKAPET Ensomhet og diskriminering mer enn medisinske plager ser ut til å være det hivpositive frykter for sin alderdom. Det sosiale aspektet, både for å treffe andre og forebygge stress og ensomhet, blir viktige arbeidsområder i fremtiden. FORMIGIVING: Concorde as positiv NR

4 AIDSKONFERANSEN I WIEN Manglende politisk Øverst fra venstre: Sangeren Annie forsikrer at verden må betale, åpning mann i konferansehallen i Wien. [Fo 4 positiv NR

5 vilje til endring Lennox taler til forsamlingen, president Bill Clinton av Global Village (nederst til venstre) og en enslig to: IAS/Workers Photos] 15 millioner mennesker som lever med hiv har behov for øyeblikkelig behandling. Bare fem millioner av dem får den behandlingen de trenger. De øvrige står i fare for å dø om ikke bevilgningene økes og målene om universell tilgang på medisiner nås. Dette var et av hovedbudskapene under AIDS2010 den 19. internasjonale hiv/aids-konferansen i Wien i andre halvdel av juli. Etter hvert som den globale finanskrisen har slått inn, har land etter land redusert sine bevilgninger til Det globale fondet til kamp mot aids, tuberkulose og malaria. Igjen er det de aller fattigste som rammes først. De fattigste vil dø først og ti millioner mennesker står altså i fare for å dø i løpet av kort tid. Det trengs 120 milliarder kroner i løpet av tre måneder om innsatsen skal kunne opprettholdes, ble det sagt på konferansen. Skam over Østerrike Dette budskapet lød om igjen og om igjen fra ulike scener og talerstoler under konferansen. Vertslandet Østerrike ble for eksempel anklaget for dobbeltmoral: Mens man regnet med at konferansen ville gi en inntekt på 45 millioner euro til Wien, har Østerrike som land bidratt med en million euro til Det globale fondet. Det skjedde i Det er flaut for Østerrike, tordnet for eksempel artisten Annie Lennox fra scenen under den store politiske mønstringen på Heldenplatz i hjertet av Wien på tirsdag kveld i konferanseuken mennesker deltok i marsjen og mønstringen og det ble delt ut plakater med teksten Skam over Østerrike! for å understreke akkurat det poenget. Andre aktivister pekte på det paradoksale i at organisasjoner og aktivister på den måten var med på å subsidiere et av verdens rikeste land. Konferansen talte ifølge Unaids deltagere fra 193 land. Den foregikk over seks dager og presenterte 248 ulike sesjoner på alt fra medisinsk forskning til menneskerettigheter og hivpolitisk aktivisme. 770 frivillige gjorde sitt til at konferansen kunne gjennomføres. Øst-Europa Wien var dessuten valgt som arena for konferansen fordi byen ved Donau ligger helt sentralt i Europa og har både geografisk og kulturell nærhet til de tidligere kommunistiske østblokklandene. Et poeng var å få satt den særegne epidemiutviklingen i disse landene på dagsordenen og få fokus på hvilke utfordringer mennesker som lever med hiv møter i Øst-Europa. Mer enn mennesker skrev i løpet av uken under på Wien-erklæringen, et politisk dokument som blant annet tok sikte på skape vilkår for å bedre det hivforebyggende arbeidet blant stoffbrukere. Initiativtakerne til erklæringen pekte på at det trengs en langt mer fornufts- og vitenskapelig basert narkotikapolitikk om man skal få bukt med hivepidemien blant sårbare grupper som stoffbrukere og sexarbeidere. Rettighetsaspektet var sentralt også i denne erklæringen. Enkelte kritiske røster advarte imidlertid mot erklæringen og hevdet den ville slippe løs krefter som blant annet gjorde tiltak mot trafficking vanskeligere. Rettighetsaspektet sto imidlertid i fokus for hele konferansen, ikke overraskende kanskje, siden mottoet var Rights here, right now! (Rettigheter her og nå!). Både fra talerstolene og fra aktivisthold ble det understreket at kriminalisering ikke var veien å gå om man skulle ha noen som helst mulighet til å temme epidemien. Avkriminalisering og menneskerettigheter Avkriminalisering og sikring av menneskerettigheter for alle sårbare og utsatte grupper ble ettertrykkelig slått fast som eneste effektive mulighet. Delegatene hamret inn at kriminalisering driver epidemien og har liten eller ingen forebyggende effekt. Konsekvensene av denne viten burde føre til at kriminalisering av hivsmitte og det å utsette andre for slik smitte burde avskaffes. Likeså kriminalisering av sex mellom menn, kriminalisering av kjøp og salg av seksuelle tjenester samt besittelse av små kvanta narkotika til eget bruk. Et stort flertall av konferansedeltagerne samlet seg bak disse synspunktene. positiv NR

