Sykehuset i Vestfold HF Plan- og utbyggingsenheten. BIM håndbok for modellbasert prosjektering, produksjon og drift. Versjon 1.3

Transkript

1 Sykehuset i Vestfold HF Plan- og utbyggingsenheten BIM håndbok for modellbasert prosjektering, produksjon og drift Versjon 1.3 Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 1 av 27

2 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 1.0 Dokument opprettet Justering av dokumentet 1.2 Gjennomgang av dokumentet og erfa ringsoppdatering 1.3 Fjernet spesifikke prosjektreferanser og tydeligjort kobling mot dokument som beskriver FDV dokumentasjon. Tre nye kapitler / Inge Aarseth Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 2 av 27

3 Innholdsfortegnelse Forord Begrepsdefinisjoner BIM konseptet og bruk fagbim og åpenbim begrepene Utfordringer for prosjekterende og entreprenør Kvalitetssystemene må speile bruk av modeller Intern fag kontroll (IFK) Tverrfaglig kontroll (TFK) BIM basis fra forprosjekt BIM/åpenBIM i prosjektering og produksjon Fremdriftsplanlegging - 4D BIM Håndbok Statsbyggs BIM manual Navngivingsmatrise (kode matrise) Egenskapsmatrise BIM leveranse som-bygget BIM (as-built), BIM leveranse FDVU BIM (as-operated), Kobling mellom fysisk leveranse og digital BIM leveranse Nullpunktsdefinisjon i prosjektet Navngiving for fagbim og åpenbim filer Filhåndtering (opplasting på webhotell, frekvens, format etc.) Liste over modelleringsverktøy og modelleringsressurser fagbim manual Rettigheter og modellkvalitet Rettigheter Krav til modeller og lagringsformat Vedlegg Vedlegg 01 - FDV dokumentasjon ver (tilgjengelig på ) Vedlegg 02 - IDM georeferering (tilgjengelig på ) Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 3 av 27

4 Forord Byggherren har en klar og uttalt ambisjon om at BIM skal utnyttes for å oppnå miljø-, kvalitets-, tids- og kostnads-effekter i prosjektene. Dette dokumentet er underlagt retningslinjene i RHFs BIM-strategi, (tilgjengelig på En BIM håndbok skal beskrive totalentreprenørens arbeid med BIM og åpenbim. Dette vedlegget utdyper og supplerer hovedelementene i BIM håndboken som er beskrevet i andre kontraktsdokumenter. Byggherren har valgt å legge Statsbyggs BIM manual versjon 1.2 til grunn for modellbyggingen i prosjektene, denne er tilgjengelig på Statsbygg s BIM hjemmeside.. Totalentreprenøren skal, basert på denne, utarbeide en prosjektspesifikk BIM Håndbok for prosjektet. Nivået Statsbyggs BIM manual legger opp til, samt de elementer som listes opp i dette dokumentet, skal som tidligere nevnt legges til grunn for entreprenørens arbeid. Ved avvik mellom disse dokumentene har dette dokumentet forrang. Eventuelle fravik i prosjekt skal meldes skriftlig på et tidspunkt hvor byggherren har en rell valgmulighet til å avvise eller akseptere fraviket. Den prosjektspesifikke BIM håndboken skal bestå av følgende hovedelementer og supplerende innholdselementer som er detaljert beskrevet i dette dokumentet. 1. Statsbyggs BIM manual versjon1.2, som er fundamentet for håndboken. 2. Navngivingsmatrise (kodematrise), som angir systematikken for navngivning av objekter og systemer i prosjektene og i modellene. Navngivingsmatrisen skal ta utgangspunkt i Statsbyggs prosjekteringsanvisning, PA 0802 Tverrfaglig Merkesystem. 3. Egenskapsmatrise, som angir systematikken for definisjonen av egenskapsinformasjon på objekter og systemer i prosjektet og i modellene. Egenskapsinformasjon baserer seg på Statsbygg BIM Manual versjon 1.2, supplert med kravene, som fremsettes i TEK og prosjekteringsgruppens og totalentreprenørens erfaring. 4. Et kapittel om modell leveransen som-bygget BIM, som angir hvordan modellene skal etableres og overleveres. 5. Et kapittel om modell leveransen FDVU BIM, som angir hvordan modellene skal etableres og overleveres. I tillegg skal følgende forhold beskrives i håndboken: 6. Nullpunktsdefinisjon i prosjektet. 7. Navngiving for fagbim og åpenbim filer. 8. Filhåndtering (opplasting på webhotell, frekvens, format etc.) 9. Liste over hvilke modelleringsverktøy som benyttes i prosjektet med angivelse av programnavn, revisjon og navn på personer som benytter verktøyet og hvem som er superbruker og systemeier hos det enkelte firma. Det skal også angis navn på ressurs- og support person hos programleverandør. 10. En beskrivelse av kritiske funksjoner ved bruk av fagbim for de enkelte fag i prosjekteringsgruppen. Denne listen er ikke uttømmende, og både byggherre og entreprenør kan bringe opp teamer som bør inn i håndboken som en følge av prosjektspesifikke forhold.. For å få til en smidig, praktisk og ressursgjerrig bruk av BIM i prosjektet er det viktig med en god dialog og et godt samspill mellom totalentreprenør og byggherre hvor målsettingen er at BIM skal gi positive effekter både for byggherre og for totalentreprenør. Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 4 av 27