6 AIDSKONFERANSEN I WIEN Unaids-toppen Susan Timberlake understreket for eksempel under et diskusjonsmøte på Norges offisielle stand at avkriminaliseringspolitikken burde få konsekvenser for Norge og at Unaids kom til å arbeide for en slik utvikling i Norge. Norge burde avkriminalisere hivsmitte, avkriminalisere kjøp av seksuelle tjenester og avkriminalisere besittelse av små kvanta av narkotika til eget bruk, slo hun fast. Passer ikke inn Australieren John Godwin forsker fra UNDP kunne dessuten fortelle hvordan undertrykkende og diskriminerende lover ikke bare ble brukt for å forfølge og ødelegge livet til enkeltindivider som ikke passet inn i samfunnets normer, men at hivforebyggende tiltak også kunne utnyttes som bevis på at enkelte levde et avvikende og dermed uønsket liv. Kondomer i vesken blir for eksempel brukt som bevis for at en person kan være prostituert, noe som er forbudt i en rekke land i Asia og i stillehavsområdet, fortalte Godwin. Han la til at diskriminerende lover ofte tvang menn som har sex med menn og transseksuelle over i sexarbeid fordi ingen andre muligheter finnes for dem til å tjene til livets opphold. Når da det eneste effektive middelet de har til å beskytte seg, nemlig kondomet, brukes som bevis på at de driver en ulovlig og straffbar geskjeft, hvordan skal de da beskytte seg? Og hvordan skal vi drive forebyggende arbeid, tordnet Godwin fra en av sesjonsrommenes talerstoler. Han understreket imidlertid at selv om avkriminalisering og juridiske reformer var den riktige og nødvendige veien å gå, måtte det skje i samarbeid med lokalsamfunnet og lokale ledere, inklusive religiøse ledere. Å tre uønskete reformer ned over hodet på et lokalsamfunn ville bare fungere mot sin hensikt, understreket Godwin. Dette var et slags gjennomgangstema, reform ja, avkriminalisering ja, men samtidig må man bygge bevisstheten om nødvendigheten av likeverd og menneskerettigheter og at samfunnet som helhet er tjent med reformene. Medisinsk sett så konferansen ikke ut til å by på de store nye oppdagelsene. En av oppdagelsene som imidlertid fikk mye medieoppmerksomhet var en gele kvinner kan bruke for å forebygge smitte. Geleen inneholder små mengder av et antiretroviralt preparat som etter omfattende tester i Sør-Afrika ser ut til å kunne forebygge hivsmitte i nesten 40 prosent av risikosituasjonene kvinner kan komme ut for. Preparatet ble hilst velkommen fordi det ville kunne være med på å gi spesielt afrikanske kvinner større beskyttelse og større mulighet til å ta kontroll over sitt eget seksualliv. Man regnet med at bare i Sør-Afrika alene ville et slikt preparat kunne forebygge en halv million nye smittetilfeller blant kvinner i løpet av de neste ti årene. Sør-Afrika er det landet i verden som har den største befolkningen som lever med hiv. HivNorges deltagelse HivNorge var til stede med en fem-mann/kvinne sterk delegasjon. Deltagelsen på konferansen ble verdifull både i forhold til å skaffe seg ny kunnskap og i forhold til å utvide det hivpolitiske nettverket. HivNorges juridiske konsulent Inger-Lise Hognerud sa det slik: Det er et fantastisk trøkk her og vi kommer i kontakt med utrolig mange ulike ressurspersoner. Vi får også tilgang til ny kunnskap og nye rapporter som vi kan bruke i vår kamp for hivpositives rettigheter hjemme i Norge. Vi har også klart å skaffe oss nye juridiske kontakter og har også styrket våre nettverk i de store internasjonale organisasjonene. Det er svært viktig for oss. Hognerud er glad for konferansedeltagelsen også har skaffe HivNorge et større nettverk i Europa. Hun mener at styrkingen av det europeiske samarbeidet mellom hivpositives interesseorganisasjoner er viktig. Det største problemet med konferansen sett fra et norsk synspunkt var at norske politikere glimret med sitt fravær. De kunne vel kanskje også ha hatt godt av en kunnskapsoppdatering og skaffet seg et innblikk i forhold til hva avkriminalisering og menneskerettigheter betyr i det hivforebyggende arbeidet? Tekst: Olav André Manum Øverst fra venstre: mennesker tok til gatene en kveld for å demonstrere for menneskerettigheter og mot kutt i bevilgningene. Kronprinsesse Mette-Marit vekker alltid pressens oppmerksomhet og var i Wien med sitt engasjement for ungt lederskap. Korridoren i konferanseområdet ble okkupert av bostedsløse som er ekstra sårbare for smitte og nederst til høyre åpning av Global Village. [Foto: IAS/Workers Photos] 6 positiv NR

7 positiv NR

8 ILLUSTRASJONSFOTO: scandinavian stock photo MOSAIKK Kondom i USA Menn som har sex med menn i New York er flinkere enn heterofile kvinner til å insistere på bruk av kondom under analsex: Bare 23 prosent av kvinnene brukte alltid kondom under analsex mot 63 prosent av homsene, ifølge en undersøkelse gjennomført av New York City s Health Department. 943 kvinner testet hivpositive i New York i [POZ] Kondom på Cuba Etter fem tiår med økonomiske sanksjoner mangler kubanerne det meste. Men en ting har Fidel Castro og folkene hans ikke villet spare på: kondomer. De fås over alt og for en svært billig penge. Det har sannsynligvis vært en viktig medvirkende årsak til at forekomsten av hiv er lav på øya, under 0,1 prosent. Av en befolkning på godt over 11 millioner lever med hiv. Kondomene fyller imidlertid en rekke andre funksjoner på øya: For eksempel når foreldrene ikke får tak i ballonger til barneselskap, kjøper de kondomer i stedet, blåser dem opp og lar barna dekorere dem med tusj. Eller hvis man skal ha med seg litt vin og ikke har en flaske tilgjengelig: Fyll opp en kondom! De brukes dessuten til ballonger på konserter og som badeballer på stranda. Et knippe oppblåste kondomer fungerer utrolig nok også som bøye for å få et fiskesnøre til å drive langt til havs. Det er nemlig ikke helt enkelt å få tilgang til båt på Cuba heller Så da hjelper kondomene til med matauken! [POZ] MALAYSIA 72 prosent av alle hiv-positive i Malaysia er muslimer skal vi tro en undersøkelse som er gjennomført av det malaysiske aidsrådet. I begynnelsen av juni i år var det mennesker med hiv i landet. Man regner med at ni nye smittes hver dag. Antallet kvinner med hiv har steget fra ni prosent til 20 i løpet av de siste ti årene. Dette melder Malai Mail. RISIKO I De som bruker glidemiddel under analsex har tre ganger større mulighet for å bli smittet av hiv og andre seksuelt overførbare infeksjoner enn de som ikke gjør det. Dette ifølge en undersøkelse som ble presentert på International Microbicides Conference i den amerikanske byen Pittsburg i mai. [POZ] RISIKO II En undersøkelse presentert på den internasjonale konferansen for mikrobicider i Pittsburg, USA i mai, avslører at graviditet er farlig for hivnegative menn. Risikoen for å bli smittet av en positiv partner er dobbelt så stor under graviditet som når hun ikke er det. Om paret har ubeskyttet sex under graviditeten, naturligvis. [Avert] ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK Fritt fram Etter at USA fjernet reiserestriksjonene for hivpositive i januar har en rekke land fulgt etter. Namibia er ifølge Unaids siste land på listen. Namibia fjernet restriksjoner på alle smittsomme sykdommer 1. juli. Unaids-sjef Michel Sidibé er glad for at også Namibia har endret lovverket. Reiserestriksjoner for hivpositive har ingen hensikt og virker mot den globale kampen mot hiv og aids, sier han til Unaids hjemmeside. Unaids er av den oppfatning at alle mennesker skal ha rett til reise uavhengig av hivstatus. Etter at Namibia har fjernet sine restriksjoner har 51 land nå en eller annen form for restriksjoner for innreise og/eller opphold basert på positiv hivstatus. Fem land har innreiseforbud for hivpositive mens 22 land utviser hivpositive om det skulle bli oppdaget. Ifølge Unaids vil Ukraina snart fjerne sine restriksjoner. Kriminaliserer 19. mai 2010 vedtok det ugandiske parlamentet å innføre en nye lov som kriminaliserer hivsmitte, innfører tvungen hivtest for enkelte grupper og pålegger helsearbeidere å avsløre hivstatusen til disse gruppene, melder Human Rights Watch. Gruppene som kan tvangstestes er gravide kvinner og deres partnere, de som mistenkes for seksuelle overgrep og deres ofre, stoffbrukere og sexarbeidere. Å bryte denne loven kan medføre opp til ti års fengsel. Det er ikke bare homofile som går dystre tider i møte i Uganda. Vaginalringer The International Partnership for Microbicides er i ferd med å undersøke om en vaginalring som slipper løs små doser med et antiretroviralt preparat gjennom en periode på tjueåtte dager. Etter endt periode byttes ringen ut med en ny. Vaginalringer brukes ofte i USA og Europa for å regulere hormoner hos kvinner. Ringene føres inn i vagina og for de fleste kvinner blir de liggende ved inngangen til livmorhalsen. De blir værende under sex og merkes ikke. IPM håper at en slik ring som doserer ut et ARV skal kunne gi en effektiv beskyttelse mot hivsmitte, samtidig som den gir kvinnene som bruker dem større kontroll over muligheten til å beskytte seg også i de tilfellene hvor mannen nekter å bruke kondom. Ringene testes ut i Sør-Afrika, siden spesielt afrikanske kvinner har behov for denne typen beskyttelse. En gruppe kvinner får ringene med anti-hivpreparatet, en annen gruppe får placebo. Alle får kondomer, rådgivning og kunnskap om hvordan man best kan beskytte seg mot hiv kvinner smittes av hiv hver dag, og aids er den vanligste dødsårsaken blant kvinner mellom 15 og 59 i afrikanske land sør for Sahara. Viser ringen seg gi effektiv beskyttelse kan metoden være med på å endre denne nedslående statistikken. 280 frivillige vil delta i undersøkelsen. [POZ/IPM] 8 positiv NR