5 1 Begrepsdefinisjoner Noen sentrale begreper i dette avsnittet. BIM lukket-fag-bim åpen-team-bim prosjekterings BIM (as-designed) som-bygget BIM (as-built) FDVU BIM (as-operated) webhotell Solibri Model Checker Intern fagkontroll (Egenkontroll) Tverrfaglig kontroll Produkt Tverrfaglig merkesystem BIM håndbok Prinsippet for BIM er at det bygges en digital modell og at tegninger høstes fra denne modellen og eventuelt suppleres med tittelfelt og målsetting. Denne bygnings informasjons modellen kan også brukes til å sammenstille en tverrfaglig modell av flere fag for å gjøre koordinering og kollisjonskontroll. BIM brukt av fag i forbindelse med tegningsproduksjon, lagret på proprietært eller system spesifikt format ofte kalt original format. Forkortes til fagbim åpenbim er en kopi av lukket-fag-bim som er eksportert fra fagsystemet ut på den åpne formatet IFC. Forkortes åpenbim Er en BIM modell for et gitt fag i prosjekteringsgruppen, som inneholder objekter eller modellbyggeklosser med både geometri definisjon og egenskapsinformasjon, og som brukes aktivt i prosjekteringsarbeidet for å støtte selve prosjekteringsarbeidet, dokumentere løsninger og produsere tegninger. Er en oppdatert og informasjonsberiket versjon av prosjekterings BIMen for et gitt fag, med leverandørspesifikk egenskapsinformasjon lagt på bygg objektene i BIMen. Informasjonsinnoldet skal være spesifisert i en egenskapsmatris som er godkjent av byggherren. Denne modellen skal være lik med det som er bygget, det vil si skal inneholde de produkter som er levert og den bygningsutforming som er levert. Er en oppdatert og beriket versjon av som-bygget BIM for et gitt fag med FDVU relatert egenskapsinformasjon lagt på bygg objektene. Informasjonsinnholdet skal være spesifisert i en egenskapsmatrise som er godkjent av byggherren. Nettbasert løsning for lagring av tegninger, dokumenter og filer også kalt prosjekt hotell. Solibri Model Checker er et verktøy for innsyn, regelsjekking, informasjonsspørring og kvalitetssikring av bygningsinformasjonsmodeller. Forkortes SMC Fag intern kontroll innebærer 1) en faglig egen kontroll av prosjekterte løsninger mot faginterne sjekklister og rutiner og 2) en modellbasert faglig egenkontroll og kollisjonskontroll for å sikre at modell leveransen ikke inneholder feil eller kollisjoner som faget kunne rettet opp på egen hånd. Denne utføres i henhold til beskrivelse i kvalitetssystemet. Forkortes IFK Tverrfaglig kontroll innebærer sjekk av prosjekterte løsninger mellom berørte fag som beskrevet i kvalitetssystemet. Denne utføres i henhold til beskrivelse i kvalitetssystemet. Forkortes TFK Et produkt er en funksjonell enhet i henhold til TFM. Ett produkt kan bestå av mange komponenter og artikler. Statsbygg s tverrfaglige merkesystem. Informasjon tilgjengelig på Statsbygg s hjemmeside. Forkortes TFM En håndbok er en bok som skal vis hvordan noe skal utføres. BIM håndboken skal samle viktig informasjon som er relevant for bruk av BIM i prosjektet ett sted. I dette prosjektet er det valgt å ta utgangspunkt i Statsbyggs BIM Manual versjon 1.2 fordi den har vært i markedet lengst. Basert på erfaring har byggherren utvidet og supplert denne med noen innholdselementer som han mener er viktig for å forenkle bruken av BIM og derved øke sans- Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 5 av 27

6 Egenskapsinformasjonsmatrise Navngivingsmatrise Tverrfaglig koordineringsmodell Statsbyggs BIM manual SiV BIM håndbok synligheten for å lykkes med BIM i prosjektet slik at både totalentreprenør og byggherre oppnår effekter. BIM håndboken skal bli retningsgivende for hvordan modellbygging skal finne sted i prosjektene. I et totalprosjekt skal entreprenøren lage en spesifikk BIM håndbok for prosjektet. Et regneark som lister objekter vertikalt og faser i prosjektet horisontalt. For hvert objekt beskrives så i informasjonsgrupper sentral informasjon som skal legges inn i objektet i de ulike faser av prosjektet. Forkortes egenskapsmatrise Et regneark som lister hovedsystemer og undersystemer for de ulike fag i prosjekteringsgruppen med angivelse av navn. Regneearket angir systematikken for navngivning av objekter og systemer i prosjektene og i modellene. Eksempelvis dekketyper, veggtyper, dørtyper, vindustyper etc. Dette er et regneark som viser hvilke typebetegnelser som benyttes ved angivelse av nøkkelkarakteristika. Navngivingsmatrisen skal ta utgangspunkt i Statsbyggs prosjekteringsanvisning, PA 0802 Tverrfaglig Merkesystem. Men bygningsdelstabellen NS3451:2009 skal legges til grunn for produkt kodingen. Forkortet navngivingsmatrise (også kalt kodematrise) Tverrfaglig koordineringsmodell er betegnelsen på en sammenstillingsmodell basert på åpenbim modeller av hovedfagene i et prosjektet, ARK, IARK, RIB, RIV, RIE og LARK i verktøyet Solibri Model Checker. Denne modellen lagres med fil endelse.smc og det finnes gratis viewer tilgjengelig for å se på modellene og rapporter. I ARK er innkludert Medisin Teknisk Utstyr (MTU) som vil påvirke bygningsutforming. Forkortes TKM "Statsbyggs manual for bygningsinformasjonsmodellering versjon 1.2", og blir også referert til med forkortelsen "SBM1.2" henholdsvis «SBM1.1». Forkortelsen "SBM" viser alltid til den nyeste versjonen av manualen. SBM1.2 inneholder Statsbyggs generelle krav til bygningsinformasjonsmodellering (BIM) i prosjekter og ved eiendommer. Manualen bygger på de foregående versjonene 1.0 og 1.1 av manualen, og på erfaringer som Statsbygg har høstet gjennom sine byggeprosjekter og FoU-prosjekter. De ulike versjonene av Statsbygg s BIM manual er tilgjengelig på Statsbygg s BIM-hjemmeside ( Bygningsinformasjonsmodell/BIM-lenker/ ) Forkortes SBM eller med versjonsangivelse SBM1.2 Sykehuset i Vestfold s BIM håndbok er en malangivelse for hvordan en prosjektpsesifikke BIM håndbok skal utformes. Den bygger på SBM1.2 og SBM1.2 og erfaringer som SiV har høstet gjennom sine byggeprosjekter og FoU-prosjekter. Kan forkortes SiVBH eller med versjonsangivelse SiVBH1.2 Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 6 av 27