9 Eksplosjon Antallet mennesker i Kina som smittes med syfilis øker med 30 prosent hvert eneste år, ifølge amerikanske New England Journal of Medicine. I mai alene ble det registrert nye tilfeller av syfilis. Ingen andre land er i nærheten av en slik utvikling. Ekspertene hevder at utviklingen henger sammen med det kolossale oppsvinget i Kinas økonomi. A sitatet... Det er vanvittig å støtte homofile, når det er homofile som sprer viruset i verden... MOSAIKK Øker i Irland Antallet nydiagnostiserte hivpositive blant irske menn som har sex med menn økte med over 42 prosent fra 2008 til I rene tall ble det diagnostisert 97 nye hivtilfeller i Året etter var tallet 138. Det totale antallet nydiagnostiserte hivpositive for 2009 lå på 395, noe som representerer en ørliten nedgang fra året før. Irland har en befolkning på 4,2 millioner. [The Body] Tror på analsex Kenyanske kvinner og kjærestene deres hengir seg til analsex fordi de da teknisk sett fremdeles er jomfruer når de gifter seg og fordi de tror at analsex ikke kan føre til hivsmitte eller andre kjønnssykdommer. Problemet er at jentene ikke har noen å betro seg til og dermed heller ikke får behandling, og når de gifter seg er det også svært vanskelig for dem å betro seg til ektemannen. Dette skriver nettstedet Women s news. Barnas ansvar? Ugandiske politikere foreslår at hivpositive barn skal få vite om sin egen status så tidlig som i tiårsalderen, skriver nettstedet for global hiv- og aids informasjon, IRIN PlusNews. Årsaken er at politikerne mener ungene selv vil være de beste til passe på at de tar sine livsforlengende medisiner som foreskrevet. Forslaget har fått blandet mottakelse blant helsearbeiderne i landet. USA Det amerikanske programmet for å sørge for hivmedisiner til positive som ikke har råd til å betale for disse medisinene selv er rammet av kostnadskutt. Dermed blir ventelistene stadig lenger. [Avert] Drosjesjåfør i Wien under AIDS2010-konferansen. DANMARK kvinner lever med hiv i Danmark. Av disse er ca 40 prosent danske, 40 prosent fra Afrika sør for Sahara, og de resterende 20 prosent fra andre land, melder Hiv-Danmark. NAMIBIA Tre namibiske kvinner har saksøkt helsemyndighetene i landet. De hevder at et sykehus har sterilisert dem uten at de selv har gitt sitt samtykke. Myndighetene avviser alle krav og hevder at det ble gjennomført med de tre kvinnenes informerte samtykke. [The Body] VERDEN I TALL barn dør av aids hvert eneste år, 300 dansker fikk syfilis i fjor, polske jenter under den seksuelle lavalderen føder et barn hvert år, nesten deltok på den store aidskonferansen i Wien i juli og 4,445 er blitt diagnostisert med hiv i Norge siden (Kilder: FHI, The Body og Avert) positiv NR

10 ET LIV MED HIV Hivaktivist og bestefar HivNorges tidligere styreleder Per Miljeteig har 25 års fartstid som hivpositiv. Mange av disse årene har han brukt på å kjempe politisk for hivpositives rettigheter og levekår. I dag ser han at denne kampen har vært viktig, men den var også en strategi for å unnslippe egen hivstatus, for å slippe å forholde seg til døden. I den politiske kampen har jeg kanskje forsømt mine egne behov, sier han i dag. Miljeteig beskriver seg selv som en privat og innadvendt person. Likevel har han i årevis frontet en av de mest utsatte og stigmatiserte gruppene i landet og fått blottlagt intime deler av sitt eget privatliv etter at NRK outet ham på Dagsrevyen i Det skjedde i forbindelse med en reportasje om hiv og vaksiner. Da ble han presentert som nestleder i de hivpositives forening. Sin politiske karriere startet han i det svært så konservative Riksmålsforbundet. Derfra gikk han til Sosialistisk Folkeparti og deltok aktivt i kampen mot EEC. Karrieren ble avsluttet som styreleder i HivNorge. Nå er Miljeteig pensjonist, men har fremdeles sterke meninger om det å leve med hiv i Norge. Han har nå tatt en liten pause i hivkampen, men vil på ingen måte slutte å engasjere seg. Mangslungen Yrkeskarrieren er likeså mangslungen. Han er utdannet psykolog, fikk seg jobb i Barne- og familiedepartementet, ble sendt til FN i Genève for å være Norges representant i arbeidet med Barnekonvensjonen, flyttet seg videre til Unicefs hovedkvarter i New York for å være med på implementeringen av konvensjonen og dro så tilbake igjen til Norge for å bygge opp barneforskningsnettverket Childwatch International. Hiv ble bestemmende for mitt veivalg, forteller Miljeteig, han tok ikke sjansen på en videre karriere med arbeid i andre land. Han var redd for å havne i et land der helsetilbudet og holdningene til hivpositive ikke var like gode og positive som i Norge. Det å jobbe hivpolitisk ble en slags overlevelsesstrategi, forteller Miljeteig, jeg ble paralysert da jeg fikk diagnosen. Husk at for 25 år siden var det å få en slik beskjed en dødsdom folk rundt meg ble også livredde. De så nærmest for seg en døende Per. Dette måtte jeg motbevise ved å være flinkest, raskest, den mest politisk aktive. Ikke særlig helsebringende, kanskje, men en klassisk situasjon: Jeg skulle være med å redde 10 positiv NR

11 positiv NR

12 ET LIV MED HIV 12 positiv NR

13 verden, men forsømte kanskje meg selv og min egen helse. Jeg gjorde det fordi jeg ikke maktet å forholde meg til det jeg trodde var min egen nært forestående død. Men om Miljeteig unnslapp tanken på døden, i det minste inntil han nesten døde av helt andre ting enn hiv og aids for to år siden, unnslapp han likevel ikke det han selv beskriver som skammen med å leve med hiv. Man opplever skam, redsel for å bli avvist, lever med en følelse av aldri å være god nok. Få og usynlige Det er mer stigmatiserende å skille seg ut med hiv i Norge og Oslo enn det er i andre vestlige storbyer, hevder Miljeteig. Han mener det skyldes at vi i Norge har maktet å begrense epidemien. Det at antallet mennesker som lever med hiv i Norge er så lite, blir en ekstra belastning for den som gjør det. Hivpositive blir usynlige, myteomspunne som gruppe, og mytene som lever i befolkningen og blant politikerne er åttitalls. Det gjøres lite fra offisielt hold for å bekjempe disse mytene. Dermed får stigmatiseringen gode kår. Vi har verdens beste hivleger i dette landet, sier Miljeteig, men det gjøres ikke nok for å bekjempe stigmaet. Her ligger det en stor politisk og sosial utfordring fordi vi hivpositive skjuler oss og blir usynlige. Usynligheten er et problem som bare blir større og større. Vi tør Det er med hivarbeid som med husarbeid. Det synes bare hvis du ikke gjør det... etter hvert ikke gi oss tilkjenne fordi vi er så få. Vi stiller nederst på rangstigen. Det har store konsekvenser for våre levekår og vår livskvalitet. Dette gjør meg både fortvilet og sint, sier den ellers milde Miljeteig med ettertrykk. Sinnet og redselen for å dø, behovet for å holde døden på avstand har altså vært drivkrefter i det hivpolitiske arbeidet. Miljeteig startet tidlig. Han kom med i Helseutvalget for homofiles første samtalegruppe for hivpositive og skaffet seg venner der som han fremdeles betrakter som noen av sine nærmeste. Han forsto tidlig at hivpositive selv måtte få en stemme der avgjørelsene ble tatt og fremmet krav om at hivpositive skulle være representert i Helesutvalgets styre. I HU-regi møtte han også andre hivpositive og ideen om en egen interesseorganisasjon vokste frem. Også her var Miljeteig en aktiv pådriver, blant annet ved å bidra til etableringen av Pluss. Men å stå åpent frem ønsket han ikke: Jeg kunne ikke velge Arne Husdals strategi, sier han, jeg hadde familie og en liten sønn å ta vare på. Arne Husdal var Pluss første frontfigur, en karismatisk og provokativ leder og debattant. Han valgte sammen med tre andre å stå frem på førstesiden av VG, 4. november Etter dette var Husdal stadig i offentlighetens søkelys som representant for hivpositive. Miljeteig hadde imidlertid måtte gjennomføre en annen komme ut-prosess. Han skilte seg fra sin kone og sto frem som homofil. Fortsatt definerer imidlertid Miljeteig, ekskona og sønnen seg som en familie. Motvind Det hivpolitiske arbeidet måtte imidlertid Miljeteig legge på is så lenge han oppholdt i utlandet. Han engasjerte seg igjen i det som da var Pluss- LMA i 2001, ble nestleder året etter, og leder i I dag beskriver han seg selv som skuffet og desillusjonert i forhold til det hivpolitiske arbeidet. Med unntak av Heniksaken i 1987 har vi ikke oppnådd noen klare seiere, mener han. Henki Hauge Karlsen mistet jobben som bartender fordi han var hivpositiv. Han gikk til retten for å få oppsigelsen kjent ugyldig. Det ble en viktig prinsippsak som gikk til Høyesterett hvor Henki til slutt vant. Hivpositive var dermed sikret oppsigelsesvern på linje med andre arbeidstakere. Det har vært 25 år i motvind, 25 år i oppoverbakke. Mange ganger har vi bare følt det som om vi ikke gjør noe annet enn å stange hodet i veggen. Men vi har jo faktisk også flyttet veggen et par ganger. Vi har maktet å være brysomme, vi har langt på vei maktet å være vaktbikkje og å endre holdninger og få myndighetene til å ta tak, slår Miljeteig fast og nevner fjorårets strategiplan som eksempel. Den er et viktig dokument, ikke minst fordi myndighetene har basert mye av arbeidet på innspill nettopp fra HivNorge. Dermed er hivpositives interesser ivaretatt på en bedre måte enn før. Heller ikke det faktum at strategiplanen legger til rette for et nødvendig omfattende interdepartementalt samarbeid for å ta fatt på utfordringene hiv representerer her til lands ville kommet på plass uten gjentatte innspill fra HivNorge. Men det er med hivarbeid som med husarbeid. Det synes bare hvis du ikke gjør det, sier Miljeteig. Ingen politikere Han er imidlertid skuffet over at ingen politikere i Norge har gjort hiv til sin kampsak. De nærmere som lever med hiv i Norge i dag utgjør en så liten minoritet at det ikke er noen politisk gevinst å hente, tvert i mot. Fordommene og uvitenheten rundt hiv lever så sterkt i befolkningen at enhver politiker som støtter hivpositives kampsaker løper en stor risiko for å skade sin politiske karriere. Særlig straffelovens tidligere paragraf 155, den såkalte hivparagrafen, står for Miljeteig som et eksempel på hvor tungt det er å jobbe hivpolitisk. Dette er paragrafen som gjør det straffbart med inntil seks års fengsel å smitte andre med hiv, eller utsatte andre for slik smitte. Under arbeidet med revisjonen av hele straffeloven valgte lovgiverne å beholde denne bestemmelsen med mindre endinger til tross for iherdig politisk påvirkningsarbeid fra HivNorge sin side. Hivpositives interesseorganisasjon mobiliserte både juridisk og me- positiv NR