7 2 BIM konseptet og bruk BIM står for BygningsInformasjonsModell og er produktet eller resultatet av en modellbyggings prosess. Gjennom at en BIM er en digital byggeplass hvor digitale objekter sammenstilles til et bygg, kan en også si at det er et verktøy som samler digital informasjon om bygget. BIM effektiviserer tegningsproduksjon og kan også gi vesentlig bidrag til bedre samhandling og koordinering mellom fagene og partene i prosjektet. BIM er i utgangspunktet en betegnelse på bruk av digitale 3D modeller for å produsere tegninger. Verktøy er viktig ved BIM bruk, men BIM handler i mye større grad om hvordan informasjon skapes, distribueres, brukes til beslutning, forvaltes og endres - informasjonslogistikk. I en i BIM står for informasjon, og prosjekter kan ha ulik grad av I i BIMen. Med det menes at en kan bruke en geometrisk 3D modell av fagene til tverrfaglig koordinering, altså uten I. Hvis objektene har egenskapsinformasjon som areal, material type, brannmotstand og låskasse type kan en øke anvendelsen av modellen betydelig. 2.1 fagbim og åpenbim begrepene Samtlige fag skal benytte BIM aktivt i prosjekteringsarbeidet. I den forbindelse er det to begrreper som er viktig; lkket-fag-bim og åpen-team-bin. Med fagbim menes et digitalt tegningsproduksjonsverktøy som er basert på objektorientert modellering av et bygg, hvor tegninger høstes fra denne modellen. fagbim lagrer informasjonen på lukkede og leverandørspesifikke formater. Med åpenbim menes lagring av fagbim modell informasjon på det åpne formatet ifc. Dette formatet muliggjør utveksling av informasjon mellom fagbim programmer og muliggjør sammenstilling av en tverrfaglig koordineringsmodell. Denne tverrfaglige koordineringsmodellen kan blant annet brukes til; 1. innsyn i produktet som skal leveres, 2. geometrisk kollisjonskontroll, 3. informasjons spørring på objekter og 4. visuell og regelbasert kvalitetssikring. Med utgangspunkt i åpenbim for Skjerve er det nedenfor vist eksempler på dette; 1-Til innsyn og økt forståelse av produktet som skal leveres, Tegningslignende etasjeplan Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 7 av 27

8 3D perspektiv av medisin rom 3D perspektiv av medisin rom Denne visualiseringen gjør at både kunden og prosjektteamet for en bedre forståelse av hvilket produkt som skal leveres. Den bidrar også til at den tverrfaglige respekten i prosjekteringsgruppen øker. 2-Til geometrisk kollisjonskontroll både innen et fag (IFK) og mellom ulike fag (TFK), Tverrfaglig koordinering og kontroll forenkles ved bruk av BIM. I den tverrfaglige koordineringsmodellen kan en gjøre ulike kontroller som f.eks; 1. å foreta en digital byggeplassbefaring og ut fra erfaring kontrollere vanlige problemområder gjennom visuell digital inspeksjon/befaring, 2. å lage dynamiske snitt i modellen for å kontrollere føringer eller andre forhold 3. å gjennomføre automatiserte regelsjekker som avslører alle geometriske kollisjoner i modellen eller sjekke spesielle forhold som lengde av rømningsveier for brann eller uformingskrav universell utforming Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 8 av 27

9 3D perspektiv som viser kabelbro som bryter vegg 3D perspektiv som dynamisk snitt av sjakt Automaisert regelsjekk som viser manglende utsparingsdefinisjoner Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 9 av 27

10 3-Til informasjons spørring på objekter og Informasjonsspørring som viser like dekker, bjelker og søyler med samme farge og som også lister egenskapsinformasjon på disse som f.eks lengde Ved å utnytte egenskapsinformasjon på bygnings objektene i BIMen kan en lage mengde rapporter. En kan også visualisere egenskapsinformasjon i modellen og dermed lage dynamisk tema modeller som er 3 dimensjonale tema tegninger. 4-Til visuell og regelbasert kvalitetssikring gjennom fargelegging av objekter og listing av objektinformasjon på objektene og kjøring av reglesjekker som f.eks kollisjonskontroll Informasjonsspørring som viser like dører med samme farge og som også lister akustiske og brannmessig egenskapsinformasjon. Viser at bare en dør har definert lydklasse og ingen har definert brannklasse Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 10 av 27

11 Regelsjekk som f.eks viser manglende utsparinger for tekniske fag. BIM gir nye muligheter for kvalitetssikring både visuelt og ut fra regelsjekker. Når en arbeider med BIM har objektene egenskapsinformasjon. Denne er i prinsippet usynlig på tegningene. Ved f.eks å farvekode like objekter kan en fagmann hurtig kvaltietssikre at objektene er riktig definert og ved å gjøre en informasjonspørring kan en ta ut rapporter med ulike egenskapsinformasjon for å sjekke om det er gitt verdi og om verdien er riktig satt. 2.2 Utfordringer for prosjekterende og entreprenør I og med at BIM pr i dag først og fremst forbindes med tegningsproduksjon er det mange i bygge næringen som ikke ser den større ideen med BIM utover bruk til tegningsproduksjon og som dermed ikke ser potensialet til BIM. Utfordringen for prosjekterende og utførende/produksjon er å bli kjent med, forstå og utnytte de mulighetene som BIM gir utover å bli brukt til tegningsproduksjon. Eksempler på nye anvendelses områder av modell informasjon er, som vi delvis har vist over, bruk av modell til innsyn, til tverrfaglig koordinering, til informasjonspørring, til regelsjekk av ulikt slag som f.eks brannrømning og universell utforming, til energisimulering,til LCC analyse, til mengdeavtak, til beskrivelse, til visualisering og så videre. På finnes en oversikt over en del tilgjengelig verktøy som utnytter BIM og åpenbim. Det forventes at totalentreprenøren benytter åpenbim aktivt til analyser og simuleringer i prosjektet, f.eks til LCC analyser,co 2 beregninger og sjekk av byggbarhet. Totalentreprenøren og personer som skal utføre arbeid, bør før igangsetting av produksjon sette seg inn i hva kommende arbeider består av ved hjelp av den digitale modellen og derigjennom bidra til å sikre byggbarhet på løsninger - en digital byggeplassbefaring. 2.3 Kvalitetssystemene må speile bruk av modeller Samtlige fag skal benytte BIM, både fagbim og åpenbim/ifc i prosjekteringsarbeidet. Kvalitetssikringen skal som hovedregel baseres på totalentreprenørens kvalitetssystem. Dette ivaretar Plan- og bygningsloven, Byggesaksforskrift, samt TEK10 med veiledning. For disse prosjektene må kvalitetssystemet også tilpasses den form for modellbasert prosjekteringsarbeid som BIM muliggjør. Totalentreprenøren må forsikre seg om at de prosjekterendes kvalitetssystem er tilpasset denne form for modellbasert arbeid og også inneholder beskrivelser av de modellbaserte rutinene. Byggherren skal orienteres om innholdet i disse rutine beskrivelsene. Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 11 av 27

12 Grunnprinsippene for sikring av modell kvalitet er at det først foretas intern fag kontroll (IFK) før det foretas tverrfaglig kontroll (TFK) med bruk av bestemte regelsett i Solibri Intern fag kontroll (IFK) Intern fagkontroll eller egenkontroll med bruk av modell skal foretas i Solibri Model Checker (SMC) ved bruk av åpenbim/ifc, eventuelt fravik skal søkes. Kontrollen skal resultere i en rapport med bokmerker i SMC og en regneark rapport for å sikre sporbarhet. Dette er rapporter som enkelt kan etableres i SMC. Byggherren kan eventuelt være behjelpelig med å vise hvordan dette kan gjennomføres. Når modeller er utvidet eller revidert er grunnprinsippet at det først foretas egenkontroll som er en IFK før det foretas tverrfaglig kontroll (TFK). Skjerpet oppmerksomhet på først IFK og dernest TFK vil eliminiere feil og mangelfulle input i prosjekteringsprosessen. Byggherren vil derfor både for IFK og TFK be om innsyn i totalentreprenørens kvalitetssystem slik at det er sikkert at systemet er tilpasset modellbasert arbeid. I den fag interne kontrollen skal både den tradisjonelle sjekkliste baserte egenkontrollen utføres og fagene skal enkeltvis også sjekke hvordan deres nye fagmodell spiller overens med de andre fagene i respektive grensesnitt. Denne siste kontrollen skal bidra til at antall kollisjoner ved TFK som følge av dårlig egenkontroll (IFK) går drastisk ned. Mønsteret for disse kontrollene er å 1) vandre i modellen og besøke områder i modellen hvor en ut fra en kontrollplan eller erfaring forventer å finne problemer, 2) snitte modellen fra endegavl og fra tak og sjekke løsningskvalitet og kolisjoner og 3) utføre regelbasert kollisjonskontroll på modellen. Den faginterne kontrollen (IFK) skal også dokumenteres ved at det lages en kollisjonsrapport for å dokumentere at det er blitt utført en fag intern modell kontroll Tverrfaglig kontroll (TFK) Tverrfaglig kontroll (TFK) utføres etter samme mønsteret som for IFK kontroll; 1) vandre i modellen og besøke områder i modellen hvor en ut fra erfaring forventer å finne problemer, 2) snitte modellen fra endegavl og fra tak og sjekke løsningskvalitet og kolisjoner og 3) utføre regelbasert kollisjonskontroll på modellen. De tverrfaglige regelbaserte kontrollene skal skal inneholde kollisjonskontroll etter følgende regelsett i SMC. MEP - Intersections Between Domains Og det skal lages en kollisjonsrapport som dokumenterer koordineringspunkter i den tverrfaglige koordineringsmodellen og som de prosjekterende skal svare opp til neste prosjekteringsmøte. 2.4 BIM basis fra forprosjekt Byggherren har benyttet BIM og åpenbim i de tidligere faser av prosjektet.disse modellene erretningsgivende for hva byggherren ønsker levert, ref rammesøknad. Typisk prosjekteksempel på modellstatus for et forprosjekt er vist under; Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 12 av 27

13 2.5 BIM/åpenBIM i prosjektering og produksjon De fleste rådgivere bruker i dag BIM til tegningsproduksjon. Noen har begynt å bruke kvalitets- og kontrollverktøy som Solibri Model Checker og Navis Works til modellbasert kvalitetskontroll. De færreste bruker BIM aktiv i kalkyle og analyse sammenheng. Erfaring tilsier at det er viktig at det også utarbeides en fremdriftsplan for modellbyggingsarbeidet, som angir hvilke objekter som skal modellbygges når av hvem. Erfaring tilsier også at det ofte gjøres for dårlig arbeid med IFK, og at mye av tiden i TFK går med til å avdekke og diskutere forhold som kunne vært fanget opp i IFK. Det er derfor viktig at en sikrer at de ulike aktørenes internte kvalitetsssyetmer foreskriver hvordan modellbasert IFK skal utfører, og at de enkelte fag virkelig gjør en egenkontroll av egen arbeider før opplasting av modeller til prosjektarkiv. For byggherren er det viktig at BIM/åpenBIM ikke blir en sideaktivitet som utfører modellbygging og tegningsproduksjon, men at BIM/åpenBIM blir en integrert del av prosjekteringsarbeidet. Det er også viktig for byggherren at BIM/åpenBIM aktivt brukes av totalentreprenøren i dennes prosesser, til f.eks modellbasert kalkyle (5D), modellvandring, produksjonsplanlegging, fremdriftsplan simulering (4D). Erfaring tilsier at det er gjennom aktiv bruk av modellene at modell kvaliteten øker og at de positive effektene løses ut. 2.6 Fremdriftsplanlegging - 4D Byggherren stiller krav til åpenbim også i fremdiftsplanleggingen. Totalentreprenøren skal benytte 4D (3D + tid) aktivt i fremdriftsplanleggingen. Det skal benyttes egen programvare til dette formål, byggherren stiller krav om at programvaren Synchro skal benyttes i prosjektet ( 4D modellen(e) skal løpende være tilgjengelig for byggherren på prosjektets prosjekthotell. Ved endring skal 4D modellen(e) gjøres tilgjengelig 2 ganger pr uke onsdag og fredag. Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 13 av 27