14 ET LIV MED HIV disinsk ekspertise for å formidle til stortingspolitikerne at grunnlaget for denne bestemmelsen baserer seg helt og holdent på gammel og utdatert kunnskap. En halv seier Vi vant en halv seier, sier den tidligere styrelederen i HivNorge, da vi maktet å få politikerne til å innse at de kanskje var i ferd med å gjøre noe dumt ved å videreføre denne bestemmelsen. Når de nå skal sette ned et utvalg for å vurdere eventuelle uheldige og negative konsekvenser av bestemmelsen og om hiv og aids bør ut av paragrafen slik HivNorge krever, så betyr dette at vi fremdeles har muligheten til å vinne en hel seier i denne kampen. Vi har store forventninger om at myndighetene nå tar til vettet og en gang for alle får hiv ut av straffeloven. Denne kampen er ett eksempel på motbakkene vi snakker om. Bedre blir det ikke av at HivNorge får sine bevilgninger så sent på året at å planlegge politiske og myndiggjørende aktiviteter nærmest blir en umulighet. At myndighetene vedtar den ene glimrende handlingsplanen mot hiv og aids etter den andre uten å følge dem opp, hjelper heller ikke nevneverdig i forhold til å bedre hivpositives levekår. En ting er imidlertid Miljeteig sikker på: I sin tid var det riktig å slå sammen Pluss og Landsforeningen mot aids. Det er mange eksempler på at pasientorganisasjoner rives i stykker av indre stridigheter. Det har med skam, stigmatisering og sterke følelser å gjøre. Det gjør det vanskelig å ha den nødvendige avstanden til egne følelser og egen situasjon når man skal jobbe politisk. Miljeteig er overbevist om at organisasjonsmedlemmene i Pluss-LMA og senere HivNorge bidrar til å skape denne avstanden og dermed til å gjøre hivpositives interesseorganisasjon til en effektiv organisasjon. Miljeteig har imidlertid ikke bare grunn til å fortvile. Men kanskje har han rett i at det er enklere å leve med hiv utenlands og også jobbe aktivt politisk med saken ute, nettopp fordi problemene og katastrofen i verden ellers er så utrolig mye større enn her hjemme. Hivpolitisk har i hvert fall Miljeteig vært med på å oppnå resultater ute: Han har sittet som norsk representant i et FN-oppnevnt utvalg som har sett på de innreise- og oppholdsrestriksjonene som har rammet og rammer hivpositive i en rekke land. Etter at arbeidet ble avsluttet har en rekke land, deriblant USA og Folkerepublikken Kina, opphevet sine reiserestriksjoner. Eldre og hiv Når Miljeteig og flere med ham har levd 25 år med hiv betyr det også at det stadig blir flere eldre som lever med hiv. Miljeteig er bekymret over at behandlerapparatet ikke tar dette inn over seg. Hiv i seg selv forsterker aldringsprosessen, sier han, og medisinene har bivirkninger som kan føre Hivpositive har gitt svært viktige bidrag ved å være levende laboratorier for utprøving av nye medisiner... til andre alvorlige sykdommer, men foreløpig ser det ut til at helsevesenet her i landet lukker øynene for at disse problemene vil dukke opp i økende grad i tiden fremover. Vi har, som sagt, verdens beste hivbehandling til lands, men de har tunnellsyn. Jeg har ikke orket å være så sint og skuffet som jeg burde være over dette og over at det ikke finnes nasjonale retningslinjer for behandling av hiv og aids her i landet. Behandlingen er avhengig av den enkelte legens interesser. Dessuten kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor vi ikke har fått på plass et behandlingstilbud som ivaretar hivpositives psykososiale behov og det de trenger av veiledning omkring seksuell helse. Det kan da ikke være så vanskelig? Hvorfor er for eksempel behandling for lipodystrofi ikke standard behandling slik det er i Danmark og Sverige? Lipodystrofi er en bivirkning av enkelte hivmedisiner og arter seg slik at fettet fordeler seg annerledes på kroppen enn det som er normalt. De hivpositive som rammes, rammes samtidig av nedsatt selvfølelse og får et vanskelig selvbilde som ofte knyttes til seksualitet og følelsen av ikke å oppleve seg som tiltrekkende. Uansett, sier Miljeteig, 25 år etter at jeg fikk diagnosen kan jeg nyte å ha fått like mange bonusår. Jeg mistet nesten evnen til å planlegge min egen fremtid. Men i dag opplever jeg å ha fått være med på en fantastisk historisk og medisinsk utvikling. Som hivpositive har vi blant annet gitt et svært viktig bidrag ved å være levende laboratorier for utprøving av nye medisiner. Nyte følelsen av å leve Jeg har ikke gitt meg selv lov til å nyte følelsen av å leve fullt ut. Kanskje er det nå på tide å ta skikkelig tak i de forsømte følelsesmessige sidene ved det å leve som hivpositiv. Kontakten med barnebarnet kan være et godt sted å begynne når man skal gjenopprette kontakten med ens egne forsømte følelser og følelsesmessige behov. Miljeteig plukker frem mobiltelefonen og henter frem et bilde av barnebarnet Sigurd på pappas fang. Hivaktivisten i rollen som bestefar stråler slik av stolthet at journalisten blir helt rørt. Det er et sterkt øyeblikk i all sin enkle menneskelighet. Og man kan godt tenke seg at lille Sigurd kan fylle noen følelsesmessige rom som den politiske kampen for hivpositives rettigheter har etterlatt tomme. Barnebarn greier slikt. Foreldrene til Sigurd har bedt hans fire besteforeldre å skrive et brev til Sigurd som han skal åpne når han blir voksen. Jeg tar mål av meg til å være i live når han åpner det i Jeg er veldig spent på hans reaksjon, sier Miljeteig. Og da kan vi kanskje prøve oss med en enkel karakteristikk av Per Miljeteig, hivaktivist og bestefar: En realistisk optimist med appetitt på fremtiden! Tekst: Olav André Manum Foto: Marianne Lind 14 positiv NR