14 3 BIM Håndbok Byggherren ønsker å legge SBM1.2 til grunn for prosjektenes BIM håndbok. BIM håndboken som skal utarbeides i prosjektet skal minimum bestå av følgende hovedelementer: 1. SBM1.2. med eventuelt søkte fravik 2. Navngivingsmatrise (kodematrise), som angir systematikken for navngivning av objekter og systemer i prosjektene og i modellene. Eksempelvis dekketyper, veggtyper, dørtyper, vindustyper etc. Dette er et regneark som viser hvilke typebetegnelser som benyttes ved angivelse av nøkkelkarakteristika. Navngivingsmatrisen skal ta utgangspunkt i Statsbyggs prosjekteringsanvisning, PA 0802 Tverrfaglig Merkesystem. Men bygningsdelstabellen NS3451:2009 skal legges til grunn for produkt kodingen. 3. Egenskapsmatrise, som angir systematikken for definisjonen av egenskapsinformasjon på objekter og systemer i prosjektet og i modellene. Egenskapsinformasjon baserer seg på SBM1.2, supplert med kravene, som fremsettes i TEK og prosjekteringsgruppens og totalentreprenørens erfaring. I tillegg skal følgende forhold beskrives i håndbok: 4. Nullpunktsdefinisjon i prosjektet. 5. Navngiving for fagbim og åpenbim filer. 6. Filhåndtering (opplasting på webhotell, frekvens, format etc.) 7. Liste over hvilke modelleringsverktøy som benyttes i prosjektet med angivelse av programnavn, revisjon og navn på personer som benytter verktøyet. Det skal også angis navn på ressurs- og support person hos programleverandør. 8. En beskrivelse av kritiske funksjoner ved bruk av fagbim for alle fag. 3.1 Statsbyggs BIM manual Statsbyggs BIM manual er en basis referanse i markedet. Byggherren har derfor valgt å bruke det som et basis krav på egenskapsinformasjon som skal være tilgjengelig i BIMen. Ved avvik mellom dette dokumentet og SBM har dette dokumentet forrang. Eventuelle fravik i prosjekt skal meldes skriftlig på et tidspunkt hvor byggherren har en rell valgmulighet til å avvise eller akseptere fraviket. I SBM1.1 kapitel 3 sies; De vedlagte fire vedlegg Vedlegg A: BIM i prosjektering ARK Vedlegg B: BIM i prosjektering RIB Vedlegg C: BIM i prosjektering RIV Vedlegg D: BIM i prosjektering RIE består av to hovedelementer for hvert av de fire hovedfagene: En beskrivelse av informasjonsnivåer for ARK, RIB, RIV, og RIE i de tre prosjekteringsfasene Skissepropsjekt, Forprosjekt, og Detaljprosjekt. Dette inneholder beskrivelse av kravene til prosess, tegninger og øvrige dokumenter i Statsbyggs tradisjonelle Ytelsesbeskrivelser (YT) som et utgangspunkt, forslag til endringer i et BIMprosjekt, det prinsipielle innholdet i BIM-en i den aktuelle fasen, angivelse av simuleringer og fagapplikasjoner som typisk kan bli benyttet, og listing av IFCelementer som vil inngå i BIM-en i den aktuelle fasen. BIM-ens konkrete innhold for ARK, RIB, RIV, og RIE i de tre prosjekteringsfasene Skisseprosjekt, Forprosjekt, og Detaljprosjekt. I SBM1.1 snakker en om informasjonsnivåer og det tilsvarer egenskapsinformasjonsmatrisen som refereres i dette dokumentet. Informasjonsnivåer beskrives for fagene ARK, RIB, RIV og RIE. Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 14 av 27

15 Kapitell 3 og disse fire vedleggene i SBM1.1 er basert på en videreutvikling av innholdet i SBM1.0 til å inkludere detaljprosjektfasen, basert på gjennomført simulert detaljpros jekt i hibo -prosjektet (høgskolen i Bodø). Innholdet er skrevet av prosjekteringsgruppen i Bodø bestående av arkitektstudio as (ARK), norconsult as (RIB og RIE), og sweco as (RIV).I SBM1.2 er disse «bruksanvisningene» fjernet fordi SBM1.2 er mer formulert som et rent «kravdokument», men byggherren mener disse er oversiktlige og gir nyttig innsikt. I tillfeller hvor det kan være avvik mellom SBM1.1 og SBM1.2, er det SBM1.2 som er gjeldende krav med mindre annet spesifiseres. 3.2 Navngivingsmatrise (kode matrise) Entreprenøren skal utarbeide en kodematrise som angir systematikken for navngiving av objekter i prosjektet og i modellene for f.eks. dekketyper, veggtyper, dørtyper, vindustyper, tak typer. Dette er et regneark som viser hvilke typebetegnelser som benyttes med angivelse av nøkkelkarakteristika for disse typene. Det taes utgangspunkt i Statsbyggs prosjekteringsanvisning PA 0802 Tverrfaglig Merkesystem. Kodematrisen skal godkjennes av byggherren. Navngivingsmatrisen skal minimum inneholde følgende kolonner; Navn på objektet bestående av produktkode og løpenummer Produktkoder skal hentes fra TFK beskrevet i PA0802 Farge som skal benyttes for objektet i fagbim systemet Farge som skal benyttes snitt linjer i fagbim systemet Lag som objektet skal legges på Nedenfor er et eksempel fra en oppgave på Fagskolen i Oslo i 2011 for definisjon av produktkode IV, innervegger. Her er det listet IV01-10 kode, modellfarge, lag oppbygging, fagbim linje farge, fagbim snitt linje farge og lag som objektene skal ligge på. 3.3 Egenskapsmatrise Totalentreprenør skal utarbeide et forslag til hvilken egenskapsinformasjon som skal legges på bygge objektene i BIMene. Denne matrisen skal godkjennes av byggherren. I henhold til TEK10, 4-1 skal ansvarlig prosjekterende og utførende, innenfor sitt ansvarsområde, fremlegge nødvendig dokumentasjon for hvordan igangsetting, forvaltning, drift og vedlikehold av byggverk, tekniske installasjoner og anlegg skal utføres på tilfredsstillende måte. Det innebærer også at totalentreprenør skal kunne strukturere hvilken egenskapsinformasjon som skal legges på objektene i BIMene. Egenskapsinformasjonen som skal defineres på de ulike objektene i BIM modellene skal ta utgangspunkt i SBM1.2 som definerer objekter og egenskapsinformasjon. I tillegg skal den ta med seg informasjon som fremskaffes i FDVU dokumentnasjons innsamlingen. Entreprenøren dokumentere dette forslaget i et regneark som gir en systematisk oversikt over egenskapsinformasjon på objektene i BIMen (egenskapsmatrise). Regnearket skal være strukturert etter Statsbyggs TFM system (PA 0803) og produktabell, med fravik på systemsiden hvor NS3451:2009 skal legges til grunn istedenfor Statsbyggs spesial versjon. Følgende egenskapsgrupper grupperer egenskapsinformasjon på objektene og brukes som overskrifter; Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 15 av 27