15 positiv NR

16 PROFILEN MARI MAURSTAD (55), MED ENGASJEMENT FOR ZULUKVINNENE 16 positiv NR

17 Spogopogo i Zululand FOTO: zulufadder.no Det begynte med en luksusferie. Skuespilleren Mari Maurstad var på tur med sønnene sine i KwaZuluNatal i Sør-Afrika. På vei til paraplydrinkene og krokodillene fikk de norske turistene også med seg skyggesiden av Sør-Afrika. De besøkte en zululandsby og fikk et glimt av hvordan fattigdommen og hiv undergraver både menneskeverdet og utviklingsmulighetene. På landsbygda i Zululand traff Mari Maurstad den pensjonerte sykepleieren Aurelia Mhlongo. I løpet av 12 minutter forandret hun livet mitt, sier Maurstad enkelt. Mhlongo fortalte om hvordan hun på en pensjon på rundt 500 kroner i måneden sørget for å holde barna i landsbyen med et sundt måltid mat i uka. Når hun kunne, måtte vel jeg makte noe lignende, mente Maurstad. Det var i I 2005 var Zulufadder en realitet. Det mest synlige resultatet av innsatsen så langt er solidaritetsnåler HivNorge selger til inntekt for Hivfondet og Zulufondet. De perlebroderte nålene er laget av 40 zulukvinner som er tilknyttet Zulufadder. Hjelper du kvinnene med å skaffe seg en inntekt, hjelper du samtidig barna deres til et bedre liv, sier Maurstad. Foreldreløse barn Men det er først og fremst foreldreløse barn som har merket resultatene av innsatsen: tusen barn i landsbyene rundt byen Eshowe har fått et nytt liv. Gjennom norske faddere får de tilgang på medisiner, skolegang, fritidsaktiviteter og de får månedlige matesker. Sør-Afrika er har mer enn fem millioner hivpositive. Barna rammes spesielt hardt. Foreldrene dør og ungene må klare seg selv. Selv om bestemødrene og naboene hjelper til, er pensjonene alt for små og barna alt for mange. Barna mister muligheten til skolegang, mat og medisiner. Ikke fordi de mangler rettigheter, men fordi de ikke vet at de har dem eller ikke forstår hvordan de skal kunne nyttiggjøre seg dem. Folk i dette området er så fattige at de ikke en gang har råd til å ta bussen til nærmeste sykehus for å ta en hivtest, forteller Maurstad. Hvordan skal de da kunne få tilgang på medisiner og behandling? Hvordan skal de få nødvendig rådgivning og kunnskap til ikke å smitte andre? Zulufadder sørger for å gi ungene de tar seg av både skolegang og opplysning om hvordan de skal beskytte seg mot viruset, samt å få registrert dem og familiene deres i manntall og andre offentlige registre. Bare det at de får tilgang på de rettighetene de faktisk har fra sørafrikanske myndigheter, gjør at livene deres materielt sett tar et kvalitetssprang, forklarer Maurstad. Direkte til barna For 200 kroner i måneden kan en norsk fadder sørge for mat og skolegang til et barn i Zululand. De to hundrelappene går direkte til barna, forklarer Maurstad. Utgifter til administrasjon henter vi andre steder fra. I tillegg til skolegang og mat, tilbyr Zulufadder også fritidsaktiviteter og forebyggende hivinformasjon til både voksne og ungdom. Maurstad innrømmer at tabuene rundt sex og seksualitet er en stor utfordring, et hinder for å drive forebyggende opplysningsarbeid. Men: Blåser du i tabuene og gjentar fakta ofte nok går det inn til slutt. Ingen snakker for eksempel om sex før ekteskapet. Det skal ikke forekomme, men selvsagt skjer det. Å skaffe seg kondom for en ungdom er ensbetydende med å innrømme at han gjør noe ulovlig. Dermed mister unge muligheten til å beskytte seg. Humor og sjølironi hjelper henne å nå frem. Det er et fint ord på zulu som heter spogopogo, forteller Maurstad. Det betyr noe så enkelt som kjøtthue. Når jeg som hvit omtaler meg selv som spogopogo, ler alle henrykt. Isen er brutt. Hvite med selvironi og evne til å le av seg selv er en sjeldenhet i Zululand. Polygami bidrar Det er ikke bare sex før ekteskapet som sprer hiv. Polygami bidrar, menns makt likeså, og overgrep av myndighetspersoner er et fjerde problem. Det er ikke sjelden lærerne ønsker sex med elevene sine. Lærerne frister med bedre karakterer som belønning. Det som er virkelig ille er at tabuene rundt seksualitet er så tilslørende at de beskytter overgriperen, forteller skuespilleren. I slike tilfeller kan hennes eget fag være til hjelp: Gjennom å sette opp teaterforestillinger om hva som kan skje mellom lærer og elev, oppdager ungdommene at de ikke er alene om å ha opplevelsene de har. Dermed blir de lettere å snakke om og synliggjøre vanskelighetene. Ved å redusere menns makt, for det er ofte menn det handler om, legges forholdene bedre til rette for forebygging. Maurstad vet imidlertid godt at mennene må med. Det må skapes en ny rolle for menn i zulusamfunnet, en rolle som bevarer mye av deres tradisjonelle verdighet og som samtidig skaper større likestilling mellom kvinne og mann. Ikke minst av den grunn er det viktig å få med unge gutter, gutter i tenårene med i programmene våre, sier Maurstad. Livredde for testen Det viser seg også at de voksne er livredde for å ta testen. De ønsker ikke å vite resultatet. Og når vi først klarer å få dem til å ta testen og den er negativ, fortsetter de med usikker sex som før. De tror testen er en vaksine mot hiv, sier Maurstad, -- dermed har vi fått en ny utfordring i opplysningsarbeidet. Zulufadder lykkes, hevder Maurstad. Vi lykkes fordi vi både i Sør-Afrika og i Norge ser konkrete resultater av det vi gjør, sier Maurstad. Tekst: Olav André Manum positiv NR

18 BILDET Flere hundre demonstranter ønsket å få utsatt åpningen av konferansen AIDS2010 i Wien i juli for å fokusere på det de mener er bokstavelig talt drepende kutt i bevilgningene til kampen mot hiv og aids. [Foto: IAS/Marcus Rose/Workers Photos]