16 krav: design: NS 3420: fysisk: termisk: akustisk: atmosfærisk: aktinisk: mekanisk: psykososialt: estetisk: elektrisk tilkobling: automatisering: igangkjøring: drift: betjeningstilgang: vedlikeholdstilgang: skjøtsel: miljø: LCC: klimagass: Egenskaper knyttet til kapasitet, funksjon, max temp, min temp, lyd, lys, hastighet, demping, akustikk, renhet, statisk elektrisitet, strømtilførsel, vanntilkobling etc Egenskaper knyttet til design.dette er tilsvarende informasjon som i Pset krav, men basert på prosjektert løsning. I tillegg kommer linker til sprengskisser(exploded view) og delelister. Sann leverandør (produsent) og sann Leverandørs Partnummer skal oppgis Egenskaper knyttet til NS 3420 koden så fremt denne finnes. NSkode, ytelse, kapasitet, merknad, antall, max lux, max dempning,max lyd,etc Egenskaper knyttet til fysiske mål.lengde, høyde, bredde, vekt, volum Egenskaper knyttet til knyttet til termiske egenskaper. Max trykk, Trykk klasse, min trykk, driftstrykk,max temp, min.temp, driftstemp. etc Egenskaper knyttet til akustikk, lyd, støy etc Egenskaper knyttet til luftkvalitet, renhet etc Egenskaper knyttet til, lys, stråling, magnetisme, etc Egenskaper knyttet til mekanisk bruk etc- Egenskaper knyttet til psykososiale forhold etc. Egenskaper knyttet til estetikk. form farge etc Egenskaper knyttet til elektrisk kobling. spenning, fase, effekt, Cos pi, max effekt, max amp, etc. Egenskaper knyttet til automatisering. type I/O, spenning, NC/NO, regulator ID, alarminvå, Egenskaper knyttet til igangkjøring. Innregulering, målinger, KS (sjekkliste) Egenskaper knyttet til drift.driftstistid, frekvens for inspeksjon, funksjon, ytelse, begrensninger. Egenskaper knyttet til betjeningsavstand fra produktets 0-pkt, avstand, bredde, høyde,lengde (for blant annet virtuell kollisjonskontroll av betjeningsvennlighet). Egenskaper knyttet til betjeningsavstand fra produktets 0-pkt, avstand, bredde, høyde,lengde (for blant annet virtuell kollisjonskontroll av betjeningsvennlighet). Egenskaper knyttet til daglige/ukentlige rutiner for skjøtsel. Egenskaper knyttet til stoffnavn, Cas-nr etc Egenskaper knyttet til LCC analyser. Egenskaper knyttet til klimagass Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 16 av 27

17 vedlikehold: utskifting: avhending: Egenskaper knyttet til periodiske rutiner for vedlikehold. type personell, fagområde, timer, verktøy, hjelpemateriell, Betjeningsavstand fra produktets 0-pkt, avstand, bredde høyde Egenskaper knyttet til produktets levetid, rutiner for utskiftning, kostnader. Rutiner for avhending, kostnader, frekvens, metode deponering Denne listen er ikke komplett men viser prinsippene. Dette er et absolutt krav, men byggherren er åpen for en dialog om hvordan det praktisk kan implementeres på objektene i BIMen. Med lysarmatur og pumpe som eksempel vises et par eksempler på objekt definisjoner i egenskapsmatrisen nedenfor. Først vises strukturen på lysarmaturen og pumpen med objekt, komponent og artikkel nivå. Objekt bygges av entreprenør, komponent kjøpes av leverandør og artikkel anskaffes av underleverandør. Så vil vi tabellarisk vise egenskaper i egenskapsgruppene. På lysarmaturen kan en typisk ha følgende informasjon; Krav Funksjon Lux Fargetemperatur Typebetegnelse Internasjonale standarder Levetid Effekt IP klasse Farge Design Funksjon Lux Fargetemperatur Typebetegnelse Internasjonale standarder Levetid Effekt Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 17 av 27

18 NS3420 NS kode Merknad Fysisk Lengde Høyde Bredde Vekt Volum Termisk Max temp Min temp Driftstemperatur TC punkt Akustisk Støy (max db) Lydtrykk N kurve Aktinisk EMC standard Elektrisk tilkobling Spenning Fase Effekt Cos pi Max effekt Max amp Kabeltype Tilkobling Kommunikasjon ( Bus) Type Kommunikasjonsprotokoll Kommunikasjonsprotokollstandard (Egenskapsnavn/Feltnavn avhenger av valgte kommunikasjonsprotokoll, og må etableres etter det er valgt) Automatisering (Egenskapsnavn/Feltnavn avhenger av valgte kommunikasjonsprotokoll, og må etableres etter det er valgt) Igangkjøring KS 1 (sjekkliste utført) KS 2 (sjekkliste utført) KS... (sjekkliste utført) Kontinuitetsmåling Lux måling Funksjonstest produkt Systemtest Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 18 av 27

19 Drift Frekvens for inspeksjon Hvordan utføre inspeksjon MTTF MTBF Betjeningstilgang Antall betjeningstilganger Produktets 0 punkt Høyde Bredde Lengde Vedlikeholdstilgang Antall vedlikeholdstilganger Produktets 0 punkt Høyde Bredde Lengde Miljø Link datablad Stoffnavn Cas nr Vedlikehold Rutiner for vedlikehold (link) Type personell Fagområde Frekvens for vedlikehold Utskiftning Produktets levetid Rutiner for utskiftning Kostnader Avhending Rutiner for avhending Kostnader Frekvens Metode deponering LCC Driftstid pr døgn bruksbelastning forvaltningsstrategi Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 19 av 27

20 Og på pumpen vil en typisk ha følgende egenskapsinformasjon; KRAV FUNKSJON Medie Kapasitet Internasjonale standarder Lydtrykk Trykklasse Maks temp IP klasse Design Medie Kapasitet Internasjonale standarder Lydtrykk Trykklasse Maks temp Tilkoblings dim inn Tilkoblings dim ut Fundament NS3420 NS koden Fysisk Lengde Høyde Bredde Vekt Volum Termisk Max trykk Trykk klasse Min trykk Driftstrykk Max temp Min temp Driftstemperatur Akustisk Støy (max db) Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 20 av 27