19

20 SMS [ SPØRSMÅL MED SVAR] Sliter med løs mage? Siden jeg begynte med medisiner for noen år tilbake sliter jeg fortsatt med løs mage og diaré. Selv skifte av medisiner har ikke hjulpet på dette. Er det slik at dette vil være et evig problem eller finnes det noen måter å løse det på? Hei! Det er riktig at løs mage og diare kan være bivirkninger av hiv-medisiner. Men det er forskjell på hiv-medisiner og deres tilbøyelighet til å gi slike bivirkninger. Derfor virker det rimelig at man forsøkte å bytte medisiner hos deg. Siden det ikke løste problemet ditt, må man kanskje begynne å tenke på alternative årsaker til plagene dine. For det første kan hiv i seg selv påvirke tarmfunksjonen, og man kunne i så fall håpe på en gradvis bedring over tid etter oppstart hiv-medisinering. For det andre finnes det mange andre grunner til å få løs mage og diare som man i så fall må lete etter slik man gjør hos personer som ikke lever med hiv. Eksempler på slike årsaker er: Cøliaki (glutenallergi, som er ganske vanlig og antakelig underdiagnostisert), annen matvareintoleranse, kroniske infeksjoner (eks. på grunn av parasitter), eller såkalte inflammatoriske tarmsykdommer (morbus Crohn eller ulcerøs colitt). Det man pleier å gjøre for å finne ut av det, er å ta spesifikke blodprøver med tanke på. cøliaki, avføringsprøver for å se etter blod eller parasitter, og såkalte endoskopiske undersøkelser der man ser ned i magesekk/øvre del av tynntarm (gastroskopi) og endetarm/tykktarm (koloskopi) og ta små vevsbiter fra tarmslimhinnen som kan undersøkes mikroskopisk. Du bør vel kunne spørre legen din om hva vedkommende tenker er årsaken og eventuelt foreta neon undersøkelser. Konas hivmedisin som pep?dessverre sprakk kondomet da jeg forleden hadde sex med kona. Selv om jeg trakk meg rett ut føler jeg meg urolig. Kona er hivpositiv og går på medisiner, og det jeg lurer på er om jeg kan bruke hennes medisiner til en såkalt PEP-behandling? Hei! For det første vil jeg si at man ikke skal bruke andres medisiner, for de er foreskrevet den navngitte personen. Det betyr at legen har vurdert vedkommendes risikoprofil med tanke på bivirkninger ut ifra eventuelle andre sykdommer og medisiner vedkommene måtte ha. Det kan hende du har en annen risikoprofil i forhold til bivirkninger og ikke ville ha fått de samme medisinene om du hadde trengt dem. For det andre skal det være mulig å få foreskrevet såkalt PEP-behandling av legevakt eller infeksjonslege innen to døgn etter mulig smitteeksposisjon. Jo kortere tid, jo bedre, for sjansen for at PEP-en skal være effektiv er størst rett etter mulig smitte, det vil si helst innen få timer. For det tredje er sjansen for at du var i en reell smitterisikosituasjon liten hvis partneren din er på såkalt vellykket behandling med ikke målbart virus i blod i løpet av de siste seks måneder, og dere ikke har (sårdannende) kjønnssykdommer som for eksempel herpes. Hva er CD4?? Jeg har hatt en interesse for den globale hivepidemien i en årrekke og vurderer også å studere fag som er relatert til dette for framtidig yrkesvalg. I litteratur kommer jeg stadig over CD4-tall, og jeg lurer på hva det egentlig er og hvilken betydning dette tallet har. Og hva er et normalt CD4-tall? Hei! Så bra at du er interessert i hiv og kan tenke deg å studere dette videre. CD4- tallet refererer til antallet CD4-celler man har i blodet (vanligvis, men det kan også måles i andre kroppsvæsker eller i vev). CD4-cellen er en av flere typer hvite blodlegemer (leukocytter/blodceller) som er viktige for å forsvare oss mot infeksjoner og kreft. Det finnes mange typer hvite blodlegemer, og disse kan grupperes etter hva slags molekyler de har på celleoverflaten sin. CD4 er et slikt celleoverflatemolekyl og er karakteristisk for CD4-cellen som er en veldig sentral celle i immunforsvaret vårt; den er en slags dirigent for immunresponsen som kroppen igangsetter når den møter en inntrenger som skal ryddes av veien. Dette gjelder spesielt for virusinfeksjoner slike som influensa, meslinger, kyssesyke og hiv, for eksempel. Når det gjelder hiv, har imidlertid viruset vært så lurt at det infiserer denne CD4-cellen og bruker maskineriet inni denne celletypen for å formere seg. Dette skader CD4-cellene slik at de dør eller blir drept av kroppens eget immunforsvar i et forsøk på å utrydde viruset. Over tid faller da CD4- tallet i blod ved hiv. Et normalt CD4-tall varierer mye mellom person og person og mye hos den enkelte over tid, men normalt ligger det et sted i intervallet celler/mikroliter blod. 20 positiv NR

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell

LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. informasjon til helsepersonell LLH Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ta det ikke for gitt at pasienten er heterofil informasjon til helsepersonell Som helsearbeider kan du være en viktig støttespiller for

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker.

foreldreløse barn gå ned. Det gjør det ikke. Nå øker det drastisk. Og det er andelen som blir foreldreløse pga AIDS som øker. FOREDRAG TRONETT-KONFERANSEN Marte Jürgensen Som konferansens yngste innleder er jeg ganske beæret, veldig ydmyk og aldri så lite nervøs for å stå her foran dere i dag. Min bakgrunn er som medisiner, men

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

VERDENSTENKEDAGEN 2006

VERDENSTENKEDAGEN 2006 VERDENSTENKEDAGEN 2006 JENTER VERDEN OVER SIER : "WORLD THINKING DAY!" SPEIDERE OVER HELE NORGE SIER: "VERDENSTENKEDAGEN!" Er du litt nysgjerrig på hva verdenstenkedagen er for noe må du lese videre...

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge

Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Helse- og omsorgsdepartementet Åpen netthøring Vår ref. Dato 09.01.02/inho Oslo, 18.januar 2011 Høringsuttalelse om fremtidens helsetjenester fra HivNorge Vi viser til departementets åpne netthøring om

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 1 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2015 Folkehelseinstituttet følger hivsituasjonen i Norge gjennom anonymiserte meldinger fra leger og laboratorier til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS).

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2013 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2013 ble

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2014 Folkehelseinstituttet følger nøye hivsituasjonen i Norge ved anonymiserte meldinger fra legene til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). I 2014 ble

Detaljer

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper.

Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Retten til taushet og behovet for kunnskap etiske dilemmaer i forskning om stigmatiserte grupper. Arne Backer Grønningsæter 3. mai 2010 Oversikt Hva er problemet? Litt historie Egne erfaringer noen eksempler

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no

Rosa kompetanse Hilde Arntsen hilde@llh.no Rosa kompetanse Møt alle med åpenhet, uansett seksuell orientering, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet Hilde Arntsen hilde@llh.no Rådgiver Rosa kompetanse FRIs formålsparagraf FRIs mål er et samfunn der

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

LNUs Informasjonskampanje på Nord/Sør-spørsmål 2010, Hiv = ingen forbrytelse! Manus til presentasjon av kampanjen:

LNUs Informasjonskampanje på Nord/Sør-spørsmål 2010, Hiv = ingen forbrytelse! Manus til presentasjon av kampanjen: Manus til presentasjon av kampanjen: 1 Kjære foredragsholder! Takk for at du tar del i kampanjen Hiv = ingen forbrytelse og for at du holder denne presentasjonen. Det er flott at du vil være med og spre