21 Normal lyd (db) Atmosfærisk Maksimal luftfuktighet Aktinisk EMC Mekanisk? IP klasse Elektrisk tilkobling Spenning Fase Effekt Cos pi IP klasse koblingshus Kabeltype Tilkobling Kommunikasjon ( Bus) Type kommunikasjonsprotokoll Kommunikasjonsprotokollstandard (Egenskapsnavn/Feltnavn avhenger av valgte kommunikasjonsprotokoll, og må etableres etter det er valgt) Automatisering DI DO Igangkjøring KS 1 (sjekkliste) KS 2 (sjekkliste) KS... (sjekkliste) Innregulering Målinger Funksjonstest produkt Systemtest Drift Driftstid Frekvens for inspeksjon Hvordan utføre inspeksjon MTBF MTTF Betjeningstilgang Antall betjeningstilganger Produktets 0 punkt Høyde Bredde Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 21 av 27

22 Lengde Vedlikeholdstilgang Antall vedlikeholdstilganger Produktets 0 punkt Høyde Bredde Lengde Miljø Link datablad Stoffnavn Cas nr Vedlikehold Rutiner for vedlikehold (link) Type personell Fagområde Frekvens for vedlikehold Utskiftning Produktets levetid Rutiner for utskiftning Kostnader Avhending Rutiner for avhending Kostnader Frekvens Metode deponering LCC Driftstid pr døgn Når deg gjelder verdi på egenskapsinformasjonen kan den avhengig av egenskapstype ha verdi i følgende stadier; Faser i byggesaken Som kravsatt Som prosjektert Som bygget Som igangkjørt Som driftet Disse eksemplene er på ingen måte uttømmende men viser prinsippene. Formålet med disse matrisene er å definere en som-bygget BIM egenskapsmatrise og FDVU BIM egenskapsmatrise. De angir klart hvilken informasjon prosjekterings BIMene skal oppdaters og berikes med. Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 22 av 27

23 I åpenbim modellen vil typisk slik egenskapsinformasjon vises på følgende måte; Eksemplet viser en inngangsdør. Hver fane angir en egenskapsgruppe eller et sett med felt med egenskapsinformasjoner. 3.4 BIM leveranse som-bygget BIM (as-built), Totalentreprenør skal utarbeide en rutine for hvordan som-bygget BIM skal produseres og han skal også gjøre en BIM leveransen av som-bygget» BIM, som er en oppdatert og beriket versjon av prosjekterings BIMen med leverandørspesifikk egenskapsinformasjon lagt på bygg objektene i BIMen. Informasjonen skal være spesifisert i egenskapsmatrisen som er godkjent av byggherren. Ved avslutning av byggearbeidene skal prosjekterings modellene være oppdatert og beriket til som-bygget BIM med leverandørspesifikk informasjon for prosjektet, og det gjelder ut fra det aktuelle prosjektet både for nybygg, tilbygg og ombygging. Informasjonsnivået angitt i dette dokumentet er i utgangspunktet å anse som et minimum for de enkelte objekter/systemer og skal være inkludert i totalentreprenørens tilbud. Det er viktig at egenskapsmatrisen for som-bygget BIMene etableres tidlig. Det er også viktig at når produktvalg er gjort av totalentreprenøren informeres prosjekteringsgruppen raskest mulig om dette. Å fremskaffe egenskapsinformasjon så tidlig som mulig gir en mer ressursgjerrig måte å både registrere og arbeide med egenskapsinformasjon på. som-bygget BIM skal overleveres byggherren, både på fagbim og på åpenbim/ifc format, ved overtakelse/delovertakelse til prøvedrift for de respektive prosjekt. Se hovedtidsplan og punkt BIM leveranse FDVU BIM (as-operated), Totalentreprenør skal utarbeide en rutine for hvordan FDVU BIM skal produseres og han skal også gjøre en BIM leveransen av FDVU BIM, som er en oppdatert og beriket versjon av som-bygget BIM med FDVU relatert egenskapsinformasjon lagt på bygg objektene. Informasjonen skal være spesifisert i egenskapsmatrisen som er godkjent av byggherren. Se eget dokument som beskriver krav til FDV dokumentasjon mer detaljert, Vedlegg 01 FDV dokumentasjon. Den integrerte åpenbim/ifc blir en modell hvor nøkkelinformasjon er tilgjengelig på objektnivå og hvor tilhørende pdf-filer (tegninger, produktdatablader etc.) kan være linket til Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 23 av 27

24 objektene. Se eget dokument som beskriver krav til FDV dokumentasjon, Vedlegg 01 FDV dokumentasjon. FDVU-BIM er en digital leveransen totalentreprenøren skal levere og kan betraktes som en videreutvikling av som-bygget BIM. Det er viktig at egenskapsmatrisen for FDVU BIMene etableres tidlig. Det gjør det lettere og mer ressursgjerrig for prosjekteringsgruppen å fange FDVU informasjonen. Den FDVU berikede som-bygget BIM er en forvaltning, drift, vedlikehold og utviklingsmodell for fremtiden. Siste komplettering av FDVU BIM skal overleveres byggherren, både på fagbim prorietært format og på åpenbim/ifc format, senest 4 uker før overtakelse/delovertakelse etter prøvedrift for prosjektet. Se forøvrig også punkt 3.6 angående leveransekrav. 3.6 Kobling mellom fysisk leveranse og digital BIM leveranse Digital leveranse av som-bygget BIM og FDVU-BIM er likeverdig med den fysiske leveransen, og skal leveres samtidig. Dette medfører at når det fysiske produktet blir levert på byggeplass, skal tilsvarende som-bygget BIM og FDVU-BIM leveres til / berikes i BIMmodellen. Den fysiske leveransen anses ikke komplett før som-bygget BIM og FDVU- BIM-informasjonen i BIM-modellen tilsvarer det som er levert fysisk. Arbeidet utført på byggeplass kan dermed ikke faktureres før både fysisk leveranse og tilsvarende digital leveranse ( som-bygget BIM og FDVU BIM) er foretatt. 3.7 Nullpunktsdefinisjon i prosjektet. I BIM håndboken skal totalentreprenøren utarbeide en rutine for definisjon og bruk av nullpunkt i BIM modellene med en illustrasjonstegning av definert nullpunkt som skal godkjennes av byggherren. Koordinatssystemet skal være basert på EUREF89 NTM. Kartunderlag skal være basert på tilsvarende standard. Nullpunkt skal være tilpasset IDM-Georeferering, dokumentet er tilgjengelig som Vedlegg 02 Draft IDM georeferering. Lokalt origo (0,0,definert z høyde) og null rotasjon skal benyttes ved modellering av de enkelte RIx fag, og ved behov for georeferering skal det gjøres på kopi modeller. Totalentreprenør skal utarbeide et forslag til i BIM håndboken skal totalentreprenøren utarbeide en rutine for definisjon og bruk av nullpunkt i BIM modellene med en illustrasjonstegning av definert nullpunkt som skal godkjennes av byggherren. 3.8 Navngiving for fagbim og åpenbim filer I BIM håndboken skal totalentreprenøren utarbeide en rutine for navgiving for fagbim og åpenbim filer som skal godkjennes av byggherren. Grunnprinsippet som ønskes lagt til grunn for navngiving er følgende; prosjektnavn_<fag kode>_<år-mnd-dag>_<klokkeslett>-<eventuell beskrivende forklaring> f.eks; Granli_ARK_110303_1200-teknrom Som betyr ARK modell for Granli lagret 3 mars 2011 klokken 1200, hvor det er lagt på en forklarende kort tekst som indikerer at det er gjort noe med teknisk rom. Sammenstillingsmodeller skal navngies etter følgnde grunnprinsipp; Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 24 av 27

25 prosjektnavn_smst_<fag kode>_<år-mnd-dag>_<klokkeslett>-<eventuell beskrivende forklaring> f.eks; Granli_smst_ARK-RIB-RIV_110303_1200-teknisk_rom Som betyr sammenstillingsmodell med ARK, RIB og RIV for Granli lagret 3 mars 2011 klokken 1200, hvor det er lagt på en forklarende kort tekst som sier teknisk rom og indikerer at teknisk rom er oppdatert Motivasjonen er å sikre entydig datering av modellfilene og å muliggjøre høy frekvent modell utveksling. 3.9 Filhåndtering (opplasting på webhotell, frekvens, format etc.) I BIM håndboken skal totalentreprenøren utarbeide en rutine for hvordan modellutveksling skal foregå i prosjektet. Modellene og egenskapsinformasjonen skal lastes opp til s BIM-server så ofte som det er behov for det ifht prosjekteringen og byggeprosessen, med minimum to ganger hver uke (onsdag og fredag). Intill BIM-serveren er operativ skal filutveksling via et web-hotel benyttes, med tilsvarende opplastingshyppighet som beskrevet ovenfor. Rutinen skal beskrive hvem som skal utføre hva, når og hvordan og være knyttet til det webhotellet som brukes i prosjektet Liste over modelleringsverktøy og modelleringsressurser I BIM håndboken skal totalentreprenøren utarbeide en tabellarisk oversikt over hvilken programvare som benyttes i prosjektet med angivelse av; Programnavn og revisjon, navn på personer som benytter verktøyet, hvem som er superbruker og systemeier i det enkelte firma og navn på ressurs- og support person hos programleverandør Denne skal oversendes byggherren så raskt som mulig etter oppstart av prosjektet og ikke senere enn 4 uker etter oppstart. I BIM håndboken skal totalentreprenøren også samle rutiner for håndtering av program feil som de ulike firmaene i PG benytter. Denne rutinen beskriver hvordan feil registrers, håndteres, skaleres og sikres løst fagbim manual I BIM håndboken skal totalentreprenøren samle en fagbim manual for hver av deltakerne i prosjekteringsgruppen som vedlegg. fagbim manualen er en beskrivelse av kritiske funksjoner ved bruk av fagbim for de enkelte fag i prosjekteringsgruppen. Denne beskrivelsen har som mål å sikre en konsistent og styrt modellbygging blant de involverte parter. Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 25 av 27

26 4 Rettigheter og modellkvalitet 4.1 Rettigheter I henhold til BIM-strategi for (HSØ) (tilgjengelig på skal HSØ sikres alle rettigheter til arbeidet utført i forbindelse med dette prosjektet. Helse Sør Øst RHF skal ha eierskap og alle rettigheter (inklusiv men ikke begrenset til opphavsrett) til alt arbeidet som er gjort i forbindelse med oppdraget, også med hensyn til alle data som ligger i BIM (inkl. objektbibliotek) og FDV dokumentasjon og andre leveranser utviklet og fremskaffet av de prosjekterende og entreprenørene/leverandørene. Helse Sør Øst RHF får full bruksrett til fabrikatspesifikke opplysninger for gjenbruk innen statens helseforetak og forvaltning, men overtar ikke opphavsrettighetene. Avtalepart/Entreprenøren er ansvarlig for at Helse Sør Øst RHFs rettigheter knyttet til dette oppdraget, videreføres og sikres i avtaler med underentreprenører/ leverandører, leverandører, etc. 4.2 Krav til modeller og lagringsformat All informasjon i HSØs BIM prosjekter skal lagres på åpne internasjonale formater. HSØ stiller krav til at 3D modellene skal: Lagres på det åpne internasjonale formatet IFC (siste offentlig tilgjengelige versjon). Vise full isometri, for å legge til rette for direkte overføring til produksjonsprogrammer. Fra skal all informasjon som arkitekter, rådgiver, entreprenører, etc. lagrer i sine fagmodeller kunne eksporteres til åpenbim (IFC). All informasjon skal lagres på den siste offentlig tilgjengelige versjon av det åpne BIM formatet IFC. Tilsvarende skal fagsystemene kunne importere alle data som er lagret i åpenbim (IFC). Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 26 av 27

27 VEDLEGG Vedlegg 01 - FDV dokumentasjon ver 1.0, (tilgjengelig på ) Vedlegg 02 - Draft IDM georeferering, draft 1.0, april 2010 (tilgjengelig på ) Fil: HSØ-SiV-BIM-Håndbok_v1-3_ Sykehuset i Vestfold HF side 27 av 27