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal RESULTATER FRA INTERNETT- UNDERSØKELSE BLANT MSM (EMIS) Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal på vegne av EMIS-Norge teamet Presentasjon på Smittevernsdagene 8 juni 2012 Tilgjengelig i 13 uker

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Respons Elfenbenskysten: Hiv/aids

Respons Elfenbenskysten: Hiv/aids Respons Elfenbenskysten: Hiv/aids Problemstilling/spørsmål: Bakgrunn og utbredelse Behandlingstilbud og tilgang til medisiner Situasjonen for hiv/aids-syke under krisa i 2011 Bakgrunn og utbredelse Det

Detaljer

ideell verden der alle er likestilte og frie til å ta informerte valg, og handle til beste for seg selv og en eventuell partner. Slik er det ikke.

ideell verden der alle er likestilte og frie til å ta informerte valg, og handle til beste for seg selv og en eventuell partner. Slik er det ikke. Kjære alle sammen. Tusen takk for invitasjonen til å snakke her i dag. Jeg kommer fra UNFPA, FNs befolkningsfond. Kort fortalt arbeider UNFPA for at alle svangerskap skal være ønsket, alle fødsler trygge,

Detaljer

Velkommen. Verdens aidsdag

Velkommen. Verdens aidsdag Velkommen Verdens aidsdag 2008 1 Fra holdninger til levekår Presentasjon Verdens aidsdag 2008 Arne Backer Grønningsæter, Bjørn Richard Nuland, Roland Mandal, Hilde Haug 2 Oversikt over presentasjonen Om

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg?

OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken. Hva mener jeg? OPPLEGG FOR KONFIRMASJONSTIDEN Forslag pr. mars 2014, skrevet av Gaute Brækken Hva mener jeg? Dette opplegget tar opp temaer som gjelder grensesetting og seksualitet. Man kan plukke ut temaer og metoder

Detaljer

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012

Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 Hivsituasjonen i Norge per 31. desember 2012 I 2012 ble det diagnostisert 242 nye hivsmittede i Norge, 166 (69 %) menn og 76 kvinner. Etter et rekordhøyt antall nye hivpositive blant menn som har sex med

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Med kunst som verktøy mot hiv og aids

Med kunst som verktøy mot hiv og aids POSITIV Nr. 2-2011 Kr. 39,-. Bjarne Melgård: Med kunst som verktøy mot hiv og aids Økende smittetall: En ny epidemi på gang? Ut av offerrollen Redd for å ha sex Møt Mr Condom Mindre smittefarlig? RETURUKE

Detaljer

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn

Anja og Gro Hammerseng-Edin. Anja + Gro = Mio. Kunsten å få barn Anja og Gro Hammerseng-Edin Anja + Gro = Mio Kunsten å få barn Innhold Innledning Den fødte medmor Storken En oppklarende samtale Små skritt Høytid Alt jeg ville Andre forsøk Sannhetens øyeblikk Hjerteslag

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS. Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS Til deg som er ungdom innlagt på Barne- og ungdomsklinikken 2 Velkommen til oss! I denne brosjyren får du som ung pasient viktig informasjon om tilbudet vårt til deg. Her finner

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015

Av Live Landmark / terapeut 3. august 2015 LITEN PLASS TIL MOTSTEMMER: Normen i ME-samfunnet er å presentere negative erfaringer. Forskerne, som fulgte 14 ME-fora over tre år, fant ingen eksempler på positive erfaringer med helsetjenesten. Den

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge

Mannfolk mot vold. Hvitt Bånd Norge Mannfolk mot vold Hvitt Bånd Norge Ekte mannfolk sier nei til vold mot kvinner! Hvitt Bånd Norge er menn i alle aldre som har én ting til felles: Vi engasjerer oss mot menns vold mot kvinner. Vi ønsker

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE

ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen

Detaljer

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid

Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE. etter selvmord. Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid Hvordan bistå UNGE ETTERLATTE etter selvmord Traumet og sorgen ved selvmord påvirker unge i lang tid De unge sliter med psykososiale, eksistensielle og relasjonelle vansker De unge trenger og ønsker støtte

Detaljer

Utviklingshemmede og seksualitet

Utviklingshemmede og seksualitet Utviklingshemmede og seksualitet Anita Tvedt Nordal, avdelingsleder Marta Helland, vernepleier Artikkelen tar utgangspunkt i et foredrag vi holdt på en fagdag i regi av Bergen kommune der tema var utviklingshemmede

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Utgitt av HivNorge nr. 4-2008 KJÆRLIGHET I AIDSENS TID. «JEG GÅR ALDRI TILBAKE INN I SKAPET OG SKJULER AT JEG ER POSITIV...» Foto: Olav André Manum

Utgitt av HivNorge nr. 4-2008 KJÆRLIGHET I AIDSENS TID. «JEG GÅR ALDRI TILBAKE INN I SKAPET OG SKJULER AT JEG ER POSITIV...» Foto: Olav André Manum POSITIV Utgitt av HivNorge nr. 4-2008 KJÆRLIGHET I AIDSENS TID «JEG GÅR ALDRI TILBAKE INN I SKAPET OG SKJULER AT JEG ER POSITIV...» Foto: Olav André Manum MEDISINER FOR I MORGEN Nye behandlingsmuligheter

Detaljer

Stillferdig engasjert

Stillferdig engasjert POSITIV Nr. 4-2011 Kr. 39,-. RETURUKE 05 1 INTERPRESS NORGE Tove og Anita Bøygard: Stillferdig engasjert Kan hiv kureres? Med kroppen som våpen Har ikke lyst på sex Samtaler gir ingen effekt Vellykket

Detaljer

Med lik rett. Lærerhefte

Med lik rett. Lærerhefte Med lik rett Lærerhefte Ungdom og rettigheter Av Maria Christina Gonzàles (20) DA AMNESTY INTERNATIONAL PERU fortalte oss at en organisasjon i Norge ved navn Operasjon Dagsverk ønsket å hjelpe oss med

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Kan du være synlig på jobben?

Kan du være synlig på jobben? Kan du være synlig på jobben? om arbeidslivets møte med lesbiske og homofile www.utdanningsforbundet.no Hvis jeg skulle la være å fortelle elevene at jeg er homofil, ville jeg gitt dem et signal om at

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom

Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom Behandling med Adacolumn ved inflammatorisk tarmsykdom A gentle revolution in IBD therapy innhold Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Referat fra seminar om ungt lederskap og hiv, 7. september 2010

Referat fra seminar om ungt lederskap og hiv, 7. september 2010 Referat fra seminar om ungt lederskap og hiv, 7. september 2010 Seminaret ble arrangert av LNU og SAIH i samarbeid med Norad. Ragnhild Nordvik, daglig leder i SAIH, var ordstyrer for seminaret. Formålet

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer